I et eget kapittel har vi laget en oversikt over kjent og anslått artsantall i de ulike gruppene.

Transkript

1

2 2

3 3

4 INNOLDSFORTEGNELSE Innledning...5 Antall arter i Mlde...6 Truete arter i Mlde...8 Signalarter (indikatrarter) på verdifulle naturmiljø i Mlde...12 Arter med nrd- g vestgrense i Mlde...20 Kystarter av karplanter, mser, lav g spp...22 Karplanter...25 Mser...37 Alger...45 Lav...49 Spp...52 Pattedyr...67 Fugler...69 Amfibier g krypdyr...80 Fisk (saltvann g ferskvann)...81 Virvelløse dyr

5 INNLEDNING Sammendrag: se rapprtens del 1. I frbindelse med prsjektet "Bilgisk mangfld i Mlde" har vi samlet en mengde pplysninger m arter funnet i Mlde fra litteratur, enkeltpersner, museer, eksisterende databaser g egne befaringer. Innsamlingsmetdikken er beskrevet i hvedrapprten. Resultatet av dette innsamlingsarbeidet er presentert i den freliggende rapprten. Vi har gruppert artene i karplanter (blmsterplanter, bregner, sneller g kråkeftplanter), mser, alger, lav, spp, pattedyr, fugler, amfibier g krypdyr, fisk g virvelløse dyr. Virvelløse dyr er gruppert i landlevende (dminert av insekter), ferskvannsdyr g sjødyr. I et eget kapittel har vi laget en versikt ver kjent g anslått artsantall i de ulike gruppene. Direktratet fr naturfrvaltning har satt pp en versikt ver nrske arter sm er truet av menneskelig påvirkning. ver art er plassert i en truethetskategri (utdødd, direkte truet, sårbar, sjelden, hensynskrevende, usikker, utilstrekkelig kjent) sm skal brukes i nasjnale "rødlister" i alle land. I et eget kapittel gir vi en samlet versikt ver hvilke av de nrske rødlisteartene sm er kjent fra Mlde. I hvedrapprten har vi behandlet begrepene nøkkelbitp g signalart (indikatrart). Nøkkelbitper er særlig viktige fr det bilgiske mangfldet g har mange spesialiserte arter. De ligger fte sm små flekker i en mer artsfattig natur. Nøkkelbitper kan fr eksempel være en løvskg med alm g hassel, en fuktig bekkedal, en ugjødslet natureng, en artsrik strandeng, en berghammer, en kantskg langs en elv, en kalkrik myr, et lite tjern, en ufrurenset elv eller en park med gamle trær. Fr å antyde den bilgisk verdien av en nøkkelbitp gjør vi bruk av signalarter. Eksempler på slike signalarter er: lavarten sølvnever sm er spesialisert til gammel løvskg, spparten furustkk-kjuke sm finnes i gammel furuskg, spparten beiterødskivespp g plantearten blåklkke sm begge er spesialisert til lite gjødselpåvirkete naturenger, plantearten breiull sm bare vkser på kalkrik myr, liten salamander sm finnes i fisketmme tjern, bestemte mse- g algearter sm bare finnes i ufrurensete elver g bekker, g skjellene Abra nitida g Yldiella lucida sm finnes i Mldefjrden, men mangler i et strt mråde rundt Rødsand gruver på grunn av kpperfrurensning. Alle slike signalarter gir gd infrmasjn m miljøtilstanden der hvr de finnes, frdi de har strenge miljøkrav. Signalarter på ulike nøkkelbitper er samlet i et eget kapittel. Frdi de er speialiserte, er de ftest mer utsatt fr menneskelig påvirkning enn andre arter. Signalartene er derfr gitt en lkal sårbarhetsstatus (utdødd, direkte truet, sårbar, sjelden, hensynskrevende). Arter med utpstlkalitet (randppulasjner) i Mlde (nrdgrense, vestgrense) er kan være viktige fr artenes genetiske variasjn, g har vitenskapelig interesse. Slike arter er samlet i et eget kapittel. Dette gjelder særlig sørlige, varmekjære arter, gjerne knyttet til edelløvskg. Slike arter kan ha spesielle genetiske tilpasninger sm gjør dem ekstra verdifulle. Et typisk trekk ved Mlde er nærheta til kysten, g dermed et strt antall kystarter, sm finnes her på grunn av klimaet. Disse kan ha ulike miljøkrav - de kan være frstømfintlige, fuktighetskrevende eller varmekrevende, eller de kan kreve kmbinasjner av disse faktrene. Vi har i et eget kapittel listet pp en del kystarter sm er kjent fra Mlde. De ulike artsgruppene i Mlde er mtalt med en generell innledning, kmmentert artsliste g litteratur. 5

6 ANTALL ARTER I MOLDE Antall av ulike grupper I denne rapprten mtales rundt 2150 viltlevende arter sm er kjent fra kmmunen (tabell 1 g 2). Det er meget dårlig kunnskap m enkelte grupper, særlig virvelløse dyr (insekter m.m.). Det virkelige artsantallet i kmmunen er grvt anslått til , hvrav de fleste antas å være insekter g spp (tabell 2). Tabell 1. Antall kjente nrske arter av nen grupper, g antall arter funnet i Møre g Rmsdal g Mlde hvr dette er kjent. Tall fr Nrge er fra Frisvll & Blm (1992) (mser), Krg m. fl. (1994) g Santessn (1993) (lav), Aarnes (upubl.) (spp), Semb-Jhanssn (1990) (pattedyr), Gjershaug m. fl. (1994) (fugl), Ottesen (1993) (insekter) g Statistisk Sentralbyrå m. fl. (1994), alle tall fr Møre g Rmsdal g Mlde er fra egne, tidligere upubliserte pptellinger. Nen grupper Artsantall i Nrge karplanter mser lav Artsantall i Møre g R. 980 >500 Artsantall i Mlde 1775¹ busk- g bladlav + 62 ca skrpelav spp ca ca pattedyr 57 på land, 18 i havet >60 29 fugl (hekkende) amfibier insekter ca ¹ pprinnelige arter g frvillete arter med reprduserende bestander (R. Elven, upubl. liste ifølge Tømmerås 1994). Tabell 2. Sammenligning mellm kjent g anslått artsantall i Mlde. Anslagene er gjrt på basis av kunnskap m frhldet mellm Mlde, Møre g Rmsdal g Nrge fr grupper sm planter, spp, mser g fugl. Antatt andel av Nrges kjente insektarter er ca. 25 %. Mikrrganismer (encellete dyr, bakterier m.m.) er ikke tatt med. Gruppe Planter Mser Lav Kjente arter Anslag Spp Alger Pattedyr Fugler (sett) Amfibier & krypdyr 5 5 Fisk Virvelløse dyr Sum Vurdering av kunnskapsnivået. Blant karplantene regner vi med at en majritet av artene sm finnes i Mlde er kjent, men det er dårlig kunnskap m frvillete hageplanter g ferskvannsplanter. Også planter på myr g i fjellet er dårlig undersøkt. Listene ver mser, alger g lav har stre huller, særlig lavlista er meget ufullstendig. Når det gjelder spp, er nk en gd del av de vanligste g stre artene kjent, men trlig er frtsatt majriteten uppdaget, særlig blant mindre arter. Blant pattedyr mangler det kunnskap m småpattedyr. Vi regner med at fugler er den best kjente gruppa, g det blir nk ikke hvert år heretter at det blir ppdaget nye hekkefugler i Mlde. Amfibier g krypdyr har få arter i Nrge, g her er de sm kan frventes i Mlde kjent. Blant fiskene er det frtsatt mange huller, g i sjøen burde det frøvrig finnes en gd del flere arter av både alger g virvelløse dyr. Den sm vil finne nye arter i Mlde, skal bare utstyre seg med enkelt innsamlingsutstyr g begynne å samle virvelløse dyr. Av insekter kjenner vi i Mlde bare vel 200 arter av en gruppe sm kan ha arter i Nrge (Ottesen 1993). Det burde dermed være mulig å finne mange tusen insektarter gså i Mlde. Plastbeger sm graves ned i høyde med jrdverflata (fallfeller), plukking av smådyr g håvslag i busker, trær g urterik vegetasjn vil gi et strt antall arter nye fr Mlde. I varme edelløvskgslier kan det finnes sjeldne arter sm kan 6

7 gi et mråde økt frvaltningsmessig verdi. Slike undersøkelser er gjrt en del steder på Vestlandet, g i Oslfjrdmrådet lages en egen plan fr bevaring av viktige insektlkaliteter. Prblemet med insekter er imidlertid å bestemme dem riktig. Av landsnegl kjenner vi bare tre arter av ver 40 mulige. I jrd finnes et mylder av smådyr g mikrrganismer sm ikke er undersøkt. Fra ferskvann er svært lite kjent. Av virvelløse dyr kjennes bare et dusin arter. Det burde gså sm nevnt være mulig å finne en del nye plantearter fr Mlde i ferskvann. Litteratur m artsantall Frisvll, A. A. &.. Blm, 1992: Trua mser i Nrge med Svalbard; raud liste. NINA Utredning 42: Gjershaug, J.O., P. G. Thingstad, S. Eldøy & S. Byrkjeland (red.), 1994: Nrsk fugleatlas. Nrsk Ornitlgisk Frening. Klæbu. 552 s. Jrdal, J.B., 1993: Sppflraen i Møre g Rmsdal. Fylkesmannen i Møre g Rmsdal, Miljøvernavdelinga, rapprt nr Krg,.,. Østhagen & T. Tønsberg, 1994: Lavflra. Nrske busk- g bladlav. Universitetsfrlaget Ottesen, P. (red.), 1993: Nrske insektfamilier g deres artsantall. NINA Utredning 55: Santessn, R., 1993: The lichens and licheniclus fungi f Sweden and Nrway. Lund Semb-Jhanssn, A. (red.), 1990: Nrges Dyr. Pattedyrene. Bind 1-3. Statistisk Sentralbyrå, Direktratet fr naturfrvaltning g Statens frurensningstilsyn, 1994: Naturmiljøet i tall Universitetsfrlaget Tømmerås, B. Å. (red.), 1994: Intrduksjner av fremmede rganismer til Nrge. NINA utredning 62: Aarnes, J.-O., upubl.: Liste ver spparter funnet i Nrge. Arbeidskladd. 7

8 TRUETE ARTER I MOLDE 42 arter Generelt Arter sm i Nrge er ansett å være truet av gradvise bitpendringer, etterstrebelse eller andre frhld, er listet pp i en freløpig "rødliste" (Størkersen 1992). En rekke andre eurpeiske land har gså laget slike rødlister de siste årene. Disse listene gjennmfører en inndeling av arter i ulike kategrier etter hvr utsatt de synes å være. Disse kategriene er internasjnale, g kan krtfattet defineres sm følger: Utryddet: Direkte truet: Sårbar: Arten har ikke vært registrert de siste tiårene. Arten er i fare fr å bli utryddet. Arten ventes snart å gå ver i gruppen direkte truet hvis de negative påvirkningene frtsetter. Arten er knyttet til begrensede gegrafiske mråder g er derfr i en utsatt situasjn. Arten er frtsatt fr vanlig til å kmme i nen av kategriene venfr, men påvirkes negativt av ulike miljøfaktrer. Arten anses å være enten direkte truet, sårbar eller sjelden, men kunnskapene er fr dårlige til å plassere den i en kategri. Arten antas å tilhøre en av kategriene venfr, men infrmasjn mangler. Sjelden: ensynskrevende: Usikker: Utilstrekkelig kjent: Tabell 3. Antall truete arter av ulike grupper aktuelle fr rapprten. Tall fr Nrge er fra Størkersen (1992) g Frisvll & Blm (1992). Alle tall fr Møre g Rmsdal g Mlde: egne pptellinger. Nen grupper karplanter mser lav spp pattedyr fugl (hekkende) amfibier insekter Truete arter i Nrge (bare busk- g bladlav vurdert) (bare 13% av kjente arter er vurdert) Nasjnalt truete arter kjent i Møre g R Nasjnalt truete arter kjent i Mlde ? Tabell 4. Antall nasjnalt truete arter i Møre g Rmsdal (Mlde i parentes) frdelt på ulike grupper g naturtyper. Naturtype Strender/hlmer/saltvann Kulturlandskap Skg Myr Ferskvann Fjell Sum planter mser 3 4 (1) (1) 3 4 7(2) (2) lav spp 1 6 (1) 28 (2) 56 (15) pattedyr 2 (2) 3 (2) 5 (3) 84 (17) 2 12 (7) 1 8 (1) 8 fugl 11 (2) 4 (1) 8 (6) 4 (1) 11 (2) 4 (1) 42 (13) amfibier 2 (1) 2 (1) Sum 19 (4) 44 (6) 86 (27) 8 (1) 16 (3) 11 (1) 184 (42)

9 Karplanter. Karplanteart på nasjnal rødliste: Nrsk navn Kvitkurle Latinsk navn Leucrchis albida ssp. albida Nrsk status Sårbar Status i Mlde Utryddet? Naturtype Natureng Mser Msearter på nasjnal rødliste: Latinsk navn Cephalzia catenulata Orthtrichum rgeri Nrsk navn stubbeglefse sprebustehette Nrsk status ensynskrevende Sjelden Status i Mlde ensynskrevende Nrsk status ensynskrevende Status i Mlde Sårbar Usikker (frsvunnet?) Naturtype, substrat skg, trvjrd, mrkne trestammer edelløvskg, askestammer Lav. Lavart på nasjnal rødliste: Nrsk navn Skrpefiltlav Latinsk navn Pannaria ignbilis Naturtype, substrat gammel løvskg, trestammer Spp. Spparter på nasjnal rødliste: Latinsk navn Bankera fuligine-alba Clavaria zllingeri Craterellus sinusus Dacrymyces visprus Exidia thuretiana Geastrum fimbriatum Gleprus taxicla apalpilus salmniclr ygrphrus karstenii Lactarius cntrversus Nrsk navn Lurvesøtpigg Filett greinkøllespp Grå trmpetspp Nrsk status ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Sjelden ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Substrat, naturtype spprt-danner, furuskg jrdbende, beitemark spprt-danner, edelløvskg vedbende, furuskg vedbende, løvskg jrdbende, kalkskg vedbende, furuskg vedbende, barskg Gulskivevksspp Rsaskivet riske ensynskrevende ensynskrevende Leccinum percandidum Phellinus pini Rsaskrubb Furu-stkkjuke Sjelden ensynskrevende Plyprus tuberaster Psathyrella ctnea Ripartites trichlma Sparassis crispa Strpharia albnitens Knllstilkkjuke Skjellsprøspp Skjegghatt Blmkålspp vit kragespp Sjelden Sjelden Sjelden ensynskrevende ensynskrevende spprt-danner, barskg spprt-danner, løvskg på kalk spprt-danner, bjørkeskg vedbende, gammel furuskg vedbende, reskg vedbende, løvskg jrdbende, barskg vedbende, fururøtter jrdbende, beitemark Opalbevre Brun jrdstjerne 9

10 Pattedyr. Pattedyrarter på nasjnal rødliste: Nrsk navn Ulv Oter Bjørn Piggsvin Gaupe Nise Langøreflaggermus Latinsk navn Canis lupus Lutra lutra Ursus arcts Erinaceus eurpeus Felix lynx Phcena phcena Plectus auritus Nrsk status Direkte truet Sårbar Sårbar Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Status i Mlde Utryddet ensynskrevende Utryddet ensynskrevende Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Kmmentarer til nen arter: Ulv: Svært truet art i Nrge. Utryddet på 1800-tallet i Mlde. Oter: Nrge er et av få eurperiske land med gd bestand. Livskraftig bestand, g trlig i økning i Mlde. Bjørn: Truet art i Nrge. Utryddet fra Mlde rundt århundreskiftet. Gaupe: Sjelden art i Nrge. Meget sjelden g ustabil frekmst i Mlde. Fugl. (Bare arter kjent hekkende i Mlde er med) Fuglearter på nrsk rødliste: Nrsk navn Åkerrikse Vandrefalk ubr Kvitryggspett Trane avørn ønsehauk Vendehals Teist Dvergspett Strlm Smålm Gråspett Latinsk navn Crex crex Falc peregrinus Bub bub Dendrcups leucts Grus grus aliaetus albicilla Accipiter gentilis Jynx trquilla Cepphus grylle Dendrcpus minr Gavia arctica Gavia stellata Picus canus Nrsk status Direkte truet Direkte truet Sårbar Sårbar Sårbar Sårbar Usikker Usikker Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Utilstrekkelig kjent Status i Mlde Utryddet Direkte truet Direkte truet Sårbar Sårbar Sårbar ensynskrevende Usikker Utilstrekkelig kjent ensynskrevende Sårbar Direkte truet Utilstrekkelig kjent Kmmentarer til nen arter: Åkerrikse: Omtrent utryddet i Nrge. Ikke kjent i Mlde i hekketida i nyere tid. ubr: Sjelden, finnes særlig langs kysten i Nrge. I tilbakegang g nå usikker sm hekkefugl i Mlde. Kvitryggspett: Utryddet eller direkte truet i de fleste eurperiske land. Livskraftige bestander i NrdEurpa er bare kjent fra de Baltiske statene g på Vestlandet i Nrge. Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr skgsdrift. avørn: Truet i de fleste eurperiske land, g Nrge har hveddelen av bestanden. Liten bestand i Mlde, særlig utsatt fr frstyrrelser. ønsehauk: Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr frstyrrelser g skgsdrift. Dvergspett: Truet g i tilbakegang mange steder både i Nrge g ellers i Eurpa. Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr skgsdrift. Strlm: I tilbakegang ver mye av utbredelsesmrådet. I Mlde fåtallig g trues særlig av frstyrrelser. Smålm: I tilbakegang ver mye av utbredelsesmrådet. I Mlde fåtallig g truet av frstyrrelser. Amfibier g reptiler. 10

11 Amfibieart på nrsk rødliste: Nrsk navn Latinsk navn Liten salamander Triturus vulgaris Nrsk status Sårbar Status i Mlde Direkte truet Kmmentar: Frekmmer i Nrge hvedsaklig på Østlandet g i Trøndelag. Tidligere bare kjent fra nrdlige deler av Nrdmøre her i fylket. En lkalitet i Mlde, g denne er truet med ødeleggelse. Bløtdyr. Bløtdyrart på nrsk rødliste: Nrsk navn Latinsk navn Elveperlemusling Margaritifera margaritifera Nrsk status Sårbar Status i Mlde Usikker Kmmentar: Generelt truet art i hele Eurpa. Få lkaliteter i Mlde. Trlig i tilbakegang. Litteratur m truete arter Bendiksen, E., (under arbeid): Truete spper i Nrge. NINA Utredning. Databanken för htade arter ch Naturvårdverket, 1991: tade växter i Sverige Kärlväxter, mssr, lavar ch svampar - förteckning ch länsvis förekmst. Ehnström, B. &. W. Waldén, 1986: Faunavård i skgsbruket. Del 2 - Den lägre faunan. Skgsstyrelsen, Jönköping Flravårdskmmittén för svampar, 1991: Kmmenterad lista över htade svampar i Sverige. Windahlia 19: Frisvll, A. A. &.. Blm, 1992: Trua mser i Nrge med Svalbard; raud liste. NINA Utredning 42: Ingeløg, T., T. Göran & L. Gustafssn, 1984: Flravård i skgsbruket. Del 2 - Artdel. Skgsstyrelsen, Jönköping Ingelög et al., 1993: Flravård i jrdbrukslandskapet. Skyddsvärda växter. Databanken för htade arter, Lund, Sverige. Sandlund, O. T., 1992: Bilgisk mangfld i Nrge. En landsstudie. DN-rapprt a: Skgsstyrelsen, 1994: Signalarter i prjekt nyckelbitper Statistisk Sentralbyrå, Direktratet fr naturfrvaltning g Statens frurensningstilsyn, 1994: Naturmiljøet i tall Universitetsfrlaget Størkersen, Ø., 1992: Truete arter i Nrge. Nrwegian Red List. DN-rapprt : Tønsberg, T., Y. Gauslaa, R. augan,. lien & E. Timdal (under arbeid): The threatened macrlichens f Nrway

12 SIGNALARTER (INDIKATORARTER) PÅ VERDIFULLE NATURMILJØ I MOLDE (lkal rødliste) Generelt Signalarter (indikatrarter) er arter sm med sitt nærvær signaliserer at mrådet der de finnes har spesielle kvaliteter. Dette er tidligere mskrevet under metdekapitlet i hvedrapprten. Slike arter er gjerne spesialiserte med ganske strenge miljøkrav. Signalarter kan indikere varmekjær skg, gammel skg, lite frurenset vassdrag, kalkrik myr, natureng/naturbeitemark med langvarig hevd g lite gjødselpåvirkning, eller lite frurenset sjøbunn. De er derfr meget nyttige til å identifisere miljøer med spesielle miljøkvaliteter. De naturtypene sm ble nevnt venfr, er artsrike miljøer sm dels er i tilbakegang på grunn av menneskelig påvirkning. De er derfr gså sårbare. Spesialiserte signalarter er fte truet i ulik grad, g lista nedenfr kan dermed betraktes sm en lkal rødliste. Vi har derfr freslått en lkal rødlistestatus ("status i Mlde") etter mønster fra den nasjnale rødlista. Den lkale rødlistestatusen fr hver art må betraktes sm svært freløpig, g til dels usikker. Signalarter på verdifulle strand-, hlme- g fjrdmråder Karplantearter sm indikerer verdifulle strandmråder (valgte å ta med nen reginalt mindre vanlige): Nrsk navn avbendel Ishavsstarr Knpparve Skruehavgras Småhavgras Latinsk navn Spergularia media Carex subspathacea Sagina ndsa Ruppia cirrhsa Ruppia maritima Status i Mlde ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Naturtype Strand Strandeng Strand Strand Strand Fuglearter sm indikerer verdifulle hlmer g strandmråder: Nrsk navn Gravand Makrellterne Myrsnipe Rødnebbterne Sandl Sildemåke Steinvender Teist Temmincksnipe Tyvj Latinsk navn Tadrna tadrna Sterna hirund Calidris alpina Sterna paradisaea Charadrius hiaticula Larus fuscus Arenaria interpres Cepphus grylle Calidris temminckii Stercrarius parasiticus Status i Mlde Utryddet ensynskrevende Utryddet ensynskrevende Sårbar Sårbar/Utryddet? ensynskrevende Utilstrekkelig kjent Utryddet? ensynskrevende Naturtype Strand, hlmer lmer Strand, myr lmer Strand lmer Strand lmer Strandeng, myr lmer Gravand: Tidligere hekkefugl i Mlde. Nå frsvunnet (frstyrrelser?). Makrellterne: Få hekkeplasser i Mlde. Utsatt fr frstyrrelser. Myrsnipe: Den nrske kystbestanden er ihvertfall lkalt i tilbakegang av ulike årsaker. ekket tidligere i Mlde, men nå frsvunnet (trlig pga. bitpendringer eller frstyrrelser). Rødnebbterne: Få hekkeplasser i Mlde. Utsatt fr frstyrrelser. Sandl: Sjelden hekkefugl i Mlde. Utsatt fr frstyrrelser g bitpødeleggelser. Sildemåke: Arten har hatt svært sterk tilbakegang flere steder i Nrge i nyere tid. ar vært sparsm hekkefugl i Mlde. Usikker nå. Steinvender: Sparsm hekkefugl i Mlde. Trlig utsatt fr frstyrrelser. Temmincksnipe: Vanligvis en fjellfugl i Nrge, men Møre g Rmsdal har tidligere gså hatt en liten bestand i låglandet. ar muligens hekket tidligere i Mlde, men er nå frsvunnet. Tyvj: Sparsm hekkefugl i Mlde. Trlig utsatt fr frstyrrelser. 12

13 Signalarter på verdifulle kulturlandskap Karplantearter sm indikerer verdifullt kulturlandskap: Nrsk navn Brudespre Dikesvineblm Ettårsknavel Gjeldkarve Grv nattfil jertegras årsveve-gruppa Karve Kvitkurle Kystgrisøre Rynkebjørnebær Strtveblad Svartknppurt Tfrøvikke Vanlig nattfil Vill-løk Latinsk navn Gymnadenia cnpsea Seneci aquaticus Scleranthus annuus Pimpinella saxifraga Platanthera chlrantha Briza media ieracium pilsella cll. Carum carvi Leucrchis albida ssp. albida ypcheris radicata Rubus scissus Listera vata Centaurea nigra Vicia hirsuta Platanthera biflia Allium leraceum Status i Mlde Sårbar Utryddet? ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Utryddet? Naturtype Natureng m.m. Fuktige beiter Tørrbakker Tørrbakker Natureng m.m. Natureng m.m. Tørrbakker Natureng Natureng Sårbar Usikker ensynskrevende Sårbar Usikker ensynskrevende ensynskrevende Tørrbakker Busk-kanter, skg Natureng m.m. Natureng Tørrbakker m.m. Natureng m.m. Tørrbakker Spparter sm indikerer verdifulle naturenger g naturbeitemarker (Jrdal & Gaarder 1993): Nrsk navn Gul småfingerspp Rødgul småkøllespp Beiterødskivespp Gul vksspp Mønjevksspp Brunfnkket vksspp Liten vksspp Seig vksspp Grønn vksspp nningvksspp Grå vksspp Filett greinkøllespp Latinsk navn Clavulinpsis crniculata Clavulinpsis pulchra Entlma lngistriatum Entlma plipus Entlma pratulense Entlma sericeum ygrcybe chlrphana ygrcybe cccinea ygrcybe helbia ygrcybe insipida ygrcybe laeta ygrcybe psittacina ygrcybe reidii ygrcybe unguinsa Clavaria zllingeri Status i Mlde ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Sårbar ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Direkte truet Substrat, naturtype jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark jrdbende, beitemark Status i Mlde Utryddet Naturtype Kulturlandskap Fuglearter sm indikerer verdifullt kulturlandskap: Nrsk navn Åkerrikse Latinsk navn Crex crex Omtrent utryddet i Nrge. Ikke kjent i Mlde i hekketida i nyere tid, sist bservert i

14 Signalarter på verdifulle skgsmiljøer Karplantearter sm indikerer verdifull skg (utvalg med støtte i Skgsstyrelsen 1994): Nrsk navn Alm Ask Barlind Begerhagtrn Status i Mlde Sårbar ensynskrevende Sårbar Direkte truet Breiflangre Brunrt Fingerstarr Firblad Geittelg assel engeaks Knert Latinsk navn Ulmus glabra Fraxinus excelsir Taxus baccata Crataegus rhididphylla ssp. rhididphylla Epipactis hellebrine Scrphularia ndsa Carex digitata Paris quadriflia Drypteris dilatata Crylus avellana Melica nutans Gdyera repens Kransknvall Krattfil Kratthumleblm Kristtrn Krssved Kusymre Kystmaigull Lundgrønnaks Lundrapp Maurarve Mrell Myske Mørkkngslys Olavsstake Rgnasal Sanikel Skgfredløs Skgkarse Skgstarr Slakkstarr Strutseving Svartburkne Svarterteknapp Svartr Tannrt Trllbær Trllhegg Trllurt Villapal Villrips Vårerteknapp Vårkål Vårmarihand Plygnatum verticillatum Vila mirabilis Geum urbanum Ilex aquiflium Viburnum pulus Primula vulgaris Chryssplenium ppsitiflium Brachypdium sylvaticum Pa nemralis Mehringia trinervia Prunum avium Galium dratum Verbascum nigrum Mneses uniflra Srbus hybrida Sanicula eurpaea Lysimachia nemrum Cardamine flexusa Carex sylvatica Carex remta Matteuccia struthipteris Asplenium trichmanes Lathyrus niger Alnus glutinsa Dentaria bulbifera Actaea spicata Frangula alnus Circaea alpina Malus sylvestris Ribes spicatum Lathyrus vernus Ranunculus ficaria Orchis mascula ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Usikker (frvilla?) ensynskrevende ensynskrevende Usikker Sårbar ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Sårbar Sårbar Sårbar ensynskrevende Sårbar Direkte truet ensynskrevende ensynskrevende Sårbar ensynskrevende Sårbar ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Sårbar ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Sårbar (fredet) 14 ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Sårbar Naturtype Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær skg Busk-kanter, varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Frdig løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Gammel skg m. furu, bjørk g lyng Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Fuktig skg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Gammel furublandskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Frdig løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Fuktig løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg Varmekjær løvskg

15 Spparter sm indikerer gammel skg. Utvalget er gjrt på grunnlag av Jrdal (1993:164): Nrsk navn Skrukkeøre Lurvesøtpigg Knippesøtpigg Grå trmpetspp Latinsk navn Auricularia mesenterica Bankera fuligine-alba Bankera vilascens Craterellus sinusus Status i Mlde ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Gulskivevksspp Rsaskivet riske Dacrymyces visprus Exidia thuretiana Geastrum fimbriatum Gleprus taxicla apalpilus salmniclr ygrphrus karstenii Lactarius cntrversus Sjelden ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Rsaskrubb Leccinum percandidum Sjelden Gulrandkjuke Furu-stkkjuke Phaelus schweinitzii Phellinus pini ensynskrevende ensynskrevende Beltesølvpigg Knllstilkkjuke Skjellsprøspp Skjegghatt Blmkålspp Phelldn tmentsus Plyprus tuberaster Psathyrella ctnea Ripartites trichlma Sparassis crispa ensynskrevende Sjelden Sjelden Sjelden ensynskrevende Opalbevre Brun jrdstjerne Substrat, naturtype vedbende, almeskg spprt-danner, furuskg spprt-danner, barskg spprt-danner, edelløvskg vedbende, furuskg vedbende, løvskg jrdbende, kalkskg vedbende, furuskg vedbende, barskg spprt-danner, barskg spprt-danner, løvskg på kalk spprt-danner, bjørkeskg vedbende, furuskg vedbendepå gammel furu, furuskg spprt-danner, barskg vedbende, reskg vedbende, løvskg jrdbende, barskg vedbende, fururøtter Lavarter sm indikerer verdifulle skgsmiljøer: Nrsk navn Puteglye Blyhinnelav Latinsk navn Cllema fasciculare Leptgium cyanescens Status i Mlde ensynskrevende Sårbar Kysthinnelav Leptgium palmatum Sårbar Sølvnever Lbaria amplissima ensynskrevende Kystnever Muslinglav Skrpefiltlav Olivenlav Rund prelav Lbaria virens Nrmandina pulchella Pannaria ignbilis Pannaria mediterranea Sticta fuliginsa Sårbar ensynskrevende Sårbar ensynskrevende Sårbar Grynprelav Sticta limbata Sårbar Flkestry Langnål Kystdggnål - Usnea chaetphra Chaentheca gracillima Sclerphra pernella Teltrema lepadinum ensynskrevende Utilstrekkelig kjent ensynskrevende ensynskrevende Naturtype, substrat Løvskg, rgn Edelløvskg, løvtrær, berg Edelløvskg, løvtrær, berg Løvskg (+ kulturlandskap), løvtrær, berg Løvskg, løvtrær, berg Løvskg, løvtrær, berg Løvskg, sp, rgn Løvskg, løvtrær Edelløvskg, løvtrær, berg Edelløvskg, løvtrær, berg Skg, ulike treslag Skg, løvtre Skg, løvtre Edelløvskg, hassel Kmmentarer til en del lavarter: Skrpefiltlav: Uvanlig g sterkt kystbundet i Nrge. Sjelden i Mlde. Trlig knyttet til kntinuitetsskger. Puteglye: Mindre vanlig g kystbundet i Nrge. Uvanlig i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Blyhinnelav: Mindre vanlig g kystbundet i Nrge. Sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Kysthinnelav: Uvanlig g ganske sterkt kystbundet i Nrge. Sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Sølvnever: Mindre vanlig g ne kystbundet i Nrge. Internasjnalt truet art sm Nrge har det eurpeiske hvedansvaret fr å bevare. Uvanlig i Mlde. Knyttet til kntinuitetsskger. 15

16 Kystnever: Mindre vanlig g kystbundet i Nrge. Internasjnalt truet art sm Nrge har det eurperiske hvedansvaret fr å bevare. Sjelden i Mlde. Knyttet til kntinuitetsskger. Muslinglav: Mindre vanlig g ne kystbundet i Nrge. Trlig sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Olivenlav: Mindre vanlig g ne kystbundet i Nrge. Trlig sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Rund prelav: Mindre vanlig g kystbundet i Nrge. Sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Grynprelav: Mindre vanlig g kystbundet i Nrge, med nrdgrense på Nrd-Møre. Sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Flkestry: Uvanlig til sjelden i Nrge. Sjelden i Mlde. Knyttet til kntinuitetsskger. Langnål: Mindre vanlig til sjelden i Nrge. Sjelden i Mlde. Trlig knyttet til kntinuitetsskger. Ne usikkert hvr truet den er. Kystdggnål: Ganske sjelden i Nrge, hvedsaklig langs kysten. Uvanlig i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Teltrema lepadinum: Mindre vanlig i Nrge med nrdgrense i Trøndelag. Sjelden i Mlde. Fretrekker kntinuitetsskger. Anmerking: Samtlige lavarter står på den røde lista i Sverige, med status fra utryddet til hensynskrevende (Flravårdskmmitten för lavar 1987), eller er ikke påvist i Sverige. De fleste artene står gså ppført på ulike lister ver truede arter i andre eurpeiske land. Fuglearter sm indikerer verdifulle skgsmiljøer: Nrsk navn Bøksanger Dvergspett Grønnspett Gråspett aukugle avørn ubr ønsehauk Kvitryggspett Latinsk navn Phyllscpus sibilatrix Dendrcpus minr Picus viridis Picus canus Surnia ulula aliaetus albicilla Bub bub Accipiter gentilis Dendrcups leucts Status i Mlde Sårbar ensynskrevende ensynskrevende Utilstrekkelig kjent Sjelden Sårbar Direkte truet ensynskrevende Sårbar Rødstjert Spurveugle Strfugl Vendehals Phenicurus phenicurus Glaucidium passerinum Tetra urgallus Jynx trquilla ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Usikker Naturtype Løvskg Løvskg, kulturlandskap Løvskg Skg Skg Furuskg/kyst Berglendt skg Furuskg Gammel løv- g blandingsskg Furuskg Skg Gammel skg Blandingsskg Kmmentarer: Bøksanger: Arten har en sørlig utbredelse i Nrge g er sjelden g meget lkal i Møre g Rmsdal. Trlig hekkefugl i Mlde. Avhengig av strvkst lauvskg. Dvergspett: Truet g i tilbakegang mange steder både i Nrge g ellers i Eurpa. Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr skgsdrift. Grønnspett: Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr skgsdrift g treslagsskifte. aukugle: Arten har en nrdøstlig utbredelse i Nrge. Sparsm g uregelmessig hekkefugl i Mlde. avørn: Truet i de fleste eurperiske land, g Nrge har hveddelen av bestanden. Liten bestand i Mlde, særlig utsatt fr frstyrrelser. ubr: Sjelden g særlig langs kysten i Nrge. I tilbakegang g nå usikker sm hekkefugl i Mlde. ønsehauk: Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr frstyrrelser g skgsdrift. Kvitryggspett: Utryddet eller direkte truet i de fleste eurperiske land. Livskraftige bestander er bare kjent fra de Baltiske statene g på Vestlandet i Nrge. Livskraftig bestand i Mlde, men utsatt fr skgsdrift, spesielt treslagsskifte til gran. Rødstjert: Sparsm hekkefugl i Mlde. Fretrekker glissen, gammel furuskg. Spurveugle: Arten har en østlig utbredelse i Nrge. Fåtallig hekkefugl i Mlde. Fretrekker variert, gammel skg. Strfugl: I tilbakegang ver det meste av sitt utbredelsesmråde i Eurpa. Avhengig av gammel skg, helst naturskg. 16

17 Signalarter på verdifulle myrmråder. Karplantearter sm indikerer verdifulle myrmråder: Nrsk navn Breiull Brunmyrâk Engstarr Lppestarr Myggblm Nøkkesiv Latinsk navn Eriphrum latiflium Rhynchspra fusca Carex hstiana Carex pulicaris ammarbya paludsa Juncus stygius Status i Mlde ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende ensynskrevende Naturtype Rikmyr Rikmyr Rikmyr Rikmyr Fuktig myr Våt myr Status i Mlde ensynskrevende Sårbar Sjelden Sårbar Naturtype Myr Myr Myr Myr Fuglearter sm indikerer verdifulle myrmråder: Nrsk navn Gluttsnipe Jrdugle Skgsnipe Trane Latinsk navn Tringa nebularia Asi flammeus Tringa chrpus Grus grus Gluttsnipe: Arten har en østlig utbredelse i Nrge. Sparsm hekkefugl i Mlde. Sårbar fr frstyrrelser g myrgrøfting. Jrdugle: Sjelden g ne uregelmessig hekkefugl i Mlde. Utsatt fr grøfting g gjengring. Skgsnipe: Arten har en østlig utbredelse i Nrge. Sjelden g trlig ustabil hekkefugl i Mlde. Signalarter på verdifulle ferskvannsmiljø Fuglearter sm indikerer verdifulle ferskvannsmiljø: Nrsk navn Strlm Smålm Tppand Latinsk navn Gavia arctica Gavia stellata Aythya fuligula Status i Mlde Sårbar Direkte truet Sjelden Naturtype Ferskvann Ferskvann Ferskvann Strlm: I tilbakegang ver mye av utbredelsesmrådet. I Mlde fåtallig g trues særlig av frstyrrelser. Smålm: I tilbakegang ver mye av utbredelsesmrådet. I Mlde fåtallig g truet av frstyrrelser. Tppand: Sjelden g uregelmessig hekkefugl i Mlde. Amfibier sm indikerer verdifulle ferskvannsmiljø: Nrsk navn Liten salamander Latinsk navn Triturus vulgaris Status i Mlde Direkte truet Naturtype Fisketmme dammer Kmmentar: Frekmmer i Nrge hvedsaklig på Østlandet g i Trøndelag. Tidligere bare kjent fra nrdlige deler av Nrdmøre her i fylket. En lkalitet i Mlde, g denne er truet med ødeleggelse. 17

18 Fisk sm indikerer verdifulle ferskvannsmiljø: Nrsk navn Laks Latinsk navn Salm salar Status i Mlde Sårbar Naturtype Vassdrag, fjrd Kmmentar: Generelt truet art i det meste av Nrd-Eurpa. Få g små bestander i Mlde. Til dels markert nedgang i nyere tid. Trues av inngrep g frurensning i elver, sykdmmer, parasitten Gyrdactylus, verfiske, innblanding av ppdrettslaks g lenger sør gså frsuring p.g.a. sur nedbør. Bløtdyr sm indikerer verdifulle ferskvannsmiljø: Nrsk navn Elveperlemusling Latinsk navn Margaritifera margaritifera Status i Mlde Usikker Naturtype Vassdrag Kmmentar: Generelt truet art i hele Eurpa. Få lkaliteter i Mlde. Tlig i tilbakegang. Alger sm indikerer lav frurensning i rennende vann er behandlet av Lindstrøm & Relling (1994). er nevnes gså en del arter sm indikerer annen miljøtilstand i elver g bekker, fr eksempel belastning av næringsstffer g tungmetaller. Litteratur m signalarter Bendiksen, E., 1994: Spp g lav - indikatrrganismer fr gammelskg med strt artsmangfld. Blyttia 52: Bredesen, B., G. Gaarder & R. augan, 1993: Siste sjanse. Om indikatrarter fr skglig kntinuitet i barskg, Øst-Nrge. NOA-Rapprt 1/ Bredesen, B., Ø. Røsk, R. Aanderaa, G. Gaarder, B. Økland & R. augan, 1994: Siste sjanse. Vurdering av indikatrarter fr kntinuitet, granskg i Øst-Nrge. NOA-Rapprt 1/94: Databanken för htade arter ch Naturvårdverket, 1991: tade växter i Sverige Kärlväxter, mssr, lavar ch svampar - förteckning ch länsvis förekmst. Ekstam, U. & N. Frshed, 1992: Om hävden upphör. Kärlväxter sm indikatrarter i ängs- ch hagmarker. Naturvårdsverket, Slna, Sverige Flravårdskmmittén för svampar, 1991: Kmmenterad lista över htade svampar i Sverige. Windahlia 19: Gauslaa, Y., 1991: Urskgslavar. Faginf SFFL, vl 23: Gjershaug, J.O., P. G. Thingstad, S. Eldøy & S. Byrkjeland (red.), 1994: Nrsk fugleatlas. Nrsk Ornitlgisk Frening. Klæbu. 552 s. allingbäck, T., 1994: Eklgisk katalg över strsvampar. Databanken för htade arter. Naturvårdsverket Rapprt nr lten, J. I., A. A. Frisvll & E. I. Aune, 1986: avstrand i Møre g Rmsdal. Flra, vegetasjn g verneverdier. Økfrsk rapprt 1986:3A: Ingeløg, T., T. Göran & L. Gustafssn, 1984: Flravård i skgsbruket. Del 2 - Artdel. Skgsstyrelsen, Jönköping Ingeløg, T., G. Thr, T. allingbäck, R. Anderssn & M. Arnssn, 1993: Flravård i jrdbrukslandskapet. Skyddsvärda växter. Databanken fr htade artar/sveriges Lantbruksuniversitet. SBT-förlaget, Lund Jeffrey, D. W. & B. Madden (ed.), 1991: Biindicatrs and envirnmental management. Academic press, Lndn Jrdal, J.B., 1993: Sppflraen i Møre g Rmsdal. Fylkesmannen i Møre g Rmsdal, rapprt nr Jrdal, J.B. & G. Gaarder, 1993: Sppflraen i en del naturbeitemarker g naturenger i Møre g Rmsdal g Trøndelag. Fylkesmannen i Møre g Rmsdal, Miljøvernavd. rapprt :1-76. Karström, M., 1992: Steget före - en presentatin. Svensk Bt. Tidsskr. 86: Lindström, E.-A., 1986: Begringsrganismer i rennende vann sitter fast - g vkser bare der det er liv laga fr dem. I: Bilgiske metder i vassdragsvervåkingen. Fredrag fra seminar 27. g , Sundvllen. Nrsk Limnlgfrening. Særtrykk s

19 Lindström, E.-A. & B. Relling, 1994: Overvåking av små g mellmstre landbruksfrurensede vassdrag i Møre g Rmsdal. Undersøkelser i 1992 g NIVA rapprt O-94117: vedlegg. Men, A., A. Nrderhaug & A. Skgen, 1993: åndbk fr feltregistrering - viktige vegetasjnstyper i kulturlandskapet, Midt-Nrge. Nasjnal registrering av verdifulle kulturlandskap. Direktratet fr naturfrvaltning Nitare, J. & S. Sunhede, 1993: Svampar i jrdbrukslandskapet. I: Ingelög et al., 1993: Flravård i jrdbrukslandskapet. Skyddsvärda växter. Databanken för htade arter, Lund, Sverige. s Olssn, G. (red.), 1993: Indikatrarter för identifiering av naturskgar i Nrrbtten. Naturvårdsverket rapprt 4276: Rse, F., 1976: Lichenlgical indicatrs f age and envirnmental cntinuity in wdlands. In: Brwn, D.., D. L. awkswrth & R.. Bailey: Lichenlgy: Prgress and prblems. Academic Press, Lndn. pp Rse, F., 1988: Phytgegraphical and eclgical aspects f Lbarin cmmunities in Eurpe. Btanical Jurnal f the Linnean Sciety 96: Sandlund, O. T., 1992: Bilgisk mangfld i Nrge. En landsstudie. DN-rapprt a: Skgen, A., 1992: åndbk fr feltregistrering - viktige vegetasjnstyper i kulturlandskapet, Vest-Nrge. Nasjnal registrering av verdifulle kulturlandskap. Direktratet fr naturfrvaltning Skgsstyrelsen, 1994: Signalarter i prjekt nyckelbitper. Skgsstyrelsen, Jönköping Størkersen, Ø., 1992: Truete arter i Nrge. Nrwegian Red List. DN-rapprt :

20 ARTER MED NORD- OG VESTGRENSE I MOLDE En mer dekkende verskrift ville være: Arter med randppulasjner (utpstlkaliteter) i Mlde. En randppulasjn er en bestand (ppulasjn) ved yttergrensa av artens utbredelsesmråde. Arter kan ha både sørgrense, nrdgrense, østgrense g vestgrense. Arter med nrdgrense i vårt fylke er sm regel sørlige g varmekjære. Nedenfr er disse i flertall. Ishavsstarr er eksempel på en nrdlig art sm har sørgrense i Sgn g Fjrdane, men sine viktigste sørlige randppulasjner i Møre g Rmsdal. En østlig art med vestlig utpstlkalitet i Mlde er nevnt: åkerbær. Ellers finnes østlige fuglearter sm trane g kvinand. En rekke kystarter har sin innergrense (østgrense) i Mlde kmmune, men dette har vi ikke gått nærmere inn på. Fr nærmere mtale av artene nedenfr: se de respektive artsgrupper. Karplanter Planter med nrdgrense i Mlde: Alchemilla Kystmarikåpe Rubus Rynkebjørnebær xanthchlra scissus enger g veikanter skgkanter Plantearter nær nrdgrensa: Crataegus Begerhagtrn Impatiens Kjempespringfrø rhididphylla glandulifera nemrum baccata varme skgkanter. N-grense på Aukra. frvilla, veikanter, skgkanter. N-grense i Surnadal. varmekjær kystskg, N-gr. Fræna: Vågøya varmekjær kystskg, N-gr. Fræna: Kryssvatnet arcticus Nærmeste lk.: østlige deler av Trllheimen Skgfredløs Barlind Lysimachia Taxus Plante med vestgrense i Mlde: Rubus Åkerbær Mser Msearter med nrdgrense i Mlde: Levermser Scapania cmpacta meietvebladmse Bladmser Campylpus schwarzii Orthtrichum affine Orthtrichum lyellii fuktig skyggefull jrd, sjelden glanssåtemse klkkebustehette kystbustehette berg g trvjrd askestammer, sjelden, lavlandet, nrdgrense i Fannestranda askestammer, sjelden, lavlandet, vanlig langs Fannestranda ; Fannestranda 1869, F. C. Kiær grynprelav lauvtrær g bergvegger, nrdgrense i Tingvll Lav Lavart nær nrdgrensa: Sticta limbata Spp Spparter med nrdgrense i Mlde: 20