KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud Utkast pr

Transkript

1 KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud Utkast pr

2 2 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

3 INNHOLD Forord 4 Sammendrag 4 1 Innledning Bakgrunn Mandat og organisering av arbeidet 6 2 Lovgrunnlag Opplæringsloven Lov om gjennomføring av straff 8 3 Plan- og styringsdokumenter Plan- og styringsdokumenter for skolen Stortingsmelding nr 27 ( ) «Enda en vår» Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring «Kunnskapsløftet» Stortingsmelding nr 16 ( ) «og ingen sto igjen» Europarådets Rekommendasjon nr R (89) Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Stortingsmelding nr 37 (2008) «Straff som virker» Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen Strategisk plan for kriminalomsorgen region sør Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorg 12 4 Status og hovedutfordringer Målgrupper Kriminalitetsbilde Opplæringsrettigheter og behov Organisering Ressurser og rammefaktorer Tverrfaglig samarbeid I Drammen fengsel har skole og fengsel følgende treffpunkt for samarbeid: I Ringerike fengsel har skole og fengsel følgende treffpunkt for samarbeid: I Hassel fengsel har skole og fengsel følgende treffpunkt for samarbeid: I Buskerud har friomsorg og Oppfølgingsklasse følgende treffpunkt for samarb: 21 5 Satsingsområder og tiltak Kartlegging Rådgivning Realkompetansevurdering og dokumentasjon Grunnleggende ferdigheter Yrkesrettet opplæring Tilbud til språklige minoriteter Opplæring gjennom hele året Kompetanseheving Videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen og NAV Opplæringstilbudet ved enhetene 26 6 Avslutning og oppfølging av planen 28 Adresser og kontakter 29 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

4 FORORD Fylkeskommunen er ansvarlig for den viktige samfunnsoppgaven det er å tilby opplæring innenfor kriminalomsorgen. Store deler av fangebefolkningen i Norge har manglende grunnopplæring, og muligheten for rehabilitering og positiv samfunnsdeltakelse etter endt soning er mye større for den som får en formell utdannelse å bygge livet sitt videre på. Hovedmålsettingen er som for all annen videregående opplæring: opplæringen skal bidra til dannelse, sosial mestring og gi kunnskap. Slik skal den enkelte få en best mulig start på livet etter soning, og bidra positivt til det norske arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Opplæring innenfor kriminalomsorgen gir noen spesielle utfordringer. Mange av elevene sliter med ulike sosiale og helsemessige problemer, og har dårlig tilknytning til arbeidslivet. Fengselet som institusjon setter i seg selv noen fysiske og praktiske rammer for opplæringen, slik at utstrakt samarbeid mellom fengselets ansatte og fylkeskommunens lærere og ledere er avgjørende for å skape en god læringsarena. Vi er godt i gang i Buskerud, og den nye planen som du nå leser, angir retning for arbeidet videre med fokus på viktige satsingsområder og gode utviklingstiltak. SAMMENDRAG Dette er en plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Buskerud, i perioden Planen gir føringer for de overordnede linjer, mål og strategier, i tillegg til konkrete tiltak innenfor en rekke satsingsområder. Utarbeidingen av planen har skjedd i tråd med Opplæringsloven og Lov om gjennomføring av straff. I tillegg er det tatt hensyn til nasjonale og internasjonale plan- og styringsdokumenter innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen. Opplæringen foregår i dag ved alle 3 fengslene i fylket; Drammen fengsel, Ringerike fengsel og Hassel fengsel, i tillegg til en oppfølgingsklasse ved Drammen fengsel. Opplæringstilbudene varierer ved de ulike enhetene avhengig av soningslengde, fengsel med høy eller lav sikkerhet, soningskategorier med mer. Skolen inne i fengselet er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arena. Det krever åpenhet og samarbeidsvilje fra begge parter for at tilbudet til den enkelte innsatte skal bli best mulig. Opplæringen i kriminalomsorgen i Buskerud ønsker tydelige og konkrete planer med realistiske mål. Planen retter fokus mot 10 satsingsområder i perioden: Kartlegging Rådgivning Realkompetansevurdering og dokumentasjon Grunnleggende ferdigheter Yrkesrettet opplæring Språklige minoriteter Opplæring gjennom hele året Kompetanseheving Samarbeid med andre etater Opplæringstilbudet ved enhetene Det foreslås konkrete tiltak i forhold til alle satsingsområdene for å bidra til å realisere planens hovedmål som er å tilføre kunnskaper og samfunnsinnsikt, fremme selvstendighet og selvhjulpenhet og forberede for framtidige yrkes- og livsforhold. Jan Helge Atterås fylkesutdanningssjef i Buskerud 4 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

5 1 INNLEDNING Hovedmålsettingen for opplæring innen kriminalomsorgen er den samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap slik at den enkelte kan utnytte sine evner og delta i verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet med rehabilitering. En tilrettelagt opplæring kan ha stor betydning som en del av en vellykket rehabilitering, og er derfor en investering for fremtiden for den enkelte og et bidrag til større trygghet i samfunnet. Målsetting for plan om opplæringen i kriminalomsorgen i Buskerud. er å gi den innsatte og domfelte et godt og realistisk opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov, slik at han eller hun får utnyttet sine evner og realisert sitt talent. Dette i nært samarbeid med kriminalomsorgen. I tillegg skal planen ivareta gjeldende lovverk, plan- og styringsdokumenter for opplæringssektoren og kriminalomsorgen. Det skal legges spesiell vekt på basisferdigheter og på Kunnskapsløftets fem grunnleggende ferdigheter, og i hvilken retning opplæringstilbudene bør ta i tiden fremover i henhold til lover, plan- og styringsdokumenter. Skolen skal formidle verdier og gi kunnskap og verktøy som gjør at den enkelte motiveres for opplæring. Opplæringssektoren og kriminalomsorgen skal i samarbeid danne og utdanne slik at den enkelte kan ta et personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker, samt verdsette mangfold. En forutsetning for dette er at domfelte/innsatte opplever sammenheng mellom ulike habiliterende og rehabiliterende tiltak. I kriminalomsorgens strategi for faglig virksomhet ( ) heter det derfor; «Det sosiale livet i fengslet skal utformes slik at vi kan oppnå et helhetlig og sammenhengende læringsmiljø hvor problemløsning og mestring står sentralt, og hvor programmer, arbeidsaktiviteter, undervisning og andre former for miljøarbeid gjensidig styrker og supplerer hverandre». Dette innebærer en helhetlig satsing fra utdanningssektoren og kriminalomsorgen, samt de øvrige instanser som har et medansvar for innsatte og domfelte. Det er viktig at igangsatte opplæringstilbud blir videreført under og etter endt soning. For å få til dette kreves det et nært og systematisk samarbeid internt og med eksterne opplæringsinstitusjoner. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

6 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for fylkesvise planer om opplæring i kriminalomsorgen ligger i regjeringens Stortingsproposisjon nr. 1, , hvor det heter at: «Fylkeskommunene er bedt om i samarbeid med blant annet fengselsledelse og andre samarbeidspartnere å lage en samlet plan for opplæringen i hvert fylke». Det ble utarbeidet en fylkesplan for Buskerud i Store forandringer og reformer både innen kriminalomsorgen og i skoleverket gjør at denne planen ikke lenger er aktuell. Arbeidet med en ny oppdatert plan for fengselsundervisningen i Buskerud ble startet høsten Denne planen skal gjelde for årene Mandat og organisering av arbeidet Planen skal avklare de overordnede linjer, rammer og strategier, samtidig være konkret i forhold til satsingsområder og tiltak i planperioden. Lovverk og andre sentrale styringsdokumenter, samt kriminalomsorgens strategidokumenter og satsingsområder, skal danne en plattform i planperioden. Omfattende forskning og utredning om fengselsundervisning skal ligge til grunn for satsingsområdene i Buskerud. En arbeidsgruppe ble nedsatt i september 2008 for å utarbeide et nytt forslag til plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud. Arbeidsgruppa for utarbeiding av fylkesplan for perioden : Liv-Marie Bakka rådgiver, Buskerud fylkeskommune, Torbjørn Eriksen rådgiver, Kriminalomsorgen region sør Geir Dahl avdelingsleder, Hønefoss videregående skole, (leder) Lise Gunn Hernæs avdelingsleder, Drammen videregående skole Marit Sjølie Øiestad assisterende fengselsleder, Hassel fengsel Gry Helgerud rådgiver, Hønefoss videregående skole (sekretær) Forslag til fylkesplanen ble presentert og diskutert av berørte parter. Forslaget ble deretter sendt ut på høring til skole og kriminalomsorg, samarbeidende etater, ansattes organisasjoner og innsattes interesseorganisasjon. Arbeidet ble sluttført i februar Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

7 2 LOVGRUNNLAG Opplæring har vært en viktig del av straffesystemet i lang tid. Målet har vært å sosialisere de innsatte og gi dem kompetanse slik at de skulle ha mulighet til å klare seg selv og unngå ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring. Siden 1969 har utdanningssektoren v/fylkeskommunen hatt ansvaret for opplæringen innenfor kriminalomsorgen, og de innsatte/domfelte ble omfattet av opplæringsloven. I samme tidsrom var det fokus på at de innsatte ikke skulle miste sine sivile rettigheter selv om de satt i fengsel. Det ble understreket at straffen besto av selve frihetsberøvelsen, ikke fravær av andre rettigheter. Disse prinsippene gjelder fortsatt. 2.1 Opplæringsloven Opplæringsloven omfatter alle former for offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Loven omfatter opplæring i alle typer institusjoner, jf. OT.prp.nr 46 ( ) s Selv om det mest vanlige virkeområde er ordinær skole, gjelder loven også for grunnopplæring i blant annet barnevernsinstitusjoner, statlige kompetansesentra, helseinstitusjoner og fengsel. Slik som for alle andre borgere skal opplæringen som gis de innsatte være et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning etter endt soning. Særlig aktuelt for opplæring innenfor kriminalomsorgen er Opplæringslovens: 4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne 3-1 Rett til vidaregående opplæring for ungdom 5-1 Rett til spesialundervisning 4A-3 Rett til vidaregående opplæring for vaksne 9-2 Rett til rådgiving 4A-8 Rådgiving 3-12 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Grunnskole: 4A-1 «Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte». Videregående opplæring: Skoleavdelingene i fengslene har inntak til skolen hele året. Dette gjør det vanskelig å ta inn elever etter ungdomsretten 3-1, blant annet fordi det kreves faste søknadsfrister, minstetimetall i alle fag, valg av 3 utdanningsprogram med mer. Ungdom (innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år) kan imidlertid søke om voksenrett i henhold til 3-1: «Ungdom med rett til videregående opplæring etter paragrafen her kan, etter søknad og når det ligg føre særlige grunner, i stedet få videregående opplæring etter 4A-3» Å sitte i fengsel bør være en grunn til å søke om opplæring i henhold til 4A-3. Det må vurderes om Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

8 søkeren har behov for et mer tilpasset undervisningsopplegg enn det som følger av ungdomsretten. 4A-3 «Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregående opplæring, har frå og med det året dei fyller 25 år etter søknad rett til vidaregående opplæring». De som har rett til videregående opplæring, har også rett til vurdering av realkompetansen og til å få kompetansebevis. Rådgivning: Alle elever har rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg i tillegg til rådgivning om sosiale spørsmål. Voksne med rett til grunnskoleopplæring, i henhold til 4A-1 og 4A-2, har også rett til rådgivning for å kartlegge hvilket tilbud den voksne har behov for. Språklige minoriteter: Elever i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, Det er også utarbeidet en «veileder i regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon» av utdanningsdirektoratet, rundskriv F-12/09 og F-14/ Lov om gjennomføring av straff Lov om gjennomføring av straff Straffegjennomføringsloven av 18. mai avløste Fengselsloven fra Lovens 18 sier at kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får et aktivitetstilbud på dagtid. Forskrift til loven 3-12 sier videre at arbeid, opplæring, program eller andre tiltak er likestilte og fyller kravene til aktivitetsplikt. I retningslinjene til lov og forskrift tillegges kriminalomsorgen ansvar for: at det utvikles et differensiert aktivitetstilbud til innsatte/domfelte at det kartlegges hvilke aktiviteter som vil være best egnet, herunder opplæring at aktiviteter som opplæring, arbeidsdrift og program samordnes at arbeidstilbudet om mulig også kan gi en yrkesrettet opplæring, spesielt for unge innsatte/ domfelte, slik at tilbudet kan bidra til muligheter for videre opplæring og sysselsetting etter løslatelsen å oppfordre innsatte til å ta del i den opplæring som tilbys i fengslet, og/eller søke kontakt med skolen for å få råd og veiledning å samarbeide med skolen for å avdekke behov for opplæring, og å bidra til at opplæringstilbudet utvikles i forhold til innsattes behov. 8 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

9 3 PLAN- OG STYRINGS- DOKUMENTER I tillegg til Opplæringsloven og Straffegjennomføringsloven foreligger det innenfor både utdanningssektoren og kriminalomsorgen en rekke føringer i form av planer og styringsdokumenter som stortingsmeldinger, forskningsresultater, internasjonale forpliktelser, kartlegging og andre utredninger. Dette er dokumenter som gir føringer for hvilke områder som bør vektlegges og prioriteres innenfor opplæring under soning. 3.1 Plan- og styringsdokumenter for skolen Stortingsmelding nr 27 ( ) «Enda en vår» På bakgrunn av den forskningsbaserte evalueringen kom det i 2005 en stortingsmelding om opplæring innenfor kriminalomsorgen under navnet «Enda en vår». Den har ambisjoner om å utvikle undervisningstilbudet innen kriminalomsorgen til samme nivå som i det øvrige skoleverket. Den understreker at de kvalitetsforbedringer i grunnopplæringen som følge av «Kunnskapsløftet», også kommer de innsatte til gode. Opplæringen for innsatte i norske fengsler skal styrkes gjennom å bedre den enkeltes mulighet for tilpasset opplæring. Et viktig virkemiddel skal være realkompetansevurdering, slik at det kan kartlegges hva slags opplæring den enkelte har behov for. Innsatte med spesielle lærevansker har i særdeleshet behov for tilpasset opplæring. Stortingsmeldingen trekker spesielt fram innsatte med minoritetsspråklig bakgrunn og innsatte med ADHD og andre konsentrasjonsvansker, som grupper det skal satses spesielt på Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring «Kunnskapsløftet» Stortingsmelding nr 30 ( ), Kunnskapsløftet, ønsker å gjøre norsk skole i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Forskning og internasjonale undersøkelser viser at det er behov for å identifisere noen grunnleggende ferdigheter som er særlig viktige for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes faglige og personlige utvikling. Man har kommet fram til at disse ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Disse grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag på det enkelte fags premisser. Det foreslås videre en bred nasjonal satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring. Dette er spesielt viktig for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

10 I tillegg er det vektlagt at elevene skal tilegne seg sosial og kulturell kompetanse som grunnleggende ferdigheter. Det blir videre presisert at alle elever har rett til tilpasset opplæring. Realkompetanseprosjektet i kompetansereformen peker på at voksne med rett til videregående opplæring har rett til å få sin realkompetanse vurdert. På grunnlag av vurderingen kan de da starte opplæring på riktig nivå ut fra sin allerede opparbeidet realkompetanse Stortingsmelding nr 16 ( ) «og ingen sto igjen» Tidlig innsats for livslang læring - Et kunnskapssamfunn for alle Stortingsmelding 16 setter særlig søkelys på utdanningens rolle i forhold til sosial utjevning. Meldingen, som har hovedtittel "... og ingen sto igjen", legger vekt på at det skal settes inn tiltak straks man oppdager problemer og utfordringer. Det gjelder uansett om det er barnehagebarn eller voksne under utdanning som trenger hjelp. Tilrettelagt opplæring Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd gir de beste rammene for enkeltmenneskenes muligheter til å realisere seg selv. Grunnleggende ferdigheter Den voksne delen av befolkningen har i dag et lavere utdanningsnivå enn den yngre. De fleste over en viss alder som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, har klart seg godt både i arbeidslivet og i privatlivet. De som ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT har vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv allerede som ung voksen mangedobles dersom man ikke fullfører videregående opplæring. I opplæring innen kriminalomsorgen møter vi mange voksne som mangler grunnleggende ferdigheter, og disse må gis muligheter til å videreutvikle og fornye sin kompetanse Europarådets Rekommendasjon nr R (89) 12 Rekommendasjon nr R (89) 12 om opplæring i fengsel er et viktig overordnet dokument som gir klare føringer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Det står bl.a. i punkt 1.: «Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseromsemner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek:» Det står videre i punkt 2: «Opplæring i fengsel bør være lik opplæringen som tilbys lignende aldersgrupper utenfor fengselet, og tilbudet av læremuligheter for fanger bør være så vidt som mulig». 10 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

11 3.2 Plan- og styringsdokumenter for kriminalomsorgen Stortingsmelding nr 37 (2008) «Straff som virker» I Stortingsmelding nr. 37( ) «Straff som virker» heter det at: «God opplæring er ett av de viktigste virkemidlene til å få straffedømte til å mestre livet etter endt soning, og det er et viktig kriminalitetsforbyggende tiltak» og videre at innsatte «har på samme måte som andre rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå og rett til videregående opplæring». Om selve opplæringen sies det: «Alle elever har rett til differensiert og tilpasset opplæring ut fra sine forutsetninger og behov.. Tilpasset opplæring vil være særlig viktig for fengselsundervisningen». «Tilbakeføringsgarantien» som lanseres i denne meldinga skriver seg fra Soria Moria erklæringen og har til hensikt «å redusere gjengangerproblemene». Dette skal skje gjennom «tett oppfølging fra ulike etater ved løslatelse med sterkt fokus på å få folk i jobb eller videre utdanning». Det skal «etableres forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kriminalomsorgen og kommunale og statlige etater» og stilles «strenge krav til rehabilitering og atferdsendring» fra de innsattes side. administreres av kriminalomsorgen, men nå i enda større grad det som administreres av andre etater. Opplæringssektoren forventes både å inngå i faste samarbeidsmøter med kriminalomsorg, helsetjeneste og NAV i alle fengslene, være en del av «servicetorget» i de enheter der det etableres og delta i ansvarsgrupper rundt den enkelte domfelte/innsatte Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen I «Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen» for 2004 til 2007 er det understreket at undervisning i fengslene er viktig i to sammenhenger. For det første fordi loven pålegger kriminalomsorgen å legge til rette for at de innsatte kan få de tjenester som alle borgere har rett til, innenfor de begrensninger frihetsberøvelsen utgjør. Dette kan kalles for rettighetsperspektivet. For det andre er utdanning et viktig virkemiddel i reintegreringen. Både skolen og arbeidsdriften er med på å bryte ned den motstanden mot forandring som mange straffedømte har. Kriminalomsorgens regionale nivå har ansvar for å etablere en tiltakskjede der de ulike enheter i organisasjonen virker sammen, utfyller hverandre og sammen tar et helhetlig ansvar. Tilbakeføringsgarantien er ikke en ny rettighet i juridisk forstand, men innebærer at innsatte skal få benytte seg av de rettighetene de allerede har og virkeliggjøre det som allerede er intensjonen i lovverket; - både det som Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

12 3.2.3 Strategisk plan for kriminalomsorgen region sør «Strategisk plan for Kriminalomsorgen region sør» ( ) er basert på filosofien «Rett fange på rett plass til rett tid». Planen definerer arbeidsdelingen mellom fengslene i regionen og har betydning for utforming og gjennomføring av opplæringstilbudet ved de enkelte enhetene. Enhetenes hovedfunksjon er beskrevet på følgende måte i planen: Drammen fengsel tildeles en mer sentral rolle som varetektsfengsel. Målgruppen er varetektsinnsatte og korttidssonere menn og kvinner. Alle lovbruddskategorier. Ringerike fengsel: Målgruppen er varetektsinnsatte og langtidssonere menn. Alle lovbruddskategorier. Inntaksområde er hele landet. Ringerike må kontinuerlig oppgraderes mht teknisk infrastruktur for å møte utfordringen med stadig tyngre klientell som representerer en betydelig risiko. Hassel fengsel skal fortsatt betjene hele landet som utslusingsfengsel for langtidsdømte - menn. Målgruppen er innsatte med litt lengre dommer. Også noen direkte innsettelser. Alle lovbruddskategorier unntatt sedelighet og grov vold. Prioriterer menn under 25 år. Frigang. Drammen overgangsbolig: Målgruppen er innsatte under utslusing menn. Ikke for korte dommer. Unntaksvis korte dommer på særskilt grunnlag. Mulighet for parsoning. Frigang. Friomsorgen - Oppfølgingsklassen: I friomsorgen er opplæring særlig viktig med tanke på oppfølging av innsatte i løslatelsesfase og i utforming av innhold i samfunnsstraffen. Antallet som gjennomfører straff utenfor fengsel med oppfølging fra friomsorgen forventes å øke. 3.3 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen Rundskriv G-1/2008 om forvaltningssamarbeidet mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen, klargjør ansvars- og oppgavefordeling mellom etatene på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det legges stor vekt på helhetstenkning og samordning av innsats. Samarbeid med NAV påpekes også som særlig viktig. Helt nytt fra tidligere rundskriv er at kriminalomsorgen har ansvar for «å legge til rette for sikkerhetsmessig forsvarlig bruk av IKT i opplæring og undersvisning.» Rundskrivet tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av straffegjennomføringsloven og opplæringsloven. 12 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

13 4 STATUS OG HOVEDUTFORDRINGER Ved utforming og gjennomføring av plan for opplæring i kriminalomsorgen, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke innsatte som soner i fylkets fengsler. Opplæringstilbudet må ta hensyn til elevenes forutsetninger, helhetlige situasjon og behov. På bakgrunn av regionens egne data og Fafo-rapporten «Levekår blant innsatte» fra 2004, skisseres nedenfor kjennetegn ved de innsatte i Buskerud, som er målgruppen for opplæring. 4.1 Målgrupper De ulike enhetene i region sør har ulik kapasitet og ulikt sammensatt fangebefolkning. Tabellen nedenfor viser fangebefolkningen i Buskerud pr Tabell 1: Enhetsstruktur og innsatte i fengslene i Buskerud pr FENGSEL RINGERIKE DRAMMEN HASSEL DRAMMEN OVG.BOLIG Sikkerhetsnivå Høyt Høyt Lavere Begrenset Kapasitet Dom og bøter (14/3) Varetekt 42 35(32/3) 0 0 Kvinner Menn Alder gjsn. Domssonere 34 år 4 mnd 33 år 4 mnd 31 år 1mnd 42år6mnd Andel minoritetsspråklige % Gj.snittlig domslengde i dager Gj. sittetid dom i dager Gj.varetekt lengde i dager Kriminalitetstype andel i % Vinning 22,2 37,8 29,6 41,5 Narkotika/legemiddeloven 47,5 32,1 40,7 16,7 Drap 5, Vold/(skader/ trusler/krenkelser) 7,0 9,4 22,2 25,0 Sedelighet/voldtekt 8,9 9,4 0 16,7 Promille/vegtrafikk 1, Bøter og annet 7,5 11,3 7,5 0 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

14 Tabellen viser hvilke målgrupper for opplæring det enkelte fengsel har og skisserer forhold knyttet til soning og kriminalitet, noe som er av betydning for gjennomføring av opplæringen. Ringerike og Hassel fengsel har mange langtidssonere og kan tilrettelegge for lengre opplæringsløp under soning. Overgangsboligen har også innsatte med relativt lange dommer. Deres klientell har overveiende sterkere sosial forankring gjennom adgangen til arbeid og opplæring utenfor fengslet. I Drammen fengsel er 2/3 varetektsinnsatte og 1/3 domssonere. Av domssonerne hadde 2/3 kortere sittetid enn 90 dager. Varighetene av varetektsopphold i Drammen fengsel er rundt 60 dager. De mange relativt korte innsettelsene innbærer andre utfordringer enn for de andre fengslene i fylket. Aldersgjennomsnittet i fengslene Drammen, Ringerike og Hassel er forholdsvis lik, år. Kvinneandelen er ganske lav, 2-3 %, ettersom det bare er Drammen fengsel som tar imot kvinner. For regionen og landet som helhet ligger kvinneandelen på 9 %. Fafo-rapporten «Levekår blant innsatte» fra 2004 viser en opphopning av levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Manglende utdannelse, boligproblemer, arbeidsledighet, økonomiske problemer, helseproblemer og mangel på sosial kontakt preger denne gruppen i langt større grad enn befolkningen for øvrig. De innsatte har også et større innslag av psykososiale problemer som rusmiddelmisbruk, manglende selvkontroll og impulsstyring, kognitiv svikt mht til å oppfatte og vurdere sosiale situasjoner. I tillegg er det ofte innslag av selvsentrering og sviktende evne til empati, antisosiale holdninger og prokriminelle nettverk. Levekårene for de som faller inn under friomsorgen er i hovedsak de samme som for de innsatte i fengslene Kriminalitetsbilde Fengsel Det er til enhver tid ca. 730 innsatte i fengslene i Region Sør. Av disse er omtrent en tredjedel fengslet i Buskerud. Varetekt utgjør % av belegget, 2-3 % er bøtesonere og den resterende gruppen er domssonere. Forholdet mellom varetekt og domssoning har vært stabilt i perioden Sammenhengen mellom narkotika- og vinningsforbrytelser dominerer bildet i regionens fengsler. Det er også et betydelig innslag av voldsforbrytelser i denne kategorien. Innsatte med narkotikadom fra 6 måneder og oppover utgjør til enhver tid ca 80 personer. Voldsdømte utgjør personer, og de har ofte en tilleggsproblematikk i form av vinningskriminalitet og rusmisbruk. 14 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

