Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien UTM (WGS84 32V): 05891, FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NTNU Vitenskapsmuseet 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag-Inge Øien OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Øien, D.-I Skjøtselsplaner for slåttemarker i Malvik, Sør-Trøndelag. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2012-x: 1-xx. --- NTNU Vitenskapsmuseet er ikke ansvarlig for Generell del. Dette er en standardisert innledning utarbeidet av Bioforsk til bruk ved utarbeiding av skjøtselplaner for slåttemark. 1

2 Innhold A. Generell del... 3 B. Spesiell del... 6 Områdebeskrivelse... 6 Skjøtselsplan... 7 Kilder, kart... 9 Bilder Artsliste

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag. 3

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. 4

5 Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 5

6 B. Spesiell del SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Dølan ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Dag-Inge Øien *Kommune Malvik Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Tidligere registrering: Dag-Inge Øien. Andre kilder: 2007 og 2011 Familien Engan (brukere) og Johan Forbord, Malvik kommune Litteratur: Øien, D.-I Kartlegging av verdifull kulturmark i Mostadmarka, Malvik. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : *Hovednaturtype: % andel D01 Slåttemark 70 Tilleggsnaturtyper: D04 Naturbeitemark 30 Utforminger: *Områdenr. 1 *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: D0104 Frisk fattigeng 70 D0113 Frisk næringsrik natureng 15 D0114 Frisk næringsrik gammeleng 15 % andel *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Foto Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt G4 Frisk fattigeng, G13 Frisk næringsrik natureng, G14 Frisk næringsrik gammeleng m Svak Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling (X) Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Lokaliteten Dølan består av bratte innmarksarealer av overflatedyrka eller mer eller mindre fulldyrka slåtte- og beitemark. Deler av arealet blir stort sett beite av storfe og sau, spesielt gjelder dette arealene i sør og vest (øverst langs vegen og nedom gårdstunet) og lengst i nordvest, men det meste av de oppdyrka arealene er likevel inkludert i denne skjøtselsplanen. Det betyr at denne lokaliteten omfatter et større område enn den lokaliteten som ligger i Naturbase som slåttemark, og beskrivelsen er basert på eget feltarbeid i 2007 og BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Dølan ligger like nord for Storfossen, på østsiden av elva Homla, i Malvik kommune. Gården ligger i ei bratt vest- til sørvestvendt li omgitt bratte baskogslier og bergskrenter, moh. i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (inndeling etter: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Det meste av engarealene på Dølan faller inn under naturtypene D01 Slåttemark og D04 Naturbeitemark, og deler kan karakteriseres som artsrike utforminger av vegetasjonstypen Frisk fattigeng (G4). Dette gjelder stort sett de bratteste partiene, men også en del av de mindre bratte. Her er det også arealer med til dels stor gjødselpåvirkning som er vanskelig å føre til bestemte vegetasjonstyper, men det meste kan karakteriseres som Frisk, næringsrik natureng (G13) og Frisk, næringsrik gammeleng (G14). 6

7 ARTSMANGFOLD: I de minst bratte partiene er det stor grasdominans der arter som engkvein, karve, sølvbunke, engsoleie, småengkall og engsyre (Agrostis capillaris, Carum carvi, Deschampsia cespitosa, Ranunculus acris, Rhinanthus minor, Rumex acetosa) forekommer i store mengder. Gulaks, firkantperikum, løvetann, kvitbladtistel og timotei (Anthoxanthum odoratum, Hypericum maculatum, Taraxacum sp., Cirsium heterophyllum, Phleum pratense) er også vanlige. Det er mest artsrikt i de lågereliggende, bratte liene mot nord og i partier ovenfor vegen i sørøst. Her er arter som markjordbær, stormaure, aurikkelsvæve, prestekrage, raudknapp og smalkjempe (Fragaria vesca, Galium mollugo ssp. erectum, Hieracium lactucella, Leucanthemum vulgare, Knautia arvensis, Plantago lanceolata) vanlige. I liene nordvest for sommerfjøset ble det også funnet nattfiol (Platanthera bifolia) i et parti som er i ferd med å gro igjen, og som i dag framstår som en åpen lågurtskog. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Engene ble tidligere gjødsla med husdyrgjødsel årlig (i følge bruker), spesielt de mindre bratte partiene. Arealene har ikke vært gjødsla de siste åra, og bærer heller ikke preg av å ha vært pløyd opp og sådd i nylig. De siste årene har områdene i vest (nedenfor gårdstunet) vært beitet av storfe (2-3 dyr) og områdene ovenfor vegen lengst i sør har vært beitet av sau. Storfe har tidvis også beitet deler av områdene lengst i nord. Mesteparten av innmarka slås og graset tørkes på hesjer, men de bratteste partiene nedom gårdstunet og i sørøst langs vegen har de siste årene bare vært beita. FREMMEDE ARTER: KULTURMINNER: Gammelt sommerfjøs, opprinnelig seterfjøs flyttet dit fra Håsetvollen. SKJØTSEL OG HENSYN Videreføre drifta med slått og hesjing av store deler av arealet. Noe rydding av kratt og tynning av trær i nord for å åpne opp et areal med delvis gjengrodd beitemark med høgt botanisk mangfold. Gjødsling må unngås, men forsiktig gjødsling med husdyrgjødsel kan tillates på de mindre bratte partiene. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: VERDIBEGRUNNELSE: Dølan inneholder store arealer med lite gjødsla kulturmark og med velutvikla, fattige engtyper i god og langvarig hevd. Det er store forekomster av arter knytta til gammel kulturmark. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM (WGS84 32V) , UTFORMET AV: DAG-INGE ØIEN Gnr/bnr. AREAL (nåværende): 37 daa FIRMA: NTNU VITENSKAPSMUSEET AREAL etter evt.restaurering: 40 daa Del av verneområde? Nei 7

8 Sjøl om deler av lokaliteten ikke har karakter som slåttemark i dag er det naturlig at hele lokaliteten omfattes av skjøtselsplanen, men at arealene deles inn i ulike delområder (soner) med noe ulik målsetting og skjøtsel. Området deles i fem delområder: A: Bratte slåttemarker i øst, 9 daa. B: Mindre bratte slåttemarker sentralt i området, 5 daa. C: Beitemark sør og vest for gårdstunet, 15 daa. D: Slåttemark i nord, 8 daa. E: Tidligere beitemark i nordøst, 3 daa. MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Opprettholde de åpne arealene med slåtte- og beitemark med det botaniske mangfoldet som finnes der i dag, samt å åpne opp et mindre areal med delvis gjengrodd beitemark med relativt høgt botanisk mangfold i nordøst. Konkrete delmål: Andelen med artsrike utforminger av frisk fattigeng (G4) skal være minst på samme nivå som i dag. Her er ryllik, gulaks, harerug, blåklokke, kvitmaure, firkantperikum, aurikkelsvæve, prestekrage, raudknapp, smalkjempe og småengkall viktige positive indikatorer. Ev. spesifikke mål for delområde(r): A, B og D: Holde delområdene i hevd som slåttemarker. Det skal ikke forekomme krattoppslag i delområdene C: Holde delområdet i hevd som ugjødsla/lite gjødsla beitemark. E: Åpne opp og hindre gjengroing ved hjelp av beite. Kratt skal dekke mindre enn 10 % av arealet. Tilstandsmål arter: Ingen Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Se mål for delområde E. AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Se generell del (A) Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Inngjerding Det settes opp gjerde mellom delområde C, som brukes som beiteområde for sau og storfe, og delområdene A, B og D daa Rydding Rydding av kratt og tynning av trær i delområde E. Rydding av kratt langs gjerdet mot nord i delområde D daa < 0,5 daa Krattet bør kuttes så langt ned som mulig, gjerne ved at krattet trekkes opp litt før kutting. Dette er spesielt viktig der det skal slås i ettertid, og det reduserer oppslag av nytt kratt vesentlig. Stubber som stikker opp gjør det vanskelig å slå området etterpå, og øker risikoen for å ødelegge utstyr. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Slått Slått en gang i året i delområdene A, B og D. Graset tørkes på bakken eller i hesjer. Gjødsling utover det som kommer fra beitedyra må unngås, men forsiktig gjødsling med husdyrgjødsel kan tillates i delområde B. I de årene dette blir gjort bør området slås to ganger i året eller beitetrykket etter slåtten (se nedenfor) økes. Slått med noen års mellomrom i delområde C for å begrense forekomsten av uønskete ugrasarter og tuedannende planter (f.eks. stornesle, tistler og sølvbunke). Årlig noen års mellomrom 22 daa 15 daa Beite med storfe/sau Beiting med storfe og sau kan fortsette som tidligere. Beiting konsentreres til delområde C, storfe nedom gårdstunet og sau ovenfor vegen lengst i sør. Beiting i delområde E etter rydding. Storfe og sau. Årlig Årlig fra daa 3 daa Beiting kan med fordel også foregå i de andre delområdene etter slåtten. Årlig 22 daa 8

9 UTSTYRSBEHOV: Slåmaskin tilpasset bratt terreng (f.eks. tohjulstraktor) bør brukes. Slik utstyr bør anskaffes dersom det ikke allerede finnes på gården. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år. Området bør da befares på nytt av kompetente fagfolk slik at tiltakene kan evalueres og evt. justeres i forhold til målsettinga (tilstanden for vegetasjon og flora, gjengroing). Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Ingen, men forekomsten av positive indikatorer bør vektlegges. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Bruker med støtte fra kommunale landbruksmyndigheter. Kilder Befaring og samtaler med bruker , og Litteratur: Øien, D.-I Kartlegging av verdifull kulturmark i Mostadmarka, Malvik. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Kart Kart over lokaliteten Dølan. Kartdata i SHAPE-format er vedlagt (tilpasset kartprojeksjon UTM WGS84 32N) og angir avgrensning av lokaliteten og delområder. Egenskapene til de enkelte kartobjektene er gitt i vedlagte Excel-fil. 9

10 Bilder Nattfiol i delområde E på Dølan. Foto: Dag-Inge Øien UTM (WGS84 32V) 05890,

11 Artsrik engvegetasjon i delområde D på Dølan. Foto: Dag-Inge Øien UTM (WGS84 32V): , Sørlige deler av delområde A og B på Dølan, sett mot sør. UTM (WGS84 32V): 05891, Foto: Dag-Inge Øien

12 Kratt sprer seg inn fra kantene lengst nord i delområde D på Dølan. UTM (WGS84 32V): , Foto: Dag-Inge Øien Artsliste Tabellen viser arter av karplanter som er observert på Dølan basert på befaringer i 2007 og Feit skrift angir svært vanlige eller dominerende arter. Trær, busker og lyng Alnus incana Gråor Betula pubescens Bjørk Juniperus communis Einer Picea abies Gran Populus tremula Osp Rosa sp. Nyperose Rubus idaeus Bringebær Rubus saxatilis Tågebær Salix caprea Selje Sorbus aucuparia Rogn Vaccinium vitis-idaea Tyttebær Urter Achillea millefolium Ryllik Achillea ptarmica Nyseryllik Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale Tyrihjelm Ajuga pyramidalis Jonsokkoll Alchemilla sp. Marikåpe Anemone nemorosa Kvitveis Athyrium filix-femina Skogburkne Bistorta vivipara Harerug Campanula rotundifolia Blåklokke Carum carvi Karve Cerastium fontanum Vanlig arve Chamerion angustifolium Geitrams Cirsium heterophyllum Kvitbladtistel Convallaria majalis Liljekonvall Dactylorhiza maculata Flekkmarihand Epilobium montanum Krattmjølke Equisetum arvense Åkersnelle Equisetum pratense Engsnelle Filipendula ulmaria Mjødurt 12

13 Fragaria vesca Galium boreale Galium mollugo ssp. erectum Galium uliginosum Geranium sylvaticum Geum rivale Gymnocarpium dryopteris Hieracium lactucella Hieracium sp. Hypericum maculatum Knautia arvensis Lathyrus pratensis Leontodon autumnalis Leucanthemum vulgare Listera ovata Maianthemum bifolium Phegopteris connectilis Plantago lanceolata Platanthera bifolia Potentilla erecta Prunella vulgaris Ranunculus acris Ranunculuc repens Rhinanthus minor Rumex acetosa Rumex longifolius Silene dioica Solidago virgaurea Stellaria graminea Succisa pratensis Taraxacum sp. Trientalis europaea Trifolium pratense Trifolium repens Tussilago farfara Urtica dioica Veronica chamaedrys Veronica officinalis Vicia cracca Vicia sepium Viola canina Grasvekster Agrostis capillaris Anthoxanthum odoratum Avenella flexuosa Carex leporina Carex pallescens Carex pilulifera Deschampsia cespitosa Festuca rubra Luzula multiflora ssp. multiflora Luzula pilosa Nardus stricta Phleum pratense Poa annua Poa pratensis coll. Schedonorus pratensis Markjordbær Kvitmaure Stormaure Sumpmaure Skogstorkenebb Enghumleblom Fugletelg Aurikkelsvæve Svæve Firkantperikum Raudknapp Gulskolm Følblom Prestekrage Stortveblad Maiblom Hengeveng Smalkjempe Nattfiol Tepperot Blåkoll Engsoleie Krypsoleie Småengkall Engsyre Høymole Raud jonsokblom Gullris Grasstjerneblom Blåknapp Løvetann Skogstjerne Raudkløver Kvitkløver Hestehov Stornesle Tveskjeggveronika Legeveronika Fuglevikke Gjerdevikke Engfiol Engkvein Gulaks Smyle Harestarr Bleikstarr Bråtestarr Sølvbunke Raudsvingel Engfrytle Hårfrytle Finnskjegg Timotei Tunrapp Engrapp Engsvingel 13