TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan"

Transkript

1 FYLKESPLANFOROPPLÆRING INNENFORKRIMINALOMSORGEN TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasouhkan

2

3 Forord LÆRINGFORLIVET Utdanning er et gode, men utdanningsgodene er ikke likt fordelt. Utdanning må ikke bare sees i sammenheng med arbeidsliv, utdanning har også en verdi utover det å kvali sere seg til et arbeid. Utdanning er et velferdsgode som har en egenverdi for det enkelte individ og bør være tilgjengelig for alle. Men også samfunnet har økende bruk for kompetanse, og det blir stadig færre jobber som ikke krever kompetanse utover grunnskolenivå. Utdanning som kvali serer for jobb og/eller videre studier, blir sentralt for å føre den innsatte tilbake til samfunnet og til et meningsfullt liv i frihet. Skolen blir derfor viktig i rehabiliteringsprosessen hvor målet er å hindre tilbakefall og legge til rette for videre opplæring, utdanning og arbeid. Men skal vi lykkes med videre utdanning etter endt soning, må ere aktører samhandle. Motivasjon for videre læring blant innsatte er stor, men mange av dem har dårlige erfaringer fra skolen. Derfor blir f.eks voksenopplæring - på den voksnes premisser en av ere aktører som kan bidra til læring for livet. Alle mennesker har en egenverdi. Det er en grunnleggende verdi i samfunnet vårt. Respekten gjelder også overfor de som trenger en ny sjanse, de har samme egenverdi en egenverdi som både den enkelte og samfunnet har stort behov for. Utdanning er et viktig redskap for å fremme denne verdien, og til å foredle den. Sedolf Slettli Utdanningssjef Troms fylkeskommune 3

4 Sammendrag Det har skjedd mye innen opplæring i Kriminalomsorgen i Troms de siste årene. I 2005 var rammetilskuddet til opplæring i Tromsø fengsel på ca. 1,4 millioner. 6 år senere, i 2011, er rammetilskuddet på vel 3,5 millioner kroner. Budsjettrammene illustrerer med all tydelighet det politiske fokuset som har vært på at alle norske fengsler skal ha opplæring. I 2005 var 13 norske fengsler uten opplæringstilbud. I 2011 har alle norske fengsler der det anses som formålstjenlig, et opplæringstilbud. Da Universitetet i Bergen kartla hele fangebefolkningen i Norge i 2006, fant de at ca. 40 % av de innsatte hadde rett til videregående opplæring og ytterligere 8 % hadde rett til grunnskoleopplæring. Stra en skal være frihetsberøvelse, ikke tap av rett til utdanning. I tillegg viser kartleggingen at ca. 10 % ikke har fullført grunnskole, ca. 34 % ikke har vært i videregående opplæring, ca. 87 % under 25 år ikke har fullført videregående opplæring og at ca. 16 % har fag eller grad fra universitet eller høgskole som høgeste fullførte utdanningsnivå. VI har en stor økning av elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har norsk som andrespråk. Denne gruppa er ei stor utfordring og som krever nye tilpasninger i opplæringssammenheng. I denne planen tar vi for oss noen viktige trekk fra lovgrunnlag og rundskriv som regulerer opplæring i Kriminalomsorgen samt forvaltningssamarbeidet. Videre er det i planen skissert nasjonale satsningsområder. De nasjonale satsningsområdene handler i hovedtrekk om økt yrkesfaglig opplæring, realkompetansevurdering, korte yrkesrettede kurs, praktisk-estetiske fag, IKT, rådgivning og forvaltningssamarbeid. Et av formålene med planen er få i gang en diskusjon om hva slags opplæringstilbud som gis, nye tilbud og hvorfor. 4

5 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 1.1 Mandat Ansvarsforhold og organisering 6 2. LOVGRUNNLAG OGSTYRINGSDOKUMENTER 2.1 Opplæringsloven retten til opplæring Stra egjennomføringsloven forvaltningssamarbeid G-1/ Sentrale styringsdokumenter STM Læreplanene 9 3. OPPLÆRING I KRIMINALOMSORGEN I TROMS 3.1 Tromsø fengsel i dag Rammefaktorer Skolelokaler Undervisningstilbud Pedagogiske personale Organiseringen av skoleavdelinga Tilgang til internett og digitale hjelpemidler MÅLSETTINGEROGTILTAKI PLANPERIODEN 4.1 Informasjon om undervisningstilbud Rettigheter til opplæring under soning Realkompetansevurdering Rådgivning og karriereveiledning Opplæring - og undervisningstilbud på lukket og åpen avdeling Arbeidsdriften og yrkesrettet opplæring Kartlegging av ulike lærevansker, skrive lesevansker Tilpasset opplæring PPT Troms IKT og IFI for innsatte Skolelokaler Samarbeid mellom ulike etater under og etter endt soning 19 TAFU 19 NAV 20 MIFF OPPSUMMERING KILDEHENVISNING 23 5

6 1 Innledning 1.1 MANDAT Fylkesmannen i Hordaland har av Kunnskapsdepartementet delegert ansvar for utdanning og opplæring i norske fengsler. Fylkesmannen bevilger og fordeler økonomiske midler gjennom årlige budsjetter til lønn for pedagogisk personale og drift. Troms fylkeskommune ble gjennom tildelingsbrevet fra Fylkesmannen i Hordaland av , bedt om å lage en plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. I følge tildelingsbrevet skulle fylkeskommunen initiere samarbeid med aktuelle skoler, kriminalomsorgen regionalt og lokalt og eventuelt andre samarbeidspartnere som har betydning for opplæring og utdanning. Grunnlaget for planen er Stortingsmelding 27 ( ) og rundskriv G-1/2008, forvaltingssamarbeidet mellom kriminalomsorgen og skoleverket. Troms fylkeskommune har valgt planperiode 2012 til og med ANSVARSFORHOLD OGORGANISERING Troms fylkeskommune ved utdanningsetaten, er ansvarlig for at det utarbeides en plan for opplæring i Tromsø fengsel. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis i kriminalomsorgen. I Troms fylke er det i dag kun ett fengsel, Tromsø Fengsel. I dag er det Breivika videregående skole som har hovedansvaret for utdanning og opplæring i dette fengslet. Breivika videregående skole kk høsten 2011 delegert ansvar fra fylkeskommunen om å lage planen. Vi valgte å nedsette en referansegruppe med representanter fra Utdanningsetaten, Breivika videregående skole, Tromsø Fengsel og Region Nord kriminalomsorgen. I tillegg innhenter arbeidsgruppen referanser og informasjon fra friomsorgen i Tromsø og NAV. Fylkesplanen er utarbeidet av avdelingsleder Eivind Forseth, Breivika videregående skole. Referansegruppen har bestått av: Troms fylkeskommune Sedolf Slettli Utdanningssjef Breivika videregående skole Ingebrigt Myrvoll Rektor Troms fylkeskommune Thorsteinn Einarsson Fagsjef utdanning Tromsø fengsel Odd-Petter Woll Fengselsleder Kriminalomsorgen Region Nord Marit C. Wangsholm Rådgiver 6

7 2 Lovgrunnlag og styringsdokumenter 2.1 OPPLÆRINGSLOVEN RETTENTILOPPLÆRING Undersøkelser viser at ca. 72 % ønsker utdanning i norske fengsler og at ca. 59 % under 24 år har rett til videregående opplæring. Innsatte i norske fengsler har i utgangspunktet de samme rettigheter som alle andre i det norske samfunnet. I opplæringslovens 3-1 slås det fast at ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Denne retten kalt ungdomsretten, må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Innsatte som ikke omfattes av ungdomsretten, har rett til videregående opplæring for voksne på bakgrunn i opplæringslovens 4A-3. Voksne har ikke nødvendigvis rett til heltids opplæring, men skal tilpasses den enkeltes behov for å fullføre utdanningen. Voksenretten inntrer fra og med vedkommende fyller 25 år. Retten til grunnskoleopplæring for voksne hjemles i opplæringslovens 4A-1. Denne retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringa skal være tilpasset den enkelte. Retten til realkompetansevurdering er også hjemlet i opplæringslovens 4A-3. Voksne som har rett til videregående opplæring, har rett til vurdering av realkompetansen sin. På bakgrunn av dette følger retten til kompetansebevis. Voksne personer som ikke har videregående utdanning, kan få vurdert realkompetansen på bakgrunn av henvisning fra kommune eller Arbeids- og velferdsetaten. Fylkeskommunen er pliktig til å utstede kompetansebevis på grunnlag av realkompetansevurdering på videregående opplærings nivå. 2.2 STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN FORVALTNINGSSAMARBEID G-1/2008 Forvaltingssamarbeidet rundskriv G-1/ 2008 mellom Justis og politidepartementet og Kunnskapsdepartementet forplikter begge parter til å legge til rette for at domfelte og innsatte får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Rundskrivet beskriver konkret ansvarsfordelingen mellom etatene på alle nivå. Grunnlaget for forvaltningssamarbeidet er hjemlet i stra egjennomføringslovens 4. Domfelte har i prinsippet de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av stra egjennomføringsloven og opplæringsloven. Kriminalomsorgen har ansvaret for at forvaltningssamarbeidet initieres og systematisk følges opp på ulike nivå. Opplæringssektoren har ansvar for å legge til rette for stimulerende læringsmiljø og et innhold av høy kvalitet hvor hensynet til den enkeltes behov og forutsetninger blir ivaretatt. 7

8 Skolen er viktig i rehabiliteringsprosessen hvor målet er å hindre tilbakefall og legge til rette for videre opplæring, utdanning og arbeid. I Tromsø fengsel følges dette opp med fastlagte møter med fengslets ledelse, og ukentlige møter mellom fagansvarlig, rådgiver, kontaktlærere, kontaktbetjenter og 1. betjenter. 2.3 SENTRALESTYRINGSDOKUMENTER STM27 I Stortingsmelding nr. 27 Enda en vår ( ) legges det tydelige føringer for hvilke områder som skal vektlegges innen opplæring i Kriminalomsorgen. Vi trekker her fram en del områder som opplæringen i norske fengsler skal ha større fokus på og prioritere for at innsatte i størst mulig grad får oppfylt sine rettigheter under soning. Økt satsning på god rådgivning og informasjon om opplæringstilb udet til de innsatte Karriereveiledning Realkompetansevurdering Samarbeid mellom skole og arbeidsdrifta framheves spesielt Større vekt på yrkesfaglig opplæring Økt fokus på ulike lærevansker Økt fokus på praktisk-estetiske fag Mer vekt på opplæring av språklige minoriteter Økt fokus på opplæring gjennom hele kalenderåret Forvaltningssamarbeidet skal videreutvikles og forbedres Økt satsning på oppfølging av utdanning etter endt stra egjenno mføring Korte yrkesrettede kurs for innsatte med kort soningstid. Kursene skal så langt det er mulig være kompetansegivende i til forhold læreplanene i videregående skole og/eller gi dokumentasjon på kompetanse som arbeidslivet etterspør I henhold til Kunnskapsløftet skal de grunnleggende ferdighetene integreres i alle fag Spesielt ønskes det økt satsning på digital kompetanse innen de rammene opplæring i Kriminalomsorgen har Stortingsmelding nr. 37 ( ) Stra som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn fokuserer på hvordan en god rehabilitering er avgjørende for å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og derigjennom et tryggere samfunn. Stra skal gjennomføres med målsetting om at færre lovbrytere begår nye kriminelle handlinger etter endt soning. Mange innsatte i norske fengsler har levekårsproblemer som mangel på bolig, arbeid, dårlig sosialt nettverk, rus og gjeldsproblemer. På denne bakgrunn har regjeringen innført tilbakeføringsgarantien. Garantien skal i all hovedsak sikre at den innsatte og domfelte ved løslatelse, får realisert og utløst sine rettigheter i det o entlige hjelpeapparatet. 8

9 Som et resultat av dette er Tromsø kommune med på et pilotprosjekt Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning, TAFU Tromsø. 2.4 LÆREPLANERFORKUNNSKAPSLØFTET I dag er det 12 utdanningsprogram som danner grunnlaget for videreutdanning til en rekke yrker. Hvert utdanningsprogram har læreplaner der kompetansemålene i fagene er beskrevet. Kompetansemålene er grunnleggende retningsgivende for opplæringen innen alle fagområder. Alle læreplaner fokuserer på grunnleggende ferdigheter som er sentrale redskaper for læring og utvikling. Det handler om å kunne lese, skrive, regne, utrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene skal integreres i alle fag. Læreplanverket vektlegger at alle skal ha tilpasset opplæring. I Generell del av læreplanen er målet for opplæringen å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Planen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. 9

10 3 Opplæring i kriminalomsorgen i Troms 3.1 TROMSØFENGSEL I DAG Tromsø fengsel består av en lukket avdeling med høyt sikkerhetsnivå og har 39 soningsplasser. Åpen avdeling med lavt sikkerhetsnivå har pr. i dag 34 soningsplasser, men fra vil det bli en reduksjon på 14 plasser. tilfredsstiller kravene til bruk som soningsplasser. Årsaken er at en del av bygningsmassen med provisoriske brakker, ikke Beleggsprosenten i perioden til var 94,4 % og i samme tidsrom var det totalt 57 varetekts innsettelser. Pr hadde Tromsø fengsel 17 utenlandske innsatte fordelt på 12 nasjonaliteter.gjennomsnitts lengde på soning etter dom, var for menn 2,8 år og kvinner 81 dager. 3.2 RAMMEFAKTORER Drift av fengslene er et statlig ansvar, og på samme måte er opplæringen i fengslene sett på som et statlig ansvar. Dette ansvarsforholdet er tidligere vurdert av et eget utvalg, som anbefalte at ordningen opprettholdes. Normalt er det fylkeskommunen som er ansvarlig for videregående opplæring, men ikke alle innsatte i fengsel er knyttet til en fylkeskommune, for eksempel innsatte som kommer fra andre land. Dette har gjort det naturlig at staten har tatt ansvaret for tjenesten. Selve opplæringstjenesten kjøper staten av fylkeskommunene. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for til å fordele tilskuddet til fylkeskommunene. Troms fylkeskommune sender hvert år inn forslag til budsjett. Dette gjøres etter nærmere retningslinjer. Budsjettforslaget skal ta utgangspunkt i administrative utgifter og rammetimetall for hva det faktisk er lagt opp til av undervisningstilbud. I tillegg skal driftsutgiftene synliggjøres i forslaget. I følge avtale, kan fylkeskommunen hvert år søke tilskudd til førstegangsanska els e av undervisningsutstyr. 3.3 SKOLELOKALER Justismyndighetene har ansvar for å ska e til veie egnede undervisningslokaler i fengslene, mens utdanningsmyndighetene har ansvar for lærere, materiell og utstyr. Evalueringsrapporter viser at ere fengsler har små lokaler som gir dårlig ressursutnyttelse og begrenser mulighetene for variert og tilrettelagt opplæring. Midler til utdanningssektoren forvaltes sentralt og tildeles fylkeskommuner som har fengselsundervisning. Skoleeier har ansvar for å tilby opplæring. I Tromsø fengsel har vi to små undervisningsrom for teorifag på lukket avdeling. I disse rommene er det kun plass til 5 6 elever samtidig. Vi har nå innredet et lite rom på skoleavdelingen som brukes til sjølstudie, med muligheter for IFI (Internett for innsatte). I stedet for å gå tilbake til cella, kan eleven sitte og jobbe med skolearbeidet i dette rommet. Sjølstudie - rommet kan også brukes for de som ønsker høyre utdanning. Vi har i liten grad tilgang til bibliotektjenesten og vil derfor å kjøpe inn undervisningslitteratur som elevene får tilgang til. 10

11 På lærerkontoret er det arbeidsplasser til 5 lærere samtidig. På åpen avdeling har vi pr. dags dato ikke permanente undervisningslokaler, men låner et rom i sambruk med fengslet. Vi har ikke lærerkontorer her. 3.4 UNDERVISNINGSTILBUD Skoleavdelingen i Tromsø fengsel tilbyr i dag i all hovedsak undervisningstilbud på lukket avdeling. Vi gir tilbud innen teknikk og industriell produksjon VG1 og studieforbedrende fag. Vi har to klasser med til sammen ca elever fordelt på disse to gruppene ukentlig. På grunn av størrelsen på undervisningsrom, er det ikke mulig å gi ere tilbud samtidig. I tillegg gir vi spesielt tilbud til fremmedspråklige, norsk for fremmedspråklige, der vi nå har to grupper. Her ser vi at behovet er økende. Elevene har i undervisningssituasjonen tilgang til internett, som er et kontrollert og begrenset internett for innsatte IFI. Dette er populært, og brukes bl. a. til å innhente faglig informasjon. Elevene får grunnleggende opplæring i data, samt muligheter til kvali sering til datakortet. Vi tilbyr lese- og skrivekurs for de som spesielt sliter med lese- og skrivevansker. På åpen avdeling har vi dag et svært begrenset undervisningstilbud. Årsaken er at vi ikke har permanente undervisningslokaler, men har fått tilgang til et rom der vi nå kan tilby undervisning i en viss grad. Opplæringsbehovet er her stort og det er mange som ønsker opplæringstilbud på denne avdelingen. Vi tilbyr opplæring i fellesfag, programfag (Teknikk og industrielle produksjon) og data. 3.5 PEDAGOGISKE PERSONALE Breivika videregående skole har pr. dags dato hovedansvaret for opplæringen i Tromsø fengsel. Antall årsverk knyttet til undervisningen er 3,9 stillinger. Ingen har full stilling og kun undervisning i fengslet. Vi mener det er viktig at lærerne har daglig tilknytning til hovedskolen. Begrunnelsen er at vi ønsker at lærerne skal være med på pedagogisk og faglig utviklingsarbeid på skolen. Dette har en klar sammenheng med videre utvikling av et godt opplæringstilbud i Tromsø fengsel. 3.6 ORGANISERINGEN AVSKOLEAVDELINGA Det er rektor ved Breivika videregående skole som til daglig har ansvaret for opplæringen i Tromsø fengsel. Rektor har delegert ansvaret til avdelingsleder for skoleavdelingen. Vi har en rådgiver i deltid og en fagansvarlig lærer som utfører den daglige administrasjonen sammen med kontaktlærerne. Avdelingsleder, rådgiver, fagansvarlig og kontaktlærere danner et team, som jevnlig har møter med representanter fra fengslet. Det er den fagansvarlige sammen med rådgiver som står for inntaket av elever, koordinerer timeplaner og vurderer ønsker og behov for tilpasset opplæring. Vi har i dag en IKT ansvarlig fra hovedskolen i 10 % stilling, for å ta seg av IKT utstyr, oppgradering av programvare med mer. Lærerne har i tillegg til undervisning, tilstedeværelsesplikt og kontortid i fengslet. Behovet for mer tid til samarbeid og planlegging av undervisningen øker. 11

12 3.7 TILGANGTILINTERNETTOGDIGITALEHJELPEMIDLER Bruk av Internett både i grunnskole og videregående opplæring, er blitt et viktig arbeidsredskap for alle elever. Digital kompetanse blir også stadig viktigere for avviklingen av eksamen på ulike nivå både i forberedelsesfasen og i selve gjennomføringen. Lærerne har full tilgang til internett på sine arbeidsplasser. De kan kommunisere og forberede undervisninga i arbeidsrommet. I 2010 kk vi innrullert IFI (Internett for innsatte). I dette systemet har lærerne en utvidet tilgang til internett i klasserommene. Hver lærer har en lærerkonto som krever ekstra sikkerhetsmessig påloggingsrutiner ved bruk av personlig token. Alle elever har en rett til opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. En av de fem grunnleggende ferdigheter er; å kunne bruke digitale verktøy. Digital kompetanse innebærer ferdigheter til å kunne nyttiggjøre seg digitale verktøy. Dette betyr at ferdigheter til å nyttiggjøre seg digitale verktøy, er en integrert del av kompetansemålene i alle fag. IFI er fortsatt under utvikling og det er KITT (kriminalomsorgens IT tjeneste) som er sentralt ansvarlig for systemet. Fengsels leder har videre ansvar for å legge forholdene praktisk til rette slik at innsatte kan benytte opplæringstilbudene. Det skal legges til rette for at undervisningen, herunder opplæring i bruk av IKT/ Internett, harmoniseres med annen aktivitet i fengslet slik som programvirksomhet og arbeidsdrift. Det er fengselslederens ansvar å sørge for at sikkerheten blir ivaretatt lokalt, herunder ved jevnlige kontroller av samtlige ler på PC-er og løse lagringsmedier. IKT skal benyttes i fengselsundervisningen, men må kontrolleres slik at bruken ikke kommer i kon ikt med gjeldende krav til sikkerhet og kontroll. Før tilgang til IKT/Internett gis, skal eleven inngå en skriftlig avtale. Avtalen inngås mellom elev, skole og fengsel. Lærer skal påse at slik avtale er inngått. Fengselets driftsansvarlige skal utføre lokale driftsoppgaver etter nærmere instruks, herunder: opprette og vedlikeholde brukere på lokalt nivå deaktivere, ytte og slette brukere legge til rette for eller gjennomføre stikkprøvekontroll av ler på fellesområde opprette passord til brukere driftsansvarlig har lesetilgang til alle elevkataloger på enheten. Det skal påses at innsatte bare er registrert med en konto i nettverket vedlikeholde og kontrollere lokalt nettverk (spredenett) i samråd med skolens driftsansvarlig utføre backup i henhold til lokale retningslinjer. Skolens driftsansvarlige har ansvar for å: melde PC-er inn i domenet installere programmer vedlikeholde lokalt nettverk (spredenett) i samråd med fengselets driftsansvarlig restille passord deaktivere kontoer overholde nettverkets navnestruktur i henhold til sentrale retningslinjer 12

13 4 Malsettinger og tiltak i planperioden 4.1 INFORMASJONOMUNDERVISNINGSTILBUD Evalueringene viser at det er svært ulik praksis for hvilken informasjon de innsatte får om opplæringstilbud og hvordan tilbudet presenteres. Enkelte steder er skolen aktivt med ved fengslets informasjon til ny innsatte. Andre steder, spesielt ved fengsler som i hovedsak gjennomfører korte dommer, får den innsatte beskjed om å gi skriftlig melding hvis de ønsker kontakt med skolen. Erfaringer tyder på at innsatte ved starten har vansker med å få med seg all informasjon. Dette må tas med i vurderingen om når det er hensiktsmessig å informere om skolen i fengslet. En ordning der den innsatte selv må ta initiativ, antas å særlig ville ramme dem som har dårligst utgangspunkt og svakest motivasjon. Domfelte som starter soning får i løpet av den første uka informasjon om ulike tilbud som gis i Tromsø fengsel. I denne sammenhengen gis det informasjon om hvilke opplæringstilbud skolen gir. Vedkommende får muligheter til å ta kontakt enten skriftlig eller direkte med skoleavdelinga. Fagligansvarlig og rådgiver fra skoleavdelingen, deltar på faste møter ukentlig med representanter fra fengslet for å innhente informasjon om nye innsatte. Vi prioriterer å oppsøke disse så raskt som mulig, slik at de får bedre innsikt i hvilke opplæringstilbud som gis. Dette har medført at vi nå får ere som ønsker et undervisningstilbud. 4.2 RETTIGHETER TILOPPLÆRINGUNDERSONING Norges folkerettslige forpliktelser vedrørende retten til utdanning er blant annet nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonens første tilleggsprotokoll 2. Der fastslås det at ingen skal nektes rett til utdanning. Europarådet har også gjennom rekommandasjonen «Opplæring i fengsel» gitt anbefalinger for fengselsundervisningen, blant annet med perspektiv på mål for opplæringen i fengsel, opplæringen sin plass i fengselssystemet, metoder i voksenopplæringen, om yrkesopplæring, om kreative og kulturelle aktiviteter og forholdet mellom opplæring utenfor og i fengsel. I 1 blir det sagt at: «Alle fanger skal ha tilgang til opplæring, som er forutsatt å bestå av klasseroms emner, yrkesopplæring, kreative og kulturelle aktiviteter, fysisk fostring og sport, sosial opplæring og muligheter for å bruke bibliotek.» De Europeiske fengselsregler anbefaler blant annet at alle fengsler skal ha et fullstendig utdanningsprogram som skal tilbys de innsatte, og man skal ha særlig oppmerksomhet på unge innsatte og innsatte fra andre land. I Norge har alle ifølge opplæringsloven rett til grunnskoleopplæring. Personer med fullført grunnskole har etter 3 1 rett til treårig videregående opplæring. I tillegg har voksne som er født før 1. januar 1978 og har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring, rett til videregående opplæring. De som trenger det, har rett til grunnskoleopplæring og til spesialundervisning etter sakkyndig vurdering. 13

14 Alle som har rett til videregående opplæring, har også rett til vurdering av realkompetansen sin og til å få kompetansebevis. Opplæringslovens bestemmelser om voksnes rett til videregående opplæring gjør ikke unntak for spesielle grupper som for eksempel innsatte i fengsel. Retten gjelder alle som oppfyller lovens vilkår, uten noen øvre aldersgrense. Stra egjennomføringsloven pålegger kriminalomsorgen, i samarbeid med andre o entlige etater, å legge til rette for at innsatte og domfelte får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Elever, deltakere, lærlinger og lærekandidater i o entlig skole har rett til vurdering etter reglene i opplæringsloven og forskriftene. Det betyr at alle har krav på å få tilbakemelding på faglig utvikling underveis og sluttvurdering med bakgrunn i kompetansemålene i læreplanen. Underveisvurderingen skal fremme læringen, gi læreren grunnlag for å tilpasse opplæringen og motivere for økt kompetanse. I Tromsø fengsel har alle elever eller deltakere muligheter til å få dokumentert opplæringen i form av enten kompetansebevis, kursbevis, eller serti kat. Vi vil i planperioden kvalitetssikre at vurdering og dokumentasjon blir utført etter gjeldende lover og forskrifter gjennom: at alle får underveisvurdering og veiledning gjennom elevsamtaler at est mulig får kompetansebevis for faktisk opplæring å sikre at realkompetansen blir vurdert og dokumentert I Tromsø fengsel vil vi prioritere unge innsatte, og at alle som ønsker utdanning får det tilbudet vi til en hver tid er i stand til å gi. I inntakssamtalen vurderes den innsattes rettigheter etter opplæringsloven. Skolen i fengslet må i enkelte tilfeller prioritere noen innsatte framfor andre av kapasitetsmessige hensyn. I visse tilfeller har vi ikke tilbud på grunn av manglende lokaliteter, tilgang til praktisk opplæring eller at det ikke er undervisningsutstyr tilgjengelig. Vi vil i samarbeid med Tromsø fengsel se på om det er mulig å få til et bredere tilbud, spesielt innen praktiske fag. 4.3 REALKOMPETANSEVURDERING I St. meld 27 blir det fastslått at realkompetansevurdering er lite nyttet som metode og verktøy i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Realkompetansevurdering blir ere steder omtalt som en metode spesielt egna for denne elevgruppa. Mange innsatte har liten eller ingen formell avsluttet utdanning, men har utført ulike typer arbeid over kortere eller lengre tid uten at dette er dokumentert. Det vil si at enkelte har opparbeidet praktisk fagkompetanse på områder, som kan gi uttelling i formell kompetanse gjennom en realkompetansevurdering. 14

15 I en realkompetansevurdering vurderes personens faglig innsikt opp mot læreplaner og kompetansemål for videregående opplæring. Realkompetanse er dermed et viktig verktøy for å kartlegge den enkeltes kompetanse og videre opplæringsbehov. For noen kan en slik vurdering gi en avkorting av opplæringsbehovet og ikke minst gi verdifull dokumentasjon etter endt soning. Troms fylkeskommune ved utdanningsetaten, er ansvarlig ved forespørsel å iverksette og få gjennomført realkompetansevurdering. Fylkeskommunen oppnevner formelt fagkonsulenter i ulike fag. Utfordringen er at realkompetansevurderingen bør skje så raskt som mulig når en forespørsel kommer. Dette må sees i sammenheng med antatt soningslengde. I Tromsø fengsel, vil vi i perioden fremover ha større fokus på realkompetansevurdering i tilknytning til kartlegging av innsatte som ønsker skoleplass og utdanning. Skolen i fengslet og kriminalomsorgen må derfor samarbeide bedre i kartleggingsfasen, blant annet for å se på mulighetene den innsatte har til å bli realkompetansevurdert i løpet av soningstiden. God informasjon om denne rettigheten, er avgjørende for at ere enn dag blir realkompetansevurdert. Godt forvaltingssamarbeid er derfor viktig. Målet er at ere innsatte på dette området. enn i dag får denne muligheten og at vi i større grad oppfyller retten til den enkelte 4.4 RÅDGIVNINGOGKARRIEREVEILEDNING Det er en klar forskjell på utdanningsnivået hos innsatte og befolkningen for øvrig, og det er særlig påfallende at det er de yngste innsatte som har det laveste utdanningsnivået. Muligheten for ungdom til å ta utdanning har aldri vært bedre, men likevel er det en stor andel som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring. Flere undersøkelser dokumenterer en klar sammenheng mellom lærevansker og kriminalitet. Generelt kan det sies at dette avspeiler en bakgrunn preget av mangelfull sosial og skolefaglig stimulering, og at det derfor tilsier at det må settes inn ekstra ressurser for å komme disse problemene til livs. Minoritetsspråklige er en spesielt utsatt gruppe i denne sammenheng. Mange har hatt tilfeldig arbeid av kortere varighet eller ikke fullført utdanningen. I tillegg ser vi ofte problemer med personlig økonomi, pågående gjeldssaker og rusavhengighet. I Tromsø fengsel er det et økende behov for rådgivning og karriereveiledning. Vihar tilsatt en rådgiver i 30 % som har som hovedoppgave å se nærmere på hvilke muligheter vedkommende har for videre utdanning eller i samarbeid med NAV vurdere jobbalternativer eller kortere arbeidskvali serende kurs. Vår rådgiver vil også etablere kontakt og samarbeid med PPT og karriereveiledningssenteret i Troms. Undersøkelser viser at skal tilbakeføring til samfunnet lykkes, må den innsatte i tillegg få veiledning og informasjon om muligheter til bolig, gjeldssanering, rusbehandling og jobbsøking. Dette danner fundamenter for videre utdanning eller arbeid. Vi vil derfor prioritere rådgivning og veiledning i samarbeid med fengslet, karriereveiledningssenteret og NAV. Vi vil i planperioden arbeide for å få økt rådgivingsressursen i Tromsø Fengsel, og etablert formelt samarbeid med PPT og Karriere Troms. 15

16 4.5 OPPLÆRINGS- OGUNDERVISNINGSTILBUD PÅLUKKETOGÅPENAVDELING Dagens opplæringstilbud er tidligere beskrevet i kap I verksteddriften på lukket avdeling har vi et permanent tilbud innen teknikk og industriell produksjon. På grunn av ulik soningslengde, er det laget modulplaner basert på læreplanen i faget. Dette gjør oss i stand til å planlegge opplæringsløpet, ikke minst med tanke på overføring og løslatelse. I tillegg gir vi tilbud innen fellesfag VG1 og VG2 nivå, studiespesialiserende fag og data opplæring. På åpen avdeling har vi pr. dags dato ikke permanente undervisningsrom. Vi låner nå undervisningsrom i sambruk med fengslet. Tilbudene som gis er; fellesfag, dataopplæring og yrkesteori innen mekaniske fag. I tillegg gis det støtteundervisning i sammenheng med eksamensforberedelser i ulike fag. Vi samarbeider med arbeidsdriften som driver med mekanisk arbeid og har noe yrkesrettet opplæring her. Tidligere har vi hatt tilbud innen fagområdet Hotel og næringsmiddelfag i samarbeid med kjøkken avdelinga i Tromsø fengsel. Vi vil i planperioden i samarbeid med arbeidsdriften, se på hvordan vi igjen kan etablere et tilbud innen Hotel og næringsmiddelfag. I tillegg ser vi på muligheter til å investere i nye maskiner og utstyr på verkstedet på åpen avdeling, for at innsatte som overføres dit får fortsette mekanisk yrkesrettet modulbasert opplæring. Målsettingen er å etablere ere opplæringstilbud i planperioden. 4.6 ARBEIDSDRIFTEN OGYRKESRETTET OPPLÆRING Skolen i fengslet bør i større grad tilby hele eller deler av en yrkesfaglig opplæring. Opplegg der skolen gir teori og arbeidsdriften praksis, kan gi nye tilbud til innsatte og bør utnyttes mer. Dette kan gjelde alt fra korte kurs til yrkesfaglig utdanning. Ved å utvikle et mangfold i arbeidsdriften vil muligheten for individuelt tilpassede opplæringstilbud også styrkes. Evalueringer viser at verkstedene og arbeidsdriften i fengslet bare i noen grad brukes som opplærings arena for formell yrkesfaglig opplæring. Ifølge forskerne er det et potensial for forbedring. Tilbakemeldinger kan tyde på at problemet både skyldes mangel på yrkesfaglige tilbud i opplæringen, at arbeidsdriften i fengslet mangler instruktørkompetanse, og at det er begrenset kapasitet i arbeidsdriften til å ta inn elever. Rapporter om arbeidsdriften peker på behovet for og ønske om kompetanseutvikling for de ansatte i arbeidsdriften. Slik kompetansehevning kan også omfatte instruktørutdanning. Mange korte dommer og en viss grad av arbeidsuførhet hos innsatte setter også begrensninger. 16

17 Målsettingen er at skolen og Tromsø fengsel sammen må avklare hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte arbeidsdriften som opplærings arena til formell yrkesfaglig opplæring. Det betyr at vi må vurdere behovet og ønsker fra den enkelte innsatte, sett i forhold til eksisterende arbeidsdrift. I tillegg vil kompetanseheving for ansatte i arbeidsdriften, kunne medføre økt bevisstgjøring på at formell opplæring blir mer sentralt i virksomheten. Dette vil kunne gi en bedre samhandling mellom yrkesfaglærere og verksbetjenter for å videreutvikle yrkesrettede tilbud i fengslet. Vi har tro på at styrking av praktisk og yrkesrettet opplæring sannsynligvis vil imøtekomme opplæringsbehovet til en større andel av innsatte. 4.7 KARTLEGGING AVULIKELÆRE-,SKRIVE-OGLESEVANSKER Universitetet i Bergen kartla i 2008 leseferdigheter til innsatte Bergen fengsel. Resultatet ble at opp mot 70 % av deltakerne hadde lesevansker av et slikt omfang at det kunne tilfredsstille diagnostiske kriterier for lesevansker. Årsaksforholdene er ikke entydige, men peker mot at mange i denne kategorien har manglende leselæring og leserfaringer fremfor det at det skyldes spesi kke fonologiske vansker eller dysleksi. I tillegg viste undersøkelsen store forskjeller på utdanningsnivået blant innsatte i norske fengsler og befolkningen for øvrig. Mange innsatte har avbrutt skolegangen av ulike grunner. Nyere forskning viser at forekomsten av ADHD blant innsatte er høy sammenlignet med hva som er anslått for befolkningen for øvrig. Ulike studier både internasjonalt og fra Norge viser at så mye som % av de innsatte kan vise symptomer på ADHD av en slik grad at det vil tilfredsstille diagnostiske kriterier for ADHD. Omfattende oppmerksomhetsvansker i elevgrupper vil kunne ha betydning for undervisnings planlegging, -gjennomføring, og ressursbehov. For å videreutvikle og kvalitetssikre opplæringen i kriminalomsorgen, er det derfor behov for økt kunnskap om forekomsten av oppmerksomhetsvansker og ADHD blant innsatte. I Tromsø fengsel vil vi ha økt fokus på dette området ved utføre ulike kartleggingsprøver så tidlig som mulig. Målet er å avdekke om innsatte som ønsker opplæring, har lærevansker. Vi vil i så fall iverksette tiltak, eventuelt kontakte PPT Troms for videre utredning. På bakgrunn av dette vurderes det om vedkommende har krav på enkeltvedtak og spesialundervisning. Skoleavdelingen vil gjennom denne kartleggingen kunne tilby skrive og lesekurs for å forbedre grunnleggende ferdigheter. Viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet K06; det å kunne lese, kunne regne, kunne uttrykke seg muntlig, kunne uttrykke seg skriftlig, kunne bruke digitale verktøy. Ved å styrke leseferdighetene som et ledd i opplæringstilbudet i Tromsø fengsel, mener vi kan bidra til å øke rekrutteringen til andre opplæringstilbud. 17

18 4.8 TILPASSETOPPLÆRING Kartleggingen av de innsatte i forbindelse med utdanningsønsker, viser at et høyt antall oppgir at de har lese- og skrivevansker og lærevansker i matematikk, henholdsvis om lag 30 prosent og 40 prosent. Det er noe høyere forekomst for de yngre aldersgruppene. Blant befolkningen for øvrig anslås det at 10 prosent har lese- og skrivevansker. Lese- og skrivevansker og matematikkvansker kan skyldes svikt i grunnleggende kognitive evner. Slike spesi kke lærevansker betegnes som dysleksi eller dyskalkuli. Svakt utviklede ferdigheter kan imidlertid også tilbakeføres til mangelfull opplæring eller mangelfull trening. Opplæringen må derfor tilpasses den enkeltes behov, både med hensyn til bakgrunn og lengden av stra en. Skolen i Tromsø fengsel, arbeider bevisst for å kartlegge om den innsatte har lærevansker. De som har behov for spesiell tilpasset opplæring, vil gjennom egne planer få tilrettelagt undervisningen så langt det er mulig. Det lages og utvikles planer for den enkelte elev, der det tas hensyn til lærevansker og faglig nivå. Viser utredningen at vedkommende har rett til spesialundervisning, skal det fattes et enkeltvedtak før tiltaket iverksettes. Vi har særlig oppmerksomhet på stigende antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har norsk som andrespråk. Her setter vi inn ekstra ressurser i form av språkopplæring i perioder, for å gi denne elevgruppa et bedre grunnlag for videre utdanning. Denne gruppa er ei stor utfordring og som krever ytterligere tilpasninger i undervisningssammenheng. Vi tilbyr alle elever så langt det mulig, en opplæring etter ønsker og behov. 4.9 PPTTROMS Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for videregående opplæring i Troms, skal sørge for at elever, lærlinger, og lærekandidater som er i videregående opplæring skal få et tilbud om egnet rådgiving. PPT skal bidra til at ungdom med rett til videregående opplæring får en di erensiert, tilrettelagt og tilpasset opplæring. PPT tilbyr hjelp slik at personlige eller sosiale vansker ikke skal gå ut over opplæringen. PPT gir også tilbud til skolene om bistand i arbeidet med tilrettelagt opplæring og spesialundervisning. PPT utreder og gir sakkyndige vurderinger etter Opplæringsloven rett til inntak på særskilte prioritert utdanningsprogram rett til spesialundervisning rett til tilrettelegging ved prøver og eksamen rett til utvidet opplæringsrett (fjerde og femte skoleår) i forhold til: PPT tilbyr tjenester til: de videregående skolene og deres elever, lærere og foresatte lærebedrifter og deres lærlinger og lærekandidater ungdom som bor i barnevernsinstitusjoner, behandlingshjem og helseinstitusjoner Målsettingen er at PPTi Troms skal bidra med både karlegging av lærevanskerblant innsatte og veiledning til skoleavdelingen i Tromsø fengsel. Forutsetningen er at PPT får tilført ekstra ressurser. 18

19 4.10 IKTOGIFIFORINNSATTE Opplæringen innenfor kriminalomsorgen skal i utgangspunktet være på samme nivå som ordinær utdanning og kvali sere for videre utdanning, arbeid og mestring av dagliglivet. Det kan knapt skje uten IKT -kompetanse. IKT- kompetanse er nødvendig for å utvikle en fullverdig kompetanse for elevene. Innsatte har også stort behov for digital kompetanse. Fjernstudier for innsatte kan blant annet gjennomføres ved bruk av datamaskin. Ved å gi kontrollert tilgang til Internett i fengselsundervisningen, får elevene tilgang til pedagogiske websider og læresteder, samt tilgang til sider med mer generelt innhold slik som søkesider, o entlige informasjonssider, diverse sider med faktaopplysninger. IFI (internett for innsatte) er blitt godt mottatt i Tromsø fengsel blant elever og lærere, selv om det har vært en del problemer med systemet i startfasen. I tillegg vil det bli behov for å investere i nye datamaskiner på skoleavdelingen til elevene SKOLELOKALER Skolelokalene i fengslene er ere steder lite hensiktsmessige. Ofte er de små og gir dårlige muligheter for e ektiv ressursutnyttelse. Ved renovering eller utvidelse av eksisterende fengsler eller ved bygging av nye, er det et mål at skolelokalene skal inngå i byggeprogrammene, slik at det tas hensyn til skolenes behov for lokaler til opplæringen, blant annet med hensyn til sambruk av andre aktivitetsrom som bibliotek og gymsal. Man bør også vektlegge at fysiske forhold legger til rette for og fremmer samarbeid lokalt, også på ledelsesnivå. I 2002 ble Tromsø fengsel renovert. Vi kk da bedre undervisningsrom på lukket avdeling. Den gang ble det ikke lagt til rette for skolelokaler på åpen avdeling. Vi har som mål å få etablert et permanent opplæringstilbud på åpen avdeling. I tillegg må det her legges til rette for arbeidsrom for lærerne. Grunnen er at det er et stort behov for et større og bredere undervisningstilbud på åpen avdeling SAMARBEIDMELLOMULIKEETATERUNDEROGETTERENDTSONING TAFU, tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning, er et prosjekt som er realisert på bakgrunn av Stortingsmelding 37 ( ) Stra som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn og retter seg direkte mot Tilbakeføringsgarantien. Prosjektet bygger på en Svensk modell, KRAMI, som er et samarbeid mellom Kriminalvården, Arbetsförmedlingen og kommunen og har samme målsetting som våre prosjekt i Norge. Oppdragsgiver er Kunnskapsdepartementet ved Fylkesmannen i Hordaland, utdanningsavdelingen. 19

20 Samarbeidende parter er Justis og politidepartementet ved kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Arbeidsdepartementet ved NAV, Kommunal og regionaldepartementet ved Tromsø kommune. I dag drives det to prosjekter, TAFU Tromsø og TAFU Stavanger/ Sandnes kommuner. Prosjektet har en varighet ut 2012 og skal evalueres av Arbeidsforskningsinstituttet AFI. I Tromsø er det ansatt en prosjektkoordinator og tre prosjektmedarbeidere. Tiltaksarrangør er Tromsprodukt AS, som har prosjektkoordinatoransvaret. Prosjektmedarbeiderne er representert med ansatte fra utdanningsetaten Troms fylkeskommune, kriminalomsorgen og NAV. I tillegg samarbeides det med Tromsø kommune, Kirkens sosialtjeneste Huset og andre frivillige organisasjoner. TAFU Tromsø har egne lokaler der prosjektmedarbeiderne er samlokalisert. Her gjennomføres introduksjonskurs og tilbud om andre aktiviteter for prosjektdeltakerne. Prosjektarbeidet er forankret i metodikken innenfor konsekvenspedagogikken. Målgruppen er domfelte kvinner og menn over 18 år. Kravet for å bli deltaker i prosjektet avstå fra kriminalitet avstå fra bruk av rusmidler/ rusfri ikke løse kon ikter med vold og trusler meldeplikt om fravær å overholde avtaler delta i minst to fritidsaktiviteter pr. uke på oppfordring avgi urinprøve er: Prosjektdeltakerne tilbys bistand for å få og beholde arbeid, eventuelt gjennomføre kompetansegivende opplæring og gjennom dette bli selvforsørgende. I tillegg får de veiledning og rådgiving om videreutdanning, bolig og økonomi. Deltakerne er med på fritidsaktiviteter og andre sosiale aktiviteter med den hensikt å bygge nye positive nettverk. Hovedmålet med prosjektet er å begrense tilbakefall til ny kriminalitet gjennom tett oppfølging av innsatte etter endt soning. NAV Troms har et forpliktende forvaltingssamarbeid med kriminalomsorgen. Opplæringssektoren skal delta i dette tverretatlige samarbeidet. Begrunnelsen er å bidra til samordnet innsats for å fremme innsattes rettigheter og tilpasning til samfunnet etter endt soning. NAV deltar i planarbeidet og tiltaksarbeidet rundt innsatte med behov for samordnede tjenester. Det derfor viktig med tett og godt tverretatlig samarbeid. Skoleavdelingen i Tromsø fengsel vil ved løslatelse videreformidle informasjon om gitt og planlagt opplæring dersom det ønskes. Dette vil ha stor betydning for videre muligheter for arbeid eller utdanning. NAV kan i denne sammenhengen tilby kortere arbeidskvali serende kurs, basert på opplæringen vedkommende har fått under soningstiden. 20

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen

AÅ rsmelding 2012. Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel. Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Steinkjer videregående skole avdeling Verdal Fengsel Opplæring innenfor Kriminalomsorgen AÅ rsmelding 2012 Opplæring innenfor Kriminalomsorgen Steinkjer videregående skole avdeling Verdal

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4

1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4 Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2010-2012 INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Ansvarsforhold og organisering... 3 1.2 Mandat og arbeidsgruppe... 4 2. Lovgrunnlag og styringsdokumenter...

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG

OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER INNEN PSYKISK HELSEVERN OG RUSOMSORG Videregående opplæring Arkivsak-dok. 200903530-115 Saksbehandler Marit Fauske Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 07.02.2012 Fylkestinget 22.02.2012 OPPLÆRING FOR VOKSNE PASIENTER INNLAGT I INSTITUSJONER

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Visjon: MULIGHETENES SKOLE

Visjon: MULIGHETENES SKOLE Visjon: MULIGHETENES SKOLE Mål: GVO skal skape en kultur for læring som gir gode opplevelser, styrker faglig og sosial kompetanse og ruster elevene for framtidas utfordringer 1 Organiserer opplæring for

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE

STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN SKOLE VEIEN VIDERE Av Øystein Skoglund Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen ved Stiftelsen Klokkergården

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016

Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 Informasjonshefte for skoleåret 2015-2016 En rettledning i arbeidet med søknad om inntak til videregående opplæring på grunnlag av fortrinnsrett. Informasjon om søkerkategorier som omfattes av inntak på

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Retningslinjer for bruk av IKT/Internett i opplæringen for innsatte i kriminalomsorgen. Rundskriv Udir - 6-2009 Dato: 30.06.2009

Retningslinjer for bruk av IKT/Internett i opplæringen for innsatte i kriminalomsorgen. Rundskriv Udir - 6-2009 Dato: 30.06.2009 Rundskriv Udir - 6-2009 Dato: 30.06.2009 KSF Rundskriv: 5/2009 Dato: 30.06.2009 Fylkeskommunene Fylkesmenn Direktør for regionalt nivå Leder av fengsel Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Retningslinjer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune

Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2014 Akershus Fylkeskommune 1 1 2 Handlingsplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Akershus fylkeskommune viser til målsettinger for opplæringen,

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO

Inntak til videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO Inntak til videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-til-grunnskoleopplaringetter-opplaringsloven-kapittel-4a/ 4.2.3 Personer under 25

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010 2014. Utkast pr. 11.11.09

KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET. for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010 2014. Utkast pr. 11.11.09 KUNNSKAP DELTAKELSE SELVSTENDIGHET for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010 2014 Utkast pr. 11.11.09 2 Plan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Buskerud 2010-2014 INNHOLD Forord 4

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING

NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING NASJONALE RETNINGSLINJER FOR REALKOMPETANSEVURDERING 1 Thomas Wegner Thomassen http://www.udir.no/upload/regelverk/udir_retningslinjer%20for%20realkompetansevurd_web.pdf?epslanguage=no 2 Hvorfor retningslinjer?

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia (redaktører: Kariane Westrheim og Terje Manger)

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Nytt fra opplæring innenfor kriminalomsorgen. Ved fylkesmannen i Hordaland Cecilie Høisæter Terje Røstvær Paal Breivik Beate Børja Akershus FK

Nytt fra opplæring innenfor kriminalomsorgen. Ved fylkesmannen i Hordaland Cecilie Høisæter Terje Røstvær Paal Breivik Beate Børja Akershus FK Nytt fra opplæring innenfor kriminalomsorgen Ved fylkesmannen i Hordaland Cecilie Høisæter Terje Røstvær Paal Breivik Beate Børja Akershus FK 1 Året 2015, og framover Statsbudsjettet 2015: 256 mill - kompensasjon

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen.

Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen 2013-2015 1. Innledning Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Oppland skisserer målsettinger for opplæringen i planperioden og konkrete

Detaljer