Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Bleiker videregående skole, Brages vei 1, 1387 ASKER Møtedato Tid 15:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune - tilbakemelding 2/15 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen /15 Samarbeid med politiet 4/15 Fylkesmannens tilsyn på området "Rett til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner" 5/15 Klagebehandling av karakterer skoleåret /15 Klagebehandling fag og svenneprøver 7/15 Nytt grisehus, Hvam videregående skole 8/15 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret /15 Sammenligning av driftskostnader i videregående skoler 10/15 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for /15 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Oppfølging av sak 12/14 om vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune Innstilling Fylkesrådmannen følger opp skolenes bruk av vikarløse timer gjennom regiondirektørenes tette dialog med skolene. Sammendrag Fylkesrådmannen har fulgt opp HU-sak 12/14 fra Hovedutvalget for utdanning og kompetanse, hvor det er bedt om en ny registrering av vikarløse timer. Den nye registreringen skal ta utgangspunkt i en vedtatt definisjon av vikarløse timer fra FT sak 43/14, og er gjennomført over en periode på 5-uker høsten Kartleggingen av vikarløse timer viser at de utgjør en svært liten andel av det totale undervisningsomfanget som gis i denne perioden (0,1 %), og at med ny definisjon er antallet vikarløse timer klart redusert. Fylkesrådmannen mener at tallet er av en størrelsesorden som ikke går på bekostning av elevenes rett til minste årstimetall i fag. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesrådmannen har på bestilling fra Hovedutvalg for utdanning og kompetanse fulgt opp tidligere HU-sak 3/14 hvor det ble foretatt en kartlegging av skolenes bruk av vikarløse undervisningstimer i de videregående skolene. Under behandling av denne saken i HU , ble det vedtatt at fylkesrådmannen legger frem en ny sak for HU med oversikt over bruk av vikarløse timer med utgangspunkt i definisjonen, fordelt per skole. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse behandlet fylkesrådmannens innstilling av definisjonen av vikarløse timer i sak 12/14, , og fylkestinget vedtok denne definisjonen sak 43/14. En vikarløs time er en undervisningstime der en kvalifisert faglærer ikke er til stede hele timen med følgende modifikasjoner: Dersom elevene har prøver kan en ufaglært voksen person sitte vakt. Dette er ikke en vikarløs time. 3

4 Hvis faglærer og ledelse er enige om at elevene kan sitte alene og arbeide med et faglig opplegg for timen, vil det ikke være å anse som en vikarløs time. Klasser kan slås sammen i et auditorium dersom undervisningsopplegget er egnet for det, uten at dette er en vikarløs time. Alle andre timer der faglærer er fraværende, skal regnes som en vikarløs time. Problemstillinger og alternativer Fylkesdirektør for utdanning orienterte skolene om registreringen av vikarløse timer (2013/ ), og bestilte en ny registrering i henhold til vedtatte definisjon i tidsrommet fra om med uke 44 til og med uke 48 (5 uker) i det skoleadministrative systemet (SATS). I denne orienteringen er fylkestingets vedtatte definisjon av vikarløse timer gjengitt i sin helhet til skolene som grunnlag for den nye registreringen. De samme vurderingene som er utførlig beskrevet i saksutredelsen i HU-sak 3/14, er lagt til grunn for hvordan uttrekket skal registreres og i hvilket tidsrom registreringen skal foregå. Oversikt over vikarløse timer i perioden 27.oktober til og med 28.november 2014: Skole Vikarløse timer ASKER 6,0 BLEIKER 2,0 DRØMTORP 9,0 JESSHEIM 8,0 LILLESTRØM 101,5 MAILAND 3,0 NESBRU 13,0 ROALD AMUNDSEN 2,0 RÆLINGEN 6,8 SANDVIKA 4,0 SKEDSMO 4,0 STABEKK 4,0 VALLER 17,0 VESTBY 14,0 ÅS 31,3 Sum 225,6 Tabellen viser de skolene som har registrert bruk av vikarløse timer, fordelt per skole. Fylkesrådmannen registrerer at oversikten viser en betydelig reduksjon i antall vikarløse timer og ved færre skoler siden forrige registrering. Denne kartleggingen av vikarløse timer viser at de utgjør ca. 0,1% av det totale beregnede undervisningstimetallet i samme periode. Fylkesrådmannens anbefalinger I regelverket for videregående skole heter det at alle elever i videregående skole har rett til å få oppfylt et minste årstimetall i fag. Fylkesrådmannen mener at den vedtatte definisjonen av vikarløse timer fra FT , sak 43/14 gjør at det er lettere å følge opp dette gjennom regiondirektørenes tette dialog med skolene. 4

5 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Stine Holum 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen Innstilling Handlingsplanen tas til orientering. Sammendrag Handlingsplanen for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune tar for seg opplæringen som gis ved de to fengslene i Akershus: Ila fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud. Disse er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. Det er i Akershus fylkeskommune utarbeidet «Plan for videregående opplæring 2015». Planen gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert Akershus fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen ble bedt om å 6

7 initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. Akershus fylkeskommune satt høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til handlingsplan, basert på fylkesplanen i Oppland. Handlingsplanene ble vedtatt politisk av Fylkestinget i Akershus fylkeskommune som skoleeier desember Våren 2014 ble det nedsatt en gruppe bestående av aktuelle aktører for å revidere planen som nå foreligger. Problemstillinger og alternativer Det er varslet en del endringer i kriminalomsorgen den kommende perioden som vil ha innvirkning på opplæringen som blir gitt i fengslene. Noe av dette omtales i handlingsplanen, men da det meste er i startfasen på et overordnet nivå omtales det ikke i selve planen, det vil eventuelt komme senere når mer konkrete planer er på plass lokalt. Vi velger allikevel å gi en oversikt over de viktigste sakene. Kriminalomsorgsdirektoratet ble opprettet i 2014, og i løpet av 2015 skal regionsnivået avvikles. I «Ny strategisk plan for arbeidsdrifta i kriminalomsorga» som er ventet tidlig i 2015 vil det trolig legges opp til mer samarbeid mellom skole og arbeidsdrift. Kriminalomsorgsdirektoratet bestemte høsten 2014 at alle enheter med IFI (internett for innsatte) skal konvertere til DFS (Desktop for skolen) i Dette betyr at skolene må forberede en slik konvertering. Det vil blant annet være nødvendig med innkjøp av nytt IKT utstyr godkjent av kriminalomsorgen. Etableringen av nytt skoleadministrativt system (SAS) skal også omhandle opplæring innen kriminalomsorgen. I St.prop («Statsbudsjettet»)ble det varslet at kriminalomsorgen skal etablere en ungdomsenhet i Akershus i løpet av Akershus fylkeskommune vil da få ansvar for opplæring også i denne institusjonen. Arbeidet med denne planlegging av opplæring i ungdomsenheten vil settes i gang våren 2015 i samarbeid med fylkesmannen i Hordaland og kriminalomsorgen. På Ila fengsel og forvaringsanstalt etableres en ny enhet for «særlig høy sikkerhet». Innsatte på denne avdelingen vil ha rett til aktivitet og opplæring på lik linje med andre innsatte, men organiseringen av dette vil kreve ekstraordinære tiltak. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen imøteser handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen, hvor Akershus står som ansvarlig for opplæringen til de innsatte. Det er positivt at mål definert i styringsdokumentene til Akershus fylkeskommune også gjenspeiles i planer som gjelder opplæring i ulike institusjoner hvor fylkeskommunen har overordnet ansvar. Utviklingen fremover vil kreve tett oppfølging fra avdeling for videregående opplæring, særlig med tanke på opprettelse av ny ungdomsenhet lokalisert på Eidsvoll. Samarbeidet mellom skole og arbeidsdrift vil kreve lokale planer som konkretiserer oppgavefordeling og ansvar. Oslo, Tron Bamrud 7

8 fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan- Opplæring innen kriminalomsorgen

9 Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen Akershus Innhold Innledning... 1 Organisering... 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter... 3 Opplæringsloven... 3 Lov om gjennomføring av straff... 3 Sentrale styringsdokumenter... 3 Rammebetingelse... 4 Tildeling av ressurser... 4 Ila fengsel og forvaringsanstalt... 5 Rud videregående skole... 5 Ila fengsel- og forvaringsanstalt... 5 Forvaring... 5 Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole... 6 Skoletilbud i dag ( ):... 6 Rådgivningstjenesten... 7 Særlige utfordringer ved Ila... 7 Ullersmo fengsel... 8 Jessheim videregående skole... 8 Ullersmo fengsel... 8 Kroksrud avdeling... 8 Skoletilbudet ved Ullersmo:... 8 Skoletilbudet ved Kroksrud: Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud Utenlandske innsatte: Spesielt fokus på ungdom under 25 år Felles utfordringer for planperioden Oppsummering: Innledning Akershus Fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og 1 9

10 kriminalomsorgen, handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene. Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i fylkestinget desember 2012, og gjelder for perioden Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus Fylkeskommune og det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har fire strategiske hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Alle skal lære mer (høyest mulig kompetanseoppnåelse). Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig. Dette målområdet dekker, i tråd med visjonen, også elever med tilrettelagt opplæring/lærekandidater. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og krenkelser. 4. Akershusskolen skal kontinuerlig forbedre kvalitetssikringen av undervisningen og den enkelte elevs faglige progresjon Ledestjernen som skal prege den daglige opplæringen i Akershus kan formuleres slik: Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventinger. Organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesmannen i Hordaland har, siden 1993, fått delegert fra Utdanningsdirektoratet det landsdekkende ansvaret for opplæringen. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøksog utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud av Jessheim videregående skole. 2 10

11 Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæringsloven De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven. Lov om gjennomføring av straff I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid ( 18). Det påpekes videre i 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Retningslinjene til lovens 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Sentrale styringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen for Kunnskapsløftet) I tillegg har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag; -- å kunne uttrykke seg muntlig -- å kunne lese -- å kunne uttrykke seg skriftlig -- å kunne regne -- å kunne bruke digitale verktøy En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Stortingsmelding nr. 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr. 196 ( ). Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) som vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet. 3 11

12 Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts innsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. Akershus fylkeskommune har utarbeidet et strategidokument for høyere kompetanseoppnåelse Strategidokumentene gjelder for alle de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og institusjonene knyttet til skolen, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Rammebetingelse Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Tildeling av ressurser Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland. Ressurstildelingen til Akershus fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminalomsorgen har de siste årene vært: Regnskap fengselsundervisning årene Ila Innt Utg Netto Ullersmo Innt Utg Netto

13 Tabellen over viser regnskap for opplæringen innenfor kriminalomsorgen for årene Merk at beløpene inkluderer prosjektmidler. Årsaken til merforbruket i 2012 og relative høye utgifter er at det er tapsført manglende innbetaling fra staten pga. omlegging av måten utbetalingen ble gjort på. Ila fengsel og forvaringsanstalt Rud videregående skole Rud videregående skole har 6 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, teknikk og industriell produksjon. I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Rud har og tre studietilbud innen fagskoleopplæring: verkstedledelse, aldring og demens samt rehabilitering. Skolen har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker og rettigheter. Antall elever: ca.750, samt rundt 220 på voksenopplæring og rundt 80 fagskolestudenter. Ila fengsel- og forvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens 39). Ila ble utpekt som landsdekkende hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen. Forvaring Forvaring kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet. Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tids ubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut. Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte. Forvaring er en inngripende reaksjon. Reaksjonens varighet skal blant annet vurderes i forhold til om domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen. Reaksjonen skal likevel ikke vare lenger eller være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til 5 13

14 sikkerheten. En viktig forutsetning er at forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i tradisjonell forstand og at innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Dette krever fagkompetanse på mange ulike områder og et omfattende samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Tiltak som atferdstrening, arbeidstrening, lovbrudds relatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter vil være viktige elementer i gjennomføringen av straffen. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet. Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig. Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt har egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling. Disse høyrisikoplassene skal kun benyttes i særlige tilfeller der det er nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak. I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetekts innsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende atferd omfattes. Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgsdirektoratet har mottatt. Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler. Skoletilbudet ved Ila fengsel organiseres av Rud videregående skole. Skoleavdelingen har over 50 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid, 17 lærere i ca 9-10 årsverk. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. Skoletilbud i dag ( ): Studieforberedende utdanningsprogram/påbygging til generell studiekompetanse. Vg1 og 2 Vg 1 Vg2 Vg 1 Vg 2 Vg 3 Vg 1 Vg 2 Vg 1 Vg2 Fellesfag yrkesfag Restaurant og matfag Kokk og servitørfaget Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Tømrerfaget Teknikk og industriell produksjon (TIP) CNC- sveis-platearbeider Design & håndverk Smedfaget, Design- og tekstilarbeid, Design- og gullsmedhåndverk 6 14

15 Høgskole og universitetsstudier (selvstudie med veiledning). Kurs: Norsk og engelsk for fremmedspråklige, spansk nivå 1 og 2 (europeisk standard),, kunstmaling, filosofi med støtte for studenter som tar ex phil. og ex fac., religionshistorie, historie, musikk, IKT (VOX` kompetansemål), datakortmoduler, basiskurs norsk- engelsk-matte (grunnskolenivå). Skolen har utstrakt samarbeid med driftsavdelinger og kjøkken i fengselet som praksisarena for yrkesfag, og NAV i spørsmål vedr. karriereveiledning. Skolen bidrar til dokumentasjon av kompetanse i fengselets verksteder, dette utstedes som kompetansebevis. Rådgivningstjenesten Rådgiver har orientering om skolen til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og til å organisere realkompetansevurderinger. De har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer. Rådgiver deltar i et tverrfaglig team på innkomstavdelingen for forvaringsdømte. Særlige utfordringer ved Ila Forvaringsdømte er en gruppe innsatte med særlige behov, det avspeiles i ressursene kriminalomsorgen setter av til denne gruppen. Det ligger som et krav i forvaringsinstituttet om rehabilitering og endringsarbeid hos den enkelte innsatte. Fengselet har spesielt pekt på utfordringer knyttet til innsatte som har manglende skolegang og lærevansker. 1. Mål; Utrede behovet for tilbud om spesialundervisning til elever som har rett til dette. Tiltak: Inngå samarbeid med Veiledningssenteret i Asker og Bærum, for å synliggjøre hvordan det faktisk ligger an med behov for spesialundervisning for elever ved Rud vgs avd. Ila. PP- rådgiver skal tilbringe tid på skoleavdelingen og observere og kartlegge et eventuelt utvidet behov for spesialundervisning hos oss, samt hjelpe til med rutiner, saksgang og annet arbeid i dette feltet. Samarbeid med driftens verksteder er viktig for å skape et fullstendig opplæringsløp med teori og praksis frem mot delkompetanse og full kompetanse. 2. Mål, utarbeide modell for opplæring i avdeling for byggfag ved fengselet for å ivareta elever i alle faser av et utdanningsløp innenfor dette fagområdet også de som har delkompetanse som mål eller de som er ferdige med fagbrev og har lang tid igjen av soningen. Tiltak; Styrking av byggfaglig avdeling ved fengselet, gir stor mulighet for å optimalisere samarbeid fengsel og skole i tråd med føringer i dokumentet «Forslag om ny strategisk plan for arbeidsdrift» (utarbeidet av Kriminalomsorgen og Fylkesmannen i Hordaland). Se på muligheten for en egen opplæringsansvarlig (for alle løp) ved Ila fengsel siden anstalten er en stor bedrift med 5-10 lærlinger til enhver tid. 7 15

16 Utnytte bruken av byggfagavdeling til beste for elever og innsatte i arbeid. Avklare arbeidsoppgaver, bl.a. når det gjelder dokumentasjon, mellom skole og drift. Sette opp plan for egne samarbeidsmøter. Skolen har til nå hatt lite samarbeid med gartneriet, dette er et arbeidtiltak utenfor fengselets murer. Et samarbeid gir oss mulighet for større bredde i vårt opplæringstibud. 3.Mål; samarbeid med gartneriet for å tilrettelegge for opplæringsløp innenfor Naturbruk. Tiltak; Ha møtevirksomhet med gartneriet og lage en fremdriftsplan. Følge opp dokumentasjonskrav gjennomførte kompetansemål Ta kontakt med fagopplæringen for godkjenning av gartneriet som opplæringsbedrift i samarbeid med fengselet. Ullersmo fengsel Jessheim videregående skole Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo. Skolen på Jessheim har 8 utdanningsprogram: bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, musikk, dans og drama, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, og studiespesialisering (3 retninger: formgivingsfag, realfag, og språk, samfunnsfag og økonomi). I tillegg tilbyr skolen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring for elever med spesielle behov. Den har også en grunnskoleavdeling, samt ansvar for opplæringen i fengslene på Romerike. Antall elever: ca Antall ansatte: 241. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene. Jessheim vgs har skoleavdeling ved Ullersmo fengsel (høy sikkerhet, 190 plasser) og Kroksrud avdeling (lav sikkerhet, 62 plasser). Skoleavdelingen har i alt 15 ansatte som dekker opplæringen i begge fengslene. Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er 190 innsatte. Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig domslengde pr. september 2014 er ca 6 år. Kroksrud avdeling Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud avdeling, med mannlige domfelte, forvaringsdømte og varetektsdømte. Kroksrud ligger ca 2 km fra Ullersmo og har en kapasitet på 62 innsatte. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år. Skoletilbudet ved Ullersmo: Skoleavdelingen har 65 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid. Skolen ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også språkkurs og kompetansegivende kurs. Alle deltakere på videregående utdanningsprogrammer får tilbud om tilpasset opplæringsløp. Det er inntak hele året. 8 16

17 Tilbud ved skolen i dag Grunnskolekurs og grunnleggende ferdigheter (etter behov) Yrkesfaglige utdanningsprogrammer Yrkesrettede kurs (i samarbeid med arbeidsdriften) Andre kurs Selvstudie Norsk (2 nivåer), engelsk (4 kurs, nivå A0-B2/C1), matematikk og data Skrivetrening (etter behov) Vg1-Vg2 fellesfag yrkesfag Vg1 programfag teknikk og industriell produksjon (TIP) Vg2 programfag kjøretøy Vg1 programfag restaurant- og matfag Vg2 programfag kokk- og servitørfag Vg1 programfag bygg- og anleggsteknikk Vg2 programfag byggteknikk Veiledning innen fordypning i realfag (etter behov) Det arbeides med å klargjøre for flere etterspurte tilbud, som igangsettes etter behov: Salgsfaget, Kontor/administrasjonsfaget, Logistikk, CNC-operatør, innen mur/forskaling, og maler. Sveising Bruk av sveiseutstyr Murerarbeid Ganggutt (renhold og mathygiene) (Det arbeides med flere yrkesrettede kurs) Alle yrkesrettede kurs vurderes opp mot Prosjekt til fordypning (PTF), eller andre læringsmål fra videregående opplæring. Grunnleggende data (på norsk og engelsk) Datakortmodulene (internett, word, excel osv.) på norsk og/eller engelsk Engelsk for ikke-engelsk språklige utlendinger (etter behov) Teori mot Vg3 eksamen for praksiskandidater Andre videregående studieprogram eller fag via fjernundervisning/støtteundervisning Høgskole/universitet og fagskole (enkeltfag/emner eller hele studieprogram), også mot utenlandske institusjoner etter kapasitet og tillatelse Andre studieopplegg Fengselet er godkjent som opplæringsbedrift innen flere yrker, blant annet innen mekaniske fag, tømrer, og institusjonskokk. Flere av skolens deltakere har gått i lære og bestått fag- /svenneprøve. Skolen tilbyr veiledning for de som ønsker å ta vg3 praksiskandidateksamen, og hjelper til med gjennomføring av fag- / svenneprøver for disse. Samarbeidet med arbeidsdrift inneholder også mulighet for alle å få aktivitet godkjent opp mot Vg1/Vg2 prosjekt til fordypning. All aktivitet i arbeidsdrift (trevare og mekanisk) skal derfor være definert opp mot kompetansemål innen Vg2/Vg3 i aktuelle fag, og resultere i et kompetansebevis. 9 17

18 Selvstudieplassene benyttes til videregående opplæring innen fag skolen i dag ikke kan tilby opplæring i, samt til studenter på fagskole, høgskole og universitet. Alle studenter/deltakere har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr. Skoletilbudet ved Kroksrud: Skoleavdelingen har 24 opplæringsplasser, fordelt på deltid/heltid Tilbudet er stort sett er det samme som på Ullersmo, men med noe begrenset tilbud innen programfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Det tilbys etter behov kurs innen grunnleggende norsk, engelsk, og data, moduler innen datakortet, skrivetrening, kurs innen bilreparasjon, kurs innen dekkomlegging og avbalansering (igangsettes høsten 2014), og gangguttkurs. Særlige utfordringer ved Ullersmo og Kroksrud Utenlandske innsatte: Det er en stadig større andel av utenlandske innsatte i fengselet (nå ca. 63 % mot under 50% i 2011). Av disse er det mange med utvisningsvedtak. Mange av disse har heller ikke språkkunnskaper innen norsk eller engelsk. - Skolen får da færre søkere til videregående opplæring, samtidig som det alltid er noen som har rettighet til dette. Det betyr at vi ikke får fulle grupper, men bruker likevel omtrent like store ressurser som tidligere på dette. - Samtidig øker behovet for språkopplæring. Mange klarer ikke å kommunisere med fengselsbetjeningen. Dette er en stor utfordring for fengselet, og skolen er bedt om å gi opplæring i engelsk for disse. - Videre er det mange som er på svært lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. De som skal være i Norge etter soningsavslutning må få opplæring innen norsk, engelsk og matematikk slik at de etter hvert kan ta videregående opplæring og ta fag-/svennebrev for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. De som skal sendes tilbake til hjemlandet har behov for relevante yrkesrelaterte kurs for å øke muligheten til arbeid. Spesielt fokus på ungdom under 25 år MÅL: Alle med ungdomsrett skal så sant mulig få sine rettigheter oppfylt Alle andre under 25 år skal prioriteres inn i et ønsket og planlagt opplæringsløp. MÅLEPARAMETRE: - Registrere alle med ungdomsrett, med ønsker og årsak til at ønsket eventuelt ikke ble etterfulgt. DETTE OPPNÅS VED Å - Planlegge et løp Ved ankomst skal hver enkelt informeres om mulighetene ved skolen. De som er i et pågående opplæringsløp skal kunne fortsette på dette, og de som ønsker å ta en 10 18

19 utdanning skal få en opplæringsplan for dette. Alle under 25 år prioriteres dersom kapasitet forårsaker at noen må vente. - Samarbeide med Veiledningssentrene i Akershus Ved behov for utredning skal veiledningssentrene benyttes for å sikre at riktige tiltak settes i verk. - Gjennomføre dette ut fra muligheter Selv om skolen i fengselet ikke har fagkompetanse i ønsket fag, kan man til en viss grad benytte eksterne veiledere/lærer i kombinasjon med brevkurs/nettstøttet opplæring. - Dokumentere for nye instanser For best mulig å sikre at en person som flyttes til en ny instans får det tilbudet han trenger, er det viktig at den oppnådde kompetanse og progresjon dokumenteres godt. - Oppfølging/involvering ved flytting/løslatelse Skolen er den beste av de involverte instanser til å vurdere videre opplæringsløp ved løslatelse eller overføring. Det er derfor viktig at skolen tas med i planleggingen av videre løp etter flytting eller løslatelse. Skolen kan også vøre behjelpelig med råd om ny soningsplass ut fra kjennskapen til ønsket opplæring og tilbud i ny instans. Felles utfordringer for planperioden Manglende oppfølgingsordning i Akershus. En oppfølgingsordning i Akershus ville hjelpe de som skal fortsette et utdanningsløp i Akershus etter soning. I dag henvises disse til Oslo, hvor tilbud om plass avhenger blant annet av kapasitet. Målet er at alle som er i et opplæringsløp under soning skal kunne fortsette med dette etter løslatelse. Implementering og bruk av nytt skoleadministrativt system fra høsten 2016 Fra høsten 2016 skal nytt nasjonalt skoleadministrativt system tas i bruk i Akershus. Dette skal bidra til at dokumentasjon og opplæringshistorikk rundt den enkelte er tilgjengelig for de med rett klarering i avgiver og mottaker institusjon. Implementering av nye systemer er krevende, ikke minst når det er to ulike forvaltningsnivåer som skal komme til enighet. Rusproblematikk Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær ungdomsopplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er jo læringsutbyttet vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne løses helt av skolen alene. Psykiatri Denne utfordringen er delvis sammenhengende og delvis parallell med rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og løsningen er sammenfallende med rusproblematikken. Lokaler til opplæring Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasiliteter i institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode opplæringsfasiliteter

20 Oppsummering: Opplæring innen kriminalomsorgen står foran en endring og er i stadig utvikling. Fange sammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon etter endt soning, kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser

21 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Samarbeid med politiet Innstilling Hovedutvalget gir sin tilslutning til samarbeidsavtalen mellom avdeling for videregående opplæring og politiet. Sammendrag Akershus Fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring ønsker å inngå en felles avtale med fylkets politiregioner ved forebyggende enhet. Det er økt bruk av narkotika blant ungdom og et samarbeid mellom skole og lokalt politi vil virke forebyggende. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Etter at Stortinget i mai 2012 oppfordret regjeringen til å sikre at politiet har adgang til å gjennomføre rusforebyggende tiltak ved skolen innledet Akershus fylkeskommune i august 2013 et samarbeid med politidistriktene i Akershus. Samarbeidsavtalen kom som resultat etter behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse- sak 1/13, Avtalen den gang gikk på bruk av hund i narkotikaforebyggende arbeid i undervisningen. I etterkant av dette har Justis- og beredskapsdepartementet sent ut brev til politidirektoratet om at lovteksten rundt bruk av hund i rusforebyggende arbeid i klasserom skal evalueres (se vedlegg). I påvente av denne evalueringen har fylkesdirektøren stoppet innhenting av samtykkeerklæringer fra elever/foresatte, og det har vært opp til den enkelte skole hvilken form samarbeidet med politiet har hatt. Det har derfor ikke vært forelagt noen rapportering for samarbeidet. Problemstillinger og alternativer Ungdomsundersøkelsen viser at det er økt narkotikabruk blant ungdom i Akershus. Tall fra undersøkelsen viser at på selvrapportert bruk av cannabis ligger særlig Asker og Bærum høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Av elever i videregående skole så melder 26 % i Asker og 23 % i Bærum at de har brukt cannabis i løpet av det siste året, tilsvarende gjennomsnittstall for landet er 9 %. 32 % av elevene i 3. klasse på videregående skole i Bærum rapporterer at de har brukt cannabis i løpet av det siste året. Tallene for Romerike og Follo viser den samme tendensen selv om problemet ikke er like høyt der, og Akershus ligger gjennomgående over 21

22 landsgjennomsnittet når det gjelder rusrelaterte forhold. Når det gjelder rapportering av kriminelle forhold er det nedgang i kategoriene vinning og vold, men øking i narkotikarelaterte forhold. De videregående skolene i Akershus Fylkeskommune har jevnt over et godt samarbeid med politiet, men det er behov for felles retningslinjer. Det forebyggende arbeidet er et felles ansvar for skoleeier og politiet, politiet skal jobbe forebyggende og skoleeier skal sikre et trygt skolemiljø som fremmer helse, sikkerhet og læring. Det er nulltoleranse for rusmidle i akershusskolen. Tiltak i regi av skolen skal være basert på tillit og et godt læringsmiljø som utgangspunkt for arbeid med holdninger. Fylkesrådmannen ønsker å tilrettelegge for samarbeid med politiet i de enkelte regionene som en del av et helhetlig arbeid med elevenes skolemiljø. Ved å inngå likelydende samarbeidsavtale med de tre politidistriktene, herunder rutiner for planlegging og gjennomføring av innsats på den enkelte skole (vedlegg 2), bidras det til å sikre forutsigbarhet for skolene og politiet. Videre sikrer det at fylkeskommunens holdning til samarbeid er tydelig. Fylkesrådmannens anbefalinger For Akershus fylkeskommune som skoleeier vil det være viktig at elevenes rettigheter i forbindelse med forebyggende arbeid på skolene ivaretas, og fylkesdirektøren vil bli oppfordret til å holde seg oppdatert om situasjonen på skolene. Akershus fylkeskommune har et ansvar for å sikre at de videregående skolene i fylket er rusfrie arenaer. Det er skoleeiers oppgave å tilrettelegge for at opplæringslovens intensjon oppfylles, herunder 9a-1 om elevenes skolemiljø hvor det blant annet fremkommer at: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Fylkesrådmannen ønsker å inngå et forpliktende samarbeid med politidistriktene i Akershus med mål om å: Tydeliggjøre skolens og politiets holdninger til narkotika og annen kriminalitet Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika Sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de videregående skolene i fylket Oslo, 1.desember 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg 1 Samarbeid med politiet 22

23 Samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og XX politidistrikt - avtalen gjelder narkotikaforebyggende arbeid i de videregående skolene i Akershus. 1. Formål Opplæringslova 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Som et ledd i arbeidet med å fremme elevenes rettigheter som nevnt over har Avdeling for videregående opplæring i Akershus Fylkeskommune (AVO) inngått denne avtalen med XX politidistrikt. Formålet med avtalen er å styrke det narkotikaforebyggende arbeidet i de videregående skolene i XX gjennom et formalisert samarbeid mellom XX politidistrikt og AVO. Gjennom avtalen tas det sikte på å forebygge bruk av rusmidler og bidra til at barn og unge får rusmiddelfrie oppvekstmiljøer. 2. Varighet Avtalen gjelder for perioden 1.februar 2015 til og med 31. desember Avtalen kan reforhandles med en måneds varsel. 3. Retningslinjer for det narkotikaforebyggende arbeidet i skolen Skolens rolle innen rusforebyggende arbeid er presisert i St melding nr. 16 ( ) Narkotikapolitikken, i St.prp. nr. 58 ( ) "Handlingsplan for redusert rusmiddelbruk" og i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer Videre viser opplæringslovens 9a til at elever skal ha et helsefremmende skolemiljø. Forskrift til ordensreglementet for de videregående skolene i Akershus understreker at skolene skal være rusfrie arenaer. Sentrale mål og retningslinjer for skolens rusmiddelforebyggende arbeid er beskrevet gjennom kompetansemål i Læreplanverket (LK06). Politiinstruksen 15-1 pålegger politiet å innlede et nært samarbeid med skole - og sosialmyndigheter og snarest underrette disse om forhold av antatt interesse for deres virksomhet. Politiets forebyggende arbeid knyttet til narkotika er blant annet omtalt i Politidirektoratets rapport Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden

24 4. AVO og Politiets ansvar AVO og politiet oppnevner kontaktperson(er) som skal ivareta samarbeidet mellom etatene. Politiet holder oversikt over skoler som har hatt forebyggende innsats og markeringer, og eventuelle funn ved disse. Oversikten kan fremvises på forespørsel. Ved skoleårets slutt sender politiet v/kontaktperson i det enkelte distrikt en oversikt over aktiviteten til kontaktpersonen i AVO. Fylkesdirektøren for videregående opplæring og politiet skal gjennom årlige møter gjennomgå aktivitetsrapportene og holde hverandre informert om aktuelle planer og aktiviteter innenfor feltet. 5. Særskilte innsatser for perioden Styrke og videreutvikle rusmiddelforebyggende tiltak i videregående skole i XX ved minst et årlig forebyggende besøk. Formålet: o Tydeliggjøre skolens og politiets holdninger mot narkotika, o Øke bevisstheten rundt konsekvensene ved bruk av narkotika o Få elevene til å forstå at bruk alltid er forbundet med risiko o Sikre et likeverdig forebyggende arbeid, og likebehandling ved de videregående skolene i fylket Gjennomføring: Politiet har ansvaret for at innsatsen holdes innenfor rammen av lovverket. o Det er utarbeidet en rutine for planlegging og gjennomføring av innsast på den enkelte skole. Rutinen ligger som eget vedlegg til avtalen. 6. Oppsigelse og rettigheter Begge parter kan si opp avtalen med en måneds varsel. Materiell som utarbeides av partene er deres eiendom mht copyright og rettigheter. Partene kan fritt disponere materiellet til formål som ikke er i strid med organisasjonenes interesser. 7. Taushetsplikt Dersom partene i forbindelse med utførelsen av innsatsen får kjennskap til planer, forretningsforhold eller annen informasjon, skal slik informasjon behandles konfidensielt med mindre det foreligger skriftlig avtale om det motsatte. Sted, den xx/xx 2013 Sted, den xx/xx XX XX Politimester Fylkesdirektør XX politidistrikt Akershus fylkeskommune Denne avtalen er skrevet i to eksemplarer som er fordelt med et eksemplar til hver av partene. 24

25 Vedlegg til avtalen: Rutiner for planlegging og gjennomføring av innsats på den enkelte skole Hver innsats planlegges i samarbeid mellom skolen og lokalt politi. Politiet er ansvarlig for å påse at man hele tiden opererer innenfor de rettslige rammer for slike innsatser. Narkotikahund og hundeførere kommer inn som en del av et større forebyggende arbeid avtalt av politiet og skolen. Rutiner for skolen Den videregående skolen skal minst en gang pr. år etterspørre forebyggende skoleinnsatser hos sitt lokale politi. Det forutsettes at skolen, gjerne sammen med lokalt politi, informerer om forebyggende innsatsen ved skolen på første foreldremøte om høsten. Informasjon om «Forebyggende samarbeid med politiet» legges ut på skolenes hjemmeside. Det skal informeres om følgende: Det gjøres kjent at skolens fellesområder herunder skolegårder, kantine, korridorer, fellestoaletter og andre åpne områder er offentlige og vil kunne bli gjennomsøkt med narkotikahund. I tillegg får elever og lærere vite at politiets narkotikahunder flere ganger i løpet av skoleåret vil kunne avlegge disse områdene besøk, gjerne uanmeldt, med skolens godkjenning. Dette er et viktig forebyggende tiltak for å bidra til at elevene avholder seg fra å gjemme narkotika på skolen. Elevene og foresatte orienteres om at forebygging er en sentral politioppgave, og at dette er en del av den samlede innsatsen politiet og ledelsen ved skolen gjør for å forebygge narkotikaovertredelser. En forebyggende narkotikainnsats innebærer at politiet avlegger skolen et besøk. Skolen må ha tilgjengelig et rom som politiet kan bruke til samtaler med elever ved behov. Ved markering fra narkotikahund Dersom politiet på bakgrunn av hundens markering finner at det foreligger konkret mistanke om oppbevaring av narkotika, må politiet ta stilling til om det er grunnlag for å ransake eleven. Det dreier seg da ikke lengre om en forebyggende innsats, men det ransakes som et hjelpemiddel for å sikre spor i en pågående politietterforskning mot eleven. a) Dersom forebyggende narkotikainnsatser medfører at narkotikaovertredelser hos elevene blir avdekket, er det flere ting politiet kan foreta seg. Anmeldelse Pågripelse med påfølgende transport til politistasjon / politihuset. Urinprøvetaking. evt. annen sikring av biologisk bevismateriale. Avhør (med foreldre til stede hvis eleven er under 18 år) Bekymringsmelding til barnevernet (under 18 år) 25

26 Bekymringssamtaler hos politiet med eleven og foresatte hvis eleven er under 18 år. (Kan også gjøres med eller uten foreldre hvis eleven er over 18 år og samtykker). b) Dersom forebyggende narkotikainnsatser medfører at narkotikaovertredelser hos elevene blir avdekket kan skolen bruke sine sanksjonsmuligheter. jf. forskrift til ordensreglementet som gjelder for de videregående skolene i Akershus fylkeskommune. 26

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesmannens tilsyn på området "Rett til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner" Innstilling Saken tas til orientering. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte våren 2014 tilsyn på området «Retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner» i Folloregionen, Akershus fylkeskommune. Tilsynet skulle kontrollere om fylkeskommunen oppfyller sitt ansvar for å sikre retten til opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner etter opplæringslovens krav, jf. opplæringsloven I denne sammenheng kontrollerte Fylkesmannen også om fylkeskommunen har et forsvarlig system for å sikre at elevene i barnevernsinstitusjoner får oppfylt sine rettigheter, jf. opplæringsloven I den endelige tilsynsrapporten av påpekte Fylkesmannen lovbrudd knyttet til: - forsvarlig system - rett til spesialundervisning - rett til å gå på nærskole etter opplæringsloven Fylkeskommunen fikk frist til til å melde tilbake til Fylkesmannen at lovbruddene var rettet. Akershus fylkeskommune ble pålagt å rette opp følgende forhold: 1. Forsvarlig system (opplæringsloven andre ledd jf. 13-2) Fylkeskommune må utarbeide: 1.1 et delegeringsreglement som tydeliggjør hvilken myndighet rektor på de videregående skolene i Akershus fylkeskommune har 1.2 skriftlige rutiner som sikrer oversikt over hvilke elever som til enhver tid er i barneverninstitusjoner 1.3 skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av at praksis er i samsvar med kravene i regelverket 27

28 1.4 skriftlige rutiner som sikrer at det gjøres kontinuerlige vurderinger av om praksis er i samsvar med kravene i regelverket 1.5 skriftlige rutiner som sikrer at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovens krav 2. Rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5-3 jf. 5-1) Fylkeskommune må sikre at: 2.1 sakkyndige vurderinger er klare og tydelige når det gjelder å anbefale organisering og omfanget av spesialundervisningen 2.2 vedtak om spesialundervisning er klare og tydelige når det gjelder organisering og omfanget av spesialundervisningen 3. Rett til å gå på nærskole (opplæringsloven 8-1 første ledd) Fylkeskommune må sikre at: 3.1 det fattes tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning etter 5-1 og 5-3, eller annen dokumentasjon, når elever plasseres på den fylkeskommunale grunnskolen 3.2 «inntaksvedtakene» for elever har begrunnelse i tråd med forvaltningslovens 25 Fylkeskommunens oppfølging Fylkesdirektør for videregående opplæring har i brev av til Fylkesmannen gjort rede for hvordan lovbruddene er rettet. Følgende tiltak er iverksatt: 1. Forsvarlig system Delegeringsreglement Det følger av Akershus fylkeskommunes delegasjonsreglement pkt at fylkesrådmannen har fullmakt til å håndheve fylkeskommunens myndighet etter opplæringsloven og privatskoleloven, avgrenset mot den myndighet som er tildelt hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Fylkesrådmannen har videredelegert sin kompetanse etter opplæringsloven til fylkesdirektør for videregående opplæring (jf. vedlegg til delegasjonsreglementet pkt. 4.). Kompetansen til å treffe enkeltvedtak etter en rekke av opplæringslovens bestemmelser er igjen delegert fra fylkesdirektøren til rektorene. Fylkesdirektøren har i notat av til virksomhetene presisert hvilke enkeltvedtak etter opplæringsloven med tilhørende forskrift rektorene ved de videregående skolene har fått videredelegert kompetanse til å treffe. Skriftlige rutiner for å sikre oversikt, kartlegging og vurdering av praksis Fylkesdirektøren har utarbeidet to rutinebeskrivelser (gjelder fra ): Rutinebeskrivelse for å sikre at fylkeskommunen har oversikt over hvilke elever som er i barnevernsinstitusjoner Rutinebeskrivelse for kartlegging og vurdering av praksis samt tiltak ved avvik opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjoner Rutinebeskrivelsen ble oversendt aktuelle virksomheter og gjennomgått i møte med disse 3. desember og 3. Rett til spesialundervisning og rett til å gå på nærskole Sakkyndige vurderinger Fylkesdirektøren har drøftet arbeidet med sakkyndige vurderinger og de ulovlige forhold Fylkesmannen påpeker i fellesmøte i september 2014 med faglige ledere for 28

29 PP-tjenesten. Det er presisert at sakkyndig vurdering skal tilrå spesialundervisning i timer og fag, samt spesifisere bruk av pedagog eller assistent. Videre skal tilråding på organisering være mer konkret. Dersom situasjonen rundt eleven endrer seg så mye at opplæringen fraviker fra vedtak og sakkyndig vurdering, kontaktes PPT for å utrede saken på nytt. Sakkyndig vurdering skal også tilrå med nærskolen som utgangspunkt. Fylkeskommunal grunnskole er en alternativ mulighet i de tilfeller det viser seg å være det beste for eleven. Vedtak om spesialundervisning Fylkesdirektøren har drøftet vedtak om spesialundervisning og de ulovlige forhold Fylkesmannen påpeker dels i møter med aktuelle virksomheter i Folloregionen i september 2014, dels i møte med knutepunktkoordinatorene i alle tre regionen i oktober Det er presisert at vedtak om spesialundervisning skal inneholde hvilke fag og timeomfang eleven skal ha av spesialundervisning, samt at bruk av assistent eller pedagog må spesifiseres. Det skal gå tydelig fram av vedtakene hva eleven har krav på og hvilken skole eleven er elev ved. Ved vedtak om bruk av fylkeskommunal grunnskole fremfor nærskolen skal dette begrunnes. Fylkesdirektøren vil følge opp arbeidet med sakkyndige vurderinger og vedtak om spesialundervisning i de faste fellesmøtene og møtene med knutepunktkoordinatorene. Avdeling for videregående opplæring skal foreta en mer overordnet gjennomgang av retningslinjene for spesialundervisning i løpet av våren Fylkesdirektørens presiseringer og nye rutinebeskrivelser vil da innarbeides i retningslinjene. Fylkesmannens tilbakemelding I brev av bekrefter Fylkesmannen å ha mottatt Akershus fylkeskommunes redegjørelse, og gir tilbakemelding om at tilsynet anses som avsluttet. Fylkesmannen skriver blant annet: «Fylkesmannen har vurdert fylkeskommunens tilbakemelding og finner på bakgrunn av innsendt dokumentasjon at det er sannsynliggjort at fylkeskommunen har etablert et forsvarlig system som sikrer at alle kravene i opplæringsloven blir oppfylt for barn og unge i barneverninstitusjon, jf. opplæringsloven andre ledd jf Videre finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at det vil bli etablert en ny praksis som sikrer at fylkeskommunen oppfyller lovens krav til enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. 5-1 og 5-3, og at retten til nærskole også gjelder for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Fylkesmannen tar fylkeskommunens redegjørelser til etterretning, og tilsynet anses med dette som avsluttet.» Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalg for utdanning og kompetanse tar saken til orientering. Saksbehandler: Jeanette Gabrielsson Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 29

30 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Klagebehandling av karakterer skoleåret Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram en oversikt over behandling av klager på standpunktkarakterer, praktisk, muntlig og muntlig-praktisk eksamen og skriftlig eksamen med lokal sensur for skoleåret Antall klager på standpunktkarakterer har økt med 12 % fra 217 i 2013 til 243 i Andel medhold i 2014 ligger på 61,7 % mot 62,7 % i Faget med flest antall klager er kroppsøving. Antall klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen har gått noe opp i 2014 sammenlignet med 2013 (fra 26 i 2013 til 32 i 2014). Både antallet klager og antall medhold i slike klager har vært lavt de siste årene. Det har kommet inn 125 klager på skriftlig eksamen med lokal sensur. Dette antallet ligger omtrent på samme nivå som de siste årene. De fleste klagerne er privatister og praksiskandidater. Det er svært få klager fra elever. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i FT-sak 13/97 at hovedutvalget for utdanning og kompetanse skulle få en årlig oversikt over klagebehandlingen på standpunktkarakterer, praktisk, muntlig og muntligpraktisk eksamen samt skriftlig eksamen med lokal sensur. Malen som ligger til grunn for oversikten, er den samme som tidligere år. Det er et mål å kunne sammenligne resultater i klagebehandlingen fra år til år. Det gis også opplysninger fra andre fylkers klagebehandling. Grunnlagsdokumenter Grunnlag for klagebehandlingen er forskrift til opplæringsloven kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og vidaregåande opplæring og kapitel 5 Klage på vurdering. 30

31 Klagenemnda for karakterer Klageinstans er fylkestinget eller den fylkestinget bemyndiger, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Fylkestinget vedtok i møte , sak nr. 18/08, å opprette en egen klagenemnd for behandling av slike klager. Klagenemnda for karakterer består per dags dato av fem medlemmer og tre varamedlemmer fra fylkesadministrasjonen (jf. FT-sak 14/10). Klagenemndas mandat Av forskrift til opplæringsloven kapittel 5 følger at klageinstansen kun skal vurdere de formelle sidene ved karakterfastsettingen. Klagenemnda har hjemmel til å vurdere om karakterfastsettelsen er foretatt i tråd med bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven (jf. 5-12). I vurderingen av klager på praktisk, muntlig og muntlig-praktisk eksamen er det i utgangspunktet bare de formelle sidene ved forberedelsene og gjennomføringen av eksamen som kan vurderes av klageinstansen (jf. 5-10). Klager på skriftlig eksamen med lokal sensur behandles ikke av klagenemnda for karakterer. Skolene skal sende slike klager til fylkesdirektøren for videregående opplæring (eksamenskontoret i fylkeskommunen) som oppretter egne klagenemnder bestående av to faglærere som ikke har vært delaktig i den opprinnelige sensureringen av oppgavene til klagerne i de aktuelle fagene. Disse skal vurdere om karakteren er urimelig i forhold til eksamensprestasjonen. Finner klagenemnda at karakteren er urimelig i forhold til eksamensprestasjonen, setter klagenemnda ny karakter (jf. 5-9). Klagefrister Skolene får skriftlig informasjon om aktuelle klageprosedyrer og klagefrister om våren, i god tid før klagebehandlingen starter. Informasjon om klagebehandling ligger også tilgjengelig på Akershus fylkeskommunes nettsider. Innsendingsfrist for skolene av klager på standpunkt, praktisk, muntlig og muntlig-praktisk eksamen var 28. august Av hensyn til elever som har søkt universitet/høgskole har fylkesrådmannen en såkalt «hurtigklagebehandling». Mottak av klager for denne behandlingen var satt til 13. juni Klagenemnda for karakterer behandlet i slutten av juni 2014 kun klager på standpunktkarakterer fra elever i studieforberedende utdanningsprogram, Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse. Klagene blir ferdigbehandlet før innsendingsfrist av eventuelt endret vitnemål til Samordna opptak. Alle skolene har plikt til å legge til rette for at slike klager kan sendes til «hurtigklagebehandling». Klagenemnda for karakterer behandlet 64 klager i denne «hurtigklagebehandling» i Ved tilsvarende hurtigklagebehandling i 2013 ble 51 klager behandlet. Innsendingsfrist for skolene av klager på skriftlig eksamen med lokal sensur var satt til 11. august

32 Klagebehandlingen skoleåret Klager på standpunktkarakter I 2014 ble det registrert 243 klager på standpunktkarakter. Dette er en økning i antall klager på standpunktkarakter på 12 % i forhold til I tillegg ble det behandlet to klager fra en privatskole (NTG Bærum). Klagenemnda ga medhold i 150 klager. Andel medhold i 2014 ligger på 61,7 % mot 62,7 % i I klager på standpunktkarakter der klagenemnda for karakterer har gitt medhold, blir sakene i henhold til forskrift til opplæringsloven 5-12 sendt tilbake til skolen for ny vurdering. Rektor avgjør i samråd med faglærer om karakteren skal endres. Av 150 medhold ble 78 karakterer hevet. Figuren nedenfor viser antall klager på standpunkt, hvor mange av disse som fikk medhold i klagenemnda og hevet karakter ved rektor og faglærer i 2012, 2013 og Antall klager standpunkt Antall medhold 200 Hevet karakter

33 Tabellen nedenfor gir en oversikt over klagebehandlingen på hver skole: Skole Sum klager Medhold Endret Sum karakter klager Medhold Endret karakter Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Sandvika Valler Drømtorp Frogn Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Kjelle Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Mailand Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nannestad Nes Totalt

34 Klager på standpunktkarakter fordelt på regioner: Region Sum Sum Sum Sum Klager Medhold Endret Klager Sum Medhold Sum Endret karakter karakter Vest Follo Romerike Totalt Tabellen nedenfor viser oversikt over hvilke fag det er flest klager i. Fagene er rangert etter antall klager Fag Kroppsøving Norsk hovedmål Norsk muntlig Norsk sidemål 3 1 Matematikk 19 9 Engelsk Naturfag 16 9 Historie Samfunnsfag 12 5 Breddeidrett 11 3 Tysk 9 6 Geografi 6 5 Antall klager Medhold Som det framgår av oversikten, har kroppsøvingsfaget flest antall klager. Tidligere var norsk det faget med flest klager. To «nykommere» på listen er breddeidrett og tysk. Klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen Antall klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen har økt noe i 2014 sammenlignet med Antall medhold i slike klager har vært meget lavt de siste årene. Tabellen viser antall klager og hvor mange av disse som har fått medhold fordelt på regioner. Region Sum Medhold Sum klager klager Medhold Vest Follo Romerike Totalt Fag Antall klager Medhold Norsk hovedmål Norsk muntlig 9 7 Norsk sidemål 12 7 Matematikk Kroppsøving Historie Naturfag 11 6 Samfunnsfag 10 9 Engelsk 10 3 Religion/etikk 9 8 Orden/Atferd 6 3 Geografi 5 3 Elever og privatister som får medhold i klagen, gis anledning til å gå opp til ny eksamen ved førstkommende eksamensgjennomføring. Den opprinnelige karakteren annulleres. Dersom 34

35 elever har vært oppe til eksamen i trekkfag, skal faget trekkes på nytt (jf i forskrift til opplæringsloven). Antall medhold i slike klager pleier å være lav. Klager på skriftlig eksamen med lokal sensur Tabellen nedenfor viser resultatene av klagebehandlingen: Skoleåret Høsteksamen Skoleåret Våreksamen Elever Privatister og praksiskandidater Elever Privatister og praksiskandidater Hevet Opprettholdt Senket Sum klager Tallene i tabellen omfatter klagere fra Akershus fylkeskommune. I tillegg ble det behandlet 71 klager fra privatister og elever fra andre fylker. Det er ulike samarbeid med andre fylker om klagebehandlingen. Hovedtyngden av klagerne er privatister og praksiskandidater. Antall kandidater til skriftlig eksamen med lokal sensur (elever, privatister og praksiskandidater) skoleåret 2013/2014 har vært totalt 4428 (Høst 1130 og vår 3298). Antall klager på skriftlig eksamen med lokal sensur har holdt seg på omtrent samme nivå de siste årene. Klagebehandling i andre fylker Fylkesrådmannen har innhentet tall fra tre andre fylker Oslo, Buskerud og Rogaland. Sammensetningen av klagenemnda varierer i disse tre fylkene. I Oslo er klagenemnda sammensatt av representanter fra ledelsen ved de videregående skolene. Klagenemnda i Buskerud består av fylkespolitikere og klagenemnda i Rogaland består av representanter fra fylkesadministrasjonen slik som i Akershus fylkeskommune. Grunnlaget for tallene i Oslo er årsberetningen 2013 fra Utdanningsetaten. Tallene fra Buskerud kommer fra eksamenskontoret i Buskerud med tall fra kalenderåret Verken Oslo eller Buskerud har ennå tall for Tallene for Rogaland baserer seg på ferske tall for klagebehandlingen i 2014 fra opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Det er imidlertid ikke enkelt å gjøre direkte sammenligninger i og med at statistikken er bygd opp litt ulike i de forskjellige fylkene. Dette gjelder for eksempel tallene i forbindelse med muntlig eksamen og skriftlig eksamen med lokal sensur. Rogaland har kun elever i sin oversikt, mens elever, privatister og praksiskandidater er slått sammen i tallene fra Oslo og Buskerud. Videre omfatter tallene fra Oslo klager både fra Oslo og andre fylkeskommuner som Oslo er klagenemnd for. Det er enklest å sammenligne tallene for standpunktkarakterklager. 35

36 Antall elever i vgo Oslo Buskerud Rogaland Akershus elever 8582 elever elever elever Antall klager Standpunkt Medhold stpkt. 57 % 49 % 35 % 61,7 % Muntlig-, muntlig praktisk eksamen Medhold muntlig Lokalt gitt skriftlig eksamen (kun elever) elever 8 2 elever privatister 25 elever 2 av elevene hevet karakteren, 2 nedsatt 129 (elever + privatister -15 hevet karakteren) 18 elever, 2 hevet karakteren 125 (elever og privatister - 24 hevet karakteren Fylkesrådmannens anbefalinger Klager på standpunktkarakter Totalt antall klager på standpunktkarakter har i 2014 økt noe med 12 % i forhold til I de videregående skolene i Akershus settes det omtrent standpunktkarakterer hvert år. Ut i fra dette tallet utgjør antall klager dermed ca. 0,16 %. Sett i dette perspektivet er det svært få klager. I og med at elever i følge lovverket har rett til å klage på standpunktkarakterer vil en alltid måtte regne med klager. Bedre informasjon om klageadgang og klageprosedyrer fra skolene sammen med elev- og lærlingsombudets arbeid og elevrådets sterke engasjement på skolene, har også bidratt til at elever er blitt mer oppmerksomme på sine rettigheter når det gjelder medvirkning knyttet til læringsmiljø/vurderingsarbeid og klagemuligheter. Flere elever har fått en vurdering de opplever som mer rettferdig i forhold til sine prestasjoner. Elevene har gjennom vurderingsarbeidet, herunder underveisvurdering, blitt mere kjent med målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse. Klagenemndas vurderinger Ved fastsetting av standpunktkarakter utøver læreren et faglig skjønn. Dette faglige skjønnet må imidlertid utøves og begrunnes i samsvar med, og innenfor de rammene som følger av forskrift til opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Ved klage på standpunktkarakter må faglærer gi en begrunnelse for karakteren som viser at gjeldende bestemmelser for karaktersetting er fulgt. For at klageinstansen skal kunne ta stilling til om reglene faktisk er fulgt, må begrunnelsen gi tilstrekkelig informasjon om hvordan vurderingen av elevens kompetanse er gjort. Det faglige skjønnet er ikke gjenstand for overprøving, klageinstansen tar derfor ikke stilling til om den karakteren som er satt er i samsvar med elevens kompetanse. Vi vil her redegjøre for noen av de krav klagenemnda for karakterer i Akershus stiller til begrunnelsen for standpunktkarakterer: 36

37 Er vurderingsgrunnlaget bredt nok? Det må gå fram at elevene er vurdert opp imot kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Standpunktkarakteren må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen eleven har i faget, jf. forskrift til opplæringsloven 3-3 og Begrunnelsen må vise at vurderingsgrunnlaget har tilstrekkelig bredde ut fra kompetansemålene for faget. Faglærer skal så langt råd er skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven selv om høyt fravær eller andre særlige grunner kan gjøre vurdering vanskelig. Er beskrivelsen av elevens kompetanse konkret? Det må framgå at elevens kompetanse er vurdert konkret opp mot kompetansemålene i faget. Det er ikke tilstrekkelig å vise til karakterer eleven har fått underveis i opplæringen. Generelle vendinger som for eksempel middels grad av måloppnåelse gir heller ikke alene god nok beskrivelse av elevens sluttkompetanse. Er den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse relatert til læreplanens kompetansemål? Den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse må være relatert til læreplanens kompetansemål. Det skal ikke tas hensyn til utenforliggende forhold. Utenforliggende forhold kan være elevens forutsetninger, fravær eller forhold knyttet til orden eller atferd. Grunnleggende ferdigheter må ikke brukes som selvstendig vurderingsgrunnlag. Grunnleggende ferdigheter i fag er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utviklingen av fagkompetanse. Forholdet mellom underveis- og sluttvurdering Underveis- og sluttvurdering har ulike formål. Underveisvurdering er vurdering for og av læring, mens sluttvurdering er vurdering av læring. Underveisvurderingen skal brukes som redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. Den skal bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag. Standpunktkarakterer er sluttvurdering og skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutning av opplæringen. Standpunktkarakteren skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere karakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. Medhold i klage Klagenemnda for karakterer har i hovedsak gitt medhold i klager når faglærers redegjørelse er mangelfull. Mangelfulle redegjørelser fra faglærer anser klagenemnda som en formell feil fra skolens side og gir derfor medhold. Grunnlaget for faglærers vurdering er kompetansemålene i læreplanen for gjeldende fag slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Klagenemnda har merket seg at de aller fleste redegjørelsene fra faglærerne tar utgangspunkt i elevens måloppnåelse, men der det ble gitt medhold i klagen beskriver ikke faglærer i tilstrekkelig grad på hvilket grunnlag karakteren er fastsatt eller faglærer trekker inn ikke-faglige forhold i bedømmelsen. De aller fleste medhold er gitt på bakgrunn av: 37

38 - redegjørelsen mangler den konkrete beskrivelsen av elevens kompetanse sett opp mot målene i faget. - konkret beskrivelse av kompetanse blir knyttet til for få kompetansemål, dvs. at det ikke er vist at vurderingsgrunnlaget er bredt nok. - opplisting av kompetansemål med en redegjørelse som begrenser seg til en angivelse av ingen/lav/middels/høy måloppnåelse til det enkelte kompetansemål uten konkret beskrivelse. - faglærer vektlegger elevens innsats eller høyt fravær som begrunnelse for karakteren. Fylkesrådmannen ser at flere skoler har tatt grep for å få en bedre vurderingspraksis. Fylkesrådmannen ser en klar forbedring i faglærernes redegjørelse for fastsettelsen av standpunktkarakteren. Faglærernes redegjørelse har jevnt over blitt bedre, selv om det ennå er et forbedringspotensiale på dette området. Veiledning av skoler Fylkesrådmannen vil fortsette å følge opp skolenes saksbehandling av klager. Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap til det regelverket som gjelder for fastsetting av og klage på standpunktkarakter. Videre er det viktig at skolen ved rektor følger opp at forskriftens bestemmelser følges av faglærer ved vurdering og fastsettelse av karakterer. Fylkesrådmannen vil fortsatt besøke skoler for å ha en dialog og oppfølging av skolens saksbehandling av klager. Fylkesrådmannen har de siste årene utarbeidet en egen veiledning til faglærere om de formelle krav som stilles til begrunnelse for standpunktkarakter. Videre er det utarbeidet informasjon til skolene som gir en oversikt over regelverk og rutiner ved klagebehandlingen. I tillegg til dette foreligger det en egen orientering til elever og foresatte om retten til å klage på karakterer. All denne informasjonen er tilgjengelig på Akershus fylkeskommunes nettsider. Fylkesrådmannen er også opptatt av å kvalitetssikre skolenes begrunnelse til klageren/foresatte når karakteren etter medhold i klagenemnda opprettholdes av skolen etter en ny vurdering. De siste årene har fylkesrådmannen i Akershus mottatt flere klager fra foresatte på mangelfull begrunnelse fra skolens side. Fylkesrådmannen har som følge av dette bedt skolene om å få tilsendt kopi av vedtaksbrevet til eleven for å danne seg et bilde av situasjonen. Dette vil bli fulgt opp i retningslinjene for neste års klagebehandling. Møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesrådmannen hadde i 2014 møte med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å utveksle erfaringer med klagebehandling av standpunktkarakterer. Det er ønskelig å legge dette inn som et årlig møte. Oslo, Saksbehandler: Ulrike Sandø Tron Bamrud fylkesrådmann 38

39 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /77-1 Saksnr Utvalg Møtedato 12/15 Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Klagebehandling fag- og svenneprøver Innstilling Nytt pkt i delegasjonsreglement skal lyde: Klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov eller klagebehandlingen er lagt til karakterklagenemnda. Klagenemnda skal ikke behandle klager over enkeltvedtak truffet av fylkesutvalget eller fylkestinget. Klagenemndas kompetanse reguleres av forvaltningsloven 28 og 34. Nytt pkt i delegasjonsreglement skal lyde: Karakterklagenemnda skal behandle klager på standpunktkarakter, muntlig eksamen, fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke-faglige forhold. Pkt. 4.1 nr. 3 endres til: oppnevne medlemmer til karakterklagenemnda Sammendrag Klage på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 femte ledd. Ved klage på kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemnd med nødvendig fagkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd. 39

40 Etter forvaltningsloven 28 er kompetansen til å være klageorgan lagt til fylkestinget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens kompetanse til å være klageinstans etter forskrift til opplæringsloven 5-14 legges til karakterklagenemnda. Saksutredning Klageinstans for klage på bedømming av fag og svenneprøver er en klagenemnd oppnevnt av departementet. Klage på bedømming av fag- og svenneprøve som er begrunnet med formelle feil eller andre ikke- faglige forhold skal behandles av den fylkestinget gir myndighet, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 femte ledd. Forvaltningsloven 28 annet ledd regulerer hvem som skal være klageorgan i fylkeskommunen: «For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget.» Klageinstans for bedømming av kompetanseprøver skal oppnevnes av fylkeskommunen, jf. forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd. Ved klage over en kompetanseprøve vil fylkeskommunen oppnevne en klagenemndnemnd med nødvendig fagkompetanse. Kompetansen til å opprette slike nemnder er videredelegert fra fylkesrådmann til fylkesdirektør for videregående opplæring, jf. vedlegg 1 til delegasjonsreglementet pkt. 4. Akershus fylkeskommune har til nå ikke mottatt klager på bedømming av kompetanseprøver. Saksbehandlere hos fylkesdirektøren for videregående opplæring har til nå behandlet klager på bedømming av fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke faglige forhold. I henhold til forvaltningsloven 28 ser fylkesrådmannen behov for at fylkestinget delegerer myndighet til en klagenemnd for å behandle ovennevnte klagesaker. Fylkesrådmannens anbefalinger I Akershus fylkeskommune har fylkestinget opprettet to særskilte klagenemnder, jf. forvaltningsloven 28. Dette er karakterklagenemnda og Akershus fylkeskommunale klagenemnd. Sist nevnte klagenemnd behandler klager over enkeltvedtak truffet av fylkeskommunale organer, i den utstrekning det ikke er gitt egne klageregler i særlov. Karakterklagenemnda behandler klager på standpunktkarakterer og muntlig eksamen. 40

41 Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at behandling av klage over fag- og svenneprøver som er begrunnet med ikke-faglige forhold legges til en av de eksisterende klagenemndene. Det er en hensiktsmessighetsvurdering om klagebehandlingen bør legges til klagenemnda eller karakterklagenemnda. Klage over formelle feil ved gjennomføringen av fag- eller svenneprøve kan gå ut på at reglene for gjennomføringen av prøven ikke er fulgt og at den er avviklet på en slik måte at kandidaten ikke har fått muligheten til å vise sin faglige kompetanse. Det kan også dreie seg om manglende informasjon om prøven, ufullstendig oppgave eller andre forhold som berører prøvenemndas arbeid. Dersom klageinstansen kommer til at det er gjort formelle feil som kan ha hatt avgjørende virkning for prøveresultatet, skal prøven annuleres og klageren skal få anledning til å gjennomføre ny prøve så snart som mulig. Vurderingstemaet ved klage over fag- og svenneprøve på bakgrunn av ikke faglige forhold har likheter med vurderingen som karakterklagenemnda foretar ved klage over muntlig eksamen. Ved klage over muntlig eksamen er også spørsmålet om det har vært formelle feil ved eksamen som kan ha hatt innvirkning på resultatet, jf. forskrift til opplæringsloven Dersom klagen gis medhold, annulleres eksamen og klageren har rett til å gå opp til ny eksamen. Den alminnelige klagenemnda har bred erfaring for å vurdere ulike forvaltningsmessige spørsmål, herunder saksbehandlingen i forkant av at vedtak er truffet. Fylkesrådmannen mener det er hensiktsmessig at alle klager over karakterer, eksamener, fag- og svenneprøver behandles i samme klagenemnd. Det er til dels sammenfallende vurderinger ved klage over muntlig eksamen og klage over fag- og svenneprøver på ikke faglig grunnlag. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkeskommunens kompetanse til å være klageorgan etter forskrift til opplæringsloven 5-14 annet ledd legges til karakterklagenemnda. Saksbehandler: Aina Berntsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 41

42 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 10/15 Fylkesting Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Nytt grisehus, Hvam videregående skole Innstilling 1. Opplæring innen svineproduksjon videreføres. 2. Fylkestinget godkjenner videre utredning med utarbeidelse av byggeprogram for nytt grisehus på Hvam. 3. Det legges frem en ny sak for fylkestinget i løpet av Sammendrag Grisen er et av to prioriterte produksjonsdyr i opplæringen på Hvam videregående skole. Fra tidligere er Hvam kjent for god svineavl og mange av nåværende produsenter i fylket har fått sin opplæring her. Nåværende driftsbygning for svineproduksjon har vært i bruk i ca 40 år, gjennom årene er det foretatt utskifting av inventar og oppført tilbygg for å imøtekomme dyrevelferdskrav. Som de fleste driftsbygninger med gjødselkjeller ble det også på Hvam avdekket skader som kan bli kritiske for til konstruksjonens bæreevnen innen 2-3 år. Rådgivende ingeniør A. L. Høyer AS ble engasjert for å vurdere gulvets tilstand i AFK eiendom sier i denne sammenheng at en rehabilitering av grisehuset eller gulv vil sannsynligvis være omfattende, og kan derfor ikke ansees som normalt vedlikehold. Skolen har lenge hatt ønske om et mer tidsmessig grisehus for å kunne gi en bedre opplæring tilpasset dagens og framtidens produksjonsformer. Det er nedlagt et arbeid for å komme fram til en evt egnet driftsbygning for Hvam. Private produksjoner er kontaktet. Skole er besøkt og Norsk landbruksrådgivning er involvert. Norsvin sentralt og lokalt viser stor interesse for grisens framtid på Hvam og Nortura som avtaker av slaktegris har vurdert økonomien. 42

43 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Få svineavlere har like lange tradisjoner med så gode resultater å se tilbake på som Hvam videregående skole. Helt siden Norsvin, tidligere Norsk svineavelslag, satte i gang systematisk arbeid med foredlingsbesetninger på norsk landsvin i 1963, har Hvam vært en viktig aktør. Nå er det bare to videregående skoler i landet som driver stort og seriøst med svineavl, Hvam er den ene. Hvam har aldri vært ute av «eliteringen» som i sin tid besto av over 100 besetninger. Gjennom alle år har Hvam vært blant de beste og fagmiljøet mener det er viktig at Hvam beholder sin status og stilling, for det ligger møysommelig arbeid bak. De gode resultatene har vært inspirerende for elever og ansatte som tar del i arbeidet i grisehuset. En arbeidsdag i grisehuset er preget av mange rutiner og registreringer som også høyner kvaliteten på opplæringen. Besetningen på Hvam teller i dag 60 årspurker og har aldri vært større, konsesjonsgrensen i dag er betydelig høyere. Årlig kommer omtrent 1200 griseunger til verden, normalt er et kull på unger. Hvam beholder de beste avelsgriseungene selv mens resten selges. Grisen i Akershus: Har 99 eiere. 55 av disse har avlspurker, mens 44 er rene slaktegrisprodusenter. Gir snaut 100 årsverk internt i svinenæringa. Produserer årlig ca tonn kjøtt. 54 % av kjøttet produsert i Akershus kommer fra svin. Har en verdi ut fra gardene på ca. 150 millioner kroner i året. Konsumerer ca tonn kraftfôr årlig. Kraftfôrkonsumet opprettholder ca daa kornareal og kulturlandskap i nærområdet. Bidrar til ca. 200 årsverk i tilgrensende næringer. Befinner seg i stadig større besetninger. I løpet av 5 år har besetningsstørrelsen økt, men besetningene er fortsatt relativt små. Finnes blant annet i to forskjellige purkeringer, hvorav den ene ble etablert i Systemene omfatter ca purker med utleie til ca. 20 satellitter. Hoveddelen av nåværende grisehuset på Hvam sto ferdig i 1975 (69). Det ble montert ny innredning i 1985 og utført en del utbedringsarbeider i Huset ble forlenget i år Ny fløy ble bygget i 1997 for å imøtekomme krav om løsdrift. Gulvets tilstand har bekymret ansatte i flere år og skolen har sendt meldinger om dette til AFK eiendom FKF. Rådgivende ingeniør A. L. Høyer AS ble engasjert for å vurdere gulvets tilstand og å komme med forslag til tiltak. Konklusjonen fra den utførte kontrollen i 2012 er at skadene kan bli kritiske for bæreevnen til konstruksjonen innen 2-3 år. AFK eiendom sier i denne sammenheng at en rehabilitering av grisehuset eller gulv vil sannsynligvis være omfattende, og kan derfor ikke ansees som normalt vedlikehold. Eksisterende bygg er nedslitt og på mange vis utdatert og tungdrevet og dermed lite relevant for opplæring av dagens og framtidens svineprodusenter i Akershus. Opplæringen i dag bør foregå i fasiliteter med tekniske løsninger elevene vil møte som fagarbeidere, eiere eller landbruksakademikere i dagens næring. Det ligger også inne ønske om puljedrift som nå er den vanlige driftsformen, dette gir også en bedre økonomi enn nåværende driftsform. Problemstillinger og alternativer Grunnmuren i undervisningen på Hvam har gjennom mange år dreid seg om storfe og svin selv om andre dyreslag har tilkommet. Opplæringstilbudet på Hvam bør speile landbruksnæringens behov også i framtiden, således er det vanskelig å forestille seg en naturbruksopplæring i 43

44 Akershus uten svineproduksjon. Elevene fra utdanningsprogram for Naturbruk finner vi igjen som produsenter, røktere og landbruksakademikere. Velger man å bygge ny driftsbygning for svin må man ta høyde for at denne har en levetid på mer enn 30 år. Ut over den daglige driften må bygningen også tilpasses undervisning og besøkende. Dyrevelferd, matsikkerhet og smittevern må prioriteres høyt. Dagens drift på Hvam favner hele spekteret innen svineproduksjon, avl, smågrisproduksjon og slaktegrisproduksjon. Dette er etter fagmiljøets syn viktig å videreføre for å kunne drive opplæring rettet mot alle aktører i den stadig mer spesialiserte næringen. I forbindelse med rollen som «foredlingsbesetning» i samarbeid med Norsvin har disse i vedlagt brev understreket viktigheten av at rollen videreføres. Norsvin bidrar også økonomisk. AFK eiendom har foreløpig gjort et arbeid for å finne pris på en framtidig driftsbygning. De har kommet fram til en kvadratmeterpris på kr kr Størrelsen på bygningen gjenspeiler størrelsen på besetningen og målet for dette angis gjerne i antall «årspurker», tallet er i dag ca 60. Konsesjonsgrensen har stadig øket og ligger i dag på ca det dobbelt av hva Hvam har i dag. En større produksjon krever større hus men gir et bedre dekningsbidrag og en realistisk opplæring. Størrelsen på produksjonen er også knyttet til skoleåret slik at elevene får deltatt i opplæring innenfor alle faser i svineproduksjonen. Det er satt opp to kalkyler basert på 87 og 104 årspurker. Kostnadsanslag er vist for de alternative besetningsstørrelser. Alternativ 1: Størrelse er basert på ca104 årspurker som er nær konsesjonsgrensen, et samlet areal 2300 m². Dekningsbidrag beregnet av Nortura utgjør kr ,- Alternativ 3: Størrelse er basert på ca 87 årspurker noe som fører til et areal på ca 1900 m². Dekningsbidrag vil utgjør kr ,- Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at opplæring innen svineproduksjon på Hvam videreføres i fasiliteter med fremtidsrettede løsninger. Administrasjonen bør foreta en videre utredning med byggeprogram som viser omfang og kostnader, dette vil inngå i beslutningsgrunnlaget i en ny sak til fylkestinget. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jørn Fraurud Vedlegg 1 Brev fra Norsvin 12. november

45 2 Budsjett fra Nortura 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 8/15 Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Statistikk over inntak og formidling - skoleåret Innstilling «Statistikk over inntak og formidling skoleåret » tas til orientering. Saksbehandler: Jorunn Lajord Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Statistikk over inntak og formidling - skoleåret

54 Statistikk over inntak og formidling skoleåret

55 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen til yrkesfagene, og hvordan vi kan øke rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2015 Pål Riis fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 2 55

56 Innhold Forord... 1 Innhold Innledning Søkere, tilbud og inntak...6 Side 2.1 Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller

57 2 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 4 57

58 sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 5 58

59 3 Søkere, tilbud og inntak 3.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 14 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. I forhold til skoleåret var det 122 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 3.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , ,6 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 6 59

60 Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 101,9 109,8 110,3 109,0 107,9 106,1 Vg2 94,1 88,8 91,7 91,5 91,0 91,4 Vg3 76,0 73,5 71,7 74,9 74,7 76,5 Sum 90,8 90,8 91,4 92,0 91,5 91,4 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Trinn Samlet Asker og Bærum Follo Romerike Vg1 106,1 93,6 107,0 114,5 Vg2 91,4 93,9 82,7 94,3 Vg3 76,5 81,1 71,9 75,8 Sum 91,4 89,5 87,0 95,0 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. 3.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 7 60

61 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 374 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 218. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1,3 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 94,1 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,7 prosentpoeng høyere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,5 Vg , ,3 44 0,6 Vg ,2 85 1,5 17 0,3 Sum , , ,3 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,2 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,7 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 8 61

62 Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram Inntatte 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,3 14 2,3 MD ,9 10 4,1 0 0,0 ST , ,1 25 0,7 BA , ,8 15 5,1 DH ,1 23 9,5 18 7,4 EL , ,1 9 1,7 HS , ,2 26 3,5 MK , ,8 28 4,8 NA ,7 9 6,2 3 2,1 RM ,7 21 8,9 13 5,5 SS , ,3 39 8,2 TP , ,3 18 4,5 Sum fylket , , ,6 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske ønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11,8 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er nesten to prosentpoeng høyere dette året sammenlignet med forrige år. 9 62

63 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,0 7 1,0 Holmen ,7 9 12,3 Bleiker , ,6 Dønski , ,9 Eikeli , ,2 Nadderud ,7 17 3,3 Nesbru , ,2 Rosenvilde , ,0 Rud , ,0 Stabekk ,2 32 7,8 Valler ,3 23 4,7 Sandvika , ,7 Drømtorp ,0 48 9,0 Nesodden ,9 31 5,1 Roald Amundsen , ,3 Ski ,2 36 5,8 Vestby , ,9 Ås , ,4 Frogn , ,1 Bjørkelangen , ,1 Bjertnes , ,2 Sørumsand , ,7 Lillestrøm ,9 27 3,1 Lørenskog , ,7 Skedsmo , ,8 Strømmen , ,6 Kjelle , ,7 Rælingen , ,7 Hvam ,2 34 9,8 Eidsvoll , ,2 Jessheim , ,3 Nes , ,7 Nannestad ,1 65 8,9 Mailand , ,8 Sum Fylket , ,8 Det er Asker som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet

64 100 Egne inntatte til Vg1 med ungsdomsrett per , prosent Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Alle andre ønsker Primærønske Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1635 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 92,9 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , ,9 Oppfyllingsgraden gikk ned sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 94,8 prosent

65 Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 Tabellen viser at det har vært en nedgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,9 Vg , ,7 Vg , ,8 Sum , ,1 Oppfyllingen har gått ned for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest ned. Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,7 MD ,7 ST ,0 BA ,9 DH ,4 EL ,9 HS ,9 MK ,2 NA ,9 RM ,2 SS ,5 TP ,0 Sum ,9 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Design og håndverk (DH)

66 Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,9 63, ,9 61,1 MD ,8 34, ,4 32,6 ST ,2 45, ,5 45,5 BA 286 3,5 96, ,7 96,3 DH ,7 20, ,2 20,8 EL 594 3,2 96, ,1 96,9 HS ,0 19, ,6 18,4 MK ,6 53, ,3 53,7 NA ,2 45, ,4 46,6 RM ,2 47, ,8 52,2 SS ,4 68, ,0 67,0 TP 385 7,5 92, ,1 92,9 Sum ,3 52, ,3 52,7 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette fører til at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,0 og 79,7 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 96,9 og 96,3 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn Prosent Kvinner Menn 0 HS DH MD ST NA RM MK ID SS TP BA EL 13 66

67 Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 333 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppa er de som går Vg3 om igjen, med 137 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å ta opp fag. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 106 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 609 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (70 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (70 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 142 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg

68 Det er 103 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 66 elever har gått Vg3 begge skoleårene. Mange av disse går Påbygging til generell studiekompetanse. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 472 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var like mange som hadde et hvileår før skoleåret som året før. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn Vg Vg Vg Sum Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at ca ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten så lenge de har opplæringsrett, altså til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring

69 4 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleåret ble gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Dette innebærer at tallene som gjelder inntak av elever med særskilte behov, ikke vil være sammenlignbare med tallene for skoleåret Det er bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter individuell behandling blitt mer differensiert. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. For skoleåret ble disse søkerne tatt inn i forbindelse med det ordinære inntaket, jf og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen

70 Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret ble det tatt inn 881 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 339 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 542 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 77 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 18 til et 5. år. Av de 881 elevene ble 275 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 606 ble tatt inn til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram disse elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn ID MD ST BA DH EL HS MK NA RM SS TP Sum av de inntatte takket nei til den tilbudte plassen. Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 24 av disse ble tatt inn til et særskilt utdanningsprogram etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven, 6 ble tatt inn på bakgrunn av sterkt nedsatt funksjonsevne etter 6-17, og 24 ble tatt inn på bakgrunn av behov for utvidet tid etter Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre Vg

71 Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 27 elever med fortrinnsrett på bakgrunn av behov for utvidet tid etter 6-32, 16 av dem ble tatt inn til Vg2 og 11 til Vg3. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 489 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 257 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 99 ble tatt inn til Vg2 og 133 til Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 14 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker

72 5 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. I var det 3379 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 160 flere enn foregående skoleår. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 467 slike søknader innen 1. februar 2014 og fram mot juli Tilsvarende tall for i fjor var 450. Med bakgrunn i endringen av kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven fra høsten 2013, er det søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). 16 søkere tilhørte denne kategorien i av disse oppfylte ikke kriteriene for rett til videregående opplæring og ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 70 søkere gjennomførte i april 2014 en norskprøve i regi av fylkesdirektøren for avdeling for videregående opplæring. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 58. Etter denne prøven ble 28 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. 12 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 6 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende

73 Totalt ble 413 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass etter saksbehandling i det minoritetsspråklige inntaket i 2014 mot 390 i søkere har takket nei/ikke besvart tilbudet de fikk og ble derfor overført oppfølgingstjenesten. Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var polsk, tigrinja, somali, thai og litauisk. De inntatte fordelte seg på 49 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Aldersfordeling De inntatte fordelte seg slik aldersmessig: Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe år år år og eldre Sum

74 6 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler Tabellen nedenfor viser elevtall i de skoleenheter som er opprettet i Akershus for å gi skjermet tilbud til beboere ved barneverns- og helseinstitusjoner. Også opplæring ved fengslene er med. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner samt fengsler per Grunnskole Videregående skole Opplæring organisert for voksen Bråten skole, på Bråten 11 7 Bråten skole, på Lurud 11 Holmen skole, grunnskole 13 Jessheim vgs avd grunnskole 5 Jessheim vgs avd Furukollen 10 Jessheim vgs, fengselsundervisning Nesodden vgs, på Sunnaas Solberg skole, på Solberg Solberg skole, på sykehusene A/B og MH 0,5 Vestby vgs avd grunnskole /Noreveien 8 Vestby vgs, på Sole 2 2 Vestby vgs, på Catosenteret 9 5 Skedsmo vgs, grunnskoleavdeling 22 Lørenskog vgs, avd AHUS 4 2 Lørenskog vgs, avd UK 1 6 Rud vgs, fengselsundervisning 8 18 Sum ,5 12 Antall elever er helårselever per Elever med redusert timetall eller kortvarig tilbud er regnet om til helårselever. Elevtall ved disse enhetene varierer med alder og behov hos beboerne ved institusjonene. Det er kontinuerlig inntak og varierende elevtall gjennom skoleåret. Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende. I tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs samt tilrettelegging for studier på universitet- og høyskolenivå

75 7 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Disse tallene kommer i tillegg til tallene for søkning og inntak foran. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten ved kurs på dageller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser samlet oversikt over søkere og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per I perioden var det 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en økning fra 2013, da det var 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2012 var tallet 1383 søkere trådte 6-13, i forskrift til opplæringsloven i kraft. I henhold til denne bestemmelsen skal kommunen realkompetansevurdere søkere som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. Søkere til videregående opplæring for voksne som ikke har dokumentert fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, ble henvist til hjemkommunen for å bli realkompetansevurdert. Av de som har blitt henvist, har 48 søkere ikke sendt inn 22 75

76 dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum Per var det 88 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2013 da 79 søkere ble realkompetansevurdert. I 2012 ble det gjennomført 371 realkompetansevurderinger. Nedgangen fra 2012 kan ses i sammenheng med at man nå har vært mer kritisk til hvem som kan nyttiggjøre seg en realkompetansevurdering. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per , fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per ST* HS BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud Stabekk 149 Follo Ski 85 Ås Romerike Jessheim Nannestad Strømmen Lørenskog 183 Totalt i Akershus *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 829 av 902 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Helse- og oppvekstfag. Dette utgjør 91,2 prosent av alle 23 76

77 inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene

78 8 Søkning og formidling til læreplass Søknadsfristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars Innen fristen var det kommet inn søknader. Andelen søkere fra andre fylker har økt de siste årene. Disse er også i år stoppet i formidlingen i Akershus. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Søkere fra andre fylker er ikke med i antall søkere under. Det ble bestemt at man i årets formidling kun skulle formidle søkere med opplæringsrett videre til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da søkere med ungdomsrett og 1 søker med fullføringsrett så det til sammen ble søkere med rett. Av søkerne var det 16 søkere til opplæringskontrakt og 2 søkere til full opplæring i bedrift etter Vg1. Tallene viser at det er 5 færre søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. I løpet av formidlingsprosessen var det endringer fra læreplass til skoleplass og motsatt. I tillegg er det registrert søkere med rett som ikke har søkt, og disse kommer i tillegg. Det totale antall søkere med rett ble dermed personer per 1. oktober. I 2014 ble det sendt brev til 655 godkjente bedrifter og opplæringskontorer om muligheten til å reservere seg fra å ta inn lærling i bedrifter takket nei til å få tilsendt søkere til læreplass som svar på brevet. Ytterligere 34 bedrifter takket nei i etterkant når de mottok søkerinformasjonen fra fylket. Til sammen takket 92 av de 655 godkjente bedriftene nei til inntak av lærlinger. Tabell 7.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År Søkere til læreplass med rett per Søkere til læreplass med rett per Formidlet til læreplass med rett per Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger At det i enkelte fag ikke er samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Resultat av formidlingen Tallene i tabell 7.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 888, og det er 4,3 prosent flere enn til samme tid i fjor, hvor 857 var formidlet. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en 25 78

79 prosentandel formidlede på 73,6, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2013 og 0,4 prosentpoeng høyere enn i I 2012 og 2013 var henholdsvis 73,2 og 73,1 prosent av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 7.2 Årsak til at søkere som ikke ble formidlet til læreplass trakk søknaden Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak Skole; påbygg eller omvalg Takket nei til tilbud * Søker har trukket søknaden Sum * Det er ikke avholdt møter med søkere uten læreplass i år, og det er ingen tilbakemelding om at noen har takket nei til tilbud om læreplass fra bedriftene. Istedenfor møter for søkere uten læreplass har gjenstående søkere fått tilbud om læreplasskurs i 13 uker. Av søkerne som ikke er formidlet, har 81 enten valgt påbygging til generell studiekompetanse eller foretatt et omvalg. 50 av de 81 valgte påbygging til generell studiekompetanse. I 2012 valgte 77 av 83 å starte på påbygging. Vg3 i skole som alternativ til læreplass Tabell 7.3 Antall elever i alternativ Vg3 i skole i stedet for læreplass Skoleår Antall ** **Det er ennå ikke satt i gang noen alternativ Vg3-klasser for årets søkere. Dette på grunn av læreplasskurs som ikke er avsluttet. Det er kjøpt fem plasser på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget i Oslo. Søkere til full opplæring i bedrift Ved søknadsfristen var det 2 søkere som hadde krysset av for full opplæring i bedrift eller full opplæring i bedrift etter Vg1. I 2013 var antall søkere 16. Det inngås imidlertid kontrakter, inkludert opplæringskontrakter, med hele eller større deler av opplæringen i bedrift gjennom hele året. Lærekandidater 16 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar Per er det 119 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er inngått 55 opplæringskontrakter i 2014, som er en nedgang på 8 kontrakter fra året før. Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region Asker og Bærum Follo Romerike Sum

80 Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder BA DH 7 10 EL 1 1 HS MK 1 NA 7 10 RM 16 7 SS TP 18 9 Sum Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av utdanningsprogrammene. Det er kun Medier og kommunikasjon vi ikke har lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og oppvekstfag er utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 20 kontrakter. Salgsfaget ligger som en god nummer to med 13 opplæringskontrakter

81 9 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per Plasser Primærsøkere Klasser totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Asker Holmen Bleiker , Dønski , Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Sum Asker og Bærum , Drømtorp Nesodden Oppegård Ski Vestby , Ås , Frogn Sum Follo , Bjørkelangen , Bjertnes Sørumsand , Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen , Kjelle 153 5, Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim , Nes Nannestad Mailand Sum Romerike , Sum fylket ,

82 Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk 156 8, Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring , Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndverk , Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag , Musikk, dans og drama 239 8, Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag 104 8, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum fylket ,

83 Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag 126 4, Musikk, dans og drama 98 3, Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag 23 1, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn , Sum Asker og Bærum ,

84 Tabell 8.4 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Follo per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring 43 3, Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Sum videregående trinn Sum Follo ,

85 Tabell 8.5 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Romerike per Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk 134 7, Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Sum videregående trinn , Videregående trinn 2 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Bygg- og anleggsteknikk , Design og håndverk 82 5, Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon , Sum videregående trinn Videregående trinn 3 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering , Påbygging til generell studiekompetanse Design og håndverk Elektrofag 66 5, Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Sum videregående trinn Sum Romerike ,

86 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Fylkesting Fylkesutvalg /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Sammenligning av driftskostnader i videregående skoler Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av økonomiplan at det skulle gjennomføres en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus fylkeskommunale videregående skoler og private videregående skoler. BDO har gjennomført sammenlikningen. Rapporten er vedlegg til saken. Mange av de private skolene har imidlertid ikke ønsket å oppgi regnskapstall. Dette er kun mottatt fra tre skoler, som tilsammen hadde 46 prosent av elevene fra Akershus som gikk på private videregående skoler i skoleåret 2012/13. Rapporten fra BDO viser at det ikke er urimelig høye kostnadsforskjeller mellom fylkeskommunale skoler og de private videregående skolene. Det er ingen store forskjeller i lønnskostnader, men datagrunnlaget viser at de fylkeskommunale skolene ligger noe høyere når det gjelder utgifter til lokaler og pensjonsutgifter. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandling av økonomiplan at det skulle gjennomføres en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus fylkeskommunale videregående skoler og private videregående skoler som har et stort antall elever fra Akershus. Etter en anbudsrunde ble BDO AS valgt som ekstern konsulent til dette oppdraget. Saken har tatt tid som bl.a. skyldes at det har vært vanskelig å innhente regnskapstall fra de private videregående skolene. Etter gjentatte purringer har det bare lykkes å få inn tall fra tre av de totalt syv skolene vi vurderte som aktuelle i denne sammenhengen. I tillegg til at få private videregående skoler har levert regnskapstall viser det seg også at nøyaktigheten på de innsendte opplysningene bærer preg av å være grove anslag og avrundet opp til hundre tusen nivå. Dette har medført at det har vært vanskelig å trekke konklusjoner. 86

87 Totalt er det elever fra Akershus i private skoler skoleåret 2012/2013 og de skolene vi har fått tilbakemelding fra har 631 elever fra Akershus som utgjør 46 % av elevmassen. Rapporten fra BDO sammenligner utgifter for linjene studiespesialisering og idrettsfag. Dette skyldes at det kun er elever fra disse linjene i de tre private videregående skolene vi har informasjon fra. Det er imidlertid også på disse linjene det går klart flest elever på private videregående skoler. Figurene under viser lønnskostnad og driftskostnad per elev ved de tre private videregående skolene, gjennomsnittet i AFK og fire utvalgte skoler i AFK. Lønnskostnadene varierer mellom skolene, men det er ikke systematiske forskjeller mellom private og offentlige skoler. Driftskostnadene ligger jevnt over noe høyere ved skolene i AFK enn de private. 87

88 Dønski videregående skole har høye driftsutgifter når det gjelder idrettsfag. En av grunnene til det kan være ekstra høye utgifter per elev når det gjelder alpinlinjen. Den største forskjellen mellom skolene i AFK og de private gjelder utgifter til skolelokaler. Skolene i AFK ligger her høyere enn de tre private og forskjellen ligger på ca. kr per elev. Dette kan ha ulike årsaker, men det viser seg f.eks. at ingen av de private videregående skolene har ført lønnsutgifter her. Den gjennomsnittlige skolen i AFK har 2,9 mill. kr i lønnsutgifter på denne posten. Noe av årsaken til høyere kostnader når det gjelder lokaler kan være at det ikke er skilt mellom studieretninger når det gjelder skolelokaler og AFK som også har yrkesfaglige studieretninger i dette tallet vil få et høyere beløp per elev da det kreves andre og større lokaler for yrkesfaglige studieretninger. En årsak kan også være at de offentlige skolene har større uteområder enn de private som f.eks. leier i kontorbygg. Når det gjelder pensjonsutgifter viser rapporten fra BDO at pensjonskostnadene for skolene i Akershus ligger noe høyere sammenlignet med de private. Dette skyldes trolig ulike pensjonsordninger. Dette foreligger det imidlertid ikke opplysninger om i rapporten fra BDO. Når det gjelder fylkeskommunen vises ikke de reelle regnskapsførte pensjonsutgiftene i regnskapet på den enkelte virksomhet. Dette skyldes at premieavviket, som er en inntektspost, kun oppgis som en sum som føres sentralt. Det samme gjelder amortiseringen av tidligere premieavvik, som er en utgiftspost. De reelle regnskapsførte pensjonsutgiftene er som følge av dette noe lavere enn summen av pensjonsutgifter ført i skolenes regnskaper. Fylkesrådmannens anbefalinger Undersøkelsen har gitt et noe begrenset datagrunnlag. Basert på foreliggende opplysninger vurderer ikke BDO kostnadsforskjellene som urimelig høye. Fylkeskommunen har utgiftsposter forbundet med bredden av studietilbudet og andre formål som de private ikke er bundet til å tilby. Fylkesrådmannen anbefaler at saken tas til orientering. 88

89 Oslo, 8.januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Hildegunn Nygård Vedlegg 1 Rapport fra BDO 89

90 Rapport Sammenligning av driftskostnader i videregående skoler, Akershus Fylkeskommune August

91 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn og mandat for oppdraget Metode og gjennomføring Databehandling og analysemodell Skoler brukt i sammenligningen Avgrensning Kostnadssammenligning Innledning og oversikt Det gjennomsnittlige kostnadsnivået per elev er høyere for offentlige VGS Ingen stor forskjell i lønnskostnader, men en merkbar forskjell på driftskostnader Offentlige VGS har høyere kostnader forbundet med skolelokaler Sammenligning kostnadsfunksjoner per elev idrettsfag Forskjeller i pensjonskostnadene

92 1. Sammendrag Arbeidet med å gjøre en hensiktsmessig analyse og sammenligning av driftskostnadene i fylkeskommunale og private VGS har vært vanskelig basert på det tilgjengeliggjorte datagrunnlaget. Det er vanskelig å trekke konklusjoner basert på tallmateriale fra kun tre private VGS. I tillegg kan det stilles spørsmålstegn ved nøyaktigheten på de innsendte regnskapsopplysningene da enkelte av opplysningene var avrundet opp til hundre tusen nivå, og bar preg av å være grove anslag. Gitt forutsetningene for utgifter som følger av påkrevd tjenestetilbud anser vi ikke kostnadsforskjellene mellom fylkeskommunens skoler og de private videregående skolene som urimelig høye. Fylkeskommunen har mange utgiftsposter forbundet med bredden av studietilbud og andre undervisningsformål som de private ikke er bundet til å tilby. Vi anser derfor kostnadsforskjellen som naturlig i forhold til bredden på spekteret av de tjenestene som blir tilbudt. Det har heller ikke vært mulig å skille ut fellesutgifter (510, 515 og 520) på de enkelte linjene, og kostnadsbildet kan derfor bli noe skjevt fordi kostnadene til for eksempel skolelokaler vil være noe høyere per elev for elever ved yrkesfaglige skoler sammenlignet med studiespesialiserende. Det er likevel avdekket noen områder hvor de offentlige skolene har høyere kostnader, hvor vi ikke kan se at det er noen umiddelbar grunn til at dette burde være tilfellet. Det ble avdekket tre hovedforskjeller i ressursbruken mellom private og offentlige videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Det generelle kostnadsnivået per elev ligger noe høyere for de offentlige VGS sammenlignet med de private. Dette antar vi hovedsakelig skyldes høyere kostnader per elev forbundet med de yrkesfaglige studieretningene. Driftskostnader og lønnskostnader ført under funksjonen for skolelokaler er mye høyere ved Fylkeskommunens skoler sammenlignet med de private. Her er det også funnet relativt store forskjeller innbyrdes i fylkeskommunens skoler. Mulige forklaringer til denne forskjellen er videre forklart i avsnitt 4.4. Pensjonskostnadene som andel av de totale lønnskostnadene er høyere for de offentlige skolene. 92

93 2. Bakgrunn og mandat for oppdraget Fylkestinget i Akershus vedtok i forbindelse med behandlingen av økonomiplan at det skulle gjennomføres en ekstern gjennomgang og sammenligning av driftskostnadene ved Akershus fylkeskommunale videregående skoler og private videregående skoler som har et stort antall elever fra AFK. De økonomiske sammenligningene av driftskostnader er basert på følgende data: Skjema med forespørsel om regnskapsopplysninger til syv ulike private VGS, hvorav tre responderte Regnskapsdump fra Akershus FK med KOSTRA-funksjon og art Oversikt over antall elever fordelt på studietilbud for de ulike VGS i Akershus FK for vår og høst 2012 Vårt mandat: Prosjektets mandat har vært å kartlegge og analysere driftskostnadene i de fylkeskommunale videregående skolene, og sammenligne disse med driftskostnader i utvalgte tilsvarende private videregående skoler. Følgende private skoler responderte på forespørsel om regnskapsopplysninger og ble brukt i sammenligningene: Kristelig Gymnasium Oslo Private Gymnasium Wang videregående skole Sammenligningene og analysen i denne rapporten er videre brutt ned på de studietilbud som de aktuelle private og offentlige VGS har felles, hhv. studiespesialisering og idrettsfag, og er basert på regnskapstall fra Metode og gjennomføring 3.1. Databehandling og analysemodell Analysene i denne rapporten er basert på regnskapsdata mottatt fra de ulike private skolene Kristelig gymnasium, Oslo private gymnasium, Wang videregående skole og fra Akershus Fylkeskommune. Modellen brukt for sammenligning er basert på en vektet fordeling av kostnader brutt ned på antall elever ved de ulike skolenes studietilbud. Sammenlikningene er videre gjort over to ulike dimensjoner; kostnadsfunksjoner fra KOSTRA-rapportering og utgiftsposter delt inn i lønns- og driftsutgifter. Side 4 av 14 93

94 Utgifter Tot. Lønnskostnader Pensjons kostnader Driftsutgifter Avskrivning Tot. Antall elever Ped. led. og fellesutg. Skolelokaler Fellesutg. og støttefunk. Undervisning til alle elever fordelt på utdanningsprogrammene Utgiftsposter Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Spesialundervisning Andre linjer Tot. Per elev tot. Per elev studiespesialisering #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Per elev idrettsfag Per elev musikk, dans og drama Per elev medier og kommunikasjon Per elev andre linjer Per elev spesialundervisning Prosentfordeling antall elever: % Studiespesialisering 0,45 Idrettsfag 0,25 Musikk, dans og drama 0,1 Medier og kommunikasjon 0 Andre linjer 0,2 Kostnadsfunksjoner Figur 1 Vektingsmodell ved beregning av gjennomsnittskostnader per elev. Regnskapsdataene er brutt ned på følgende kostnadsfunksjoner: Pedagogisk ledelse og fellesutgifter (520) Skolelokaler (510) Fellesutgifter og støttefunksjoner (515 skoleforvaltning) Studiespesialisering (521) Idrettsfag (527) Rapporten inkluderer kun sammenligninger for linjene studiespesialisering og idrettsfag. Dette skyldes at det kun er elever fra disse linjene i utvalget blant de tre private VGS som responderte på dataforespørselen. Videre for å få en så relevant sammenligning som mulig er det flere utgiftsposter ved de fylkeskommunale skolene som er utelatt. Utgifter i forbindelse yrkesfaglige studietilbud, og kostnader ført under andre undervisningsformål som fengselsundervisning, spesialundervisning for psykisk utviklingshemmede o.l. er fjernet da dette er kostnader de private videregående skolene ikke har. I tillegg er også kostnader ført under fylkeskommunal administrasjon utelatt da disse heller ikke er sammenlignbare med de private skolene. Det er også andre enheter i tillegg til de videregående skolene som fører utgifter på de samme funksjonene, eksempelvis eksamenskontorer, IKT opplæring, forsøks- og utviklingsprosjekter, disse er også utelatt fra de totale kostnadsberegningene i sammenligningen Skoler brukt i sammenligningen Som sammenligningsgrunnlag for de tre private skolene er det valgt ut 4 offentlige videregående skoler i tillegg til en parameter hvor det er gjort beregninger for et totalt gjennomsnittlig kostnadsnivå for alle videregående skoler i Akershus FK. Dette er gjort for å få et bredere sammenligningsgrunnlag enn hva kun et gjennomsnitt vil representere. Spesielt med tanke på hvilke studietilbud de ulike skolene har, er det viktig å se på skoler med tilsvarende studietilbuds-profil som de private for å få et så godt sammenligningsgrunnlag som mulig. Skolene brukt i sammenligningen er Asker, Bjertnes, Dønski og Nesodden. Disse ble valgt ut på bakgrunn av størrelse, studieretnings-profil og geografisk lokasjon. Alle de fire Side 5 av 14 94

95 utvalgte skolene har i likhet med de private en hovedvekt av elever som går studiespesialiserende eller idrettsfag, og har i tillegg en elevmasse på mellom 450 og 600 elever. De er også valgt slik at Asker og Bærum, Follo og Romerike er representert med minst en VGS hver. I sammenligningen er det tatt utgangspunkt i antall elever skolene sto registrert med på hver studieretning for høsten Avgrensning Arbeidet og vurderingene i denne rapporten bygger på tallmateriale mottatt fra Akershus FK, de private skolene og regnskapsdata hentet fra KOSTRA. Vi har forsøkt å verifisere deler av informasjonen som er mottatt, men dette er på ingen måte å anse som en ordinær eller begrenset revisjon av de videregående skolenes kostnadsnivå. Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheten av analysene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle relevante forskjeller er avdekket eller analysert. Spesielt bør det bemerkes at regnskapsopplysninger fra kun 3 private VGS gir et begrenset sammenligningsgrunnlag. Det er også begrenset hvor mye som kan forklares med kun utgangspunkt i regnskapsopplysninger. For å avdekke hvilke særskilte forhold som driver ressursbruken i tjenestene som de VGS leverer ville man også vært avhengig av andre datagrunnlag som: dekningsgrader og bemanningsfaktorer, særskilte tjenesteområder, prisen på ulike innsatsfaktorer i tjenesteproduksjonen og effektivitet i tjenestene som eksempelvis ressursutnyttelse for ansatte eller liknende. Det er heller ikke tatt hensyn til kvaliteten på tjenesteytelsene i denne sammenligningen. BDO finner det riktig å presisere at vi ikke kan påta oss ansvar for fullstendigheten eller riktigheten i det grunnlagsmaterialet som har vært utgangspunkt for våre vurderinger. Side 6 av 14 95

96 4. Kostnadssammenligning 4.1. Innledning og oversikt Akershus FK hadde 34 videregående skoler med tilsammen elever fordelt på 13 ulike studietilbud for regnskapsåret Fylkeskommunen har hatt et gjennomsnittlig kostnadsnivå som historisk har ligget noe under gjennomsnittet for resten av landet, men har siden 2011 ligget noe over. Figur 2 Tidsserie for Korr. bto. driftsutg. per elev kostrafunksjon videregående. Kilde: KOSTRA. Ser man derimot på ressursbruken ført på selve studieretningene, ligger de videregående skolene i Akershus FK noe under landsgjennomsnittet. Tabell 1 viser korrigerte brutto driftsutgifter per elev for alle utdanningsprogram, studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram i Akershus, Øst Norge og resten av landet. Tabellen viser at Akershus ligger noe under resten av landet for kostnader ført på selve studieprogrammene. Kostnadsforskjellen påvist i figur 2 kan derfor skyldes fellespostene 510 skolelokaler, 515 skoleforvaltning og 520 pedagogisk ledelse og fellesutgifter. Akershus Øst Norge Landet uten Oslo Landet Korr bto. driftsutg. alle utdprog Korr bto. driftsutg. studieforb Korr bto. driftsutg. yrkesfaglige Tabell 1 Korrigerte brutto driftsutgifter for utdanningsprogram Kilde: KOSTRA. Side 7 av 14 96

97 4.2. Det gjennomsnittlige kostnadsnivået per elev er høyere for offentlige VGS Figur 3 Totale kostnader per elev for studiespesialiserende og idrett. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private VGS. Figur 3 viser totale utgifter delt på antall elever på studiespesialiserende linjer og idrettsfag for offentlige og private videregående skoler i Akershus. Kostnader til fylkesadministrasjon er her tatt ut for å gjøre tallene sammenlignbare. Det samme gjelder spesialundervisning da det kun var en av de private skolene som hadde ført kostnader på denne posten. Kostnader til skolelokaler, pedagogisk ledelse og fellesutgifter er her et vektet gjennomsnitt for antallet elever ved de to linjene. Dette er gjort fordi det ikke har vært mulig å skille ut disse fellesutgiftene for den enkelte linje. Som det fremgår av tabellen ligger totalen for alle offentlige videregående skoler i Akershus FK noe over gjennomsnittet for de tre private i dette utvalget. Noe av dette kan imidlertid skyldes at det ikke har vært mulig å skille ut felleskostnadene på de ulike linjene. Det kan eksempelvis med rimelighet antas at kostnadene til skolebygg per elev er høyere for de som går yrkesforberedende sammenlignet med studieforberedende, dette fordi undervisning i disse fagene krever mer spesialiserte undervisningsrom og utstyr. Det blir derfor noe unøyaktig å vektlegge kostnader til eksempelvis skolebygg like mye per elev ved studiespesialiserende og yrkesforberedende linjer. Dette ser vi også gjennom at tre av de fire offentlige skolene som er valgt ut ligger lavere enn totalen for AFK for øvrig. Disse ble som nevnt ovenfor valgt ut på bakgrunn av at de ligger nærmere de private skolene i studietilbud. Side 8 av 14 97

98 4.3. Ingen stor forskjell i lønnskostnader, men en merkbar forskjell på driftskostnader Figur 4 Lønns- og driftskostnader brutt ned på linjene studiespesialisering og idrettsfag. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK private VGS. Beregningene i figur 3 og 4 består av vektede tall for felles lønns- og driftskostnader ført på funksjonene 510, 515 og 520 i tillegg til kostnader ført på de respektive studieretningene. Lønnskostnadene til studiespesialiserende og idrettsfag er ikke nevneverdig forskjellige i de offentlige og private skolene. Lønnskostnadene per elev idrettsfag ligger noe over tilsvarende kostnader for studiespesialiserende linjer hos både de offentlige og private VGS. Driftskostnadene per elev er derimot noe høyere i de offentlige skolene sammenlignet med de private for begge studieretninger. Gjennomsnittlige driftskostnader for studiespesialisering Side 9 av 14 98

99 ligger blant annet kr høyere hos de offentlige sammenlignet med gjennomsnittet i de private skolene Offentlige VGS har høyere kostnader forbundet med skolelokaler Figur 5 Kostnader per elev studiespesialisering brutt ned på kostnadsfunksjoner. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private VGS. Figur 6 Fordeling av lønns- og driftsutgifter for kostrafunksjon 510 skolelokaler og internater. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private FK. Figur 5 viser kostnader fordelt på skolelokaler, pedagogisk ledelse og fellesutgifter og støttefunksjoner per elev for studiespesialiserende linje. I figur 6 er disse utgiftene brutt videre ned på lønn og driftsutgifter for funksjonen skolelokaler. Figur 5 viser at gjennomsnittet for alle offentlige VGS i Akershus ligger over de private. Videre viser den at kostnader medgått til skolelokaler utgjør den største forskjellen mellom de offentlige og private VGS. Kristelig gymnasium har kun elever på studiespesialisering og har derfor ikke gjort noen skilnad på hvilke kostnader som er gått til selve studiespesialiseringen pedagogisk ledelse og fellesutgifter. En nærmere gjennomgang av kostnader til skolelokaler viser at ingen av de private skolene har ført lønnskostnader på denne posten, mens den gjennomsnittlige skolen i Akershus FK har 2,9 millioner kroner i lønnsutgifter på denne posten. Side 10 av 14 99

100 Figurene viser at forskjellen i utgifter til skolelokaler i dette utvalget ligger på rundt mellom de offentlige og de private. Det bør imidlertid gjøres oppmerksom på at kostrafunksjonene 510, 515 og 520 i disse sammenligningene er vektet likt for alle studieretninger. Det vil si at dersom en skole har 50 % av sin elevmasse på studiespesialiserende linjer, vil halvparten av kostnadene ført på disse fellesfunksjonene regnes med når utgifter per elev studiespesialisering skal beregnes. Dette kan bli noe skjevt fordelt da det er rimelig å anta at kostnadene per elev ved for eksempel studiespesialiserende bør vektes lavere enn eksempelvis elever ved yrkesfaglige linjer for funksjonen skolelokaler. Noe av forskjellen i kostnad kan også skyldes at de offentlige skolene har krav til skolegårder, og at fylkeskommunen eier sine skolebygg mens enkelte av de private leier. Oslo Privatgymnas leier eksempelvis sine klasserom som en del av et større kontorlokale i sentrum, og har dermed ingen tradisjonell skolegård eller uteområde på lik linje med de offentlige skolene. Sammenlignet med Øst-Norge og resten av landet finner vi også at Akershus FK har relativt høye kostnader til skolelokaler for VGS. Vi ser en tydelig oppgang i andelen av driftsutgifter som er ført på funksjonen 510 fra 2010 og fremover. Figur 7 Tidsserie for Andel netto driftsutgifter 510 skolelokaler og internater. Kilde: KOSTRA. Økningen i kostnader fra 2010 og utover kan ha sammenhengen med at det i 2010 ble opprettet kommunalt foretak for forvaltning og eierskap av skoleeiendommer og andre formålsbygg i fylket (AFK eiendom FKF). En overgang til fylkeskommunalt foretak fører til endring i hvordan kostnader føres og kan ofte synliggjøre disse på en annen måte i kostra regnskapet. Blant annet blir vedlikeholdsetterslepet synliggjort på denne måten. Side 11 av

101 4.5. Sammenligning kostnadsfunksjoner per elev idrettsfag Figur 8 Kostnader per elev idrettsfag brutt ned på kostnadsfunksjoner. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private VGS. De samme forskjellene vises også når man ser på kostnader per elev for idrettsfag. Samlet ligger kostnadsnivået i AFK noe høyere sammenlignet med den private skolen, og spesielt for posten skolelokaler ligger de offentlige skolene høyere. Side 12 av

102 4.6. Forskjeller i pensjonskostnadene Figur 8 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger som andel av totale lønnskostnader. Kilde: Regnskapsopplysninger fra Akershus FK og private VGS. Pensjonskostnadene som andel av de totale lønnsutgiftene ligger noe høyere for skolene i Akershus FK sammenlignet med de private VGS. Akershus FK har en gjennomsnittlig pensjons andel på 9,6 % av totale lønnskostnader, mens tilsvarende andel i de private skolene er 7,6 %. Side 13 av

103 BDO AS Munkedamsveien 45 Postboks 1704 Vika 0121 OSLO Tlf Side 14 av

104 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /253-1 Saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Fylkesting /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /15 Yrkesopplæringsnemnda Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for 2014 Innstilling Årsmelding 2014 fra ombudet for elever og lærlinger i Akershus tas til orientering. Saksutredning Vedlagt følger årsmeldingen fra elev- og lærlingeombudet for Saksbehandler: Trude Remme Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Årsmelding fra elev- og lærlingeombudet for

105 OMBUDET FOR ELEVER OG LÆRLINGER ÅRSMELDING

106 Innhold 1. Innledning 4 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 5 3. Ombudsordningen Bakgrunn Ombudets plassering Økonomi 7 4. Informasjonsarbeid Utadrettet informasjonsarbeid Webside Sosiale medier Plakater og foldere Årsmeldingen 8 5. Samarbeid Avdeling for videregående opplæring (AVO) Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet i Oslo Ombudet i Møre og Romsdal Ombudene i Nord- og Sør-Trøndelag Setteombud for lærlinger i Norwegian Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) Fylkeselevrådet Annet samarbeid Deltakelse ved kurs og konferanser Utadrettet virksomhet Skolebesøk Elevrådsskolering Tema ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Vurdering og fravær Elevenes skolemiljø fokus på 9a-1, 2 og Andre tema Lærlingene Henvendelser og saker Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever Henvendelser fra lærlinger Henvendelser som berører «annet» Ombudets vurderinger og anbefalinger Elever Lærlinger Elevrådene Skolene Utvidelse av ombudsrollen 19 Vedlegg: Retningslinjer for ombudet 20 Stillingsbeskrivelse for ombudet 21 Besøk på de videregående skolene Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

107 1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Akershus avgir sin årsmelding for Rapporten redegjør for ombudets aktivitet i perioden, og kommenterer sentrale elev- og lærlingsorienterte utfordringer i den videregående opplæringen. Ordningen med Elev- og lærlingombud i fylkeskommunen ble etablert 1. august 2001, og første ombud ble ansatt 1. januar Nåværende ombud ble tilsatt 15. august Ombudets virksomhet retter seg i hovedsak mot fire områder: besvare henvendelser og bistå elever og lærlinger i enkeltsaker skolere elevråd og elevrådsstyrene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune bevisstgjøre elever og lærlinger om deres rettigheter og plikter synliggjøre ombudsrollen Den viktigste oppgaven i 2014 har, som tidligere, vært å informere elevene og lærlingene om hvordan de kan være med på å påvirke kvaliteten på sin egen opplæring, informere om ansvaret de har til å bidra til et godt læringsmiljø, samt informere om hvordan de skal gå frem for å ta opp saker som de ikke er fornøyde med i sin skolehverdag og/eller lærebedrift. Akershus fylkeskommune har i dag 34 videregående skoler, fler enn elevplasser, over 2500 løpende lærekontrakter fordelt på ulike opplæringskontor (ca. 55 % av kontraktene) samt selvstendige lærebedrifter. Elev- og lærlingombudet er en etablert ordning som gjør at elevene og lærlingene enkelt finner informasjon om hvordan de kan ta kontakt. Det er viktig å understreke at nesten alle henvendelser til ombudet er saker som oppleves som problematiske av den enkelte eleven, lærlingen eller lærekandidaten. Ombudet kontaktes svært sjelden om positive forhold. Oslo 8. januar 2015 Andreas Nilsson Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

108 2. Sammendrag og hovedanbefalinger 2014 har i likhet med tidligere år, vært et år med høy aktivitet, og en stor økning i antall henvendelser og saker. Ombudet registrerer, dette til tross, at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få anledning til å medvirke i opplæringsprosessen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen 1 har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har en godt læringsmiljø, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Det har de siste årene vært en trend at antallet henvendelser fra lærlingene øker, men er stabilt fra elever. Det økende antallet henvendelser fra lærlingene viser at man må fortsette arbeidet med å sikre lærlingene sine rettigheter. Det er fortsatt slik at flere bedrifter ikke tar inn over seg det ansvar det innebærer å ha lærlinger. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle henvendelser til ombudet er bemerkningsverdig. Ser man på antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. I løpet av 2013 har man omorganisert AVO og blant annet flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte om at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får beroende på hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne om situasjonen. Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO. Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første henvendelse. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Elevundersøkelsen, som kun er obligatorisk på VG1, viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, av avdeling for videregående opplæring, utsettes fler enn 300 elever på VG1 nivå ukentlig for noen form for mobbing eller krenkelser (Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014). Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at politikerne må vurdere nye tiltak for å minske dette problemet. Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene blant annet kan det virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet møtt som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. 1 Når ombudet i Årsmeldingen skriver lærlinger menes lærlinger og lærekandidater, og med lærekontrakter menes lærekontrakter og opplæringskontrakter. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

109 På bakgrunn av arbeidet gjennom året har ombudet følgende hovedanbefalinger: 1. Ombudet ber politikerne på nytt om å vurdere om ombudsrollen skal utvides, slik at det kan jobbes mer målrettet mot elever, elevråd og lærlinger, se avsnitt Ombudet anbefaler en gjennomgang, i regi av Avdeling for videregående opplæring, av skolenes praksis vedrørende oppfyllelse av forskriftens krav om elevens rett til å vite hva som er målet med opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingssituasjoner (forskrift 3-1, 4. avsnitt) i løpet av Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter dem i arbeidslivet, fortrinnsvis av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, se avsnitt Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. 5. Ombudet mener at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med mobbing og krenkelser, se avsnitt 8.1 Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

110 3. Ombudsordningen 3.1. Bakgrunn Fylkestinget fattet i februar 2001 vedtak om opprettelse av elev- og lærlingombud i Akershus fylkeskommune. Formålet var å bedre ivareta elever og lærlingers rettigheter etter opplæringsloven. Ombudsordningen var en prøveordning og etter en evaluering fattet fylkestinget i 2004 vedtak om å gjøre prosjektet permanent. I 2004 ble ombudets uavhengige rolle presisert. Fylkestinget ønsket også at ombudet skulle bistå elever, lærlinger og lærekandidater, etter anmodning, i enkeltsaker. Det ble videre fattet vedtak om at ombudet skulle rapportere gjennom det ordinære årsrapporteringssystemet og at ombudet skulle tilsettes av, og rapportere til fylkestinget. Fylkestinget vedtok samtidig retningslinjer og stillingsbeskrivelse for ombudet, vedlegg 1 og 2. Ombudet er siden vedtaket i juni 2010 en åremålsstilling på 6 år Ombudets plassering og mandat Ombudet tilsettes av fylkestinget og er administrativt plassert hos HR-direktøren i fylkeskommunen. Administrativ plassering innebærer at ombudet ved sykdom/sykemelding, avspasering eller ferie er i kontakt med leder, ellers er ombudet helt frittstående og uavhengig i behandlingen av henvendelse og saker. Det er i 2014 lagt opp til et tettere samarbeid med administrasjonen, gjennom HR-avdelingen og det er for første gang siden ombudet tiltrådde stillingen gjennomført en medarbeidersamtale med HRdirektøren. Mandatet (retningslinjer og stillingsbeskrivelse), fastsatt 2004, og språklig oppdatert i 2013, følger som vedlegg 1 og Økonomi Budsjettet for 2014 var på kr Foreløpig regnskap for 2014 viser et forbruk på kr Hvilket gir et forbruk på 97 % av budsjett. Dette inkluderer lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter, kostnader til informasjonsmateriell og aktiviteter i regi av ombudet. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

111 4. Informasjonsarbeid 4.1 Utadrettet informasjonsarbeid I løpet av året har ombudets utadrettete informasjonsarbeid hovedsakelig bestått av fire deler. Det har vært skolebesøk, der ombudet møtt elevrådet eller elevrådsstyret, presentasjon av ombudet på kurs i regi av avdeling for videregående opplæring og møte med lærlinger på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentrene, det har vært utsendelse av informasjonsmateriell, herunder Elevrådskokebok, veileder for elevrådskontakten, informasjonsplakater, flyers og en informasjonsfolder rettet mot lærlinger. Ombudet har også informert om rollen ved den årlige «elevrådskonferansen» og vært med og arrangert oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. Ombudet har i løpet av året også holdt innlegg og informert om ombudsrollen ved kurs for nye instruktører i lærebedrifter som arrangeres av AVO. 4.2 Webside Ombudet har egne sider med informasjon om rettigheter for elever og lærlinger på fylkeskommunens hjemmeside. Siden høsten 2010 har ombudet også en egen web-side på en samlingsside for alle elev- og lærlingombud i landet. Det har blitt foretatt en del endringer på denne siden i løpet av Om man nå klikker på «Akershus», så rutes man direkte videre til akershus.no/ombud. Informasjon om ombudet ligger også tilgjengelig på alle videregående skoler sine nettsider. Her finner elevene kort informasjon om ombudsrollen og kontaktinformasjon. 4.3 Sosiale medier Som en del av markedsføringen av ombudsordningen er det også viktig at man er på de samme arenaer som elevene og lærlingene. Ombudet har siden desember 2010 en egen side på Facebook (Elev- og lærlingombudet i Akershus). Det er også knyttet en Twitter-konto (ElevombudAFK) til siden på Facebook. 4.4 Plakater og foldere Alle lærlinger og lærekandidater får tilsendt en informasjonsfolder sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av avdeling for videregående opplæring. Folderen deles også ut på alle instruktørkurs og andre samlinger som arrangeres av avdelingen. 4.5 Årsmeldingen Årsmeldingen vil som tidligere bli distribuert til fylkestinget og andre aktuelle politiske organer. Fylkeskommunens videregående skoler får tre eksemplarer. Videre vil den blant annet bli distribuert til avdeling for videregående opplæring, veiledningssentrene, Elevorganisasjonen, Elevorganisasjonen i Akershus, Barneombudet, Kunnskapsdepartementet og øvrige Elev- og lærlingombud i Norge. Andre som ønsker årsmeldingen får den tilsendt på forespørsel. Årsmeldingen vil også være tilgjengelig for nedlastning fra ombudets nettsider på Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

112 5. Samarbeid 5.1 Avdeling for videregående opplæring (AVO). Det har i løpet av året vært noe vanskeligere enn tidligere for ombudet å få tilbakemeldinger fra AVO. Ombudet stiller seg spørrende til om avdelingen overholder forvaltningslovens krav om svar på henvendelser innen rimelig tid. Årsaken til at dette er at noen saker som ombudet har meldt inn gjennom året, ikke har blitt besvart før etter 1-2. purringer og da gjerne først 2-3 måneder etter første henvendelse. Et konkret eksempel, er en sak som ble meldt inn 25. mars. Her kom første skriftlige tilbakemelding først etter 6 måneder og da avventet man er juridisk vurdering og lovte at den var rett «rundt hjørnet». Denne vurderingen foreligger fortsatt ikke, hva ombudet er kjent med. Dette til tross opplever ombudet at AVO agerer når ombudet melder inn saker som avdelingen bør se på. Fylkesdirektøren har ved flere anledninger i 2014 bedt om ombudets innspill i saker som omhandler elever og lærlingers hverdag. Fylkesdirektøren involverer ombudet i alvorlige saker, det vil si saker hvor elever står i fare for å bli utvist resten av skoleåret. Ombudet oppfatter at det er fokus på elevdemokrati i Akershus, og at AVO tar elevrådsarbeid og elevmedvirkning på alvor. Et eksempel på dette er den årlige elevrådskonferansen som arrangeres. Ombudet og regiondirektørene har god kommunikasjon og ombudet tar enkelt kontakt når det er behov for dette. Veiledningssentrene Da det i 2014 vært en kraftig økning av antallet henvendelser fra lærlinger har ombudet vært ekstra opptatt av lærlinger, og har et veldig godt samarbeid med AVO på dette området. Når ombudet har blitt kontaktet av lærlinger og fått dens tillatelse til å ta opp saken videre med rådgiverne på veiledningssentrene har de raskt bistått lærlinger og bedrifter for å løse oppståtte problemer. Rådgiverne henviser også lærlinger, når det er hensiktsmessig, til ombudet for råd og veiledning. I løpet av høst 2014 arrangerte avdelingen, gjennom veiledningssentret på Romerike, lokale samlinger for førsteårslærlinger i regionen. Ombudet deltok ved disse og gjennomgikk, sammen med rådgiverne ved avdelingen, lærlingers rettigheter og plikter. 5.2 Ombudene for elever og lærlinger (ELON) Ombudet er med i ELON, et forum for alle elev- og lærlingombudene i Norge. Det at ombudene har mulighet for å møtes og diskutere felles problemstillinger er veldig nyttig. Ombudene hadde i 2014 to samlinger. Disse samlingene inkluderte faglig påfyll og diskusjon om ulike temaer, som f.eks.: fraværstak i videregående, tolkninger av den nye inntaksforskriften, samarbeid med mobbeombud, dypere samarbeid med elevorganisasjonen, skolenes selvråderett, spesialundervisning og rutiner ved heving av lærekontrakter. Samlingen i Bergen var lagt opp i to deler, en intern med diskusjoner mellom ombudene og der var også satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen, både sentralt og lokalt. Vi møtte også representanter fra Ungdoms fylkesutvalg i Hordaland og diskuterte deres ønske om opprettelsen av et elev- og lærlingombud i Hordaland. Ombudet i Akershus sendte sammen med 15 av de andre ombudene inn høringssvar på «Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven om skolebytte i mobbesaker». Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

113 5.2.1 Samarbeid med ombudet i Oslo I løpet av 2014 har det vært et godt samarbeid med ombudet i Oslo. Blant annet har ombudene dekket over for hverandre ved ferieavvikling og det har også gjennom høsten vært jobbet med en samlokalisering av ombudene. Dette er arbeidet er nå i sluttfasen og ombudene i Oslo og Akershus samlokaliseres i Akershus fylkeskommunes lokaler fra og med januar Samarbeid med ombudet i Møre og Romsdal Basert på erfaringene fra elevrådslederkonferansen i 2012 og 2013 fortsatte samarbeidet i Ombudet deltok blant annet ved elevrådslederkonferansen 2014, gjennom diskusjonsforedrag rundt 9a og forvaltningsloven. Evalueringene fra årets elevrådslederkonferanse viser at dette ble veldig godt mottatt av deltakerne og i tilbakemeldingen mente mange av deltakerne at disse punktene var det beste på hele seminaret Samarbeid med ombudene i Sør- og Nord-Trøndelag Med bakgrunn i de positive tilbakemeldingene fra de siste årenes elevrådslederkonferanser i Møre og Romsdal, ble ombudet hentet inn for å holde samme foredrag for alle elevrådsledere, nestledere og en del elevrådskontakter under «Elevrådslederseminar» i Stjørdal 26. september. Dette var ett veldig godt likt foredrag med tilbakemeldinger som: «Jeg syntes foredraget om psykososialt miljø var et veldig inspirerende og rørende foredrag, som flere burde høre.» «Meget gode foredragsholdere. Andreas Nilsson spesielt dyktig.» Setteombud for lærlinger i Norwegian, Ombudet i Hedmark Det ble en del støy rundt forandringer i Norwegian i løpet av våren 2014 og mange lærlinger tok kontakt med ombudet. Siden ombudet lever sammen med en ansatt i selskapet, valgte ombudet og tre til side for at det ikke skulle bli stilt spørsmål rundt hans habilitet. Etter avtale med ombudskollega i Hedmark har han tatt rollen som setteombud for alle lærlinger i Norwegian, og ev. underselskap. 5.3 Elevorganisasjonen i Akershus (EOA) / Elevorganisasjonen (EO) For ombudet er det viktig å ha et godt samarbeid med EOA. Ombudet har deltatt ved Elevtinget og på møter mellom fylkesdirektøren og Elevorganisasjonen i Akershus gjennom året. Ombudet har også vært behjelpelig når EOA og EO så ønsket. Ved ombudssamlingen i Bergen var det satt av en dag til samarbeidsmøte med Elevorganisasjonen. Her møtte bl.a. leder og politisk nestleder for EO, og dagen ble brukt til diskusjoner og samtaler om ulike samarbeidsområder. 5.4 Fylkeselevrådet Fylkestinget fattet 24. september 2012, sak nr. 92/12 vedtak om å opprette et fylkeselevråd og fastsatte vedtekter 6. mai 2013, sak nr. 36/13. Ombudet ser veldig positivt på at politikerne valgte å opprette et medvirkningsorgan for ungdom i Akershus. Ved innføring av denne ordningen har man oppnådd at ungdom i fylket på enklere måte har muligheten til å komme med innspill til saker på det politiske kartet. Og videre en mulighet til å fremme saker som de er opptatt av for politikerne. Ombudet var i 2014, som i 2013, med og arrangerte oppstartsseminaret for fylkeselevrådet, sammen med avdeling for videregående opplæring. Ombudet har også de ganger det vært anledning, deltatt på fylkeselevrådsmøtene. 5.5 Annet samarbeid Ombudet har i løpet av året fortsatt samarbeidet med Fagforbundet i Akershus og gjennomført to heldagskurs, «Fagdag for lærlinger og instruktører». Kursene var bygget opp med både forelesinger og praktisk arbeid der lærlingene og instruktørene ble gitt verktøy for å samarbeide enda mer i løpet av læretiden. Begge kursene var fullsatte og tilbakemeldingene var utelukkende positive. Ombudet har i tillegg holdt foredrag for blant annet lærlinger organisert i Fellesforbundet, og innlegg på en konferanse i regi av LO Oslo/Akershus. Ombudet har også, etter invitasjon fra LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet), vært deltaker ved en debatt under EuroPride i Oslo 2014, på temaet «Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen». Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

114 I forbindelse med deltakelse ved Yrkes-NM i Trondheim deltok ombudet på halvdagsmøte med Arbeidstilsynet. Hovedtemaet ved møtet var tilsynets prosjekt «Ny i arbeidslivet», i tillegg til diskusjoner rundt samarbeid mellom tilsynet og ombudene. 5.6 Deltakelse på kurs, konferanser og eksterne arrangementer Ombudet har deltatt på følgende kurs, konferanser, samlinger, holdt foredrag og andre eksterne arrangementer i 2014: 14. februar Samling for alle lærlinger på AHUS, Lørenskog 25. mars Byggeplasser uten lærlinger? Oslo håndverk- og industriforening april Ombudssamling, Geiranger 14. mai Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 22. mai Samarbeidsmøte med fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo 21. juni Ulik rett til utdanning? Skeive barn i skolen, LDO, Pridehouse, Oslo 8. august Heldagsmøte med mobbeombudet i Buskerud, Drammen september Oppstartsseminar fylkeselevrådet, Skedsmo 25. september Regelverkssamling, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo 26. september Elevrådslederseminar, Stjørdal 30. sept - 1. okt Elevrådslederkurs, Molde 9. oktober Fagdag for lærlinger og instruktører, Fagforbundet Akershus, Oslo 22. oktober Foredrag for lærlinger i Fellesforbundet, Sørmarka oktober Yrkes-NM for lærlinger, Trondheim november Ombudssamling, Bergen 25. november Konferanse for lærlinger i regi av LO Oslo og Akershus, Oslo Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

115 6. Utadrettet virksomhet 6.1 Skolebesøk Ombudet sendte i mai måned ut en henvendelse til alle videregående skoler i Akershus med ønske om å møte elevrådene. Henvendelsen har senere blitt fulgt opp med e-posthenvendelser. Antallet skoler som fått besøk i 2014 er lavere enn i 2013, da ombudet var sykemeldt i september, og det var da 8 skolebesøk som ble avlyst. Ombudet har i løpet av høsten besøkt en av skolene som var planlagt i september men det har ikke vært mulig å besøke de andre. Ombudet fikk allikevel møtt elevrådsrepresentanter fra alle skolene ved oppstartsseminaret for fylkeselevrådet. 6.2 Elevrådsskolering En av ombudets oppgaver er skolering av elevråd i rettigheter og plikter som elev i videregående opplæring. I 2014 har ombudet bidratt på skoleringer av elevrådsstyrene, elevråd og verneombud blant elevene, i tillegg til møter med elevrådsstyrer, kontaktlærere for elevrådet og ansvarlige i skolens ledelse, se vedlegg 3. Metodikken som i hovedsak har vært benyttet er foredrag med aktiv bruk av eksempler og dialog. Ombudet har som tidligere lagt vekt på virkeliggjøring av stoffet ved å trekke elevene med i diskusjoner, og knytte dette opp til situasjoner som elevene er opptatt av i sin skolehverdag. På seminarene tar elevene ofte opp saker som berører egen skolehverdag og disse blir da diskutert opp mot regelverket. Alle skoler er i følge opplæringsloven pålagt å ha et elevråd. Når skolen er ansvarlig for dette er det for ombudet naturlig at skolen også tar hovedansvaret for skolering, slik at elevrådet gis kompetanse til å fungere godt. For at elevrådet skal få bedre utbytte av elevrådsskoleringen er det viktig at skolen støtter opp om elevrådsarbeidet, og at skolen selv driver et målrettet arbeid for å øke elevenes delaktighet. Ikke minst er det viktig at elevrådsarbeidet støttes av skolens ledelse. Ombudet mener fortsatt det er veldig viktig at ombudets skolering av elevrådet kommer i tillegg til skolens oppfølgning av elevrådet. Det må settes av tid, økonomiske ressurser og kontorlokaler med utstyr slik at elevene får mulighet til å utføre elevrådsarbeidet. Elevrådet bør også få et beløp over skolens budsjett som de kan disponere. For at elevrådene skal bli tatt på alvor og være motivert til å gjøre en innsats, noe som er avgjørende for å få til reell elevmedvirkning, er det viktig at elevrådet synliggjøres på skolen og at elevrådet blir et organ med reell påvirkningsmulighet og -kraft. 6.3 Temaer ved elevrådsskolering Elevmedvirkning Et av hovedfokusområdene ved skoleringene er elevmedvirkning. Hovedoppgaven her ligger i å bevisstgjøre tillitselevene i hvilke muligheter de har på dette området, og hvorfor elevmedvirkning er viktig. Elevmedvirkning er et sentralt tema i opplæringsloven, og det er derfor viktig at tillitselevene har kunnskap om sine rettigheter og sitt ansvar på dette området. Det er viktig at skolen arbeider målrettet for å øke elevenes delaktighet. Alle elever på skolene må oppfatte elevmedvirkning som en viktig del av skolehverdagen og se at det nytter å engasjere seg. Det er viktig at medvirkningen og engasjementet er relevant i forhold til opplæringssituasjonen til elevene. Som en del av elevmedvirkning tas også klage på ulike forhold ved skolen opp. Det kan være klage på ansatte ved skolen eller det fysiske skolemiljøet. Ombudet legger vekt på at problemer i utgangspunktet skal løses på lavest mulig nivå, slik at man holder en eventuell konflikt så lav som mulig. Ombudet gir på skoleringene generell rådgivning om hvordan man skal ta opp konflikter på skolen. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

116 Det er viktig at elevrådene har informasjon om dokumentasjon, saklighet og skriftlighet hvis de skal klage. Det informeres om at ombudet kan brukes som rådgiver i slike situasjoner Vurdering og fravær Vurderingsforskriften er et viktig tema ved skoleringen. Det er viktig at elevene har kunnskap om hvordan vurdering foretas slik at de selv kan ta stilling til om denne er foretatt etter gjeldende regler. Ved skoleringene har de viktigste punktene i forskrift til opplæringsloven blitt gjennomgått og diskutert med elevene. Ombudet har gjennom diskusjonene fått tilbakemeldinger på at egenvurdering og underveisvurdering ikke alltid fungerer slik det er tenkt i loven. Ombudet opplever likevel basert på diskusjonene med elevene at dette nå gjennomføres på en bedre måte enn tidligere år. Det skal bemerkes at elevenes opplevelser varierer fra skole til skole. Det er også viktig at skolene involverer elevene i arbeidet rundt vurdering, som beskrevet i forskrift til opplæringsloven, slik at alle parter er innforstått med kriteriene og hvordan denne skal gjennomføres. I forbindelse med vurdering er det naturlig å ta opp fravær, da det fortsatt er en del forvirring rundt hvilke regler som gjelder ved fravær og vurdering. Elevene viser stor interesse når vi diskuterer disse to punktene og det er oftest her flest spørsmål fremkommer i skoleringen Elevenes skolemiljø opplæringsloven 9a-1, 2 og 3 Elevenes «arbeidsmiljølov» er et annet fokusområde ved skoleringene. Det er viktig at elevene har god kunnskap om hvilke krav som stilles til det fysiske og psykososiale skolemiljøet. Elever som opplever skolehverdagen som vanskelig, og føler seg mobbet av medelever og/eller lærere får lite eller ingen utbytte av undervisningen. Elevrådet har her et særlig ansvar som tillitsvalgte i å ivareta sine medelever og skape et trygt skolemiljø. Ombudet erfarer her et veldig sterkt engasjement fra elevene, og får høre om ulike mobbeepisoder ved de enkelte skolene. Ombudet merker ved skoleringen at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Som en praktisk oppfølging av dette har ombudet bedt elevrådene om å sende klager på feil og mangler skriftlig til skolen med kopi til ombudet. Dette gjør at skolen får mulighet til å håndtere dette i henhold til gjeldende regelverk Andre tema som blir tatt opp ved elevrådsskoleringen - Reglene i henhold til forskrift til opplæringsloven 3-7 vedrørende skolens plikt til å varsle en elev som står i fare for mangle vurderingsgrunnlag i et fag, og/eller nedsatt karakter i orden og adferd. - Skolens og elevens ansvar om de oppdager mobbing, herunder retten til å varsle anonymt og rektors plikt til å undersøke, agere og fatte enkeltvedtak. - Skolereglementet og IKT-reglementet. - Klage på vurdering og annen klageadgang. 6.4 Lærlingene Ombudet har i løpet av året deltatt på lærlingesamlinger i regi av veiledningssentret på Romerike. Disse samlingene ga ombudet en mulighet til å møte en gruppe som det ellers kan være vanskelig å komme i kontakt med. Ved disse samlingene har ombudet sammen med rådgiverne ved avdelingen gått gjennom rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven under læretiden. Ombudet har deltatt med kort informasjon på kurs for instruktører i regi av AVO. Ved disse kursene er det ombudsrollen og hva som er ombudets rolle ved en eventuell konflikt mellom lærlingen og bedriften som presenteres. Alle lærlingene i Akershus mottar dessuten også en informasjonsfolder med informasjon om rettigheter og plikter under læretiden fra ombudet sammen med lærekontrakten sin. Dette administreres av AVO. Etter tilbakemeldinger fra lærlinger i fylkeskommunale virksomheter har ombudet sammen med HRavdelingen i fylkeskommunen satt i gang et prosjekt for å undersøke arbeidsmiljøet for alle lærlinger i fylkeskommunale virksomheter. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

117 7. Henvendelser og saker Ombudet mottar gjennom hele året henvendelser fra blant annet elever, lærlinger, lærekandidater, foreldre, foresatte og skolepersonell. Mange av henvendelsene er enkeltsaker som oftest løser seg etter en samtale, men en del av henvendelsene er komplekse saker som det må jobbes med over lengre tid. I 2014 mottok ombudet totalt 279 henvendelser, hvorav 38 ble registrert som saker. Dette er en kraftig økning av antallet henvendelser fra tidligere år, da antallet har ligget stabilt rundt henvendelser per år. Den store økningen er på lærlingesiden med totalt 165 henvendelser. Dette tilsvarer ca. 6 % av alle lærlinger som har en lærekontrakt i fylkeskommunen. Antallet henvendelser og saker forteller ikke noe om tidsbruken Henvendelser Det må sies at en del av henvendelsene til ombudet egentlig hører hjemme hos andre instanser, for eksempel hos skolen, bedriften eller lærlingens fagforening, men ved kontakt så gir ombudet råd og veiledning om det er anledning til dette. Fordeling henvendelser % 23 % Elever Lærlinger Annet 59 % At antallet henvendelser er lavt i forhold til antallet elever i Akershus mener ombudet også kan være positivt. Dette kan tyde på at det er få problemer for elever som ikke blir løst ute på den enkelte skole. Ulike spørreundersøkelser for eksempel den årlige elevundersøkelsen, forsterker bildet om at Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

118 opplæringssituasjonen for de aller fleste er tilfredsstillende et bilde som ikke blir svekket gjennom de samtaler som ombudet har i løpet av året med elever og ansatte ved skolene. At antallet henvendelser har økt kraftig fra lærlinger er noe som ombudet ser som urovekkende. Fra 2013 til 2014, har økningen vært på drøyt 74%. Det er også viktig å tenke på at det i perioden vært en økning i antallet henvendelser og saker på 30%. Ser man på økningen fra 2010 har det frem til 2014 vært mer enn en dobling av antallet henvendelser og saker. Dette gjør at ombudet mener at man må øke fokuset ytterligere på lærlingene og om mulig legge dette inn som en viktig del av det politiske vedtatte økte fokuset på lærlinger. Totalt ble 38 av henvendelsene registrert som saker, 18 av disse gjelder elever eller grupper av elever og 20 av disse gjelder lærlinger. En indikator på at ombudsrollen er godt kjent i fylket er antallet henvendelser som omhandler andre ting enn det ombudet kategoriserer som direkte relevant ut ifra mandat og stillingsbeskrivelse. Det har i 2014 vært et antall henvendelser på ungdomsskolenivå. Ombudet har her gitt råd på generelt grunnlag og deretter henvist videre til riktig instans. 7.1 Henvendelser fra enkeltelever og grupper av elever 64 henvendelser gjaldt enkeltelever eller grupper av elever. Her er det eleven, tillitselever, foreldre eller foresatte som søker råd, veiledning eller bistand i bestemte saker eller situasjoner. Ombudet har registrert 18 av henvendelsene som saker. Henvendelsene fra elevene har blant annet omhandlet: Manglende vedlikehold av lokaler Individuell oppfølgingsplan (IOP) Karakterer og vitnemål Manglende opplæring, manglende vikarer og manglende vurdering Vurderingsrutiner generelt Mobbing Bortvisning fra skolen Fraværsføring og unntak fra fraværsføringen Klagerett på halvårsvurdering og standpunktkarakterer Misnøye med lærer De fleste henvendelsene er av en slik karakter at eleven/elevene selv kan løse saken etter råd fra ombudet. 7.2 Henvendelser fra lærlinger Henvendelser fra lærlingene har i 2014 økt kraftig sammenlignet med I 2014 var det 165 henvendelser fra lærlinger. Ser man tilbake til 2010 har det vært en økning på 127%. Antallet registrerte saker er i Det skal nevnes at mange av sakene som ble registrert i 2014 har det tatt veldig lang tid å løse. Henvendelsene fra lærlingene har blant annet omhandlet: Trussel om heving av lærekontrakt Dårlig eller manglende oppfølgning fra faglig leder og instruktør Trussel fra faglig leder Hjelp til å finne læreplass Bytte av læreplass Mobbing og trakassering Dårlig opplæringsmiljø Heving av lærekontrakt Halvårssamtaler Frykt for represalier ved varsling om dårlige forhold Tilpassing ved lese- og skrivevansker Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

119 Rundt 15 % (tilsvarende som i 2013) av henvendelsene fra lærlingene berører, etter ombudets vurdering, forhold som faller under arbeidsmiljøloven. Mange ganger er det likevel slik at dårlige arbeidsforhold fører til dårlige læreforhold. Saker som omhandler forhold som arbeidstid, lønn, overtidsbetaling, hviletid etc. har ombudet ikke mulighet til å behandle, fordi dette ligger utenfor ombudets mandat og skal ivaretas av arbeidslivets parter Det har i løpet av året vært mange henvendelser om manglende oppmelding til fagprøve. Det har også vært en del henvendelser der lærlingen blitt meldt opp, men aldri fått avviklet fagprøven. Dette er veldig problematisk for lærlingen, og som ombudet har meldt videre til avdeling for videregående opplæring. Ombudet forventer at avdelingen rydder opp, slik at dette unngås i fremtiden. 7.3 Andre henvendelser Ombudet mottar hvert år en del henvendelser som ikke berører enkeltelevens, lærlingens eller lærekandidatens hverdag. Som oftest er dette generelle henvendelser, og handler ofte om behov for informasjon. Totalt 50 henvendelser, har blitt kategorisert som annet. Mobbing / manglende oppfølging / tilpasset opplæring på barne- og ungdomsskoler Lånekassa / stipend Privatisteksamen Inntak til høyere utdanning i Norge Diverse journalister som ønsket ombudets syn i ulike saker Hvordan får man godkjenning som lærebedrift? Studentbevis for lærling som gir rabatt på kollektivreiser Fagbrev som voksen / Praksiskandidat Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

120 8. Ombudets vurderinger og anbefalinger Henvendelsene som kommer til ombudet i Akershus er ikke unike for vårt fylke, men ligner på henvendelsene til ombudene i de andre fylkene. Ombudet registrerer at mange elever, lærlinger og lærekandidater opplever å få medvirke i opplæringen. Gjennomgående ser det også ut som om elevene og lærlingene får relevante råd, veiledning og hjelp på skole/bedrift når de har behov for dette. Elevene og lærlingene oppfordres til å løse sakene på lavest mulig nivå, og i de fleste tilfeller løses disse internt på skolen eller i bedriften av og til etter at eleven eller lærlingen har rådført seg med ombudet. Til tross for at de fleste elevene og lærlingene i Akershus har det bra, er det fortsatt elever og lærlinger som har det vanskelig på skolen eller ute i bedriften. Her har alle et felles ansvar for å motvirke mobbing, trakassering og/eller forskjellsbehandling ute på skolene og bedriftene. Gjennom møter og ulike andre kontaktflater erfarer ombudet i praksis at det er åpenhet og samarbeidsvilje fra avdeling for videregående opplæring, fylkesadministrasjonen og de ulike skoleledelsene i Akershus fylkeskommune. Alle har vi et felles mål om at alle elever, lærlinger og lærekandidater skal ha en god og positiv opplæringshverdag. I de tilfellene hvor det er noe som ikke fungerer godt nok er det stor vilje til å finne løsninger. Ombudets rolle har som en del av sitt mandat å rapportere til fylkestinget. Som sagt, forholdene for fylkets elever og lærlinger er i hovedsak gode, men avsnittene nedenfor beskriver de områder der ombudet ser at det er rom for forbedring. 8.1 Elever Akershus er det fylket i landet som har det største elevtallet i videregående opplæring. At antallet henvendelser til ombudet er så lavt i forhold til antallet elever er positivt. Men, det er fortsatt slik at ikke alle elever trives på skolen og ombudet får dessverre jevnlig henvendelser om at det fortsatt forekommer mobbing blant elever og fra lærere. Psykososialt skolemiljø Det er etter ombudets mening viktig at skolene jevnlig gjøres oppmerksom på de konsekvenser unnfallenhet med å agere mot ulike former av mobbing kan innebære. Ombudet mener, blant annet på bakgrunn av en tidligere dom i Høyesterett, at fylkeskommunen skal politianmelde alle tilfeller av mobbing i tillegg til skolens egen utredning og eventuelle refsingstiltak. Elevundersøkelsen 2 viser at det fortsatt er mange elever i Akershus som ikke opplever en skolehverdag fri fra mobbing eller krenkelser. Basert på de tall ombudet fått tilgang på, fra avdeling for videregående opplæring, utsettes ukentlig fler enn elever på VG1 nivå for en eller annen form for mobbing eller krenkelser. Fylkeskommunens krav om nulltoleranse mot mobbing er derfor langt fra oppfylt. Ombudet mener at «peer education» (ungdom lærer av hverandre), kan være en mulig måte å minske problemet. Politikerne må derfor på alvor vurdere en utvidelse av ombudsordningen, slik at den kan være forebyggende og hjelpe ungdommene med dette. Ombudet mener videre at politikerne må stille høyere krav til administrasjonen og skolene for å få bukt med problemet. Vurdering Som nevnt i årsmelding i 2013 er det fortsatt en del henvendelser fra elever når det gjelder vurdering. Ombudet får også mange tilbakemeldinger når det møter elevrådene ved skolene. Blant annet kan det virke tilfeldig om de blir involvert eller ikke. Det er fortsatt bare halvparten av elevene, som ombudet har møtt, som har hatt en gjennomgang av læreplanen i faget. Dette varierer fra skole til skole. Her må avdeling for videregående opplæring stille tydeligere krav til rektorene ved de enkelte skolene, slik at de kan følge opp at alle elever får sin rett oppfylt på dette punktet, etter forskrift til opplæringsloven. Under møtene med elevrådene er det alltid en diskusjon rundt vurderingspraksisen på den enkelte skole. 2 Elevundersøkelsen er kun obligatorisk for VG1. 3 Tallet er beregnet på antall elever på VG1, skoleåret 2013/2014 og svarene i Elevundersøkelsen 2014 Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

121 Ombudet er av oppfatning at det allerede gjøres mye bra men at det fortsatt er et stykke igjen før alle skoler når helt frem. 8.2 Lærlinger Akershus fylkeskommune er ansvarlig for et stort antall lærlinger i bedrift. Ombudet opplever at samarbeidet med AVO på dette området, er godt, og at de i stor grad er med på å gjøre ombudet kjent blant lærlingene i fylket, og involverer ombudet både i kurs og enkeltsaker. Ombudet ser med uro på at antallet henvendelser og saker fra lærlingene øker og denne utviklingen er det viktig at fylkeskommunen følger svært nøye. At lærlingene i dag står for nesten 60 % av alle henvendelser til ombudet er bekymringsfullt. Sammenligner man antallet lærekontrakter opp mot henvendelsene, tilsvarer dette at mer enn 6 % av fylkets lærlinger tar kontakt og trenger hjelp, råd eller veiledning. Ombudet mener at dette kan vise at det er noe som har skjedd ute blant bedriftene og at fylkeskommunen må øke sin innsats ovenfor lærlingene. Ombudet har derfor følgende forslag til ulike tiltak: 1. Alle yrkesfagelever, skal før de går ut i lære få en innføring i hva som venter i arbeidslivet, gjerne av ombudet og arbeidslivets parter. Om ombudet skal være en del av dette forutsetter dette en utvidelse av ombudsordningen, (se avsnitt 8.5). 2. Alle lærlinger skal under sine første seks måneder som lærling besøkes av fylkeskommunen. Besøkene skal ha fokus på lærlingens situasjon og gi dem rom for å snakke åpent om lærestedet, uten frykt for at det kommer bedriften til kjenne. 3. Ansatte i fylkeskommunen skal pålegges å melde bedrifter til Arbeidstilsynet om man oppdager tvilsomt arbeidsmiljø I løpet av 2013 omorganiserte man AVO og flyttet rådgivere innenfor fagopplæring ut til de forskjellige veiledningssentrene i fylkeskommunen. Ombudet har i løpet av året fått tilbakemeldinger fra lærlinger og foresatte at det er varierende kvalitet på oppfølgingen den enkelte får avhengig av hvor i fylket man går i lære. Ombudet mener at det må være like vilkår for disse rådgiverne uansett hvilket veiledningssenter man er plassert ved. Ombudet foreslår at AVO tar en gjennomgang med rådgiverne om situasjonen. Dessverre opplever ombudet, på bakgrunn av henvendelsene gjennom året, at det fortsatt finnes en del «useriøse lærebedrifter». En slik «ukultur» innvirker på læremiljøet, og her har fylkeskommunen et stort ansvar for å få bukt med problemet. Ombudet ser derfor positivt på fylkeskommunens satsing på yrkesfag, men synes det er beklagelig at ombudet ikke er invitert med i dette arbeidet hverken av administrasjonen eller politikerne. Ombudet ber derfor politikerne å vurdere om ombudet skal inviteres med i prosjektets referansegruppe. 8.3 Elevrådene Ombudet har erfart, som tidligere år, at de fleste skolene kontinuerlig jobber med elevmedvirkning og det er særlig positivt at mange av elevrådene har faste møter med ledelsen på skolen. Det er allikevel dessverre ikke slik at alle fylkeskommunens skoler har en slik ordning og ombudet foreslår at dette innføres på alle skoler. Oppfølging av elevrådene Alle skoler er etter loven pålagt å ha et elevråd. Ombudet vet at det er noen skoler i fylket som sliter med å få dette til å fungere, og her har elevrådskontakten en veldig viktig rolle. Ombudet er av den oppfatning at et velfungerende elevråd har samfunnskompetanse og er et praktisk eksempel på et samhandlende (skole)demokrati. Dette skjer ikke automatisk ved alle skoler, og aktiv voksenhjelp, blant annet gjennom elevrådskontakten, er til tider både nødvendig og ønskelig. Videre må man se dette i sammenheng med elevenes lovfestede rett til medvirkning og om denne skal være reell må de i innledningsfasen av hvert skoleår få nødvendig opplæring og oppfølging. Dette skjer ikke uten at det faktisk er avsatt tid til dette. 8.4 Skolene Fylkeskommunen eier og drifter 34 videregående skoler. Ombudet opplever at det hos disse er vilje til samarbeid, og at det er et godt samarbeidsklima mellom ombudet og skolene. Ombudet er av den oppfatning at de fleste skolene i fylket ikke lenger ser det som truende når ombudet tar kontakt angående en henvendelse, men at de ønsker å gi god informasjon og samarbeide om saken. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

122 Dialog skole ombud Ombudet registrerer fortsatt at det er noe tilfeldig hvilke elever som vet at ombudet finnes, og ønsker derfor at skolene i større grad informerer om ombudsrollen til elevene, særlig i konfliktsaker. Det er også en fordel om lærere og andre ansatte ved skolene er gjort kjent med ordningen. Her har ombudet i løpet av året sendt ut informasjon rettet til forskjellige nivåer på den enkelte skole. Fysisk skolemiljø Ombudet merker ved elevrådsskoleringene at mange elever føler og anser at det fysiske skolemiljøet ikke er godt nok ivaretatt av fylkeskommunen. Videre at rehabiliteringsplanen og de forskjellige vedlikeholdsplanene for fylkeskommunens skoler ikke er godt nok kommunisert til elevrådene. Ombudet har tidligere kommentert fylkeskommunens ordning med investerings- og rehabiliteringsplan og elevens maktesløshet ovenfor denne. At man nå har organisert seg med delt ansvar for investeringer og rehabilitering og vedlikehold av skolene mellom AFK eiendom og AVO, har ikke gjort saken enklere. Ombudet ber derfor politikerne vurdere om dette er hensiktsmessig, og om man eventuelt skal innføre en kontaktperson i AVO eller AFK eiendom dit elevrådene kan henvende seg for å melde fra om manglende vedlikehold på den enkelte skole. 8.5 Utvidelse av ombudsrollen Det økende antallet henvendelser og saker viser at det kan være hensiktsmessig å utvide ombudsrollen. Gjennom en utvidelse av ombudsrollen kan man gå fra å være en brannslukkende funksjon til en forebyggende funksjon innom mange områder. Ombudet ser mulige arbeidsoppgaver for de to ombudene: Ombud med hovedansvar for elever: - Rådgivning ved henvendelser og saker. - Skolere elevråd i rettigheter og plikter på lik linje med dagens ordning. - Skolere elevrådsstyrer i ansvar for elevrådsarbeid og elevmedvirkning. - Jobbe aktivt med elevrådene, skolene og administrasjonen (elev, skole og systemrettet) i forebygging av mobbing og krenkelser ute på skolene. - Dekke opp ved fravær av ombudskollega. Ombud med hovedansvar for lærlinger: - Rådgivning ved henvendelser og saker. - Møte alle yrkesfagelever i samband med overgangen fra skole til lærebedrift og forberede dem på hva som venter dem i det første møtet med arbeidslivet. - Delta på samlinger i regi av de ulike opplæringskontorene og administrasjonen rettet mot lærlinger som er i begynnelsen av sin læretid. - Være med på bedriftsbesøk i regi av Avdeling for videregående opplæring. - Jobbe aktivt med administrasjonen og opplæringskontorene i forebygging av mobbing og krenkelser ute på bedriftene. - Bistå ombudet med hovedansvar for elever med å gjennomføre elevrådsskoleringer i september og oktober. - Dekke opp ved fravær av ombudskollega. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

123 Vedlegg 1 Retningslinjer for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Formål Ombudsordningen skal være en brobygger mellom alle parter i videregående opplæring i arbeidet med å forberede elever, lærlinger og lærekandidater til aktiv medvirkning i opplæringen. Ombudet skal motivere elever, lærlinger og lærekandidater til medvirkning i opplæringen og gi opplæring i deres rettigheter og plikter i henhold til nasjonale styringsdokumenter. Ombudet skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter både i forhold til dette området om mer generelt, blir ivaretatt uten å svekke skolenes og bedriftenes innsats på dette området. Innenfor sitt arbeidsområde skal ombudet arbeide for at det ikke blir gjort urett mot elever, lærlinger og lærekandidater som deltar i videregående opplæring i og under Akershus fylkeskommune, og at de som arbeider innen videregående opplæring ikke forsømmer sine plikter overfor elever, lærlinger og lærekandidater. 2. Instansforhold Ombudet skal være uavhengig av administrativ og politisk ledelse i fylkeskommunen og organiseres som egen enhet. Ombudet kan på eget initiativ fremme saker til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Ombudet skal tilsettes av og rapportere til fylkestinget. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

124 Vedlegg 2 Stillingsbeskrivelse for ombudet for elever og lærlinger i Akershus Vedtatt av fylkestinget Arbeidsområde Ombudets arbeidsområde omfatter alle opplæringsinstitusjoner i det fylkeskommunale opplæringstilbudet, samt andre offentlige og private opplæringsinstitusjoner i de tilfeller fylkeskommunen dekker driftsutgifter, gir tilskudd til opplæring eller kjøper opplæringstjenester. 2. Arbeidsoppgaver 2.1. Opplæring: Ombudet skal drive opplæring og kursing for å øke elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes bevissthet om rettigheter og plikter når det gjelder medvirkning i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen Informasjonsoppgaver: Ombudet skal jobbe aktivt for å gjøre ombudsordningen kjent. Videre skal ombudet orientere om elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes mulighet til å medvirke i læringsprosessen og orientere om eksisterende klageordninger. Ombudet har rett til å benytte seg av fylkeskommunens informasjonstjeneste Veiledning og bistand i enkeltsaker: Ombudet skal gi veiledning om klageordninger i enkeltsaker fra elever, lærlinger og lærekandidater. På anmodning fra elever, lærlinger og lærekandidater kan ombudet gå inn i enkeltsaker for å sikre at deres rettigheter ivaretas, og om nødvendig bistå med formulering og ekspedisjon av klager. Ved behov kan ombudet bistå elever, lærlinger og lærekandidater i møter. Når elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker bistand fra ombudet skal personalet ved opplæringsinstitusjonen være behjelpelig med straks å informere ombudet om dette. 3 Klargjøring av ombudsrollen: 3.1. Ombudets rett til å få opplysninger og rett til dokumentinnsyn: Offentlige myndigheter og andre organer som utfører tjenester for forvaltningen i Akershus, skal gi ombudet de opplysninger som trengs for å utføre ombudets oppgaver Ombudets adgang til opplæringsvirksomhetens lokaler: Ombudet skal ha adgang til alle lokaler hvor det ytes opplæring innen videregående opplæring i Akershus Forhold som kan tas opp av ombudet: Dersom elever, lærlinger eller lærekandidater ønsker det, og ombudet finner det hensiktsmessig kan ombudet ta opp spørsmål av prinsipiell karakter og legge dette fram for aktuell instans. Dette kan dreie seg om henvendelser som avdekker uheldige forhold ved en opplæringsinstitusjon eller i den fylkeskommunale virksomheten generelt. Ombudets vurderinger i et slikt tilfelle er av rådgivende karakter. Personalet i den berørte instans plikter å samarbeide med ombudet og gi alle relevante informasjoner innenfor de tidsfrister forvaltningsloven setter Taushetsplikt: Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 flg.) kommer til anvendelse for ombudets virksomhet. Det samme gjelder særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt Årsmelding og rapportering til folkevalgte nivå: Elevombudet skal avgi en årlig rapport om arbeidet gjennom det vanlige årsrapporteringssystemet Iverksetting og endring av nye retningslinjer og stillingsbeskrivelse: Retningslinjer og stillingsbeskrivelse trer i kraft fra Retningslinjer og stillingsbeskrivelse kan tas opp til ny vurdering dersom ombudet selv, administrasjon eller politikere ber om det. Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

125 Vedlegg 3 Besøk på de videregående skolene 2014 Skole Asker vgs Dato/aktivitet Vår 2014 Dato/aktivitet Høst 2014 Bjertnes vgs 6/2 elevrådsstyret Bjørkelangen vgs Bleiker vgs Drømtorp vgs 4/11 elevrådet 3/9 elevrådet 14/10 verneombud Dønski vgs Eidsvoll vgs Eikeli vgs 8/4 - elevrådet Frogn vgs Holmen vgs Hvam vgs Jessheim vgs 23/1 elevrådsstyret Kjelle vgs Lillestrøm vgs Lørenskog vgs 5/9 elevrådet Mailand vgs Nadderud vgs Nannestad vgs 11/2 elevrådsstyret Nes vgs Nesbru vgs 29/1 elevrådet Nesodden vgs Roald Amundsen vgs Rosenvilde vgs Rud vgs Rælingen vgs 14 /1 elevrådsstyret 11/9 elevrådet 10/9 elevrådet 4/9 elevrådet Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

126 Sandvika vgs Skedsmo vgs Ski vgs 26/3 - elevrådet 17/12 elevrådet Stabekk vgs Strømmen vgs Sørumsand vgs Valler vgs Vestby vgs 5/9 - elevrådet 1/9 - elevrådet Ås vgs 21/1 elevrådsstyret Elev- og lærlingombudet i Akershus Årsmelding

127 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Elev- og lærlingombudet Tlf: / Mob: elevombudet@akershus-fk.no Bilde forside: Istockphoto Layout omslag/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen Januar

128 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 3/15 Eldrerådet Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel /15 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk der det er mulig. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus (tall per ). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen ( personer), Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer). I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. 128

129 Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus 129

130 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS 130

131 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 131

132 Forord Forord Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting. Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten I er dette drevet temaheftet av innflytting i serien til fylket Akershusstatistikk av personer med ser vi innvandrerbakgrunn, nærmere på den delen både av gjennom befolkningen tilflytting direkte i Akershus fra utlandet som selv (innvandring), har innvandret og gjennom til Norge, innenlands eller som tilflytting. har to foreldre som har innvandret til Norge. I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av befolkningen Mye av informasjonen i Akershus i dette som selv heftet har er innvandret hentet fra åpne til Norge, kilder eller som som Statistisk har to foreldre sentralbyrå som har innvandret (SSB), Integrerings til Norge. og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt Mye av informasjonen statistikk i fra dette SSB. heftet Dette er gjelder hentet regional fra åpne statistikk kilder som knyttet Statistisk til botid, inntekt, sentralbyrå lavinntekt, (SSB), Integrerings utdanningsnivå, og mangfoldsdirektoratet videregående opplæring (IMDi) og innenlands og flytting. Vi Utlendingsdirektoratet har også bestilt statistikk (UDI), på men landbakgrunn på noen områder på kommunenivå har vi sett behov fra SSB. for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, Hensikten inntekt, lavinntekt, med dette utdanningsnivå, heftet er å bidra videregående til økt kunnskap opplæring om personer og innenlands med flytting. Vi innvandrerbakgrunn. har også bestilt statistikk Samtidig på landbakgrunn er det vanskelig på å kommunenivå si noe kort og fra generalisert SSB. om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere Hensikten mangfoldet med i gruppen dette heftet samtidig er å som bidra vi til peker økt kunnskap på generelle om trekk personer der det med er mulig. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt Vi tar gjerne befolkningsgruppe. i mot tilbakemeldinger, I dette forslag heftet til forsøker forbedringer vi derfor og ønsker å presentere om andre temahefter mangfoldet i fremtiden. gruppen samtidig Innspill som kan vi sendes peker til på analysestab@akershus-fk.no generelle trekk der det er mulig. Vi Heftet tar gjerne tilgjengelig i mot tilbakemeldinger, for nedlasting på forslag temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til analysestab@akershus-fk.no Vi viser også til Akershus til forbedringer og ønsker om andre fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. Heftet All er tilgjengelig spesialbestilt for statistikk nedlasting fra på SSB også tilgjengelig i og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus fylkeskommunes styringsdokument for mangfold som er relatert til dette emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud Oslo, fylkesrådmann 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 132

133 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner 3. Asylsøkere 4. Bosetting og integrering av flyktninger 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus 6. Utdanning 7. Deltagelse i arbeidslivet 8. Inntektskilder og økonomisk velferd 9. Valg og politisk representasjon 10. Innenlands flytting 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Kilder Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune

134 134

135 1. Innledning Innhold i heftet I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i hver enkelt tabell. Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper: - personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og - personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to innvandrerforeldre). Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet. Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn. Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant personer med innvandrerbakgrunn er stort. 135

136 Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer. Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp for å nevne noen eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft. Sentrale begreper Personer med utenlandsk bakgrunn En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med innvandrerbakgrunn». Blant disse er: - Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden. - Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her. - Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge. - Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere). - Turister og andre besøkende. Asylsøkere Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov. Personer med innvandrerbakgrunn Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre: - «Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som regnes med. - «Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge. Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge. Bosatte Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders 136

137 regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne seks-måneders regelen. Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Flyktning Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. - Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge. - En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men innvandrer med fluktbakgrunn eller flyktning. Norge er gjennom menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov. Innvandringsgrunn Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandring Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret. Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge. Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid. Familieinnvandring Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa og er derfor ikke regulert av norske myndigheter. Flukt som innvandringsgrunn Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se over). Utdanning som innvandringsgrunn For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for 137

138 studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning. Landbakgrunn/landgruppe For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land). EU/EØS etc. I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc. I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa unntatt EU/EØS. Flytting Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet (innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring). 138

139 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen. Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til Det var sterk vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra Figur 1: Nettoinnvandring til Norge , utvalgte land Kilde: SSB, tabell Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige. Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei. 139

140 Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene. Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst. Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per 1.januar Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i 1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo. Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger. 140

141 Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar 2012, etter innvandringsgrunn (andeler) Arbeid Familie Flukt Utdanning Bærum 35,5 35,6 19,4 8,4 Asker 35,6 37,8 19,3 6,2 Asker og Bærum 35,5 36,3 19,4 7,7 Vestby 26,9 41,0 25,9 5,2 Ski 25,3 41,2 28,4 4,2 Ås 26,5 32,9 14,2 25,2 Frogn 33,0 41,6 18,0 6,0 Nesodden 31,7 40,5 18,0 8,8 Oppegård 26,1 41,2 26,3 5,8 Enebakk 37,2 40,9 16,8 3,3 Follo 28,2 39,4 21,8 9,6 Aurskog-Høland 46,7 41,7 9,3 1,2 Sørum 43,2 38,3 13,1 4,3 Fet 44,5 35,6 15,5 3,5 Rælingen 24,6 47,7 22,8 4,3 Lørenskog 28,2 42,2 24,5 4,1 Skedsmo 25,9 42,7 27,1 3,2 Nittedal 40,6 40,6 12,4 5,6 Nedre Romerike 31,5 42,1 21,8 3,7 Gjerdrum 56,1 28,6 10,3 3,4 Ullensaker 30,7 43,4 21,6 3,3 Nes (Ak.) 33,7 39,9 22,1 3,0 Eidsvoll 35,2 45,6 14,2 3,9 Nannestad 41,7 40,4 12,4 3,7 Hurdal 31,6 42,7 10,3 13,7 Øvre Romerike 35,3 41,8 18,0 3,6 Akershus 32,8 39,5 20,4 6,2 Oslo 26,3 43,6 21,1 8,1 Norge 31,3 39,4 22,3 5,9 Kilde: IMDi. Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i kommunene i Akershus. 141

142 142

143 3. Asylsøkere Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning. Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad behandlet der. 66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse I følge FN søkte totalt personer om asyl i 2013 og av disse søkte asyl i et europeisk land. Samme år søkte nær personer asyl i Norge. Dette var en økning fra personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn. Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan. Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria. Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall Kilde: UDI Antall beboerer på mottak i november 2014 Antall søknader mottat jan-nov 2014 Antall søknader behandlet jannov 2014 Innvilget opphold, andel av realitetsbehandlede søknader Eritrea ,7 Somalia ,3 Syria ,5 Etiopia ,0 Afghanistan ,7 Sudan ,8 Irak ,1 Iran ,3 Russland ,8 Nigeria ,5 Alle ,5 143

144 66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden januar til november Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013 Ved utgangen av 2013 bodde det personer på asylmottak i Norge. Av disse ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700 personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84 prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013). Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november ,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014). Asylmottak i Akershus I november 2014 bodde personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på asylmottak i Akershus (UDI). Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser fra det offentlige mens søknaden er til behandling. Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014 Antall beboere i november Maksimalt Kommune Type mottak 2014 antall plasser Bjørnebekk statlige mottak Ås Ordinært mottak Dikemark statlige mottak for asylsøkere Asker Ordinært mottak Hvalstad avlastningstransitt Transittmottak for enslige Asker mindreåringe Skedsmo statlige mottak Skedsmo Ordinært mottak Totalt Kilde: UDI 144

145 4. Bosetting og integrering av flyktninger Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt. Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. Bosetting av flyktninger i Akershus Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune. IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi). Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september 2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013). Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden ble flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (66,5 prosent). Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal. Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1). Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3). 145

146 Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden Anmodning Vedtak om om å bosette å bosette flyktninger flyktninger 2013, antall 2013, antall Faktisk bosetting i 2013, antall Bosatte i 2013 per tusen innbyggere Faktisk Vedtak vs. anmodning i bosatte vs anmodning i Bosatt prosent 2013 prosent Bosatt per 1000 innbygger ( ) Bærum ,8 100,0 67, ,7 Asker ,8 71,4 65, ,9 Vestby ,1 50,0 56, ,5 Ski ,3 40,0 78, ,7 Ås ,3 100,0 146, ,7 Frogn ,2 66,7 126, ,6 Nesodden ,0 100,0 90, ,8 Oppegård ,0 100,0 74, ,9 Enebakk ,4 33,3 26,7 34 3,2 Aurskog-Høland ,8 50,0 60,0 68 4,5 Sørum ,9 100,0 93,3 81 5,0 Fet ,8 66,7 60,0 41 3,8 Rælingen ,8 38,5 50, ,7 Lørenskog ,6 44,0 40, ,2 Skedsmo ,5 85,7 108, ,1 Nittedal ,9 100,0 126,7 88 4,0 Gjerdrum ,8 66,7 33,3 20 3,2 Ullensaker ,3 75,0 55,0 85 2,7 Nes ,9 100,0 85, ,3 Eidsvoll ,9 75,0 95,0 82 3,7 Nannestad ,9 66,7 66,7 53 4,6 Hurdal ,0 40,0 0,0 13 4,8 Akershus ,9 71,4 73, ,6 Oslo ,7 91,8 90, ,0 Norge ,3 66,5 65, ,3 Kilde: IMDi. Introduksjonsprogrammet Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet. Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014) 146

147 1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i ,5 prosent av disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33 personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB, tabell 08437). Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de ulike tiltakene overstiger 100. Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013 Norge Akershus Menn Kvinner Menn Kvinner Norskopplæring med samfunnskunnskap 86,8 88,5 83,8 85,2 Språkpraksis 31,4 30,2 25,5 24,7 Godkjenning av utdanning 2,7 2,2 3,1 1,9 Arbeid offentlig 7,9 4,5 7,3 3,4 Arbeidspraksis 14,9 12,2 14,2 12,9 Yrkesprøving 1,4 0,8 0,7 0,9 Kurs i regi av kommune/stat 26,8 25,9 12,2 13,6 Grunnskole 18,0 13,6 11,1 14,9 Fag i videregående skole 3,4 2,2 6,0 4,1 Annet 44,6 45,3 28,1 21,8 Antall deltakere i alt Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune. Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn. Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig. Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi). I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, Aurskog- Høland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. 147

148 Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet Andel over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program Antall Andel over i Antall Andel over i Antall Andel over i deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller deltakere arbeid eller avsluttet utdanning avsluttet utdanning avsluttet utdanning eller direkte etter eller direkte etter eller direkte etter avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program avbrutt program avsluttet program Kilde: IMDi. * Ingen deltaker avsluttet program dette året ** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet Antall deltakere avsluttet eller avbrutt program Rælingen 85, , , ,9 7 Vestby 83,3 12 0,0 6 0,0 5 57,1 7 Nes 66, , ,0 5 66,7 6 Asker 66, , , ,7 18 Skedsmo 64, , , ,0 20 Lørenskog 62, , , ,3 9 Bærum 61, , , ,1 39 Ski 43, ,2 19 ** 64,3 14 Oppegård 42, , ,0 5 60,0 15 Ås 33,3 9 ** ** 20,0 5 Nesodden 28,6 7 ** * * Aurskog Høland 25,0 8 14,3 7 ** ** Frogn 0,0 7 ** 20,0 5 42,9 7 Sørum ** 33,3 9 83,3 6 ** Nannestad ** 33,3 6 ** ** Fet ** 33,3 6 * * Ullensaker ** ** ** 25,0 8 Hurdal ** * * * Nittedal ** * ** * Enebakk ** * * ** Eidsvoll ** ** * ** Gjerdrum ** ** ** ** 148

149 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. 17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per Innvandrere, andel av bef. Kilde: SSB tabell 07108, Norskfødte med to innvandrerforeldre, andel av bef. Alle personer med innvandrerbakgrunn, andel av bef. Innvandrere, antall Norskfødte med to innvandrerforeldre, antall Alle personer med innvandrerbakgrunn, antall Bærum 15,8 2,9 18, Asker 15,2 2,7 17, Asker og Bærum 15,6 2,8 18, Vestby 11,9 2,2 14, Ski 12,4 3,0 15, Ås 16,5 2,9 19, Frogn 9,3 1,4 10, Nesodden 11,4 1,4 12, Oppegård 11,2 2,3 13, Enebakk 10,8 2,1 12, Follo 12,0 2,3 14, Aurskog-Høland 9,2 1,2 10, Sørum 12,8 2,5 15, Fet 11,5 2,2 13, Rælingen 15,8 4,9 20, Lørenskog 17,6 6,2 23, Skedsmo 17,4 5,5 22, Nittedal 11,1 3,0 14, Nedre Romerike 14,8 4,3 19, Gjerdrum 11,4 1,4 12, Ullensaker 15,4 3,8 19, Nes 9,1 1,2 10, Eidsvoll 10,0 2,0 12, Nannestad 13,2 2,2 15, Hurdal 7,6 0,5 8, Øvre Romerike 12,1 2,4 14, Akershus 14,0 3,1 17, Oslo 23,9 7,2 31, Norge 12,4 2,5 14,

150 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus. Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra 7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal til 6,2 prosent i Lørenskog. Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1 prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent). SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014). Botid blant innvandrere Tabell 8 viser innvandrere 1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med kort botid som med lang botid. Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per Akershus Vest- Norden Europa EU-land i Østminus minus Øst- Europa Asia med Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Nord- Amerika og Oseania Sør- og Mellom- Amerika Alle land Andeler Botid 0-4 år 22,3 28,0 61,7 19,6 24,0 37,7 25,2 24,5 34,5 Botid 5-9 år 12,3 20,0 27,7 22,0 16,8 22,0 13,4 19,2 20,1 Botid 10 år og over 65,5 52,0 10,7 58,3 59,1 40,3 61,4 56,3 45,4 Antall Botid 0-4 år Botid 5-9 år Botid 10 år og over Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på Øvre Romerike enn i de andre delregionene. 1 Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes alder. 150

151 Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per Delregioner i Akershus Vest- Nord- Norden Europa EU-land i Øst- Amerika Sør- og minus minus Øst- Europa Asia med og Mellom- Norge Norden Europa minus EU Tyrkia Afrika Oseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 20,4 28,2 57,0 20,6 32,4 34,4 27,2 29,6 35,3 Asker og Bærum Botid 5-9 år 12,4 17,2 32,3 22,2 17,7 20,0 11,3 20,4 20,9 Botid 10 år og over 67,3 54,6 10,7 57,2 49,9 45,5 61,5 50,1 43,8 Botid 0-4 år 18,6 26,8 58,3 17,5 28,1 41,5 23,3 22,1 33,1 Follo Botid 5-9 år 11,4 18,5 26,7 17,8 17,1 24,0 14,1 17,8 19,1 Botid 10 år og over 70,0 54,7 15,0 64,6 54,9 34,5 62,6 60,1 47,8 Botid 0-4 år 24,0 26,8 65,0 19,8 16,0 36,6 20,9 20,7 31,9 Nedre Romerike Botid 5-9 år 12,5 23,5 25,4 23,4 15,3 23,9 18,2 17,7 19,4 Botid 10 år og over 63,5 49,7 9,6 56,8 68,7 39,4 60,9 61,6 48,7 Botid 0-4 år 29,8 32,7 67,6 20,1 23,7 42,0 26,1 22,7 40,2 Botid 5-9 år 13,2 26,0 23,9 25,0 19,4 18,6 15,2 21,0 20,9 Øvre Botid 10 år Romerike og over 57,0 41,2 8,5 54,9 56,9 39,4 58,7 56,3 38,8 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Polakker er største landgruppe i Akershus Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største landgruppene i Akershus per 1. januar Det var de samme tre gruppene som var størst i Tabell 10: Største bakgrunnsland per Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per Polen Sverige 6141 Pakistan 6138 Litauen 4280 Iran 4003 Vietnam 3773 Danmark 3555 Irak 3480 Tyskland 3083 Filippinene 3038 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket finnes i vår tabellbank 151

152 Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte Akershus Bakgrunnsland Vekst , antall Vekst , prosent Polen ,4 Litauen ,9 Pakistan 354 6,1 Filippinene ,5 Romania ,5 Russland ,9 Eritrea ,8 India ,8 Iran 210 5,5 Somalia 188 8,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522 personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255 personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer). Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0 prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen. Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent). Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4 prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7 prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med bakgrunn fra disse to landene. 152

153 Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per , vist som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig) Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 153

154 Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper. Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen. Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per , etter verdensdel Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste årene. Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene 154

155 ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to landgruppene. Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år. For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år. Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 155

156 156

157 6. Utdanning Barnehage 91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn 1 var 79,0 prosent, en differanse på 12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner innad i fylket. Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land* Differansen 1 mellom andel minoritetspråklige barn med Andel barnehageplass og andel barn totalt med barnehageplass minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Bærum 90,0 78,0-12,0 13,8 Asker 91,0 75,8-15,2 13,8 Vestby 94,3 88,4-5,9 12,3 Ski 91,1 81,9-9,2 12,5 Ås 93,2 80,1-13,1 15,1 Frogn 89,1 70,2-18,9 7,6 Nesodden 94,1 71,4-22,7 6,1 Oppegård 92,6 80,6-12,0 9,4 Enebakk 86,4 67,5-18,9 8 Aurskog-Høland 87,5 55,8-31,7 7,4 Sørum 86,8 68,0-18,8 12,1 Fet 86,5 68,5-18,0 9,8 Rælingen 92,0 76,9-15,1 16,8 Lørenskog 97,3 98,0 0,7 22,1 Skedsmo 89,0 80,5-8,5 21,2 Nittedal 93,0 78,2-14,8 8,8 Gjerdrum 94,6 80,0-14,6 9,2 Ullensaker 95,9 85,5-10,4 14,9 Nes (Ak.) 92,1 69,0-23,1 7,4 Eidsvoll 91,6 73,5-18,1 9,2 Nannestad 87,9 69,5-18,4 11 Hurdal 87,8 50,0-37,8 4,6 Akershus 91,3 79,0-12,3 13,3 Oslo 85,0 77,0-8,0 26,8 Norge 90,0 76,8-13,2 13,2 Kilde: SSB tabell *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 1 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett. 1 I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk 157

158 I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog. Grunnskole Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale prøver. Tabell 13: Grunnskolepoeng, Nasjonale tall Begge kjønn Gutter Jenter Innvandrere 34,9 33,3 36,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 38,9 37,2 40,6 Den øvrige befolkning 40,5 38,5 42,6 Kilde: SSB tabell 7497 Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på nasjonale prøver. Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, Nasjonale tall Kilde: SSB tabell

159 I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. Videregående skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk For skoleåret oppga av søkere til videregående skoler i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av de to offisielle språkene i Afghanistan). De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering 2. De som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass, studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass på ordinære utdanningsprogram. Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell vurdering, per programområde. Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Deltagelse i videregående opplæring Blant åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket. 2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering. 159

160 Tabell 15 viser hvor stor andel av åringene som deltok i videregående opplæring per 1.januar Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til 4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med varsomhet. For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og norskfødte med samme landbakgrunn. Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer år. Andel av befolkning år. 1.januar 2014 Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Hele landet Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 42,4 34,3 81,1 86,5 92,6 93,2 87,8 94,5 94,2 Kvinner 46,2 28,6 76,7 84,4 100,0 94,5 84,6 95,2 93,4 Menn 38,3 37,7 87,0 89,4 87,5 92,0 91,3 94,0 94,9 Begge kjønn 45,5 30,9 87,1 90,6 84,2 90,1 77,8 91,1 94,2 Kvinner 52,0 37,1 84,6 93,8 72,7 86,7 69,2 91,3 94,3 Menn 40,0 26,1 88,9 87,5 100,0 92,9 85,7 91,0 94,1 Begge kjønn 60,0 45,8 97,2 84,4 88,2 89,8 91,4 95,0 94,4 Kvinner 59,6 54,7 100,0 80,0 85,0 88,4 81,3 96,1 94,5 Menn 60,4 38,8 95,5 88,7 92,9 91,1 100,0 93,8 94,4 Begge kjønn 63,3 29,2 87,9 93,7 77,3 93,8 92,3 95,9 94,3 Kvinner 50,0 34,4 95,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 94,3 Menn 72,4 25,0 76,9 100,0 66,7 88,6 85,7 92,1 94,3 Begge kjønn 52,2 36,1 87,6 87,8 86,3 91,5 87,1 94,4 94,3 Kvinner 52,1 39,6 87,0 85,0 85,5 91,7 82,0 95,6 94,1 Menn 52,2 33,6 88,2 90,8 87,2 91,3 92,1 93,2 94,5 Begge kjønn 56,6 42,0 85,4 85,7 85,5 88,9 89,3 91,8 93,7 Kvinner 55,1 44,8 87,1 85,5 84,8 89,3 88,7 92,3 93,7 Menn 58,1 40,0 83,8 85,9 86,1 88,5 89,9 91,3 93,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Stor variasjon i gjennomføringsgrad Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008 som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning. Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på 10 år eller mer. Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn. Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere 160

161 gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn var langt lavere. Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, Andel Akershus Norge Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 5-9 år EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Innvandrere med botid 10 år og mer Norskfødte EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning Begge kjønn 57,1 52,0 72,7 48,5 60,0 65,6 75,0 68,6 74,9 Menn 71,4 39,7 75,0 32,8 36,4 59,6 76,9 58,7 70,3 Kvinner 42,9 66,7 66,7 63,8 78,6 73,7 73,3 80,3 80,0 Begge kjønn 63,0 48,9 62,9 49,3 66,0 61,8 79,1 65,6 72,0 Menn 61,1 41,5 50,7 42,9 57,6 53,9 73,4 57,0 67,7 Kvinner 64,9 56,8 75,0 55,3 72,4 70,6 84,3 75,2 76,6 Begge kjønn Akershus Menn Antall Kvinner Begge kjønn Norge Menn Kvinner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Deltagelse i høyere utdanning Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i Dette gjelder både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og innvandrerstatus Nasjonale tall år år år Kilde: SSB tabell 7497 Innvandrere Norskfødte med to innvandrerforeldre Øvrig befolkning Befolkningen totalt Begge kjønn 16,2 40,6 35,9 33,7 Menn 13,6 35,5 29,2 27,5 Kvinner 18,8 46,1 43,0 40,1 Begge kjønn 8,4 20,4 17,0 15,0 Menn 7,6 19,4 14,9 13,3 Kvinner 9,2 21,3 19,3 16,8 Begge kjønn 4,3 7,9 7,1 6,4 Menn 3,4 7,6 5,5 4,9 Kvinner 5,3 8,3 8,9 7,9 Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen siden Andelen innvandrere som tar høyere utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst menn i alderen år. 161

162 Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per 1.januar ,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning. Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen. 43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike utdanningsinstitusjoner. 40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent. Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning. Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar Akershus Andeler Kvinner Menn Begge kjønn Kvinner Menn Begge kjønn Innvandrere Grunnskole 20,9 20,3 20,6 Videregående skole 23,2 25,7 24,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 24,3 16,1 20, Universitet/høyskole, høyere nivå 11,5 10,6 11,0 Ingen eller uoppgitt utdanning 20,1 27,3 23,8 Norskfødte med to Grunnskole 39,2 47,6 43,6 innvandrerforeldre Videregående skole 31,1 30,1 30,6 Universitet/høyskole, lavere nivå 20,8 13,3 16, Universitet/høyskole, høyere nivå 6,8 6,3 6,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,2 2,6 2,4 Øvrig befolkning Grunnskole 24,0 25,0 24,5 Videregående skole 39,7 41,8 40,7 Universitet/høyskole, lavere nivå 28,0 20,7 24, Universitet/høyskole, høyere nivå 7,8 12,1 9,9 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,4 0,5 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper. Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank. Antall 162

163 Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014 Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Innvandrere Norskfødte Øvrig befolkning Grunnskole 16,3 19,9 24,5 23,2 Videregående skole 23,3 24,2 25,2 26,4 Universitet/høyskole, lavere nivå 22,2 21,6 18,2 16,5 Universitet/høyskole, høyere nivå 15,1 12,5 7,8 6,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 23,0 21,7 24,4 27,5 Grunnskole 39,5 40,6 45,4 49,7 Videregående skole 30,3 30,5 30,6 31,0 Universitet/høyskole, lavere nivå 19,4 18,3 16,0 12,9 Universitet/høyskole, høyere nivå 8,2 7,7 6,0 3,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,6 2,8 1,9 2,9 Grunnskole 16,1 23,4 28,7 33,5 Videregående skole 34,4 41,5 43,8 45,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 31,5 25,0 21,1 17,0 Universitet/høyskole, høyere nivå 17,4 9,7 6,0 3,6 Ingen eller uoppgitt utdanning 0,5 0,4 0,4 0,5 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Andel overkvalifiserte Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte 3. Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn Nasjonale tall Innvandrere fra Innvandrere fra Asia, Afrika Hele EU/EØS etc.** etc.** Øvrig befolkning befolkningen Alle aldersgrupper 22,7 27,3 4,5 7,8 Under 30 år 41,5 24,1 10,5 13, år 27,6 24,0 5,1 9, år 16,1 29,4 3,0 6, år 16,4 32,0 2,6 5,7 60 år og over 10,2 34,0 2,9 4,3 Menn 20,1 22,6 3,7 6,4 Kvinner 25,7 32,5 5,6 9,9 Kilde: Villund 2014 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i ,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden , mens andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014). 3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte, selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning. 163

164 164

165 7. Deltagelse i arbeidslivet Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa Figur 8 viser andel sysselsatte 1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa ( personer), 3,4 prosent fra Asia ( personer) og 3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land ( personer). Figur 8: Andel sysselsatte (15 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn ( personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc. 2 ( personer) og 7,1 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 3 ( personer). Andelen fra Afrika, Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285). Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent), bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og 1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk). 2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. 165

166 anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent) 4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent), men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435). Sysselsettingsgrad Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med. Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc. har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. i alle kommunene i Akershus. Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og Vest- Europa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837). 4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser. 166

167 Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad Differanse i Differanse i sysselsettingsgrad 2 sysselsettingsgrad 1 mellom innvandrere mellom innvandrere fra Afrika/Asia Befolkning og befolkningen Innvandrere Innvandrere etc.** og EU/EØS ekskl. eksl. Innvandrere fra EU/EØS fra Afrika, etc.* Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng) etc.* Asia etc.** (prosentpoeng) Vestby 70,1 65,7-4,4 72,6 58,8-13,8 Ski 70,7 63,8-6,9 72,6 56,5-16,1 Ås 70,7 65,6-5,1 71,7 60,0-11,7 Frogn 68,8 65,8-3,0 71,2 56,2-15,0 Nesodden 68,4 68,9 0,5 74,9 57,7-17,2 Oppegård 70,6 63,6-7,0 73,2 54,0-19,2 Enebakk 70,1 67,0-3,1 70,9 61,7-9,2 Bærum 72,0 66,3-5,7 74,3 57,7-16,6 Asker 70,7 66,6-4,1 73,1 58,6-14,5 Aurskog-Høland 68,4 64,3-4,1 67,8 54,0-13,8 Sørum 72,0 69,6-2,4 73,2 63,8-9,4 Fet 71,3 67,8-3,5 71,0 61,7-9,3 Rælingen 72,5 67,7-4,8 76,9 61,8-15,1 Lørenskog 69,9 64,5-5,4 72,3 60,0-12,3 Skedsmo 70,8 62,0-8,8 71,1 57,2-13,9 Nittedal 71,5 70,6-0,9 75,7 64,2-11,5 Gjerdrum 73,6 70,8-2,8 75,5 56,8-18,7 Ullensaker 71,4 68,1-3,3 75,0 61,6-13,4 Nes 68,8 63,9-4,9 72,0 52,9-19,1 Eidsvoll 68,4 64,6-3,8 71,1 56,5-14,6 Nannestad 70,6 70,2-0,4 75,1 62,6-12,5 Hurdal 66,1 66,3 0,2 71,6 56,9-14,7 Akershus 70,7 65,9-4,8 73,2 58,6-14,6 Oslo 72,5 61,7-10,8 74,1 54,3-19,8 Hele landet 69,5 63,1-6,4 73,0 54,1-18,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere. 2 Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc. innvandrere Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 167

168 Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013 Befolkningen ekskl. innvandrere Innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.* Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Differanse i sysselsettingsgrad 1 mellom menn og kvinner (prosentpoeng) Bef. Innvandrere ekskl. innvandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 73,5 70,5 72,5 60,0 77,7 69,8 65,3 51,8 3,0 12,5 7,9 13,5 Asker 72,9 68,6 71,6 61,3 76,0 69,2 64,6 53,6 4,3 10,3 6,8 11,0 Vestby 73,2 66,9 68,1 63,1 73,4 71,3 60,9 57,0 6,3 5,0 2,1 3,9 Ski 72,4 69,0 67,6 59,7 75,6 68,5 59,5 53,8 3,4 7,9 7,1 5,7 Ås 72,7 68,7 70,1 60,0 74,0 68,4 66,1 53,4 4,0 10,1 5,6 12,7 Frogn 71,6 66,1 67,9 63,7 71,5 71,0 60,2 53,3 5,5 4,2 0,5 6,9 Nesodden 70,2 66,6 72,7 65,1 78,2 71,3 60,6 55,5 3,6 7,6 6,9 5,1 Oppegård 72,2 68,9 67,8 59,4 76,0 69,9 57,7 51,0 3,3 8,4 6,1 6,7 Enebakk 72,9 67,3 70,1 63,4 73,0 67,9 65,2 58,7 5,6 6,7 5,1 6,5 Aurskog-Høland 73,4 63,1 68,1 59,5 70,6 63,2 56,1 52,8 10,3 8,6 7,4 3,3 Sørum 75,7 68,3 73,3 64,8 75,3 69,6 69,0 59,4 7,4 8,5 5,7 9,6 Fet 73,6 69,0 71,5 63,0 72,8 68,0 68,1 56,3 4,6 8,5 4,8 11,8 Rælingen 75,3 69,7 74,1 60,9 78,8 73,8 70,0 55,1 5,6 13,2 5,0 14,9 Lørenskog 72,0 67,9 68,5 59,9 73,0 71,1 65,1 55,3 4,1 8,6 1,9 9,8 Skedsmo 73,5 68,0 67,1 56,3 71,8 69,9 63,8 51,3 5,5 10,8 1,9 12,5 Nittedal 73,0 69,9 75,1 65,2 78,3 71,4 69,4 60,1 3,1 9,9 6,9 9,3 Gjerdrum 76,1 71,1 75,5 62,3 78,3 68,6 62,0 52,7 5,0 13,2 9,7 9,3 Ullensaker 74,9 67,7 73,0 62,7 78,8 69,4 65,8 58,0 7,2 10,3 9,4 7,8 Nes 72,3 65,1 69,3 58,2 75,0 67,5 57,8 49,6 7,2 11,1 7,5 8,2 Eidsvoll 71,9 64,7 68,9 60,3 74,7 66,2 58,6 55,0 7,2 8,6 8,5 3,6 Nannestad 74,7 66,3 73,7 65,7 78,6 68,7 62,2 63,0 8,4 8,0 9,9-0,8 Hurdal 66,9 65,2 70,0 62,6 77,0 65,5 55,2 58,3 1,7 7,4 11,5-3,1 Akershus 73,1 68,3 70,7 60,6 75,8 69,5 64,2 53,9 4,8 10,1 6,3 10,3 Oslo 73,8 71,2 66,7 56,1 76,0 71,5 60,4 48,3 2,6 10,6 4,5 12,1 Norge 72,1 66,9 67,9 57,7 76,3 68,2 58,2 50,3 5,2 10,2 8,1 7,9 Kilde: SSB, tabell *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen. Sysselsettingsgraden varierer med botid Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år). Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største bakgrunnslandene i Akershus (per ) i tillegg til alle innvandrere samlet sett. Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia. Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene. Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam, Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er sysselsettingsgraden for disse mer stabil. 168

169 Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell

170 Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet er holdt utenfor). Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus andel etablere Norge EU/EØS etc.* Asia, Afrika etc.** Antall etablere Bergverksdrift og utvinning 70,3 17,6 12,2 74 Bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 47,6 5,5 435 Varehandel, reparasjon av motorvogner 74,6 8,4 17,1 346 Transport og lagring 56,0 8,8 35,2 159 Overnattings- og serveringsvirksomhet 31,9 12,8 55,3 47 Informasjon og kommunikasjon 88,2 5,7 6,1 279 Omsetning og drift av fast eiendom 80,4 2,0 17,6 51 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 85,9 8,2 5,9 631 Forretningsmessig tjenesteyting 56,9 25,7 17,4 276 Undervisning 86,4 7,6 6,0 317 Helse- og sosialtjenester 78,6 8,7 12,8 345 Kultur, underholdning og fritid i alt 88,4 6,0 5,6 319 Alle næringer 74,2 14,3 11, Kilde: SSB, tab (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med). *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år. I 4.kvartal 2013 var det lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge. Tilsvarende tall for Akershus var personer. Over halvparten av disse har bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4 prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i. 170

171 Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013 Kilde: SSB, tab ,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag. 3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2 prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og Nord- Amerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall per 4.kvartal 2013 Vest- EU-land Øst- Nord- Sør- og Alle Norden Europa i Øst- Europa Amerika, Mellomland ellers ellers Europa ellers Oseania Asia Afrika Amerika Akershus 3,7 42,1 18,4 17,2 2,6 3,8 2,4 1,2 2,5 Oslo 3,8 38,1 12,0 21,9 2,5 6,3 1,8 1,4 1,8 Norge 3,3 42,7 18,3 25,3 4,4 9,1 2,3 1,6 2,1 Kilde: SSB, tab

172 172

173 8. Inntektskilder og økonomisk velferd Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder. Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer (sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Tabell 25: Inntektskilder, prosent Nasjonale tall Hele befolkningen Alle personer med innvandrerbakgrunn Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Yrkesinntekter Kapitalinntekter Alderspensjon Uførepensjon Arbeidsavklaringspenger Sosialhjelp i alt Andre overføringer/ytelser Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer og tilvarende mindre fra kapitalinntekter. For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene. Økonomisk velferd Figur 11 viser medianinntekt 1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler 2. 1 Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. 2 Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at 173

174 Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala) Hele befolkningen i Akershus=100 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum. Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av Nittedal. personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 174

175 I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har minst forskjell i inntekt mellom gruppene 3. Vedvarende lavinntekt Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom altså om man har mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten målt per forbruksenhet. Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til Akershus har en lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper. Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er høyest. Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning. 3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc. 175

176 Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter EU/EØS ect Asia, Afrika ect Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 10,1 15,8 9,3 20,2 1,8 3,5 Asker 10,3 16,3 11,5 23,2 1,8 3,7 Vestby 7,1 9,9 10,5 22,6 1,5 4,0 Ski 8,1 14,1 9,4 19,9 1,2 3,6 Ås 14,1 17,7 17,5 27,7 2,6 5,5 Frogn 11,5 15,8 15,0 24,8 1,7 3,8 Nesodden 8,2 12,4 12,3 19,5 2,2 4,8 Oppegård 7,1 9,2 11,6 22,5 1,2 2,8 Enebakk 9,6 16,2 8,1 16,8 1,5 3,9 Aurskog-Høland 12,8 22,3 12,1 26,8 1,9 6,3 Sørum 11,3 19,3 9,8 20,4 1,3 3,4 Fet 12,2 18,2 10,8 16,6 1,0 3,3 Rælingen 7,9 14,4 8,0 16,5 1,1 3,0 Lørenskog 9,6 14,4 9,1 18,5 1,4 3,5 Skedsmo 11,0 17,6 9,1 20,1 1,4 3,6 Nittedal 9,0 13,9 10,3 17,8 1,1 3,1 Gjerdrum 4,8 12,7 15,9 24,4 0,5 2,8 Ullensaker 7,5 14,6 11,2 22,1 1,6 4,1 Nesodden 6,9 14,5 14,8 23,0 1,6 4,7 Eidsvoll 7,0 14,1 13,6 23,9 1,9 5,5 Nannestad 11,8 17,9 7,8 21,8 1,5 3,9 Hurdal - 12,2-33,3 2,6 7,4 Akershus 9,7 15,4 10,3 20,7 1,6 3,9 Norge 11,0 18,0 15,2 29,4 2,0 5,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra EU/EØS som har den høyeste andelen. 176

177 Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 11,6 20,8 7,9 23,4 1,5 2,8 Asker 13,1 25,7 10,2 26,6 1,5 3,0 Vestby 18,8 23,2 13,6 31,2 1,5 3,7 Ski 9,5 14,6 10,2 24,8 1,1 3,1 Ås 19,1 26,0 10,8 24,8 2,2 4,5 Frogn 20,8 27,8 20,0 33,0 1,3 2,9 Nesodden 15,5 22,3 13,7 21,4 2,0 4,3 Oppegård ,6 27,7 1,0 2,1 Enebakk - 30,5 8,8 20,1 1,0 3,1 Aurskog-Høland 20,4 37,8 12,9 32,3 2,1 6,0 Sørum 15,4 28,7 11,3 23,9 1,3 3,1 Fet 13,3 21,3 15,5 20,9 1,1 2,9 Rælingen 11,8 25,9 7,9 18,0 0,8 2,6 Lørenskog 7,5 13,6 8,4 20,2 1,4 3,3 Skedsmo 17,2 30,7 8,9 22,7 1,1 3,1 Nittedal 12,4 19,4 12,5 21,7 0,7 2,9 Gjerdrum - 14, ,0 2,2 Ullensaker 8,7 22,4 14,0 29,6 1,9 4,0 Nesodden - 21,9 17,9 26,8 1,5 4,6 Eidsvoll - 13,5 16,3 29,8 1,6 5,1 Nannestad - 18,4 7,7 30,3 1,8 3,1 Hurdal ,1 9,3 Akershus 12,3 22,4 10,2 24,2 1,4 3,3 Norge 13,6 25,3 17,6 37,1 1,7 4,6 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 177

178 178

179 9. Valg og politisk representasjon Valgdeltagelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret 1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret. Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss usikkerhet knyttet til disse tallene 2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder, kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og 59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over landsgjennomsnittet. Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og Verdensdel år år år eldre Alle aldre Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Utenlandske statsborgere Europa 22,5 29,8 43,7 60,2 41,7 Afrika 31,8 46,4 51,9 51,5 46,6 Asia 32,3 37,0 48,7 45,9 41,9 Nord- og Mellom-Amerika - 42,4 48,4 59,1 51,5 Sør-Amerika 23,0 44,0 46,0 50,9 43,2 Oseania ,4 66,0 53,0 Totalt 29,3 37,0 47,5 55,0 42,7 Europa 15,7 25,7 35,1 49,3 31,2 Afrika 36,6 31,2 50,0 37,4 37,2 Asia 24,6 29,5 36,5 27,7 30,8 Nord- og Mellom-Amerika - 33,3 49,2 51,1 43,3 Sør-Amerika 16,6 26,7 34,9 24,3 28,5 Oseania - 42,1 40,4 47,1 42,5 Totalt 19,6 27,1 36,5 47,3 31,9 Kilde: SSB tabell Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene 1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti årene, men man må da selv kreve dette. 2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene. 179

180 samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere deltok i valget. Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Utenlandske statsborgere Antall stemmeberettigede Valgdeltagelse Pakistan 50, , Vietnam 35, Iran 34, Irak 39, , Bosnia-Hercegovina 30, , Somalia 50, , Tyrkia 34, , Sri Lanka 57, Kosovo 18, Filippinene 42, , Polen 43, , Danmark 74, , Russland 31, , Thailand 39, , Sverige 62, , Tyskland 64, , Storbritannia , Kilde: SSB tabell Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia. Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007 (fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2 prosent blant norske statsborgere). Stortingsvalg I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn landsgjennomsnittet (55,4 prosent). 180

181 Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 60 år og år år år eldre Alle aldre Europa 39,9 44,4 60,0 65,5 55,1 Afrika 48,8 52,2 57,6 47,1 53,2 Asia 44,4 49,6 54,0 50,0 50,4 Nord- og Mellom-Amerika 43,8 55,0 63,9 70,7 63,3 Sør-Amerika 34,7 56,5 58,9 52,8 53,6 Oseania 30,0 40,0 70,4 72,3 62,6 Totalt 43, ,6 58,8 52,6 Kilde: SSB tabell Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder. Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde lavest deltagelse. Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2009 og 2013 og endring (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i Nasjonale tall Kilde: SSB tabell Endring Antall stemmeberettigede Antall stemme- 2013, Valgdeltagelse Valgdeltagelse berettigede prosentpoeng Pakistan 55, , ,2 Vietnam 36, , ,8 Irak 48, , ,6 Somalia 52, , ,4 Iran 52, , ,6 Bosnia-Hercegovina 36, , ,2 Tyrkia 41, , ,8 Sri Lanka 63, , ,7 Kosovo 25, , ,3 Filippinene 53, , ,7 Marokko 51, , ,0 India 60, , ,0 Polen 61, , ,5 Russland 54, , ,5 Afghanistan 50, , ,5 Chile 54, , ,0 Danmark 79, , ,1 Thailand 53, , ,5 Kina 36, , ,2 Sverige 80, , ,0 Tyskland 73, , ,0 Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og Lavest valgdeltagelse hadde personer 181

182 med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene hadde lav deltagelse i Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak. Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg, men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg. Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013, Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn Menn Kvinner Kilde: SSB, tabell 08361, og Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Utenlandske statsborgere Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerebakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Menn Kvinner Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Differansen mellom menn og kvinner Akershus 30,2 37,2 7,0 40,1 42,9 2,8 52,3 58,2 5,9 Oslo 32,7 35,6 2,9 46,2 50,0 3,8 52,1 56,2 4,1 Hele landet 28,9 35,2 6,3 41,3 44,1 2,8 50,2 54,8 4,6 Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt. Listekandidater til kommunestyrevalget Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 96,7 92,7 1,1 3,8 2,2 3,5 Fremskrittspartiet 98,1 94,3 1,1 4,6 0,8 1,1 Høyre 97,9 93,3 1, ,7 Kristelig Folkeparti 97,8 93,9 1 3,4 1,2 2,7 Senterpartiet 99,1 96,7 0,5 2,5 0,4 0,9 Sosialistisk Venstreparti 93,9 88,5 2,2 6,3 3,9 5,2 Venstre 97,2 92,3 1,4 5,5 1,4 2,2 Rødt 92,5 85,5 2,4 7,5 5,2 7 Alle partier 97,2 92,9 1,2 4,6 1,6 2,5 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i 2011 enn i Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011, mens Rødt og SV har høyest andel. 182

183 Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer og fylkesting er det en høyere andel. Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og De fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn. Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i Andelen fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i Blant partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika, Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc. Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** Arbeiderpartiet 94,6 96,8 95,7 4,0 0,8 0,9 1,5 2,4 3,5 Fremskrittspartiet 92,9 98,3 98,6 6,1 1,3 0,8 1,0 0,4 0,6 Høyre 94,6 98,6 97,8 4,2 0,8 0,9 0,9 0,6 1,4 Kristelig Folkeparti 95,9 99,2 99,1 3,6 0,5 0,6 0,5 0,3 0,3 Senterpartiet 97,6 99,7 99,6 2,4 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 Sosialistisk Venstreparti 90,6 93,1 95,0 6,1 2,2 0,8 3,3 4,7 4,1 Venstre 95,6 98,6 98,6 3,7 0,5 1,1 0,7 0,9 0,3 Andre lister 94,8 98,7 98,2 4,4 0,4 1,3 0,8 0,9 0,5 Alle Partier 94,6 98,0 97,5 4,2 0,8 0,8 1,1 1,3 1,7 Kilde: SSB, tabell *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene. Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge 93,5 97,9 97,9 EU/EØS etc.* 5,8 0,7 0,7 Afrika, Asia etc.** 0,7 1,4 1,4 Kilde: SSB, tabell 4996 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 183

184 184

185 10. Innenlands flytting Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen. Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen. Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden. Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett, men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. 185

186 Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). 186

187 Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner årig gjennomsnitt Norge EU/EØS Afrika Asia Befolkningen etc.* etc.** totalt Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 187

188 188

189 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i Norge , publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional fordeling av personer med innvandrerbakgrunn). Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen «personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre. Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030? Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0 prosent i I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til 26,3 i Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd), men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen. Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Middelalternativet , , , ,3 Høyalternativet , , , ,7 Lavalternativet , , , ,2 Kilde: Texmon 2012 Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på i Akershus per 1.januar Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som tilsier en folkemengde på personer ett år før, noe som er veldig nærme utviklingen i SSBs høyalternativ fra Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i

190 190

191 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen 49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er imidlertid befolkningen mer positivt innstilt. Innvandring grunnet flukt Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag. Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot flere flyktninger med behov for beskyttelse Kilde: SSB tabell og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i nærområdet er enda lavere (36 prosent). Arbeidsinnvandring Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst- 191

192 Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse. Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere Kilde: SSB, tabell De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29 prosent), men andelene har sunket de siste ti årene. Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i

193 Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja Kilde: SSB, tabell I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68 prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt). Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i perioden Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena. 193

194 Figur 17: Andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena Kilde: SSB, tabell Integrering IMDi spør i sin undersøkelse om befolkningens syn på integreringen av innvandrere. I 2013 svarte 41 prosent at de syns integreringen fungerer ganske dårlig (31 prosent) eller meget dårlig (10 prosent). 21 prosent svarte ganske bra, mens kun 1 prosent svarte meget bra. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andel som oppga at integreringen fungerte ganske dårlig og en økning i andel som svarte «verken eller» på dette spørsmålet. Figur 18: Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning? Problemer med integrering av innvandrere skyldes. (andel som svarer «passer helt»/ «i stor grad» eller «passer ganske godt»/ «i noen grad») Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 På spørsmål om hva som er årsaken til problemer med integreringen av innvandrere svarte 87 prosent mangelfull innsats fra innvandreres side i 2012, mens 73 prosent mente årsaken lå hos myndighetene og 68 prosent hos den øvrige befolkningen (se figur 18). 51 prosent mente det skyldes diskriminering av innvandrere. I den siste 194