Opplæring til et aktivt og ansvarlig liv. Plan for opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplæring til et aktivt og ansvarlig liv. Plan for opplæring"

Transkript

1 Opplæring et aktivt og ansvarlig liv Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold

2 Sande Strømmen Svelvik Muligheten opplæring for domfelte og innsatte er et vesentlig redskap i rehabiliteringen et liv uten kriminalitet. Hof Hof fengsel Botne Holmestrand Innhold Forord Sammendrag... 5 Lardal Svarstad Ramnes Andebu Stokke Melsomvik Hedrum Nøtterøy Årøysund Larvik Brunlanes Helgeroa Stavern Re Sandefjord fengsel Sandefjord Larvik fengsel Tjølling Thor Heyerdahl vgs Horten fengsel Våle Horten vgs Skoppum Borre Bastøy fengsel Åsgårdstrand Berg fengsel Sem fengsel Tønsberg Tjøme Færder vgs 1 Innledning Bakgrunn Mandat og organisering av arbeidet Oppsummering av planperioden Lovgrunnlag Opplæringslova Lov om gjennomføring av straff Plan- og styringsdokumenter Plan- og styringsdokumenter for skolen Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Status og hovedutfordringer Målgrupper Kriminalitetsbildet Organisering av opplæringsansvaret Forvaltningssamarbeid tverrfaglighet helhetlig bud Ressurser og rammefaktorer Elevenes stemme Satsingsområder og tak Mål og strategier Opplæringsbudene ved de tre skolene Satsingsområder og tak Avslutning og oppfølging av planen Nevlunghavn 2 3

3 Forord Sammendrag Opplæring Opplæring innenfor kriminalomsorgen er en viktig del av fylkeskommunens ansvar. Innenfor denne opplæringen kan hver enkelt innsatt få en passet opplæring som kan være med og gi et bidrag en ny start, eller som det er formulert i planen: Opplæring. Opplæringen kan være det bidraget som nettopp fører et aktivt og ansvarlig liv. Samtidig er det viktig at vi samarbeider med andre offentlige etater og institusjoner når opplæringen planlegges, når løslatelse endelig er der, og når den enkelte skal følges opp etter soningen. Tilbakeføringsgarantien er et viktig ledd i dette. For det er slik at hovedmålsettingen for opplæring innen kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra dannelse, sosial mestring og gi kunnskap slik at den enkelte kan utnytte sine evner og ferdigheter og bidra verdiskapning i samfunnet vårt. Samtidig vet vi at opplæringen innenfor kriminalomsorgen gir oss spesielle utfordringer. Vi vet at det er mange av de innsatte som mangler utdannelse, mangler bosted, har vært arbeids ledige, har økonomiske og helsemessige problemer, og at mangel på sosial kontakt preger denne gruppen i langt større grad enn befolkningen for øvrig. Dette er en plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Vestfold, for perioden Planen gir føringer for de overordnede linjer, mål og strategier, og legger opp konkrete tak innenfor flere satsingsområder. Planen er en revidert utgave av en plan som ble utarbeidet for perioden Opplæringslova og Lov om gjennomføring av straff danner fortsatt lov grunnlaget for planen. I legg ligger det en rekke nasjonale og lokale plan- og styringsdokumenter grunn. Hovedmål for opplæring innen kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Opplæringen skal bidra dannelse, sosial mestring, kompetanse, selv stendighet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner positivt og bidra verdiskapning i samfunnet. Utdanning er et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. Opplæring innen kriminalomsorgen foregår ved alle fylkets fengsler og i Oppfølgingsklassen. Ansvaret for opplæringen er lagt tre av de videregående skolene i Vestfold. Opplæringsbudene varierer ved de ulike enhetene avhengig av blant annet innsattgruppen, soningslengde/sittetid, grad av sikkerhet, kultur- og skole tradisjoner. Det er et ønske om tydelige og konkrete mål og stra tegier for opplæring i kriminalomsorgen. Samtidig skal målene og virkemidlene ha en dimensjon man kan strekke seg etter gjennom flere år. Planen retter fokus mot syv satsingsområder. Disse er: 1. System for informasjon, kartlegging og rådgivning 2. Grunnleggende ferdigheter 3. Forvaltningssamarbeidet 4. Yrkesrettet opplæring 5. Opplæringsbudet minoritetsspråklige 6. Fleksibelt skoleår opplæring hele året 7. Praktisk-estetiske fag Det foreslås konkrete tak innenfor alle satsingsområdene for å bidra best mulig realisering av planens intensjoner. Planens hovedmålsetting er å bidra : Opplæring. 4 For å utnytte ressursene best mulig må våre utdanningsinstitusjoner som ivaretar opplæringen i kriminalomsorgen, samarbeide. Både lærerkompetanse og rådgiverkompetanse må be nyttes på tvers av fengslene, og vi må utnytte budene som de enkelte fengslene har. Ikke minst representerer arbeidsdriften en viktig læringsarena. Denne planen er en revisjon av Plan for opplæring i kriminalomsorgen i Vestfold og retter oppmerksomheten mot helt sentrale satsingsområder, med konkrete, gode og nødvendige tak, og det er lagt inn nye satsingsområder og nye konkrete tak. Vårt ønske er å legge strategier som bidrar at den enkelte innsatte og domfelte kan nyttiggjøre seg av det opplæringsbudet som enhver tid gis. Øyvind Sørensen, Direktør utdanningsavdelingen Vestfold Fylkeskommune 1 Innledning Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opp læringen innenfor kriminalomsorgen. Ifølge avtale mellom staten v/kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene dekker staten alle godkjente driftsutgifter innenfor bevilget ramme opplæring som bys innsatte i fengsel (varetekt og domfelte) i henhold Opplæringslova. Fylkesmannen i Hordaland ivaretar statens oppgaver og ansvar innenfor opplæringsfeltet. Kriminalomsorgen har ansvar for å sørge for egnede lokaler for opplæringen. Kriminalomsorgen i Norge er inndelt i seks regioner som bl.a. har som oppgave å utforme regionale mål, resultatmål og retningslinjer for alle fagområder og støttefunksjoner i henhold sentrale føringer. Videre å fordele midler lokale enheter og føre syn med disse. Kriminalomsorgen region sør består av Vestfold, Buskerud og Telemark. Det er fem fengsler i Vestfold og ett friomsorgskontor. Disse er: Bastøy fengsel Sandefjord fengsel Sem fengsel Nordre Vestfold fengsel (NVF) med hhv Horten av - deling og Hof avdeling Søndre Vestfold fengsel (SVF) med hhv Berg avdeling og Larvik avdeling Vestfold friomsorgskontor i Tønsberg, med under - kontorer i Horten og Sandefjord Undervisning av innsatte og domfelte har lange tradisjoner i norsk fengselshistorie, men først i 1969 fikk utdanningssektoren ansvaret for opplæringen. I Vestfold ivaretas ansvaret for opplæringen av tre videregående skoler: Thor Heyerdahl videregående skole med ansvar for Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling og Sandefjord fengsel. Færder videregående skole med ansvar for Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling og Sem fengsel, samt Oppfølgingsklassen på Søndre Berg, kalt Utsikten. Horten videregående skole med ansvar for Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling og Hof avdeling, samt Bastøy fengsel. I dag har alle fengslene i Vestfold opplæringsbud innsatte. 5

4 Opplæring 1. 1 Bakgrunn 6 Bakgrunnen for fylkesvise planer om opplæring i kriminal omsorgen ligger i regjeringens Stortings - pro posisjon nr. 1, , hvor det heter at: Fylkeskommunene er bedt om i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke (s.86). I Vestfold ble Plan for fengselsundervisningen først utarbeidet i 1996 for årene Av ulike grunner trakk arbeidet med å utarbeide ny plan i langdrag. Ny plan for årene ble utarbeidet og vedtatt i hovedutvalg for utdanning i mars Arbeidsgruppa som jobbet med planen, har i planperioden hatt regelmessig samarbeid og møter og fulgt opp de strategier, satsingsområder og tak som ble vedtatt. Planen har vært et godt redskap for arbeidet i enhetene i Vestfold og har dannet utgangspunkt for utarbeidelsen av lokale planer Mandat og organisering av arbeidet Høsten 2009 fikk nevnte arbeidsgruppe i oppdrag å gjennomgå og evaluere planen ( ) og utarbeide forslag revidert plan for Arbeidsgruppa har bestått av: Erla Hrönn Jónsdóttir, rådgiver utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune Torbjørn Eriksen, rådgiver Kriminalomsorgen region sør Ingjerd Beate Nyhus Larsen, avdelingsleder Thor Heyer dahl vgs Hilde Beate Tørnby, avdelingsleder Horten vgs Ke Wang-Hansen, avdelingsleder Færder vgs Mandatet arbeidsgruppa var å revidere planen, ikke lage en ny. Planen skal avklare de overordnede linjer, rammeforhold og strategier, samt prioritere viktige satsingsområder og konkrete tak. Lovverk for både opplæringssektoren og kriminalomsorgen, i legg sentrale plan- og styringsdokumenter, skal danne plattform i planperioden. Det er avholdt samlinger med lærerne, fengselsledel sen og verksbetjentene i arbeidsdriften, samt møte med Lothar Schüren som oppnevnt representant for de ansattes organisasjoner. Disse har gitt viktige innspill planen. Videre er det innhentet innspill fra innsatte i fengslene. Forslag plan er sendt på høring berørte parter innen skole og kriminalomsorg, samarbeidende etater, ansattes organisasjoner og innsattes interesseorganisasjoner. Innspill fra høringsrunden er innarbeidet i planen. Planen ble vedtatt i hovedutvalg for utdanning 18. oktober Fra nytt skolebygg i Hof Oppsummering av planperioden I forrige planperiode ble opplæringsbudet utvidet å omfatte samtlige fengsler i Vestfold. Opplæring ved henholdsvis Hof og Sandefjord fengsler ble igangsatt i 2007, men disse var tidligere ikke delt ressurser opplæring. I planperioden var det satt opp åtte satsingsområder med ulike tak. Nedenfor følger kort omtale av status og gjennomføringen av disse. 1. Systematisk kartlegging av skolebakgrunn og for hold som påvirker opplæringen. Standardisert kart - leggings skjema er i bruk, og det gjennomføres nå kartleggings samtaler med alle ved inntak skolen. Dette bidrar at opplæringen kommer raskt i gang, og eleven kan starte på riktig nivå. 2. Realkompetansevurdering. Ordningen med real - kompetansevurdering er et viktig verktøy og benyttes kontinuerlig ved alle enhetene. Viktig med fortsatt fokus. 3. Rådgivning og veiledning. Det er stor bevissthet om viktigheten av rådgivning og veiledning. Rådgiverressursen ved skoleavdelingene er utvidet. Råd - givernes kompetanse er økt, og de fleste har nå tatt videreutdanning i faget. Det er etablert et samarbeid med Karrieresenteret i fylket. 4. De grunnleggende ferdigheter er et viktig grep i Kunnskapsløftet og således en føring som fortsatt er viktig i gjennomføring av opplæringen for innsatte og domfelte. 5. Tiltak for å utvikle og videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen. FOKO-seminaret er en viktig arena for samarbeid mellom skole og fengsel, samt ulike andre fellessamlinger og -seminarer. Spesielt har samarbeidet med arbeidsdriften vært fokusert. Dette bør satses videre på, og samarbeid må konkretiseres for hver og en enhet. Rundskriv om forvaltnings - samarbeidet samt arbeidet med bakeføringsgarantien må det fortsatt jobbes med. 6. Retningslinjer for bruk av frigangsordninger, permi - sjoner og fremsling er kriminalomsorgens ansvar å avklare. Frigang arbeidsplasser, praksisplasser og skole kan være gode tak og bør benyttes i den grad dette er mulig. 7. Kompetanseutvikling har hatt stort fokus i plan - perioden. For lærerne i de videregående skolene er det opprettet en rekke fagfora, FOKO-seminaret er en årlig begivenhet, rådgiversamlinger, samlinger i regi av NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opp - læring), interne konferanser og seminarer om bl.a. IFI (internett for innsatte) og oppdatering på digital kompetanse. Kompetanseutvikling er et område som kontinuerlig må ha fokus. 8. Utvikling av opplæringsbudene ved enhetene. Målsettinger, strategier og satsingsområder er i all hovedsak de samme for alle enhetene. Disse har imidlertid ulike forutsetninger og fokusområder som har betydning for opplæringsbudet. Det er fortsatt behov for at hver skole sammen med hver enhet utvikler lokale planer for gjennomføring av strategier, innsats og tak. 7

