KOMPETANSE DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. Opplæring. innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

Transkript

1 KOMPETANSE DELTAKELSE SELVSTENDIGHET Opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

2

3 INNHOLD Forord 4 Kapittel 1 INNLEDNING 5 Mandat og organisering 5 Fengselsundervisning 6 Ressurser og rammefaktorer 6 Tverrfaglig samarbeid 7 Evaluering av Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud Kapittel 2 Satsingsområder og tiltak 8 Satsingsområder 8 Prosjekt: Nettskole/Nettbasert undervisning 9 Kapittel 3 Status og hovedutfordringer 9 Målgrupper 10 Friomsorgen 13 Kartlegging 13 Kapittel 4 Lovgrunnlag og styringsdokumenter 14 Opplæringslova 15 Lov om gjennomføring av straff 15 Styringsdokumenter 16 Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen 16 Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring «Kunnskapsløftet» 16 Stortingsmelding nr 27 ( ) «Enda en vår» 16 Stortingsmelding nr 37 (2008) «Straff som virker» 16 Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Europarådets Rekommendasjon nr R (89) Kapittel 5 Avslutning og oppfølging av planen 18 Kontaktinformasjon 19 3

4 Forord I Norge er fylkeskommunen ansvarlig for å tilby opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det er en stor og viktig oppgave. Utdannelse er svært viktig for å få et godt liv etter endt soning, til beste både for den enkelte selv, og for samfunnet. Derfor er opplæring i kriminalomsorgen et viktig satsingsområde for Kunnskapsskolen i Buskerud. Planen du nå holder i hånden, er den tredje som er utarbeidet siden 2000-tallet av fylkeskommunen i tett samarbeid med kriminalomsorgen og andre viktige aktører innen kriminalomsorgen. Mye godt arbeid skal videreføres, men området er også i utvikling, og derfor må planen fornyes med jevne mellomrom. I forrige planperiode er det blant annet satset på rådgivning og pedagogisk bruk av IKT. Disse satsingene videreføres. Videreutvikling av fleksible opplæringstilbud er viktig framover, samtidig som opplæringstilbudene må lette tilbakeføringen til samfunnet. Buskerud fylkeskommune tror på resultater gjennom samhandling, og satsing på tverrfaglig samarbeid står også sentralt i arbeidet videre. Det er ønskelig at så mange innsatte som mulig rehabiliteres under soning, og kan etablere gode familieliv og være aktive deltakere i arbeids- og samfunnsliv. Utdanning og dokumentert kompetanse er viktige byggesteiner for å nå dette målet. Jan Helge Atterås fylkesutdanningssjef i Buskerud

5 Kapittel 1 Innledning Hovedmålsettingen for opplæring innen kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap slik at den enkelte kan utnytte sine evner og delta i verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. En tilrettelagt opplæring kan ha stor betydning som en del av en vellykket rehabilitering, og er derfor en investering for fremtiden for den enkelte og et bidrag til større trygghet i samfunnet. I en undersøkelse fra 2013 oppgir innsatte at deres viktigste motivering for å ta utdanning, er å øke muligheten for jobb etter løslatelse. Dess yngre den innsatte er, jo mer vektlegges utdanning. (Motiv for utdanning T. Manger m.fl. 2013) Målsetting for denne planen om opplæringen i kriminalomsorgen i Buskerud er å gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov, slik at han eller hun får utnyttet sine evner og realisert sitt talent. Dette i nært samarbeid med kriminalomsorgen. I tillegg skal planen ivareta gjeldende lovverk, plan- og styringsdokumenter for opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Det skal legges spesiell vekt på de fem grunnleggende ferdighetene, digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive. Skolen ønsker å formidle verdier og gi kunnskap og verktøy som gjør at den enkelte motiveres for opplæring. Opplæringssektoren og kriminalomsorgen skal i samarbeid danne og utdanne slik at den enkelte kan ta et personligansvar for seg selv og sine medmennesker, samt verdsette mangfold. En forutsetning for dette er at domfelte/innsatte opplever sammenheng mellom ulike habiliterende og rehabiliterende tiltak. Dette innebærer en helhetlig satsing fra utdanningssektoren og kriminalomsorgen, samt de øvrige instanser som har et medansvar for innsatte og domfelte. Det er viktig at igangsatte opplæringstilbud blir videreført under og etter endt soning. For å få til dette kreves det et nært og systematisk samarbeid internt og med eksterne opplæringsinstitusjoner. Mandat og organisering av arbeidet Planen skal avklare de overordnede linjer, rammer og strategier, samtidig være konkret i forhold til satsingsområder og tiltak i planperioden. Lovverk og andre sentrale styringsdokumenter, samt kriminalomsorgens strategidokumenter og satsingsområder, skal danne en plattform i planperioden. Omfattende forskning og utredning om fengselsundervisning skal ligge til grunn for satsingsområdene i Buskerud. En arbeidsgruppe ble nedsatt i september 2008 for å utarbeide et nytt forslag til plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud Arbeidsgruppa for utarbeiding av ny fylkesplan for perioden består av: Liv-Marie Bakka Torbjørn Eriksen Geir Dahl Gisle Grahl- Jacobsen Kari D. Løvaas Marit Sjølie Øiestad Gry Helgerud rådgiver, Buskerud fylkeskommune, seniorrådgiver, Kriminalomsorgen region sør avdelingsleder, Hønefoss videregående skole avdelingsleder, Drammen videregående skole lærer, Drammen videregående skole assisterende fengselsleder, Hassel fengsel rådgiver, Hønefoss videregående skole (sekretær) Innspill fra berørte parter ble presentert og diskutert i en samling på Hassel fengsel i starten av arbeidet med den nye planen. Utkast til planen for ble presentert i juni 2015 på Holmsbu for skolene, kriminalomsorgen og andre samarbeidspartnere. 5

6 Fengselsundervisningen i Buskerud Fylkeskommunen er administrativt og faglig ansvarlig for gjennomføringen av fengselsundervisningen i Buskerud. Fylket fører tilsyn med bruken av ressursene og har ansvaret for at budsjetter og årlig rapporteringer om opplæring innenfor Kriminalomsorgen blir innrapportert fra alle tre fengsler. Dette rapporteres videre til Fylkesmannen i Hordaland. Ansvaret for inntak av elever/deltakere er skriftlig delegert fra fylket til rektor og videre til avdelingsleder ved hver skole. Fengselsundervisningen er organisert ved at hvert fengsel er tilknyttet en videregående skole som hovedskole: Drammen videregående skole, Drammen fengsel og Oppfølgingsklassen. Hønefoss videregående skole, Ringerike fengsel og Hassel fengsel. Disse skolene har det administrative og faglige ansvaret for opplæringen på enhetene, og i Oppfølgingsklassen. En avdelingsleder ved hver av hovedskolene ivaretar det daglige samarbeidet mellom skole og kriminalomsorgen. Oppfølgingsklassen i Buskerud drives av Drammen videregående skole i samarbeid med friomsorgen i Buskerud. Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig tilskudd til dekning av nødvendige driftsutgifter til fengselsundervisningen. Det statlige tilskuddet er øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene videre etter fastsatte premisser, som for eksempel antall elevplasser, antall rettighetselever, type innsatt, type tilbud, type anstalt, soningslengde med mer. Tilskuddsordningen har som målsetting «å gi undervisning på grunnskolenivå til innsette/frigitte som ikkje har fullført grunnskolen, og videregåande opplæring til dei som har rett til/ ønskjer det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplaner ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringstilbod, er det også eit mål å gi kurs som ikkje er formeltkompetansegivande.» I det årlige tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland blir denne hovedmålsettingen understreket. Videre angis det i tildelingsbrevet hvilke føringer og prioriteringer som skal ligge til grunn for fordelingen av ressurser. Det er mange utfordringer knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen. For det første er elevene som skal undervises innsatte, de straffes samtidig som de skal motiveres til endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette er en kompleks situasjon både psykisk og fysisk, og krevende for både lærer og elev. Skolen inne i fengslet er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arena. Skole og fengsel har samme hovedmålsetting for den enkelte innsatte, men har forskjellige ansvarsområder. Det brukes derfor ulike metoder for å nå målene, noe som kan gjøre samarbeidet rundt den innsatte ekstra utfordrende. Det finnes mange fysiske begrensninger i forhold til bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tiltak, som for eksempel antall elever i samme rom, eller undervisning som medfører bruk av IKT og nettilgang. Alle fengsler er tilkoblet den nasjonale IFI- løsningen (Internett for innsatte) eller DFS (Desktop for skolen). Etter planen skal alle fengsler tilknyttes DFS løsningen i løpet av Dette er den nye internett-tilkobling nasjonalt for skoler i fengsel.

7 Kapittel 1 Tverrfaglig samarbeid Opplæring i kriminalomsorgen er avhengig av godt samarbeid mellom ulike etater; NAV, bibliotektjenesten, prestetjenesten og helsetjenesten. Samordning og kontakt med de forskjellige fagmiljøene er viktig slik at innsatte opplever at totaltilbudene i fengslene er samkjørte. Det er viktig å ha felles fora der elevens saker kan drøftes, og der helhetstenkning og samordning står sentralt. I henhold til retningslinjer fra november 2014 om ansvar og oppgaver for NAV-veileder i fengsel, skal NAVveileder delta på interne møter med kriminalomsorgen og andre samarbeidspartnere i fengselet. NAV-veileder skal bidra med: Avklare behov for bistand fra NAV og bidra med arbeidsrettede tiltak/ kurs. Etablere kontakt og samarbeid med NAV- kontoret i hjemkommunen så tidlig som mulig. Sikre at ansvaret for oppgaver knyttet til eventuell videre oppfølging av innsatte fra NAV er avklart. Dokumentere fortløpende i NAVs fagsystemer. Kriminalomsorgens standard kartleggingsverktøy, BRIK, er under utrulling til alle fengsler. Verktøyet er utformet for å effektivisere kartleggingen, sørge for raskere henvisning til ulike tjenester og lette informasjonsdeling mellom tjenestene og koordinering av innsatsene. Evaluering av Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud Planen fra har blitt godt fulgt opp. Det er i dag etablert rutiner for kartlegging og rådgivning. Dette er også gjort i forhold til realkompetansevurdering. I planperioden har det blitt tilsatt fast rådgiver i 20 % stilling i både Drammen- og Hassel fengsel. I Ringerike fengsel er rådgiverressursen økt til 50 % stilling. Det har også vært stort fokus på å gi ut dokumentasjon/ kursbevis til skolens elever, samt å etablere gode rutiner i forhold til elevmapper. Det har blitt etablert et musikktilbud for innsatte i alle fengslene i Buskerud. Musikk i fengsel og frihet (MIFF) er et samarbeidsprosjekt med Buskerud musikkråd. Den kulturelle skolesekken for videregående skole ble innført i planperioden. Nå er dette et tilbud som benyttes i alle enhetene. Et område som fortsatt kan videreutvikles, er tilbud om opplæring gjennom hele året. Vi ønsker derfor å videreføre denne målsettingen til neste planperiode. Skolene har i planperioden gjennomført et begrenset skoletilbud både i høst, vinter- og sommerferier. I forhold til IKT har den nye internettløsningen for innsatte DFS (Desktop for skolen) blitt etablert i Drammen fengsel, mens Ringerike og Hassel vil få den i løpet av Ved en ny internettløsning ønsker vi å ha fokus på hvordan vi bedre kan utnytte nettressurser til skoleformål framover. I forhold til satsing rundt kompetanseheving for ansatte har alle skolene prioritert FOKO (Forum for opplæring i kriminalomsorgen) og fylkesmannen i Hordaland sine årlige fagsamlinger og seminarer. I tillegg har lærere og rådgivere fått støtte til kompetansegivende etterutdanningskurs. Skolene har i planperioden hatt stort fokus på å gi tilbud til språklige minoriteter. Innsatte med tilknytning til Norge har fått norskopplæring, mens øvrige primært har fått tilbud om engelskopplæring. Det har også vært jobbet med å dokumentere praksis og opplæringsmål der innsatte er sysselsatt, men her har vi fortsatt en vei å gå. Samarbeidet med arbeidsdriften om yrkesrettet opplæringen har hatt en positiv utvikling. I løpet av planperioden har flere verksteder i arbeidsdriften blitt godkjente lærebedrifter, og kan ta inn lærlinger og lærekandidater innenfor flere fagområder. I perioden ble undervisningsansvaret for Hassel fengsel flyttet fra Rosthaug vgs. til Hønefoss vgs. Dette har slått positivt ut i og med at også Ringerike fengsel tilhører samme skole og dette skaper en god progresjon i soningsforløpet for flere av de innsatte. 7

8 Satsingsområder og tiltak I skolens formålsparagraf 1.1 i Opplæringsloven står det at «Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Dette oppdraget vil være det overordnede målet for hele skolens virksomhet, og går godt sammen med kriminalomsorgens uttrykte mål for den innsatte: «etter soning skal den domfelte leve et kriminalitetsfritt liv.» For å bidra til dette har vi følgende satsingsområder: Satsingsområder: Hovedmål 1: Alle innsatte skal få tilbud om rådgivning og kartlegging av skole og praksis: Alle innsatte skal få tilbud om rådgivning, informasjon om hvilke skoletilbud de kan få ved den enkelte enhet Rådgiver skal vurdere om realkompetansevurdering kan brukes for å dokumentere faglige ferdigheter Det skal utarbeides og tas i bruk felles kartleggingsskjema for alle skoleavdelingene i Buskerud. Hovedmål 2: Sørge for at innsatte/ domfelte tilknyttet skoleavdelingene har grunnleggende IKT-ferdigheter Kartlegge IKT kompetanse og sikre at de som trenger opplæring i grunnleggende IKT-ferdigheter får dette. Utnytte og utvikle mulighetene i DFS i hvert enkelt fag. Styrke tilgangen til nettressurser og nettopplæring for elever. Hovedmål 3: Skolen skal i samarbeid med arbeidsdriften utnytte mulighetene for fag- og yrkesrettet opplæring ved alle enhetene i fylket: I samarbeid med arbeidsdriften skal det legges til rette for nye fleksible opplæringstilbud innenfor yrkesrettet opplæring Skolen skal i samarbeid med enhetene legge til rette slik at flere innsatte får mulighet til lærekontrakt i fengslene innenfor flere fagområder Det skal være en økning i antall lærlinger/praksiskandidater ved alle enheter. Hovedmål 4: Opplæringstilbudet ved enhetene skal lette tilbakeføringen til samfunnet med fokus på livsmestring, normalitet og arbeid Tilby kompetansegivende kurs i samarbeid med arbeidsdriften Øke antall gjennomførte eksamener Utvikle samarbeidet med eksamenskontoret i Buskerud for gjennomføring av lokalt gitte eksamener, og mer fleksible oppmeldingsfrister i tråd med skolens egenart Utvikle tilbud innen trening, musikk, mat og kultur til målgruppa i samarbeid med fengselets øvrige aktivitet og tjenestetilbud. Utvikle videre samarbeid med «Den kulturelle skolesekken» og «Musikk i fengsel og frihet». Tilby relevant opplæring til utenlandske innsatte som den enkelte kan ha nytte av ved tilbakeføring til hjemlandet. Tilby «norsk 2» til utenlandske innsatte som har familie eller lang oppholdstid i Norge. Skolen skal bestrebe seg på å tilby kurs/opplæring for elever i ordinære ferieperioder. Dette må samordnes med den øvrige aktiviteten i fengselet Sikre at påbegynt opplæring kan følges opp ved evt. overføringer eller løslatelser. Utnytte oppfølgingsklassens kompetanse og kapasitet for å sikre en god overgang fra skole i fengsel til skole og arbeid ute.

9 Kapittel 2 Hovedmål 5: Utvikle rutiner for et bedre tverrfaglig samarbeid Etablere gode samarbeidsrutiner i henhold til «Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen» G-1/2008 Etablere regionale fora/samarbeidsrutiner mellom skolen, NAV og fengsel ( jf. samarbeidsavtale BFK/NAV inngått ) Samarbeide med NAV rundt gjennomføring av kurs og kompetanseheving. Hovedmål 6: Innsatte skal tilbys en praksisattest for arbeid utført ved enheten: Attesten utstedes av skolen og forankres i vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Kriminalomsorgen har ansvaret for innholdet og omfanget i praksisattesten. Det skal i planperioden utformes en rutinebeskrivelse for samarbeidet arbeidsdrift- skole. PROSJEKT: Nettskole/Nettbasert undervisning Buskerud fylke, Utdanningsavdelingen gjennomfører et treårig nettbasert opplæringsprosjekt som skal avsluttes i løpet av Hensikten er å gi et større og mer fleksibelt opplæringstilbud som er uavhengig av bosted og livssituasjon som kvalitetsmessig skal være på høyde med ordinær undervisning. Det skal blant annet gis undervisning i alle de seks fagene som kreves for å få studiekompetanse Tiltak: Gjennomføre et prosjekt med mål om å utnytte de eksisterende nettbaserte læringsressurser innen NDLA samt andre nettbaserte ressurser. Ta i bruk den nettbaserte opplæringen i Buskerud fylke i ulike typer fengsler, og dra nytte av de strukturerte læringsressursene som finnes i denne opplæringen. 9

10 Status og hovedutfordringer Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring i kriminalomsorgen, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Opplæringstilbudet må ta hensyn til elevenes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov. Det må også samsvare med samfunnets behov for arbeidskraft og etterspørsel. MÅLGRUPPER: Fengsel: De ulike enhetene i region sør har ulik kapasitet og ulikt sammensatt fangebefolkning. Tabellen nedenfor viser fangebefolkningen i Buskerud pr Dette sier noe om hvilke målgrupper for undervisning det enkelte fengsel har. Tabell 1: Enhetsstruktur og innsatte i fengslene i Buskerud pr og Fengsel Ringerike Drammen Hassel Drammen ovg.bolig Buskerud Sikkerhetsnivå Høyt Høyt Lavere Begrenset - År Kapasitet Dom og bøter Varetekt Alder gj.snitt innsatte 34,3 36,3 33,3 34,4 31,1 34,5 42,5 39,7 33,4 35,9 Andel utenlandske innsatte % , , ,6 Gj.snittlig dom i dager Oppholdstid Gj.sittetid dom i dager Gj.varetekt i dager ** * Målt hhv periodene og ** Målt hhv periodene og Tabellen viser hvilke målgrupper for undervisning det enkelte fengsel har og skisserer forhold knyttet til soning og kriminalitet, noe som er av betydning for gjennomføring av opplæringen. Det er til enhver tid ca. 250 innsatte i fengslene i Buskerud. Andel innsatte i varetekt har økt fra 30 % i 2009 til 40 % av belegget. Domssoning utgjør % og 2-3 % er bøtesoning. Løslatelsesstatistikken visste at i 2009 hadde 75 % har sittet inne kortere tid enn 90 dager. I 2015 hadde denne andelen sunket til 48 %. Sittetiden har økt med henholdsvis 80 % på dom og 30 % på varetekt. Ringerike og Hassel fengsel har mange langtidssonere og kan tilrettelegge for lengre opplæringsløp under soning. Overgangsboligen har også relativt lange dommer. Deres klientell har overveiende sterkere tilknytning til samfunnet gjennom adgangen til arbeid og opplæring utenfor fengslet. I Drammen fengsel er omlag 2/3 varetektsinnsatte og 1/3 domssonere.

11 Kapittel 3 Sittetiden er økt for både varetekt og dom i Drammen fengsel fra 2009 til De mange relativt korte innsettelsene innebærer andre utfordringer enn for de andre fengslene i fylket. Aldersgjennomsnittet i Ringerike, Hassel og Drammen fengsler er forholdvis likt, dvs 34, år. For Drammen overgangsbolig gjennomsnittlig betydelig høyere dvs. nærmere 40 år. Kvinner utgjør 2-3 % av de innsatte i Buskerud. Kvinneandelen på landsbasis er 5-6 %. Fafo-rapporten Levekår blant innsatte fra 2004 viser en opphopning av levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Manglende utdannelse, boligproblemer, arbeidsledighet, økonomiske problemer, helseproblemer og mangel på sosial kontakt preger denne gruppen i langt større grad enn befolkningen for øvrig. Ny undersøkelse av levekår blant innsatte er gjennomført og rapport forventes publisert i Forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler er betydelig høyere enn i befolkningen ellers. En undersøkelse som Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst fra 2014 viser at hele 92 % av utvalget i denne undersøkelsen hadde på undersøkelsestidspunktet tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse. Undersøkelsen omfattet 857 domfelte kvinner og menn. Undersøkelsen viser at: 73 % har symptomer forenlig med en eller flere personlighetsforstyrrelser 65 % var rusmiddelavhengige før innsettelse i fengsel 42 % har symptomer på pågående angstlidelse 23 % har symptomer på pågående stemningslidelse 18 % har symptomer forenlig med ADHD 4,1 % har symptomer forenlig med pågående psykose Det var ingen vesentlige kjønnsforskjeller i funnene. En klar overvekt av utvalget hadde høy forekomst av samsykelighet. Funnene er i samsvar med funn fra tilsvarende utenlandske undersøkelser. Tabell 2: Kriminalitetstype i % pr.1.juli 2009 og 1.mars 2015 Fengsel Ringerike Drammen Hassel Drammen ovg.bolig Buskerud År Vinning 22,2 26,4 37,8 27,9 29,6 27,6 41,5 6,7 28,0 22,7 Narkotika 47,5 30,8 32,1 20,4 40,7 34,4 16,7 53,3 41,2 29,9 Drap 5,7 8,8 0 1, ,4 3,6 6,6 Vold/(skader/trusler) 7,0 10,0 9, ,2 27,6 25,0 13,4 10,4 12,5 Sedelighet/voldtekt 8,9 10,6 9,4 5, , ,4 7,9 Promille/vegtrafikk 1,2 0,6 0 5,6 0 3, ,8 2,0 Utlendingsloven - 3,1-7, ,5 Bøter og annet 7,5 9,4 11,3 18,6 7,5 6,8 41,5 0 7,6 14,9 Kombinasjonen narkotika- og vinningsforbrytelser, utgjør en vesentlig del av kriminaliteten, blant de som sitter inne i fengslene i Buskerud. Samlet er mellom 50 og 60 % er innsatt på dette grunnlaget. Andelen narkotikadømte har imidlertid gått gradvis ned over de ti siste årene, fra om lag 40 til 30 % Bøtesonere legger beslag på dobbelt så mange plasser i 2015 som i For andre lovbruddskategorier er det ikke vesentlige endringer. 11

12 Tabell 3: Aldersfordeling i %: Aldersmessig fordeler nyinnsettelser i Buskerud seg på følgende måte. Aldersgruppe %-vis fordeling %-vis fordeling %-vis fordeling < 20 år 9,5 8,8 4, år 34,6 35,6 39, år 32, , år 18,5 16,3 19, år 4,6 5,7 7,1 > 60 år 0,9 1,2 1,7 Over de ti siste årene har snittalderen økt fra år til år for alle innsatte i Buskerud. Andelen nyinnsettelser fra aldergruppa under 20 år er halvert. Gruppen mellom år har økt med 4-5%, og det har vært tilsvarende nedgang for gruppen år. Tabell 4: Statsborgerskap i %: Andel av belegget etter statsborgerskap i %. Statsborgerskap Reg.sør Buskerud Reg. sør Buskerud Reg. sør Buskerud Norsk Utenlandsk I fengslene i Buskerud har andelen utenlandske statsborgere gått fra to av ti til en av to. I region sør har andelen gått fra en av åtte til en av tre i samme periode. Dette innebærer betydelige språklige, miljømessige og sikkerhetsmessige utfordringer som skolen må ta sin del av.

13 Kapittel 3 Friomsorgen: Kriminalomsorgen Buskerud friomsorgskontor er en del av straffesakskjeden, og har som hovedoppgave å drive straffegjennomføring i samfunnet på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker kriminelle handlinger. I 2014 gjennomførte vi totalt 508 saker fordelt på de ulike straffegjennomføringsformene: Samfunnsstraff (strl 28a jf strgjfl kap 5) -188 saker Prøveløslatte fra fengsel (strgjfl 43 flg) 67 saker Program mot ruspåvirket kjøring (strf 53 nr 3 bokstav e) 69 saker Hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll (strgjfl 16,1. og 2) Henholdsvis 5 og 95 saker (f.o.m ) Prøveløslatte fra forvaring (strl 39c flg) 5 saker Personundersøkelser før dom (strpr. 161) 79 saker Friomsorgens målgruppe er aldersmessig i fra 15 år og opp til rundt 70 år. Den store majoriteten er menn, rundt 14 prosent er kvinner. Våre domfelte kommer fra alle samfunnslag, men hovedvekten av personene i målgruppen har et lavt utdanningsnivå og sammensatte livsutfordringer som rusavhengighet, psykiske problemer og ustabil boligsituasjon. Kartlegging: I rapport 3/13 «Nordmenn i fengsel: Utdanning, arbeid og kompetanse» fra Fylkesmannen i Hordaland, kartla de innsatte med norsk statsborgerskap i uke 43/2012 og fant følgende: Innsatte i fengsel Befolkningen totalt Grunnskoleopplæring som høyeste nivå 52,1% 28,2% Videregående skole som høyeste nivå 34,9% 44% Høyere utdanning 13% 29,8% Opplæringsrettigheter og behov med bakgrunn i rapporten «Kompetanse gjennom utdanning og arbeid» i Rapport 1/10 er hovedfunnene som følger: Denne rapporten byggjer på ei undersøking blant alle innsette over 18 år i norske fengsel i ei veke i mai To tusen og sekstifem innsette svarde på spørjeskjemaet. Dette gjev ein svar% på 63,7 av dei som fekk skjemaet 4. til 11. mai 2009 Av dei som svarde er 7,4 % kvinner. Menn og kvinner i fengsel har eit nokså likt utdanningsnivå, men ein litt større del kvinner har fullført tre år vidaregåande opplæring og har høgare grad frå universitet og høgskule. 33,5 % av innsette i undersøkinga er fødde i eit anna land enn Noreg; dei frå andre europeiske land har i størst fullført treårig vidaregåande opplæring eller tilsvarande. 71,4 % av innsette har utdanningsønske i fengsel, kvinner litt meir enn menn. 11,2 % av innsette har ikkje hatt arbeid. 59,2 % av innsette som har hatt arbeid har hatt ufaglært arbeid. 56,8 % av innsette seier at dei ikkje har vanskar med lesing; 46,8 % seier at dei ikkje har vanskar med skriving. 7,9 % av innsette rapporterer å ha lesevanskar i svært stor grad ; 8,6 % har skrivevanskar i svært stor grad 16,7 % av innsette rapporterer at dei har matematikkvanskar i svært stor grad. 58,2 % av innsette som er 24 år eller yngre har rett til vidaregåande opplæring, men held ikkje på med det. 41,7 % av innsette over 24 år vil kunne få rett til vidaregåande opplæring om dei søkjer om det. 10,1 % av innsette som er 24 år eller yngre har ikkje fullført grunnopplæring og vil få rett til vidaregåande opplæring når det er fullført. 54,4 % av innsette tar ikkje utdanning i fengslet. 73,1 % av innsette er nøgd med utdanninga i fengslet. Dess høgare utdanningsnivå ein held på med, dess mindre nøgd er ein med utdanninga eller opplæringa som blir gitt. 13

14 Lovgrunnlag og styringsdokumenter Opplæring har vært et viktig tilbud i kriminalomsorgen i lang tid. Målet har vært å sosialisere de innsatte og gi dem kompetanse slik at de skulle ha mulighet til å klare seg selv og unngå ny kriminalitet etter endt straff. Siden 1969 har utdanningssektoren v/fylkeskommunen hatt ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen, og de innsatte/domfelte ble omfattet av opplæringsloven. I samme tidsrom var det fokus på at de innsatte ikke skulle miste sine sivile rettigheter selv om de satt i fengsel. Det ble understreket at straffen besto av selve frihetsberøvelsen, ikke fravær av andre rettigheter. Disse prinsippene gjelder fortsatt. I tillegg til Opplæringsloven og Straffegjennomføringsloven foreligger det innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen en rekke føringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, forskningsresultater, internasjonale forpliktelser, kart- legging og andre utredninger. Dette er dokumenter som gir føringer for hvilke områder som bør vektlegges og prioriteres innenfor opplæring under soning.

15 Kapittel 4 Opplæringslova Opplæringslova omfatter alle former for offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Loven gjelder opplæring i alle typer institusjoner, jf. OT.prp.nr 46 ( ) s Selv om det mest vanlige virkeområde er ordinær skole, gjelder loven også for grunnopplæring i blant annet barnevernsinstitusjoner, statlige kompetansesentra, helseinstitusjoner og fengsel. Som for alle andre borgere skal opplæringen som gis de innsatte/domfelte, være et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning. Særlig aktuelt for opplæring innenfor kriminalomsorgen er Opplæringslovas kapittel 4A om retten til opplæring spesielt organisert for voksne. Dette gjelder: Grunnskoleopplæring for personer over den opplæringspliktige alder, men som trenger slik opplæring ( 4A-1). Spesialundervisning på grunnskolens område for voksne som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære grunnskoletilbudet for voksne ( 4A-2). Videregående opplæring for voksne ( 4A-3). Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringen skal tilpasses behovet til den enkelte. De som har rett til videregående opplæring for voksne, har også rett til vurdering av realkompetansen og til å få kompetansebevis. Voksne som er tatt inn til videregående opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring ( 3-1). Retten skal normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift), og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Med ungdomsretten følger faste søknadsdatoer, fastsatt fag- og timefordeling, valg av tre utdanningsprogrammer med mer. Da det er ønskelig å kunne ta inn elever hele året, kan ungdomsretten være vanskelig å innfri under soning i fengsel. Ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter 4A-3. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner vil være om søkeren har behov for et mer tilpasset opplegg enn det som fremgår av 3-1. Å sitte i fengsel bør være en god grunn til å kunne fremme søknad om inntak i henhold til 4A-3, tiende ledd. Lov om gjennomføring av straff Lov om gjennomføring av straff Straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 sier i 18 sier at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. Forskrift til loven 3-12 sier videre at arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilte og fyller kravene til aktivitetsplikt. I retningslinjene til lov og forskrift tillegges kriminalomsorgen ansvar for: at det utvikles et differensiert aktivitetstilbud til innsatte/domfelte at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring at aktiviteter som opplæring, arbeidsdrift og program samordnes at arbeidstilbudet om mulig også kan gi en yrkesrettetopplæring, spesielt for unge innsatte/ domfelte, slik at tilbudet kan bidra til muligheter for videre opplæring og sysselsetting etter løslatelsen å oppfordre innsatte til å ta del i den opplæring som tilbys i fengslet, og/eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og å bidra til at opplæringstilbudet utvikles i forhold til innsattes behov. 15

16 Styringsdokumenter Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen, klargjør ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. Samarbeid med NAV påpekes også som særlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for «å legge til rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undervisning. Rundskrivet tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av opplæringsloven og straffegjennomføringsloven. Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring «Kunnskapsløftet» Stortingsmelding nr 30 ( ), Kunnskapsløftet, ønsker å gjøre norsk skole i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er behov for å identifisere noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes faglige og personlige utvikling. Man har kommet fram til at disse ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Disse grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag på det enkelte fags premisser. Dette er spesielt viktig for opplæring innenfor kriminalomsorgen. I tillegg er det vektlagt at elevene skal tilegne seg sosial og kulturell kompetanse som grunnleggende ferdigheter. Det blir videre presisert at alle elever har rett til tilpasset opplæring. Realkompetanseprosjektet i kompetansereformen peker på at voksne med rett til videregående opplæring har rett til å få sin realkompetanse vurdert. På grunnlag av vurderingen kan de da starte opplæring på riktig nivå utfra sin allerede opparbeidet realkompetanse. Stortingsmelding nr 27 ( ) «Enda en vår» På bakgrunn av den forskningsbaserte evalueringen kom det i 2005 en stortingsmelding om opplæring innenfor kriminalomsorgen under navnet «Enda en vår». Den har ambisjoner om å utvikle undervisningstilbudet innen kriminalomsorgen til samme nivå som i det øvrige skoleverket. Den understreker at de kvalitetsforbedringer i grunnopplæringen som følge av «Kunnskapsløftet», også kommer de innsatte til gode. Opplæringen for innsatte i norske fengsler skal styrkes gjennom å bedre den enkeltes mulighet for tilpasset opplæring. Et viktig virkemiddel skal være realkompetansevurdering, slik at det kan kartlegges hva slags opplæring den enkelte har behov for. Innsatte med spesielle lærevansker har i særdeleshet behov for tilpasset opplæring. Stortingsmeldingen trekker spesielt fram innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn og innsatte med ADHD og andre konsentrasjonsvansker, som grupper det skal satses spesielt på. Stortingsmelding nr 37 (2008) «Straff som virker» I Stortingsmelding nr. 37( ) «Straff som virker» heter det at: «God opplæring er ett av de viktigste virkemidlene til å få straffedømte til å mestre livet etter endt soning, og det er et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak» og videre at innsatte «har på samme måte som andre rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå og rett til videregående opplæring». Om selve opplæringen sies det: «Alle elever har rett til differensiert og tilpasset opplæring ut fra sine forutsetninger og behov. Tilpasset opplæring vil være særlig viktig for fengselsundervisningen». Opplæringssektoren forventes både å inngå i faste samarbeidsmøter med kriminalomsorg, helsetjeneste og NAV i alle fengslene, være en del av «servicetorget» i de enheter der det etableres og delta i ansvarsgrupper rundt den enkelte domfelte/innsatte.

17 Kapittel 4 Strategi for utvikling av kriminalomsorgens arbeidsdrift Skolen er tillagt stor vekt i strategien, både med tanke på kvalifisering og økt aktivisering. Samarbeid skole og arbeidsdrift er beskrevet i strategiens delmål 4: Videreutvikle og styrke samarbeidet med skolen og VOX om kompetansebygging. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og skolen i fengsel har i mange år vært et utviklingsområde. Skolen har bidradd til utvikling av et bedre innhold i arbeidsdriften og gitt et økende antall innsatte opplæring og aktivitet. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte som har rett til og ønske om opplæring kan gjennomføre dette under straffegjennomføringen. Skolen skal informere om retten til grunn- og videregående opplæring, deriblant retten til realkompetansevurdering, og bidra til å motivere innsatte til opplæring. Videre skal skolen tilby både yrkesfaglig- og studiespesialiserende opplæring. I samarbeid med andre aktører i fengsel skal skolen bidra til utvikling av praksisnær opplæring i både i grunnleggende ferdigheter og yrkesfaglig opplæring. Europarådets Rekommendasjon nr R (89) 12 Rekommendasjon nr R (89) 12 om opplæring i fengsler er et viktig overordnet dokument som gir klare føringer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det står bl.a. i punkt 1.: «Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek:» Det står videre i punkt 2: «Opplæring i fengsel bør være lik opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengselet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig». 17

18 Avslutning og oppfølging av planen Mulighet til opplæring under soning er et viktig bidrag i rehabiliteringen til et liv uten kriminalitet. Gode opplæringstilbud innen kriminalomsorgen er avhengig av tett samarbeid mellom skolen og den enkelte enhet, mellom skolene i fylket og samarbeid med eksterne opplæringsinstitusjoner og andre medansvarlige etater. Videre er det en utfordring å bidra til å skape gode nettverk rundt den innsatte/domfelte i tiden etter soning. Den arbeidsgruppen som har jobbet med planen, vil i planperioden utgjøre et arbeidsutvalg for oppfølging av opplæringsplanen. Planen bør ligge til grunn for den enkelte skoles årlige virksomhetsplaner. Planen er tilgjengelig i elektronisk utgave på Buskerud fylkeskommunes hjemmeside.

19 Kapittel 5 Kontaktinformasjon: Buskerud fylkeskommune Fylkesutdanningssjef: Jan-Helge Atterås Besøksadresse: Hauges gate 89, 3019 Drammen Postadresse: Postboks 3563, 3007 Drammen Telefon: Nettadresse: E-post: postmottak@bfk.no Kriminalomsorgen Ringerike fengsel Fengselsleder: Håkon Melvold Besøksadresse: Justisveien 30, 3533Tyristrand Postadresse: Postboks 40, 3533 Tyristrand Telefon: Nettadresse: E-post: postmottak.ringerike-fengsel@kriminalomsorg.no Drammen videregående skole Rektor: Kristine Novak Besøksadresse: Danvikgata 25, 3045 Drammen Postadresse: Postboks 2024 Strømsø, 3003 Drammen Telefon: Nettadresse: E-post: drammen.vgs@bfk.no Hønefoss videregående skole, avdeling Hassel fengsel Avdelingsleder: Geir Dahl Besøksadresse: Hasselveien Postadresse: Postboks 25, 3331 Skotselv Telefon: mobil Nettadresse: E-post: geir.dahl@bfk.no Drammen vgs. avdeling Drammen fengsel Avdelingsleder: Gisle Grahl- Jacobsen Besøksadresse: Erik Børresens allè 20, 3015 Drammen Postadresse: Erik Børresens allè 20, 3015 Drammen Telefon: /20 Nettadresse: E-post: gisle.grahl@bfk.no Kriminalomsorgen Hassel fengsel Fengselsleder: Helge J. Aaby Besøksadresse: Hasselveien Postadresse: Postboks 25, 3331 Skotselv Telefon: Nettadresse: E-post: postmottak.hassel-fengsel@kriminalomsorg.no Kriminalomsorgen Drammen fengsel Fengselsleder: Anita Jenserud Besøksadresse: Erik Børresens allè 20, 3015 Drammen Postadresse: Dokumentsenter, postboks 694, 4305 Sandnes Telefon: Nettadresse: E-post: postmottak.drammen-fengsel@kriminalomsorg.no Hønefoss videregående skole Rektor: Olav Bråten Besøksadresse: Osloveien 17, 3511 Hønefoss Postadresse: Postboks 3084, 3501 Hønefoss Telefon: Nettadresse: E-post: hovs@bfk.no Hønefoss videregående skole, avdeling Ringerike fengsel Avdelingsleder: Geir Dahl Besøksadresse: Justisveien 30 Postadresse: Postboks 40, 3533 Tyristrand Telefon: mobil: Nettadresse: E-post: geir.dahl@bfk.no Drammen vgs. avdeling Oppfølgingsklassen Avdelingsleder: Gisle Grahl- Jacobsen Koordinator: Lars Erik Hansen Besøksadresse: Gjetergata 25, 3015 Drammen Postadresse: Erik Børresens allè 20, 3015 Drammen Telefon koordinator: Nettadresse: E-post: gisle.grahl@bfk.no E-post: lars1.hansen@bfk.no Kriminalomsorgen Buskerud friomsorgskontor Friomsorgsleder: Finn Augdal Besøksadresse: Øvre Storgate 4-6, 3018 Drammen Postadresse: Dokumentsenter, postboks 694, 4305 Sandnes Telefon: Nettadresse: E-post: postmottak-9311@kriminalomsorg.no Kriminalomsorgen region sør Leder: Bjørn Krogsrud Besøksadresse: Kjelleveien 21, 3125 Tønsberg Postadresse: Dokumentsenter, postboks 694, 4305 Sandnes Telefon: Nettadresse: E-post: postmottak.region-sor@kriminalomsorg.no 19

20 Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Besøksadresse Haugesgate Drammen Telefon E-post bfk.no