15 Det er til en hver tid ca 40 drapsdømte i fengsler i de tre fylkene, og halvparten av de drapsdømte har et rusproblem. Sedelighetsdømte utgjør i gjennomsnitt ca 40 personer av de innsatte. Av disse er en tredjedel dømt for voldtekt og to tredjedeler for utuktig omgang med mindreårige. En av fire får tilbud om hjelp i forhold til sin kriminalitet. Ransdømte utgjør av de innsatte, og det er et høyt innslag av rus- og voldsproblematikk også i denne gruppa. Utviklingen de siste årene viser at antall innsatte i Region Sør har økt med 25 % eller drøyt 150 plasser fra 1996 fram til i dag. Statistikk for perioden sier noe om utviklingen mht representasjon av kriminalitetstype: Narkotikadømte har lagt beslag på nær 1/3 av plassene i hele perioden Promilledømte er redusert med 2/3 til et antall på ca. 20. Tyveridømte viser en svak nedgang Dobling av antall ransdømte (20 til 40). Nær dobling av antallet innsatte med voldsdommer (40 til 75). Tredobling av seksualforbrytelser. Tabell 2: Aldersmessig fordeling av nyinnsettelser. Aldersgruppe %-vis fordeling %-vis fordeling < 20 år 9,5 8, år 34,6 35, år 32, år 18,5 16, år 4,6 5,7 > 60 år 0,9 1,2 Forholdet mellom aldersgruppene har vært stabilt over tid, men det er en svak tendens mot et høyere aldersgjennomsnitt. Pr utgjør innsatte med utenlandsk statsborgerskap 41 % av belegget i fengslene i Buskerud og 27 % av belegget i regionen. Aldersmessig fordeler nyinnsettelser i Buskerud seg på følgende måte. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

16 Tabell 3: Andel av belegget etter statsborgerskap i % STATSBORGERSKAP REGION SØR BUSKERUD REGION SØR BUSKERUD Norsk Utenlandsk (9,5 d/3,5 vt) (13 d/6 vt) (16 d/11 vt) (25 d/16 vt) I 5-årsperioden fra 2004 fram til 2009 har antallet utenlandske innsatte mer enn fordoblet seg både i regionen og i fylket. I Buskerud er det pr over 41% av fangebefolkningen som ikke har norsk statsborgerskap. Dette er noe skolen må ta hensyn til i planperioden. Friomsorgen I Buskerud utgjør samfunnsstraff halvparten av oppdragene friomsorgen mottar. Gjennomsnittsdommen på samfunnsstraff er pr. i dag ca. 75 timer. Halvparten gjennomfører 45 timer eller mindre. Det vanligste er 30 timer, som gjennomføres over en periode på 140 dager. Gjennomsnittalderen på landsbasis for samfunnsstraffedømte er 29 år. Hele 28 % av de samfunnsstraffdømte er under 21 år. Alderen for domfelte varierer fra 15 til 66 år. Kvinnene er eldre, med et gjennomsnitt på 33 år. Kvinneandelen hos friomsorgen er på 14% og er noe høyere enn andelen i fengsel. Økonomisk dømte og narkotikadømte utgjør begge ca 20 %. Blant kvinnene er andelen dømte for økonomisk kriminalitet dobbelt så høy, over 40 %. Tyveridømte blir stadig færre og utgjør nå ca 12 %. Trafikkdømte øker og utgjør nå ca 17 % av de dømte. De fleste er dømt for fartsoverskridelse. Dom for tyveri, narkotikalovbrudd, vold, ran og trusler utgjør den største andel av dommene både for samfunnsstraff og prøveløslatelse med møteplikt. Ved samfunnsstraff alene er tyveri den største lovbruddskategorien, mens for prøveløslatelse er det narkotikalovbrudd. Samlet sett er brudd på narkotikalovgivningen den klart største andelen domfelte hos friomsorgen. Prøveløslatte er gjennomgående dømt for grovere kriminalitet. Ved prøveløslatelse har hovedvekten av domfelte to til tre måneders møteplikt for friomsorgen Opplæringsrettigheter og behov Med bakgrunn i en nordisk kartlegging av utdanning hos innsatte i 2007 ble det gjennomført en kartlegging av utdanningsbakgrunn, rett til opplæring, lærevansker og 16 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

17 motivasjon for utdanning hos innsatte i nordiske fengsler. Denne undersøkelsen viser innsattes rettigheter og behov. Den nordiske kartleggingen viser blant annet at: mellom 7 og 16 % av de innsatte har ikke fullført grunnskole. det er særlig de yngste innsatte i Norden som har mangelfull utdanning. i Norge er det 83,7 % av de innsatte under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring. prosentdelen innsatte som ikke tar utdanning i fengslet er svært lik i de nordiske landene. ca. 2 av 3 innsatte tok ikke del i noen form for formell opplæring eller utdanningsaktivitet på tidspunktet da undersøkelsen ble gjennomført. utdanningstilbudene er for lite varierte og for lite tilpasset de som soner. det er behov for flere yrkesrettede tilbud. mange får ikke informasjon om utdanningstilbudene. ca 1 av 3 sier de har litt eller store problem med lesing og skriving. En høyere andel sier de har litt eller store problem med regning eller matematikk. det å «benytte tiden fornuftig og nyttig» er den viktigste grunnen til å ta utdanning i fengselet for innsatte i alle fem landene. de innsatte det gjelder er generelt sett fornøyde med utdanningen og undervisningen som blir gitt. mangel på IKT-utstyr er det som innsatte under utdanning i alle fem landene opplever som det største problemet eller hinderet for å fullføre utdanning i fengselet. ca. 1 av 10 har fullført grad eller fag når det gjeld høgskole eller universitetsutdanning. 4.2 Organisering Fylkeskommunen er administrativt og faglig ansvarlig for gjennomføringen av fengselsundervisningen i Buskerud. Fylket fører tilsyn med bruken av ressursene og har ansvaret for at budsjetter og årlig rapporteringer om opplæring innenfor Kriminalomsorgen blir innrapportert fra alle 3 fengsler. Dette rapporteres videre til Fylkesmannen i Hordaland. Ansvaret for inntak av elever/deltakere er skriftlig delegert fra fylket til rektor og videre til avdelingsleder ved hver skole. Fengselsundervisningen er organisert ved at hvert fengsel er tilknyttet en videregående skole som hovedskole: Drammen videregående skole Hønefoss videregående skole Rosthaug videregående skole Drammen fengsel Ringerike fengsel Hassel fengsel De 3 skolene har det administrative og faglige ansvaret for opplæringen på enhetene, samt oppfølgingsklassen. En avdelingsleder ved hver av hovedskolene ivaretar det daglige samarbeidet mellom skole og kriminalomsorgen. Oppfølgingsklassen i Buskerud drives i regi av Drammen videregående skole og friomsorgen i Buskerud. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

18 4.3 Ressurser og rammefaktorer I juni 1988 inngikk staten avtale med den enkelte fylkeskommune om 100 % statlig tilskudd til dekning av nødvendige driftsutgifter til fengselsundervisningen. Det statlige tilskuddet er øremerket i statsbudsjettet. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for å fordele midlene videre etter fastsatte premisser som for eksempel antall elevplasser, antall rettighetselever, type innsatt, type tilbud, type anstalt, soningslengde med mer. Tilskuddsordningen har som målsetting «å gi undervisning på grunnskolenivå til innsette/frigitte som ikkje har fullført grunnskolen, og videregåande opplæring til dei som har rett til/ønskjer det. På grunn av at mange har kort soningstid, eller sit i varetekt, er ofte formalkompetansegivande kurs i høve til læreplaner ikkje eit reelt tilbod. For å motivere flest mulig til å ta opplæring, og for at slike fangegrupper skal ha eit reelt opplæringstilbod, er det også eit mål å gi kurs som ikkje er formelt kompetansegivande.» I det årlige tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland blir denne hovedmålsettingen understreket. Videre angis det i tildelingsbrevet hvilke føringer og prioriteringer som skal ligge til grunn for fordelingen av ressurser Det er mange utfordringer knyttet til opplæring innenfor kriminalomsorgen. For det første er elevene som skal undervises innsatte, de straffes samtidig som de skal motiveres til endring, utvikling, læring og rehabilitering. Dette er en kompleks situasjon både psykisk og fysisk, og krevende for både lærer og elev. Skolen inne i fengslet er en importert tjeneste som befinner seg på en annen etats arena. Skole og fengsel kan ha ulike agendaer med hensyn til sikkerhet, annen virksomhet i hverdagen, kultur, system, syn på innsatte (fange eller elev?) med mer. Ulike målsettinger og metoder for å nå målene kan gjøre samarbeidet rundt den innsatte ekstra utfordrende. Det finnes mange fysiske begrensninger i forhold til bygninger, lokaler og sikkerhetsmessige tiltak, som for eksempel antall elever i samme rom, eller undervisning som medfører bruk av IKT og nettilgang. I løpet av 2010 skal alle fengsler være tilkoblet den nasjonale IFI-løsningen (Internett for innsatte). Hassel fengsel og Ringerike fengsel fikk løsningen installert høsten 2009, mens Drammen fengsel blir tilkoblet IFI i løpet av Tverrfaglig samarbeid Opplæring i kriminalomsorgen er avhengig av godt samarbeid mellom ulike etater. I tillegg til samarbeid med fengselet er det nødvendig med samarbeid med: NAV, bibliotektjenesten, prestetjenesten og helsetjenesten i fengslene. Samordning og kontakt med de forskjellige fagmiljøene er viktig slik at innsatte opplever at totaltilbudene i fengslene er samkjørte. Innad i de ulike enhetene er det ulike grader av samarbeid mellom skole og fengsel. Det er viktig å ha felles forum der elevens saker kan drøftes, og der helhetstenkning og samordning står sentralt. 18 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

19 4.4.1 I Drammen fengsel har skole og fengsel følgende treffpunkt for samarbeid Morgenmøter: Ledermøte: Opptaksmøte: Informasjonsmøte: Saksmøte: Samkjøringsmøte: Skole arbeidsdrift: Daglig Deltakere: Alle avdelinger i fengselet er representert. Hensikt: Kort info fra hver avdeling. Ukentlig Deltakere: Ledergruppa i fengselet og ledere for innleide tjenester. Hensikt: Informasjon fra fengselet samt kort om status og utfordringer fra hver avdeling. Ukentlig Deltakere: Repr. skole m/rådgiver, verkstedsdrift, betjent fra avdeling. Etter behov møter saksbehandler, repr. helse, repr. Kjøkken. Hensikt: Gjennomgang av alle innsatte ang. aktivitet. Ukentlig Deltakere: Nyinnsatte. Hensikt: Repr. skole m/rådgiver og arbeidsdrift. informasjon om aktivitetsmuligheter i Drammen fengsel. Rettigheter og plikter. Ukentlig Deltakere: Saksbehandler i fengselet, sosialkonsulent, repr. helse, leder arbeidsdrift og avdelingsleder skole. Hensikt: Skolen kan uttale seg om elever. Ukentlig. Deltakere: Helse, sosialkonsulent, leder verkstedsdrift og avdelingsleder skole. Hensikt: Gjennomgang av nyinnsattes bakgrunn og behov. Etter behov Deltakere: Skole og verkstedsdrift. Hensikt: Samarbeider om tilbud til elever. Korte kurs; eks: forberedelse til løslatelse, i samarbeid gis elever i dag yrkesteori- og praksisopplæring for institusjonskokk. Kurs /samlinger/personalmøte: 2-4 ganger hvert år. Deltakere: Alle som jobber i fengselet deltar. Hensikt: Informasjon og faglig oppdatering. Skolen har en representant i AMU. Omfanget av lærermedvirkning i ansvarsgrupper varierer. Skolen har til nå deltatt lite i arbeid med fremtidsplaner for den enkelte innsatte. Det er for tiden ikke programvirksomhet i Drammen fengsel. Lærerne bidrar i kommunikasjon med fremmedspråklige elever. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

20 4.4.2 I Ringerike fengsel har skole og fengsel følgende treffpunkt for samarbeid: Morgen- /overlappmøter: Avdelingsmøte: Arbeidsdrift/skole: Tverrfaglige møter: Samarbeidsmøte: Daglig på alle avd. Deltakere: Skole, fengsel, helse, arb.drift. Hensikt: Informasjon om innsatte og daglige gjøremål. Daglig. Deltakere: Avdelingsledere fengsel, inspektører, fritid, sos.konsulenter, skole. Hensikt: Fordele post, gjennomgang av daglige gjøremål, info om overflyttinger, permisjoner, framstillinger m.m. 1 gang pr. uke. Rullerer hver 3. uke mellom mekanisk verksted, trevareverksted og kjøkken. Deltakere: Skole, arbeidsdrift og inspektører. Hensikt: Samarbeid om rutiner og innhold i praktisk yrkesopplæring og realkompetansevurdering. 1 gang pr. måned. Deltakere: NAV, programvirksomhet, fritidsleder/aktivitør, prest, bibliotekar, avdelingsleder skole, fengselsinspektører. Hensikt: Gjennomgang, samkjøring/koordinering og informasjonsutveksling av planlagte tilbud for innsatte. 4 ganger årlig. Deltakere: Ledelse fra skolen og fengselet. Hensikt: Diskusjoner og planlegging av hvilke tilbud skolen skal gi, økonomi og strategier for opplæring i henhold til lover og styringsdokumenter. 20 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

21 4.4.3 I Hassel fengsel har skole og fengsel følgende treffpunkt for samarbeid: Morgenmøter: Arbeidsledermøter: Tverrfaglig møte: Personalmøter: Informasjonsmøte: Daglig. Deltaker: Alle avdelinger i fengselet er representert. Hensikt: Informasjon om innsatte og daglige gjøremål. Hver 14.dag. Deltakere: Alle arbeidsledere og skoleavdelingen har møte med ass. fengselsleder. Hensikt: Samarbeid om rutiner og innhold i praktisk yrkesopplæring. Minimum 3 ganger i løpet av den innsattes soning i forbindelse med faseovergang. Deltakere: Skole, nettverkskonsulent, representant fra fengselsledelsen og den innsatte. Hensikt: Kvalitetssikre innsattes soningsforløp. 1 gang pr. måned. Deltakere: Hele personalet, skole og helse. Hensikt: Informasjon og faglig oppdatering. 1 gang årlig. Deltagere: Rektor, avdelingsleder, fengselsleder, ass. fengselsleder, lærere tilknyttet fengselsundervisningen. Hensikt: Erfaringsutveksling I Buskerud har friomsorg og Oppfølgingsklasse følgende treffpunkt for samarbeid: Informasjonsmøter: Telefonkontakt: Møter på skolen: Møter mellom oppfølgingsklassene i region sør: 1-2 gang pr. semester Deltakere: Lærere og elever. Hensikt: Skolen informerer om opplæringstilbudet i Oppfølgingsklassen. Ukentlig. Deltakere: friomsorg, NAV og ev. andre samarbeidspartnere for våre elever. Hensikt: Tett oppfølging av hver enkelt deltaker i Oppfølgingsklassen. Jevnlig Deltakere: Elev/deltaker, lærer og kontaktperson fra friomsorgen. Hensikt: Følge opp den enkelte deltaker. Årlig Deltakere: Ansatte ved oppfølgingsklassene i Telemark, Vestfold og Buskerud. Hensikt: Erfaringsutveksling via samlinger og via læringsplattformen IT s learning. Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

22 5 SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK 5.1 Kartlegging Ved å kartlegge skolebakgrunn og forhold som påvirker opplæringen, har vi bedre forutsetninger for å møte de innsatte som elever på et individuelt nivå. Kunnskap om elevens tidligere skolebakgrunn og yrkeserfaring gir mulighet til å tilpasse opplæringen for den enkelte. Kartleggingstester som avdekker evt. lese- og skrivevansker, generelle/spesielle lærevansker og ADHD, kan benyttes i arbeidet. Dette arbeidet kan gjennomføres i samarbeid med PPOT Buskerud. Resultatene av disse vil være et godt redskap for tilpasset og realistisk opplæring. Noen elever er grundig kartlagt før de kommer i kontakt med kriminalomsorgen, mens andre ikke er det. Atter andre har ikke noe ønske om kartlegging fordi de har vært yrkesaktive i flere år og har arbeid å gå til ved løslatelsen. Kartlegging skal skje ut fra ønsker og behov hos den innsatte Når det gjelder de innsattes helhetlige situasjon har hver etat i dag sine egne former for kartlegging, undersøkelser og fremtidsplaner. Det er viktig at dette arbeidet koordineres og samordnes. Tiltak: Skolen må i samarbeid med kriminalomsorgen ved hver anstalt, sørge for at alle innsatte blir kartlagt i forhold til skolerettigheter. Kartleggingsresultatene skal ved overføringer lokalt i regionen videresendes til skolen i den nye anstalten, slik at man unngår å utføre kartleggingsjobben på nytt. Det må utarbeids gode kartleggingsrutiner og felles kartleggingsverktøy i samarbeid med kriminalomsorgen, NAV og helseavdelingen. Skolen må i samarbeid med fengselet jobbe for at alle innsatte med rettigheter og særlige behov for opplæring, motiveres til å starte et opplæringsløp. 5.2 Rådgivning De innsatte har samme rett til rådgiving som andre elever, men evalueringer viser at det er svært ulik praksis for hvilken informasjon de innsatte får om opplæringstilbud og hvordan tilbudet presenteres. Som andre elever har de innsatte varierte forutsetninger for læring, ulike erfaringer og ulike målsettinger. Det er viktig at den innsatte blir realitetsorientert i forhold til egnethet, og hvilke tilbud som er tilgjengelig. Veiledning i forhold til omskolering og yrkesvalg vil være en oppgave skolen deler med bl. a. NAV. Kriterier som må stilles er blant annet alder, opplæringsrettigheter, motivasjon, soningslengde, mulighetene for jobb etter løslatelse med mer. 22 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

23 Tiltak: Alle innsatte skal få tilbud om rådgivning i forhold til yrkesveiledning, opplæringsmuligheter og yrkesutdanning. Alle innsatte som ønsker det skal få utarbeidet en plan for sin opplæring. Planen skal følge den innsatte ved overføring og løslatelse. 5.3 Realkompetansevurdering og dokumentasjon Realkompetansevurdering er et kartleggingsverktøy som benyttes ved planlegging av videregående opplæring og som kan føre til en formell kompetanse. Realkompetansevurderingen vil også kunne ha en motiverende effekt med tanke på videre utdanning og yrkesdeltakelse etter soning. I de tilfeller der den innsatte/domfelte ikke er rettighetselev, er det viktig å samarbeide med NAV for å kunne gjennomføre realkompetansevurderinger. Tiltak: Alle innsatte skal få informasjon om hva realkompetansevurdering er. Innsatte med erfaring fra arbeidslivet skal få vurdert sin realkompetanse dersom de ønsker det. For innsatte med rettigheter er dette gratis. Lærerne i kriminalomsorgen skal ha kjennskap til systemer og rutiner for realkompetansevurdering. Alle lærere og verksbetjenter bør klargjøres for å kunne utføre realkompetansevurdering i sine fag. 5.4 Grunnleggende ferdigheter Styresmaktene ønsker å heve kunnskapsnivået i norske skoler ved å rette fokus på de grunnleggende ferdigheter (jf «Kunnskapsløftet» og Stortingsmelding 16 om «Livslang læring»). Opplæring innen kriminalomsorgen skal kunne sette inn konkrete tiltak i basisfagene, bl.a. annet lese- og skriveopplæringen for de innsatte som ikke er funksjonelle lesere og skrivere. Grunnleggende kunnskap om digitale verktøy er også viktig for å fungere i et moderne samfunn, derfor bør alle skoler i fengslene gi opplæring i dette. Tiltak: Grunnleggende ferdigheter (å kunne lese, å kunne regne, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne bruke digitale verktøy) skal integreres i alle fag som gis innenfor kriminalomsorgen. Det skal opprettes egne kurstilbud i grunnleggende ferdigheter etter behov. 5.5 Yrkesrettet opplæring Forskning viser at de fleste innsatte ønsker yrkesrettet opplæring. Skoleavdelingen ved hver enhet må tilstrebe og utnytte arbeidsdriftens muligheter for å kunne tilby yrkesfaglig opplæring i nært samarbeid med fengselet. Å sørge for at elevene og deltakerne har påbegynt eller fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram kan være Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

24 avgjørende for den enkelte når soningen er avsluttet. Tiltak: Det må i samarbeid med kriminalomsorgen være et kontinuerlig arbeid om hvilke yrkesfaglige utdanningsprogram som bør og kan tilbys ved hvert fengsel. Det må legges til rette for å gjennomføre yrkesopplæringen helt eller delvis i fengslene. Dette må gjøres i samarbeid med fagopplæringsseksjonen og med opplæringskontorene i fylket. Det skal tilbys korte kompetansegivende kurs for innsatte, også i kombinasjon med arbeid/program i fengsel. 5.6 Tilbud til språklige minoriteter Antall minoritetsspråklige innsatte er en økende (innsatt) gruppe ved fengslene i Buskerud. Jf. tabell 3 i punkt Det finnes tre grupper minoritetsspråklige i norske fengsel. 1) Norske statsborgere med annet morsmål enn norsk eller samisk 2) Utenlandske statsborgere med oppholdstillatelse 3) Utenlandske statsborgere med utvisningsvedtak eller uavklart status Gruppe 1 og 2 har rettigheter i det eksisterende nasjonale lovverk. For gruppe 3 må de mer generelle konvensjoner og rekommandasjoner om rett til utdanning legges til grunn. I St.meld. nr. 27 ( ) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen Enda en vår, sies det: «Selv om retten til opplæring er nedfelt både i internasjonale konvensjoner og anbefalinger og norsk lov, har opplæringstilbudene for utenlandske fanger vært preget av ulik praksis. Departementet går derfor inn for at retten til opplæring for utenlandske fanger må sikres, om nødvendig gjennom lov- og forskriftsverk for utdanningssektoren.» Tiltak: Skolene skal tilby språkopplæring for minoritetsspråklig, da fortrinnsvis i norsk og engelsk. Elever/deltakere i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk, skal få en særskilt opplæring i norsk slik at de kan følge den vanlige opplæringen i skolen. Det skal legges til rette slik at elever og deltakere som ikke behersker norsk tilfredsstillende deltar i den ordinære opplæringen. Tiltak må vurderes individuelt ut fra behov ved senere oppholdssted/land. 5.7 Opplæring gjennom hele året Opplæring gjennom hele året er et ønske fra innsatte, skolemyndigheter og kriminalomsorg. Det er utarbeidet en lokal arbeidsavtale i Buskerud med Utdanningsforbundet som gjør at ferier kan forskyves/flyttes på 24 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud

25 etter avtale med hver enkelt lærer. Det er også mulig å leie inn eksterne kursholdere/aktører for å gjennomføre opplæring i ferieperiodene. Tiltak: Skolene skal bestrebe og tilby opplæring for elever/ deltakere i ordinære ferieperioder. Dette må samordnes med aktiviteten ellers i fengslene. Kurs og opplæring i grunnleggende ferdigheter kan være noe som er aktuelt å tilby. 5.8 Kompetanseheving Lærernes kompetanseutvikling i planperioden skal spesielt fokuseres mot de sammensatte utfordringene elevene / deltakerne som gjennomfører opplæring i fengsel har, og et stadig økende antall av språklige minoriteter. I tillegg skal det være et fokus på kartlegging, rådgivning og realkompetansevurdering. Det er også påpekt at gode samarbeidsarenaer bør bygges i planperioden. I dag finnes det et godt etablert nasjonalt fagmiljø for de som driver opplæring innenfor kriminalomsorgen. Forum for opplæring innen kriminalomsorgen (FOKO) ble stiftet i 1995 og arbeider for å fremme vilkår og rettigheter til opplæring for innsatte i norske fengsler. Det er også viktig at lærerne innenfor kriminalomsorgen deltar i den fagutvikling og kompetanseheving som foregår i skolens regi. Tiltak: Kvalitetssikre lokale rutiner for nytilsatte lærere innenfor kriminalomsorgen. Dette skal gi kunnskap om det å ha arbeidsplassen sin på en annen etats arena, og om den spesielle opplæringssituasjonen det er å undervise innsatte og straffedømte. Alle lærere innenfor kriminalomsorgen i Buskerud skal få tilbud om å delta på de årlige nasjonale fagsamlingene og seminarene FOKO (Forum for opplæring innenfor kriminalomsorgen) arrangerer. Årlig seminar om implementering og evaluering av ny plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i hele planperioden. Lærerne skal i planperioden oppdateres/kurses innenfor temaer som; realkompetansevurdering, opplæring for språklige minoriteter, generelle og spesifikke lærevansker, psykososiale vansker, sammensatte vansker, ADHD og evt. andre aktuelle vansker/diagnoser som påvirker opplæringen. 5.9 Videreutvikle samarbeidet med kriminalomsorgen og NAV Justis- og politidepartementet og Kunnskapsdepartementet utarbeidet i 2005 (revidert i 2008) et felles rundskriv for å styrke forvaltningssamarbeidet, der formål og ansvarsforhold klargjøres. Regionalt skal fylkeskommunen og kriminalomsorgen videreutvikle samarbeidet de har i dag. Samarbeidet skal legge til rette for et differensiert opplæringstilbud, og sikre en helhetlig vurdering av opplæringstilbudet i regionen. I tillegg skal samarbeidet omfatte plan- og budsjettarbeid og utveksling av Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud