Sakskart til møte i yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 1/18 Handlingsplan, opplæring innen kriminalomsorgen PS 2/18 PS 3/18 PS 4/18 NOT 1/18 NOT 2/18 Felles retningslinjer for kvalitetssikring avopplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus Valg av to medlemmer til arbeidsgruppe for kriterier for årets lærebedrift Vurdering om tap av godkjenning som lærebedrift for PC Norge Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass - skoleåret Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 3. november til 20. desember

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 7/18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Handlingsplan, opplæring innen kriminalomsorgen Innstilling 1. Handlingsplanen vedtas. 2. Saken tas for øvrig til orientering. Sammendrag Handlingsplanen for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune tar for seg opplæringen som gis ved de to fengslene i Akershus: Ila fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel herunder avdeling Kroksrud og Ungdomsenhet Øst. Det vil i saken bli nærmere informert om de ulike institusjonene. Det er felles utfordringer i de ulike institusjonen innen kriminalomsorgen med tanke på opplæring, og dette bærer handlingsplanen preg av. Et prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet skal benytte tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud og Ungdomsenhet Øst av Jessheim videregående skole. «Plan for videregående opplæring» i Akershus fylkeskommune gjelder alle de fylkeskommunale videregående skolene, og institusjonene knyttet til skolene, dette innebærer at planen også gjelder, så langt det er mulig, for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er et mål for Akershus fylkeskommune at opplæringen som gis innen kriminalomsorgen i så liten grad som mulig avviker fra opplæringen som gis i det sivile. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert Akershus fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen ble bedt om å 3

4 initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. Planen som nå foreligger erstatter planen for Samarbeid er et nøkkelord når det gjelder opplæring innen kriminalomsorger, og skole som en importert tjeneste må forholde seg til andre instanser som eier av arenaen hvor opplæringen skal gis. Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. En vedtatt handlingsplan vil bli lagt tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmesider, samt hos Fylkesmann i Hordaland, videre vil planen bli distribuert til politisk ledelse, og til relevante samarbeidspartnere. Om institusjonene Rud videregående skole, avdeling Ila fengsel og forvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er et fengsel med høy sikkerhet og lang gjennomsnittlig sittetid, om lag 9 år. Skoleavdelingen på Ila har i dag begrensninger på antall elever som til enhver tid er på skolen, dette er i henhold til sikkerhetsvurdering fra fengselet. Disse begrensningene innebærer at skolen ikke fullt ut får benyttet de ressursene den har. Andelen utenlandske innsatte ved Ila fengsel er opp mot 40 %, og mange av disse er dømt til forvaring. I forvaringsinstituttet ligger et krav om personlig endring før løslatelse vurderes. Skolen har ikke et adekvat tilbud til denne gruppen, særlig manglende kunnskaper i norsk er et hinder for å kunne nyttiggjøre seg et utdanningsprogram i den videregående skolen. Forvaringsdømte innsatte med dårlige norskkunnskaper har en ekstra utfordring da mange av de tilgjengelige endringsprogrammene tilbys kun på norsk. Om forvaring I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring (straffelovens 39). Ila ble utpekt som landsdekkende hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte. Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff. Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel, eller avdeling, som er særskilt tilrettelagt for dette. Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen. Muligheten for å forlenge straffen betyr at en person i prinsippet kan holdes i forvaring på livstid dersom samfunnets beskyttelsesbehov tilsier det. Forvaring kan idømmes farlige, utilregnelige lovbrytere når en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig for å ivareta samfunnsvernet. En forvaringsdom forutsetter at det er begått alvorlig og ofte gjentatt kriminalitet. Lovbryteren må ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Forvaringsordningens formål er først og fremst å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet fra den domfeltes side. Samfunnsbeskyttelsen forutsettes ivaretatt ved at den forvaringsdømte endrer adferd og dyktiggjøres for et liv utenfor fengsel. Reaksjonen er den eneste straffen som er tidsubestemt, men retten skal likevel fastsette en tidsramme for forvaringen. Det utmåles vanligvis en minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse. Den forvaringsdømte kan vurderes på nytt når 4

5 forvaringstiden utløper. Hvis domstolen konkluderer med at gjentagelsesfaren er til stede, kan rammen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring. Forvaring er en inngripende reaksjon. Reaksjonens varighet skal blant annet vurderes i forhold til om domfelte oppnår en tilfredsstillende egenutvikling og ansvarlighet i løpet av gjennomføringen. Reaksjonen skal likevel ikke vare lenger eller være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til sikkerheten. En viktig forutsetning er at forvaringsstraffen skal ha et annet innhold enn straff i tradisjonell forstand og at innholdet skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov. Dette krever fagkompetanse på mange ulike områder og et omfattende samarbeid med andre offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Tiltak som atferdstrening, arbeidstrening, lovbrudds relatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter vil være viktige elementer i gjennomføringen av straffen. Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal innholdet i forvaringen søkes tilrettelagt slik at domfelte oppnår en gradvis tilpasning til samfunnet gjennom mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet. Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin adferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig. Særlig høy sikkerhet Ringerike fengsel, Skien fengsel og Ila fengsel og forvaringsanstalt har egne avdelinger som er autorisert som høyrisikoavdeling. Disse høyrisikoplassene skal kun benyttes i særlige tilfeller der det er nødvendig med særlig strenge sikkerhetstiltak. I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetektsinnsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking og/eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende atferd omfattes. Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger. Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har mottatt. Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler. Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo og Kroksrud Det er en stor andel av utenlandske innsatte på Ullersmo (over 50%). Av disse er det mange med utvisningsvedtak. En del innsatte har heller ikke språkkunnskaper innen norsk eller engelsk. Dette innebærer at skolen får færre søkere til videregående opplæring, samtidig som det alltid er noen som har rettighet til dette. Det betyr at skolen ikke får fulle grupper, men bruker likevel like store ressurser som tidligere på dette. En annen konsekvens av den store andelen innsatte som ikke har språkkunnskaper innen norsk eller engelsk er at behovet for språkopplæring øker. Mange innsatte klarer ikke å kommunisere med fengselsbetjeningen. Dette er en stor utfordring for fengselet, og skolen er bedt om å gi opplæring i engelsk for disse. I fengslene generelt er det lavt utdanningsnivå, men blant de innsatte med utenlandsk bakgrunn er det mange som har et svært lavt utdanningsnivå fra hjemlandet. De som skal være i Norge etter soningsavslutning må få opplæring innen norsk, engelsk og matematikk slik at de etter 5

6 hvert kan ta videregående opplæring, og evt. fag-/svennebrev for å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. De som skal returneres til hjemlandet etter endt soning har behov for relevante yrkesrelaterte kurs for å øke muligheten til arbeid der de skal. Ullersmo - transittfengsel for Nederland: Norgerhaven fengsel i Nederland er en avdeling av Ullersmo. Dette innebærer at alle innsatte som skal overføres til soning i Nederland må innom Ullersmo, både ved utsending og retur. For fengselet betyr dette at en avdeling ved fengselet er forbeholdt denne aktiviteten. Dette fører til at rekrutteringsgrunnlaget for skolen er lavere, og at det er mer uroligheter og «støy» i fengselet som følge av mye utskifting av innsatte. Videre er det mange innsatte som kommer til Ullersmo for å sendes til Nederland, men som blir returnert til avsenderfengselet etter kort tid på Ullersmo da de av forskjellige årsaker ikke er aktuelle for Nederland. Denne aktiviteten medfører også en del merarbeid for rådgiver. Jessheim videregående skole, avdeling Ungdomsenhet øst For de innsatte ved Ungdomsenhet øst (UØ) er det noen ekstra utfordringer. UØ er et fengsel for mindreårige innsatte. Enheten er et landsdekkende tilbud for innsatte i alderen år. Enhet har høyt sikkerhetsnivå, og tar imot både varetektsinnsatte og domfelte. Fengselet har plass til 4 innsatte. Elevene ved UØ er barn/ungdom, noe som gjenspeiles i deres væremåte. Dette kan vises gjennom manglende impulskontroll, opposisjon til autoriteter og liten evne til å holde konsentrasjon/fokus over tid. I skolesituasjonen kommer dette tydelig frem og det må tas hensyn til i planlegging og gjennomføring av opplæringen. Erfaring viser at èn til èn opplæring ofte fungerer best. Da unngår de innsatte å vise sine svake skoleprestasjoner for medelever og kan jobbe på sitt eget nivå. Mange av eleven har ingen erfaring med selvstendig arbeid, og er avhengige av veiledning og oppfølging av lærer hele tiden. Dette er ressurskrevende opplæring. Utfordringer som viser seg å gå igjen blant de innsatte på UØ er: - Svært mangelfull skolegang - Svake kunnskaper i norsk - Lav motivasjon og direkte motvilje til skole, lærere og opplæring - Manglende erfaring i hva som er akseptert atferd i skolesituasjonen - Lite opplevelse av mestring i skolesammenheng Med bakgrunn i overnevnte utfordringer er det av avgjørende betydning å bygge opp en god relasjon til hver og en av ungdommene. En god relasjon er «grunnmuren» for alt arbeidet som gjøres ved skolen på UØ og det legges derfor mye arbeid i å skape gode relasjoner til elevene. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen imøteser handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen, hvor Akershus står som ansvarlig for opplæringen til de innsatte. Det er positivt at mål definert i styringsdokumentene til Akershus fylkeskommune også gjenspeiles i planer som gjelder opplæring i ulike institusjoner hvor fylkeskommunen har overordnet ansvar. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er sentralt, vil kreve lokale planer som konkretiserer oppgavefordeling og ansvar. Det legges til grunn at kriminalomsorgen sikrer at lokale planer til enhver tid er på plass og oppdatert i tråd med tilbudet ved den enkelte institusjon. Oslo,

7 Tron Ole Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Beate Børja Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Handlingsplan, opplæring innen kriminalomsorgen

8 Innhold Innledning...1 Organisering...2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter...2 Europarådet og FN...2 Opplæringsloven...3 Lov om gjennomføring av straff...3 Sentrale styringsdokumenter...3 Rammebetingelse...4 Tildeling av ressurser...4 Skoletilbudet ved fengselsenhetene i Akershus fylkeskommune...5 Rådgivningstjenesten...5 Om enhetene...6 Ila fengsel og forvaringsanstalt...6 Fengselsundervisningen ved Ila...6 Ullersmo fengsel...6 Kroksrud avdeling...6 Ungdomsenheten Øst...6 Fengselsundervisningen ved Ullersmo...6 Felles fokusområder for planperioden...7 Mål 1- Dokumentasjon...7 Mål 2- Kompetanseheving av utenlandske innsatte...8 Mål 3- Øke antall deltakere...8 Mål 4- Spesielle behov...8 Mål 5- Økt fokus på fag- og yrkesopplæring...9 Oppsummering:...9 Innledning Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen i Akershus. For at denne opplæringen skal være vellykket er det sentralt med et tett samarbeid mellom fylkeskommunen og kriminalomsorgen. Handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom de ulike aktørene. Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus viser målsettinger for opplæringen i perioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene i planen er basert på gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument. Denne planen etterfølger handlingsplanen vedtatt i 2012 og 2015, og gjelder for perioden

9 Opplæring innen kriminalomsorgen er en del av opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune og det etterstrebes å tilby opplæring innenfor murene som er så lik som mulig den opplæringen som foregår på utsiden. Planverk for opplæringen i Akershus fylkeskommune har tre strategiske hovedmål som så langt det er mulig også gjelder for opplæring innen kriminalomsorgen: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift 2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Siden 1993 har Fylkesmannen i Hordaland har fått delegert det landsdekkende ansvaret for opplæringen fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Hordaland har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. I Akershus finner vi Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med avdeling Kroksrud og Ungdomsenheten Øst. Akershus er en del av Kriminalomsorgen region øst som i tillegg består av fylkene Østfold, Hedmark, Oppland og Oslo. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det elleve fengsler, fire friomsorgskontor og tre overgangsboliger i tillegg til et Narkotika Domstol (ND) senter. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Akershus ivaretas ansvaret for opplæringen i Ila fengsel og sikringsanstalt av Rud videregående skole og Ullersmo fengsel, inkl. avdeling Kroksrud og Ungdomsenheten Øst av Jessheim videregående skole. Akershus fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring har også et direktemandat i tilknytning til fengselet i Nederland, Norgerhaven. Norgerhaven er administrativt underlagt Ullersmo fengsel, men har ikke skoleavdeling slik fengsel i Norge har. Akershus fylkeskommune har avtale om dokumentasjon og rådgiving i Norgerhaven, i tillegg til opplæring i norskfaget. Lovgrunnlag og styringsdokumenter Europarådet og FN Innsattes rett til utdanning fremgår av flere uttalelser fra internasjonale organer som Norge er tilsluttet. Av Europarådets rekommandasjon No. R (89) 12 fremgår det f.eks. at alle innsatte 2 9

10 skal ha rett til et bredt spekter av utdannelse (punkt 1). Utdannelsen bør være av samme slag som den som legges til rette for personer i samme aldersgruppe i samfunnet ellers (punkt 2). Utdannelse skal ta hensyn til en helhetlig vurdering av den innsattes behov og vektlegge den innsattes sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn. Det fremgår at kriminalomsorgen skal legge til rette for utdannelse i så stor grad som mulig (punkt 4), at utdannelse skal nytte samme status i anstalten som annet arbeid (punkt 5) og at det skal legges stor vekt på å oppmuntre innsatte til å delta aktivt i studier (punkt 6). Det fremgår videre at når det er mulig skal innsatte gis mulighet til å delta i undervisning utenfor anstalten (punkt 14) og undervisningen skal legges opp slik at innsatte kan fortsette sin utdannelse etter løslatelse (punkt 16). Av De forente nasjoners (FN) generalforsamlings resolusjon 70/175 av 17. desember 2015 («Nelson Mandela reglene») fremgår det at i den utstrekning det er mulig skal undervisningen i fengsler integreres med landets alminnelige utdanningssystem, slik at de innsatte uten større problemer kan fortsette utdannelsen etter løslatelsen. Opplæringsloven De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring forankres i opplæringsloven. Lov om gjennomføring av straff I Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) påpekes det at det skal legges til rette for at den innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid ( 18). Det påpekes videre i 1-4 at den domfelte har aktivitetsplikt. Opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte, og deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Retningslinjene til lovens 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Sentrale styringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det en rekke styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Målet med opplæringen er å bidra til å gi den enkelte innsatt mulighet til å mestre sitt liv bedre. Det er fokus på læring av sosiale og kulturelle ferdigheter (generell del av læreplanen). I tillegg har Kunnskapsdepartementet identifisert grunnleggende ferdigheter som sentrale redskaper for læring og utvikling, og disse skal integreres i alle fag. 3 10

11 En godt tilrettelagt opplæring er et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr. 27, den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen, staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved bl.a. vektlegging av at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Rundskriv nr. G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetektsinnsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. Rammebetingelse Opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen i Akershus Fylkeskommune preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, type og lengde på straffen, soningsforhold, flytting mellom fengsler osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Tildeling av ressurser Staten, ved Kunnskapsdepartementet, dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter gitte sentrale retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Opplæringsavdelingene rapporter nøkkeltall jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland. 4 11

12 Driftsregnskap fengselsundervisning årene År Ila Utg Innt Netto Ullersmo Utg Innt Netto Opplæring i kriminalomsorgen Utg Innt Netto Jessheim vgs Ungdomsenheten Utg Innt Netto 6 Investeringsregnskap fengselsundervisning årene Ila Utg Innt Netto Ullersmo Utg Innt Netto - Deloitte har i 2017 evaluert tilskuddsordningen til opplæring i kriminalomsorgen på vegne av Utdanningsdirektoratet. Resultatet fra evalueringen vurderes på nåværende tidspunkt av sentrale myndigheter, og det er nærliggende å anta at det i løpet av perioden vil bli gjort endringer i tilskuddsordningen. Skoletilbudet ved fengselsenhetene i Akershus fylkeskommune Skolene ønsker å gi et bredt spekter av tilbud, primært innenfor videregående opplæring og yrkesfaglige utdanningsvalg, men tilbyr også kompetansegivende kurs. De yrkesfaglige utdanningsmulighetene skolene tilbyr er i samsvar med fengselets praksisarenaer og verksteder. Skolene i fengselet tilbyr opplæring på grunnskolenivå, videregåendenivå både studiespesialiserende og yrkesfaglige programmer, samt kompetansegivende kurs. På Ila og Ullersmo, inkl. Kroksrud, tilrettelegges det for universitet og høyskolestudier. De aller fleste elevene har individuelt tilrettelagte planer for opplæringen. Alle elever har tilgang på, og benytter, IKT-utstyr. Det er inntak til skoletilbudene gjennom hele året. Innsattgruppen kjennetegnes i stor grad av individer med manglende positiv skolehistorikk, manglende mestring i skolesammenheng, og mange er ikke skoleklare. En stor del av de innsatte har utfordringer med å fungere i skolesammenheng. Rådgivningstjenesten Rådgiverne ved skolene i fengselene har orientering om skoletilbudet til alle nyinnsatte. Videre tilbys sosialrådgivning (i samarbeid med NAV), yrkesveiledning, studieveiledning, oppfølging av deltakere og selvstudenter, samt karriereveiledning. Rådgiverne har også ansvar for å motivere til, og organisere realkompetansevurderinger. Skolene ved rådgiver samarbeider med fengselet rundt kartlegging av nye forvaringsdømte og domfelte, og bidrar til å utarbeide en soningsplan. 5 12

13 Rådgiverne har også nær kontakt med fengselets tilbakeføringskoordinator i forbindelse med løslatelser og overføringer. Om enhetene Ila fengsel og forvaringsanstalt Ila fengsel og forvaringsanstalt er en høysikkerhetsanstalt på Eiksmarka i Bærum. Fengselet har 126 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. Gjennomsnittlig sittetid ved anstalten er på rundt 9 år. Fengselsundervisningen ved Ila Rud videregående skole har ansvar for opplæringen i Ila fengsel der tilbudet varierer ut fra de innsattes studieønsker og rettigheter. På skoleavdelingen ved Ila er det ca. 65 elever og 15 ansatte tilknyttet skolen. Leder for fengselsundervisningen er ansatt som avdelingsleder ved Rud vgs, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslet. Ullersmo fengsel Ullersmo fengsel ligger på Kløfta i Ullensaker kommune. Det er en fengselsenhet med høyt sikkerhetsnivå. Målgruppen for fengselet er mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte. Total kapasitet er nå 286 innsatte. Full utnyttelse av denne kapasiteten forventes ikke før i Oppholdstiden kan variere fra få dager (transportfanger) til flere år. Gjennomsnittlig sittetid er ca. 3 år. Kroksrud avdeling Ullersmo fengsel har også en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, Kroksrud. Kroksrud ligger ca. 2 km fra Ullersmo og har en kapasitet på 62 innsatte. Dette er mannlige domfelte, inntil fire forvaringsdømte, og personer i varetekt. Oppholdstiden her er fra noen måneder til 3-4 år. Ungdomsenheten Øst Ungdomsenhet øst er et fengsel for mindreårige innsatte. Enheten er et landsdekkende tilbud for innsatte i alderen år. Ungdomsenhet øst er en underavdeling av Ullersmo fengsel, og er en enhet med høyt sikkerhetsnivå. Enheten tar imot både varetektsinnsatte og domfelte. Fengselet har plass til 4 innsatte. Fengselsundervisningen ved Ullersmo Jessheim videregående skole har ansvaret for skoleavdelingen på Ullersmo/Kroksrud og opplæringen ved Ungdomsenheten Øst i Eidsvoll. Leder for fengselsundervisningen ved Ullersmo/Kroksrud og Ungdomsenhet Øst er ansatt som avdelingsledere ved skolen, med rektor som øverste ansvarlig for skolen i fengslene. Skoleavdelingen ved Ullersmo/Kroksrud har i alt 20 ansatte som dekker opplæringen i begge avdelingene. Ved ungdomsenheten er det en avdelingsleder i 100% og en lærer 60% fast, og andre lærer tas inn etter behov fra hhv. moderskolen og Ullersmo. Skoleavdelingen ved Ullersmo har 80 opplæringsplasser, og på Kroksrud har skoleavdelingen 24 opplæringsplasser. 6 13

14 Felles fokusområder for planperioden Dokumentasjon Det er ulike rutiner og maler for dokumentasjon av kompetanse for opplæring i fengslene. For Akershus fylkeskommune er det er mål at all dokumentasjon skal føres på offisielle formular som er sporbare og har felles utforming. Akershus fylkeskommune ønsker at all dokumentasjon utstedt av skolene i fengslene legges i godkjent (skole-) administrativt system Oppfølgingsordning i Akershus. Det er ikke en egen oppfølgingsordning i Akershus. I 2017 ble det inngått et formelt samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Oslo Kommune ved Grønland voksenopplæring (GVO), og tilbakeføringsklassen ved GVO. Dette innebærer at de som ønsker å fortsette et utdanningsløp etter soning henvises til Oslo. For planperioden er det et mål at alle akershusbeboere som ønsker det skal kunne fortsette med sitt opplæringsløp etter løslatelse. Det understrekes at det innen yrkesfaglige utdanningsprogram ikke finnes det ikke noe tilbud i dag. Rusproblematikk Rusproblemet er vesentlig større i et fengsel enn det man opplever i ordinær opplæring. Av sikkerhetsgrunner vil enkelte få restriksjoner i forbindelse med praksis innen yrkesfaglig opplæring. Andre vil kanskje være utestengt fra fellesskapet i fengselet, og dermed også skolen. Videre er læringsutbyttet vesentlig redusert hos deltakere som er ruset. Denne utfordringen vil ikke kunne løses av skolen alene. Psykiatri Denne utfordringen er delvis sammenhengende og parallell med rusproblematikken. Både hyppighet, sikkerhetsaspektet, læringsutbyttet, og løsningen er sammenfallende med rusproblematikken. Lokaler til opplæring Det er utfordrende med manglende opplæringslokaler og tilfredsstillende fasilitere i institusjonene. Skolen skal komme inn og gi opplæring, mens fengslene skal fasilitere. Det er ikke alltid enighet rundt kostnadsfordeling og hva som ligger i gode opplæringsfasiliteter. Mål 1- Dokumentasjon MÅL: Alle deltakere skal få dokumentasjon på det som er oppnådd, uansett hvor lenge/kort de har vært på institusjonen. All dokumentasjon skal i den grad det er mulig knyttes opp mot læreplanmål i videregående opplæring og/eller i henhold til det Europeiske rammeverket, og ha gyldighet i deltakerens hjemland. Tiltak: Planlegging: Både deltakere og lærer trenger å vite hva planen for opplæringen skal være. Planlegging av opplæringsløp blir derfor viktig, både for vgs-deltakere og for kursdeltakere. Sporbare/etterprøvbare dokumenter: Det er i denne sammenheng viktig å ha dokumenter som ikke lett kan forfalskes, og som man kan få kopi av på et senere tidspunkt. Arbeidet med å få våre opplæringer og kurs inn på slike dokumenter er derfor viktig. Kontinuerlig oppfølging av status: For å kunne gi en deltaker som plutselig flyttes et dokument på oppnådd kompetanse, er det viktig med grundig dokumentering av 7 14

15 progresjonen. Dette må gjøres på en måte som gjør at det ikke blir urimelig merarbeid for lærere, samtidig som det blir detaljert nok. Mål 2- Kompetanseheving av utenlandske innsatte MÅL: Legge til rette for flere kompetansehevende tiltak for innsatte med utenlandsk bakgrunn. Tiltak: Tilby deler av undervisningen på engelsk. Utrede muligheten for å utstede sentralt kompetansebevis med vurderinger etter det felles Europeiske rammeverket for språk. Utrede muligheten for å gjennomføre realkompetansevurderinger på engelsk. Mål 3- Øke antall deltakere MÅL: Øke antall elever som mottar tilbud fra skolene. Tiltak: Utvide opplæringsarenaen for yrkesfaglige programfag i samarbeid med fengslene Økt tilgang på relevante læreplasser i arbeidsdriften ved fengslene Samarbeide om å finne trygge opplæringsarenaer for innsatte med spesielle behov. Utrede muligheten for utvidelse av arealet skolen disponerer i forbindelse med planlagte oppgraderinger og endringer av bygningsmassen ved fengselet. Mål 4- Spesielle behov MÅL: Skolen skal kunne gi et tilbud til innsatte med spesielle behov og legge grunnlaget for at flere får et kompetanseløft ut fra eget ståsted. Skolen skal samtidig bidra til at flere får hjelp til å legge grunnlaget for å kunne delta i ordinær opplæring i fengselet, og legge grunnlaget for ordinær skolegang etter løslatelse. Tiltak: Samarbeide med fengselet rundt kartlegging av opplæringsbehov for den enkelte innsatte. Samarbeide med det lokale Veiledningssenteret. Samarbeid med avgiver-/hjemskole Bistå og fremme tegning av opplæringskontrakter ved fengselets yrkesfaglige praksisarenaer Samarbeide med fengselet i forbindelse med løslatelser for å videreføre eller initiere opplæring i mottakskommunen. Skolens spesialpedagoger skal kartlegge elever med spesielle behov og bistå andre lærere med tilpasset undervisning for disse. 8 15

16 Mål 5- Økt fokus på fag- og yrkesopplæring MÅL: Bidra til at flere innsatte får en yrkeskompetanse som fag / svennebrev eller kompetansebrev. Det er et stort potensiale for opplæring i bedrift ved fengslenes verksteder. Fengslene er godkjent som lærebedrift innen mange fagfelt og muligheten for å tegne lærekontrakter eller opplæringskontrakter er mange og uutnyttet. Driften ved fengselet har i dag et krav om at de skal drive kompetanseheving ved sine sysselsettingstiltak. Skolen har lenge hatt et fokus på å bidra i dette arbeidet. Tiltak: Gjennomføre flere realkompetansevurderinger der dette er mulig og formålstjenlig Fengselet bidrar med å dedikere en person til å samarbeide med skolen og driften i arbeidet med tilrettelegge for opplæring i bedrift Vg3. Bidra til samarbeid mellom fellesfaglærer, yrkesfaglærere og driftsansatte med mål om gjennomføring og relevans for den enkelte elev. Samarbeid med fagopplæringen i fylket. Oppsummering: Opplæringen i fengselet sitt primære formål er å bidra til å hindre tilbakefall til kriminell virksomhet. Forskning viser at formell yrkesfaglig kompetanse er det enkelttiltak som gir best vern mot tilbakefall. Opplæring innen kriminalomsorgen er i stadig utvikling. Fangesammensetningen og utfordringene i forlengelse av dette endres stadig. For å sikre et helhetlig og kompetansegivende tilbud som kan bidra til at den enkelte har mulighet til å bedre sin livssituasjon etter endt soning kreves samarbeid på flere nivå. Skolen er viktig i en rehabiliteringsprosess der målet er å hindre tilbakefall, og tilrettelegge for videre opplæring og arbeid. Forskning viser at opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet og minske tilbakefall etter endt soning, og dette er derfor sentralt som kriminalforebyggende tiltak. Forvaltningssamarbeid er viktig for å få til dette. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar, og fylkeskommunen må gjennom skolen bidra til samarbeid med NAV, kommunene, veiledningssentrene og andre relevante instanser. 9 16

17 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/18 Yrkesopplæringsnemnda Felles retningslinjer for kvalitetssikring av opplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus Forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda slutter seg til forslaget til felles retningslinjer for kvalitetssikring av opplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus. Om saken I denne saken legger utdanningsadministrasjonene i Oslo og Akershus fram et felles forslag til retningslinjer for kvalitetssikring av opplæringskontorenes arbeid. Hensikten er å gi tydeligere føringer om fylkenes forventninger, og å sikre at opplæringskontorene kan forholde seg til identiske retningslinjer i Akershus og Oslo. Vedlagt følger forslag til felles retningslinjer for kvalitetssikring av opplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus Reglene for opplæringskontorene er gitt i Opplæringslova og i forskriften til loven. Opplæringskontorene har lærekontraktsansvaret for en stor del av lærlingene. Det er likevel en del ulikheter mellom kontorene. Enkelte opplæringskontorer gjennomfører selv viktige deler av lærlingenes opplæring, mens andre avgrenser sitt arbeid til bare å være administrative bindeledd mellom medlemsbedriftene og fylkeskommunen. Kontorene er også ulike med hensyn til faglig spenn. Noen kontorer er bare godkjent i ett fag, mens andre kan være tverrfaglige og dekke store geografiske områder. Antallet lærlinger som har kontrakt varierer også fra 800 til 8 blant kontorene som er godkjent i Oslo og Akershus. Mange av opplæringskontorene har faglig leder for lærlingene i hver enkelt medlemsbedrift, mens andre har en faglig leder ansatt i opplæringskontoret ofte med ansvar for mange lærlinger. 17

18 Forskjellene mellom opplæringskontorene bidrar til at oppfølgingen av den enkelte lærlingens opplæring og resultater til fag-/svenneprøven varierer mye, også innenfor det samme faget. Dette er i seg selv en viktig grunn til å innarbeide et felles sett med retningslinjer Fylkeskommunene betrakter et opplæringskontor som en lærebedrift i den forstand at kontoret har ansvaret for å gjennomføre opplæringen på samme måte som frittstående lærebedrifter. Opplæringskontorene i Osloområdet er i all hovedsak godkjent i både Akershus og Oslo. Det er derfor viktig for å kontorene å kunne forholde seg til de samme krav og forventninger fra begge. I vedlegget presenterer administrasjonene i Oslo og Akershus et felles forslag til retningslinjer for opplæringskontorene. Hensikten er å gjøre det tydeligere for hvert enkelt kontor hvilke forventninger Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har til organisering og ansvarsdeling for opplæring av hver enkelt lærling. Retningslinjene gjelder godkjenning av et opplæringskontor, faglig ledelse i opplæringskontoret og kvalitetsoppfølging og rapportering. Etter at forslaget er behandlet i yrkesopplæringsnemndene i Akershus og Oslo, vil de vedtatte retningslinjene bli lagt fram på samlingen for opplæringskontorene i Oslo og Akershus i mars Vurderinger Med bakgrunn i strukturen der de fleste opplæringskontorene har lærebedrifter både i Oslo og Akershus, ser fylkesrådmannen behovet for felles retningslinjer for de Akershus og Oslo, og anbefaler at Yrkesopplæringsnemnda slutter seg til forslaget til felles retningslinjer for kvalitetssikring av opplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus. Saksbehandler: Bengt Jacobsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Forslag til felles retningslinjer for kvalitetssikring avopplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus 18

19 Forslag til: Felles retningslinjer for kvalitetssikring av opplæringskontorenes arbeid i Oslo og Akershus Bakgrunn Mer enn 50 opplæringskontor er godkjent i Oslo og Akershus, de aller fleste av disse har lærebedrifter i begge fylker. Dermed er det nødvendig for de to fylkene å være samstemte i kravene som stilles til etablering og kvalitetssikring av opplæringskontorene. Bestemmelser i lov og forskrift Opplæringslovens 4-3 har bestemmelser om godkjenning av lærebedrifter der det blant annet står: "For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen. Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane og lærekandidatane." I forskriften til loven står det i tillegg at: "Eit opplæringskontor er eit organ for bedrifter som samarbeider om opplæring for lærlingar og/eller lærekandidatar. Lærekontrakt eller opplæringskontrakt blir da teikna mellom lærlingen eller lærekandidaten og opplæringskontoret." 19

20 Godkjenningskrav i Oslo og Akershus Opplæringskontorer må ha vedtekter og avtaler med medlemsbedriftene som samlet viser fordelingen av opplæring mellom opplæringskontoret og medlemsbedriften. Opplæringskontorene må ha et kvalitetssystem som viser sammenheng mellom oppfølging fra kontoret, opplæring gitt av opplæringskontoret og den opplæringen som skjer i bedrift. Opplæringskontoret må sikre at faglig leder i medlemsbedriftene har tilstrekkelig kompetanse Medlemsbedrifter i opplæringskontoret må ha en intern plan for opplæringen som skal gjennomføres i den delen av læreplanen bedriften har ansvaret for. Opplæringsplanen kan være knyttet til et digitalt verktøy for oppfølging i opplæringskontoret. Medlemsbedriftene må kunne gjennomføre opplæringen på norsk. Det er en forutsetning at bedriftens interne opplæringsplan er på norsk, og at lærlingene må kunne bruke norsk som språk i opplæringen. Medlemsbedrifter i et opplæringskontor skal ha arbeidsavtale med lærlingene som viser hvor arbeidsgiveransvaret er plassert, og hvordan personalledelse og faglig ledelse av lærlingen håndteres. Faglig ledelse i et opplæringskontor Ved godkjenning av medlemsbedrifter i et opplæringskontor skal kompetansen til faglig leder og faglig ansvarlig i bedriften dokumenteres og registreres. Ved skifte av faglig leder eller faglig ansvarlig i bedriften skal dette meldes til fylket (Oslo eller Akershus) og kompetansen skal dokumenteres. Selv om opplæringskontoret har en eller flere faglige ledere ansatt skal medlemsbedriften likevel ha en faglig leder internt i bedriften Opplæringskontoret kan velge å ha en fullmaktordning, der faglig leder i medlemsbedriften gir opplæringskontoret fullmakt til å undertegne lærekontrakten Opplæringskontoret er ansvarlig for lærlingenes totale opplæring. Dersom opplæringen i en medlemsbedrift ikke er god nok, må opplæringskontoret følge opp gjennom tiltak for å bedre kvaliteten på opplæringen i bedriften, eller ved å omplassere lærlingen(e). Opplæringskontoret har ansvaret for å finne et nytt lærested dersom en medlemsbedrift avslutter arbeidsforholdet med en lærling. Kvalitetsoppfølging og rapportering Opplæringskontoret skal bidra til at lærlingene i medlemsbedriftene besvarer den årlige lærlingundersøkelsen. Opplæringskontoret skal følge opp at lærebedriftsundersøkelsen besvares av medlemsbedriftene i opplæringskontoret, da disse svarene utgjør den eneste årlige lovpålagte bedriftsrapporteringen fra medlemsbedriftene. 20

21 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/18 Yrkesopplæringsnemnda Valg av to medlemmer til arbeidsgruppe for kriterier for årets lærebedrift Forslag til vedtak Fra yrkesopplæringsnemnda (YON) velges:..... Om saken Fylkesrådmannen viser til sak 15/ Forslag til endring av tildeling av statuett for årets beste fag eller svenneprøve, der Yrkesopplæringsnemndas vedtak var: 1. Yrkesopplæringsnemnda støtter fylkesdirektørens anbefalinger om å endre dagens utmerkelse «Årets beste fag- eller svennebrev» til en utmerkelse for «Årets lærebedrift». Det oppnevnes en arbeidsgruppe som utarbeider kriterier for utmerkelsen. Fra saksframlegget: Sammendrag Yrkesopplæringsnemnda (YON) deler hvert år ut en utmerkelse «Årets beste fag- eller svenneprøve». Det er fylkesdirektøren for Avdeling for videregående opplæring (AVO) som innhenter nominasjoner fra prøvenemndene, og det er YON som innstiller til «Årets beste fageller svenneprøve». «Årets beste fag- eller svenneprøve» har flere utfordringer knyttet til seg, derfor bør det vurderes om dagens ordning skal avvikles erstattes med «Årets lærebedrift». En pris for «Årets lærebedrift» er mer i samsvar med «Samfunnskontrakten». Samfunnskontrakten forplikter alle partene i arbeidslivet til å få flere til å ønske å være lærebedrifter og dermed øke antall læreplasser. Utmerkelsen «Årets lærebedrift», vil kunne få flere aktører med i nominasjonsprosessen, fylkets lærlinger, lærebedrifter, opplæringskontor, og øvrige 21

22 organisasjoner fra arbeidslivet. Fylkesdirektøren mener det er relevant å innføre «Årets lærebedrift» fra og med 2018 med første utdeling i Vurderinger Fylkesrådmannen foreslår å opprette en arbeidsgruppe bestående av: 2 medlemmer fra fylkesadministrasjonen 1 medlem fra veiledningssentrene 2 medlemmer fra yrkesopplæringsnemnda. Arbeidsgruppens mandat er å utarbeide kriterier for utmerkelsen «Årets lærebedrift». Arbeidsgruppen skal levere arbeidet innen 1.mars Saksbehandler: Gunvor Eldegard Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 22

23 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/18 Yrkesopplæringsnemnda Vurdering om tap av godkjenning som lærebedrift for PC Norge AS Forslag til vedtak PC Norge AS fratas sin godkjenning som lærebedrift Om saken Saken omhandler opplæringssituasjonen hos PC Norge AS som er godkjent lærebedrift i dataelektronikerfaget siden Det redegjøres for flere brudd på vilkårene som gjelder for godkjente lærebedrifter. Fylkeskommunen sendte 3. november 2017 PC Norge AS et skriftlig varsel om mulig tap av godkjenning på bakgrunn av de avdekkede forholdene. Bedriften fikk da mulighet til å gi tilsvar på dette. Fylkeskommunen har fortsatt ikke mottatt tilsvar fra PC Norge AS. I saken redegjøres det for opplæringslovens bestemmelser om godkjente lærebedrifter samt tap av godkjenning. Det redegjøres også for yrkesopplæringsnemndas rolle og oppgaver i saker som omhandler tap av godkjenning som lærebedrift. Bakgrunn og saksopplysninger Bakgrunnen for saken er en skriftlig rapport fra fylkeskommunens veiledningssenter i Asker og Bærum. Veiledningssenteret har i perioden 2015 til dags dato fulgt opp PC Norge AS og lærlinger i bedriften. I løpet av perioden har rådgivere fra fagopplæringen, PP-tjenesten og karrieretjenesten ved veiledningssentret i Asker og Bærum hatt møter med faglig leder Svenn Tollefsen i lærebedriften PC Norge AS. I løpet av denne perioden er det avdekket brudd på flere 23

24 av opplæringslovens bestemmelser. Rapporten inneholder forhold som fylkesdirektøren vurderer som brudd på opplæringslovens bestemmelser 4-4 til 4-7 samt tilhørende forskrifter. Opplæringsloven 4-4 første ledd sier at lærebedriften skal legge til rette produksjonen og opplæringen slik at lærlingene kan nå målene i den fastsatte læreplanen. PC Norge AS har forsømt denne oppgaven. De har heller ikke bedt om bistand fra fylkeskommunen for å få hjelp, slik at lærlingene kunne fått den opplæringen de skulle ha hatt. Opplæringsloven 4-4 tredje ledd sier at lærebedriften skal melde lærlingen opp til fagprøve nærmest den tida da lærekontrakten utløper. Dette har PC Norge AS ikke gjort. Lærebedriften har ikke sørget for at lærlingene ble meldt opp til fagprøve i rett tid. De har heller ikke sørget for at lærlingene var tilstrekkelig forberedt. En av lærekontraktene utløp PC Norge AS meldte ikke lærlingen opp til fagprøve. Det endte med at veiledningssenteret i Asker og Bærum grep inn og fikk meldt lærlingen opp til fagprøve, som så ble avholdt Fagprøven ble altså avlagt nesten et og et halvt år etter utløpt kontrakt. En annen lærling fortalte i møter med veiledningssenteret i Asker og Bærum om hvordan han opplevde læreforholdene i PC Norge AS. Han var svært frustrert over manglende opplæring og oppfølging fra bedrift. Fylkeskommunen ordnet det slik at han fikk avlagt fagprøven på en prøvestasjon og betalte for undervisning og gjennomgang av kompetansemål i forkant. Opplæringsloven 4-7 sier at lærebedriften skal ha en intern kvalitetssikring slik at lærlingene får opplæring i samsvar med lov og forskrift. Lærebedriften skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen. Etter forskrift til opplæringsloven 11-3 plikter bedriften også å gi fylkeskommunen den informasjonen som trengs for å fastsette og utbetale tilskudd. Lærebedriften skal videre medvirke til å etablere administrative system og innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innen opplæringen. PC Norge AS har forsømt sin plikt til å gi fylkeskommunen opplysninger som har betydning for lærekontraktenes gyldighet. Bedriften har ikke rapportert til fylkeskommunen om endring i driftsmessige eller andre forhold av betydning. Ifølge foretaksregisteret har det vært flere endringer i bedriftsnavn, adresse og eierstatus for PC Norge AS i perioden. Fylkeskommunen har ikke mottatt dokumentasjon på endring av status på lærekontrakter. Det er heller ikke søkt om nye godkjenninger i perioden. 2 24

25 Vurderinger Vurdering om tap av godkjenning I forhåndsvarselet til PC Norge AS om mulig vedtak om tap av godkjenning som lærebedrift, ble det påpekt flere forhold som tilsier at gjeldende bestemmelser er brutt. PC Norge AS har ikke kommet med tilsvar til forhåndsvarselet. Fylkesdirektøren må derfor foreta den nødvendige vurderingen av om det er grunnlag for tap av godkjenning som lærebedrift ut fra forholdene som er beskrevet i rapporten fra veiledningssenteret i Asker og Bærum. I forskrift til opplæringsloven 11-5 Tap av godkjenning omtales i hvilke situasjoner fylkeskommunen kan trekke lærebedriftens godkjenning tilbake: «Fylkeskommunen kan dra godkjenninga som lærebedrift attende dersom lærebedrifta ikkje lenger oppfyller krava i opplæringslova eller denne forskrifta.» Fylkeskommunens plikter og yrkesopplæringsnemndas oppgaver knyttet til spørsmål om tap av godkjenning som lærebedrift Ifølge opplæringsloven 4-8 er det fylkeskommunes ansvar å veilede og følge opp lærebedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedriften oppfyller kravene til godkjenning. Videre sier opplæringsloven 4-8 andre ledd: «Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda. Fylkeskommunen skal leggje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller uttalt når han avgjer saker som gjeld fag- og yrkesopplæringa. I samband med med godkjenning av lærebedrift eller vedtak om tap av godkjenning skal fylkeskommunen leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemda.» I Ot. prp. Nr. 418 ( ) understrekes fylkeskommunens plikt til å legge saker regulert etter opplæringsloven 4-8 frem for yrkesopplæringsnemnda, før de blir avgjort i fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemndas rolle i forbindelse med spørsmål om tap av godkjenning som lærebedrift står også beskrevet i opplæringsloven 12-4 Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: «Yrkesopplæringsnemnda skal i form av vedtak uttale seg i saker som fylkeskommunen etter 4-8 er pliktig til å leggje fram for nemnda. Dette gjeld mellom anna saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning, (.).» 3 25

26 Ot. prp. Nr. 41 ( ) presiserer dette nærmere: «Etter første ledd skal saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, bli lagde fram for yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen gjer vedtak. Nemnda skal i form av vedtak gi fråsegner til fylkeskommunen...(fylkeskommunen) skal ta med vedtak og fråsegner frå yrkesopplæringsnemnda i vurderingsgrunnlaget før vedtak blir gjorde.» Det er derfor viktig at saken opplyses grundig slik at yrkesopplæringsnemnda kan foreta en best mulig vurdering. Konsekvenser ved et eventuelt tap av godkjenning Fylkeskommunen har plikt til å se til at alle lærlinger har en god opplæringssituasjon og at deres rettigheter blir ivaretatt. Hvis de ikke har det, må det settes inn tiltak for å forbedre situasjonen. Per dato er det kun en løpende lærekontrakt registrert hos PC Norge. Denne kontrakten løper i utgangspunktet frem til Denne lærlingen fant det uholdbart å fortsette opplæringen sin hos PC Norge AS. Fylkeskommunen har derfor sørget for at vedkommende får den resterende opplæringen sin et annet sted. Et eventuelt tap av godkjenning som lærebedrift for PC Norge AS vil etter fylkesdirektørens vurdering ikke føre til negative konsekvenser for noen lærlinger på nåværende tidspunkt. Et eventuelt tap av godkjenning vil føre til færre læreplasser innen et fag der det allerede er mangel på dette. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen ser alvorlig på brudd på opplæringslovens bestemmelser når det avdekkes kritikkverdige forhold i lærebedrifter. Det er viktig at fagopplæring i bedrift sikrer lærlingene og lærekandidatene en god opplæring og et godt arbeidsmiljø. Fylkeskommunen følger opp lærebedrifter og gir både veiledning og tilbud om kompetanseheving. Når det til tross for dette avdekkes kritikkverdige forhold der opplæringsloven med forskrifter brytes, må det iverksettes tiltak for å rette opp dette. Dersom det ikke lykkes, vil det i ytterste konsekvens medføre at lærebedriften taper sin godkjenning. Hos PC Norge AS har det i lengre tid blitt avdekket forhold som er i strid med gjeldende bestemmelser. Fylkeskommunen har fulgt opp bedriften tett for å tilby nødvendig bistand. På tross av dette har det ikke skjedd nødvendige forbedringer. Det har også vært vanskelig å komme i kontakt med opplæringsansvarlig hos PC Norge AS. 4 26

27 Yrkesopplæringsnemnda må vurdere saken og gi sine uttalelser og råd før fylkeskommunen fatter sitt endelige vedtak. På bakgrunn av saksopplysningene anbefaler fylkesrådmannen at PC Norge AS fratas sin godkjenning som lærebedrift. Oslo, John Arve Eide fylkesdirektør Saksbehandler: Aina Berntsen 5 27

28 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/18 Yrkesopplæringsnemnda /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Fylkesting Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass - skoleåret Notatet gjelder Akershusstatistikk 1/2018 inntak til videregående skoler og formidling til læreplass er et temahefte i serien Akershusstatistikk. Det er også fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Dette heftet har 8 kapitler, som omhandler følgende temaer: Søkere, tilbud og inntak Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Redegjørelse Statistikken blir utarbeidet hvert år, og danner grunnlag for arbeidet med dimensjonering av opplæringstilbudet framover. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Akershusstatistikk nr , Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass - skoleåret

29 29

30 AKERSHUSSTATISTIKK NR INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLER OG FORMIDLING TIL LÆREPLASS 30

31 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM SANDVIKA 3 4 ASKER NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO LILLESTRØM FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole 31

32 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Forord Akershus fylkeskommune har i 2017 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling til læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinnsrett og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekrutteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 10. januar 2018 Tron Bamrud fylkesrådmann 1 32

33 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Innhold Side Forord...1 Innhold Innledning...4 Koder og forkortelser...4 Rettsgruppene Søkere, tilbud og inntak...6 Søkere per 1. mars...6 Opplæringstilbudet...7 Dekningsgrad...7 Inntak...8 Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske...8 Inntatte etter primærønske...9 Ledige plasser og oppfylling...12 Fordeling etter kjønn...14 Progresjon...15 Omvalg...15 Opphold i opplæringen...16 Ungdom som ikke er elever i Akershus Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling...18 Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper...18 Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus Minoritetsspråklige søkere...21 Morsmål Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Voksne søkere...24 Informasjon om videregående opplæring for voksne...24 Inntak til videregående opplæring for voksne...24 Realkompetansevurdering...25 Inntatte etter utdanningsprogram og skole...25 Søkning og formidling til læreplass Søkning og formidling til læreplass

34 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Resultat av formidlingen...27 Vg3 i skole som alternativ til læreplass...28 Full opplæring i bedrift...28 Organisering av formidlingsprosessen...28 Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Tabeller

35 35

36 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 1. Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak I tillegg omfatter statistikken formidling til læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag KD Kunst, design og arkitektur ME Medier og kommunikasjon MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon (gammel ordning) NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Elever og søkere til innføringsklasse for minoritetsspråklige, registreres som Alternativ opplæring. Fra og med skoleåret er strukturen i videregående opplæring endret. Det er kommet et nytt utdanningsprogram; Kunst, design og arkitektur som er et studieforberedende utdanningsprogram. Samtidig gikk utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon fra å være et yrkesfaglig utdanningsprogram til å bli et studieforberedende utdanningsprogram. De som allerede er i videregående opplæring, følger gammel ordning, slik at den nye strukturen dette skoleåret gjelder for Vg1 og Vg2. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende 4 36

37 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 5 37

38 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 2. Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med 3950 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 131 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite. I forhold til skoleåret var det dette året 500 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 6 38

39 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 983,2 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , ,0 * Med elevkull menes antall åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 109,0 107,9 106,1 106,7 109,5 111,5 Vg2 91,5 91,0 91,4 91,2 90,7 91,1 Vg3 74,9 74,7 76,5 75,6 76,5 76,0 Sum 92,0 91,5 91,4 91,2 92,3 92,6 Den totale dekningsgraden for dette skoleåret er den høyeste som har vært siden Kunnskapsløftet ble innført i At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller hatt et opphold. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 111,5 107,2 106,2 116,9 Vg2 91,1 90,7 85,7 94,1 Vg3 76,0 80,7 74,1 73,7 Sum 92,6 92,5 88,7 94,6 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på 7 39

40 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Romerike, er den lavere i Follo og Asker og Bærum. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum, og lavest på Romerike. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 137 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 144. At antall elevplasser (se tabell 2.2) avtar, mens antall inntatte øker, fører til at oppfyllingen øker (se tabell 2.11) Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1, ,1 4,6 1, ,2 5,0 1, ,1 4,5 1, ,6 4,9 1,5 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 93,6 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,5 prosentpoeng lavere enn forrige skoleår. 8 40

41 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,2 Vg , ,1 38 0,5 Vg , ,0 16 0,3 Sum , , ,5 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (97,7 prosent) og lavest andel på Vg1 (88,4 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,4 10 1,8 KD ,9 13 9,6 2 1,5 MD ,5 6 2,3 3 1,2 ME , ,7 39 9,6 ST , ,0 46 1,3 BA , ,5 26 7,9 DH ,6 25 8,6 14 4,8 EL ,3 38 7,0 15 2,8 HS ,1 71 8,4 38 4,5 NA ,1 12 7,9 3 2,0 RM , ,2 19 7,9 SS , ,3 39 7,6 TP , ,1 18 4,7 Sum fylket , , ,3 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Medier og kommunikasjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. 9 41

42 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13, ,2 11, ,1 13, ,7 11, ,7 12,3 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er ett prosentpoeng lavere dette året sammenlignet med forrige år

43 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,3 38 5,7 Holmen ,0 9 13,0 Bleiker , ,2 Dønski , ,9 Eikeli , ,9 Nadderud ,3 15 2,7 Nesbru , ,3 Rosenvilde , ,2 Rud , ,7 Stabekk ,1 33 7,9 Valler ,8 24 4,2 Sandvika , ,1 Drømtorp , ,5 Nesodden ,2 29 5,8 Roald Amundsen ,6 27 6,4 Ski ,1 41 5,9 Vestby , ,1 Ås , ,9 Frogn , ,3 Bjørkelangen , ,0 Bjertnes , ,4 Sørumsand , ,0 Lillestrøm ,4 42 4,6 Lørenskog ,1 74 9,9 Skedsmo , ,4 Strømmen , ,6 Kjelle , ,3 Rælingen , ,2 Hvam , ,8 Eidsvoll , ,5 Jessheim , ,4 Nes , ,3 Nannestad , ,7 Mailand , ,5 Sum Fylket , ,3 Det er Nadderud som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan forrangen til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet

44 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Figur 2.1 Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett per , prosent Ledige plasser og oppfylling Av elevplasser er det registrert 1210 ledige elevplasser per Dette gir en oppfylling på 94,8 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Skoleår Plasser Ledige plasser Oppfylling i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , ,

45 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Oppfyllingsgraden gikk opp sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart var oppfyllingen 95,1 prosent. Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Oppfylling Oppfylling Skoleår Plasser i prosent Plasser i prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg , ,8 Vg , ,1 Vg , ,6 Sum , ,8 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår, mens oppfyllingen for Vg2 har gått ned

46 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID ,0 KD ,2 MD ,1 ME ,1 ST ,0 BA ,8 DH ,8 EL ,8 HS ,8 NA ,4 RM ,6 SS ,1 TP ,7 Sum ,8 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Teknikk og industriell produksjon (TP) og lavest på Medier og kommunikasjon (ME). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per Søkere Kvinner Menn Inntatte Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID ,2 64, ,9 63,1 KD ,9 26, ,2 26,8 MD ,1 28, ,3 28,7 MK ,0 53, ,7 52,3 ST ,4 45, ,0 45,0 BA 309 3,9 96, ,0 97,0 DH ,5 35, ,3 32,7 EL 670 3,1 96, ,0 96,0 HS ,8 23, ,5 21,5 NA ,5 49, ,4 50,6 RM ,9 49, ,0 51,0 SS ,1 68, ,8 69,2 TP 367 6,0 94, ,8 95,2 Sum ,1 52, ,4 52,6 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Kunst, 14 46

47 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass design og arkitektur (KD) der henholdsvis 76,8 og 73,9 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BA) der henholdsvis 96,9 og 96,1 prosent av søkerne er menn. Blant de inntatte er det Naturbruk (NA) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2 Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn per Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men hvor dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , hadde 322 elever gått samme programområde skoleåret Den største gruppen er de som går Vg3 om igjen, med 145 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, mens noen går om igjen for å fullføre Vg3. 93 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 84 elever går et 15 47

48 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret , er det 529 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). Tabell 2.16 Elever som skoleåret ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg Vg Vg Sum Tabell 2.16 viser at 254 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (55 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (61 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 117 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 117 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 71 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 33 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Opphold i opplæringen Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret , er det 369 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et opphold. Tabell 2.17 viser at dette gjaldt noen færre dette skoleåret enn de foregående skoleårene. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et opphold i opplæringen Skoleår Trinn Vg Vg Vg Sum

49 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune Har svart nei til tilbud Er ikke elev av andre grunner Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker Elever i private videregående skoler Elever på utveksling i utlandet Sum Tabellen viser at omlag 2050 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring

50 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 3. Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Noen søkergrupper kan tas inn til videregående skole etter fortrinnsrett eller individuell behandling. Dette er regulert i bestemmelser i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter Slike søkere skal tas inn før det ordinære inntaket, jf og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. De tas inn enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle søkere som fikk tilbud om plass i tilrettelagte grupper for inneværende skoleår, ble tatt inn i løpet av våren, også søkere som hadde søkt om inntak etter individuell behandling. Målgruppen for inntak etter individuell behandling er: søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Søkere som søker om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene, tas inn gjennom det ordinære inntaket. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Det tilbys tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper innenfor de fastsatte utdanningsprogrammene. Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring

51 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass For skoleåret ble det tatt inn 878 elever til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. 319 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 559 ble tatt inn til år. Tilsvarende ble 299 tatt inn til 1. år og 573 til år for skoleåret Det betyr at det totale antallet var nesten likt for de to årene, med en økning på seks elever fra til Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 81 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år, mens 32 ble tatt inn til et 5. år. For skoleåret ble 90 elever tatt inn til et 4. år og 26 til et 5. år. Av de 878 elevene ble 283 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 595 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret ble 298 elever tatt inn til mindre grupper og 574 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID MD ME ST BA DH EL HS NA RM SS TP Sum Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 27 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Av disse ble fire tatt inn etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram), fem ble tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), mens 18 ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. For skoleåret ble det tatt inn totalt 40 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Da ble elleve tatt inn etter 6-15, sju etter 6-17 og 22 etter Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 35 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet 19 51

52 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Tilsvarende antall for skoleåret var 24. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 777 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 400 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 377 ble tatt inn til Vg2/Vg3. Til sammenligning gjaldt dette totalt 731 søkere for skoleåret , 386 til Vg1 og 345 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 18 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. Dette er samme antall som for skoleåret

53 53

54 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 4. Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret var det 4826 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk, mot 4575 foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere velger å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, somalisk og urdu. Noen grupper minoritetsspråklige blir oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist, 1.februar. Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 665 slike søknader innen 1. februar 2017 og fram mot skolestart Tilsvarende tall for i fjor var 584 Det er søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 19 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Dette er samme antall som året før. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. Søkere som oppfyllte kriteriene for inntak til videregående opplæring, men som ikke hadde innføringstilbudet for minoritetsspråklige som sitt 1. ønske, ble kalt inn til en kartlegging av norskkunnskaper i april søkere møtte til denne. Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunnen for fylkeskommunens anbefaling. Etter prøven ble 40 søkere kontaktet med spørsmål om de ønsket å endre søknaden sin. Av de 646 som var kvalifisert for inntak, var det 13 søkere som trakk søknaden sin før inntaket. Av de 633 som ble vurdert kvalifisert for inntak til videregående opplæring, takket 28 nei til tilbud, mens 77 søkere ble overført ordinært inntak for å konkurrere med sine karakterer. Følgende elever ble tatt inn etter individuell vurdering: 21 54

55 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde Innføringsklasse for minoritetsspråklige Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år Ordinære Vg Sum Vg Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år Sum Inntaket til innføringsklasser for minoritetsspråklige er preget av at det er mange sent ankomne søkere. Antallet inntatte elever har økt til 245 i perioden etter at det ordinære inntaket var avsluttet og frem til desember I tillegg til de 230 som ble tatt inn til innføringsklasse for minoritetsspråklige, ble 22 elever tatt inn i såkalte «kombinasjonsklasser». Dette er et prøveprosjekt i regi av IMDI (Inkluderingsog mangfoldsdirektoratet) der elever fra kommunene med rett til grunnskole får denne opplæringen på en av de videregående skolene sammen med elever som har rett på videregående opplæring, men som trenger mer grunnskoleopplæring. Forsøket skal bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, skal kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Dette prøveprosjektet er i samarbeid med kommunene Lørenskog, Nesodden og Bærum. Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var Arabisk, Tigrinja og Somalisk. De inntatte fordelte seg på 30 forskjellige morsmål

56 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 5. Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo og Ila, som er plassert i Akershus. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per Opplæring Grunnskole Videregående skole organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo Rud vgs, fengselsundervisning Ila Sum Antall elever er helårselever per Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende, for i tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. Ved den nyopprettede ungdomsenheten Øst (UE) er det fire soningsplasser for innsatte under 18 år. Samtlige innsatte ved UE mottar opplæring utfra sine evner, motivasjon og behov. Jessheim videregående skole er ansvarlig for opplæringen ved UE som regnes som en avdeling av Ullersmo

57 57

58 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass 6. Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. I Akershus fylkeskommune er inntakskontoret ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søker og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden , og voksne i opplæring per Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per Søkere med voksenrett/fullføringsrett Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne Søkere med manglende rettsstatus Sum søkere Voksne i opplæring per I perioden var det 2921 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en nedgang fra 2016, da det var Nedgangen skylles først og fremst at færre søkere uten rett har søkt i 2017 enn i I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av de som har blitt henvist til kommunene, har 67 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse 24 58

59 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet videre. 229 søkere har i løpet av året avbrutt søknadsprosessen. Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per Asker og Bærum Follo Romerike Sum I perioden var det 101 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en nedgang fra 2016 da 107 søkere ble realkompetansevurdert. I 2015 ble det gjennomført 116 realkompetansevurderinger. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per Per var det totalt 1019 elever i videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2016, da det var 970 elever i videregående opplæring for voksne. I 2015 var det 789 elever i videregående opplæring for voksne. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per , fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per ST* HO BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud vgs Stabekk vgs. 152 Follo Ski vgs. 84 Ås vgs Romerike Jessheim vgs Nannestad vgs Strømmen vgs Lørenskog vgs. 191 Totalt i Akershus *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag 25 59

60 Akershustatistikk 1/2018 Inntak til videregående skoler og formidling til læreplass Tabellen viser at 547 av 1019 voksne elever får opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Dette utgjør en andel på 53,7 prosent, av de som er tatt inn til videregående opplæring for voksne. Av de som er tatt inn til yrkesfaglig videregående opplæring, er 76 prosent tatt inn til et programområde innen helse- og oppvekstfag. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. Søkning og formidling til læreplass I perioden var det 102 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass. Av disse var det 42 voksne som pr hadde tegnet lærekontrakt, 41 hadde fått tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole og 19 var ukvalifiserte. I perioden var tilsvarende tall 74 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass, og 24 voksne som pr hadde tegnet lærekontrakt

61 61