Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen.

Transkript

1 Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen

2 1. Innledning Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Oppland skisserer målsettinger for opplæringen i planperioden og konkrete tiltak for å nå disse. Målsettingene er avledet av gjeldene lovverk og føringer i sentrale styringsdokument for opplæring i kriminalomsorgen. Denne fylkesplanen etterfølger fylkesplanen vedtatt i fylkesutvalget , og gjelder for planperioden Ansvar og organisering Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Fylkesmannen i Hordaland fikk i 1993 delegert det landsdekkende ansvaret for opplæringen i kriminalomsorgen fra Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen i Hordaland forvalter finansieringen og har ansvaret for faglig oppfølging, internasjonalt arbeid, forsøks- og utviklingsarbeidet på området. Den enkelte fylkesmann har ansvar for tilsyn og kontroll med opplæringen innenfor kriminalomsorgen i egne fylker. Vestoppland fengsel er en del av Kriminalomsorgen region øst. Regionen består av fylkene Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold. Regionskontoret har blant annet ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Et sentralt prinsipp i kriminalomsorgen er at fengselet benytter tjenester innenfor utdanning, bibliotek, helse o.a. fra det ordinære offentlige tilbudet. Det innebærer at det er utdanningsmyndighetene i det sivile samfunnet som har det faglige og økonomiske ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen er likeverdig med tilsvarende opplæring i samfunnet for øvrig. I Oppland ivaretas ansvaret for opplæringen i Vestoppland fengsel av Gjøvik videregående skole og Valdres vidaregåande skule. 1.2 Mandat og arbeidsgruppe Fylkesmannen i Hordaland ba i tildelingsbrev datert Oppland fylkeskommune om å utarbeide en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom fylkesopplæringssjefen i Oppland fylkeskommune, Kriminalomsorgen region Øst, Vestoppland fengsel, NAV, Karrieresenteret OPUS (Gjøvik og Valdres), Valdres vidaregåande skule og Gjøvik videregående skole. Fylkesplanen er en del av kvalitetssystemet videregående opplæring i Oppland, som skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i nasjonale føringer og målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP) for Oppland fylkeskommune. Kvalitetssystemet gir rammer for styringsdialogen med skole/bedrift og består av følgende arbeidsprosesser: 1

3 Fylkesopplæringssjefen legger opp til at målsetningene og tiltakene i fylkesplanen evalueres årlig på samarbeidsmøtene mellom Oppland fylkeskommune, NAV og kriminalomsorgen. Hensikten er å sikre et målrettet utviklingsarbeid, og at aktørene kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Fylkesplanen revideres igjen høsten

4 2 Retningslinjer og lovgrunnlag for opplæring i kriminalomsorgen 2.1 Retningslinjer for tildeling av tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen og tildelt tilskudd Staten ved Kunnskapsdepartementet dekker alle godkjente driftsutgifter som fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen som tilbys i kriminalomsorgen. Bakgrunnen er avtalen mellom staten og fylkeskommunene fra 1988 om 100 % statlig tilskudd øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele tilskuddet til fylkeskommunene etter nærmere retningslinjer. Fordelingen tar utgangspunkt i et budsjettforslag fra fylkeskommunene og i antall elevplasser. I tillegg foretas det en skjønnsmessig fordeling basert bl.a. på type innsatte (antall rettselever, kjønnsfordeling blant de innsatte), type tilbud som blir gitt, soningslengde til de innsatte, tilbudet i åpne anstalter, etablering av nye anstalter og opplæringsavdelinger. I følge avtalen fra 1988 kan den enkelte fylkeskommune etter søknad også innvilges tilskudd til førstegangsanskaffelse av undervisningsutstyr (investeringsutgifter). Kunnskapsdepartementet vedtok i 2011 nye retningslinjer for tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen. Jf. retningslinjene skal målet med tilskuddsordningen være: «( )å medverke med finansiering til fylkeskommunane slik at det blir gitt opplæring på grunnskolenivå til innsette eller lauslatne som ikkje har fullført grunnskolen, og vidaregåande opplæring til innsette eller lauslatne som har rett til og ønskjer det. Det er vidare eit mål å leggje til rette for god opplæring i dei eigne soningseiningane for barn og unge, som er under etablering som forsøk. Mange har kort soningstid eller sit i varetekt. For å motivere flest mogleg til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit opplæringstilbod, er det også eit mål at det blir gitt kortare kurs, med ei primær målsetjing om kurs eller delkurs som er knytte til kompetansemål frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggjande dugleikar». Fra har Oppland fylkeskommune hatt følgende tilskudds tildeling: Tabell 2.1 tilskudds tildeling fra

5 Midler til utstyr kommer i tillegg til dette. Fylkesmannen i Hordaland har våren 2013 nedsatt en arbeidsgruppe, som skal evaluere og videreutvikle retningslinjene for tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen. 2.2 Lov om gjennomføring av straff 2. Formål Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Innsatte har jf. 18 i straffegjennomføringsloven rett til et aktivitetstilbud på dagtid. I henhold til forskrift til lov om straffegjennomføring 1-4 har domfelte en aktivitetsplikt: Aktivitetsplikten gjelder for domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon. Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet har ikke aktivitetsplikt, men skal gis tilbud om aktiviteter så langt det passer med varetektskjennelsen og påtalemyndighetens bestemmelser. Aktivitetene skal søkes lagt til rette etter den innsattes forutsetninger i forskriften påpeker at opplæring er likestilt med andre aktiviteter for innsatte: Arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilt og fyller kravene til aktivitetsplikten. Det kan ikke pålegges den innsatte å delta i opplæring, programmer og andre tiltak som behandling og lignende mot vedkommendes vilje. Arbeid kan pålegges dersom innsatte ikke ønsker å delta i slike tiltak. Arbeidsdriften omfatter det arbeid innsatte tilbys for daglig sysselsetting. Det omfatter også arbeid som er nødvendig for fengselsdrift og vedlikehold, sa langt dette er hensiktsmessig og faglig tilfredsstillende, som renhold, kjøkkenarbeid, arbeid i tøylager/vaskere, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider (jfr. straffegjennomføringsloven 18). 4

6 2.2 Opplæringsloven Fylkeskommunen har jf ledd i opplæringsloven: «Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i fengselet. Departementet kan i særlige tilfeller pålegge fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel». Ansvaret for grunnskoleopplæringen i fengselet er ikke omtalt i opplæringsloven, men i retningslinjene for tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen i St.prp. nr.1 (Statsbudsjettet). I Vestoppland fengsel tilbys på nåværende tidspunkt alle som ønsker det opplæring. 2.3 Sentrale styringsdokumenter Stortingsmelding nr. 27 ( ) Enda en vår, er den første stortingsmeldingen om opplæring innenfor kriminalomsorgen. Meldingen har flere forslag til kvalitetsutviklingstiltak for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Et overordnet prinsipp er at opplæringen i kriminalomsorgen skal danne grunnlaget for kvalifisering for arbeidslivet eller for videreutdanning etter endt soning. Tiltak i St.meld. 27: Tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. Skolen skal så langt som mulig dokumentere opplæringen som er gitt. Mer fleksibilitet lærerbemanningen i fengselsskolen (vurdere rullering, hospitering). Økt tilbud av kortere kompetansegivende kurs. Kurs i livsmestring. Opplæringstilbud ut i fra den enkeltes behov. Fokus på opplæring i grunnleggende ferdigheter. Økt antall realkompetansevurderinger. God rådgiving og utarbeidelse av fremtidsretta planer. Gjennomført opplæring og vitnemål har samme gyldighet, som opplæring gjennomført utenfor kriminalomsorgen. Styrking av det tverretatlige samarbeidet. Fokus på ettervern. Utarbeidelse av individuell plan som følges opp etter løslating. Arbeidet i arbeidsdriften bør være yrkesmessig kompetansegivende. Kartlegging og planlegging av utdanningsløp som følges opp etter løslating. Planen må strekkes seg til tiden etter avsluttet straffegjennomføring og ha tydelig plassert ansvar. Økt bruk av frigang til skole og arbeid. Bruke Vox som en bidragsyter i videreutviklingen av opplæringen. Bedre norskopplæringen for språklige minoriteter. Sikre god bruk av IKT i opplæringen. Legge til rette for deltakelse i høyere utdanning. Legge til rette, innenfor avtaleverket, for opplæring gjennom hele året Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet - tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) Kriminalomsorgsmeldingen vektlegger hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom trygge samfunnet. Straff skal gjennomføres med målsetting om at færre lovbrytere begår nye kriminelle handlinger etter endt soning. Stortingsmeldingen påpeker at dårlige levekår er dokumenterte risikofaktorer for tilbakefall til ny kriminalitet. Situasjonen til mange innsatte preges av opphopning av flere levekårsproblemer som mangel på arbeid, bolig og sosialt nettverk, rus- og gjeldsproblemer. På bakgrunn av dette har 5

7 regjeringen innført en tilbakeføringsgaranti, et tiltak for å sikre at innsatte og domfelte ved løslatelse får utløst sine rettigheter i det offentlige hjelpeapparatet. Tilbakeføringsgaranti innebærer at kriminalomsorgen skal ha ansvar for at domfeltes behov for og rett til tjenester kartlegges så snart dommen mottas, at informasjon om behovene videreformidles til den etat som yter tjenesten og at dette skjer så tidlig at etaten har mulighet for å tilrettelegge tilbudet i god tid før løslatelse. Deretter er det de ulike etatene som yter tjenestene til domfelte på samme måte som til andre borgere. Det er krevende å legge til rette for rehabilitering under frihetsberøvelsen. Overgangen fra fengsel til frihet er lettere jo mindre forskjellen til livet utenfor fengselet er. Normalitetsprinsippet er derfor et bærende prinsipp for straffegjennomføringsprosessen. Departementet vil jf. St. meldingen overtid innføre selvforvaltning i norske fengsel. Reel reintegrering kan nås ved at den straffedømte får mulighet til: Å leve mest mulig virkelighetsnært under opplæring, veiledning og kontroll Arbeidstrening på en mer samfunnsrealistisk måte Normal lønn for normalt arbeid Å betale regninger og kjøpe mat Botrening Å delta i stormøter og konfliktmegling Rundskriv nr G-1/2008 om Forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen Rundskrivet redegjør for av ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats for de domfelte og varetekts innsatte. I følge rundskrivet har kriminalomsorgen blant annet ansvaret for å initiere og følge opp forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren på ulike nivåer. De har også ansvar for samordning av planer rundt den enkelte innsatte. Opplæringssektoren gis blant annet ansvaret for å videreføre et hensiktsmessig opplæringstilbud ved overføring eller løslatelse. Det skal skje gjennom samarbeid med skoleavdelingene i andre fengsler, eller med skolesektoren i hjemkommune/hjemfylkeskommune Ny strategisk plan for arbeidsdriften i kriminalomsorgen Det er nedsatt en arbeidsgruppe i regi av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning som skal utarbeide en ny strategiplan for arbeidsdriften. Fokus er, i tillegg til å oppfylle aktivitetsplikten for innsatte, å styrke den enkelte innsattes kompetanse på områder som er nyttige også i det ordinære arbeidslivet. Den nye planen skal bygge på fakta om hvordan tilstanden er for arbeidsdriften i kriminalomsorgen i dag og skal være ferdig i Den årlige rapportering i kriminalomsorgen til fylkesmannen i Hordaland Skolene skal årlig rapportere på opplæringen innenfor kriminalomsorgen til fylkesmannen i Hordaland. Det nettbaserte rapporteringsverktøyet er utarbeidet av fylkesmannen i Hordaland, og det fylkesmannen etterspør i undersøkelsen virker styrende på opplæringstilbudet man har i fengselet. 6

8 Fylkesmannen i Hordaland utarbeider på bakgrunn av disse dataene en nasjonal rapport om opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Rapporten inneholder en oppsummering av status i opplæringen, hvordan forvaltningssamarbeidet er og hvordan Stortingsmelding nr. 27 ( ) følges opp. Rapporten gir retning for det videre utviklingsarbeidet på området VOX Nasjonalt fagorgan for kompetanse politikk VOX (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har utarbeidet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter for voksne. Rammeverket inneholder nivåbeskrivelser og kompetansemål for voksnes lesing og skriving, hverdagsmatematikk, digital kompetanse og muntlig kommunikasjon. Rammeverket beskriver mål for oppnådd kompetanse som samsvarer med kompetansemålene i læreplanene for Kunnskapsløftet tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon. De fem grunnleggende ferdighetene er et uttrykk for samfunnets oppfatning av hva som er viktige redskap for å kunne klare seg i dagens arbeids- og samfunnsliv: Å kunne utrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy 7

9 Vestoppland fengsel Vestoppland fengsel har 49 soningsplasser fordelt på avdeling Gjøvik og avdeling Valdres. Tabell 3.2 gir en oversikt over struktur og innsatte i Vestoppland fengsel pr mars Avdeling Gjøvik Avdeling Valdres Sikkerhetsnivå Høyt Lavt Kapasitet Dom og bøter Varetekt 9 0 Menn Kvinner 0 0 Alder gjennomsnitt 32,8 43 Antall minoritetsspråklige 9 5 Antall dager i varetekt i gj.snitt i Gjennomsnittlig soningstid for domfelte 3,6 år 102 dager Vinning % 8 (33,3 %) 6(23 %) Ran 2 (8,3 %) 0 Narkotika % 8 (33,3%) 7 (30,4 %) Drap % 2 (8,3 %) 0 Vold % 2 (8,3 %) 6 (23 %) Sedelighet/voldtekt % 3 (12,5%) 2 (8,7 %) Promille/vegtrafikk % 0 1 (3,8 %) Bøter % 0 0 Tabell 3.1 oversikt over struktur og innsatte pr. mars Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik er et lukket fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Fengselet har aktivitetstilbud knyttet til arbeidsoppgaver som sysselsetter fem innsatte. Gjøvik videregående skole har ansvaret for opplæringen i fengselet. Skolen har 3,26 % årsverk knyttet til undervisningen. To lærere underviser i fengslet på fulltid. Flere andre lærere er tilknyttet 8

10 opplæringen på deltid. Skolen har valgt å gi et opplæringstilbud til alle som ønsker det, og har derfor til enhver tid mellom 15 og 18 elever. De innsatte som får tilbud om skoleplass kartlegges, og får utarbeidet en plan for opplæringen. I 2012 var i alt 66 av de innsatte tilknyttet skolen i gjennomsnittlig 37,4 dager. Skoleavdelingen ved Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik har flere avdelinger. I Avdeling for studiespesialiserende og IKT tilbys det hver dag opplæring i grunnskolefag/ grunnleggende ferdigheter, og i fag innen læreplan for videregående skole. Opplæringen organisert som en til en veiledning, egenstudier eller som elevbedrift. På de områdene skolen ikke har fagkompetanse selv, leies det inn veiledere. Avdelingen har plass til 15 elever. Skolen har også en musikkavdeling med tilbud til fem elever to halve dager i uken. Kjøkkenavdelingen tilbyr opplæring i matlaging, ernæring, hygiene, tilberedelse og servering av selskapsmat. Avdelingen er åpen to dager i uken og har plass til tre elever av gangen. På Formingsavdelingen har det frem til nå, vært mulig å jobbe med lær og skinnarbeid. Opplæringen har vært fordelt på to dager pr uke, ca. fem elever av gangen per dag. Skoleavdelingen har lenge ønsket å tilby et yrkesrettet opplæringsalternativ til flere av de innsatte. Skolen ved Vestoppland fengsel, avdeling Gjøvik, har ikke lokaler som er egnet for undervisning av tradisjonelle yrkesfag. Det er også begrenset hva man kan få til utenfor fengselet, i og med at Gjøvik er et høysikkerhetsfengsel. Av samme grunner har det også vært en mengdebegrensning på antall plasser ved fengselets arbeidsdrift. For å styrke det yrkesretta undervisningstilbudet ønsker skolen fra og med høsten 2013, i samarbeide med fengselet, å etablere et større tilbud innen teoretisk og praktisk undervisning i fagområdene medier og kommunikasjon og service og samferdsel. Gjennom samarbeidet mellom skole og fengsel oppnår Vestoppland fengsel, avdeling Gjøvik, mulighet for 100 % meningsfull sysselsetting. Ved å ha hele produksjonsprosessen under samme tak, vil skolen kunne drive både praktisk og teoretisk undervisning på programområde medier og kommunikasjon. Ved å ta for seg prosessene for salg og markedsføring av disse produktene, kostnader og kalkyler for produksjonen og planleggingen av fremtidig drift, vil skolen dekke store deler av programområdet service og samferdsel. Elevene ved skolen har også etablert en ungdomsbedrift, «Fengslende Print & Ramme». Gjennom denne bedriften kan det jobbes realistisk innen strategi, markedsføring, salg, produktutforming, produksjon, kvalitetssikring og logistikk. Arbeidsdriften ved fengselet har skaffet til veie ressurser, slik at det fra høsten 2013 vil være en produksjonsdrift i skolens lokaler to dager i uken. Denne produksjonsavdelingen vil fungere som en innleid tjeneste for ungdomsbedriften. På denne måten får elevene en realistisk erfaring i samarbeid, kommunikasjon, ordrestyring og fakturering. Skolen har valgt kvaliteten på produktene som fokusområde. Nødvendig kompetanse for å kunne gi en høyt faglig og profesjonell utdannelse på programområdene finnes allerede blant avdelingens lærere og tilgjengelige ressurser. En utfordring ved skolens avdeling i fengselet, er fremmedspråklige elever. Rundt halvparten av elevmassen er utenlandske statsborgere, og en stor andel av disse snakker ikke et språk skolens ansatte kan kommunisere på. Det er til en viss grad mulig å føre en enkel kommunikasjon gjennom tolk, men nesten umulig å drive undervisning. Ønsket er derfor å produsere videoopplæring på forskjellige språk. Disse videoene vil vise alle deler av produksjonsprosessene i detalj, sammen med et lydspor som forklarer prosessene. Tanken er at dette lydsporet skal oversettes til en rekke språk. Elevene skal selv, i grupper, oversette, skrive manus, lese inn, redigere og produsere disse språkvariantene. Sluttproduktet skal være en DVD for hver av printproduktene, med en rekke språkvalg. På denne måten kan skolen tilby opplæring og meningsfylt sysselsetting til alle. 9

11 3.2 Vestoppland fengsel avdeling Valdres Vestoppland fengsel avdeling Valdres ligger vakkert til på en gård på Slidreøya, en halvøy i Slidrefjorden. Fengselet er klassifisert som et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Opplærings- og aktiviseringstilbud er nært knyttet opp i mot hverandre. En del av aktivitetstilbudet går mot gårdsdrift/naturbruk med slagordet: «fra jord til bord». Fengselet har drivhus med planteproduksjon, hønehold med alt fra ruge-maskin til stell og foring av produktive høner, bier og honningproduksjon, vedproduksjon og en ny verkstedhall hvor fengselet samarbeider med Oppland metall om fraksjonering og gjenvinning. Valdres vidaregåande skule har ansvaret for opplæringen i fengselsavdelingen. Antall årsverk knyttet til undervisningen er 200 %. I tillegg kommer en ressurs til administrasjon og datadrift på 0,3 %. De to årsverkene knyttet til fengselsopplæringen fordeles på flere lærere. Skolen har tett og godt samarbeid med biblioteket på hovedskolen og det lokale biblioteket. Dette i tillegg til et lite bibliotek på skoleavdelinga der en innsatt har hovedansvar og samarbeider med bibliotekaren en ettermiddag i uken. Alle innsatte har en informasjonssamtale med opplæringskoordinator rett etter ankomst. Ut fra dette velger mange opplæring i ett eller flere fag/tema. De fleste elevene veksler hver dag mellom å delta i opplæringa og jobbe i arbeidsdrifta. Dette innebærer at skole og arbeidsdrift må arbeide tett for å lage ukeplan ut fra den enkelte sitt opplæringsønske. Et fåtall har opplæring på heltid. All opplæring blir så langt som ressursene tillater det tilpasset den enkeltes ønsker og behov. 10

12 Skoleavdelingen gir veiledning og opplæring til alle som ønsker opplæring i fellesfag innenfor grunnskole- eller videregående opplæring. Hovedskolen og fleksible lærere strekker seg langt for at den enkeltes ønsker og behov ivaretas. Hvert år har skulen elever som gjenopptar påstartet praksis eller læreplass innenfor sitt fagområde. Det legges også til rette for å kunne studere på høyere nivå. Skolen har også en musikkavdeling som tilbyr opplæring 3 t hver uke. Deltakerne her holder konserter i fengselet og stiller gjerne opp på Vestre Slidre kulturskole sin jule- og vårkonsert. Musikkavdelingen har to lærere som skaper kontinuitet og mangfold. Opplæringstilbudet forsøker også å veilede til kontakt med musikkmiljøer etter endt soning. Skoleavdelingen tilbyr også kortere kompetansegivende kurs innen bygg- og anleggsteknikk som HMS-kurs, bygningstegninger og tegningsforståelse, materiallære for byggteknikk og stillasmontering, tre-skjæringskurs m.m. skolen tilbyr også kurs innen design- og håndverk som malerkurs, photoshop på to nivåer, linosnitt m.m. Skolen har investert i utstyr som blant annet kan dekke læreplanmål innen teknikk og industriell produksjon. Våren 2013 er det igangsatt sveisekurs og kurs i sponfraskillende bearbeiding. Disse kursene er populære og skolen ønsker å øke lærerressursen her. Skolen tilbyr også opplæring i både enkelt moduler og hele datakortet. Det leies også inn eksterne kursholder i varmearbeid, motorsag, HMS, truckfører og maskinfører. I tillegg tilbys det kortere hobbykurs som sølvarbeid, fluebinding og -kasting, bearbeidelse av skinn m.m. På skolekjøkken er det «hjelp deg selv» kurs 3 timer i uken. Her er det plass til tre av gangen. Her fokuseres det på ernæring, hygiene og økonomi. Kursene er av kortere varighet og blir arrangert som helge-, ettermiddags- og sommerkurs. Valdres vidaregåande skule tilbyr i samarbeid med Vestoppland fengsel opplæring gjennom hele året. Fysisk aktivitet, helse og friluftsliv er også viktige aktiviserings- og opplæringstilbud. F.eks. ballspill, svømming, kortere og lengre fotturer, langrenns- og alpinturer, sykling, padling, roing og fisking. Målet er å skape begeistring og interesse for naturopplevelser og fysisk aktivitet. I samarbeid med kriminalomsorgen, den lokale presten og kulturformidlere arrangerer skolen pilgrimsvandring med plass til 6-8 deltakere. 3.3 Hedmark og Oppland friomsorgskontor Friomsorgskontorene har ansvar for gjennomføring av samfunnsstraff og ser til at løslatte på prøve følger fastsatte vilkår. De gjennomfører betinget dom med promilleprogram. Videre følger de opp personer som er løslatte på prøve fra forvaring, som er underlagt sikring i frihet eller gjennomfører straffen i egen bolig. Hedmark og Oppland friomsorgskontor har ikke et opplæringstilbud med tilskudd fra Fylkesmannen i Hordaland. Behovet for et eget opplæringstilbud er marginalt. Løslatte som skal fortsette i opplæring etter soning får et tilbud i ordinær skole. Dette tilrettelegges fra fengslets side før løslatelsen. Møteplikten hos friomsorgen gjelder dessuten kun for en kort periode. 3.4 NAV Arbeids- og velferdsetaten (Nav) er en sentral samarbeidspartner for kriminalomsorgen. Nav og kriminalomsorgen undertegnet en nasjonal samarbeidsavtale den Samarbeidet skal tilrettelegge for at domfelte og varetekts innsatte styrker sin tilknytning til arbeidsmarkedet og at den enkeltes rettigheter hos Navs samlede tjenestespekter ivaretas. I følge avtalen er Nav ansvarlig for å ha en fast kontaktperson tilknyttet hvert fengsel. Vedkommende skal sørge for nødvendig 11

13 samarbeid mellom ulike lokalkontor i Nav, tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak og andre for å gi hensiktsmessige tjenester til den innsatte ved for eksempel forflytning eller løslatelse. En regional samarbeidsavtale mellom Vestoppland fengsel, Nav Gjøvik og Nav Nord-Aurdal ble undertegnet Målet for avtalen er å sikre domfelte og varetekts innsatte informasjon og veiledning om Nav sitt arbeid. Videre skal avtalen formalisere og styrke samarbeidet mellom Vestoppland fengsel og Nav. I Vestoppland fengsel er det nå tilsatt en fast NAV-veileder i fengselet i 100 % stilling. I tillegg har hver avdeling hatt 20 % stilling til tilbakeføringsarbeid og betjener servicetorget to timer hver 14. dag. Avtalene varer ut NAV-veileder deltar på planmøte i fengselet hver uke, har fast tid til å betjene servicetorget, er behjelpelig med å skaffe praksisplass, avholder jobbsøker kurs, informerer om NAV, deltar på de halvårlige samarbeidsmøtene m.m. NAV-veileder jobber på individnivå med å motivere, kartlegge og veilede innsatte, og de skal sikre at økonomi og bolig kommer på plass i god tid før løslatelse. I løpet av 2013 skal NAV Valdres og Vestoppland fengsel ha utkast til en samarbeidsavtale på plass. Det skal vurderes om det er behov for en fellesavtale som også involverer NAV Gjøvik og NAV Oppland. 3.5 Tilbakeføringskoordinator i kriminalomsorgen Tilbakeføringsarbeidet i Vestoppland fengsel er styrket gjennom en 100 % stilling som tilbakeføringskoordinator ansatt i kriminalomsorgen. Koordinator skal arbeide på systemnivå, bl.a. med revisjon og nyetablering av avtaler med andre etater og organisasjoner. Hensikten med stillingen er å samordne arbeidet for en målrettet tilbakeføring til samfunnet. Følgende ansvarsområder er lagt til stillingen: 1. Samordning av arbeid mot eksterne aktører 2. Koordinere løslatelsesprosess internt i Kriminalomsorgen 3. Lede servicetorgets virksomhet Tilbakeføringskoordinator har hovedansvaret for å koordinere og binde tjenestene sammen, både i kriminalomsorgen og i andre etater, slik at det ikke blir parallelle løp, men et samlet opplegg for tilbakeføring. (Tilbakeføringsgarantien, Kriminalomsorgen, 2012) Tilbakeføringskoordinator deltar på de ukentlige planmøtene, og på de halvårlige samarbeidsmøtene med skolen. 12

14 4. Målsettinger og tiltak for opplæring i Vestoppland fengsel Målsettingene for opplæringen i Vestoppland fengsel i planperioden bygger på gjeldende lovverk, styringsdokumenter og nasjonale føringer for opplæring i kriminalomsorgen. Soningstiden i Vestoppland fengsel er for de fleste kortvarig. Det påvirker opplæring det er hensiktsmessig å sette i gang. Skoleavdelingene i fengslet ved skoleleder/koordinator har en inntakssamtale med innsatte som ønsker tilbud om opplæring. Dette er den innsattes første møte med skolen. I inntakssamtalen kartlegges tidligere skolegang og arbeidserfaring, samt ønsker for fremtiden. Man informerer om opplæringstilbudet og avklarer den enkeltes ønske om opplæring under soning. Videre avklares behov for å innhente dokumentasjon, vurdere rettigheter etter opplæringsloven, for realkompetansevurdering og karriereveiledning. 4.1 Tilbud om opplæring Opplæring for innsatte er en viktig faktor for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Det vurderes derfor som en god samfunnsmessig investering å gi opplæring i fengslene. Med bakgrunn i rehabiliteringsperspektivet kan fengselsopplæringen, i tillegg til opplæring for rettighetselever, også inkludere deltakere uten rettigheter hjemlet i opplæringsloven dersom det lokalt er kapasitet til det (St.meld. 27:36). Innsatte med rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring skal prioriteres. Målsetting Gi opplæring ut i fra den enkeltes ønsker, karriereveiledning og eventuelle realkompetansevurdering Minoritetsspråklige som skal fortsette å bo i Norge etter endt soning, skal ved behov få tilbud om norskopplæring. Utenlandske fanger som skal tilbake til hjemlandet etter endt soning, har ikke rettigheter hjemlet i opplæringsloven. Når skolen har kapasitet til det, vil de få tilbud om opplæring som skal gjøre dem bedre i stand til å fortsette opplæring eller få arbeid i sitt hjemland. Opplæringen for denne gruppen bør være rettet mot fag og emner som den innsatte kan ha nytte av også i hjemlandet (St.meld. 27:33). Det kan for eksempel være innen språk, praktiske fag, samfunnsfag og IKT Tiltak Informasjon om opplæringstilbudet sendes domfelte med soningsinnkallingen. Inntakssamtale gjennomføres med alle som ønsker opplæring. I inntakssamtalen kartlegges tidligere utdanning og erfaring, samt hvilke planer den innsatte har for fremtiden. Skolen informerer og avklarer om den innsatte har behov for ytterligere rettighetsavklaring, karriereveiledning eller realkompetansevurdering, og henviser eventuelt behovet til nærliggende Karrieresenter. Skolen utarbeider fremtidsrettet opplæringsplan for den enkelte, som strekker seg til tiden etter avsluttet straffegjennomføring med tydelig plassert oppfølgingsansvar. 13

15 Skolen setter av midler til å kunne leie inn lærere ut ifra de innsattes ønsker og behov. Skoleavdelingen og Karrieresenteret legger til rette for at de innsatte kan delta i høyere utdanning. 4.2 Realkompetansevurdering St.meld. nr. 37 Straff som virker ( ) påpeker at det er viktig å ta i bruk realkompetansevurdering i større grad enn tilfellet er i dag, slik at skolen kan legge til rette for et strukturert og tilpasset opplæringstilbud. Realkompetansevurdering er et viktig verktøy for å synliggjøre og kartlegge den enkeltes kompetansenivå og opplæringsbehov. Videre kan en realkompetansevurdering gi en avkortning av opplæringsløpet og verdifull dokumentasjon. Innsatte over 25 år med rett til videregående opplæring etter 4A-3, har rett til realkompetansevurdering. Kostnadene skal da dekkes av fylkeskommunen. Personer som ikke har rett til videregående opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin hvis de henvises fra hjemkommune eller Nav. Utgiftene dekkes i slike tilfeller av Nav eller hjemkommunen, jf. merknader fra OT.prp. nr. 25 ( ) til 4A-3 femte og sjette ledd. Fylkeskommunen skal utstede kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående opplæringsnivå. Realkompetansevurdering gjennomføres av Karrieresenteret. Målsetting Fylkeskommunen, kriminalomsorgen og NAV samarbeider om at innsatte om ønsker det blir realkompetansevurdert. Tiltak Skoleavdelingen i fengselet gir innsatte og domfelte i soningskø informasjon om realkompetansevurdering. Informasjonen gis flere ganger, både skriftlig og muntlig. Skolen avklarer den enkeltes behov og motivasjon for realkompetansevurdering og hvorvidt det er hensiktsmessig. Karrieresenteret Opus Gjøvik eller Karrieresenteret Opus Valdres vurderer den innsattes rettigheter til realkompetansevurdering etter opplæringsloven. Innsatte som ikke har rett til realkompetansevurdering etter opplæringsloven, henvises av skolen til Nav eller hjemkommunen. Nav/hjemkommunen vurderer finansiering av en realkompetansevurdering. Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen og Karrieresenteret Opus Valdres har ansvaret for gjennomføring av realkompetansevurderinger. 4.3 Grunnleggende ferdigheter Stortingsmelding 27 Enda en vår viser til undersøkelser som dokumenterer en klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet ( ). Fylkesmannen i Hordaland gav, som en oppfølging av stortingsmeldingen, forskere ved universitetet i Bergen et oppdrag om å kartlegge leseferdighetene til innsatte i Bergen fengsel. Kartleggingen viser at mellom 50 % og 70 % av deltagerne har lesevansker av et slikt omfang at det vil kunne tilfredsstille diagnostiske kriterier for lesevansker (2008:5). Resultatet tolkes som en 14

16 konsekvens av manglende leselæring og mangelfulle leseerfaringer fremfor at det skyldes spesifikke fonologiske vansker eller dysleksi. Flere kartlegginger viser store forskjeller på utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler og befolkningen for øvrig. Mange innsatte har en avbrutt og mangelfull skolegang. Rundt 8 % har ikke fullført grunnskole (Innst. S. nr. 196:8). 40 % har grunnskolen som lengste fullførte utdanning, og svært få har utdanning utover videregående opplæring (Friestad & Skog Hansen, 2004 i St.meld. nr. 37:61). Det er særlig påfallende at det er de yngste innsatte som har det laveste utdanningsnivået. 65 % av de innsatte under 25 år har ingen utdanning utover grunnskole (St. meld. 27:17). Universitetet i Bergen har i 2012 gjennomført en ny karlegging av lese- og regneferdigheter til innsatte i norske fengsel. Kartlegging viser at ca. 60 prosent av innsatte og domfelte i fengsel opplever vansker med regning i dagliglivet. Ca. 40 prosent av de mannlig innsatte opplever også vansker med lesing og skriving. Blant de kvinnelige innsatte er tallene noe lavere, ca. 35 prosent. Tallene fremgår av egenrapportering som inngår i den nasjonale kartleggingen om utdanningsbakgrunn, utdanningsønske og motivasjon. Tallene samsvarer med tilsvarende undersøkelser foretatt i utlandet. VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har utviklet kompetansemål som et verktøy for å utforme og tilpasse opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Kompetansemålene beskriver og konkretiserer mål for opplæring i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon hverdagsmatematikk og digital kompetanse. Kompetansemålene beskriver ferdigheter på tre nivåer der det øverste nivået tilsvarer 10. klasse i Kunnskapsløftet. VOX har i tillegg gjennomført og igangsatt prosjekter med fokus bruk av arbeidsdriften som opplæringsarena for grunnleggende ferdigheter ved å integrere opplæringen i arbeidsoppgaver og yrkesutføring. Målsetting Økt kompetanse om og bruk av kompetansemålene utarbeidet av VOX, og aktuelle kartleggingsverktøy. Tiltak Innsatte som trenger fornyet grunnskoleopplæring tilbys opplæring i grunnleggende ferdigheter etter kompetansemålene utarbeidet av VOX. Bruke VOX i videreutviklingen av det eksisterende opplæringstilbudet. 4.4 Dokumentasjon I stortingsmelding 27 er det er overordna mål at: «Opplæringen innenfor kriminalomsorgen følger gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Ervervet kompetanse under straffegjennomføring vil kunne danne grunnlag for kvalifisering for arbeidslivet eller videre utdanning. Et overordnet prinsipp er at opplæring som er påbegynt i fengsel, skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet. Slik vil opplæringen innenfor kriminalomsorgen både være et viktig bidrag for kvalifisering til arbeidslivet og generell livsmestring, og til rehabilitering for at den innsatte kan leve uten kriminalitet etter endt straff». Målsetting All opplæring i Vestoppland fengsel skal dokumenteres med tanke på videre utdanning, fremtidig realkompetansevurdering og mulighet for kvalifisering til arbeidslivet. 15

17 Tiltak Det utarbeides opplæringsplanen for alle som har et opplæringstilbud i Vestoppland fengsel. Opplæringen som gis knyttes til læreplanmål. Skolen skal så langt som mulig dokumentere opplæringen som er gitt. 4.5 Økt medbestemmelse I rapporteringsverktøyet utarbeidet av Fylkesmannen i Hordaland etterspørres det om skolen i fengselet har elevråd, hvordan skolen prøver å ivareta elevdemokrati og om skolen i fengselet har tillitselever. Målsetting Økt elevdemokrati Tiltak Etablering av elevråd i fengslene. Elevombudet tilbyr skolering i løpet av våren Videreutvikling av opplæringstilbudet St.meld. 27 Enda en vår viser til at en stor andel av elevene i fengsel arbeider med fellesfag ( :22). Studiekompetanse gir ingen yrkeskompetanse, og det er derfor rimelig grunn til å tro at en yrkesfaglig opplæring vil gi innsatte større muligheter for arbeid etter endt straffegjennomføring. I denne sammenhengen anser man det som hensiktsmessig å utvikle samarbeidet mellom skolen og arbeidsdriften i fengslene. Verkstedene og arbeidsdriften i fengslet brukes i liten grad som opplæringsarena for formell yrkesfaglig opplæring og ifølge forskning er det her et potensial for forbedring. St.meld. 27 argumenterer for at skolen i fengslet i større grad bør tilby hele eller deler av en yrkesfaglig opplæring ( :25). Opplegg der skolen gir teori og arbeidsdriften praksis, kan gi nye tilbud til innsatte og bør utnyttes mer. Opplæringstilbudene i norske fengsler spenner fra korte forberedende kurs til omfattende kompetansegivende utdanninger (St.meld. nr. 27:21). En stor del av de innsatte i Vestoppland fengsel har korte dommer eller sitter i varetekt, og tilbys derfor kortere kurs. Kursene gis som deler av en formell kompetanse, som enkeltfag eller som yrkesrettede kurs. Målsetting Videreutvikle det eksisterende opplæringstilbudet. Tiltak Tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. Faste samarbeidsmøter mellom skole og arbeidsdrift. Tilby kortere kompetansegivende kurs gjennom hele året. Bruke arbeidsdriften som formell opplæringsarena. 16

18 Kartlegge hvilke opplæringsmål som kan det kan gis praksis i arbeidsdriften. Samordne arbeidspraksisen i arbeidsdriften og teoriopplæringen i skoleavdelingen. Bruke VOX i videreutviklingen av det eksisterende opplæringstilbudet. 4.7 Forvaltningssamarbeid Et systematisk og forpliktende samarbeid mellom ulike etater er helt sentralt i kriminalomsorgen. Mange innsatte trenger støtte og hjelp på flere ulike livsområder. Deres sammensatte behov preger hvor mottakelige de er for opplæring og i hvilken grad de kan yte i arbeid. En koordinering av tjenester er viktig for å sikre at alle etater jobber med samme mål for øye og for å oppnå en god utnyttelse av ressursene. Kriminalomsorgen har et overordnet ansvar for forvaltningssamarbeidet, jf. straffegjennomføringsloven 4 (jf. pkt. 2.2) og rundskriv nr. G-1/2008 (jf. pkt. 2.3). I Vestoppland fengsel avdeling Gjøvik møtes representanter for fengselet, skolen, Nav, helsetjenester og andre aktuelle etater hver uke for å avklare den enkelte innsattes behov for tjenester og fordele oppgaver tilknyttet dette. Avdeling Valdres har tilsvarende møter annenhver uke. Målsetting Oppland fylkeskommune, Vestoppland fengsel, Nav og andre relevante etater skal ha et systematisk og forpliktende samarbeid for å yte god og målrettet bistand til den enkelte innsatte. Tiltak Videreføring av eksisterende møtestruktur. Både de ukentlige fengselsmøter, de halvårige samarbeidsmøter mellom Oppland fylkeskommune, kriminalomsorgen, Vestoppland fengsel, NAV og den kommunale bibliotekstjenesten m.m. Vestoppland fengsel, skoleavdelingen og NAV avklarer fordelingen av oppgaver med hensyn til veiledning på ulike livsområder. Vestoppland fengsel har ansvar for å legge til rette for at samarbeidende etater skal kunne yte sine lovbestemte tjenester til innsatte. Vestoppland fengsel har ansvar for at informasjon om innsattes behov videreformidles til den etat som yter tjenesten. Deretter er det de ulike etatene som yter tjenestene. Gjennom et systematisk samarbeid skal de ulike etatene bli enige om hvem som yter den enkelte innsatte de tjenester det er behov for. 17

19 4.9 Samarbeid for å fremme rehabilitering etter endt soning Et sentralt prinsipp innenfor opplæringen i kriminalomsorgen er at opplæring som er påbegynt i fengsel, skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten utenfor fengslet (St.meld.nr.27:21). Slik vil opplæringen innenfor kriminalomsorgen både være et viktig bidrag til kvalifisering til arbeid, til generell livsmestring og til rehabilitering for at den innsatte skal kunne leve uten kriminalitet etter straffegjennomføringen. Forskning viser jf. St.meld. nr. 27, at et mange avbryter påbegynt opplæring ved løslatelse. En årsak til det kan være mangel på nødvendig oppfølging. Forvaltningssamarbeidet er viktig for at straffegjennomføringen skal kunne ha en rehabiliterende effekt: at den innsatte ved løslatelse i rimelig grad har dekket de behov som er nødvendig for å fungere i samfunnet. Slike behov er blant annet bolig, arbeid, utdanning, helsetilbud, tilbud fra rusomsorgen og et godt sosialt nettverk (St.meld.27:28). Målsetting Kriminalomsorgen, opplæringssektoren, Nav og andre sentrale samarbeidspartnere skal ha et forpliktende og kvalitativt godt samarbeid. Det tverretatlige samarbeidet gjør en samordnet innsats for å fremme innsattes tilpasning til samfunnet etter soning. Tiltak Opplæringsplanen overføres til tilbakeføringskoordinator. Individuell plan brukes som verktøy for å samordne tjenestene. Ansvarsgrupper etableres så tidlig som mulig eller videreføres både under og etter soning. 18

20 4.10 Kulturtilbud St.meld. nr 37 Straff som virker ( ) vektlegger kulturtilbud som et rehabiliterende tiltak. Det gir den enkelte en mulighet til å erfare nye og positive sider av livet og ved seg selv. Et godt kulturtilbud kan bidra til økt livsmestring og være en vei inn i positive sosiale miljøer. Begge skoleavdelingene tilknyttet Vestoppland fengsel har opplæringstilbud innen musikk og formingsaktiviteter. St. meld. nr. 23 Bibliotek ( ) understreker at fengselsbibliotekene er en ressurs for organisert opplæring, for uformell læring og som kilde til informasjon. Bibliotekene gir også kulturopplevelser og underholdning. Den kulturelle skolesekken er et kulturtilbud til elever i grunnskole og videregående opplæring. Det omfatter blant annet konserter, scenekunst, utstillinger og workshops. Målsettingen er at elevene i møte med profesjonell kunst og kultur utfordres, berikes og inspireres til å uttrykke seg på egne premisser og etter egne forutsetninger. Tilbudet skal gi innsyn i kunstuttrykk på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagenhet kultur i Oppland fylkeskommune administrerer Den kulturelle skolesekken på regionalt nivå i Oppland. Den kulturelle skolesekken omfatter ikke innsatte i Vestoppland fengsel. De fleste innsatte er eldre enn 19 år og derfor ikke i målgruppen. Etter avtale med Fagenhet kultur, kan innsatte likevel få et kulturtilbud i fengslet med egenfinansiering. Fylkesopplæringssjefen avsetter derfor et begrenset årlig beløp til hver skoleavdeling for finansiering av dette. I tillegg kan Vestoppland fengsel avdeling Valdres, som har et lavt sikkerhetsnivå, benytte seg av enkelte tilbud som gis ved en nærliggende skole. Målsetting Systematisk arbeid med kulturaktiviteter Bibliotekene i Vestoppland fengsel skal formidle kulturopplevelser og motivere for lesing og læring. Tiltak Det utarbeides et årshjul for å samkjøre alle kulturaktivitetene i fengselet. Skolen vil arrangere konserter gitt av innsatte og utstillinger av produkter som lages i fengslet. Vestoppland fengsel, skolene og bibliotekene vurderer i samarbeid hvordan biblioteket kan benyttes i opplæringen. Skolene vurderer hvilke arrangement som ønskes i Vestoppland fengsel i regi av Den kulturelle skolesekken. Vurderingen gjøres på bakgrunn av det årlige Kultursleppet og Kulturmenyen på www. kulturmenyen.no. Skolen bestiller arrangementet elektronisk via Kulturmenyen. Litteraturliste Asbjørnsen, Arve E, Lise Ø Jones, Terje Manger: Innsatte i Bergen fengsel: Delrapport 3: Leseferdigheter og grunnleggende kognitive ferdigheter Bergen

21 Gimse, Anders Ø og Torfinn Langelid: Revidert plan for oppfølging av St.meld. 27 ( ). Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår Oktober 2006 Justis- og politidepartementet og Kunnskapsdepartementet. Rundskriv nr. G-1/2008 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Justis- og politidepartementet St. meld. nr. 37 ( ) Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding) Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Innst. S. nr. 196 ( ) Kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten. Samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen og Arbeids- og velferdsetaten datert Kulturdepartementet. St. meld. nr. 23 ( ) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Nav Gjøvik, Nav Nord-Aurdal arbeid og Vestoppland fengsel. Samarbeidsavtale mellom Nav Gjøvik, Nav Nord-Aurdal arbeid og Vestoppland fengsel datert Oxford Research. Evaluering av Nasjonalt prosjektom realkompetansevurdering i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Andre delrapport. Mars 2009 Stette, Øystein (red) Opplæringslova og forskrifter med forarbeid og kommentarer 2012 Pedlex Utdanningsdirektoratet Rundskriv nr. 6/2009 Retningslinjer for bruk av IKT/internett i opplæringen for innsatte i kriminalomsorgen. Utdannings- og forskningsdepartementet St. meld. nr. 27 ( ) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen Enda en vår Utdannings- og forskningsdepartementet Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, (gjeldene fra ) VOX Realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen VOX Veiledning til kompetansemålene for digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving, muntlig kommunikasjon Lov om gjennomføring av straff mv (Straffegjennomføringsloven) 2008 Justis- og politidepartementet Forskrift til lov om straffegjennomføring 2008 Justis og politidepartementet 20