Foto: Shutterstock.com. Opplæring i kriminalomsorgen

Transkript

1 Foto: Shutterstock.com Opplæring i kriminalomsorgen

2 Alle foto er fra Ravneberget fengsel i Sarpsborg Foto: Marte Berger Beck

3 Innhold Forord 4 Kap. 1 Sammendrag 6 Kap. 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter for opplæring i kriminalomsorgen Opplæringslova Lov om gjennomføring av straff 8 Kap. 3 Sentrale dokumenter 11 Kap. 4 Satsingsområder og tiltak Yrkesfaglig opplæring Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Samarbeid 17 Kap. 5 Status/beskrivelse av fengslene 20 Kap. 6 Litteraturliste 21 Opplæring i kriminalomsorgen

4 Forord Opplæringen i kriminalomsorgen er underlagt Opplæringsloven, og er en viktig del av Østfold fylkeskommunes ansvar. Norske fengsler styres av normaliseringsprinsippet som innebærer at innsatte ikke skal miste sine sivile rettigheter. Fengselsundervisningen er organisert etter det som kalles importmodellen eller forvaltningssamarbeidsmodellen, som innebærer at opplæringstilbudet leveres utenfra. Den enkelte fylkeskommune har ansvaret for opplæringen, mens Fylkesmannen i Hordaland forvalter tilskuddet til fengselsundervisningen. Det er nylig foretatt en gjennomgang av tilskuddsordningen. Dersom denne gjennomgangen fører til endringer med konsekvenser for planen vil nødvendige revisjoner bli foretatt i planperioden. I Østfold er opplæringen i kriminalomsorgen organisert ved at tre av de fylkeskommunale videregående skolene er tilknyttet hvert sitt fengsel. De tre skolene har ansvar for opplæringen ved fengslene. Ravneberget fengsel: Borg vgs Sarpsborg fengsel: Borg vgs Indre Østfold fengsel: Mysen vgs Halden fengsel: Halden vgs Plan for opplæring i kriminalomsorgen i Østfold er utarbeidet på bakgrunn av Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) hvor fylkeskommunen blir bedt om, i samarbeide med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere, å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke. Planen ble behandlet i Opplæringskomiteen i Østfold fylkeskommune , og det er den tredje planen som er utarbeidet i Østfold. Planen gjelder for perioden 2018 til og med Hovedansvaret for det praktiske arbeidet med å utarbeide planen ble i et møte i Samarbeidsforum for opplæring i kriminalomsorgen i Østfold tillagt en arbeidsgruppe som har bestått av: Utdanningsleder Ingrid Cathrine Sjøholt, Halden videregående skole, avdeling Halden fengsel Fagleder Michael Lund Thomsen, Mysen videregående skole, Opplæringssenteret, Indre Østfold fengsel Fagleder Lars Magne Braarød Østby, Borg videregående skole, Opplæringssenteret i Sarpsborg og Ravneberget fengsler Rådgiver Geir Syvertsen, Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune Samarbeidspartnerne har vært involvert i utarbeidelse av planen gjennom deltagelse i møter og gjennom løpende dialog med medlemmer av arbeidsgruppa underveis. Solveig Olsen fylkesdirektør Østfold fylkeskommune, 27. oktober Opplæring i kriminalomsorgen

5

6 Kapittel 1 Sammendrag Det er valgt ut fem satsingsområder for planperioden. Disse fem områdene er yrkesfaglig opplæring, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og samarbeid. De valgte områdene skal legge til rette for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og være et felles anliggende for skolene. Yrkesfaglig opplæring: Gjennom samarbeid med Arbeidsdrift skal antall felles praksisarenaer innenfor yrkesfagene økes, og det skal legges til rette for yrkesrettet praksis som kan dokumenteres. Det skal også jobbes mot flere lærebedrifter der innsatte kan ta hele eller deler av sin læretid. De innsattes arbeidserfaring vurderes, og utdanningsløp tilrettelegges den enkelte innsattes erfaring. Skoleavdelingene skal søke et tettere samarbeid med Voksenopplæringen i Østfold om kompetanseheving og rutiner om realkompetansevurdering og gjennomføring av disse. rustet til å møte samfunnsutfordringer framover ved at de får et likeverdig tilbud ved å oppleve en relevant opplæring som har god kvalitet og som gir mestring og inkludering.» I planperioden skal det utvikles tilbud i fengslene i form av eksempelvis fagdager som tar for seg aktuelle temaer slik at innsatte utvikler forståelse av demokratiske prosesser og verdier og holdninger som gjør dem i stand til å handle og samhandle bevisst og ansvarlig. Folkehelse og livsmestring: God psykisk helse gir bedre forutsetninger for læring. Det er derfor viktig å jobbe målrettet for at alle elever/deltakere utvikler evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav. Skoleavdelingene samarbeider om å utvikle en felles kurspakke med ulike moduler som kan brukes på tvers av fengslene. Opplæringen skal forberede elevene/deltakerne for løslatelse og styrke deres forutsetninger for å mestre et liv uten kriminalitet. Dette kan innebære temaer som: IKT, personlig økonomi, kosthold/ernæring/hygiene, jobbsøking, fysisk og psykisk helse med mer. Demokrati og medborgerskap: I strategien «Østfoldskolen mot 2020» beskrives det hvordan «Fornyelsen av opplæringstilbudet skal føre til at ungdommer i Østfold står bedre 6 Opplæring i kriminalomsorgen

7 Bærekraftig utvikling: En bærekraftig utvikling gir samfunnet mulighet til å bedre livsvilkår og sosiale forhold. Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om miljøutfordringer, utvikle respekt for naturen og lære seg å handle miljøbevisst. Gjennom «Grønn soning» kan samarbeid mellom skole og fengsel blant annet gi mulighet til å drive sin egen økologiske skolehage med drivhus, bigård og annet dyrehold. En annen tilnærming til begrepet er bevisste valg ved innkjøp og kildesortering. Samarbeid: Tverrfaglig samarbeid er viktig for å kunne gi de innsatte den opplæring de behøver. I planperioden skal eksisterende samarbeid med Kriminalomsorgen, NAV, Karrieresenter Østfold og andre videreutvikles. Det skal også utvikles nye samarbeidskonstellasjoner, for eksempel med Østfold fylkeskommunale skole. Samarbeidsforum skal fortsatt være en viktig area for å utvikle samarbeidet om opplæring i kriminalomsorgen i Østfold. Opplæring i kriminalomsorgen

8 Kapittel 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter for opplæring i kriminalomsorgen Opplæring har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie. I 1969 ble ansvaret for opplæringen overført fra fengselsvesenet til skoleverket¹. Prinsippet om at straffen er frihetsberøvelse fremfor tap av sivile rettigheter gjelder fremdeles. Vi vil her presentere lovverk og sentrale styringsdokumenter som underliggende premisser for de målsettingene som settes for opplæringen i kriminalomsorgen i Østfold. 2.1 Opplæringsloven I henhold til opplæringsloven 13-2a har fylkeskommunen: Ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter denne lova for innsette innenfor vedkommende fylkeskommune. Når opplæringa skjer i fengsel, skal kriminalomsorgen sørge for nødvendige lokaler til formålet. De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne hjemles i opplæringsloven 4A-1: De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, kan ha rett til spesialundervisning på grunnskolens område, jf. opplæringsloven 4A-2. Rett til videregående opplæring for ungdom hjemles i opplæringsloven 3-1: Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. I henhold til opplæringsloven 4A-3 har fylkeskommunen ansvar for å gi: Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Første punktum gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringene for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Voksne som har rett til videregående opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personer som ikke har rett til videregående opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om de blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående opplæringsnivå. Retten til spesialundervisning for voksne er regulert i opplæringsloven 4A Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) Straffegjennomføringsloven 2 Formål påpeker at: Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. ¹ Stortingsmelding 27 8 Opplæring i kriminalomsorgen

9 I henhold til 18 i straffegjennomføringsloven skal kriminalomsorgen legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. I henhold til Forskrift om straffegjennomføring 1-4 har domfelte aktivitetsplikt: Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon. Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger. Forskriftens 3-12 påpeker at opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte: Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak. Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Opplæring i kriminalomsorgen

10

11 Kapittel 3 Sentrale dokumenter I tillegg til opplæringsloven og lov om straffegjennomføring finnes det en rekke plan- og styringsdokumenter, både for utdanningssektoren og kriminalomsorgen. Disse gir føringer for hvilke områder det skal legges vekt på i fengselsundervisningen. 3.1 Stortingsmelding 27 ( ) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen Enda en vår Stortingsmelding 27 var den første stortingsmelding om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Et overordnet prinsipp er at opplæringen i kriminalomsorgen skal danne grunnlaget for å kvalifisere for videre utdanning eller arbeid etter endt soning. Tiltak i St.meld. 27: Tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. Økt tilbud av kortere kompetansegivende kurs, for eksempel i livsmestring. Opplæringstilbud ut i fra den enkeltes behov. Fokus på opplæring i grunnleggende ferdigheter. Økt antall realkompetansevurderinger. God rådgiving og utarbeidelse av fremtidsretta planer. Styrking av det tverretatlige samarbeidet. Arbeidet i arbeidsdriften bør være yrkesmessig kompetansegivende. Kartlegging og planlegging av utdanningsløp som følges opp etter løslating. Planen må strekke seg til tiden etter avsluttet straffegjennomføring og ha tydelig plassert ansvar. Bedre opplæringen for språklige minoriteter. Sikre god bruk av IKT i opplæringen. Legge til rette for deltakelse i høyere utdanning. Legge til rette, innenfor avtaleverket, for opplæring gjennom hele året. 3.2 Stortingsmelding 37 ( ) «Straff som virker mindre kriminalitet- tryggere samfunn» (kriminalomsorgsmelding) Et hovedbudskap i meldingen er at straff som virker er avgjørende for å bekjempe kriminalitet og trygge samfunnet. Straffen må være slik at tilbakefallet til ny kriminalitet blir mindre. Det innebærer blant annet å rehabilitere bedre. Normalitetsprinsippet er et bærende prinsipp for straffegjennomføringsprosessen. Den enkeltes behov for og ønsker om utdanning skal så langt det er mulig være utgangspunktet for hva skolen tilbyr. Alle elever har rett til tilpasset og differensiert opplæring ut fra sine forutsetninger og behov. Fengsel og skole bør motivere de innsatte til å ta opplæring, og skolene må også legge til rette for de som ikke har formell rett til opplæring. En vurdering av realkompetanse som grunnlag for videre utdanning er en viktig del av utdanningssystemet. Dette er særlig viktig for voksne personer med mangelfull skolegang. Målet for kriminalomsorgens virksomhet er at den straffedømte ved frisettelse skal ha kontroll over sitt stoffbruk, ha et sted å bo, kunne lese, skrive og regne, ha en mulighet på arbeidsmarkedet, kunne forholde seg til familie, venner og samfunnet, samt klare å søke hjelp når han/hun har problemer. Opplæring i kriminalomsorgen

12 3.3 Rundskriv nr. G-1/2008 Om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen Rundskrivet klargjør ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. Samarbeid med NAV påpekes også som særlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for «å legge til rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undervisning.» Rundskrivet tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. 3.4 Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Skolen er tillagt stor vekt i strategien, både med tanke på kvalifisering og økt aktivisering. Samarbeid skole og arbeidsdrift er beskrevet i strategiens delmål 4: Videreutvikle og styrke samarbeidet med skolen og VOX (nå Kompetanse Norge) om kompetansebygging. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og skolen i fengsel har i mange år vært et utviklingsområde. Skolen har bidratt til utvikling av et bedre innhold i arbeidsdriften og gitt et økende antall innsatte opplæring og aktivitet. Kriminalomsorgen legger til rette for at innsatte som har rett til og ønske om opplæring kan gjennomføre dette under straffegjennomføringen. Skolen skal informere om retten til grunn- og videregående opplæring, deriblant retten til realkompetansevurdering, og bidra til å motivere innsatte til opplæring. Videre skal skolen tilby både yrkesfaglig- og studiespesialiserende opplæring. I samarbeid med arbeidsdrift og andre aktører i fengselet skal skolen bidra til utvikling av praksisnær opplæring i både grunnleggende ferdigheter og yrkesfaglig opplæring. 3.5 Stortingsmelding 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring. Meldingen inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Målet er at den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Meldingen har tre hovedinnsatsområder som til sammen skal skape bedre tilgang til opplæring for voksne og et bedre grunnlag for samarbeid mellom utdannings-, integrerings-, og arbeidsmarkedsmyndighetene. Disse områder er: Bedre opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Bedre muligheter for videregående opplæring. Bedre kvalitet i de særskilte tilbudene til innvandrere. 3.6 Redusert tilbakefall til ny kriminalitet - Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff En forutsetning for å lykkes med tilbakeføring til et kriminalitetsfritt liv er kontinuitet og god samordning mellom kriminalomsorgen, ulike statlige 12 Opplæring i kriminalomsorgen

13 forvaltningspartnere, fylkeskommuner og kommuner. Når denne samordningen ikke fungerer, oppstår det glippsoner som kan hindre vellykket tilbakeføring. Denne strategien tar utgangspunkt i kunnskap om domfeltes levekårsutfordringer, mangelfull samordning i forvaltningen, uklare ansvarsforhold og svakheter både i eksisterende samarbeidsavtaler og i det gjeldende regelverket på området. Et systematisk arbeid med å motvirke glippsoner vil bidra til at flere kommer i utdanning eller arbeid etter gjennomført straff, noe som igjen vil redusere tilbakefallet til kriminalitet og bedre integreringen. Samtidig må vi styrke vår kunnskap om faktorer som påvirker risikoen for tilbakefall. Tiltakene i denne strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfunnet ellers, slik at innsatte kan leve et framtidig liv uten å begå ny kriminalitet. Noen tiltak favner bredere og inkluderer alle domfelte, uavhengig av hvor straffen gjennomføres. Strategien retter seg i første rekke mot ansatte i kriminalomsorgen og i berørte instanser. 3.7 Fylkeskommunens oppgaver og ansvar Fylkeskommunenes ansvar for opplæring i kriminalomsorgen, faglig og administrativt, er hjemlet i opplæringsloven og er beskrevet over (3.1). Under prosessen med å tildele midler til fylkene synliggjør Fylkesmannen i Hordaland viktige områder fylkeskommunen har ansvar for, og peker på særlige utfordringer. Disse er: Informasjon og system som sikrer at de som har rett til opplæring tar del i opplæringstilbudene. Prioritering av unge. Rett til realkompetansevurdering. Samsvar mellom ønsker/behov og tilbud om opplæring. Rådgivingstjenester/karriereveiledning. Tilpasning av opplæringen kan ha særlige utfordringer i fengsel. Oppfølging etter avsluttet soning blant annet gjennom TAFU og oppfølgingsklasser. Oppfølging av ansvaret til fylkeskommunene ved ND dommer (narkotikaprogram med domstolskontroll). Lokale planer for samarbeid med kriminalomsorgen og andre. Fylkeskommunale temaplaner om opplæring i kriminalomsorgen. 3.8 Østfoldskolen mot 2020 Visjonen for Østfoldskolen er: Østfoldskolen skal utvikle trygge, kunnskapsrike og kreative mennesker for fremtiden. Vi deler raust vår kunnskap både lokalt og internasjonalt, og gjør alt for at våre elever skal fullføre og bestå. Vi vil utruste elevene med et solid faglig og etisk kompass som de kan følge gjennom et livslangt læringsløp. Fremtiden er uviss. Men en ting er sikkert: Menneskets potensial er ubegrenset. Opplæring i kriminalomsorgen

14 Kapittel 4 Satsingsområder og tiltak Vi har i planperioden valgt ut fem områder vi ønsker å vektlegge. De fem områdene er yrkesfaglig opplæring, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling samt samarbeid. Områdene skal legge til rette for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og skal være et felles anliggende for skolene. 4.1 Yrkesfaglig opplæring Yrkesfaglig opplæring er et viktig satsingsområde, og mange elever har tatt deler av eller hele utdanningsprogram med gode resultater. Dette området tas med videre i planperioden, fordi fullføring av videregående skole er en viktig suksessfaktor i den innsattes rehabilitering. Gjennomføring av videregående opplæring øker sannsynligheten for varig tilknytning til arbeidslivet.² I samarbeid med Arbeidsdrift skal vi i planperioden videreutvikle og øke antall felles praksisarenaer innenfor yrkesfagene. Vi vil legge til rette for yrkesrettet praksis som kan dokumenteres, samt jobbe for flere lærebedrifter der innsatte kan ta hele eller deler av sin læretid. Vi vil samarbeide med NAV for å tilby etterspurt kompetanse i arbeidslivet. Opplæring organisert for voksne skal tilpasses kompetansen den enkelte har. Vi skal i planperioden vurdere innsattes arbeidserfaring, kurs og avbrutte studieløp opp mot læreplaner og tilrettelegge utdanningsløp til den enkelte innsattes erfaring. Realkompetansevurderinger er et viktig redskap i dette arbeidet. Skoleavdelingene skal søke et tettere samarbeid med Voksenopplæringen i Østfold om kompetanseheving og rutiner om realkompetansevurdering og gjennomføring av disse. 4.2 Folkehelse og livsmestring I de nye reviderte læreplanene for Kunnskapsløftet er folkehelse og livsmestring ett av tre fagovergripende temaer som skal prioriteres. Forekomsten av psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser blant domfelte i norske fengsler er betydelig høyere enn i befolkningen ellers.³ God psykisk helse gir bedre forutsetninger for læring. Det er derfor viktig å jobbe målrettet mot at alle våre elever/deltakere skal utvikle evnen til å mestre tanker, følelser, atferd og hverdagens krav. Vår opplæring skal kjennetegnes av en bred forståelse av kompetansebegrepet der vi i tillegg til den fagspesifikke opplæringen legger til rette for at elevene/deltakerne skal utvikle: 4 Gode ferdigheter innen de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. De skal ha gode muntlige og digitale ferdigheter. Selvstendighet og utholdenhet. Fleksibilitet og evne til å omstille seg og endre tankemåte når situasjonen krever det. Sosiale ferdigheter og forståelse for at man er en del av et fellesskap og empati overfor andre mennesker. Trygghet og positiv selvoppfatning. Evne til selvledelse og å vise pågangsmot og ta initiativ. Evnen til kritisk tenking. Respekt og toleranse for andre. ² Falch og Nyhus (2011) Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting blant unge voksne SØF-rapport nr. 01/11. Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. ³ Cramer, Victoria (2014): Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler. Kompetansesenterets prosjektrapport Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst. 4 "Østfoldskolen mot 2020 fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift" - utdrag av kjennetegn på kompetanse, s Opplæring i kriminalomsorgen

15

16 I planperioden skal skoleavdelingene samarbeide om å utvikle en felles kurspakke med ulike moduler som kan brukes på tvers av fengslene. Opplæringen skal forberede elevene/deltakerne for løslatelse og styrke deres forutsetninger for å mestre et liv uten kriminalitet. Dette kan innebære temaer som: IKT, personlig økonomi, kosthold/ernæring/hygiene, jobbsøking, fysisk og psykisk helse med mer. Kursplanene skal bygge på Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 4.3 Demokrati og medborgerskap I strategien «Østfoldskolen mot 2020» beskrives det hvordan «Fornyelsen av opplæringstilbudet skal føre til at ungdommer i Østfold står bedre rustet til å møte samfunnsutfordringer framover ved at de får et likeverdig tilbud ved å oppleve en relevant opplæring som har god kvalitet og som gir mestring og inkludering.» Å være rustet til å møte samfunnsutfordringer og føle seg inkludert vil kunne kreve en forståelse av demokrati og medborgerskap, som er et av de tre tverrfaglige temaene i den nye overordnede delen av lærerplanen. I planperioden skal det utvikles tilbud i fengslene i form av eksempelvis fagdager som skal ta for seg aktuelle temaer slik at innsatte utvikler forståelse av demokratiske prosesser og verdier og holdninger som gjør dem i stand til å handle og samhandle bevisst og ansvarlig. 4.4 Bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling gir samfunnet mulighet til å bedre livsvilkår og sosiale forhold for alle mennesker. Det fører til mindre fattigdom og færre konflikter, bedre helse, likestilling og utdanning. Teknologiutvikling kan bidra til å løse slike problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om temaet innebærer en forståelse av grunnleggende dilemmaer i samfunnsutviklingen og hvordan disse kan håndteres. Det gir grunnlag for å handle aktivt og bevisst for å bidra til en bedre verden. Temaet skal bygge håp for fremtiden og vise at innsatsen til hver enkelt har betydning. Østfold fylkeskommune jobber for at Østfold skal være en forkjemper for et bedre klima. Derfor er vi også engasjert for at Østfold skal ligge i front i det grønne skiftet. Økonomi Bærekraftig utvikling hviler på tre grunnpilarer: Økonomiske forhold Sosiale forhold Miljøforhold Naturmiljø Sosiale forhold Kjernen i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av å behandle de tre grunnpilarene i sammenheng. Økonomiske, sosiale og miljømessige forhold henger uløselig sammen. 16 Opplæring i kriminalomsorgen

17 Opplæring i kriminalomsorgen i Østfold skal bidra til at elevene utvikler miljøbevissthet, respekt for naturen og naturglede. Elevene skal bli bedre i stand til å håndtere morgendagens utfordringer. Globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene verden står overfor i dag. Disse utfordringene må løses i fellesskap. Bevissthet om hvordan menneskets levesett og inngrep i naturen påvirker natur og miljø er derfor nødvendig. Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om lokale og globale miljøutfordringer, utvikle respekt for naturen og lære seg å handle miljøbevisst. De skal få ulike muligheter til å se naturen som en kilde til nytte, opplevelse og glede, god helse og læring. Opplæringen skal bidra til at elevene utvikler en forståelse av hva det innebærer å vise respekt for naturen, og bygge motivasjon for, og vilje til, å ta vare på miljøet. Gjennom «Grønn soning» kan samarbeid mellom skole og fengsel blant annet gi mulighet til å drive sin egen økologiske skolehage med drivhus, bigård og annet dyrehold. En annen tilnærming til begrepet er bevisste valg ved innkjøp og kildesortering. Med økologisk skolehage kan elever være med å planlegge og følge dyrkingen gjennom sesongen. Opplæringen er nært knyttet til både naturbruk og naturfag. I tillegg til andre fagområder som kan forankres i slike prosjekter som for eksempel samfunnsfag og norsk. Produktene som dyrkes frem vil kunne inngå i kjøkkenets daglige produksjon. Noe kan også bli videreforedlet og solgt gjennom ulike arrangementer. Slike aktiviteter støtter fengselsundervisningen og retter fokus mot økologisk dyrking i fengselet og kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling. 4.5 Samarbeid Tverrfaglig samarbeid er av stor betydning for å kunne gi innsatte den opplæring de behøver. Derfor er samarbeid med interne parter i fengslene også ofte nevnt i sentrale dokumenter som spesielt viktige. I rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen klargjøres ansvars- og oppgavefordelingen mellom partene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Tverrfaglig samarbeid blir også satt frem som et mål og tiltak i andre strategier så som arbeidsdriftsstrategien. I ny nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff om redusert tilbakefall til ny kriminalitet er det satt opp følgende tiltak: «Styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen, arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningsmyndighetene i arbeidsdriften. Formålet skal være å gi bedre forutsetninger for kartlegging, opplæring og arbeidstrening, med sikte på økt overgang til arbeid og opplæring etter endt straffegjennomføring eller varetekt.» Vektlegging av tverrfaglig samarbeid gjennom flere år har gjort at det er opparbeidet gode rutiner i fengslene i Østfold fylkeskommune om møtestruktur, arbeids- og ansvarsfordeling, og det foreligger gjensidig forpliktende avtaler mellom opplæringssektoren, kriminalomsorgen og NAV i de enkelte fengslene. Disse rutiner skal i planperioden bibeholdes og videreutvikles. Opplæring i kriminalomsorgen

18 I samme periode blir det spesielt viktig å utvikle eller videreutvikle et samarbeid også med eksterne parter for de enkelte fengsler. Fire områder vektlegges: 1. Samarbeid mellom skoleavdelingene i de ulike fengslene. 2. Utvikle et samarbeid med den fylkeskommunale grunnskole. 3. Utvikle et samarbeid med voksenopplæring i Østfold fylkeskommune. 4. Videreutvikle samarbeid med karrieresenter Østfold. Samarbeid mellom skoleavdelingene i de ulike fengslene. Det er etablert et samhandlingsforum, hvor representanter fra kriminalomsorgen, opplæringssektoren og NAV i de enkelte fengsler, samt representanter fra fylkeskommunen møtes 2-3 ganger i året og drøfter aktuelle temaer. I planperioden er det et mål at dette samarbeid videreutvikles når det gjelder form og innhold. Samtidig er det et mål å etablere et forum hvor den enkelte lærer, og på sikt også verksbetjenter, kan møtes til erfaringsutveksling og faglig samarbeid på tvers. Utvikle et samarbeid med den fylkeskommunale grunnskole. Opplæringssektorene i fengslene i Østfold har per i dag ikke stor erfaring med innsatte på grunnskolenivå, men ser at dette er et tilbud som innsatte i noe økende grad etterspør. I planperioden skal det utvikles et samarbeid som kan brukes til erfaringsutveksling mellom den fylkeskommunale grunnskole og opplæringssektoren i kriminalomsorgen i Østfold. Utvikle et samarbeid med voksenopplæring i Østfold fylkeskommune. I planperioden skal det utvikles et samarbeid med voksenopplæring som skal kunne være behjelpelig med tanke på gjennomføring av eksempelvis realkompetansevurdering, men også når det gjelder å kunne ta imot innsatte som har påbegynt en skolegang i fengselet og ønsker å videreføre denne etter endt soning. Videreutvikle samarbeid med Karrieresenter Østfold. Det er etablert kontakt mellom skoleavdelingene i fengslene og Karrieresenter Østfold. Tjenestene som karrieresenteret tilbyr i form av karriereveiledning og ulike former for kursing er høyst aktuelle for mange innsatte i norske fengsler, og det er derfor ønskelig i planperioden å strukturere samarbeidet på en mer formell måte enn kontakt ved behov. 18 Opplæring i kriminalomsorgen

19

20 Kapittel 5 Status/beskrivelse for de enkelte fengsler Navn Sikkerhetsgrad Tilhørende skole Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad Lav Fengselets oppstarts år 1992 Skole i fengselet siden 2006 Antall innsatte 90 Soningslengde Antall ansatte i skoleavdeling, prosentstilling Mysen VGS 226 dager 1458% (Totall for hele Indre Østfold fengsel) Navn Sikkerhetsgrad Tilhørende skole Ravneberget fengsel (kvinnefengsel) Lav Borg VGS Fengselets oppstarts år 2006 Skole i fengselet siden 2006 Antall innsatte Ca. 50 Soningslengde Antall ansatte i skoleavdeling, prosentstilling 276 dager 580% stilling (Totalt i Opplæringssenteret) Navn Sikkerhetsgrad Tilhørende skole Fengselets oppstarts år Indre Østfold fengsel, avd. Eidsberg Høy Skole i fengselet siden 2006 Antall innsatte 102 Soningslengde Antall ansatte i skoleavdeling, prosentstilling Mysen VGS 1860, oppstart av nyetablert fengsel i 2017 Fengselet åpnet juni % (Totall for hele Indre Østfold fengsel) Navn Sikkerhetsgrad Tilhørende skole Sarpsborg fengsel Høy Borg VGS Fengselets oppstarts år 1968 Skole i fengselet siden 1993 Antall innsatte 25 Soningslengde Antall ansatte i skoleavdeling, prosentstilling Navn Sikkerhetsgrad Tilhørende skole Kun varetekt. 580% stilling (Totalt i Opplæringssenteret) Halden fengsel Høy Fengselets oppstarts år 2010 Skole i fengselet siden 2010 Antall innsatte 224 Soningslengde Antall ansatte i skoleavdeling, prosentstilling Halden VGS 5,9 år 2335% 20 Opplæring i kriminalomsorgen

21 Kapittel 7 Litteraturliste Rundskriv G-1/2008 RUNDSKRIV OM FORVALT- NINGSSAMARBEID MELLOM OPPLÆRINGS- SEKTOREN OG KRIMINALOMSORGEN Stortingsmelding 27 ( ) Om Opplæring i kriminalomsorgen. «Enda en vår.» 932fe17bbd0c4866af94f290c /no/pdfs/ stm dddpdfs.pdf Stortingsmelding 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn. d064fb36995b4da8a23f858c38ddb5f5/no/pdfs/ stm dddpdfs.pdf STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOM- SORGENS ARBEIDSDRIFT php/ vxrrxftyse/arbeidsdriftsstrategi pdf Opplæringsloven Lov om straffegjennomføring Østfoldskolen mot Overordnet del verdier og prinsipper. 46ffb-ca41-4fac-a f3905da0d/%C3%98stfoldskolen2020.pdf 2f7e a0a3f676fd /overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf Stortingsmelding 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring. daaabc96b3c44c4bbce21a1ee9d3c206/no/pdfs/ stm dddpdfs.pdf Redusert tilbakefall til ny kriminalitet - Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff Opplæring i kriminalomsorgen

22

23

24 Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg