1. Innledning Ansvarsforhold og organisering Mandat og arbeidsgruppe... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4"

Transkript

1 Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen

2 INNHOLD 1. Innledning Ansvarsforhold og organisering Mandat og arbeidsgruppe Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæringsloven Lov om gjennomføring av straff Sentrale styringsdokumenter Rammebetingelser for opplæring i Vestoppland fengsel Tildeling av ressurser Vestoppland fengsel Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik Vestoppland fengsel avdeling Valdres Hedmark og Oppland friomsorgskontor Nav er og tiltak for opplæring i Vestoppland fengsel Innhenting av dokumentasjon Vurdering av rettigheter Realkompetansevurdering Karriereveiledning Tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter IKT Videreutvikling av fagtilbudet Dokumentasjon på gitt opplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Opplæring gjennom hele året Kulturtilbud Kontinuitet ved overføring mellom fengsler Forvaltningssamarbeid under soning Samarbeid for å fremme rehabilitering etter endt soning Oppsummering og evaluering Litteraturliste Fylkesutvalget behandlet saken i møte sak 13/10 Fylkesutvalget fattet slikt enstemmig vedtak: Fylkesutvalget tar Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Oppland til orientering. Foto: Jørgen Skaug: Forside/naturbilder Eirik Gustavsen: Bilder fra kunstutstilling på Gjøvik Bilder fra Vestoppland fengsel avd. Gjøvik (etter tillatelse) Sven Bredesen/ Gerd Nanti Vika Helle: Bilder fra Vestoppland fengsel avd. Valdres Saksbehandler: Jorun Gilje Buggeland 2 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

3 1. Innledning Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Oppland skisserer målsettinger for opplæringen i planperioden og konkrete tiltak for å nå disse. ene og tiltakene er i samsvar med nasjonale føringer uttrykt i sentrale styringsdokumenter. Dette er den første fylkesplanen for opplæring innenfor kriminalomsorgen som er utarbeidet i Oppland. Vestoppland fengsel har avdeling på Gjøvik og i Valdres. I tillegg har Oppland felles friomsorgskontor med Hedmark. Friomsorgskontoret har ikke egne opplæringstiltak, jf pkt. 3.3, og fylkesplanen vil derfor begrense seg til opplæring i Vestoppland fengsel. 1.1 Ansvarsforhold og organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesmannen i Hordaland har det landsdekkende ansvaret for opplæringen, et ansvar som de siden 1993 har fått delegert fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Hordaland forvalter finansieringen av opplæringen og fordeler midlene til fylkeskommunene som står for selve opplæringen. De har også ansvaret for faglig/pedagogisk oppfølging, forsøks- og utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen i fengslene i egne fylker. Vestoppland fengsel er en del av Kriminalomsorgen region nordøst. Regionen omfatter fylkene Akershus, Hedmark og Oppland. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. I regionen er det syv fengsler og to friomsorgskontor. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig, og lærerkompetansen er den samme. I Oppland ivaretas ansvaret for opplæringen av Gjøvik videregående skole (for Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik) og Valdres vidaregåande skule (for Vestoppland fengsel avdeling Valdres). Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne spole tilbake tiden og forandre på en hel del, noe jeg ikke kan. Jeg kan bare se forover og prøve å reise meg igjen. Innsatt på Gjøvik Oppland fylkeskommune 3

4 1.2 Mandat og arbeidsgruppe Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert Oppland fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Fylkeskommunen skulle initiere arbeidet og gjennomføre det i samarbeid med representanter fra de aktuelle skolene, kriminalomsorgen (lokalt og regionalt), Nav og eventuelt andre aktuelle samarbeidsparter. Fylkesopplæringssjefen i Oppland nedsatte en arbeidsgruppe i september 2009 med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal utarbeide en plan for opplæring i kriminalomsorgen i Oppland. Planen skal avklare de overordnede målsettinger og rammeforhold, samt være konkret i forhold til satsningsområder og tiltak i planperioden. Planen skal bygge på aktuelle lovverk og de føringer som kommer frem i sentrale styringsdokumenter. Arbeidsgruppen har bestått av: Kriminalomsorgen region nordøst: Liv Henly Seniorrådgiver Vestoppland fengsel: Hans Grøndahl Fengselsleder Gjøvik videregående skole: Aud Asmyhr Assisterende rektor Gjøvik videregående skole: Åshild Amsrud Skoleleder/Lærer Opus Valdres: Britt Midthus Konstituert leder Valdres vidaregåande skule: Gerd Nanti Vika Helle Koordinator/lærer Nav Fra fengsel til Kval.program : Jens Henrik Strande Prosjektleder Nav Fra fengsel til Kval.program : Ann Kristin Bjørkhaug Prosjektmedarbeider Fylkeskommunal PP tjeneste: Liv Isaksen Leder Fylkesopplæringssjefen: Klaus Eriksen Ansvarlig institusjonsopplæringen Fylkesopplæringssjefen: Guri Eggen Rådgiver Fylkesopplæringssjefen: Jorun Gilje Buggeland (leder) Rådgiver Det er avholdt to møter i arbeidsgruppen høsten Plan for opplæring i kriminalomsorgen

5 2. Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæring i en eller annen form har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie. I 1969 ble ansvaret for opplæringen overført fra fengselsvesenet til skoleverket (St.meld. nr 27). Dette skjedde i en tid med sterkt fokus på at de innsatte ikke skal miste sine sivile rettigheter selv om de sitter i fengsel. Straffen er frihetsberøvelse fremfor tap av sivile rettigheter. Dette prinsippet gjelder fremdeles. Vi vil nå presentere lovverket og sentrale styringsdokumenter som underliggende premisser for de målsettingene som settes for opplæringen i kriminalomsorgen i Oppland. 2.1 Opplæringsloven De innsattes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring begrunnes i opplæringsloven. Rett til grunnskoleopplæring for voksne hjemles i opplæringsloven 4A-1: Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Voksne som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne, kan ha rett til spesialundervisning på grunnskolens område, jf opplæringsloven 4A-2. Rett til videregående opplæring for ungdom hjemles i opplæringsloven 3-1: Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Ungdomsretten må som regel tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Innsatte som ikke omfattes av ungdomsretten kan ha rett til videregående opplæring for voksne på bakgrunn av 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Rett til realkompetansevurdering er også hjemlet i 4A-3: Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis. Personer som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Fylkeskommunen skal gi kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på vidaregåande opplærings nivå. Voksne med rett til videregående opplæring har ikke en lovfestet rett til spesialundervisning. 2.2 Lov om gjennomføring av straff Lov om gjennomføring av straff (Straffegjennomføringsloven) 18 påpeker at: Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. I henhold til forskrift til lov om straffegjennomføring 1-4 har domfelte en aktivitetsplikt: Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon. Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger. Forskriftens 3-12 påpeker at opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte: Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak. Deltakelse i et aktivitetstilbud utløser dagpenger. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt, jf. forskriftens Oppland fylkeskommune 5

6 Kriminalomsorgens ansvar i forvaltningssamarbeidet hjemles i straffegjennomføringsloven 4: Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Retningslinjene til lovens 4, fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, presiserer at domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. 2.3 Sentrale styringsdokumenter I tillegg til opplæringsloven og straffegjennomføringsloven foreligger det styringsdokumenter som er sentrale for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. Styringsdokumentene gir føringer for hvilke områder som bør prioriteres innenfor opplæringen. Vi vil her kort presentere noen av dem. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 har Kunnskapsdepartementet identifisert noen grunnleggende ferdigheter som er sentrale redskaper for læring og utvikling; -- å kunne uttrykke seg muntlig -- å kunne lese -- å kunne uttrykke seg skriftlig -- å kunne regne -- å kunne bruke digitale verktøy Disse grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag. I tillegg vektlegges læring av sosiale og kulturelle ferdigheter. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 vektlegger at alle elever skal ha tilpasset opplæring. Skolen skal formidle verdier og gi kunnskap og redskap som gjør det mulig for hver enkelt å utnytte sine evner og realisere sitt talent. Målet om en tilpasset og differensiert opplæring ut fra hver enkelt elevs forutsetning og behov understrekes også i St.meld. nr 27 ( ) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen Enda en vår. En godt tilrettelagt opplæring forstås der som et sentralt element i arbeidet for den enkeltes rehabilitering. St.meld. nr 27 er den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Den staker ut en ny kurs for opplæring innenfor kriminalomsorgen ved at den bl.a. vektlegger at opplæringen skal bli mer yrkesrettet og at realkompetansevurderinger skal brukes i større grad enn tilfellet er i dag. Videre skal det legges mer vekt på korte, kompetansegivende kurs og bruken av digitale verktøy skal økes. Praktisk-estetiske fag blir sett på som viktige, ikke minst for å motivere de innsatte til å bruke sine skapende evner på en konstruktiv måte. Stortingsmeldingen trekker særlig frem innsatte med lærevansker og innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn som grupper det skal satses spesielt på. Stortingsmelding nr 27 ble fulgt opp av Innstilling til Stortinget nr 196 ( ). Stortingsmelding nr 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet. Straff skal gjennomføres med målsetting om at færre lovbrytere begår nye kriminelle handlinger etter endt soning. Stortingsmeldingen påpeker at dårlige levekår er dokumenterte risikofaktorer for tilbakefall til ny kriminalitet. Situasjonen til mange innsatte preges av opphopning av flere levekårsproblemer som mangel på arbeid, bolig og sosialt nettverk, rus- og gjeldsproblemer. På bakgrunn av dette har regjeringen innført en tilbakeføringsgaranti, et tiltak for å sikre at innsatte og domfelte ved løslatelse får utløst sine rettigheter i det offentlige hjelpeapparatet. Elementer i tilbakeføringsgarantien er tilgang til en tilfredsstillende bolig, til helsetjenester og økonomisk rådgivning og til Navs tjenester og tiltak. ene skal ikke foregå enten i fengselet eller etterpå. Det må være kontinuitet og en koordinert innsats fra alle berørte, ofte over lang tid. Rundskriv nr G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen gir en klargjøring av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetektsinnsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/ hjemfylkeskommune. 6 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

7 3. Rammebetingelser for opplæring i Vestoppland fengsel Opplæringen som gis i kriminalomsorgen i Oppland preges av rammebetingelser som økonomiske ressurser, sikkerhetsnivå, lengden på straffen, soningsforhold osv. Rammebetingelsene gir ulike muligheter og begrensninger for opplæringen. Før vi presenterer fengslene, skoleavdelingene og Nav nærmere, skal vi redegjøre for tildeling av økonomiske ressurser til opplæringen. 3.1 Tildeling av ressurser Staten ved Kunnskapsdepartementet dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er en avtale staten gjorde med fylkeskommunene i 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter nærmere retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Ordningen med tilskudd har, i følge retningslinjer for tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ved daværende Utdannings- og forskningsdepartementets, som målsetting; Ressurstildelingen til Oppland fylkeskommune for opplæringen innenfor kriminalomsorgen har de siste årene vært følgende: Kr Tabell 3.1 Ressurstildeling de siste årene Midler til utstyr kommer i tilegg til dette. Avdeling Valdres ble opprettet høsten 2007 noe som forklarer økningen i ressurstildelingen fra 2007 til Vestoppland fengsel Vestoppland fengsel har 49 soningsplasser fordelt på avdeling Gjøvik og avdeling Valdres. Tabell 3.2 gir en oversikt over struktur og innsatte i Vestoppland fengsel pr 14. oktober Avdeling Gjøvik Avdeling Valdres Sikkerhetsnivå Høyt Lavt Kapasitet Dom og bøter Varetekt 12 0 Menn Kvinner 0 0 Alder gjennomsnitt 34,1 32,6 Antall minoritetsspråklige 9 4 Antall dager i varetekt i gj.snitt i ,6 0 Gjennomsnittlig soningstid for domfelte Ingen data Ingen data Vinning % 8 (33,3 %) 4 (17,4 %) Ran 2 (8,3 %) 2 (8,7 %) Narkotika % 6 (25 %) 7 (30,4 %) Drap % 3 (12,5 %) 0 Vold % 4 (16,7 %) 6 (26,1 %) Sedelighet/voldtekt % 1 (4,2 %) 2 (8,7 %) Promille/vegtrafikk % 0 1 (4,35 %) Bøter % 0 2 (8,7 %) Tabell 3.2 Oversikt over struktur og innsatte pr. oktober 2009 å bidra med finansiering slik at det gis undervisning på grunnskolenivå til innsatte eller løslatte som ikke har fullført grunnskolen, og videregående opplæring til innsatte eller løslatte som har rett til og ønsker det. På grunn av at mange har kort soningstid eller sitter i varetekt, er ofte kompetansegivende kurs i henhold til læreplaner ikke et reelt tilbud. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha et opplæringstilbud, er det også en målsetning at det gis kurs som ikke er formelt kompetansegivende. Oppland fylkeskommune 7

