Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.

Transkript

1 Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.

2 Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn og offer.

3 En av de store styrkene til norsk kriminalomsorg er at vi har denne noe rotete og sprikende samlingen av begrunnelser som alle sammen er i sving og balanserer hverandre. Det stadig fremforhandlede kompromisset er styrken ved systemet. Juridisk og filosofisk uryddig, men rimelig velfungerende, rimelig humant og rimelig strengt. Ugelvik (2014)

4 Forvaringsstraff

5 Hva er forvaring? Tidsubestemt frihetsstraff for særlige farlige tilregnelige lovbrytere Varigheten er knyttet til graden av gjentakelsesfare Egne krav til innholdet i straffen Eget løslatelsesregime, egen beslutningsstruktur og adgang til mindre liberale progresjonstiltak.

6 Forvaringsstraffen en hybrid Straff + særreaksjon = forvaring

7 Tidsakse

8 Prinsippavgjørelse om prøveløslatelse avsagt

9 «Forvaring: Magnar Iløkken fikk forvaring etter dette bombeattentatet i Drammen.»

10 Saksforhold og problemstilling Tre saker hvor den forvaringsdømte hadde begjært seg prøveløslatt etter soning av en minstetid på ti år ble behandlet i fellesskap. Hva er det rettslige grunnvilkåret for prøveløslatelse fra forvaring?

11 Strl f første ledd (nå strl. 44) Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år To tolkningsalternativer: 39c-vurdering om nærliggende fare. Prøveløslatelse må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

12 Hvorfor kom denne saken opp nå? Oppnådd minstetid i en del alvorlige saker Ønske om en smidigere norm Få til bedre progresjon Systemperspektiv Lovens strengeste straff Bevismessige utfordringer for PM => Norm som kombinerer samfunnsvernet og rehabiliteringen av den domfelte

13 Høyesteretts syn på spørsmålet: «[v]vurderingstemaet ved en begjæring om prøveløslatelse fra forvaringsdom etter 39c nr. 1, er om det må «antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en ny slik forbrytelse.» (avsnitt 49)

14 Om farevilkåret (avsnitt 52) Utgangspunkt for vurderingen: forvaringsdommen Ny og selvstendig vurdering Det nye som er kommet til er det mest sentrale Reell og kvalifisert fare Aktuelle vilkår for en prøveløslatelse må tas med i betraktningen

15 Tause om: Forholdet til de allmenne prinsippene for straffegjennomføring. At det å måle risiko er meget vanskelig.

16 Problemer i gjeldende regelverk

17 Ulike regelsett

18 Er progresjonen god nok? Retningslinjer om forvaring kap. 3: Forvaringen bygger i likhet med fengselsstraff på forutsetningen om en gradvis tilbakeføring til et liv i frihet. En slik gradvis tilpasning anses normalt tryggere enn løslatelse direkte fra restriktiv soningssituasjon. Som ledd i den sosiale tilpasning, bør domfelte derfor gis mulighet for overføring til mindre restriktive og mer ansvarskrevende gjennomføringsformer og større frihet.

19 Progresjon? Én av fire forvaringsdømte løslates uten å ha gjennomført noen permisjoner. Flere med kortere permisjoner, fra noen timer opptil ett døgns varighet Kun ni forvaringsdømte har blitt løslatt fra fengsel/avdeling med lavere sikkerhetsnivå eller fra overgangsboliger. Argumentet om behov for mer tid til progresjon ikke gehør i retten. Likeså, «ureglementert atferd» forstås annerledes av retten enn krim.oms. Manglende progresjon er i noen tilfeller blitt møtt med liten forståelse i retten og også påtalemyndigheten. Dommer hvor retten pålegger krim.oms. progresjon. Har også løslatt pga. ikke flere muligheter i fengsel.

20 Fotlenkesoning for forvaringsdømte?

21 Er reglene om prøveløslatelse funksjonelle?

22

23 Dagbladet «Bilbombeofferet fra Drammen er meget lettet over at Høyesterett har skjerpet straffen og idømt hennes tidligere ektemann forvaring i 15 år med minstetid på 10 år.»

24 Takk!

25 Etter- og videreutdanning ved UiB Fleksibel etter- og videreutdanning på deltid Nettbasert og/eller med studiesamlinger ved UiB UiBs tilbud innen Kompetanse for kvalitet : Matematikk 1/ Matematikk 2 Naturfag 1/ Naturfag 2 Norsk 1/ Norsk 2 Les mer: