Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Aust-Agder

Transkript

1 Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Aust-Agder

2 Innhold Innledning... 3 Mandat og organisering... 3 Opplæring innen kriminalomsorgen i Aust-Agder... 3 Ressurser og rammefaktorer... 4 Oppsummering av planperioden Status og hovedutfordringer... 5 Ressurser... 5 Fengslene i Aust-Agder... 6 Opplæringen i fengslene... 7 De innsatte... 7 Friomsorgen... 9 Forvaltningssamarbeid... 9 Satsingsområder og tiltak Satsingsområde 1: Rådgivning og kartlegging Satsingsområde 2: Innholdet i opplæringen Satsingsområde 3: Tilbakeføring til samfunnet Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæringsloven Lov om gjennomføring av straff Plan- og styringsdokumenter for skolen Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Avslutning og oppfølging av planen

3 Innledning Hovedmålsettingen for opplæring innen kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap slik at den enkelte kan utnytte sine evner og delta i verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. En tilrettelagt opplæring kan ha stor betydning som en del av en vellykket rehabilitering, og er derfor en investering for fremtiden for den enkelte og et bidrag til større trygghet i samfunnet. Målsetting for denne planen om opplæringen i kriminalomsorgen i Aust-Agder er å gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov, slik at han eller hun får utnyttet sine evner og realisert sitt talent i nært samarbeid med kriminalomsorgen. I tillegg skal planen ivareta gjeldende lovverk, plan- og styringsdokumenter for opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Det skal legges spesiell vekt på de fem grunnleggende ferdighetene, digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Skolen ønsker å formidle verdier og gi kunnskap og verktøy som gjør at den enkelte motiveres for opplæring. Opplæringssektoren og kriminalomsorgen skal i samarbeid danne og utdanne slik at den enkelte kan ta et personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker, samt verdsette mangfold. En forutsetning for dette er at domfelte/innsatte opplever sammenheng mellom ulike habiliterende og rehabiliterende tiltak. Dette innebærer en helhetlig satsing fra utdanningssektoren og kriminalomsorgen, samt de øvrige instanser som har et medansvar for innsatte og domfelte. Det er viktig at igangsatte opplæringstilbud blir videreført under og etter endt soning. For å få til dette kreves det et nært og systematisk samarbeid internt og med eksterne opplæringsinstitusjoner. Mandat og organisering Fylkeskommunene ble bedt om å utforme fylkesplaner for opplæring i kriminalomsorgen allerede i 1997 av Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet i budsjettproposisjonen. Etter St.meld. 27 «Enda en vår» ( ) ble arbeid med fylkesplaner igjen aktualisert blant annet gjennom tildelingsbrev fra Fylkesmannen i Hordaland (2007). Det er således et krav å utarbeide plan for opplæring innen kriminalomsorgen. Planen skal avklare de overordnede linjer, rammer og strategier, samtidig være konkret i forhold til satsingsområder og tiltak i planperioden. Lovverk og andre sentrale styringsdokumenter, samt kriminalomsorgens strategidokumenter og satsingsområder, skal danne en plattform i planperioden. Forskning og utredning skal ligge til grunn for satsingsområdene i Aust-Agder. Denne planen bygger på Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen Arbeidsgruppa for utarbeiding av ny fylkesplan for perioden har bestått av: Stein Kristiansen, assisterende utdanningssjef, Aust-Agder fylkeskommune (leder) Bjørg Lindebø, rådgiver, Kriminalomsorgen region Sør-Vest Hans Petter Jacobsen, avdelingsleder, Arendal fengsel Terje Hansen, fagleder Sam Eyde videregående skole og koordinator Arendal fengsel Håvet avd. Trond Haugom, rådgiver Setesdal vgs. og koordinator Arendal fengsel Evje avdeling Trine Nilsen, rådgiver, Aust-Agder fylkeskommune Valgerd Mørch, rådgiver, Aust-Agder fylkeskommune (sekretær) Opplæring innen kriminalomsorgen i Aust-Agder Fylkeskommunen er administrativt og faglig ansvarlig for gjennomføringen av fengselsundervisningen i Aust-Agder. Fylkeskommunen administrerer bruken av ressursene og har ansvaret for at budsjetter og årlige rapporteringer om opplæring innenfor kriminalomsorgen blir innrapportert fra fengslene. Dette rapporteres videre til Fylkesmannen i Hordaland. Ansvaret for inntak av elever/deltakere er skriftlig delegert fra fylkeskommunen til rektor. 3

4 Undervisningen er organisert ved at Arendal fengsel med sine to avdelinger er knyttet til Sam Eyde videregående skole og Arendal fengsel Evje avdeling til Setesdal vidaregåande skule på Hornes. De to skolene har det administrative og faglige ansvaret for opplæringen. En ansatt ved hver av skolene ivaretar det daglige samarbeidet mellom skolen og kriminalomsorgen. Arendal fengsel har også en Kleivgrend avdeling, som ligger i Fyresdal i Telemark. Opplæringen her er tilknyttet Vest-Telemark vidaregåande skule i Dalen. Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig tilskudd til dekning av nødvendige driftsutgifter til opplæring innen kriminalomsorgen. Det statlige tilskuddet er øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene videre etter fastsatte premisser, som for eksempel antall elevplasser, antall rettighetselever, type innsatt, type tilbud, type anstalt og soningslengde. Tilskuddsordningen har som målsetting at det blir gitt opplæring til innsette og lauslatne som har begynt på opplæring under soning, og som har rett til grunnskole- eller vidaregåande opplæring, eventuelt plikt til grunnskoleopplæring. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, også dei som har kort soningstid eller sit i varetekt, er det eit mål at det også blir gitt kortare kurs. Kursa skal i størst mogleg grad ta utgangspunkt i kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar. 1 Oppsummering av planperioden Aust-Agder fylkeskommunes plan for opplæring innen kriminalomsorgen har omfattet tilbud i Arendal fengsels avdelinger i Arendal, på Evje og i Kleivgrend. Planen inneholdt ti konkrete overordnete tiltak: 1. Kartlegging og karriereveiledning 2. Vurdering av realkompetanse 3. Dokumentasjon 4. Tverrfaglighet/samarbeid 5. Fokus på utenlandske/minoritets-språklige innsatte 6. Økt satsing på grunnleggende ferdigheter 7. Økning i yrkesfaglig opplæring 8. Kulturtilbud 9. Arbeidsrettete tiltak via NAV økt kobling mot karrieresentrene 10. Oppfølgingsklasse Planen for er godt fulgt opp. Her følger en kort oppsummering av tiltakene: Kartlegging og karriereveiledning er et sentralt og prioritert tiltak. Alle innsatte får informasjon om opplæringstilbudene og tilbud om rådgiving i forhold til valg av opplæringsløp og yrkesutdanning. Det er etablert gode rutiner for kartleggingssamtaler med innsatte både ved inntak til skolen og til arbeid på verkstedene. Både faglærere, rådgiver og fagleder har hatt ansvar for kartleggingssamtaler og arbeid med den enkelte deltakers opplæringsplan. I forbindelse med kartleggingssamtalen har innsatte med erfaring fra arbeidslivet fått tilbud om å få vurdert sin realkompetanse både i forhold til videre skolegang og eventuelt videre opplæring i bedrift

5 All gjennomført undervisning dokumenteres med et kursbevis eller eventuelt et kompetansebevis. Skolene dokumenterer også praksis og praksisnær opplæring som gjennomføres på de ulike praksisarenaene i fengslet. Skolen og fengslet har utarbeidet gode rutiner for tverrfaglighet og samarbeid. Representanter for skoleavdelingen deltar i morgenmøter, overlappingsmøter, stormøter og de faste møtene for samordning av metode og innhold i fengslet. Det er etablert servicetorg, en arena der friomsorg, skole og NAV møtes regelmessig sammen med innsatte. Det gis adekvat tilbud til utenlandske/språklige minoriteter. Innsatte med tilknytning til Norge har fått norskopplæring, mens øvrige primært har fått tilbud om engelskopplæring. De grunnleggende ferdigheter omtalt i Kunnskapsløftet (å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, bruke digitale verktøy) er integrert i alle fag. På Evje og i Kleivgrenda er det etablert et samarbeid med arbeidsdriften i fengslet for gode praksisordninger og praksisnær opplæring. To av tre klasser ved Sam Eyde vgs. gjennomfører yrkesfaglig opplæring. I tillegg prioriteres det ved Håvet avdeling ulike korte kompetansehevende kurs. Gjennomføring av de korte kompetansehevende kursene forutsetter tilstrekkelige økonomiske midler. På Evje har det vært en utvidelse av antall kompetansegivende kurs, bl.a. sveise-, truckfører- og bilpleiekurs. Utvidelse/tilpassing av kurstilbudet er en kontinuerlig prosess, avhengig av elevgruppen og ressurser. Det siste året er det registrert en økt interesse for fellesfag. Sam Eyde vgs. benytter seg av «Den kulturelle skolesekken». På Evje er det ett til to kulturarrangementer hvert år, for eksempel konserter og forfatterbesøk. Skolen driver også en populær bibliotektjeneste i fengslet der bøker/lydbøker og filmer lånes ut. På Sam Eyde vgs. er det gode rutiner på at karrieresenteret har blitt benyttet til realkompetansevurdering og yrkesveiledning av innsatte. Det er etablert et godt samarbeid med NAV. Fagleder ved skolen har faste møter med representanter for NAV. NAV har i tillegg jevnlig hatt konsulent inne i fengslet på både lukket avdeling og Håvet. På Evje er dette ivaretatt på servicetorget. Det har på Sam Eyde vgs. vært forsøkt å opprette TAFU 2 (oppfølgningsklasse). TAFU-modellen krever større enheter, og den har derfor vist seg å være vanskelig å etablere. Status og hovedutfordringer Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring i kriminalomsorgen, er det viktig å ta utgangspunkt i de faste rammene og hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Opplæringstilbudet må ta hensyn til elevenes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov. Det må også samsvare med samfunnets behov for arbeidskraft og etterspørsel. Ressurser Det statlige tilskuddet til dekning av nødvendige driftsutgifter til opplæring i kriminalomsorgen var i 2016 for Aust-Agder fylkeskommune kr ,-. I det årlige tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland blir det understreket at fylkeskommunen skal være særlig oppmerksom på retten unge og voksne har til videregående opplæring, realkompetansevurdering, fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning. 2 TAFU= Tilbakeføring gjennom Arbeid, Fritid og Utdanning 5

6 Utfordringer: For det første er elevene som skal undervises, innsatte; de straffes samtidig som de skal motiveres til endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette er en kompleks situasjon både psykisk og fysisk, og krevende for både lærer og elev. Skolen inne i fengslet er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arena. Skole og fengsel har samme hovedmålsetting for den enkelte innsatte, men har forskjellige ansvarsområder. Det brukes derfor ulike metoder for å nå målene, noe som kan gjøre samarbeidet rundt den innsatte ekstra utfordrende. Det finnes mange fysiske begrensninger i forhold til bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tiltak, som for eksempel antall elever i samme rom eller undervisning som medfører bruk av IKT og nettilgang. Alle fengsler er tilkoblet den nasjonale IFIløsningen (Internett for innsatte) eller DFS (Desktop for skolen, internett-tilkobling nasjonalt for skoler i fengsel). Fengslene i Aust-Agder Arendal fengsel 3 ligger i Arendal kommune og er en enhet med høyt sikkerhetsnivå. Fengslet har ordinær kapasitet på 32 plasser - kun menn. Innsatte med varetektsdommer eller domfelte med korte straffer prioriteres. Arendal fengsel Håvet avdeling ligger ved siden av lukket avdeling, og har lavt sikkerhetsnivå. Det er 13 plasser i avdelingen, kun for mannlige innsatte. De innsatte som soner her, kommer stort sett via lukket avdeling eller møter selv til soning. Avdelingen har fokus på innholdet i soningen og søker å gi et individuelt tilpasset, helhetlig tilbud som igjen skal gi økt livsmestringskompetanse. Arendal fengsel Evje avdeling ligger i Evje- og Hornnes kommune, og er en enhet med lavere sikkerhetsnivå. Fengslet har ordinær kapasitet på 20 plasser for menn. 8 av disse plassene er forbeholdt innsatte som har fått plass ved rusmestringsavdelingen. Avdelingen ønsker domfelte med lange straffer, men også korte dommer mottas. Det er ingen restriksjoner i forhold til type lovbrudd. Kleivgrend avdeling ligger et lite stykke utenfor Fyresdal. Avdelingen har plass til 28 innsatte. Disse møter stort sett til soning selv via Håvet avdeling i Arendal. Det er også et samarbeid med utslusing fra lukket avdeling. Utfordringer: Det er gammel bygningsmasse, især i Arendal. Opplæringen administreres av to fylker. 3 Kilde fengslene i Aust-Agder: 6

7 Opplæringen i fengslene Ved fengslet i Arendal er det Sam Eyde videregående skole som har ansvaret for opplæringen. Antallet årsverk knyttet til undervisningen er 5,32 fordelt på seks lærere. På lukket avdeling har skolen to klasser, en klasse for fellesfag og en klasse for treteknikk. Ved Håvet avdeling er det en klasse for bygg- og anleggsteknikk. Her gjennomføres det også ulike korte kompetansegivende kurs. To av klassene har et undervisningstilbud i kurs fra læreplanen for restaurant- og matfag. I tillegg er det et undervisningstilbud på varetektsavdelingen. Det er Setesdal vidaregåande skule som har ansvaret for opplæringen på Evje avdeling. Det er to årsverk her, men ingen heltidsstillinger. Skolen har kurs innen data, byggfag og kosthold/ernæring fast gjennom hele skoleåret. Videre tilbys ulike fellesfag etter behov, og en rekke kompetansegivende kurs som sveise-, truckfører-, bilpleie-, stillas- og skogkurs. Disse gjennomføres med egne eller innleide lærere/instruktører. Ved Kleivgrend avdeling er opplæringen knyttet til Vest-Telemark vidaregåande skule i Dalen, og drives av en avdelingsleder. Stillingsprosenten er på 30%. Skolen gir tilbud om praktiske og kortere kurs gjennomført av egne krefter eller innleide kursarrangører i opplæring på kjøkken, truckførerkurs, maskinførerkurs, lift-kurs, sveisekurs, skogskurs og basisfag m/data. Felles for den opplæringen som blir gitt, er at den ofte er modulbasert fordi de innsatte stort sett soner korte dommer. Så langt som det er mulig, bygger kursene på kompetansemål fra ulike læreplaner fra yrkesfaglige utdanningsprogram eller fellesfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Det utstedes kompetanse- eller kursbevis som dokumenterer gjennomført opplæring. Det gjennomføres realkompetansevurdering, og opplæringen tar utgangspunkt i hva den enkelte elev trenger av teori og praksis så langt det er mulig. Det foretas også kartlegging av fagnivået i norsk, matematikk og engelsk. Lederne for fengselsundervisningen deltar på samarbeidsmøter med NAV slik at den domfelte ved løslatelse kan få mulighet til å fortsette påbegynt utdanning eller få en praksisplass. Den opplæringen som tilbys i dag er i ulik grad knyttet opp til arbeidsdriften. I Arendal er arbeidsdriften preget av produksjon og krav til inntjening, mens på Evje og i Kleivgrenda er det pedagogiske aspektet mer ivaretatt. Det er også variabelt hvor mye arbeidsdriften utsteder dokumentasjon på det arbeidet som er utført. Det er mange fysiske begrensninger det må tas hensyn til i forhold til bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tiltak, som for eksempel antall elever i samme rom eller undervisning som medfører bruk av IKT og nettilgang. Alle fengsler skal være tilknyttet DFS-løsningen (Desktop for skolen). Dette er den nye internett-tilkobling nasjonalt for skoler i fengsel. Behovet for digital opplæring er stort og likeledes opplæring i nettbruk. Utfordringer: Det er «inntak» hele året. Fagtilbudet er begrenset. Arbeidsdriften er i for liten grad knyttet til opplæringen. Arbeidsdriftens dokumentasjon av innsattes arbeidskompetanse varerier. De fysiske begrensningene (bygninger, lokaler, sikkerhetsmessige tiltak, nettilgang) er mange. Nye digitale løsninger krever opplæring. De innsatte Selv om de innsatte er individer som krever tilpasset opplæring, er det nyttig å se på hva som kjennetegner de som soner i fylkets fengsler. 7

8 Oversikt over innsatte i fengsler i Aust-Agder (alle avdelinger), absolutte tall, 2015: Innsatte som soner dommer 390 Innsatte som soner varetekt 115 Innsatte som soner bøter 5 Kilde: Kriminalomsorgen, Arendal fengsel Arendal fengsel har 93 soningsplasser. Alle de innsatte er menn. Gjennomsnittsalderen er 37 år, bare 16 innsatte var mellom 18 og 24 år. Langt de fleste er fra Norge, og dessuten i hovedsak hjemmehørende i Aust-Agder. De fleste soner korte dommer, i underkant av 70 prosent har en sittetid på 1-90 dager. De som sitter i varetekt, trekker ned snittet da flesteparten av disse sitter under 30 dager. 4 Drøye 50 prosent av de innsatte er under opplæring, flest på Evje (2015). Det er kurs på videregående skole, arbeidskvalifiserendekurs eller kortere kurs som er i klart overtall. 5 Norske innsette: Utdanning, arbeid og planar, rapport nr. 2/16 6 ved Eikeland, Manger og Asbjørnsen bygger på en undersøkelse av innsatte over 18 år med norsk statsborgerskap i uke 43 i oktober Formålet var å gi en samlet oversikt av innsattes utdanningsbakgrunn, utdanningsaktivitet som innsatt, utdanningsønskene samt deres erfaringer fra arbeidslivet. Noen av hovedfunnene er: 8,0 prosent innsatte har ikke fullført grunnopplæring. 9,6 prosent innsatte som er 24 år eller yngre, har ikke fullført grunnopplæring; omtrent halvparten av disse holder på med grunnopplæring i fengslet. 63,4 prosent innsatte under 25 år har ikke fullført treårig videregående opplæring. 43,0 prosent innsatte tar utdanning/opplæring i fengslet; i 2012 var tallet 53,6 prosent. 72,9 prosent innsatte har utdanningsønske i fengslet; i 2012 var tallet 80,9 prosent. 38,3 prosent innsatte over 44 år har ingen utdanningsønske i fengslet, klart flere enn i 2012 (29,3 prosent). 11,6 prosent innsatte har ikke hatt arbeid, klart flere enn i 2012 (6,7 prosent). 54,7 prosent innsatte som har hatt arbeid, har hatt ufaglært arbeid. 6,1 prosent av innsatte rapporterer å ha lesevansker i svært stor grad ; 7,7prosent opplever skrivevansker i svært stor grad. 14,3 prosent innsatte rapporterer at de har regnevansker i svært stor grad. 59,7 prosent av alle innsatte har rett til videregående opplæring (dvs. inkludert de over 24 år som vil kunne få det om de søker). 74,1 prosent innsatte er fornøyd med opplæringen eller utdanningen i fengslet. Innsatte som holder på med videregående opplæring er mest fornøyde. SSBs rapport Innsattes levekår 2014: Før, under og etter soning, 2015/47 7, har først og fremst fokusert på levekårene til de innsatte før de ble fengslet. Temaer som oppvekst, boforhold, arbeid før innsettelse, helse, utsatthet for vold, rusbruk og sosial kontakt ble kartlagt. Rapporten viser at mange innsatte i norske fengsler har opplevd vold, rus og fattigdom i barndommen. Som voksen skårer de også dårligere enn resten av befolkningen i blant annet helse, rus, økonomi og utdanning. Mange vurderte helsen sin som dårlig, og hadde fysiske og psykiske lidelser. Færre hadde fast bosted, og flere hadde økonomiske problemer enn i sammenlignbare grupper i den øvrige befolkningen. Et flertall av fengselsbefolkningen hadde brukt narkotika i året før de ble innsatt. 4 Kilde: Kriminalomsorgen, Arendal fengsel 5 Kilde:

9 Utdanningsnivået og yrkesaktiviteten var også klart lavere. 66 prosent av de innsatte i undersøkelsen har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 prosent var i arbeid ved innsettelse. I referansegruppen er andelene henholdsvis 24 og 82 prosent. Bare 18 prosent av de innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små. Utfordringer: De innsatte soner korte dommer. Mange av de innsatte er godt voksne. Det faglige nivået til de innsatte varierer. Mange sliter med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digital kompetanse, og utdanningsnivået er klart lavere enn for befolkningen ellers. De innsatte skårer klart lavere enn befolkningen ellers på levekår (oppvekst, boforhold, arbeid før innsettelse, økonomi, utdanning, helse, utsatthet for vold, rusbruk og sosial kontakt). Friomsorgen Friomsorgen har ansvaret for eventuell møteplikt etter prøveløslatelse. Antall møter og møteperioden kan variere ut fra lengden på dommen og domfeltes livssituasjon. Det lages en egen plan for perioden. I møtene tas opp den domfeltes livssituasjon for å kunne kontrollere om vilkårene overholdes. Friomsorgen har dessuten ansvar for gjennomføringen av straff utenfor fengsel. Dette kan være straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK), gjennomføring av samfunnsstraff og narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). En av fordelene ved å gjennomføre straff i samfunnet er at det ikke fører til brudd i den domfeltes liv, slik at utdanning og deltagelse i arbeidsliv kan skje som før. En av forutsetningene for EK er at den domfelte er i arbeid, går på skole, studerer eller har annen form for sysselsetting. Ved ND skal et tverrfaglig team jobbe for et helhetlig behandlings- og rehabiliteringsopplegg for rusmisbrukeren. Rusmiddeletaten, kriminalomsorgen, opplæringssektoren og spesialisthelsetjenesten jobber sammen for å kunne gi et helhetlig behandlingstilbud som er spesialtilpasset den enkelte rusmisbruker. Utdanningsavdelingen i Aust-Agder fylkeskommune vil i 2017 stille til rådighet en kontaktperson innen opplæring som kan gi veiledning for friomsorgen i enkeltsaker og ellers være en samarbeidsressurs i forbindelse med gjennomføring av ND. Agder friomsorgskontor ligger i Kristiansand med underkontor i Arendal. Agder friomsorgskontor administrerer soningsplasser for straffegjennomføring utenfor fengsel som nevnt over. Dessuten gis det tilbud om sinnemestringsprogram, en-til-en-program og ulike kurs. Utfordringer: Hvordan beholde utdanningsprogresjonen for løslatte som har påbegynt opplæring under soning, og de som soner innenfor friomsorgen. Ansvarsforholdet når det gjelder utdanning for de som soner i friomsorgen, er uklart. Forvaltningssamarbeid Opplæring i kriminalomsorgen er avhengig av godt samarbeid mellom ulike etater, f.eks. NAV, bibliotektjenesten, prestetjenesten og helsetjenesten. Det er viktig å ha felles fora der innsattes opplæringsbehov kan drøftes, og der helhetstenkning og samordning står sentralt. På enhetene er det samarbeidsstrukturer på plass som innbefatter kriminalomsorg, helse og skole. Det er kommunene som har ansvaret for helsetilbudet. Hjelp til helseproblemer er en primæroppgave som må ivaretas for at innsatte skal kunne fungere i andre aktiviteter. 9

10 I de senere årene er NAVs rolle og forpliktelser løftet frem. Skolen, arbeidsdrift og NAV har sammenfallende mål i kvalifiseringen til arbeid og deltagelse i samfunnet. I Aust-Agder er det etablert faste samarbeidsmøter med NAV hver 6. uke. I de to avdelingene i Arendal er det to faste NAVkontakter, på Evje er det en og i Fyresdal en. Servicetorget er ment som et tiltak slik at innsatte kan få et direkte møte med eksterne samarbeidspartnere, og dermed få muligheter til å knytte kontakter før løslatelse. Dette kan bidra til at innsatte i større grad får informasjon om og innfridd sine rettigheter. Ved Arendal fengsel er det tre servicetorg. NAV og Agder friomsorgskontor er faste deltagere ved servicetorgene i Arendal fengsel. Lukket avdeling og Håvet avdeling har servicetorg to timer en gang pr. måned. NAV Arendal deltar her. Avdeling Evje og avdeling Kleivgrend har servicetorg to timer hver femte uke. Her deltar henholdsvis NAV Evje og NAV Fyresdal. Til sammen benytter ca. 200 innsatte seg av denne tjenesten hvert år. Kartleggingsverktøyet BRIK (behovs- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen) er i bruk i alle fengsler. Kartleggingen er frivillig, og tar utgangspunkt i at en skal få en oversikt over domfeltes ressurser og behov, med tanke på en best mulig tilbakeføring til samfunnet. Skole og utdanning er et eget punkt i kartleggingen. Utfordringer: Det er ønskelig med enda tettere samarbeid med NAV. Det kan være vanskelig å komme i kontakt med NAV utenom servicetorget. Satsingsområder og tiltak I skolens formålsparagraf 1.1 i Opplæringsloven står det at «Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Dette oppdraget vil være det overordnede målet for hele skolens virksomhet, og går godt sammen med kriminalomsorgens uttrykte mål for den innsatte: «etter soning skal den domfelte leve et kriminalitetsfritt liv.» Satsingsområde 1: Rådgivning og kartlegging Kartlegging, karriereveiledning og realkompetansevurdering med dokumentasjon er viktige prosesser for å finne ut hvilke tilbud den innsatte skal ha under soningen for å aktivisere og kvalifisere. Å motivere de innsatte til skolegang og studier som igjen fører til arbeid, skal være en prioritert oppgave. I begynnelsen av soningen skal kriminalomsorgen informere om de mulighetene den innsatte har til skole og arbeid alle ha tilbud om kartleggingssamtale av skole så fort det er praktisk mulig de innsatte det er aktuelt for, få tilbud om karriereveiledning med påfølgende realkompetansevurdering alle som har vært gjennom en realkompetansevurdering, få dokumentasjon i hende Satsingsområde 2: Innholdet i opplæringen Fokus på grunnleggende ferdigheter og yrkesretting av opplæringen er vesentlige virkemidler for livsmestring og tilbakeføring til samfunnet. De innsatte skal tilbys opplæring som tar sikte på sluttføring av kompetanse, som fag-/svennebrev, studiekompetanse, kompetansebevis og/eller ulike typer sertifiseringer. Kort soning krever spesiell tilrettelegging og dokumentasjon av kompetanse. Det skal være samarbeid med arbeidsdriften om yrkesretta opplæring på verkstedene, gjerne i form av strukturerte samarbeidsmøter med forpliktende oppfølging hver uke. Skolen skal styre den yrkesretta opplæringen på verkstedene slik at den blir i tråd med de læreplanmål som er 10

11 plukket ut. Verkstedene må være med på å dokumentere det arbeidet som gjøres, slik at det kan inngå i realkompetansen (kompetansebevis, praksisattest og kursbevis). Kortere kompetansegivende kurs skal primært etableres innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram. Eksempler på dette er truckførerkurs, stillaskurs, armeringskurs, kurs i muring, kurs innenfor byggdrifterfaget, HMS-kurs og førstehjelpskurs. Det skal være fokus på fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram og de seks studiekompetansefagene som muliggjør adgangen til høyere utdanning. Innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn som har behov for det, gis opplæring som bedre vil kvalifisere til videre utdanning eller i større grad føre til mestring i hverdagslivet. Kroppsøving, bruk av bibliotek og innslag av kultur knyttes opp mot læring. Gi opplæring i IKT, og styrke tilgangen til nettressurser og nettopplæring, herunder bruk av digitale læringsressurser, for eksempel NDLA (Nasjonal digital læringsarena). Satsingsområde 3: Tilbakeføring til samfunnet Fokus skal være på tiltak som kan videreføre den opplæringen som er gitt under soning eller arbeid. Samarbeid mellom etater er en forutsetning for en god tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Alle innsatte som har deltatt i kompetansetiltak, skal ha nødvendig dokumentasjon på dette. Innsatte som har påbegynt et fullstendig utdanningsløp i videregående opplæring eller er underveis i et slikt utdanningsløp, kan ha fullføringsrett. Dette skal i tilfelle dokumenteres. I den grad det er mulig, skal skolen bidra til å knytte kontakter med utdanningsinstitusjoner eller andre samarbeidspartnere, for eksempel lærebedrifter. Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæring har vært et viktig tilbud i kriminalomsorgen i lang tid. Målet har vært å sosialisere de innsatte og gi dem kompetanse slik at de skulle ha mulighet til å klare seg selv og unngå ny kriminalitet etter endt straff. Siden 1969 har utdanningssektoren v/fylkeskommunen hatt ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen, og de innsatte/domfelte ble omfattet av opplæringsloven. I samme tidsrom var det fokus på at de innsatte ikke skulle miste sine sivile rettigheter selv om de satt i fengsel. Det ble understreket at straffen besto av selve frihetsberøvelsen, ikke fravær av andre rettigheter. Disse prinsippene gjelder fortsatt. I tillegg til Opplæringsloven og Straffegjennomføringsloven foreligger det innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen en rekke føringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, forskningsresultater, internasjonale forpliktelser, kartlegging og andre utredninger. Dette er dokumenter som gir føringer for hvilke områder som bør vektlegges og prioriteres innenfor opplæring under soning. Opplæringsloven Opplæringsloven 8 gir unge og voksne etter nærmere regler, rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå, rett til videregående opplæring, og rett til fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Opplæringsloven omfatter alle former for offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og

12 gjelder også for opplæring i fengsel. Som for alle andre borgere skal opplæringen som gis de innsatte, være et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning. Særlig aktuelt for opplæring innenfor kriminalomsorgen er Opplæringslovens kapittel 4A om retten til opplæring spesielt organisert for voksne. Dette gjelder: grunnskoleopplæring for personer over den opplæringspliktige alder, men som trenger slik opplæring ( 4A-1) spesialundervisning på grunnskolens område for voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære grunnskoletilbudet for voksne ( 4A-2) videregående opplæring for voksne ( 4A-3). Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. De som har rett til videregående opplæring for voksne, har også rett til vurdering av realkompetansen og til å få kompetansebevis. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring ( 3-1). Retten skal normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift), og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Med ungdomsretten følger faste søknadsdatoer, fastsatt fag- og timefordeling, valg av tre utdanningsprogrammer med mer. Under soning i fengsel er det vanskelig å tilpasse seg dette systemet fordi det er ønskelig å kunne ta inn elever hele året. Elever med ungdomsrett kan, etter søknad og når det foreligger særlige grunner, i stedet få videregående opplæring etter 4A-3. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner, vil være om søkeren har behov for et mer tilpasset opplegg enn det som fremgår av 3-1. Å sitte i fengsel bør være en god grunn til å kunne fremme søknad om inntak i henhold til 4A-3, tiende ledd. Lov om gjennomføring av straff Straffegjennomføringsloven av 18. mai sier i 18 at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. Forskrift til loven 3-12 sier videre at arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilte og fyller kravene til aktivitetsplikt. Kriminalomsorgen har ansvar for: at det utvikles et differensiert aktivitetstilbud til innsatte at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring at aktiviteter som opplæring, arbeidsdrift og program samordnes at arbeidstilbudet om mulig også kan gi en yrkesrettet opplæring, spesielt for unge innsatte, slik at tilbudet kan bidra til muligheter for videre opplæring og sysselsetting etter løslatelsen å oppfordre innsatte til å ta del i den opplæring som tilbys i fengslet, og/eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og å bidra til at opplæringstilbudet utvikles i forhold til innsattes behov

13 Plan- og styringsdokumenter for skolen Stortingsmelding 30 ( ) Kunnskapsløftet 10 skal gjøre norsk skole i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. De grunnleggende ferdighetene (uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, regne og bruke digitale verktøy) anses som særs viktige for faglig og personlig utvikling. Disse ferdighetene skal integreres i alle fag på det enkelte fags premisser. Det foreslås videre en bred nasjonal satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring, som er avgjørende for et godt læringsutbytte. Dette er spesielt viktig for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Stortingsmelding 27 ( ): Enda en vår 11 har nedfelt ambisjoner om at de kvalitetsforbedringer i grunnopplæringen som følger av Kunnskapsløftet, også skal komme de innsatte til gode. Et viktig virkemiddel skal være realkompetansevurdering som vil gi de voksne mulighet til å starte på riktig nivå i utdanningsløpet. Opplæringstilbudene må utvides og differensieres med bl.a. større vekt på yrkesfaglig opplæring. Stortingsmeldingen trekker spesielt frem innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn og innsatte med spesielle lærevansker, ADHD og andre konsentrasjonsvansker, som grupper som i særdeleshet har behov for tilpasset opplæring. Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen 12 og Stortingsmelding 44 ( ) Utdanningslinja 13 nevner at utdanning er nøkkelen til: et liv som aktiv samfunnsdeltaker å kunne delta i arbeidslivet å mestre hverdagen Det er viktig at alle har muligheter til å utnytte sine evner og nå sine mål, uavhengig av sosial bakgrunn. Å beherske de grunnleggende ferdighetene, slik de kommer til uttrykk i kompetansemålene for fagene, er vesentlig for å lykkes med dette. Behovet for arbeidskraft med bare grunnskoleutdanning er lav. Å fullføre videregående opplæring er derfor svært viktig. Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei 14 peker på at fleksibilitet og relevans i videregående opplæring er viktig i forhold til å svare på arbeidslivets kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles i et arbeidsliv som er i endring. Opplæring i kriminalomsorgen kan blant annet gjennom samarbeid med arbeidsdriften i fengslene få til fleksible, mer praktiske og relevante utdanningsløp. Av regionale styringsdokumenter med betydning for opplæring innen kriminalomsorg har Aust-Agder fylkeskommune disse: I Regionplan Agder 2020: Med overskudd til å skape 15 tas blant annet opp levekårsutfordringene på Agder: «En målrettet satsning på inkludering og kvalitet i utdanningstilbudet fra barnehage til universitet - er det viktigste enkelttiltaket som kan utjevne sosiale skiller og bidra til at flest mulig kan etablere seg i arbeidslivet og dermed lykkes med å utvikle sitt eget potensiale som aktive og skapende samfunnsborgere.» Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder ( ) 16 bruker et flerdimensjonalt likestillingsbegrep, og ser forskjellige diskrimineringsgrunnlag i sammenheng %202013)%20P%C3%A5%20rett%20vei

14 Hvordan kan for eksempel kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn virke sammen for å påvirke folks livssjanser? I Helhetlig plan for gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring (2016) er det fokus på gjennomføring. Det pekes spesielt på at ikke alle følger normalløpet, og at det er flere veier til målet om å fullføre og bestå en videregående opplæring. Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen 17 klargjør ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. Kriminalomsorgen har blant annet ansvar for å initiere og følge opp forvaltnings-samarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på de ulike nivåer. Kriminalomsorgen skal også samordne planene rundt den enkelte innsatte og domfelte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvar for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse av innsatte og domfelte. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler eller med skolesektoren i hjemkommunen/hjemfylket. Samarbeid med NAV påpekes også som særlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for «å legge til rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undervisning. Rundskrivet tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av Opplæringsloven og Straffegjennomføringsloven. I Stortingsmelding 37 ( ) Straff som virker 18 heter det at: «God opplæring er ett av de viktigste virkemidlene til å få straffedømte til å mestre livet etter endt soning, og det er et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak» og videre at innsatte «har på samme måte som andre rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå og rett til videregående opplæring». Om selve opplæringen sies det: «Alle elever har rett til differensiert og tilpasset opplæring ut fra sine forutsetninger og behov. Tilpasset opplæring vil være særlig viktig for fengselsundervisningen». Opplæringssektoren forventes både å inngå i faste samarbeidsmøter med kriminalomsorg, helsetjeneste og NAV i alle fengslene, og å delta i ansvarsgrupper rundt den enkelte domfelte/innsatte. Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift tillegger skolen stor vekt, både med tanke på kvalifisering og økt aktivisering. I delmål 4 «Videreutvikle og styrke samarbeidet med skolen og VOX om kompetansebygging» beskrives samarbeid skole og arbeidsdrift slik: Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og skolen i fengsel har i mange år vært et utviklingsområde. Skolen har bidradd til utvikling av et bedre innhold i arbeidsdriften og gitt et økende antall innsatte opplæring og aktivitet. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte som har rett til og ønske om opplæring, kan gjennomføre dette under straffegjennomføringen. Skolen skal informere om retten til grunn- og videregående opplæring, deriblant retten til realkompetansevurdering, og bidra til å motivere innsatte til opplæring. Videre skal skolen tilby både yrkesfaglig- og studiespesialiserende opplæring. I samarbeid med andre aktører i fengsel skal skolen bidra til utvikling av praksisnær opplæring i både grunnleggende ferdigheter og yrkesfaglig opplæring. Europarådets Rekommendasjon nr R (89) om opplæring i fengsler er et viktig overordnet dokument som gir klare føringer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det står bl.a. i punkt 1.: «Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek:» Det står videre i punkt 2: «Opplæring i fengsel bør være lik file:///c:/users/a00791/downloads/arbeidsdriftsstrategi%252b pdf

15 opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengslet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig». Avslutning og oppfølging av planen Mulighet til opplæring for domfelte og innsatte er et vesentlig redskap i rehabilitering til et liv uten kriminalitet. Hovedmålsettingen for «Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust-Agder» er derfor å kunne tilby et godt og relevant opplæringstilbud ved fengslene i fylket. Tilbakeføringsgarantien slår fast prinsippet om en helhetlig og integrert tilnærming til rehabilitering av domfelte og innsatte. For å få til dette er det viktig med et godt samarbeid innad og mellom utdanningssektoren, kriminalomsorgen og øvrige ansvarlige etater. Strukturer som ivaretar dette tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet er derfor viktige. Dette er en vesentlig forutsetning for operasjonalisering av planens intensjoner. Å gripe fatt i alle utfordringene i denne planperioden, er å gape høyt. Fram til 2020 har Aust-Agder den samme fengselsstrukturen som i dag, stort sett innsatte med samme type bakgrunn og utfordringer, og bygningene er til dels utidsmessige. Satsingsområdene må sees i forhold til det. Men planen peker fram mot en aktivisering og kvalifisering av de innsatte der opplæring skal være det sentrale. Videre skal det jobbes med at opplæring i vid forstand videreføres etter endt soning slik at den domfelte vil ha større mulighet for videre utdanning og arbeid. I neste planperiode vil de to Agderfylkene trolig være ett, og det skal bygges nytt fengsel i Agder, med avdelinger i Mandal og Froland. Videre vil utviklingen gå i retning av at flere vil sone dommene sine utenfor fengslene. Den erfaringen vi har med opplæring innen kriminalomsorgen fram til da, vil være et verdifullt bidrag inn i en ny tid. 15