. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken

Størrelse: px

Begynne med side:

Download ". Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken"

Hilde Tønnessen
7 år siden
Visninger:

1 . Sak 10/2006 YON Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Bakgrunn for saken Det foreligger en forskningsrapport fra Fafo, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen-kartlegging av kunnskapsstatus, ved Anna Hagen. Med bakgrunn i denne og en referansegruppe satt ned av Utdanningsdirektoratet er det utarbeidet et høringsutkast til Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsdirektoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det foreliggende utkastet. Ut over dette ønsker de spesielt kommentarer til de ti utpekte fokusområdene som gjengis nedenfor. Direktoratet vektlegger for øvrig i saken at: Strategien skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og og partene i arbeidslivet. Slik det framgår av utkastet, er det lagt opp til at mer konkrete tiltak må utvikles over tid som en del av det ordinære partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn Hovedmålet for den foreslåtte strategien "Kompetanse 2010" er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid som skal føre til at ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole. fag- og yrkesopplæring blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse. fag- og yrkesopplæring bidrar til verdiskaping og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter. Kompetanse 2010 skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og og partene i arbeidslivet.. I strategien for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har utdanningsdirektoratet valgt å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot ti fokusområder. Områdene blir beskrevet i utredningen. Utdanningsdirektoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det foreliggende utkastet, samt til de ti fokusområdene ut fra om: Er de valgte fokusområdene egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? Er de omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde de mest sentrale? Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien?

2 Direktoratet ber særlig om at fylkeskommunene oversender høringen til yrkesopplæringsnemnda. Høring - "Kompetanse 2010", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæring 1.0 Innledning Utdanningsdirektoratet fikk våren 2005 i oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet å utarbeide et utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Strategien skal omfatte all fag- og yrkesopplæring, i skole og i lærebedrift. Utdanningsdirektoratet uttrykte at bakgrunnen for oppdraget er blant annet ut fra norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet om kvalitet i fag- og yrkesopplæring siden 2002, den såkalte Københavnprosessen. Det systematiske arbeidet med kvalitet som skisseres i utkastet til kvalitetsstrategi foreslås etablert parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet. 1.1 Hovedmål Hovedmålet for den foreslåtte strategien "Kompetanse 2010" er å sikre godt læringsutbytte for alle lærlinger og elever, og relevant kompetanse for arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal bli mer attraktiv gjennom et systematisk og kontinuerlig kvalitetsarbeid som fører til at ungdom og voksne opplever å lykkes i læringsarbeidet, i lærebedrift og skole. fag- og yrkesopplæring blir et godt grunnlag for livslang læring og samfunnsdeltakelse. fag- og yrkesopplæring bidrar til verdiskaping og et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. skoler og lærebedrifter utvikler seg videre som lærende virksomheter. Strategien skal bidra til forpliktende samhandling mellom aktørene i fag- og og partene i arbeidslivet. 1.2 Ti fokusområder I strategien for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har de valgt å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot ti fokusområder: 1. Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring 2. Unntak fra hovedmodellen med hele opplæringen i skole 3. Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål 4. Fleksibel fag- og yrkesopplæring for voksne 5. Karriereveiledning 6. Læreres og instruktørers kompetanse

3 7. Læremidler 8. Innhold og struktur i opplæringen 9. Elev- og lærlingvurdering 10. Kommunikasjon og kunnskapsforvaltning 1.3 Høringsinnspill Utdanningsdirektoratet ønsker generelle kommentarer og innspill på det foreliggende utkastet. Ut over dette ønsker de spesielt kommentarer til fokusområdene: Er de valgte fokusområdene egnet til å dekke det viktigste arbeidet som skal gjøres for å øke kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen? Er de omtalte utfordringene innenfor hvert fokusområde de mest sentrale? Angis det riktig retning for det videre arbeidet på de ulike områdene for å nå hovedmålet for strategien? 2.0 Oversikt over mål og virkemidler Noen av tiltakene kan og bør utvikles sentralt, men innenfor enkelte områder bør det være like fornuftig, som i dag, med lokal utvikling. Dette ut fra at deltakelsen i slikt arbeid har betydning for hvordan dette følges opp. Eierforhold. Konsulentfirmaet KPMG, Opplæringskontorene og Opplæringsavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune har sammen utarbeidet en kavalitetsstandard for læringsmiljøet i lærebedriftene i Sør-Trøndelag. Høsten/vinteren 2005/2006 er det gjennomført tilsyn med bakgrunn i kvalitetsstandarden i 10.Opplæringskontor og 100. selvstendige godkjente lærebedrifter. Det legges fram en rapport for Yrkesopplæringsnemnda våren 2006 på bakgrunn av dette tilsynet. 4.1 Partssamarbeidet Det blir viktig i fortsettelsen å sikre partenes innflytelse innenfor videregående opplæring. Det er viktig, riktig og nødvendig å ha et nært samarbeid mellom skolene og arbeids/næringsliv.

4 4.3 Tilrettelegging for samarbeid Mange opplæringskontor har etter hvert fått en sentral plass og er viktige samarbeidsparter innefor den videregående opplæringa. For fylkeskommunene har de en stor betydning ut fra sine lokale forankringer med god kjennskap til skole og arbeidsliv. Tilskuddsordningen til lærebedriftene ble for en tid tilbake forenklet. Dette førte til en enklere håndtering av ordningen, men etter at driftstilskuddet til Opplæringskontorene falt bort vil flere opplæringskontor med tiden få problemer med å holde på medlemsbedriftene i takt med at tilskuddet øker. Derfor bør driftstilskuddet gjeninnføres overfor opplæringskontorene. Fokusområde 3 -Yrkeskompetanse uten fag-/svennebrev eller vitnemål. Kommentar Forskning tilsier at hele 20% av elevkullene kan knyttes til lærekandidatordningen. Det bør vektlegges å gi bedre informasjon om lærekandidatordningen for å få en større oppmerksomhet om denne ordningen i skole og bedriftene. Fokusområde 6 - Læreres og instruktørers kompetanse. Det blir viktig at fylkeskommunen tilbyr gode etterutdanningstilbud for faglige ledere og instruktører. For å ivareta fleksibiliteten i disse tilbudene er det riktig å etablere nettbaserte tilbud som kan gjøre det lettere for målgruppen å tilegne seg den nødvendige kunnskap på dette området. Fokusområde 7 - Læremidler. Fylkeskommunene tilbyr i dag en rekke etterutdanningstilbud i bedriftmøter, kurs og samlinger. Nettbaserte tilbud vil gjøre det enklere, da mange i små bedrifter har vansker med å kunne delta på samlinger /kurs.

5 Forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag slutter seg i hovedsak til den foreslåtte Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda ønsker å presisere til kapittel 2., behovet for nasjonale og lokale kvalitetssystemer. Yrkesopplæringsnemnda ser partssamarbeidet mellom skole og arbeids/næringsliv som sentralt og viktig for å ha ei god fagopplæring. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at økonomiske virkemidler som gjeninnføring av driftstilskudd til opplæringskontor bør vurderes. I kapittel 6.3, Yrkeskompetanse uten fag- /svennebrev eller vitnemål blir det viktig å gjøre lærekandidatordningen bedre kjent for alle parter i den videregående opplæringa. Yrkesopplæringsnemnda mener det er viktig at fylkeskommunen kan tilby fleksible kursordninger til faglige ledere/instruktører. Vedtak Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag slutter seg i hovedsak til den foreslåtte Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda ønsker å presisere til kapittel 2., behovet for nasjonale og lokale kvalitetssystemer. Yrkesopplæringsnemnda ser partssamarbeidet mellom skole og arbeids/næringsliv som sentralt og viktig for å ha ei god fagopplæring. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at økonomiske virkemidler som gjeninnføring av driftstilskudd til opplæringskontor bør vurderes. I kapittel 6.3, Yrkeskompetanse uten fag- /svennebrev eller vitnemål blir det viktig å gjøre lærekandidatordningen bedre kjent for alle parter i den videregående opplæringa. Yrkesopplæringsnemnda mener det er viktig at fylkeskommunen kan tilby fleksible kursordninger til faglige ledere/instruktører.

Like dokumenter

HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN

HØRING-KOMPETANSE 2010, UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Saknr. 1105/06 Løpenr.3810/06 Ark.nr. A50 &13. Saksbehandler: Magnar Næss HØRING-"KOMPETANSE 2010", UTKAST TIL STRATEGI FOR KVALITET I FAG- OG YRKESOPPLÆRINGEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::