8 3.2.1 Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik På Formingsavdelingen er det mulig å jobbe med keramikk, lær, skinnarbeid, akvarell, oljemaling og leire. Opplæringen er fordelt på to dager pr uke. Tilbudet gis ca fem elever av gangen. Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik ligger bak murer midt i Gjøvik sentrum. Det er et lukket fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Ingen av de innsatte har frigang til skole eller arbeid utenfor fengselet. Fengselet har aktivitetstilbud knyttet til arbeidsoppgaver som sysselsetter fem innsatte. Det er under planlegging ytterligere arbeidsdrift som forventes å sysselsette tre innsatte. Skoletilbudet er eneste øvrige tilbudet til de innsatte på dagtid. Gjøvik videregående skole har ansvaret for opplæringen i fengselsavdelingen. Antall årsverk knyttet til undervisningen er 3,45. En lærer underviser i fengslet på fulltid. Flere andre lærere er tilknyttet opplæringen på deltid. I og med at aktivitetstilbudet utover skole er begrenset, ønsker de fleste innsatte et tilbud fra skolen. Skolen har valgt å gi et opplæringstilbud til alle som ønsker det og har derfor til enhver tid ca 15 elever (62,5 % av de innsatte). De fleste innsatte på Gjøvik er der i kort tid, og skolen har derfor stort gjennomtrekk av elever. I 2009 var i alt 92 innsatte tilknyttet skolen. Akvarell laget i Gjøvik fengsel Lærbelte laget i Gjøvik fengsel Skoleavdelingen ved Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik har flere avdelinger. I Avdeling for allmennfag og data foregår det ingen felles opplæring. Noen elever får veiledning innenfor grunnskoleopplæring, andre innen videregående opplæring. Noen tar egenstudier på høyskolenivå. Fengselsavdeling Gjøvik har inntil 50 % minoritetsspråklige fanger. Flere av dem tar engelskkurs, andre lærer norsk. Skolen tilbyr også opplæring i Datakortet, Photoshop og InDesign-Publisher. I denne avdelingen tilbys opplæring hver dag. Skolen har en Musikkavdeling. Der kan man spille i band eller få individuell opplæring i å spille et instrument. Undervisningen er konsentrert til en hel dag pr uke. Avdelingen gir et tilbud til ca fem elever samtidig. Maske laget i Gjøvik fengsel Kjøkkenavdelingen tilbyr opplæring i enkel matlaging og baking, samt i personlig hygiene og hygiene på kjøkkenet. Det er åpent to dager i uka og tre elever kan delta samtidig. 8 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

9 3.2.2 Vestoppland fengsel avdeling Valdres Skoleavdelingen tilbyr ulike kurs av kortere varighet. Enkelte av kursene har blitt arrangert som helgekurs, noen som ettermiddags-/kveldskurs og andre på dagtid over en tidsbegrenset periode. Opplæringstilbudet har for eksempel vært lærbeltekurs, sveisekurs, truckførerkurs, laftekurs, stillasbygging, forskalingskurs og førstehjelpskurs. Skoleavdelingen har også startet med honningproduksjon og gav tilbud om opplæring i birøkterfaget sommeren Skoleavdelingen er i ferd med å utarbeide opplæring innenfor naturbruk; Rein mat fra bås til bord og jord til bord. De fremtidige planene omfatter blant annet kylling- og eggproduksjon, bær- og grønnsaksdyrking. Vestoppland fengsel avdeling Valdres ligger vakkert til på en gård på Slidreøya, en halvøy i Slidrefjorden. Det er klassifisert som et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. De innsatte har frigang til utdanning eller arbeid utenfor fengselet. Aktivitetstilbudet ved avdeling Valdres er hovedsakelig tilknyttet gårdsdriften. Skoleavdelingen i Valdres ble opprettet under Valdres vidaregåande skule høsten De to årsverkene knyttet til fengselsopplæringen fordeles på flere lærere. I overkant av halvparten av de innsatte får et opplæringstilbud. Et fåtall har opplæring på heltid. De fleste elevene veksler hver dag mellom å delta i arbeidsdriften og i opplæringen. All opplæring er tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Reparasjon av gjerde i Valdres Skoleavdelingen i Valdres gir veiledning til elever som tar opplæring i fellesfag innenfor grunnskole- eller videregående opplæring. Enkelte innsatte gikk opp til eksamen i videregående opplæring våren Høsten 2009 hadde to innsatte i Valdres læreplass i henholdsvis elektroreparatør- og bilfaget. Skolen sørget for læreplassene før de innsatte kom til Valdres. 4-6 elever får hver uke musikkopplæring på ulike nivåer. Skoleavdelingen tilbyr opplæring innenfor friluftsliv, helse og fysisk aktivitet. Målet er å skape interesse, glede og motivasjon ved å delta i tilpasset fysisk aktivitet individuelt og i gruppe. Tilbudet spenner fra ballspill og styrketrening til fot-/skiturer, båtaktiviteter og fisking. 6-8 elever jobber hver uke med datakortmoduler. Elevene får etter endt opplæring Datakortet, eller dokumentasjon for beståtte enkeltmoduler. Andre innsatte får opplæring innen olje- og akvarellmaling. Laftekurs i Valdres De innsatte i Valdres får tilbud om et Hjelp deg sjøl kurs. Opplæringen foregår på kjøkkenet én dag pr uke. De lærer å lage rask og sunn mat, hverdagsmat og festmat. De lærer også om ernæring i forhold til aktivitet, hygiene, vask og reparasjon av klær, samt økonomi. Opplæringen gis for maks tre elever av gangen. Hver av dem deltar minimum fem ganger. Oppland fylkeskommune 9

10 3.3 Hedmark og Oppland friomsorgskontor Friomsorgskontorene har ansvar for gjennomføring av samfunnsstraff og ser til at løslatte på prøve følger fastsatte vilkår. De gjennomfører betinget dom med promilleprogram. Videre følger de opp personer som er løslatte på prøve fra forvaring, som er underlagt sikring i frihet eller gjennomfører straffen i egen bolig. Hedmark og Oppland friomsorgskontor har ikke et opplæringstilbud med tilskudd fra Fylkesmannen i Hordaland, jf pkt 3.1. Behovet for et eget opplæringstilbud er marginalt. Løslatte som skal fortsette i opplæring etter soning får et tilbud i ordinær skole. Dette tilrettelegges fra fengslets side før løslatelsen. Møteplikten hos friomsorgen gjelder dessuten kun for en kort periode. 3.4 Nav Arbeids- og velferdsetaten (Nav) er en sentral samarbeidspartner for kriminalomsorgen. Nav og kriminalomsorgen undertegnet en nasjonal samarbeidsavtale den Samarbeidet skal tilrettelegge for at domfelte og varetektsinnsatte styrker sin tilknytning til arbeidsmarkedet og at den enkeltes rettigheter hos Navs samlede tjenestespekter ivaretas. I følge avtalen er Nav ansvarlig for å ha en fast kontaktperson tilknyttet hvert fengsel. Vedkommende skal sørge for nødvendig samarbeid mellom ulike lokalkontor i Nav, tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak og andre for å gi hensiktsmessige tjenester til den innsatte ved for eksempel forflytning eller løslatelse. En regional samarbeidsavtale mellom Vestoppland fengsel, Nav Gjøvik og Nav Nord-Aurdal ble undertegnet Målet for avtalen er å sikre domfelte og varetektsinnsatte informasjon og veiledning om Nav sitt arbeid. Videre skal avtalen formalisere og styrke samarbeidet mellom Vestoppland fengsel og Nav. Navs oppgave er å bistå den innsatte med veiledning og praktisk hjelp. Gjennom et samarbeid med Nav i hjemkommunen, sørger de for at den innsatte får den hjelpen det er behov for fra Navs tjenesteregister. Nav i hjemkommunen har ansvaret for å yte sosiale tjenester under straffegjennomføringen, ved løslatelse og reetablering. På Gjøvik har man etablert lokaler for servicetorg. Dette skal bemannes første kvartal Det er avsatt en 20 % stillingsandel i Nav som skal benyttes for å yte tilsvarende tjenester som i Valdres. Nav Gjøvik har fra oktober 2009 ansatt to personer tilknyttet Vestoppland fengsel i prosjektet Fra fengsel til Kvalifiseringsprogram. Prosjektet er treårig og tar utgangspunkt i tilbakeføringsgarantien jf stortingsmelding nr 37 (jf pkt 2.3). De prosjektansatte skal identifisere innsatte i Vestoppland fengsel som ved løslatelse er aktuelle deltakere til hjemkommunens Kvalifiseringsprogram. Målet med Kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet. Deltakerne får tilbud om helhetlig oppfølging på de livsområdene de har behov for. Det kan være i forhold til opplæring, arbeidstrening, økonomisk rådgivning, bolig, fritidsaktiviteter, helseproblematikk, kosthold og fysisk trening. Programmet skal være på full tid. Deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet utløser en kvalifiseringsstønad, noe som gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet. Målgruppen for Kvalifiseringsprogrammet er hovedsaklig personer som har levd på sosialstønad over lang tid. Jeg må ha noe å gjøre, ellers blir det bare tilbake hit i fengselet igjen. Da kan jeg like godt gjøre noe ekstremt og få en lengre dom, så jeg kan få noe ut av soninga, ikke bare gå ut og inn som jeg har gjort de siste åra. Gjenganger på Gjøvik I desember 2008 ble det i Valdres utarbeidet en lokal samarbeidsavtale, en arbeidsplan, for Vestoppland fengsel avdeling Valdres og Nav Valdres. Denne omhandler etableringen av Nav sitt servicetorg i fengselsavdelingen, ressursbruk og former for lokalt samarbeid. Denne avtalen skal evalueres hvert år. Servicetorget i Vestoppland fengsel avdeling Valdres ble etablert våren Servicetorget er en fysisk møteplass hvor innsatte har direkte kontakt med representanter for etatene. Dette er i tråd med stortingsmelding 37 Straff som virker og samarbeidsavtalene omtalt ovenfor. Nav Valdres har avsatt en 20 % stilling tilknyttet fengslet og betjener servicetorget to timer hver 14. dag. 10 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

11 4. er og tiltak for opplæring i Vestoppland fengsel ene for opplæringen i Vestoppland fengsel i planperioden bygger på gjeldende lovverk, styringsdokumenter og nasjonale føringer for opplæring i kriminalomsorgen. ene er ambisiøse og realistiske. ene er forsøkt uttrykt så konkret at de får en innvirkning på opplæringen og organiseringen av denne. Rammeforholdene skissert i forrige kapittel er elementer som innvirker på tiltakene. De gir muligheter og begrensninger men bør ikke bli avgjørende premisser i forhold til de målene som settes. Soningstiden i Vestoppland fengsel er for de fleste kortvarig. Det innvirker på hvilken opplæring det er hensiktsmessig å sette i gang og således på målsettingene og tiltakene nedenfor. Skoleavdelingene i fengslet ved skoleleder/koordinator har en inntakssamtale med innsatte som ønsker tilbud om opplæring. Dette er den innsattes første møte med skolen. Inntakssamtalen er grunnlaget for flere målsettinger og tiltak for den enkelte. I inntakssamtalen kartlegges tidligere skolegang og arbeidserfaring, samt ønsker for fremtiden. Man informerer om opplæringstilbudet og avklarer den enkeltes ønske om opplæring under soning. Videre avklares behov for å innhente dokumentasjon, vurdere rettigheter etter opplæringsloven, for realkompetansevurdering og karriereveiledning. 4.1 Innhenting av dokumentasjon En del innsatte i Vestoppland fengsel mangler dokumentasjon fra skoler de har gått på og attester fra tidligere arbeidsgivere. De har dermed lite å vise til ovenfor fremtidige arbeidsgivere. Ved å innhente dokumentasjonen, kan man synliggjøre den utdanningen, arbeidspraksisen og andre erfaringer som personen har. Den innsatte får da på trykk noe av det han har utrettet i livet. Det kan igangsette en bevisstgjøringsprosess, en følelse av å ha mestret noe og derigjennom en motivasjon for fremtidig opplæring og arbeid. Innhenting av dokumentasjon gir dessuten skolen god kunnskap om personens bakgrunn. Den kan benyttes i planleggingen av en individuelt tilpasset opplæring i fengslet. Videre vil dokumentasjonen være et grunnlag for en eventuell vurdering av rettigheter etter opplæringsloven og for en realkompetansevurdering. Kunnskaper og erfaringer den innsatte ikke kan dokumentere, kan eventuelt synliggjøres gjennom en realkompetansevurdering (jf pkt 4.3). Innsatte som mangler formell dokumentasjon tilknyttet tidligere skolegang og arbeidspraksis, skal ved skolens hjelp innhente og samle denne dokumentasjonen. : I inntakssamtalen avklarer skolen den enkeltes behov for å innhente formell dokumentasjon. Skolen motiverer og informerer om viktigheten av å samle og ivareta formell dokumentasjon. Det er vanskelig å omstille seg til de forholda som man kommer til med rutiner og innlåsing. Man er jo vant til å gjøre som man vil, men det kan man bare glemme når man kommer i fengsel. Der er det ikke lenger noe kjære mor. Her blir man nødt for å gjøre det man får beskjed om og ikke være uhøflig verken mot innsatte eller fengselsbetjenter. Da blir man fort låst inne og får det ikke så fritt som mange andre man sitter inne sammen med. Førstegangssoner på Gjøvik Oppland fylkeskommune 11

12 4.2 Vurdering av rettigheter Opplæring for innsatte er, som tidligere skrevet, en viktig faktor for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Det vurderes derfor som en god samfunnsmessig investering å gi opplæring i fengslene. Med bakgrunn i rehabiliteringsperspektivet kan fengselsopplæringen, i tillegg til opplæring for rettighetselever, også inkludere deltakere uten rettigheter hjemlet i opplæringsloven dersom det lokalt er kapasitet til det (St.meld. 27:36). Innsatte med rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring skal likevel prioriteres. I skrivende stund tilbyr skolene tilknyttet Vestoppland fengsel opplæring for alle de innsatte som ønsker dette. Karriere Oppland ble etablert høsten 2009 og består i skrivende stund av karrieresentre i Gjøvikregionen, på Hadeland, i Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal samt opplæringssentre (OPUS) i Valdres og Lillehammer. Karrieresentrene er et partnerskap mellom Oppland fylkeskommune, kommunene og Nav som samarbeider om veilednings- og opplæringstjenester i Oppland. Målet er å etablere karrieresenter i alle seks regioner i Oppland. Karrieresentrene/Opus vurderer rettigheter hos søkere til voksenopplæring i Oppland, tilbyr opplæring til voksne og gjennomfører realkompetansevurderinger. Den enkelte innsattes rettigheter etter opplæringsloven skal blant annet vurderes: Hvis skolen i fengselet av kapasitetsmessige hensyn må prioritere noen innsatte fremfor andre. Ved henvisning til en realkompetansevurdering (jf pkt 4.3). Når det planlegges videre opplæring etter løslatelsen I inntakssamtalen vurderes det hvorvidt det er hensiktsmessig å avklare den innsattes rettigheter etter opplæringsloven. For vurdering av rettigheter i forhold til det aktuelle behovet henviser skoleavdelingen i Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik til Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen og avdeling Valdres til Opus Valdres. 12 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

13 4.3 Realkompetansevurdering Et menneskes realkompetanse er all kunnskap og ferdigheter som er tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. I en realkompetansevurdering vurderes personens realkompetanse opp mot læreplaner i videregående opplæring. St.meld. nr 37 Straff som virker ( ) påpeker at det er viktig å ta i bruk realkompetansevurdering i større grad enn tilfellet er i dag, slik at skolen kan legge til rette for et strukturert og tilpasset opplæringstilbud. Realkompetansevurdering er et viktig verktøy for å realitetsorientere og kartlegge den enkelte vedrørende kompetansenivå og opplæringsbehov. Videre kan en realkompetansevurdering for enkelte gi en avkorting av opplæringsløpet og vil ikke minst gi verdifull dokumentasjon etter endt soning. Innsatte over 25 år med rettigheter til videregående opplæring hjemlet i opplæringsloven 4A-3, har rett til realkompetansevurdering. Kostnadene skal da dekkes av fylkeskommunen. Personer som ikke har rett til videregående opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om de henvises fra hjemkommune eller Nav. Utgiftene dekkes i slike tilfeller av Nav eller hjemkommunen, jf merknader frå OT.prp. nr. 25 ( ) til 4A-3 femte og sjette ledd. Fylkeskommunen skal utstede kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående opplæringsnivå. Vox leder et prosjekt som skal øke bruken av realkompetansevurdering i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Prosjektet er et oppdrag fra Fylkesmannen i Hordaland og et tiltak i oppfølgingen av St.meld. 27 Enda en vår. Målet med prosjektet er å gjøre realkompetansevurdering bedre kjent og således også mer benyttet i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Oxford Research AS evaluerer prosjektet og publiserte 2. delrapport i mars Den konkluderer med at god bruk av realkompetansevurderinger ovenfor innsatte er avhengig av flere faktorer. Det er viktig at skoleavdelingen i fengslet gir alle innsatte og domfelte i soningskø god informasjon om realkompetansevurderinger. Informasjonen bør gis flere ganger, gjennom ulike kanaler og både skriftlig og muntlig. Det er videre viktig at de ansatte ved skoleavdelingen har god kunnskap om realkompetansevurderingen. I og med at en del innsatte i norske fengsler har kort soningstid, bør en realkompetansevurdering igangsettes raskt når den innsatte er motivert til det. Realkompetansevurderinger av innsatte i Vestoppland fengsel gjøres i svært liten grad. På Gjøvik, som er en fengselsavdeling med høyt sikkerhetsnivå, vil realkompetansevurderinger inne i fengslet i enkelte tilfeller ikke være praktisk gjennomførbart. Det gjelder hovedsakelig programfag innen yrkesfaglig opplæring som for eksempel Bygg- og anleggsteknikk eller Barneog ungdomsarbeider. Innsatte skal få en realkompetansevurdering dersom de er motivert for det og det vurderes som hensiktsmessig av skolen. Fylkesopplæringssjefen vil i samarbeid med skolene utarbeide skriftlig materiale som blant annet omhandler tilbud om realkompetansevurderinger. Dette sendes alle domfelte med soningsinnkallingen. I inntakssamtalen informerer skolen om realkompetansevurderinger. Skolen avklarer så den enkeltes behov og motivasjon for en realkompetansevurdering og hvorvidt det er hensiktsmessig. Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen eller Opus Valdres vurderer den innsattes rettigheter til realkompetansevurdering etter opplæringsloven (jf. pkt 2.1). Innsatte som ikke har rett til realkompetansevurdering etter opplæringsloven, henvises av skolen til Nav eller hjemkommunen. Nav/hjemkommunen vurderer finansiering av en realkompetansevurdering. Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen og Opus Valdres har ansvaret for gjennomføring av realkompetansevurderinger. Lærerne knyttet til opplæringen i fengslet og ansatte i Vestoppland fengsel, vil få opplæring i realkompetansevurderinger, system og rutiner. Opplæringen skal sette dem i stand til å gi god informasjon om realkompetansevurderinger til innsatte. En utenlandsk innsatt lærer norsk, og skal velge det beste svaralternativet til setningen: Du kommer hjem til tomt hus. Svaralternativene er: a) Jeg blir lei meg b) Jeg blir sint c) Jeg følger meg ensom. Han velger jeg blir sint, mens læreren mener at et av de andre alternativene kanskje passer bedre. Men det går han ikke med på. Læreren forstår omsider at tomt hus for gutten var at noen hadde brutt seg inn i huset hans og stjålet alt han eide... Episode fra Vestoppland fengsel avd. Gjøvik høsten 2oo9 Oppland fylkeskommune 13

14 4.4 Karriereveiledning Det er et stort behov for veiledning vedrørende utdanning og arbeid blant en del innsatte i Vestoppland fengsel. Enkelte har en jobb å komme tilbake til etter løslatelse, men det er unntaket. Karriereveiledning vil gi innsatte hjelp til å legge planer for fremtiden. Veiledningen kan bevisstgjøre dem på hvordan planene kan realiseres gjennom blant annet valg av utdanning og yrke. Mange innsatte har, i tillegg til karriereveiledning, behov for veiledning også på andre livsområder. Det omfatter for eksempel pågående gjeldssaker, personlig økonomi og jobbsøking. Dette har Nav et veiledningsansvar for. Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen har tilbud om karriereveiledning. Opus Valdres, som ikke har inngått i et karrieresenter, tilbyr ikke karriereveiledning. Innsatte i Vestoppland fengsel skal ha et tilbud om karriereveiledning. Av kapasitetsmessige hensyn må skoleavdelingen i fengslet trolig prioritere hvem som har størst behov for en karriereveiledning ut fra kriterier som alder, motivasjon, soningslengde, muligheter for jobb etter endt soning med mer I inntakssamtalen gjøres en første kartlegging av tidligere utdanning og arbeid, samt planer for fremtiden. Skoleavdelingen avklarer så den innsattes behov for ytterligere karriereveiledning. Skoleavdelingen i Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik henviser aktuelle innsatte til Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen for en karriereveiledning. Inntil karrieresenter er etablert i Valdres, må det avklares nærmere hvorvidt det er Valdres vidaregåande skule eller Opus Valdres som skal tilby karriereveiledning til innsatte. Ved etablering av karrieresenter vil ansvaret ligger der. Vestoppland fengsel, skoleavdelingene og Nav avklarer fordeling av oppgaver med hensyn til veiledning på ulike livsområder. 4.5 Tilpasset opplæring De innsatte har svært varierte forutsetninger for læring. De utgjør ikke en ensartet gruppe, og det er derfor behov for ulike typer opplæring. Stortingsmelding nr 27 Enda en vår slår derfor fast at tilpasset opplæring er særlig viktig i fengselsundervisningen ( :22). Opplæringen skal tilpasses den enkeltes ønsker og behov, både med hensyn til bakgrunn og lengden av straffen. De innsatte i Vestoppland fengsel skal, så langt det er mulig, tilbys opplæring etter ønsker og behov. Minoritetsspråklige som skal fortsette å bo i Norge etter endt soning, skal ved behov få tilbud om norskopplæring. Utenlandske fanger som skal tilbake til hjemlandet etter endt soning, har ikke rettigheter hjemlet i opplæringsloven. Når skolen har kapasitet til det, vil de få tilbud om opplæring som skal gjøre dem bedre i stand til å fortsette opplæring eller få arbeid i sitt hjemland. Opplæringen for denne gruppen bør være rettet mot fag og emner som den innsatte kan ha nytte av også i hjemlandet (St.meld. 27:33). Det kan for eksempel være innen språk, praktiske fag, samfunnsfag og data. I inntakssamtalen gir skolen informasjon om opplæringstilbudene. Skriftlig informasjon om opplæringstilbudet sendes domfelte med soningsinnkallingen (se også pkt 4.3). Skolen utvikler planer for opplæring for den enkelte. Vestoppland fengsel gir skolen informasjon om hvorvidt en innsatt med utenlandsk bakgrunn etter soning skal fortsette å bo i Norge eller sendes tilbake til hjemlandet. Informasjonen brukes til å gi en hensiktsmessig og tilpasset opplæring til denne målgruppen. Skolene vil avsette midler for å kunne knytte til seg lærere ved behov. Det kan gi en større fleksibilitet i opplæringstilbudet og derigjennom en bedre tilpasset opplæring. 14 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

15 4.6 Grunnleggende ferdigheter Stortingsmelding 27 Enda en vår viser til undersøkelser som dokumenterer en klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet ( ). Fylkesmannen i Hordaland gav, som en oppfølging av stortingsmeldingen, forskere ved universitetet i Bergen et oppdrag om å kartlegge leseferdighetene til innsatte i Bergen fengsel. Kartleggingen viser at mellom 50 % og 70 % av deltagerne har lesevansker av et slikt omfang at det vil kunne tilfredsstille diagnostiske kriterier for lesevansker (2008:5). Resultatet tolkes som en konsekvens av manglende leselæring og mangelfulle leseerfaringer fremfor at det skyldes spesifikke fonologiske vansker eller dysleksi. Flere kartlegginger viser store forskjeller på utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler og befolkningen for øvrig. Mange innsatte har en avbrutt og mangelfull skolegang. Rundt 8 % har ikke fullført grunnskole (Innst. S. nr 196:8). 40 % har grunnskolen som lengste fullførte utdanning, og svært få har utdanning utover videregående opplæring (Friestad & Skog Hansen, 2004 i St.meld. nr 37:61). Det er særlig påfallende at det er de yngste innsatte som har det laveste utdanningsnivået. 65 % av de innsatte under 25 år har ingen utdanning utover grunnskole (St. meld. 27:17). Pr i dag har vi ingen statistikk som viser utdanningsnivået blant de innsatte i Vestoppland fengsel. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at dette skiller seg nevneverdig fra resultatene ovenfor. Grunnleggende ferdigheter skal integreres i alle fag som skolen i Vestoppland fengsel tilbyr. Innsatte som har behov for å forbedre sine grunnleggende ferdigheter, skal få et tilbud om dette. Skolen vil vurdere å benytte Vox` kompetansemål i opplæringen av grunnleggende ferdigheter. Skolen vil kartlegge lærevansker hos en innsatt, når det er mistanke om at lærevansker foreligger og man ikke har dokumentasjon på tidligere kartlegginger. Vox har utviklet kompetansemål som et verktøy for å utforme og tilpasse opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Kompetansemålene beskriver og konkretiserer mål for opplæring i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon hverdagsmatematikk og digital kompetanse. Kompetansemålene beskriver ferdigheter på tre nivåer der det øverste nivået tilsvarer 10. klasse i Kunnskapsløftet. Skolene tilknyttet Vestoppland fengsel skal prioritere lærevansker og de fem grunnleggende ferdighetene i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006; å kunne lese, kunne regne, kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne bruke digitale verktøy. Der skolen avdekker lærevansker skal dette kartlegges nærmere. Ved behov skal den innsatte eventuelt henvises til Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for en nærmere utredning. Det forutsetter imidlertid økte ressurser til PPT (jf. pkt. 4.10). Det har vært hyggelig å få innblikk i data. Du har vært en god lærer, og dette er noe jeg helt sikkert vil få nytte av siden. Så jeg takker foreløpig for den gode hjelpen, og at du fortsetter i den motiverende lærerånd som du ihar og hjelper andre mennesker også. Med stor takk. En av mange innsatte på Gjøvik som er takknemlige over å få opplæring Oppland fylkeskommune 15

16 4.7 IKT Digital kompetanse er, som beskrevet ovenfor, en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag. IKT i både grunnskoleopplæring og videregående opplæring er en integrert del av læreplanene og et viktig arbeids- og læringsverktøy for alle elever. Opplæringen innenfor kriminalomsorgen skal i utgangspunktet være på samme nivå som ordinær opplæring og kvalifisere for videre utdanning, arbeid og mestring av dagliglivet. Det kan man knapt oppnå uten IKT-kompetanse. Samtidig fører straffegjennomføringen til at innsatte har ulike grader av kommunikasjonsbegrensning. Sikkerhetsmessig skal de innsattes kommunikasjon med verden utenfor fengsel kunne kontrolleres av fengslet. St.meld. 27 Enda en vår tar til orde for en økt satsning på digital kompetanse og tilrettelegging for innsattes bruk av IKT innenfor de rammene opplæring i kriminalomsorgen har. I 2008 utarbeidet Kriminalomsorgen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen i Hordaland en nasjonal løsning med kontrollert tilgang til Internett. Denne løsningen, IFI (Internett for innsatte), skal alle skoleavdelinger i norske fengsler få tilgang til i 2009 og Vestoppland fengsel vil kunne ta i bruk IFI løsningen i løpet av Både på Gjøvik og i Valdres har innsatte tilgang til PC. Så snart de også har en begrenset tilgang til internett, skal de ta i bruk de mulighetene en IKT-støttet læring representerer med hensyn til organisering av opplæringen og nye arbeidsformer. Skolen skal sikre tilstrekkelig utstyr og programvare. Skole og fengsel skal i samarbeid tilrettelegge for bruk av digitale verktøy i opplæringen. Data har gjort at jeg greier å få ned det jeg tenker og føler, og gitt meg et bedre syn på tilværelsen. Jeg har aldri klart å sitte å jobbe i en slik ro som jeg gjør i dag. Takk data!. 4.8 Videreutvikling av fagtilbudet St.meld. 27 Enda en vår viser til at en stor andel av elevene i fengsel arbeider med fellesfag ( :22). Studiekompetanse gir ingen yrkeskompetanse, og det er derfor rimelig grunn til å tro at en yrkesfaglig opplæring vil gi innsatte større muligheter for arbeid etter endt straffegjennomføring. I denne sammenhengen anser man det som hensiktsmessig å utvikle samarbeidet mellom skolen og arbeidsdriften i fengslene. Verkstedene og arbeidsdriften i fengslet brukes i liten grad som opplæringsarena for formell yrkesfaglig opplæring og ifølge forskning er det her et potensial for forbedring. St.meld. 27 tar derfor til orde for at skolen i fengslet i større grad bør tilby hele eller deler av en yrkesfaglig opplæring ( :25). Opplegg der skolen gir teori og arbeidsdriften praksis, kan gi nye tilbud til innsatte og bør utnyttes mer. Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik har lite arbeidsdrift og begrenset tilgang til lokaler. Kriminalomsorgen vil imidlertid utvide arbeidsdriften noe i løpet av I Valdres er mange av de innsatte både elever ved skolen og medhjelpere i arbeidsdriften på gården. Opplæringstilbudene i norske fengsler spenner fra korte forberedende kurs til omfattende kompetansegivende utdanninger (St.meld. nr 27:21). En stor del av de innsatte i Vestoppland fengsel har korte dommer eller sitter i varetekt. Mange tilbys derfor kurs med begrenset varighet. Kursene gis som deler av en formell kompetanse, som enkeltfag eller som yrkesrettede kurs som eksempelvis fører frem til et truckførersertifikat. Skole og fengsel vil avklare hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte arbeidsdriften som opplæringsarena for en formell yrkesfaglig opplæring for enkelte innsatte. Det eksisterende fagtilbudet skal videreutvikles. I den grad det er hensiktsmessig, skal innholdet i opplæringen forankres i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skolen vil samarbeide med arbeidsdriften når det vurderes som hensiktsmessig for opplæringsløpet til en elev. Videreutvikle det eksisterende fagtilbudet. Innsatt på Gjøvik som ikke kan skrive for hånd og som nettopp har lært data. 16 Plan for opplæring i kriminalomsorgen

17 4.9 Dokumentasjon på gitt opplæring All opplæring elevene i Vestoppland fengsel deltar i skal dokumenteres med tanke på senere utdanning, realkompetansevurdering og muligheter for arbeid I den grad det er hensiktsmessig, knyttes opplæringen til læreplanmål. For elever, lærekandidater og lærlinger utstedes det kompetansebevis eller vitnemål. Dette kan sette krav til samarbeid med en grunnskole eller en annen videregående skole. Alle elever får dokumentasjon på mottatt opplæring 4.10 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) De innsatte i Vestoppland fengsel har i skrivende stund ikke et tilbud om tjenester fra PPT. Fylkeskommunal PPT mangler kapasitet til å påta seg nye oppgaver. PPT har imidlertid en fagkompetanse som det er behov for i fengselet. Forskning viser et høyt nivå av lese- og skrivevansker blant innsatte i norske fengsler, jf pkt 4.6. PP rådgiver kan kartlegge og utrede forutsetning for læring og derigjennom bidra til en bedre tilpasset opplæring for den enkelte. Videre kan det være hensiktsmessig at PPT veileder skoleavdelingen i fengslet med hensyn til opplæringstilbudet og tilrettelegging av dette for elever med særlige behov Opplæring gjennom hele året Opplæringen i kriminalomsorgen har tidligere fulgt det tradisjonelle skoleåret. Nå skal det imidlertid tilrettelegges for opplæring gjennom hele året. Bakgrunnen for endringen er at det ordinære skoleverkets årsplan, med avtalefestede ferier og avspaseringsordninger, ikke samsvarer med de innsattes behov. Det har gitt mangel på kontinuitet for elevene og en del innsatte har ikke fått tilbud om opplæring i tråd med rettighetene sine. Det gjelder særlig for innsatte med korte dommer. Den tildelte summen fra Fylkesmannen i Hordaland skal dekke opplæringsaktivitet gjennom hele året på en måte som ivaretar både de innsattes og ansattes behov. Fylkesmannen i Hordaland har nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra skolene som har fått i oppdrag å utarbeide ulike modeller for opplæring gjennom hele året. Skolene tilknyttet Vestoppland fengsel skal tilby opplæring til innsatte hele året Skolene og Vestoppland fengsel vil lage halvårsplaner for opplæringen. Skolene og Vestoppland fengsel skal legge til rette for at de innsatte har et opplæringstilbud hele året. Skolene må finne løsninger på hvordan både de innsattes og de ansattes behov skal ivaretas. Den fylkeskommunale PP tjenesten i Oppland vil bidra med både kartlegging av lærevansker blant innsatte og veiledning til skoleavdelingene i Vestoppland fengsel. Dette forutsetter imidlertid økte ressurser til PPT. PPT vil inngå et samarbeid med skoleavdelingene i Vestoppland fengsel dersom de får tildelt økte ressurser. Økte ressurser vurderes i sammenheng med behovet for styrking av PPT i tilknytning til opplæring av pasienter i helseinstitusjoner. Dette avklares nærmere hos Fylkesopplæringssjefen innen utgangen av Arbeid på gården i Valdres Oppland fylkeskommune 17

Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen.

Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2015 1. Innledning Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Oppland skisserer målsettinger for opplæringen i planperioden og konkrete

Detaljer

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune 1 1 2 Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune viser til målsettinger for opplæringen,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Visjon: MULIGHETENES SKOLE

Visjon: MULIGHETENES SKOLE Visjon: MULIGHETENES SKOLE Mål: GVO skal skape en kultur for læring som gir gode opplevelser, styrker faglig og sosial kompetanse og ruster elevene for framtidas utfordringer 1 Organiserer opplæring for

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan

TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan FYLKESPLANFOROPPLÆRING INNENFORKRIMINALOMSORGEN TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan Forord LÆRINGFORLIVET Utdanning er et gode, men utdanningsgodene er ikke likt fordelt. Utdanning må ikke bare sees

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt

Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Opplæringsloven 4A-1 rett og plikt Regional ledersamling grunnskoleopplæring for voksne 18. September 2014 Jannicke Haaland Haarr, Fylkesmannen i Hordaland 1 Rett og plikt Voksne kan ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Opplæring innenfor Kriminalomsorgen Steinkjer videregående skole avdeling Verdal

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Nytt grep om eget liv

Nytt grep om eget liv samferdsel utdanning kultur tannhelse utvikling Nytt grep om eget liv Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold 2016-2020 Illustrasjonsfoto SANDE SVELVIK HOF Nordre Vestfold fengsel, Hof

Detaljer

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling

Voksnes rett til videregående opplæring - Svar på spørsmål fremkommet på Vox' nettverkssamling Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: 23302767 kbl@udir.no Vår dato: 27.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2008/3618 Deres referanse: Aust Agder fylkeskommune v/ Trine Nilsen Hordaland

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring

TILSYNSRAPPORT. Voksnes rett til grunnskoleopplæring TILSYNSRAPPORT Voksnes rett til grunnskoleopplæring Stavanger kommune 2014 1 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet... 3 3. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner... 4 3.1 Rett

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING INNEN KRIMINALOMSORGEN AKERSHUS 2015-2017

HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING INNEN KRIMINALOMSORGEN AKERSHUS 2015-2017 HANDLINGSPLAN FOR OPPLÆRING INNEN KRIMINALOMSORGEN AKERSHUS 2015-2017 Handlingsplan for opplæring innen kriminalomsorgen Akershus 2015-2017 Innhold Innledning... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter...

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING 1 Thomas Wegner Thomassen http://www.udir.no/upload/regelverk/udir_retningslinjer%20for%20realkompetansevurd_web.pdf?epslanguage=no 2 Hvorfor retningslinjer?

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Opplæring i kriminalomsorg

Opplæring i kriminalomsorg Forvaltningsrevisjon Rapport Opplæring i kriminalomsorg Juni 2008 Rogaland fylkeskommune www.rogaland-revisjon.no Innhold 1 Sammendrag... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Rapporten i et nøtteskall... 3 1.3 Anbefalinger...

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014

ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014 ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014 Informasjon om rapporteringen Det er skolen ved den enkelte avdeling som er ansvarlig for å fylle ut rapporten.det skal være en rapport fra hver

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND

FYLKESMANNEN I ROGALAND FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGA TILSYNSRAPPORT Rogaland fylkeskommune Tilsyn med opplæring innenfor kriminalomsorgen 15.02.2011 1. Tema for tilsynet Tema for tilsynet var opplæring innenfor

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: *

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2394-2 Dato: * HØRINGSSVAR - INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

Resultater fra læringslabben ved Kriminalomsorgen Søndre Vestfold, avdeling Larvik. Thor Heyerdahl videregående skole. 2013.

Resultater fra læringslabben ved Kriminalomsorgen Søndre Vestfold, avdeling Larvik. Thor Heyerdahl videregående skole. 2013. Resultater fra læringslabben ved Kriminalomsorgen Søndre Vestfold, avdeling Larvik. Thor Heyerdahl videregående skole.. Lokale valgte kategorier, etter utvalgte læringsmål og lokal tilpassning. NY MULIGHET

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2016-2020

Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2016-2020 Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2016-2020 Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2 Innhold Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 1.1 Oppsummering av planperioden 2007 2010...

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer