Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK.

Transkript

1 2011/ /AAa Høring- veien ut Forbundet har hatt høringen ut til behandling i organisasjonen. Innledningsvis vil vi komme med en del generelle betraktninger. Det er flere tilbakemeldinger på at det er en del manglende informasjon til innsatte i lukkede enheter om tilbudene som finnes ved bl.a overgangsboligene. Ved noen info.møter på ulike fengsler opplyste flere av de innsatte, at de ikke var opplyst om overgangsboligenes tilbud og de progresjonsmulighetene dette gir. NFF mener at ut fra det ovennevnte kan være en indikator på at fengslene må heve kvalitetsnivået på informasjonsarbeidet om de progresjonsmulighetene, som overføringer til overgangsboliger gir. Videre at et godt informasjonsarbeid vil bidra til flere søkere og dermed flere overføringer til overgangsboliger. Samme problemstilling er også gjeldende overfor delgjennomføring på EK. NFF støtter utvalgets henvisning til manglende resurser til fengsel med lavere sikkerhet. NFF vil legge til at åpne avdelinger fengsler med lavere sikkerhet etter vår oppfatning er klart underfinansierte. Og at denne underfinansiering gir seg uttrykk gjennom bortfall av eller manglende gjennomføring av tilbud som ville være motiverende og rekrutterende til åpne soningsplasser. NFF støtter derfor utvalget fullt ut på denne betraktningen knyttet til fengsler med lavere sikkerhet. Stortingsmelding nr 37 synliggjør en rekke politiske signaler om ønsket tilbud i kriminalomsorgen.

2 Samtidig er det store endringer i fangepopulasjonen. Det er ett faktum at den gjennomsnittlige innsatte i dagens åpne avdelinger bare for kort tid siden ikke ville blitt vurdert som innenfor målgruppen for åpne plasser. Med enkle ord gjennomsnittlige innsatte i åpne avdelinger i dag har større behov for konkret oppfølgning, har større utfordringer de trenger hjelp til, og har i snitt kortere tid å få hjelpen på en hva gjennomsnittlige innsatte hadde for bare 5 år siden. Dette skaper større behov for tilgang til resurser for enhetene mens de i virkeligheten opplever stadig større begrensning i sine tildelte ressurser. Kapasitetsplanen sier noe om ny struktur for å bedre soningsforholdene til innsatte på alle sikkerhetsnivåer. Da kan det bli lettere å få til en naturlig progresjon i soningen. Uten en god sammensetning av de ulike enhetene, blir det vanskeligere for å få innsatte til selv å søke seg til lavere sikkerhetsnivå. Rehabilitering gir større resultater når det er vilje bak progresjonsforløpet. Åpne enheter må få bedre driftsbudsjetter for å kunne drive best mulig inntil status i forhold til kapasitetsplanen er avklart. Ressurser og oppgaver må gå hånd i hånd. Det er viktig at kriminalomsorgen tenker langsiktig, men at det også settes inn kortsiktige virkemidler for å bøte på svakheter. En bedret økonomi i enheter med lavere sikkerhetsnivå vil være et viktig bidrag i så måte. Ek soning ved delgjennomføring også er en vei ut av fengselet, dersom det ligger til rette for det, selv om denne ordning ennå ikke er landsdekkende. Her er det gjennom meget høy grad av kontroll mulighet å bygge reell tilbakeføring gjennom et system som er konstruert for dette. Møteplikten slik det skisseres i utredningen er utrolig ressurskrevede og det ser ut til at friomsorgen pålegges nye oppgaver, uten at man har sett hen til de oppgavene som allerede er NFF velger avslutningsvis å kommentere de 20 forslagene gruppene har satt opp. 1. Gjøre om alle flermannsrom til enkeltrom. fullt ut og er sannsynligvis en av hovedårsakene til at innsatte vegrer seg for å søke. 2. Kapasiteten ved de enhetene som bygges om kan opprettholdes ved at det bygges ut bedre lokaliteter for administrasjon og aktiviteter. Dette må ligge som en forutsetning for tiltaket, men det ikke må føre til at enhetene får mindre budsjettmidler på grunn av budsjettfordelingsmodellen! 3. Det bør bygges flere nye enheter med lavt sikkerhetsnivå i nær tilknytning til bysentra, samtidig som det bør vurderes å bygge ned eller avvikle enkelte av de minst egnede, etablerte enhetene med lav sikkerhet.