5 2 Lovgrunnlag Opplæring Opplæring har vært en viktig del av straffesystemet i lang tid. Målet har vært å sosialisere de innsatte/domfelte og gi dem kompetanse slik at de skulle ha mulighet å klare seg selv, og unngå ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring. Siden 1969 har utdanningssektoren hatt ansvaret for opplæringen, og de innsatte/domfelte ble omfattet av Opplæringslova. Dette skjedde i en tid med sterkt fokus på at alle skulle beholde sine sivile rettigheter, også hvis de satt i fengsel. Det ble understreket at straffen bestod av selve frihetsberøvelsen, ikke fravær av andre rettigheter. Disse prinsippene gjelder fortsatt. for voksne, har også rett vurdering av real - kompetansen og å få kompetansebevis. Voksne som er tatt inn videregående opplæring, har rett å fullføre opplæringsløpet. Ungdom som har fullført grunnskolen eller svarende opplæring, har etter søknad rett tre års heltids videregående opplæring ( 3-1). Retten skal normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år (eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift), og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Med ungdomsretten følger faste søknadsdatoer, fastsatt fag- og timefordeling, valg av tre utdanningsprogrammer med mer. setting etter løslatelsen å oppfordre innsatte å ta del i den opplæring som bys i fengslet, og/eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og bidra at opplæringsbudet utvikles i forhold innsattes behov Etter Lov om gjennomføring av straff kap. 5, 53, kan opplæring inngå som en del av samfunnsstraffen. Normalt sett vil ikke opplæring som den dømte er i gang med kunne godskrives som samfunnstraff. Kartlegging, realkompetansevurdering, rådgivning, opplæring for å fullføre, eller som er viktig for å komme i gang med nødvendig opplæring, kan godskrives helt eller delvis som en del av samfunnsstraffen. Dette budet gis i regi av Oppfølgingsklassen. Endringer som har skjedd i forrige planperiode i forhold 16 første og annet ledd som omhandler hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll (EK), medfører økning av straffegjennomføring i frihet. Det vil i noen feller være aktuelt å gi personer som gjennomfører straff i henhold 16, bud ved Oppfølgingsklassen. Dette antas ikke å påvirke ressursbehovet Oppfølgingsklassen vesentlig Opplæringslova Opplæringslova omfatter alle former for offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Loven gjelder opplæring i alle typer institusjoner, jf. OT.prp.nr 46 ( ) s Selv om det mest vanlige virkeområdet er ordinær skole, gjelder loven også for grunnopplæring i blant annet barnevernsinstitusjoner, statlige kompetansesentra, helseinstitusjoner og fengsel. Som for alle andre borgere skal opplæringen som gis de innsatte/domfelte, være et viktig bidrag kvalifisering for arbeid eller videre utdanning. Da det er ønskelig å kunne ta inn elever hele året, kan ungdomsretten være vanskelig å innfri under soning i fengsel. Med virkning fra 1. august 2008 har 3-1 fått ett nytt ledd: Ungdom med rett vidaregåande opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlege grunnar, i staden få vidaregåande opplæring etter 4A-3. Et sentralt moment i vurderingen av om det foreligger særlige grunner vil være om søkeren har behov for et mer passet opplegg enn det som fremgår av 3-1. Å sitte i fengsel bør være en god grunn å kunne fremme søknad om inntak i henhold 4A-3, tiende ledd. Særlig aktuelt for opplæring innenfor kriminalomsorgen er Opplæringslovas kapittel 4A om retten opplæring spesielt organisert for voksne. Dette gjelder: Grunnskoleopplæring for personer over den opplæringspliktige alder, men som trenger slik opplæring ( 4A-1). Spesialundervisning på grunnskolens område for voksne som ikke har eller som ikke kan få freds - slende utbytte av det ordinære grunnskolebudet for voksne ( 4A-2). Videregående opplæring for voksne ( 4A-3). Med virkning fra 1. august 2008 er Opplæringslova endret og gir nå voksne som har fullført grunnskolen eller svarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, etter søknad rett videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringen skal passes behovet den enkelte. De som har rett videregående opplæring 2. 2 Lov om gjennomføring av straff Lov om gjennomføring av straff, straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001, avløser fengselsloven fra Lovens 18 sier at kriminalomsorgen skal legge rette for at innsatte får et aktivitetsbud på dagtid. Forskrift lovens 3-12 sier videre at arbeid, opplæring, program eller lignende tak fyller kravene aktivitetsplikt og er likest. I retningslinjene lov og forskrift legges kriminalomsorgen ansvar for: at det utvikles et differensiert aktivitetsbud innsatte at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring at aktiviteter som opplæring, arbeidsdrift og program samordnes at arbeidsbudet om mulig også kan gi en yrkesrettet opplæring, spesielt for unge innsatte, slik at budet kan bidra muligheter for videre opplæring og syssel- 8 9

6 3 Plan- og styringsdokumenter Opplæring I legg Opplæringslova og straffegjennomføringsloven foreligger det innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen en rekke føringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, internasjonale forpliktelser, kartlegging og andre utredninger, samt lokale/regionale planer. Her finner man føringer for hvilke områder som bør vektlegges og prioriteres i opplæring i kriminalomsorgen Plan- og styringsdokumenter for skolen Med Stortingsmelding nr 30 ( ): Kunnskapsløftet ønsker myndighetene å gjøre norsk skole bedre i stand å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er behov for å identifisere noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes faglige og personlige utvikling. Disse er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy De fem grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag, på det enkelte fags premisser. Det foreslås videre en bred nasjonal satsing for å sikre alle elever en bedre passet opplæring. Nettopp passet opplæring er av avgjørende betydning for et godt læringsutbytte. Realkompetansevurdering er et viktig element i opplæringen i kriminalomsorgen. Retten innebærer at voksne med rett videregående opplæring får vurdert sin realkompetanse i forhold kompetansemåla i læreplanen for fag i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen skal være godkjent eller ikke godkjent realkompetanse i hele eller deler av faget. På grunnlag av dette gis de voksne mulighet å komme inn på riktig nivå i utdanningsløpet. Stortingsmelding nr 27 ( ): Enda en vår har nedfelt ambisjoner om at de kvalitetsforbedringer i grunnopplæringen som følger av Kunnskapsløftet, også skal komme de innsatte/domfelte gode. Et viktig virkemiddel skal være realkompetansevurdering. Opplæringsbudene må utvides og differensieres med bl.a. større vekt på yrkesfaglig opplæring. Innsatte med spe sielle lærevansker har i særdeleshet behov for passet opplæring. Stortingsmeldingen trekker spesielt frem innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn og innsatte med ADHD og andre konsentrasjonsvansker, som grupper det skal satses spesielt på. Livslang læring og mulighetene for utdanning i voksen alder er viktige prinsipper i norsk utdanningspolitikk. Voksenopplæring skal i bred forstand innbefatte både opp læring som gir formalkompetanse, og mer arbeidslivsrettede kurs og folkeopplysning. Strategiplan for voksen opplæringen i Vestfold fylkeskommune synliggjør noen hovedutfordringer og legger opp flere tak. Et av disse er å nå flere voksne med den laveste kompetansen og bl.a. utvikle egne bud innen basiskompetanse/grunnleggende ferdigheter. Nettopp dette er viktige grep i kriminalomsorgen. Fokus 5 er navnet på den nye strategiske planen for videre gående opplæring i Vestfold for perioden Den inneholder fem områder som det er avgjørende å lykkes med for å oppnå god kvalitet i opplæringen. Disse er: 1. Helhetlig opplæring 2. Den profesjonelle leder 3. Den profesjonelle medarbeider 4. Positiv organisasjonskultur 5. Rekruttering av kvalifisert personell Fokus 5 er et strategidokument for all videregående opplæring i Vestfold, også opplæring i kriminalomsorgen. Bøker i hylle på Bastøy Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Stortingsmelding nr. 37 ( ) Straff som virker sier bl.a. at god opplæring er ett av de viktigste virkemidlene å få straffedømte å mestre livet etter endt soning, og at opplæring er et viktig kriminalitetsforbyggende tak. Om selve opplæringen sies det at: Alle elever har rett differensiert og passet opplæring ut fra sine forutsetninger og behov. Tilpasset opplæring vil være særlig viktig for fengselsunder vis ningen. To føringer er av vesentlig betydning. Disse er: 1. Økt bruk av straffegjennomføring i frihet 2. Tilbakeføringsgarantien Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen har regjeringen innført begrepet bakeføringsgaranti. Tilbakeføringsgarantien er ikke en ny rettighet i juridisk forstand, men innebærer at innsatte skal få benytte seg av de rettighetene de allerede har og virkeliggjøre det som allerede er intensjonen i lovverket. Dette gjelder både det som administreres av kriminalomsorgen, og i enda større grad, det som administreres av andre etater. Tilbakeføringsgarantien er regjeringens, med underliggende departementers og direktoraters, felles ansvar. Dette legger føringer for opplæringssektoren også. Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeidet mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen klargjør ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. Samarbeid med NAV påpekes også som særlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for å legge rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undervisning. Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen for legger særlig vekt på å utforme fengslet som et helhetlig læringsmiljø hvor alle faggrupper bidrar. Av Strategi- og handlingsplan for arbeidsdriften fremgår at hovedmålet for arbeidsdriftens virksomhet er at sysselsettingen skal kunne føre ferdigheter og kunnskaper, og styrke innsattes mulighet for arbeid etter løslatelse. Delmål 1 lyder: Arbeidsdriften skal kunne gi kompetanse for det ordinære arbeidsliv og skape reelle jobbmuligheter ved løslatelse. Delmål 2 lyder: Arbeidsdriften skal være en integrert del av rehabiliteringsarbeidet i fengslene. Dokumentet legger tydelige føringer for utnyttelse av arbeidsdriften som arena for læring, kompetansebygging og tverrfaglig samarbeid

7 4 Status og hovedutfordringer Opplæring Strategisk plan for Kriminalomsorgen region sør har vært retningsgivende for arbeids delingen i regionen og lanserte visjonen Rett fange på rett plass rett tid. Arbeidsdelingen mellom enhetene har også betydning for utforming og gjennomføring av opplæringsbudet. De siste to årene har det vært arbeidet mye med ny planlegging av enhetsstruktur nasjonalt og regionalt. Et tidlig resultat av dette er sammenslåingen av Larvik og Berg Søndre Vestfold fengsel og Hof og Horten Nordre Vestfold fengsel. Status for enhetsstrukturen i fylket kan kort oppsummeres slik: Bastøy Berg Larvik Hof Horten Sandefjord Sem Friomsorgen Forventes fortsatt å betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsdømte. Bastøy har i utgangspunktet 115 soningsplasser. Plassene er nå midlertidig utvidet 125 for å frigjøre plasser varetekt. Forventes fortsatt å betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsdømte. Opprettholder sin oppgave som fengsel for unge domfelte og unge varetektsinnsatte. Kapasitetsutvidelse fra plasser, samt en utbygging og sikkerhetsmessig oppgradering. Sammenslåingen med Horten gir økt handlingsrom ved behov for overføring enhet med høy sikkerhet. Hof er nå i stand å være et bud et større spekter av innsatte med hensyn soningslengde og problematikk. Tar primært imot korttidssonere/gjengangere og har etter sammenslåingen fått en avlastningsfunksjon i forhold Hof. Dette innebærer at det har blitt samlet tyngre klientell i Horten. Skal fortsatt ta imot korttidssonere/kvinner. Sem hadde i 2005 om lag en tredjedel av de innsatte i varetekt. Dette er nå steget nær halvparten. Oppfølging av innsatte i løslatelsesfase og utforming av innhold i samfunnsstraffen. Antallet som gjennomfører straff utenfor fengsel med oppfølging fra friomsorgen forventes å øke. Fra nytt skolebygg i Hof. Dersom det bygges en stor lukket enhet i Vestfold eller i region sør, kan det bli betydelig endring i enhetsstrukturen. I et femårsperspektiv vil lite endre seg fra det som er beskrevet ovenfor. Selv om antall samfunnsstraffdommer nå ser ut å flate ut, er det et mål å øke bruken av hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll. Stortingsmelding nr 37 ( ), Straff som virker, legger særlig stor vekt på å øke straffegjennomføring utenfor fengsel. Tabell 1 Enhetsstruktur og innsatte i fengslene i Vestfold pr Fengsel Bastøy Sem NVF-Hof avd. NVF-Horten avd. Ved utforming og gjennomføring av plan for opp læring i kriminalomsorgen er det viktig å ta utgangs punkt i hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Opplærings budet må ta hensyn elevenes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov. På bakgrunn av regionens egne data og Fafo-rapporten Levekår blant innsatte fra 2004, skisseres nedenfor kjennetegn ved de domfelte og innsatte i Vestfold, som er målgruppen for opplæring Målgrupper De ulike enhetene i region sør har ulik kapasitet og ulikt sammensatt innsattgruppe. Tabellen nedenfor viser innsattgruppen i Vestfold pr SVF-Berg avd. SVF- Larvik avd Sandefjord Sikkerhetsnivå Lavere Høyt Lavere Høyt Lavere Høyt Lavere Kapasitet 115(125)* Dom og bøter Varetekt Kvinner Menn Alder gj.snitt innsatte 40, , ,6 30,7 Andel utenlandske 17,6 33,3 16,1 35,3 7,5 25,1 7,7 innsatte % Gj.snittlig domslengde i dager Gj. sittetid i dager Gj.varetekt lengde i - 47, dager Kriminalitetstype % Vinning 27 57,1 14,4 53,0 15,1 50,0 23,1 Narkotika 40,7 15,9 7,1 5,9 35,8-15,4 Drap 7, ,9-7,7 Vold/(skader/trusler/krenkelser) 7,8 11,1 25,1 17,7 9,4 43,8 7,7 Sedelighet/voldtekt 13,8 1,6 0,9-13,2 6,3 - Promille/vegtrafikk - 3,2 27,7 17, ,4 Bøter og annet - 11,2 18,8-1,9-7,7 * På målingsdatoen har Bastøy midlertidig utvidet kapasitet fra pga stort press på varetektsplasser Tabellen viser hvilke målgrupper for opplæring det enkelte fengsel har og skisserer forhold knyttet soning og kriminalitet. Bastøy og Berg har mange langtidssonere og kan rettelegge for lengre opplæringsløp under soning. De øvrige fengsler har fra 1-3 mnd gjennomsnittlig sittetid. I Sem fengsel er omlag halvparten varetektsinnsatte og den andre halvparten domssonere. Av domssonerne hadde 2/3 kortere sittetid enn 90 dager. Lengden av varetekts opphold i Sem fengsel er dager. Aldersgjennomsnittet i Sem, Horten og Sandefjord er for holdsvis likt, det vil si 31 år. Bastøy har i gjennomsnitt de eldste innsatte og Larvik de yngste. Kvinneandelen inn satte i Vestfold er 3,5 %, mens den for hele landet ligger på 6 %

8 Opplæring Fafo-rapporten Levekår blant innsatte fra 2004 viser en opphopning av levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Manglende utdannelse, boligproblemer, arbeidsledighet, økonomiske problemer, helseproblemer og mangel på sosial kontakt preger denne gruppen i langt større grad enn befolkningen for øvrig. De innsatte har også et større innslag av psykososiale problemer som rusmiddelmisbruk, manglende selvkontroll og impulsstyring og kognitiv svikt med hensyn å oppfatte og vurdere sosiale situasjoner. I legg er det ofte innslag av selvsentrering og sviktende evne empati, antisosiale holdninger og prokriminelt nettverk. Tabell 2: Aldersmessig fordeling i % av innsatte i Vestfold pr. 1. mars 2005, 2008 og 2010 Aldersgruppe < 20 år 7,3 6,0 8, år 34,4 30,6 30, år 30,2 33,6 27, år 18,4 17,6 20, år 8,1 8,4 8,9 > 60 år 1,7 3,8 4,7 Gj.snitt alder 33,7 35,0 35,0 Levekårene for dem som faller inn under friomsorgen, er i hovedsak de samme som for de innsatte i fengslene. Forholdet mellom aldersgruppene har vært stabilt over tid, men det er en svak tendens mot et høyere aldersgjennomsnitt. Pr utgjør innsatte med utenlandsk statsborgerskap 20 % av belegget i fengslene i Vestfold og 29 % av belegget i regionen Kriminalitetsbildet Fengsel Det er nå 730 innsatte i fengslene i region sør. Over halvparten er fengslet i Vestfold. 85 % er domssonere, 10 % varetekt og 5 % bøtesonere. Forholdet mellom varetekt og domssoning har vært stabilt i perioden Fra har imidlertid antall varetektsinnsatte på landsbasis økt fra , eller 24,3 %. Denne økningen står utenlandske statsborgere for. Sammenhengen mellom narkotika- og vinningsforbrytelser dominerer bildet i regionens fengsler. Det er også et betydelig innslag av voldsforbrytelser. Innsatte med narkotikadom fra seks måneder og oppover utgjør ca 80 personer. Personer dømt for voldsutøvelse og trusler utgjør personer, og de har ofte en leggsproblematikk i form av vinningskriminalitet og rusmisbruk. Ransdømte utgjør av de innsatte. Det er et høyt innslag av rus- og voldsproblematikk også i denne gruppa. Det er ca 50 drapsdømte i regionen, og halvparten sitter i Vestfold. Halvparten av de drapsdømte har et rusproblem. Sedelighetsdømte utgjør ca 40 personer av de innsatte i regionen. En av fire som er dømt for sedelighet, får bud om hjelp i forhold sin kriminalitet. Utviklingen de siste årene viser at antall innsatte i region sør har økt med 25 % eller drøyt 150 plasser fra 1996 fram i dag. Statistikk for perioden sier noe om utviklingen med hensyn kriminalitet. Narkotikadømte har lagt beslag på nær 1/3 av plassene i hele perioden For Vestfoldfengslene er andelen i dag ca 25 %. Dette er en nedgang fra Antall personer dømt for ruspåvirket kjøring ble redusert fra ca. 60 i i Antallet har nå steget ca. 40, hvorav ca. 30 sitter på Hof. Tyveridømte viste en svak nedgang , men har økt markant det siste året. Organiserte vinningskriminelle av østeuropeisk opprinnelse står i all hovedsak for denne økningen. Mer enn dobling av antall ransdømte (fra 20 over 50). Mer enn dobling av antallet innsatte med volds - dommer (fra 40 90). Tredobling av innsatte med dom for seksualforbryt elser Voldtektsdømte i fengslene er doblet siden Tabell 3: Andel av belegget etter statsborgerskap Statsborgerskap Region sør Vestfold Region sør Vestfold Norsk 88 % 93 % 71 % 80 % Utenlandsk 12% (8,5 dom / 3,5 vt) I løpet av forrige planperiode er antallet utenlandske statsborgere i fengslene i regionen og Vestfold mer enn doblet. Dette utgjør den største sikkerhetsmessige utfordringen fremover. I legg medfører dette både miljømessige og pedagogiske utfordringer for fengslene og for opplæringsvirksomheten. Friomsorgen I Vestfold utgjør samfunnsstraff 45 % av oppdragene friomsorgen mottar knyttet gjennomføring av straff. Prøveløslatte med møteplikt for friomsorgen utgjør 11 %, og elektronisk kontroll (EK) utgjør 38 %. I forhold Oppfølgingsklassens bud er det først og fremst de samfunnsstraffdømte og prøveløslatte som er aktuelle kandidater. 7 % (5,3 dom /1,7 vt) Gjennomsnittsdommen på samfunnsstraff er pr. i dag ca. 75 timer. Halvparten gjennomfører 45 timer eller mindre. Det vanligste er 30 timer, som gjennomføres over en periode på 140 dager. Ved prøveløslatelse har hovedvekten av domfelte to tre måneders møteplikt for friomsorgen. 29 %( 16 dom / 13 vt) 20 % (12,7 dom/ 7,3 vt) Gjennomsnittsalderen på landsbasis for samfunnsstraffdømte er 29 år. 28 % av de samfunnsstraffdømte er under 21 år. Alderen for domfelte varierer fra år. Kvinnene er eldre, med et gjennomsnitt på 33 år. Kvinneandelen hos friomsorgen er på 14 % og er noe høyere enn andelen i fengsel. Økonomisk dømte og narkotikadømte utgjør begge ca 20 %. Blant kvinnene er andelen dømte for økonomisk kriminalitet dobbelt så høy, over 40 %. Tyveridømte blir stadig færre og utgjør nå ca 12 %. Trafikkdømte øker og utgjør nå ca 17 % av de dømte. De fleste er dømt for fartsoverskridelse. Dom for tyveri, narkotikalovbrudd, vold, ran og trusler utgjør den største andel av dommene både for samfunnsstraff og prøveløslatelse med møteplikt. Ved samfunnsstraff alene er tyveri den største lovbruddskategorien, mens for prøveløslatelse er det narkotikalovbrudd. Samlet sett er brudd på narkotikalovgivningen den klart største andelen domfelte hos friomsorgen. Prøveløslatte er gjennomgående dømt for grovere kriminalitet. 15

9 Opplæring Organisering av opplæringsansvaret Fylkeskommunen er administrativt og faglig ansvarlig for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det operative ansvaret ivaretas av tre av de videregående skolene i Vestfold, med rektor som øverste leder. De tre skolene har det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen ved enhetene, samt Oppfølgingsklassen. Det er en avdelingsleder ved hver av de tre videregående skolene som har hovedansvaret for det daglige samarbeidet med fengslene. I forkant av planarbeidet i 2005/2006 ble ulike organisasjonsformer drøftet og utredet. I planperioden har dette blitt ytterligere drøftet. Resultatet er at den organisering og struktur som nå foreligger, fungerer bra. Forutsatt samme enhetsstruktur, vil denne organisasjonsmodellen videreføres. Det henvises ellers omtale i kap. 3.2 om eventuelle fremtidige strukturendringer. Dette er endringer som også vil påvirke opplæringsansvaret, men antas ikke å være aktuelt i denne planperioden. Det legges grunn at det i den grad dette er mulig, er et fast lærerteam knyttet opplæringen i kriminalomsorgen. I legg er det behov for eksterne lærere, eller lærere som har sitt hovedvirke ved hovedskolen. Både med utgangspunkt i god ressursutnyttelse og faglig utvikling og samarbeid er det viktig at lærerkrefter brukes på tvers av skoler og enheter. Skolens opplæringsbud skal være rettelagt for elevenes behov, og det er derfor viktig med fleksibilitet i forhold å hente inn lærerkrefter også fra andre skoler i fylket. På lokalt nivå er det ulike modeller for samarbeid. Det varierer fra fengsel fengsel hvor nær knytning skolen i fengslet har sin hovedskole. Flere lærere i de ulike fengslene underviser både i fengslet og ved hovedskolen, og deltar således i et større fagmiljø. Noen lærere jobber også i flere fengsler. Kontakten med fagmiljøene er viktig for å opprettholde og videreutvikle lærernes kompetanse. Det er også viktig å unngå at lærerne isoleres i det avgrensede fagmiljøet som opplæring i kriminalomsorgen kan være. Det bør også være mulig å benytte lærer- og rådgivningskompetanse på tvers av fengslene, uavhengig av hvilken hovedskole læreren er knyttet. De økonomiske ressursene, samt lærernes kompetanse, kan optimaliseres ved en slik modell Forvaltningssamarbeid tverrfaglig het helhetlig bud Rundskrivet om forvaltningssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og utdanningssektoren legger viktige føringer for samarbeidet. Dette må være et levende dokument og trekkes frem av begge forvaltningsnivåer der hvor ansvarsforholdene ikke er avklart. Opplæring i kriminalomsorgen er avhengig av et godt samarbeid mellom flere etater på ulike nivåer. Regionalt har kriminalomsorgen og Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommune, i legg avdelingslederne ved de tre videregående skolene, faste møter og samlinger i året. Tema for møtene er bl.a. tverrfaglig samarbeid, informasjons- og erfaringsdeling, drøfting av ressursfordeling, rapportering, samt løpende oppfølging av planen. Innad i enhetene er det ulike grader av samarbeid mellom skole og fengsel. Skolen er representert og deltar i overlappingsmøter, morgenmøter eller liknende i løpet av uken. Omfanget av lærermedvirkning i ansvarsgrupper, intervju/inntak, felles planleggingsmøter og programvirksomhet varierer. Det som er viktig, er å ha felles plattformer der de innsattes/elevenes saker kan drøftes, og der helhetstenkning og samordning står sentralt. Framtidsplanarbeid i samarbeid med kriminalomsorgen foregår i varierende grad. Samarbeid mellom de ulike fengslene om opplæringsbud bør være mulig i et fylke som Vestfold der fengslene ligger så tett. Bastøy og Berg har et samarbeid om byggfag/tømreropplæring, og har en klasse som får undervisning både på Berg og på Bastøy. I samarbeid mellom arbeidsdrift og skole gis elever i dag praksisopplæring på ulike nivåer. Samarbeid om opplegg knyttet programvirksomheten foregår også i dag i varierende grad, hovedsakelig i Oppfølgingsklassen. Tilbakeføringsgarantien slår fast prinsippet om en helhetlig og integrert nærming rehabilitering av domfelte. Dette innebærer at det må etableres strukturer som ivaretar en tverrfaglig modell for bakeføringsarbeidet og en tverrsektoriell struktur for arbeidet på system- og individnivå. Stikkord her er servicetorg, ansvarsgrupper og anstaltråd. På mange enheter er det allerede samarbeidsstrukturer på plass som innbefatter kriminalomsorg, helse og skole. Tilbakeføringsgarantien innebærer at NAV med sitt tjenestespekter skal komplettere samarbeidet. NAV loven trådte i kraft 1. februar a gir alle som ønsker det, bistand å komme i arbeid og lovfestet rett : Behovsvurdering Arbeidsevnevurdering Aktivitetsplan I legg avklaring av muligheten for å komme i arbeid innbefatter arbeidsevnevurdering også boforhold, boevne, helsemessige forhold, kompetanse og sosiale forhold. NAV-lovens 15 gir i legg lovfestet rett å få utarbeidet en Individuell Plan (IP) for brukere som har behov for langvarige og sammensatte tjenester. Disse nye rettighetene for brukerne og svarende forpliktelser for NAV innebærer ikke bare at etaten må på banen på en helt annen måte enn nå, men også at NAV har en nøkkelrolle i koordinering av innsatsen. I denne sammenhengen er det avgjørende viktig å avklare og koordinere innsatsen fra de ulike NAV-kontorer (hjemkommune og fengselskommune) og mellom nivåer i NAV. NAVs hovedfokus er kvalifisering arbeid og deltakelse, noe som gjør samarbeid og samordning med skole og arbeidsdrift naturlig og helt nødvendig. Fra skolens side vil kartlegging av utdanningsbakgrunn, ferdig hetsnivå og realkompetansevurdering være et viktig bidrag inn i arbeidsevnevurderingen. På bakgrunn av arbeidsevnevurderingen initieres og igangsettes ulike tak i regi av de ansvarlige etater. For skolens vedkommende, kan dette innebære konkrete passede opplæringstak Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig skudd dekning av nødvendige driftsutgifter opplæring i kriminalomsorgen. Det statlige skuddet er øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene videre etter fastsatte premisser som for eksempel antall elevplasser, antall rettighetselever, type innsatt, type bud, type anstalt, soningslengde med mer. Tilskuddsordningen har som målsetting å gi undervisning på grunnskolenivå innsette/frigitte som ikkje har fullført grunnskolen, og videregåande opplæring dei som har rett /ønskjer det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve læreplaner ikkje eit reelt bod. For å motivere flest mulig å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringsbod, er det også eit mål å gi kurs som ikkje er formelt kompetansegivande. I det årlige delingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland blir denne hovedmålsettingen understreket. Fra 1996 og i dag har antall soningsplasser i Vestfold økt med 21, mens det i samme periode ikke har vært svar ende økning i midler opplæring. Ressursdeling Vestfold har de siste årene vært som følger: Økningen fra har bakgrunn i at i 2007 ble det etablert opplæringsbud ved Hof og Sandefjord som tidligere ikke hadde opplæringsbud. I legg bevilges skolene årlig en mindre sum utstyr. Det er mange utfordringer knyttet opplæring innenfor kriminalomsorgen. Elevene er innsatte/domfelte, og straffes samtidig som de skal motiveres endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette er en kompleks Fra Bastøy. situasjon både psykisk og fysisk, og krevende for både lærer og elev. Skolen inne i fengslet er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arena. Skole og fengsel kan ha ulik agenda med hensyn sikkerhet, annen virksomhet i hverdagen, kultur, system, synet på innsatte som fange eller elev. Ulike målsettinger og veier for å nå målene kan gjøre samarbeidet om den innsatte ekstra utfordrende. 17

10 Opplæring Den opplæring som bys i dag er ofte nært knyttet opp arbeidsdrift og fengslets beliggenhet. Det finnes mange fysiske begrensninger i forhold bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tak, som for eksempel antall elever i samme rom, eller undervisning som medfører bruk av IKT og netgang. Å drive undervisning ved bruk av datamaskiner og Internett er i dag mulig i norske fengsler. Internett for innsatte (IFI) har blitt installert ved flere av fengslene i Vestfold i løpet av KITT (Kriminalomsorgens IT-tjeneste) og Fylkesmannen i Hordaland har i samarbeid utviklet et nettverk for innsatte der man gir gang Internett, men samtidig prøver å ivareta sikkerhetskravene kriminal omsorgen sler i forhold kommunikasjonskontroll. All datatrafikk på Internett fra alle skolens datamaskiner, går gjennom et filter i KITT i Horten. Tilgang gis eller nektes på bakgrunn av et regelsett KITT har ansvar for å forvalte. Det er et regelsett for innsatte, og et annet for lærere. Behovet for digital opplæring er stort og likeledes opplæring i nettbruk. Digitale ferdigheter er i dag en viktig forutsetning for muligheter på arbeidsmarkedet og pasning samfunnet etter endt soning. Fengsler med høy turnover og mange innsatte med relativt korte dommer byr på mange utfordringer for gjennomføring av opplæring. Fengsler med høy grad av sikkerhet har en utfordring i forhold aktivitet når lærerne er på møter, avvikler ferie og lignende. Da må de innsatte bli værende på cella i lengre perioder. Det er en generell utfordring for skolen å sørge for at aktivitet fordeles på hele kalender året, ikke bare skoleåret. Det er et ønske fra statlige myndigheter at det drives undervisning også i sommer halvåret, samt eventuelt i høst- og vinterferieukene. Dette krever fleksibilitet og samarbeid mellom lærerne, og god planlegging. Tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland gir føringer for hvordan ressursene skal benyttes optimalt. Gode rutiner for kartlegging/rådgivning avklarer hvilke innsatte som skal prioriteres innen opplæringen. Rettighet selever skal prioriteres, men det er viktig å foreta en individuell vurdering. Mange elever har negativ erfaring fra tidligere skolegang, og Fafo-rapporten om levekår hos innsatte forteller om en opphopning av elever med lese- og skrivevansker, konsentrasjonsvansker og spesifikke lærevansker. Dette er også en prioritert gruppe Elevenes stemme Ved revidering av planen er opplæringsbudet drøftet med innsatte i fengslene i Vestfold. De er blitt spurt om behovet for opplæring, syn på opplæringsbudet og erfaring med dette. Her følger feldig utvalgte utsagn fra innsatte. Konsentrasjon, motivasjon og nederlag er et kjent begrep for mange når man snakker om skole. Da jeg fikk mulighet å studere i fengsel, gikk jeg mange runder med meg selv før jeg valgte å benytte meg av utdanningsbudet skolen. Jeg er veldig imponert over kompetansen og erfaringen lærerne, og at skolen har vært veldig behjelpelig med å rettlegge for meg slik at jeg kan ta studiet jeg nå tar. Jeg har i dag mange positive opplevelser med å studere i fengsel. (Espen 28 år) Syntes det var helt fint å komme i gang med skolen. Det var nytt og merkelig, men BRA!! Fine rom og fine lærere. Jeg synes det er ok å begynne på skole i fengslet. Litt tungt, men moro. Det oppleves forfriskende. (Erik 37 år) Helt greit å begynne på skolen her. Men er ikke motivert for skole her inne. Vil ta TP (teknikk og industriell produksjon) ute sammen med venner. Men dette er sikkert greit. (Thomas 18 år) Mer undervisning rettet mot arbeidsmuligheter ved endt soning, kortere kurs med kompetansebevis som sluttresultat. Truckførerbevis, førerkort, teori lastebillappen, jegerprøven, språkkurs, kokketeori. Tror slike ting kan være med på å bidra at innsatte kan komme i gang med ting på innsiden som man kan overføre utsiden i form av arbeid. Samarbeid med eksterne bedrifter kan være en vei å gå, avtale praksis ved endt soning? Tror det kan være lurt å gå litt dypere inn i den økonomiske biten hos den enkelte. Internett, fjernundervisning!! Lenger, litt flere kurs. (Tom 52 år) Kartleggingen var helt grei, fikk vite om mine veier å gå for å gå videre med høyere utdanning, fikk ikke kommet så mye lenger enn dette. Det er greit å finne ut hva du har og hvilke mål du har videre i livet. Planer og ønsker for fremtid, deretter et forslag basert på praksis og skole og ønsker for fremtiden basert på lærerens totale inntrykk. Viktig å finne ut hva du har og hvilke mål du har i livet. (Morten 24 år) Skolen har vært veldig flink å legge rette og passe undervisningen slik at jeg har fått muligheten å ta en utdannelse i løpet av soningen. Selv har jeg tatt fagbrev som elektriker i fengslet. Vk1 elektro tok jeg samtidig som lære-tiden. De har også hjulpet meg å legge rette sånn at jeg nå tar høyere utdanning. (Geir 27 år) Det oppleves bra. Det oppleves som veldig bra, da får man noe ut av soningen. Botrening er ok. Viktig å kunne komme ut med et fagbrev eller studiekompetanse. Det er bra. Jeg synes det er veldig positivt å få mulighet å delta på undervisning. Bra! Very good. (Peter 33 år) Undervisning? Det hadde vel gått hvis jeg hadde måttet, men jeg drar jo snart. (Henrik 22 år) Det oppleves som positivt og bra å begynne på skolen. Det er lettere her inne i fengslet enn ute faktisk. Det som motiverer meg å gå på skolen her inne er mulighetene for jobb på utsiden. (Mohammad 20 år) 18 19

11 5 Satsingsområder og tak Opplæring I opplæring i kriminalomsorgen i Vestfold er det ønskelig med tydelige og konkrete planer for strategier, satsningsområder og tak. Det er viktig med realistiske mål i arbeidet, samtidig som målene skal ha en dimensjon det er mulig å strekke seg etter. Utfordringer og økonomiske rammefaktorer er elementer som virker inn på de konkrete takene i planen, men de bør ikke bli avgjørende premisser i forhold de målene som settes Mål og strategier Hovedmålsettingen for opplæring innen kriminalomsorgen i Vestfold er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. En godt rettelagt opplæring kan ha stor betydning som en del av en vellykket rehabilitering og er derfor en investering for fremtiden for den enkelte og et bidrag større trygghet i samfunnet. Formålet med å ha en plan for opplæringen i kriminalomsorgen er å synliggjøre føringer og legge strategier som bidrar å gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk opplæringsbud som er passet den enkeltes behov. Dette i nært samarbeid med kriminalomsorgen. Med referanse St.meld. nr. 27 Enda en vår og Stortingets innsling nr. 196 om hvilken retning opplæringsbudene bør gå i tiden fremover, vil det i planperioden bli lagt særlig vekt på yrkesfag, korte kompetansegivende kurs, grunnleggende ferdigheter/ basisferdigheter, IKT og praktisk-estetiske fag. Skolen skal videre formidle verdier og gi kunnskap og redskaper som gjør at den enkelte motiveres for opplæring. Opplæringssektoren og kriminalomsorgen skal i samarbeid danne og utdanne, slik at den enkelte kan ta et personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker, verdsette forskjellighet og håndtere ulikhet. En forutsetning for dette er at domfelte/innsatte opplever sammenheng og konsistens mellom ulike habiliterende og rehabiliterende tak. I kriminalomsorgens strategi for faglig virksomhet ( ) heter det derfor: Det sosiale livet i fengslet skal utformes slik at vi kan oppnå et helhetlig og sammenhengende læringsmiljø hvor problemløsning og mestring står sentralt, og hvor programmer, arbeidsaktiviteter, undervisning og andre former for miljøarbeid gjensidig styrker og supplerer hverandre. Sammen med kriminalomsorgens fagstrategi, og fylkeskommunens visjon om muligheter for alle og vekst for den enkelte, er planens hovedintensjon å bidra : Opplæring Dette innebærer en helhetlig satsing fra utdanningssektoren og kriminalomsorgen, samt de øvrige instanser som har et ansvar for innsatte og domfelte. Det er viktig at igangsatte opplæringsbud blir videreført etter endt soning. For å få dette kreves det et nært og systematisk samarbeid med eksterne opplæringsinstitusjoner og med NAV Opplæringsbudene ved de tre skolene Ved de fem fengslene i Vestfold og Oppfølgingsklassen, er det ulike forutsetninger, innsattgrupper og kulturer. Dette gjør at utfordringene for opplæringssektoren er forskjellige. På de neste sidene følger oversikt over de tre videregående skolene som har ansvar for opplæringen, kort informasjon om skolen, opplæringsbudet og de lokale satsingsområder. Videre fremgår av oversikten kort informasjon om fengslene. Over: Fra Bastøy. Under v.: Hester ved Bastøy forspent stasvogn, klare kronprinsbesøk. Under h.: En av de ansatte ved Berg med sauene. Fyret på Bastøy

12 Horten videregående skole 22 Horten vgs har ca 1000 elever og 160 studenter på Fagskolen. Det er 230 ansatte i 170 årsverk, hvorav 9,2 årsverk er knyttet opplæringen i kriminalomsorgen ved Horten, Hof og Bastøy. Horten vgs byr undervisning i SP, ID, MK, DH, HS, El, TP og SS. Horten vgs deltar i følgende prosjekter innenfor opplæring i kriminalomsorgen: Nettstøtta læring Realkompetansevurdering og yrkesopplæring på Bastøy. Hest og helse på Bastøy. Slagordet for samarbeidet mellom Horten vgs og Bastøy fengsel er: Sitt ikke på vent, bli kompetent! Kriminalomsorgen Bastøy fengsel Arbeidsdrift: Landbruk, renhold, kjøkken, butikk,maritim (ferge og fiskesjark), byggteknisk og fritidsavd. Programvirksomhet: Pappa i fengsel Rus i fengsel (RiF) Alternativ vold (ATV) Motivator NAV: Fast kontortid to ganger i uka Møter som involverer skolen: Tverrfaglige møter Ledermøter Personalmøter Arbeidsdriftsmøter Morgenmøter Skolen Bastøy fengsel Opplæringsbudet: - Norsk: grunnleggende og for minoritetsspråklige - Engelsk for minoritetsspråklige - Matematikk: grunnleggende/hverdagsmatematikk og videre ved behov - Programfagene i Naturbruk - Vg1 BA, Vg2 Byggteknikk og Vg3 Tømrer i samarbeid med Færder vgs Berg fengsel - Håndverkskurs - Datakurs, DAK/AutoCad, pc-verksted - Oppfølging av privatister, selvstudieplasser, utlån av pc-er - Botreningskurs 1-2 uker, obligatorisk - Butikk-kurs (fra programområde Service og samferdsel) - Lærsøm (håndsøm av produkter av lær) - Personlig økonomi - Andre fag/kurs etter behov Elever får vurdering i form av: - Realkompetansevurdering, kompetansebevis og praksisattester - Kursbevis, sertifiseringer - Eksamen Mål med dagens bud: - Oppstart og/eller sluttføring av opplæringsløp etter kartlegging av kompetanse, ønske og behov - Gi grunnleggende kunnskaper i norsk, matematikk, IKT, hygiene og matlaging slik at arbeidsoppgaver på øya og senere i livet beherskes bedre. - Gi opplæring med utgangspunkt i øyas ressurser og arbeidsdrift - Motivere videre opplæring/utdanning Lokale satsingsområder: - All virksomhet skal tuftes på humanøkologi - All opplæring (skole og arbeidsdrift) skal om mulig knyttes læreplaner og dokumenteres - Fellesfag, evt. i samarbeid med Færder vgs - Maritime fag - Praktisk-estetiske fag - Flere yrkesfaglige bud, også korte kurs - Utvidelse av antall timer datakurs - Naturen på Bastøy utnyttes generelt mer opplæring NVF Hof avdeling Arbeidsdrift: Storkjøkken, ganggutter, sveiseverksted, bilpleie, fyringsanlegg, snekring av paller. Programvirksomhet: Trafikk og rus NAV: Kontortid tredje hver uke. Møter som involverer skolen: Morgenmøter NVF Horten avdeling Arbeidsdrift: Loddeverksted, ganggutt. Programvirksomhet: Sinnemestring NAV: Ingen fast tid Møter som involverer skolen: Morgenmøter NVF Hof avdeling Opplæringsbudet: - Datakurs, - Norsk med samfunnskunnskap for minoritetsspråklige - Personlig økonomi - Jobbsøkerkurs - Oppfølging av privatister, selvstudieplasser Elever får vurdering i form av: - Kompetansebevis, praksisattester og kursbevis Mål med dagens bud: - Motivere videre opplæring/utdanning/arbeid - Gi opplæring det er behov for, med vekt på data, norsk, personlig økonomi og jobbsøking - Ha en god og lett gjengelig rådgivertjeneste Lokale satsingsområder: - Opplæringen på skole og i arbeidsdrift skal sees i sammenheng, knyttes opp mot læreplaner og dokumenteres - Hygiene/botrenings-kurs for ganggutter (RM, HS) - Korte, yrkeskvalifiserende kurs i samarbeid med NAV - Utvidelse av antall timer datakurs - Opplæring gjennom hele året NVF Horten avdeling Opplæringsbudet: - Datakurs, - Personlig økonomi - Oppfølging av privatister - Botreningskurs for ganggutter - Loddekurs Elever får vurdering i form av: - Kompetansebevis, kursbevis og sertifiseringer Mål med dagens bud: - Motivere videre opplæring/utdanning/arbeid - Loddeopplæring som gir jobbmuligheter - Gi grunnleggende dataopplæring, samt følge opp andre opplæringsbehov Lokale satsingsområder: - Selvstudieplasser og nettstudier - Involvere lærer i programvirksomheten - Videreutvikle samarbeidet skole-fengsel mot en fleksibel dag/uke, der skole og arbeid kan kombineres - Opplæring gjennom hele året - Opplæringsbudet minoritetsspråklige 23

13 Færder videregående skole Færder vgs har ca 750 elever. Det er 150 ansatte hvorav ca 11 årsverk er knyttet opplæringen i kriminalomsorgen ved Sem, Berg og Oppfølgingsklassen. Færder vgs byr undervisning i BA, TP, DH, EL, SSF, PB. Videre bys opplæring ved Lærlingskolen og eget ressurssenter (diverse yrkesfaglige kurs). Færder vgs deltar i følgende pro sjekter innenfor opplæring i kriminalomsorgen: Nettstøtta læring Teatersport Visjonen for Færder vgs er: Skolens elever er attraktive for arbeidsog samfunnsliv Kriminalomsorgen SVF, Berg avdeling Arbeidsdrift: Bilverksted, landbruk, vedlikehold, kjøkken og depotet. Programvirksomhet: Alternativ vold (ATV) NAV: Fast kontortid en gang pr uke Skolen SVF, Berg avdeling Opplæringsbudet: - Fellesfag yrkesfagene og fellesfag som inngår i generell studie - kompetanse - Basiskurs i data og - BA, TP kjøretøy, RM - Individuelt passet opplæring i alle andre yrkesfaglige utdannings - program der det er mulig, med bruk av innkjøpte tjenester, nettstøtta opp læring og/eller frigang - Temabaserte kurs og prosjekter Sem fengsel Arbeidsdrift: Trevareverksted, mekanisk verksted Programvirksomhet: Alternativ vold (ATV) Sinnemestring NAV: Fast kontortid en halv dag i uka Møter som involverer skolen: Ukentlige samarbeidsmøter med trevare- og sveiseverkstedet Fangesaksrådet Overlappingsmøter Sem fengsel Opplæringsbudet: - Fellesfagene i yrkesfagene og generell studiekompetanse - Basiskurs i data og - Tilpasset opplæring i de yrkesfaglige utdannningsprogram (innleide tjenester og nettstøttet opplæring, kombinert med selvstudium og veiledning) - Temabaserte kurs og prosjekt - Botrening med mål fra læreplanen for restaurant- og matfag Elever får vurdering i form av: - Realkompetansevurdering og kompetansebevis - Kursbevis og sertifiseringer - Eksamen Mål med dagens bud: - Systematisk kartlegging og rådgivning realkompetansevurdering og individuelle utdanningsløp - Sikre dokumentasjon spesielt i forhold overføringer - Verkstedpraksis inngår som et ledd i et opplæringsløp - Tilrettelegge for studier på universitets- og høgskolenivå Lokale satsingsområder: - Fokus på å kartlegge reelle behov for opplæring - Videreutvikle modeller for passet opplæring - Variert metodebruk, varierende læringsmetoder - Styrke oppfølgingen etter løslatelse - Utvikle samarbeidet med NAV Møter som involverer skolen: Fangesaksforum Ledermøter Morgenmøter Ansvarsgruppemøter Tverrfaglige møter Ulike samarbeidsmøter Elever får vurdering i form av: - Realkompetansevurdering og kompetansebevis - Kursbevis, sertifiseringer - Eksamen Mål med dagens bud: - Oppstart av og/eller sluttføre påbegynte utdanningsløp. Tilbudet skal så langt det lar seg gjøre legge rette for ethvert utdanningsløp i videre gående opplæring ut fra den innsattes behov. - Grundig kartlegging av tidligere oppnådd kompetanse, med påfølgende oppfølging av rådgiver - Samarbeid om opplæring med arbeidsdriftsavdelingene, samt forberede den innsatte på et aktivt yrkesliv gjennom utplassering. - Tilrettelegge for studier på universitets- og høgskolenivå Lokale satsingsområder: - Videreutvikle modeller for passet opplæring - Praktisk-estetiske fag - Variert metodebruk. Fokus på læringsstrategier, entreprenørskap og nettstøttet opplæring - Utrede mulighetene for økt oppfølging etter løslatelse Oppfølgingsklassen Målgruppe for oppfølgingsklassen: Samfunnsstraffdømte, prøveløslatte, domfelte med elektronisk kontroll og innsatte i en løslatelsesprosess. Oppfølgingsklassen kan ha opp 10 elever Programvirksomhet: Mitt valg rusprogram Møter som involverer skolen: Husmøte med regionskontoret, friomsorgen og Berg avdeling Ansvarsgruppemøter Oppfølgingsklassen Opplæringsbudet: - Fellesfag i alle programfagsområder og for studiekompetanse - Basiskurs i data og - Yrkesfaglige utdanningsprogram individuelt passet - Temabaserte kurs og prosjekt - Botrening knyttet læreplanmål i restaurant- og matfag - Livsmestringskurset SOL - Jobbsøking, grunnleggende data, livsmestring og kreative fag Elever får vurdering i form av: - Realkompetansevurdering og kompetansebevis - Kursbevis og sertifiseringer - Eksamen Mål med dagens bud: - Individuelt passet opplegg som ivaretar hele eleven - Gode naturopplevelser med overføringsverdi - Kvalifisert rådgivning i forhold opplæring Lokale satsingsområder: - Videreutvikle modeller for ytterligere passet opplæring - Variert metodebruk, f.eks. entreprenørskap og nettstøttet opplæring - Utvide samarbeidet med NAV 24 25

14 Thor Heyerdahl videregående skole Thor Heyerdahl vgs har 1700 elever. Det er 320 ansatte i 235 årsverk, hvorav 5,4 årsverk er knyttet opplæringen i kriminalomsorgen ved Larvik og Sandefjord. Thor Heyerdahl vgs byr undervisning i samtlige utdanningsprogram, med unntak av naturbruk. Thor Heyerdahl vgs deltar i følgende prosjekter innenfor opplæring i kriminal omsorgen: Nettstøtta læring Kulturkompetanse med fokus på minoritetsspråklige Teatersport Volleyballprosjekt Litteraturprosjekt Ungt entreprenørskap Visjonen for Thor Heyerdahl vgs er: Nysgjerrig, modig og utadvendt Kriminalomsorgen SVF, Larvik avdeling Arbeidsdrift: Arbeidsdriften legges ned da det skal satses mer på opplæringsbud, spesielt praktisk-estetiske fag. Renhold, og kjøkken fortsetter som tidligere. Programvirksomhet: Brottsbrytet Alternativ vold (ATV) NAV: Fast kontortid første mandag i måneden Møter som involverer skolen: Fangesaksmøter Personalmøter Ledermøter Ansvarsgruppemøter Morgenmøter Skolen SVF, Larvik avdeling Opplæringsbudet: - Fellesfagene på videregående nivå; studieforberedende og yrkesfaglig utdanning. Fagene på ungdomsskolenivå bys enkeltelever. Av praktiske fag dekkes utdanningsprogrammet RM og deler av HS. - Den praktiske delen av håndverksfagene dekkes av faglærere ved hovedskolen - Undervisning i kroppsøvingen har fokus på ballspill (volleyball) som en del av opplæringen i fair play, respekt for regler og samarbeid - Datakurs, båtførerprøven, teoridelen sertifikat/utvidet sertifikat, slasfaget, jobbsøkerkurs, personlig økonomi, ADL- trening med fokus på helse og sunt kosthold, studieteknikk og lesetrening. - Korte, yrkeskvalifiserende kurs i samarbeid med NAV Elever får vurdering i form av: - Realkompetansevurdering og kompetansebevis - Kursbevis og sertifiseringer - Standpunktkarakterer og eksamen Mål med dagens bud: - Opplæring i fellesfag på videregående skoles nivå - Starte opp og/eller sluttføre et opplæringsløp - Øke muligheten for bedre livsmestring gjennom grunnleggende kunnskaper i norsk, matematikk, IKT, samfunn og samarbeid, helse, hygiene, fysisk trening og matlaging. Lokale satsingsområder: - Utvikle opplæringsbudet som hovedaktivitet for alle innsatte - Fullføre fellesfagene - Videreutvikle undervisning i praktisk- estetiske fag - Opplæring gjennom hele året - Pedagogisk bruk av IKT Sandefjord fengsel Arbeidsdrift: Systue, renhold og kjøkken Programvirksomhet: VINN: Program for kvinnelige innsatte NAV: Kontortid ved behov Møter som involverer skolen: Fangesaksmøter Personalmøter Ledermøter Ansvarsgruppemøter Morgenmøter Sandefjord fengsel Opplæringsbudet: - Fellesfagene på videregående nivå; studieforberedende og yrkesfaglig utdanning - Fagene på ungdomsskolenivå bys enkeltelever - Norsk med samfunnskunnskap for minoritetsspråklige - Av praktiske fag dekkes utdanningsprogrammet RM og deler av HS - DH i samarbeid med systua/arbeidsdrift - Spesiell veiledning og oppfølging av høgskolestudenter, privatister, selv studieplasser - Botrening i henhold modulene innen RM og HS - Datakurs, - Jobbsøkerkurs og personlig økonomi - Korte, yrkeskvalifiserende kurs i samarbeid med NAV - Kortere hygienekurs - Sertifiserte hygiene- og gourmetkurs - Litteraturkurs - Teoridelen bilsertifikat - Andre fag/kurs etter behov Elever får vurdering i form av: - Realkompetansevurdering og kompetansebevis - Kursbevis - Eksamen Mål med dagens bud: - Motivere for utdanning etter individuell kartlegging - Starte opp og/eller sluttføre et opplæringsløp - Øke muligheten for bedre livsmestring gjennom grunnleggende kunnskaper i norsk, matematikk, IKT, samfunn og samarbeid, helse, hygiene, fysisk trening og matlaging. - Styrke selvliten - Ha en god og lett gjengelig rådgivertjeneste Lokale satsingsområder: - Design og håndverk i samarbeid med arbeidsdriften - Entreprenørskap (kvinnebedrift) og nettstøttet læring - Fokus på læringsstrategier - Utvikle samarbeid med eksterne opplæringsarenaer - Opplæring gjennom hele året 26 27

15 Opplæring 5.3 Satsingsområder og tak De satsingsområder og tak som det skal jobbes med i planperioden, gjelder for de tre videregående skolene og alle fengslene, samt Oppfølgingsklassen. Hver av de tre skolene lager i samarbeid med lærerne og den enkelte fengselsledelse en plan for gjennomføring av de ulike tak. Det vil være forskjellig for de enkelte enheter hvilken intensitet og hvor stort omfang takene får. I planperioden skal tak innenfor følgende syv satsings områder bli prioritert: 1. System for informasjon, kartlegging og rådgivning 2. Grunnleggende ferdigheter 3. Forvaltningssamarbeidet 4. Yrkesrettet opplæring 5. Opplæringsbudet minoritetsspråklige 6. Fleksibelt skoleår - opplæring hele året 7. Praktisk-estetiske fag 1. System for informasjon, kartlegging og rådgivning Innsatte har samme rett opplæring som andre i samfunnet, slik dette fremgår av Opplæringslova både for ung dom og for voksne. Retten er uavhengig av domslengde eller lengden av oppholdet i fengslet. Det er viktig at det foreligger god informasjon om skolebudet for at den enkelte skal kunne benytte seg av en eventuell rett opplæring. Kartlegging av den enkeltes ståsted og videre muligheter er en vesentlig forutsetning for planlegging og individuell pasning av opplæringen. Voksne som har rett videregående opplæring, har også rett gratis realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er et kartleggingsverktøy som benyttes ved planlegging av videregående opplæring og er en dokumentasjon og formalisering av kompetanse. Ordningen har eksistert i mange år, men er ikke kjent for alle. I Vestfold blir dette koordinert via Kompetansebyggeren Tønsberg Ressurs. Domfelte og varetektsinnsatte med opplæringsrett har samme rett rådgivning som andre elever. Innsatte kan ha behov for rådgivning både om rettigheter, karriereveiledning og realkompetansevurdering, hvilke bud som er gjengelige og om yrkesmuligheter. Dette må skolen, kriminalomsorgen og NAV samarbeide om. Videre kan Karrieresenteret Vestfold være en samarbeidspartner, i legg skoleavdelingens ordinære karriereveilednings bud. Fra Bastøy. Tiltak: a. Sikre at alle innsatte får informasjon om rettigheter opplæring og om skolebudet. I samarbeid mellom skolen og fengslet skal det utarbeides rutiner for dette. b. Alle innsatte som ønsker det, kartlegges i forhold opplæringsrettigheter, realkompetanse, faglig nivå og interesser, samt eventuelt behov for rette - legging. Skolens kartlegging kan være en del av NAVs arbeidsevnevurdering. c. Innsatte skal sikres retten nødvendig rådgivning. Skolene skal ha et forsvarlig system med tanke på både karriereveiledning og rådgivning om opplæringsmuligheter. d. Fortsatt satsing på realkompetansevurdering som grunnlag for videre utdanning, dokumentasjon og kompetanseoppnåelse. Lærere og ansatte i fengslene bør så langt det er mulig, kunne være fagkonsulenter for realkompetansevurdering i sine fag. Alle skal ha kjennskap ordningen. Fra Sandefjord fengsel. e. Sikre overføringsrutiner. Kartleggingsresultater, informasjon om opplæring som er gitt, og hvilke opplæringsresultater som er oppnådd, skal videreformid - les ved overføring mellom fengsler. Dette gjelder også ved overføring andre fylker og løslatelse. Videreformidling av informasjon forutsetter samtykke fra eleven

16 Opplæring 2. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter (lesing, regning, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og kunne bruke digitale verktøy) er en del av Kunnskapsløftet. Disse ferdighetene skal integreres i alle fag og er vesentlig for annen læring. Det er et stort behov blant innsatte/domfelte for økt basiskompetanse som grunnlag for yrkesdeltagelse og livsmestring. samme rettigheter som andre borgere, uavhengig av hvor de er i straffegjennomføringen. Den domfelte/innsatte hører ikke kriminalomsorgen. Straffegjennomføringen og bakeføringen samfunnet er et felles ansvar for etatene. Dette krever struktur for samarbeid, helhetlig innsats og koordinering på individog systemnivå. Etatenes grad av involvering vil variere avhengig av behov og faser i straffegjennomføringen. økonomikurs etc. I den grad det er mulig relateres innholdet i kursene læreplaner. c. For å oppnå best mulig læringsutbytte og motivas jon for læring, tas ulike pedagogiske metoder og arbeidsmåter i bruk. Det skal spesielt satses på metoder som fremmer yrkesretting av fellesfag, utvikling av entreprenørskap, vurdering for læring, veiledning, selvstudium og periodisering. Tiltak: a. Det settes fokus på kompetanseheving av lærere med tanke på metoder for å integrere grunnleggende ferdigheter i opplæringen, slik det fremgår av Kunnskapsløftet. Det jobbes bevisst med dette feltet på samlinger og avdelingsmøter, og ved deltagelse i de ulike fagfora. b. Det bør bys egne kurs i grunnleggende ferdigheter og/eller basiskompetanse. Eksempler på dette er: lese- og skrivekurs, kurs i hverdagsmatematikk og datakurs/kurs i digitale ferdigheter. 3. Forvaltningssamarbeidet Tilbakeføringsgarantien innebærer at dette samarbeidet realiseres. I flere fengsler etableres servicetorg. Dette medfører økt gjengelighet og stimulerer de innsattes egen aktivitet i bakeføringsarbeidet. Tiltak: a. Skolen skal bidra i arbeidet med å etablere en hel - hetlig struktur på systemnivå for bakeføringsar beidet på hver enkelt enhet. b. Skolen skal delta i den helhetlige oppfølgingen av den enkelte domfelte/innsatte gjennom tverrfaglige møter og ansvarsgrupper, samt i arbeidet med Individuell Plan (IP) eller framtidsplan. Fra Bastøy d. Retten og muligheten dokumentasjon av oppnådd kompetanse skal sikres. Dette også i samarbeid med arbeidsdriften. 5. Opplæringsbudet minoritetsspråklige Antall minoritetsspråklige er økende i fengslene i Vestfold (se kap. 4.2). Det er tre grupper minoritetsspråklige i norske fengsler. Disse er: norske statsborgere med et annet morsmål enn norsk utenlandske statsborgere med oppholdslatelse utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak eller uavklart status Forvaltningssamarbeidet omfatter de ulike yrkesgrupper i kriminalomsorgen, opplæringssektoren, primærhelsetjenesten og NAV. Domfelte/innsatte beholder de c. Skolen skal bidra i etableringen av, og være - gjengelig på, servicetorget i de enheter der dette organiseres. 4. Yrkesrettet opplæring I tråd med nasjonale føringer innenfor opplæring i kriminalomsorgen er yrkesretting av opplæringen et vesentlig virkemiddel for livsmestring og bakeføring samfunnet. De domfelte/innsatte bys kartlegging og rådgiving. Med bakgrunn i kartleggingen, planlegges et opplæringsløp som tar sikte på sluttføring av kompetanse, som fag-/svennebrev, kompetansebevis og/eller ulike typer sertifiseringer. Kort soning krever spesiell rettelegging og dokumentasjon av kompetanse. Tiltak: a. Samarbeid mellom skole og arbeidsdriften i fengslet om opplæring og arbeidskvalifisering skal struktureres og intensiveres. Dette gjelder både ordinær yrkesopplæring og de ulike former for kursvirksomhet. Retten opplæring for de to første gruppene er nedfelt i norsk lov, for den siste gruppen må internasjonale konvensjoner og anbefalinger legges grunn. Tiltak: a. I samarbeid med fengslet tar skolen initiativ et sam - arbeid med voksenopplæringssentra og kommunenes introduksjonsprogram med tanke på kursvirksomhet (norsk, kultur- og samfunnsforståelse) passet de ulike gruppene. b. For utenlandske innsatte satses det spesifikt på rele vant språkopplæring. Dette for å lette kommunikasjon og trygg samhandling innen fengslets rammer. b. Det skal bys arbeidsrettede kurs. Dette kan være alt fra enkle kurs avansert sertifisering. Eksempler: slaskurs, varme arbeider, sveisekurs, førstehjelps kurs, datakurs, arbeidslivskunnskap, jobbsøkekurs, Guttene ved Bastøy har laget sin egen logo som pryder arbeidstøyet. 30 Fra nytt skolebygg i Hof. 31

17 Opplæring 6 Avslutning og oppfølging av planen Muligheten opplæring for domfelte og innsatte er et vesentlig redskap i rehabiliteringen et liv uten kriminalitet. Med gode og passede opp lærings bud er hovedmålsettingen Opplæring et aktivt og ansvarlig liv. Tilbakeføringsgarantien slår fast prinsippet om en helhetlig og integrert nærming rehabilitering av domfelte og innsatte. For å få dette, er det viktig med et godt samarbeid innad og mellom utdannings sektoren og kriminalomsorgen, samt med øvrige ansvarlige etater. Det må etableres strukturer som ivaretar dette tverr faglige og tverretatlige samarbeidet. Dette er en vesentlig forutsetning for operasjonalisering av planens intensjoner. For å sikre god gjennomføring av planen, vil det våren 2011 bli arrangert samlinger med både lærere, ansatte i kriminalomsorgen og representanter fra NAV om satsingsområder og tak. Dette vil danne grunnlag for det viktige arbeidet med lokale planer i hver enhet. Den arbeidsgruppa som har jobbet med planen, vil i perioden utgjøre et arbeidsutvalg for oppfølging av planen. Arbeidsutvalget skal ha årlige evalueringsmøter, og involvere både skolens og kriminalomsorgens ansatte. Dette er viktig slik at de lokale taksplanene blir justert og erfaringer synliggjort, i tråd med de målsettingene denne planen har satt. Planen tas opp ny gjennomgang, evaluering og revidering i løpet av Fleksibelt skoleår - opplæring gjennom hele året Opplæring gjennom hele året er et ønske fra innsatte/ domfelte, kriminalomsorgen og statlige myndigheter. Alle pedagogisk ansatte i fylkeskommunen har en individuell arbeidsplan (IAP). For ansatte i opplæringen i kriminalomsorgen, er det viktig at dette gjelder hele året. Tiltak: a. Det forhandles om en felles lokal arbeidstidsavtale for ansatte innenfor opplæring i kriminalomsorgen i Vestfold. b. I samarbeid med pedagoger og fagarbeidere, og i tråd med en eventuell fremforhandlet arbeidstids - avtale, avtales individuell arbeidstid slik at det kan drives opplæring utenom det ordinære skoleåret. c. For å kunne opprettholde opplæringsvirksomhet i ferier, kan og bør skolen leie inn eksterne aktører/ kurs holdere. 7. Praktisk-estetiske fag Nasjonale føringer for opplæring i kriminalomsorgen sier bl.a. at opplæringen skal stimulere kreativitet. Elevene skal bruke sin kreativitet positivt, motiveres selvutvikling og oppleve mestring. Dette gjelder både den kompetansegivende og den ikke-kompetansegivende opplæringen. Det skal videre satses mer på praktiskestetiske fag, som for eksempel ulike håndverksfag, kunst og kultur. Eksempler på dette er: Teatersport, malekurs, keramikkurs, kurs i ulike kunsthåndverk, skrivekurs, forfatterbesøk, kurs med litteraturinspirator og andre tak som øker leselyst og leseglede. Musikk i fengsel og frihet er et eget prosjekt som det allerede er innledet samarbeid om i Vestfold. Tiltak: a. I budsjettarbeidet gis det rom for at det settes av en fellespott i fylkeskommunen, hvor alle involverte skoleavdelinger bidrar. Midlene brukes i felles skap innenfor prioriterte tema. Ved dette utnyttes stordriftsfordeler ved inngåelse av avtaler med eksterne bydere. b. Det gjennomføres kurs med ulike aktører fra kunstnerog musikkmiljøet og med aktuelle lærere fra hovedskolene. c. For å øke muligheten for opplæring i praktisk-estetiske fag, samt lette gangen kunst og kultur, inviteres Bibliotektjenesten å ha en aktiv rolle i samarbeid med skolen. Den kulturelle skolesekken bør være et tak for å bidra kulturopplevelser

18 34 Kontakter Vestfold fylkeskommune Besøks- og postadresse: Svend Foynsgate 9, N-3126 Tønsberg Tlf: E-post: Web: Direktør utdanningsavdelingen: Øyvind Sørensen Ansvarlig for opplæring i kriminalomsorgen: Erla H. Jonsdottir Horten videregående skole Besøksadresse: Skippergt. 6, Horten Postadresse: PB 365, N-3193 Horten Tlf: E-post: Web: Rektor: Lisbeth Eek Svensson Avdelingsleder opplæring i kriminalomsorgen: Hilde Beate Tørnby Bastøy fengsel Besøksadresse: Bastøy, 3191 Horten Postadresse: Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf: E-post: Web: Fengselsleder: Arne Kvernvik Nilsen Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling Besøksadresse: Vikeveien 8, 3090 Hof Postadresse: Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf: E-post: Web: Fengselsleder: Anita Jensrud Nordre Vestfold fengsel, Horten avdeling Besøksadresse: Langgt. 1, 3187 Horten Postadresse: Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf: E-post: Web: Fengselsleder: Anita Jensrud Færder videregående skole Besøksadresse: Banebakken 35, Tønsberg Postadresse: PB 43, N-3103 Tønsberg Tlf : E-post: Web: Rektor: Per Trygve Eitrem Avdelingsleder opplæring i kriminalomsorgen: Ke Wang-Hansen Søndre Vestfold fengsel, Berg avdeling Besøksadresse: Søndre Berg 30, 3125 Tønsberg Postadresse: Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf : E-post: Web: Fengselsleder: Ole Kristoffer Borhaug Sem fengsel Besøksadresse: Semsbyveien 104, 3170 Sem Postadresse: Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf: E-post: Web: Fengselsleder: Alf Bjarne Olsen Oppfølgingsklassen Utsikten Færder videregående skole, med fylkesdekkende ansvar Besøks- og postadresse: Søndre Berg 12, 3125 Tønsberg Tlf: Koordinator: Linn Mathisen Rosenvinge E-post: Thor Heyerdahl videregående skole Besøksadresse: Hoffs gate 6, Larvik Postadresse: PB 2116 Stubberød, N-3255 Larvik Tlf: E-post: Web: Rektor: Hallvard Larsen Avdelingsleder opplæring i kriminalomsorgen: Ingjerd Beate Nyhus Larsen Søndre Vestfold fengsel, Larvik avdeling Besøksadresse: Herregårdssletta 2, 3257 Larvik Postadresse: Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf: E-post: Web: Fengselsleder: Ole Kristoffer Borhaug Sandefjord fengsel Besøksadresse: Rådhusgt.2 B, 3210 Sandefjord Postadresse: Pb 165, 3201 Sandefjord. F.o.m : Dokumentsenter, Pb 694, 4305 Sandnes Tlf: E-post: Web: Fengselsleder: John Robert Nilsen Kriminalomsorgen Vestfold friomsorgskontor Besøksadresse: Statens Park, Anton Jensensgate 5, Tønsberg Postadresse: PB 2129, N-3103 Tønsberg Tlf: E-post: Web: Underkontorer i Horten og Sandefjord Friomsorgsleder: Nina Berger Kriminalomsorgen Region Sør Besøksadresse: Kjelleveien 21, Tønsberg Postadresse: PB 2166, N-3103 Tønsberg Tlf: E-post: Web: Direktør Kriminalomsorgen Region Sør: Bjørn Krogsrud Ansvarlig for samarabeid med utdanningssektoren: Torbjørn Eriksen, rådgiver: NAV Vestfold Besøksadresse: Statens Park, Anton Jensensgate 5,Tønsberg Postadresse: PB 2280, postterminalen 3103 Tønsberg Tlf: Web: Kontaktpersoner for fengslene: Larvik fengsel: NAV Larvik ved Terje Egrem: og Heidi Nordkvelle: Sandefjord fengsel: NAV Sandefjord ved Heidi Thorstein: Sem fengsel og Friomsorgen (innsatte/domfelte fra Tønsberg): NAV Tønsberg ved Knut-Arne Dehnes: og Janne Aker Thorkildsen: Sem (øvrige innsatte), Berg, Bastøy, Horten og Hof fengsler: NAV Horten ved Tore Johan Olsen:

19 Sven Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Telefon: , E-post: svennerreklame.no

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Nytt grep om eget liv

Nytt grep om eget liv samferdsel utdanning kultur tannhelse utvikling Nytt grep om eget liv Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Vestfold 2016-2020 Illustrasjonsfoto SANDE SVELVIK HOF Nordre Vestfold fengsel, Hof

Detaljer

KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010 2014. Utkast pr. 11.11.09

KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010 2014. Utkast pr. 11.11.09 KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010 2014 Utkast pr. 11.11.09 2 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010-2014 INNHOLD Forord 4

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

Resultater fra læringslabben ved Kriminalomsorgen Søndre Vestfold, avdeling Larvik. Thor Heyerdahl videregående skole. 2013.

Resultater fra læringslabben ved Kriminalomsorgen Søndre Vestfold, avdeling Larvik. Thor Heyerdahl videregående skole. 2013. Resultater fra læringslabben ved Kriminalomsorgen Søndre Vestfold, avdeling Larvik. Thor Heyerdahl videregående skole.. Lokale valgte kategorier, etter utvalgte læringsmål og lokal tilpassning. NY MULIGHET

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

KOMPETANSE DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. Opplæring. innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

KOMPETANSE DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. Opplæring. innenfor kriminalomsorgen i Buskerud KOMPETANSE DELTAKELSE SELVSTENDIGHET Opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2015 2019 INNHOLD Forord 4 Kapittel 1 INNLEDNING 5 Mandat og organisering 5 Fengselsundervisning 6 Ressurser og rammefaktorer

Detaljer

Rapport fra tilsynsbesøk - Oppfølgingstjenesten i Vestfold

Rapport fra tilsynsbesøk - Oppfølgingstjenesten i Vestfold Vestfold fylkeskommune Svend Foyndsgt 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2007/2057 15.05.2007 33372440 Arkivnr: 632.1 Rapport fra tilsynsbesøk

Detaljer

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Opplæring innenfor Kriminalomsorgen Steinkjer videregående skole avdeling Verdal

Detaljer

Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2016-2020

Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2016-2020 Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2016-2020 Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Telemark 2 Innhold Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 1.1 Oppsummering av planperioden 2007 2010...

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Visjon: MULIGHETENES SKOLE

Visjon: MULIGHETENES SKOLE Visjon: MULIGHETENES SKOLE Mål: GVO skal skape en kultur for læring som gir gode opplevelser, styrker faglig og sosial kompetanse og ruster elevene for framtidas utfordringer 1 Organiserer opplæring for

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014

ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014 ÅRSRAPPORTERING KRIMININALOMSORGEN OPPFØLGINGSKLASSER 2014 Informasjon om rapporteringen Det er skolen ved den enkelte avdeling som er ansvarlig for å fylle ut rapporten.det skal være en rapport fra hver

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 Liv Marit Meyer Petersen Rådgiver/formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Historikk og status lærekandidater

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen

RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen RUSMESTRINGSENHETEN I HALDEN FENGSEL Møte mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen HALDEN FENGSEL BESTILLINGEN Tildelingsbrevet for 2010 Region øst er tildelt 145,5 mill. kroner til drift av Halden fengsel

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4

1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4 Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2010-2012 INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4 2. Lovgrunnlag og styringsdokumenter...

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Byrådssak 162/13. Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen ESARK-240-201315048-1

Byrådssak 162/13. Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen ESARK-240-201315048-1 Byrådssak 162/13 Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen EGRI ESARK-240-201315048-1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak som belyser voksenopplæringen i Bergen slik

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan

TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan FYLKESPLANFOROPPLÆRING INNENFORKRIMINALOMSORGEN TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan Forord LÆRINGFORLIVET Utdanning er et gode, men utdanningsgodene er ikke likt fordelt. Utdanning må ikke bare sees

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune 1 1 2 Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune viser til målsettinger for opplæringen,

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Resultatmål - Overganger

Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer