Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Lasse Eide Avdeling: Seksjon for veiledning og livslang læring Høring - NOU 2018:13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Fylkesutvalget Vedlegg 1. NOU 2018:13 Voksne i grunnskole og videregående opplæring, finansiering av livsopphold 2. Høringsbrev 3. Høringsnotat Sammendrag I mai 2017 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skulle utrede modeller og løsninger for inntektssikring, slik at flere voksne kan ta opplæring på grunnskole- og videregående nivå. Utvalget har nå avgitt sin utredning. Utredningen er sendt på høring. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet noen spørsmål som de ønsker besvart av høringsinstansene. Frist for høringsuttalelse er Foreløpig høringsuttalelse er innsendt i samsvar med saksforelegg. Departementet er gjort oppmerksom på at politisk sak først blir behandlet av besluttende fylkeskommunalt organ , og at endelig uttalelse foreligger etter at vedtak er fattet. Fylkesrådmannens innstilling Rogaland fylkeskommune avgir høringsuttalelse i samsvar med konklusjonen i saksforelegget. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Bakgrunn for saken I mai 2017 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg (livsoppholdutvalget) som skulle utrede modeller og løsninger for inntektssikring, slik at flere voksne kan ta opplæring på grunnskoleog videregående nivå. Utvalget har nå avgitt sin utredning, NOU 2018:13 Voksne i grunnskole og videregående opplæring, finansiering av livsopphold (vedlagt). Livsoppholdutvalget fikk i mandat å utrede løsninger og modeller for finansiering av livsopphold, med sikte på at flere kan ta opplæring på grunnskole- og videregående opplærings nivå. Utvalget leverte sin innstilling 30. november Problemstilling Kunnskapsdepartementet har i høringsnotatet (vedlagt) utarbeidet spørsmål som departementet ønsker besvart av høringsinstansene. Utvalget har fire ulike forslag til livsoppholdsytelser for voksne som ønsker å fullføre grunnskole- eller videregående opplæring. De fire hovedtiltakene i utredningen er omtalt i kapittel 8 til 11. Begrunnelsen for tiltakene og begrunnelsen for hvorfor tiltakene bør iverksettes som forsøksordninger, er omtalt i kapittel 7. Kunnskapsdepartementet ønsker særlig høringsinstansenes synspunkter på disse 5 kapitlene. Saksopplysninger Manglende eller svake muligheter for å sikre tilstrekkelige midler til livsopphold kan føre til at voksne ikke begynner på eller gjennomfører nødvendig opplæring. I Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjansen: samordnet innsats for voksnes læring, og Innst. 362 S ( ), konkluderes det med at mye tyder på at dagens støtteordninger ikke er tilstrekkelig tilpasset voksne som trenger opplæring på grunnskole- eller videregående nivå. Det anslås at personer i alderen år ikke har kompetanse fra grunnskoleopplæring, dette er i all hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente. Ca. 70 prosent av flyktningene som kom til Norge i 2015 og 2016 hadde ingen utdanning eller kun grunnskole som fullført utdanning. Nesten voksne i alderen år mangler fullført videregående opplæring. To av fem voksne uten videregående opplæring er ikke sysselsatt. Mange i denne målgruppen står utenfor arbeidslivet, og har annen inntektssikring fra det offentlige. Gjennom de siste 15 årene har andelen som er i arbeid gått ned og andelene som mottar ytelser økt. Utvalget har foreslått fire ulike forslag til livsoppholdsytelser for voksne som ønsker å fullføre grunnskole- eller videregående opplæring. Forslagene er både endringer i eksisterende ordninger og helt nye forslag. De fire forslagene, som det gjøre kort rede for i vedlagte høringsnotat, er: 1. Dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring 2. Lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon 3. Endringer i utdanningsstøtteordningen 4. Voksne i grunnskoleopplæring (grunnskolestønad)

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Utvalget har også drøftet øvrige relevante temaer der utvalget mener dagens regelverk, praktisering og strukturer kan være begrensende for voksnes deltakelse i grunnskole- og videregående opplæring. Utvalget anbefaler: å vurdere om videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring å bedre kvalitet på administrative data for søking, tilbud og deltakelse i videregående opplæring for voksne myndighetene å vurdere en alternativ struktur for dekning av kostnader ved formidling av lærekontrakter og oppfølging av lærlingene under opplæringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene å kutte ut privatistgebyret ved førstegangs eksamensforsøk, og heller innføre et gebyr dersom eleven/lærlingen uteblir fra eksamen at det utvikles fleksible, modulstrukturerte løsninger i introduksjonsprogrammet der undervisningen er tilrettelagt for minoritetsspråklige Fylkesrådmannens vurderinger Fylkesrådmannens vurderinger er foretatt i henhold til spørsmål i høringsnotat og er redegjort for under konklusjonen. Konklusjon Med bakgrunn i ovenstående saksopplysninger og vurderinger vil fylkesrådmannen tilrå at det avgis følgende høringsuttalelse: Spørsmål 1: I hvilken grad mener høringsinstansene at de fire hovedforslagene vil bidra til å øke voksnes deltakelse og gjennomføring av grunnskole- og videregående opplæring? 1. Dagpenger ved grunnskole- og videregående opplæring For noen år siden, da mange ble arbeidsledige pga. nedskjæringer i oljeindustrien, prøvde NAV Rogaland og Rogaland fylkeskommune ut et lignende tiltak. Dette var et individuell AMOtiltak kalt «På vei til fagbrev». Unge og voksne fikk gjennom dette tiltaket anledning til å beholde full dagpengestønad i ett år mens de deltok i videregående opplæring. Tiltaket ga deltakerne anledning til å fullføre/begynne på utdanning, noe flesteparten ikke ville hatt økonomisk mulighet til uten å beholde dagpengene. Tiltaket var effektivt og førte til at mange fikk mulighet til å fullføre sin videregående utdanning. Rogaland fylkeskommune støtter forslaget om at arbeidsledige skal kunne kombinere mottak av dagpenger med opplæring på heltid med sikte på fullføring av grunnskole/eller videregående opplæring, uten krav om å være disponibel for arbeidsmarkedet. Rogaland fylkeskommune har følgende kommentarer til utformingen av ordningen: Den bør også gjelde for de som tar utdanning på deltid. Det bør utbetales full dagpengesats i maksimalt 2 år. Retten til videregående opplæring for voksne gjelder fra og med det året man fyller 25 år. Ordningen bør derfor gjelde fra og med det året man fyller 25 år og ikke avgrenses til personer i aldersgruppen år.

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 Tiltaket bør også gjelde for ungdom uten rett som ikke har fullført og bestått videregående opplæring. Ordningen bør gjelde fra og med den dagen man blir arbeidsledig og ikke tidligst etter tre måneders arbeidssøkerperiode. Dette skyldes at flere allerede har startet på videregående opplæring mens de er i arbeid. Mister de jobben, må de få anledning til å fullføre opplæringen uten å miste dagpengene. Det var denne gruppen voksne som fikk størst problemer under nedskjæringen i oljeindustrien. Før innføring av individuelt AMO-tiltak fikk de beskjed fra NAV om at de måtte slutte på opplæringen de hadde startet på for ikke å miste dagpengene. Dette medførte at flere måtte avbryte sin opplæring. 2. Lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon Rogaland fylkeskommune er usikker på om dette tiltaket vil bidra til å øke deltakelse og gjennomføring i videregående opplæring. Dette skyldes innføring av ordningen «Fagbrev på jobb» som gjelder personer som allerede er i arbeid. I denne ordningen får bedriftene basis IItilskudd for opplæringstiden i bedrift. I stedet for å innføre lønnsrefusjon ved utdanningspermisjon, bør «Fagbrev på jobb» gjøres bedre kjent for både private og offentlige bedrifter. 3. Endringer i utdanningsstøtteordningen Rogaland fylkeskommune støtter alle forslagene. Videregående opplæring for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne kan bla. velge å ta ett eller flere fag samtidig. For en del voksne vil en studiebelastning på 50% være for mye. Voksne som får fag godkjent gjennom realkompetansevurdering eller blir fritatt fag på bakgrunn av tidligere utdanning, kan ha behov for opplæring i så få fag at de ikke oppnår kravet om 50% studiebelastning. I en fleksibel og tilpasset ordning for videregående opplæring for voksne, må voksne kunne få stipend og lån med mindre enn 50% studiebelastning. 4. Voksne i grunnskoleopplæring (grunnskolestønad) Hvordan vurderer høringsinstansene utvalgets øvrige forslag? Voksenretten og tilgang på skoleplasser for voksne Rogaland fylkeskommune støtter forslaget om å foreta en grundig vurdering av om retten til videregående opplæring for voksne bør utvides til å gjelde alle som ikke har fullført og bestått videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune mener det må legges klare føringer for hvem som skal få full voksenrett, slik at de kan velge en helt ny sluttkompetanse, og hvem som skal få rett til å fullføre frem til den sluttkompetansen de allerede har påbegynt. Noen vil ikke ha mulighet til å bestå alle fagene i videregående opplæring selv om de får tilbud om opplæring i fagene flere ganger. Det må derfor komme tydelig frem i regelverket hvilke forpliktelser fylkeskommunen har i forhold til de som ikke består fag i videregående opplæring. Skal disse ha rett på ny opplæring i faget og hvor mange ganger skal de i så fall få opplæring i faget? Utdanningsdata

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Lærlingordningen Rogaland fylkeskommune erfarer at det er vanskelig for voksne å få læreplass. Dette skyldes blant annet at tilskuddet for voksne lærlinger er lavere enn tilskuddet for ungdom. Personer med rett til videregående opplæring for voksne, som har behov for læreplass, bør ha de samme mulighetene til å få læreplass som ungdom med rett. Tilskuddet for voksne med rett bør derfor være likt som for ungdom med rett. Privatistordningen Introduksjonsprogrammet Rogaland fylkeskommune støtter forslagene. Den største utfordringen i videregående opplæring for voksne er at lovverket ikke åpner for å sette krav til norskkunnskaper ved inntak. Dette i kombinasjon med stønadsordninger som motiverer voksne til å avslutte introduksjonsprogrammet for tidlig, fører til frafall og at mange ikke består fag i videregående opplæring for voksne. Det er derfor svært viktig at stønadsordningene ikke utformes slik at de motiverer voksne til å avslutte norskopplæringen for tidlig. Hvilke faktorer er viktige for å kunne implementere forslagene? Rogaland fylkeskommune mener det er viktig at det lages klare og tydelige retningslinjer for bruk av tiltakene slik at praksisen blir lik i alle fylker/kommuner. Andre kommentarer Retten til videregående opplæring for voksne inneholder også en rett til å velge sluttkompetanse. Mange av søkerne til videregående opplæring for voksne er flyktninger med varierende skolebakgrunn og ingen praksis. De har liten kjennskap til det norske skolesystemet og arbeidsmarkedet, noe som fører til at det kan være vanskelig å velge sluttkompetanse. Feilvalg kan føre til at noen avbryter opplæringen. Deltakere i grunnskoleopplæringen og i introduksjonsprogrammet har behov for å prøve ut flere utdanningsprogram i videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune foreslår at fylkeskommunene tilføres midler til denne typen yrkesorientering. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.