3 Må sees i sammenheng med kapasitets- og strukturplanen for kriminalomsorgen. NFF har i drøftingene om kapasitetsplanen vært tydelige på at ingen enheter skal legges ned før et nytt alternativ er på plass. NFF har også vært klar på at alle de små enhetene må vurderes på et selvstendig grunnlag for å se på om de bør videreføres ut fra en faglig vurdering. Imidlertid bør det vurderes om enheter med lavere sikkerhetsnivå skal lokaliseres nærmere bysentra. 4. Regelverket bør endres slik at innsetting i fengsel med lavere sikkerhet kan omfatte dommer over to år. NFF mener at alle sidene ved dette forslaget må nøye utredes og deler KSF vurderinger som det er vist til i rapporten. Etter NFFs syn er det for mange innsatte i forhold til antall ansatte ved enhetene med lavere sikkerhet. Innsattgruppen har nok endret seg de siste årene på grunn av den pressede varetekts situasjonen. Dette har medført at de nevnte enhetene har mottatt innsatte på et tidligere tidspunkt enn det som er ønskelig. NFF mener hele dette punktet må nøye vurderes og utredes nærmere og kan ikke gjennomføres før arbeidet med bemanningsanalysen er avsluttet. 5. Alle selvstendige enheter med lav sikkerhet bør har et mindre antall lukkede plasser for å håndtere brudd og midlertidige plasseringer i påvente av overføringer og lignende. Dette punktet må også vurderes særskilt og utredes nærmere. Å operere med lukkede plasser i de nevnte enhetene vil sannsynligvis innebære andre krav til bemanning og oppfølging enn det som er tilfelle i dag. 6. Enkelte enheter med lav sikkerhet bør kunne ta imot varetektsinnsatte dersom det er forenlig med vilkårene. Det bør undergis nøye vurdering før kriminalomsorgen åpner for å plassere varetekt ved de nevnte enhetene. Det blir også viktig å diskutere beggrunnelsen for å endre på dagens praksis. Er det kun et kø-tiltak eller har det en faglig begrunnelse? 7. Det foreslås at det utredes bruk av elektroniske fotlenker for eksempelvis unge lovbrytere, varetektsinnsatte og utenlandske statsborgere med uavklart utvisningsstatus. NFF er positive til forslaget og viser til at deler av forslaget knyttet til unge lovbrytere og varetektsinnsatte er under behandling. 8. Regelverket for fremstilling bør gjennomgås og endres når det gjelder fremstilling fra enheter med lavere sikkerhetsnivå. 9. Det bør gis en utvidet permkvote for innsatte i enheter med lav sikkerhet. 30 døgn obligatorisk + 12 døgn for samvær egne barn, samtidig at innsatte i overgangsbolig får en ytterligere økning. Permisjonsuttak bør

4 fordeles slik at en får en gradvis økning i antall døgn. Målet med permisjoner må være en gradvis tilvenning til og klargjøring av løslatelse. 10. Tidspunktet for gjennomføring av den første permisjonen bør senkes fra fire til to mnd etter påbegynt straffegjennomføring. Må sees i sammenheng med dommens lengde, men kan være et tiltak som virker motiverende. 11. Det bør utredes å legge til rette for delgjennomføring av straff i særlige tilfeller (s.k. «Nordsjø-turnus») Her må også EK vurderes som et godt alternativ. 12. Besøksreglene og besøksfasilitetene ved lavsikkerhetsfengslene foreslås utvidet og utbedret. Særlig bør det legges til rette for besøk av barn og familiemedlemmer. 13. Aktivitetskravet bør praktiseres med individuelle tilpasninger. Det bør åpnes for mer varierte aktivitetsformer, dette er avhengig av ressurser. 14. Endringen i beleggskategoriene i enhetene med lavere sikkerhet bør ha som konsekvens at disse enhetene ikke lenges vektes slik de tradisjonelt har vært vektet i budsjettmessige sammenhenger. Hvorfor skal de eventuelt vektes lavere enn enheter med høyere sikkerhet? Dette må sees i sammenheng med gjennomgangen av budsjettfordelingsmodellen. NFF mener at hele budsjettfordelingsmodellen må gjennomgås. 15. Bemanningsmessig er enheter med lavere sikkerhet dårligere utrustet enn enheter med høy sikkerhet. Det foreslås en gjennomgang av bemanningsnormen både innen sikkerhetssektor, aktivitetstilbud og når det gjelder bidragene fra forvaltningssamarbeidspartnerne (skole, helse, bibliotek og prestetjenester). Dette er også forbundets krav 16. Det foreslås gjennomført en prøveordning med bruk av fastmonterte telefoner av enkleste mobiltype på innsattes rom. Bør vurderes men vil jo avhenge av hvilke domfelte som overføres til åpen soning. 17. Kompetansen og personell innen psykisk helse og rusomsorg foreslås økt. Alle fengsler må på sikt tilpasses universell utforming, slik at de kan benyttes av fysisk funksjonshemmede. I trår med NFFs krav 18. Enheter med lavere sikkerhet bør utarbeide sin spesielle profil og markedsføre denne tydeligere i egnede informasjonskanaler

5 19. I enheter med lavt sikkerhetsnivå bør det være atskilte avdelinger/boenheter mellom langtids- og kortidsdømte. Kan jo være fornuftig i henhold til punkt 16. Spørsmålet om dette går i praksis. 20. Det foreslås at det gjennomføres en forskningsbasert evaluering. NFF mener arbeidsgruppen berører mange viktige spørsmål og ser frem til å diskutere disse nærmere når den tid kommer. Med hilsen Asle Aase/s/ forbundssekretær