Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes?"

Transkript

1 Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? FAGUS seminar: Bruk av ville planter i parker og hager, Oslo 22 august Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane. En undersøkelse av landskapspreferanser i det Vest-norske kulturlandskapet ( ) av Einar Strumse (miljøpsykolog) (dr. grad) og Leif Hauge, HISF, viste at kulturmarkene ble høgt verdsatt. Funnene bekreftes av andre internasjonale forskere i tiden etterpå, bl.a. Howley et al De halvåpne, tresatte kulturmarkene foretrekkes uansett bakgrunn, nasjonalitet (evolusjon).

2 Kulturlandskapet, har det fellestrekk med hager og parker? Hvordan er kulturmarkene bygget opp og hvilke elementer finner vi? I tillegg til biologiske og kulturhistoriske kvaliteter og ulike økosystemtjenester er det også andre forhold i bl.a. de tresatte kulturmarkene som har fellestrekk med parkene: Romlig estetiske forhold: skala, romdannelser, åpent, lukket, visuell avgrensning, visuelle mønstre og strukturer, orienteringspunkter bevegelseslinjer, former, farger, elementer, årstidsvekslinger, lyder, lukter m.m. Landskapsarkitekter, landskapsplanleggere og landskapsingeniører vær obs! I landskapsarkitekturen opp gjennom historien har styvingstrær vært inspirasjon for bestemte hageideal som (barokke hageanlegg) med formklippede trær (Italia og Frankrike). Norske (skandinaviske) landskapsarkitekter har i liten grad vært klar over sin egen styvingskultur, men kopiert utlandet. Vi formklipper trærne våre den dag i dag i byer og tettsteder. (Kulturtradisjon, holder trærne små, klimatiltak, og hindrer frøsetting)

3 Feltsjiktet (grasmarka) i parkene kan gjøres mer artsrik ved ulike metoder. Engetablering er en av dem, endret skjøtsel en annen, transplantasjon/pluggplanter en tredje. De Heibergske Samlinger Sogn folkemuseum Arbeidet startet som et samarbeid med Olav Aaraas på 1980 tallet. Hensikten var å gi museumsområdet en ny dimensjon, dvs. «plassere» museumsbygningene inn i et kulturlandskap. Tidligere ideal hadde vært å se på bygninger som monumenter og plassere dem inn i et parkområde, knyttet sammen av veger og stier. Utgangspunktet på Kaupangerskogen var furuskog, delvis hagemarksareal (bjørkehager). Bygningene hadde blitt plassert i tre tun (Arne Berg) med grasareal rundt og plass til nyttevekster (Katarina Aas). Sauesvingel (Festuca ovina) ble anbefalt som grasdekke. NB: Fattig, surt jordsmonn!!

4 En ny driftsplan ble prosjektert på midten av 1980 tallet, basert på FoU arbeid vedr. kulturlandskapet i Sogn og Fjordane, og undersøkelser om mennesker, husdyr, drift og areal på museumsgårdene som var samlet i tunene (1800 tallet). Var det mulig å etablere gamle kulturmarker i furuskog under i utgangspunktet såpass vanskelige naturforhold? Og kunne museet deretter drifte arealene tradisjonelt? Dette ville gi museet en ny formidlingsform (vise gamle driftsmåter, husdyrraser og kulturmarker) Samtidig hadde vi på Økoforsk (forløperen til NINA) ( ) arbeidet med kartlegging av kulturmarker og restaureringsforsøk av gamle kulturmarker, og hadde brukbar erfaring med beitemarker, hagemarker og høstingsskoger, men relativ liten erfaring med slåtteenger. Samtidig som vi gjerne ville gi museumsbygningene på De Heibergske Samlinger Sogn folkemuseum en mer»autentisk» ramme, ønsket vi også å dokumentere at etablering av urterike slåtteenger var vanskelig, nærmest en umulig oppgave. Dette ville vi «bevise», og et opplegg for engetablering ble designet. Vi hadde bare et forsøksfelt, og et utall av variabler! Vi ville prøve mest mulig ut hurtigst mulig, slik at museet fikk så gode råd som mulig!!, men var svært usikre på om vi ville få det til.

5 Forsøksfeltet: Furutrær ble hugget, røtter gravd opp, jorden planert ut og rakt skikkelig. Relativt plant område mot vest med god solinnstråling. Oversikt over forsøket, og behandlinger: T1 T15 16 blokker ble lagt ut 5 x 3m med 50 cm. jord mellom. Det ble tatt jordprøver (sur skogsjord som vi regnet med måtte kalkes og gjødsles opp. Engkvein ble isådd mellom blokkene. Vanlig var kalking og noe bruk av fullgjødsel, for enkelte blokker ble det brukt sauegjødsel isteden. Det ble også lagt ut to kontrollblokker (t 7) uten at jorden ble gjødslet opp og uten enghøy (for å se på frøbanken i jorden), en oppgjødslet skogsjordblokk (t 11) og en med enghøy uten kalking og oppgjødsling (t1) (evt. enkleste måten å få til en engvegetasjon).

6 Vi var redd for aggressive ugras, og for to av blokkene ble jorden skiftet helt ut; frukthagejord fra Hovehagen i Sogndal, og steril oppgjødslet gartnerjord. Her ble det også lagt inn et lag med steril sand som skulle hindre slikt oppslag. Så skulle vi finne en donoreng, relativt næringsfattig, urterik med lang kontinuitet. En artsrik prestekrage tjæreblomeng i Sogndalsdalen ble valgt. Godt samarbeid med grunneier er avgjørende. Enga var gjenstand for en hovedfagsoppgave i botanikk (Jan Egil Bjørndal) i Enga ble slått i striper 4 ganger i løpet av vekstsesongen for å sanke mest mulig modne frø. Avslått areal ble registrert, for eksempel 1 m2, 10 m2 og enghøyet ble samlet i sekker, merket, tørket i tørkeskap, og oppbevart over vinteren i en utløe på museet. Det ble i gjennomsnitt slått dobbelt så stort areal som vi skulle dekke (2:1). I tillegg samlet vi oppsop fra utløen på stedet (tradisjonell metode som bøndene vanligvis brukte i eldre tid på gjenlegg av åkre), men vi visste ikke hvor gammelt høyet/frøene var.

7 Vi ønsket også å teste ut to metoder til: a) transplantasjon og b) utlegging av friskt enghøy med oppraking av strø/frø. Dette ble gjort om høsten. Transplantasjonsblokken og blokk 13 der det ble lagt ut friskt enghøy ble opparbeidet med kalk (2.5 kg. dolomitt kg. skjellsand) begge, og blokk 15 også med litt fullgjødsel (0,3 kg Transplantasjon à 20 x 20 x 15 cm. Utlegging av friskt enghøy måtte skje så sent som mulig på året etter at alle planter hadde satt modne frø. Firkantperikum var den «siste». Oppraking av strø (og avfalne frø) var viktig. Det ble slått to ganger så stort areal som vi skulle dekke = 30m2. Resten av blokkene ble opparbeidet, men enghøy (blandet) og frø ble sådd ut neste vår. Vanlig utlegg var 2:1, dvs. 30m2 eng ble høstet og lagt ut på 15m2, men også mindre og mer enghøy ble prøvd ut.

8 Resultat Forsøket skjedde i Vi hadde mange variabler og måtte finne frem til nye metoder for å analysere resultatene, noe som ble gjort i Knut Rydgren Med unntak av kontrollblokkene ( T7, T1 og T 11) er det relativt liten forskjell mellom behandlingene, men hva har egentlig skjedd? Lyktes vi?.

9 Totalt antall arter for hver blokk t1 t16, henholdsvis år 1 og år 3. Antall arter (biologisk diversitet) har økt i alle blokkene med unntak av en. Stor forskjell mellom blokkene. T7 er kontroll (skogsjord uten oppgjødsling, kalking eller høypålegg). Vi var interessert i å overføre engarter (gras og urter), men var engstelig for skogsartene, men de spirte beskjedent. 1 ste år: Fordeling av gras og urter, skogsarter (inkl. bregner, lyng og trær) og mosearter i de ulike blokkene. Engarter dominerer i artssammensetningen i de ulike blokkene. 3 dje år: Antall arter har generelt økt i alle gruppene i alle blokkene. Fremdeles er artsantallet dominert av gras og urter (engarter) som har økt i de aller fleste blokkene.

10 Hvordan oppførte enkeltarter seg? Enkeltarter vist i % (frekvens). Resultat 1.ste år. Enkelte arter som prestekrage er lett å overføre og spirer raskt, tjæreblom er vanskeligere, engkall finnes bare i transplantasjonsblokken (t5). Røsslyng har en moderat frekvens. Resultat 3.år. Engartene har økt i frekvens i alle rutene. Engkall har kommet inn i store mengder i de fleste rutene = positivt, men røsslyng har begynt å virkelig gjøre seg gjeldende. Blokk 7 (ren skogsjord uten behandling og høypålegg) og blokk 11 (oppkalket skogsjord) skiller seg ut. Blokk 13 (friskt engutlegg)

11 Totalt så ble det registrert 71 arter (inkl. 7 mosearter) innenfor forsøksfeltet (de 16 blokkene). Vi fikk oppslag av en del arter som ikke var registrert i donorengen, mens en del arter fra donorengen var vanskelig å få til å spire, blant annet tiriltunge, hvitmaure og gulmaure, tveskjeggveronika og legeveronika. Oppsummering: Pålegg med friskt enghøy med oppraking av strø er helt greit å bruke, slått eller klippet sent i august/begynnelsen av september (modne frø). Best resultat her ga et forholdstall 2:1, men dette er vanskelig å bruke i kontrollerte forsøk, da er 1:1 best. Sur skogsjord som behandles (kalk og moderat gjødsling) gir gode resultat da jorden har en relativt liten frøbank, som ikke hindrer etablering av engartene. Transplantasjon perforerer donorengen, men pluggplanter av arter som spirer dårlig fra frø kan supplere artsinventaret. Ammegrasfrø er unødvendig å bruke på sur skogsjord. Innhøsting fire ganger i løpet av sesongen kan sløyfes. Oppsop frå løe er trolig en enkel og god metode, men frøet må vært friskt vanskelig å bruke i kontrollerte forsøk.

12 Resultatene frå dette forsøket ble brukt for å etablere et større engareal på museet i NATIONEN, 18 september. Utgangspunktet var her et halvåpent område med furu (Pinus sylvestris og bjørk (Betula sp. og røsslyng (Calluna vulgaris), noe som indikerer sur skogsjord, men oppslag av lyskrevende engarter fantes som Deschampsia cespitosa (sølvbunke), Antoxanthum odoratum (gulaks), Agrostis capillaris (engkvein), Potentilla erecta (tepperot), Filipendula ulmaria (mjødurt), Ranunculus acris (engsoleie), Rumex acetosa (engsyre), Poa pratensis (engrapp) and Nardus stricta (finnskjegg). Donorengen kom i dette tilfellet fra Haukåsen. Det ble brukt friskt enghøy, dominert av gulaks, engkvein og hjertegras og med innslag blant annet av raudsvingel, engrapp, smyle, sølvbunke, knegras, finnskjegg, hundegras, blåtopp, bleikstarr, bråtestarr, engfrytle, brudespore, knollerteknapp, tepperot, raudknapp, prestekrage, titiltunge, småengkall og enghumleblom.. Etter noen år utviklet det seg en artsfattig, men visuelt attraktiv eng, dominert av prestekrage (Leucanthemum vulgare) og engsoleie (Ranunculus acris).

13 Etter18 år med tradisjonell skjøtsel, så har det etablert seg en artsrik eng med mer enn 60 arter, inklusive Briza media (hjertegras) og Gymnadenia conopsea (brudespore). Men engarealet fremstår som en mosaikk av ulike vegetasjonssammensetninger som: Leucanthemum-Trifolium pratense eng-type på tørre, litt hellende areal, en Deschampsia- Rumex- Geum rivale eng på flate areal, og helt i sør; en engtype dominert av Ranunculus acris. Lys- og fuktighetsforhold betyr trolig mye her. Det ble ikke lagt ut fastruter. Råd og erfaringer så langt: 1. Ikke bruk gammel kulturjord eller gamle engareal for etableringsforsøk. Næringsforholdene er ofte for gode og frøbanken kan bli voldsom. Bruk i steden sur skogsjord som kalkes opp og gjødsles moderat, evt. noe sand. Alternativt må næringsrik jord fjernes/skiftes ut. 2. Bruk lokale donorenger (samme klimasone). 3. Bruk friskt enghøy i 2:1, alt 1:1 ved kontrollerte forsøk på senhøsten 4. Vær obs på utlegging av enghøy i vindfulle områder/vegkanter (graset kan blåse bort), eller i områder med mye regn og nedbør (graset kan flyte bort), eller i hellende terreng, uten å ta i bruk spesielle forholdsregler (netting). 5. Fjern biomassen på våren dersom moseveksten er for voldsom, og dersom mosedekket hindrer små engfrø i å spire (viktig i nedbørrike områder) 6. Gjeninnfør tradisjonell skjøtsel 7. Ha tålmodighet!! 8. Alternativt kan man sanke inn enghøy i løer (må ha godt underlag) og legge ut tørt enghøy neste vår.

Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel.

Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel. Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel. Faglige innspill og råd vedr. Nettverkssamling for nasjonale kulturlandskap Leikanger, 17-18 august 2010 Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane Norge

Detaljer

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Ingvild Austad, Knut Rydgren, Knut R. Sørensen og Liv Byrkjeland R-NR 2/07 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 100 2007 Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Lise Hatten Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10

Detaljer

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL NOTATNR. DATO BEVARING AV GENRESSURSER ETABLERING AV URTERIK SLÅTTEENG 3/04 03.08.04 Bakgrunn, problemstilling og metoder PROSJEKTTITTEL

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015 - NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 28, 2015 KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015 Per Vesterbukt NIBIO Kvithamar Vesterbukt, Per. 2

Detaljer

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 51 Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-049-9 Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Ecofact rapport: 51 www.ecofact.no

Detaljer

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 46 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-044-4 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland

Detaljer

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Slåtteenga sett fra vegen på sørsiden. Et belte har blitt klipt som plen her i kanten mot vegskjæringa,

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Generell beskrivelse Kommune: Stranda kommune Gardsnummer: 4 Eiere: bruk nr. 1 Jarle Ansok (6260 Skodje, tel. 70 27 61 09), bruk nr. 2 Oddmund Ansok (6212 Liabygda,

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 27.06.2007. UTM (WGS84 32V): 05891, 70290. FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 47 Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Bredek, Inner-Bredek,

Detaljer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer Dag-Inge Øien Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 Dag-Inge

Detaljer

Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?

Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det? 218 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det? Line Rosef / line.rosef@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Innledning Omstruktureringene innenfor

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik

Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland 2009-2010. Notat 1 Mary H. Losvik 2 Innledning Undertegnede evaluerte slåttemarklokalitetene ut fra stikkprøver av forekomsten og mengden av karakteristiske

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Naturtypekartlegging av kulturmark ved Rollset, Malvik kommune

Naturtypekartlegging av kulturmark ved Rollset, Malvik kommune NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 158, 2016 Naturtypekartlegging av kulturmark ved Rollset, Malvik kommune Rollset, Malvik kommune, Sør Trøndelag SYNNØVE NORDAL GRENNE NIBIO KVITHAMAR TITTEL/TITLE

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige.

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Dag-Inge Øien Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag fra Genressursutvalget for Kulturplanter.

Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag fra Genressursutvalget for Kulturplanter. Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag fra Genressursutvalget for Kulturplanter. Januar 2005 Ellen Svalheim 1 Innhold Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder... 1 Innhold... 2 1.

Detaljer

Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust Agder

Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust Agder Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust Agder Re registrering av gamle enger etter endring av gjødsling, slått, beiting NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 136 2017 Ellen Svalheim Divisjon for matproduksjon

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

WP 5 Økologisk fokus

WP 5 Økologisk fokus ECONADA WP5. Restaurering fra frø til vegetasjon (Restoration from seeds to vegetation) Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Line Rosef, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)

Detaljer

1/2014 ÅRGANG 72 ISSN NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY

1/2014 ÅRGANG 72 ISSN NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY BLYTTIA 1/2014 NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY ÅRGANG 72 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

Detaljer

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Tangen, Porsgrunn, Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Tangen, Porsgrunn, Telemark Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Tangen, Porsgrunn, Telemark Sigve Reiso BioFokus-notat 2014-5 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark naturtypekartlagt og utarbeidet skjøtselsplan

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/NIBIO FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NIBIO Kvithamar. 2015 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark Takholtlia i Nes kommune, Akershus fylke

Skjøtselplan for slåttemark Takholtlia i Nes kommune, Akershus fylke Østlandet Skjøtselplan for slåttemark Takholtlia i Nes kommune, Akershus fylke Sparstad Naturkartlegging Katharina Sparstad Fylkesmannen i Akershus og Oslo Katharina Sparstad 2013. Skjøtselsplan for Takholtlia,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Reetablering af greener efter vinterskader

Reetablering af greener efter vinterskader Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende

Detaljer

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33

Vestlandet. Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 Vestlandet Skjøtselplan for slåttemark i Olsvik, Foldfjorden i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS Rapport 2011 : 33 2 BIOREG AS R apport 2 011: 33 Utførende institusjon: Bioreg AS http://www.bioreg.as/

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Etablering av slåtteeng. Resultat fra et forsøk på De Heibergske Samlinger Sogn folkemuseum

Etablering av slåtteeng. Resultat fra et forsøk på De Heibergske Samlinger Sogn folkemuseum B LYTTIA NORGES BOTANISKE ANNALER Etablering av slåtteeng. Resultat fra et forsøk på De Heibergske Samlinger Sogn folkemuseum Ingvild Austad og Knut Rydgren Austad, I. & Rydgren, K. 2014. Etablering av

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per

Detaljer

'&C):;;42'()#V41&I)

'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O&44&%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.66,M '&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Ecofact rapport 240 Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Gáivuona suohkan /Kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-238-7 Naturtypekartlegging

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune Ecofact rapport 158 Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-156-4 Skárfvággi / Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark

Naturtypekartlegging av slåttemark Naturtypekartlegging av slåttemark Torshaugen, Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 139 2016 Sigrun Aune NIBIO Kvithamar TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark. Torshaugen,

Detaljer

Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29

Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29 Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29 Rapport 2004: 29 Utførande institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Finn Gunnar Oldervik ISBN-nummer:

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

:;;42'()#V41&I)

:;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)0,""&')+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971 ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Biofokus-rapport 2011-25. Dato

Biofokus-rapport 2011-25. Dato Ekstrakt BioFokus har utarbeidet en skjøtselsplan for gården Øvre Gunleiksrud i Tessungdalen nordvest i Tinn kommune. Gården har flere naturkvaliteter av kulturbetingede naturtyper i aktiv bruk. Dette

Detaljer

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vestlige deler av slåttemarka ved Folden bru, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 02.08.2011. UTM (WGS84 32V):

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Nigard Bolkesjø og Jonrud, Notodden, Telemark

Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Nigard Bolkesjø og Jonrud, Notodden, Telemark Skjøtselsplan for slåttemark 2013 Nigard Bolkesjø og Jonrud, Notodden, Telemark Sigve Reiso BioFokus-notat 2014-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark naturtypekartlagt og utarbeidet

Detaljer

Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 48 Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Rapliåsen gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Detaljer

Hagemarkskog nord for Høieelva

Hagemarkskog nord for Høieelva Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av

Detaljer

Skjøtselsplan for Tverrvassgården,

Skjøtselsplan for Tverrvassgården, Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 170, 2009 Skjøtselsplan for Tverrvassgården, Rana kommune Annette Bär og Thomas H. Carlsen Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Rekartlegging og skjøtselsplan for slåttemark, Vennberg

Rekartlegging og skjøtselsplan for slåttemark, Vennberg NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 137, 2016 Rekartlegging og skjøtselsplan for slåttemark, Vennberg Gnr 78 bnr 3. Malvik kommune, Sør Trøndelag fylke SYNNØVE NORDAL GRENNE & SIGRUN AUNE NIBIO, KVITHAMAR

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført

Detaljer

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet

FAKTA. Skaget på Tautra ugjødslet beitemark med lang kontinuitet FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 12 2013 Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Fjellgården i Skjørlegda, Vefsn kommune og Strompdalsgården, Brønnøy

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Åkerøya og omkringliggende øyer

Skjøtselsplan for Sør-Åkerøya og omkringliggende øyer Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 123 2011 Skjøtselsplan for Sør-Åkerøya og omkringliggende øyer Alstahaug kommune, Nordland Sigrun Aune, Thomas H. Carlsen og Annette Bär Bioforsk Nord Tjøtta

Detaljer

Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon

Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2583 Vegteknologiseksjonen Dato: 2010-03-02 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2583 Tittel Vegdirektoratet

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark på Vollenga, Hurdal kommune, i Akershus fylke.

Skjøtselplan for slåttemark på Vollenga, Hurdal kommune, i Akershus fylke. Skjøtselplan for slåttemark på Vollenga, Hurdal kommune, i Akershus fylke. Østlandet Sparstad Naturkartlegging Fylkesmannen i Akershus og Oslo LITTERATURREFERANSE: Flatby 1994 og Miljøfaglig Utredning,

Detaljer

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, 616375, 7043055

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke.

Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. Østlandet Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO, 2012. PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks

RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL RAPPORTNR. DATO Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Registrering

Detaljer

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-20 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for naturvernforbundet i Lier kartlagt en kalkrik slåttemark med A verdi på plassen

Detaljer

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke.

Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sørlandet Skjøtselplan for Sivik slåttemark, Risør kommune, Aust-Agder fylke. Sivik slåttemark fotografert fra hovedhuset på gården. Slåttemarka ligger i tilknytning til Eplekjelleren (rød bygning) og

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Utkast til faktaark 2015 Kulturmark

Utkast til faktaark 2015 Kulturmark Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Kulturmark Versjon 7. august 2015 Innhold Slåttemark 3 Naturbeitemark 14 Kystlynghei

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

6,'&C):;;42'()#V41&I)

6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O266&%,()+4@""&62%1C)P%2')1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer