Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn

Transkript

1 Grunnlagsdokument for Oppfølgingsklassen pr Bakgrunn Fullført videregående opplæring er en av de viktigste faktorene for å lykkes i arbeidslivet. Retten til utdanning er beskrevet i flere lover og forskrifter. Først og fremst er det opplæringsloven (Lov og grunnskolen og den videregående skole) som slår fast at alle med lovlig opphold i landet har rett til grunnskoleopplæring eller videregående skole. Personer under 18 år som venter på å få avgjort om de får lovlig opphold kan tilbys grunnskoleopplæring. Retten til videregående opplæring gis først som en ungdomsrett til 3 års undervisning (som kan utvides til fem år ved spesielle hensyn) fram til det året man fyller 24. Fra og med det året man fyller 25 har man en voksenrett, så lenge man ikke har fullført et videregående skoleløp fra før. Lengden på opplæringa er det den enkelte læreplan som fastsetter. Voksne som har startet et videregående opplæringsløp, har rett til å fullføre dette. Personer under straffegjennomføring har de samme rettigheter som andre i samfunnet. I Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (G-1/2008) går det fram at opplæring som er påbegynt i fengsel skal følges opp av det ordinære skolesystem i samfunnet. Vi vet at det ordinære skolesystemet ikke i særlig stor grad er tilpasset å ta imot personer som kommer fra kriminalomsorgen. Det går både på at løslatelser skjer gjennom hele året, og at disse personene ofte har behov som skolesystemet ikke kan følge opp på en tilfredsstillende måte. Derfor har man opprettet oppfølgingsklasser «som har mål å lette overgangen fra utdanning under straffegjennomføring til deltakelse i ordinær utdanning for en del innsatte». St.meld. nr. 27 ( ). Stortingsmeldingen sier videre at opplæringen de innsatte begynner på i fengslene, bør følges opp av en systematisk og strukturert plan med vekt på tilpasset opplæring. «Arbeidet med innsattes utdanning viser med stor tydelighet behovet for sammenheng i straffegjennomføring og tilbakeføring. Utdanning tar tid, mens svært mange dommer er så korte at det bare så vidt er tid til å få planlagt den videre skolegangen før løslatelsesdagen er der.» (St. Melding Tilbakeføringsgarantien) Det legges vekt på normalitetsprinsippet i hele straffegjennomføringssystemet, også når det gjelder skole og opplæring. «Den lokale skole og skoleeier må legge vekt på å inkludere oppfølgingsklassene i hele skolens virksomhet og tilpasse tilbudene til den enkeltes behov» St.meld nr. 27 ( ). Som et alternativ til fengsel kan den domfelte bli dømt til samfunnsstraff. Samfunnsstraffen åpner for ulike måter å gjennomføre straffen på. Det er a) samfunnsnyttig arbeid, b) program eller c) andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet ( 49 Lov om straffegjennomføring). I utgangspunktet gjelder ikke dette undervisning i skolerelaterte fag, men åpner for andre måter å jobbe med grupper og enkeltpersoner for å gjøre dem bedre i stand til å takle en hverdag uten kriminalitet.

2 I de senere årene har straffegjennomføringsformer som elektronisk kontroll (EK) og narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) kommet til. Dette er soningsformer som passer meget bra for et tilbud i en oppfølgingsklasse. Det heter i kravene for å få innvilget EK at «når man soner med elektronisk kontroll må man være i arbeid, gå på skole, studere eller ha annen form for sysselsetting». Eller som det heter i beskrivelsen av ND, at «innholdet er knyttet til rusbehandling, utdanning, opplæring, arbeid, fysisk helse, psykisk helse, kriminalitetsforebygging, nettverk, økonomi, fritid osv». Rammer og vilkår Oppfølgingsklassen finansieres av øremerkede midler til fengselsundervisning som gis fra staten via Fylkesmannen i Hordaland til hvert enkelt fylke, og videre ned til en videregående skole. Det kan samarbeides om lokaler og finansiering med andre instanser og organisasjoner der det er naturlig, men selve oppfølgingsklassen er underlagt en videregående skole. Det er en fordel at oppfølgingsklassen er underlagt samme skole som har ansvar for undervisning i nærmeste fengsel, hvis det ellers er hensiktsmessig. Oppfølgingsklassen skal ha lokaler som er egnet til å ivareta diskresjon, skjerming av elever og særegenhet ved tilbudet. Samtidig skal det være egnet til undervisning, opplæring og følge opp normalitetsprisnippet. Det må være tilgang til fasiliteter som gjør det mulig å innta felles måltider samt ha nødvendige sanitære forhold. Lokaler bør i størst mulig grad finansieres av Kriminalomsorgen. Oppf.klassen bør være en egen enhet/avdeling ved skolen. I det minste må det være en faglig leder som har sitt daglige virke ved enheten. Dette for å sikre egenart og kontinuitet. Det skal være et annerledes og supplerende opplæringstilbud enn det skolen ellers tilbyr. Man skal kunne starte opp som deltager i en oppfølgingsklasse gjennom hele skoleåret. Man kan være deltager så lenge ledelsen ved oppf.klassen er enig i at det er hensiktsmessig å fortsette. Tilbudet bør dekke et geografisk område for deltagere som klarer å dagpendle til og fra skolen. I tillegg kan man gjerne ha fjernundervisning for andre deltagere hvis dette er mulig. Personalet Personalet skal være ansatt ved den videregående skolen som oppfølgingsklassen tilhører. Eventuelt kan man leie inn ressurser for å dekke enkelte fagområder over en kortere periode. De ansattes faglige bakgrunn, kvalifikasjoner, alder og kjønn må i størst mulig grad utfylle hverandre, for at det helhetlige tilbudet blir best mulig. Man skal tilstrebe å ha kompetanse innenfor: De fleste fellesfag for videregående skole Fag som gir generell studiekompetanse Så mange yrkesfaglige studieretninger som mulig Sosialpedagogikk eller tilsvarende sosialfaglig kompetanse Karriererådgiving

3 Man kan godt lage avtaler med hovedskolen eller andre samarbeidspartnere for å dekke flest mulig fagområder. Det er viktig at de som er ansatt eller har sitt virke ved en oppfølgingsklasse, er villig til å tenke helhetlig, gå inn i relasjoner med deltakere og være åpen for alternative undervisningsmetoder. Antall ansatte og størrelsen på oppfølgingsklassen vil variere ut fra befolkningsgrunnlag og omfanget av kriminalomsorgens virksomhet i det aktuelle geografiske området. Målgruppe En oppfølgingsklasse skal gi tilbud til alle som er, eller har vært tilknyttet kriminalomsorgen i nær fortid, uavhengig av alder, kjønn og nasjonalitet. I praksis gjelder dette personer som: Er på frigang fra fengsel Soner fengselsstraff i form av elektronisk kontroll eller annen 16-soning Soner fengselsstraff i institusjon ( 12) Er prøveløslatt med eller uten vilkår Har sonet ferdig fengselsstraff Er dømt til Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) Er dømt til samfunnsstraff Det gis prioritet til dem som har rett til videregående opplæring. Personer som ikke er, eller har vært tilknyttet kriminalomsorgen, kan gis tilbud hvis forholdene ligger til rette for det. Eksempelvis personer som venter på å gjennomføre straff, er i faresonen for å begå kriminelle handlinger, eller som av andre grunner er knyttet til samarbeidspartnere til den enkelte oppfølgingsklasse. Oppfølgingsklassen kan i visse tilfeller brukes som opplæringsarena for andre elever der dette er hensiktsmessig, jmf normalitetsprinsippet. Det må i tilfelle ikke føre til mindre kvalitet på undervisningen til personer knyttet til kriminalomsorgen, og finansieres fra annet hold enn de øremerkede midlene til fengselsundervisning. Krav til deltagere Deltagere ved oppfølgingsklassen skal: Være rusfrie. (Dette kan håndteres forskjellig fra sted til sted) Møte til de tidspunkt som er avtalt og følge oppsatt plan Unngå adferd som fremmer kriminalitet og rus Være motivert for læring og ta imot undervisningen i den form den blir gitt Aktivt bidra til et læringsmiljø der alle deltagere får best mulig utbytte av opplæringen Følge de regler som til enhver tid gjelder ved oppfølgingsklassen Mange deltakere vil også være underlagt krav og premisser fra andre instanser, særlig kriminalomsorgen, men også NAV og andre organisasjoner og etater kan være involvert. Derfor er det viktig med et nært og godt samarbeid rundt den enkelte.

4 Innhold Det vil være noe ulikt innhold og volum i opplæringen som blir gitt i de forskjellige oppfølgingsklassene. Men det skal tilstrebes å gi: Opplæring i alle fellesfag på videregående skole. Opplæring i enkelte programfag Hjelp, veiledning og støtte til at deltager får gjennomført de programfag som er nødvendige for aktuell studieretning. Karriererådgiving opp mot skole, høyere utdanning og yrkesvalg Støtte, veiledning eller opplæring til å takle utfordringer i dagliglivet. Hjelp til å komme i kontakt med aktuelle offentlige og private instanser i hjelpeapparatet Deltagelse fra ansatte i ansvarsgrupper eller lignede ved behov. En sosial læringsarena hvor man får utviklet egenskaper som trengs i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Her vil den generelle delen av læreplanen være førende. Det legges vekt på at hverdagen i en oppfølgingsklasse skal fremme mestringsfølelse og styrke troen på at man skal klare å nå de mål man har satt seg. Ikke minst er det viktig at det legges til rette for individuelle løp innenfor rammen av tilbud som er tilgjengelige. Å skaffe seg yrkes- eller studiekompetanse vil være et hovedmål for de fleste deltakere. Det er flere måter å gjøre dette på. Det kan være å fullføre og bestå de fag som studieretningen krever, eller det kan være å gå veien om realkompetansevurdering eller ulike former for yrkespraksis. Det kan også være kombinasjoner av flere ulike løp. Derfor er det viktig at deltakerne får råd og veiledning om de ulike mulighetene som finnes. Man kan fullføre og bestå fag enten gjennom elevstatus eller som privatist. Oppfølgingsklassen velger selv om de vil tilby opplæring der deltakerne har elev- eller privatiststatus. Forhold som lengde på opplæringsperiode, tilgang på faglærere, oppmøte og didaktikk vil avgjøre hva man velger. Uansett er det læreplanen i det enkelte fag som legger føringene for undervisningen. Samarbeid Helhetlig tenking og praksis er gjennomgående for det arbeidet som skjer rundt den enkelte deltaker. I alle fall bør det være en målsetting. Noen har i stor grad kontroll og balanse i sine liv, og trenger mindre bistand. Andre har det ikke, og trenger mer støtte og hjelp. Det vil derfor være viktig å spille på lag med andre organisasjoner, etater og instanser for å lykkes. Beskrivelsen av ND (Narkotikaprogram med domstolskontroll) er ganske treffende, og vil i stor grad gjelde for oppfølgingsklassene også: «Innholdet er knyttet til rusbehandling, utdanning, opplæring, arbeid, fysisk helse, psykisk helse, kriminalitetsforebygging, nettverk, økonomi, fritid osv». Oppfølgingsklassen trenger selvfølgelig ikke å dekke alle områder selv. Men være bevisst på at det er ivaretatt. Instanser og organisasjoner som kan være naturlige samarbeidspartnere er: Kriminalomsorgen gjennom tilbakeføringskoordinatorer, friomsorgskontorene, EK og ND NAV Politiet OPUS, Opplæringskontor, eksamenskontor og andre fylkeskommunale tjenester

5 Kommune, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Røde kors og andre oppfølgingstjenester som jobber mot samme målgruppe Karrieresenter. PPT, OT, rådgivere, voksenopplæring og andre tjenester knyttet til den videregående skolen Deltakelse i ansvarsgrupper kan være èn måte å samarbeide på. Ut over dette må man finne løsninger på samarbeid som fungerer for den enkelte. Suksesskriterier Hva er det som gjør at deltakere i en oppfølgingsklasse har størst mulig sjanse for å lykkes? Individuell tilpasning og plan for skoleløpet Tydelige forventninger og krav Enkel og ubyråkratisk søknad/ inntak gjennom hele skoleåret. Trygge og forutsigbare rammer med kontinuitet blant de ansatte Samarbeid med andre instanser og organisasjoner der det er hensiktsmessig. Gode relasjoner mellom deltaker og minst èn ansatt.