Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel.

Transkript

1 Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel. Faglige innspill og råd vedr. Nettverkssamling for nasjonale kulturlandskap Leikanger, august 2010 Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane

2 Norge har en variert topografi, utstrekning, naturforhold inkl. klima. Mennesket har gjennom sin aktivitet (høsting, dyrking og beitedyr), skapt nye leveområder for en rekke viltvoksende planter og dyr (kulturmarker). Særlig lyskrevende arter, inkl. mange sårbare, finner tilholdssted her. Det er et finstemt samspill og viktige økologiske prosesser i kulturlandskapet.

3 Hva er en verdifull kulturmark? Verdifulle kulturmarker knyttes oftest opp til en høg artsdiversitet og/eller innhold av sårbare, ofte sjeldne arter. Aktiv, ofte intensiv høsting, førte kanskje ikke bestandig til så biologisk rike kulturmarker? Landbrukshistorisk kan imidlertid disse være like verdifulle.

4 Lyngheiene langs kysten er et godt eksempel på verdifulle kulturmarker uten et høgt biologisk mangfold, men som er svært viktige likevel; kulturhistorisk, landskapsmessig, og når det gjelder spesielle arter.

5 Høgt biologisk mangfold? Vi teller ofte ulike arter og får et høgt artsantall. Det som er viktig er imidlertid hvilke arter som vokser der. Svak hevd fører ofte til suksesjon og et høgt artsantall, gjerne også et høgt innhold av urter. Men også kantarter og skogsarter etablerer seg. Slik sett må tradisjonell hevd (skjøtsel) tilpasses og situasjonen overvåkes. Marinøkkel ved Grense Jakobselv I Øst- Finnmark Solblom ved Krokshult i Sør-Sverige

6 Tilpasset skjøtsel og bruk. Aktiv landbruks drift, svak hevd eller vern mot bruk?

7 En del kulturmarker får mye gratis når det gjelder diversitet eller spesielle arter. Områder som har berggrunn eller løsmasser med baserikt/kalkholdig jordsmonn har et fortrinn. Områder som er tørre (semi-aride) har ofte innhold av spesielle arter (tørrbakker i Lom, i Lærdal). Områder med spesiell lokalisering (atlantisk eller mot Sibir) kan få arter som kystblåstjerne,- eller silkenellik og sibirgraslauk.

8 Slike områder er imidlertid også mest utsatt for tråkk og slitasje. Grense Jakobselv.

9 Gamle styvingstrær er undervurdert når det gjelder betydning for biologisk mangfold (lav, moser, vedboende sopp, insekter, fugl). De fleste av edellauvskogene våre er høstingsskoger.

10 Suksesjon med begynnende gjengroing kan øke biologisk mangfold, men vil på sikt true kulturmarkene våre og de spesielle artene som er knyttet til dem. Omfattende problem i Sør-Norge.

11 Gjengroing av Finnmarksvidda er et større problem. Klimaendringer. Reinlavheier og myrområder overtas av bjørk. Overbeiting. Hele driftsgrunnlaget og en kultur trues, ikke bare kulturlandskapet og enkeltarter.

12 Spredning av fremmede arter. Krever tiltak.

13 Skjøtsel. Det er kunnskapen og erfaringen som gårdbrukerne har om driftsformene, redskapene og teknikkene som vi er helt avhengige av for å kunne ta vare på verdifulle habitat og artsdiversitet. Mister vi denne kunnskapen mister vi også muligheten for å ta vare på kulturmarkene og artene.

14 Skjøtselstiltak for å ivareta en enkeltart kan ødelegge for en annen (sen eller tidlig slått eller beiting). Problemarter som må slås før frøsetting som for eksempel kvitbladtistel eller kystbjørnekjeks, kan sette andre arter i fare dersom det skjer før disse har utviklet seg og satt frø. Husdyrbeiting kan ikke erstatte slått. Særlig sau eter gjerne blomster-knopper.

15 Restaurering Gjeninnføring av tradisjonell drift med gårdbrukerne som informanter gir den beste og tryggeste skjøtselen for å ta vare på verdifulle kulturmarker. Skal vi ta vare på en enkeltart kreves ofte inngående forsking og overvåking. Noen ganger må vi bruke andre teknikker og redskaper enn de tradisjonelle.

16 Kan kulturmarker og biologisk mangfold skapes?

17 Urterik slåtteeng på De Heibergske Samlinger/Sogn folkemuseum. NATIONEN 18 september Utgangspunktet var et tidligere halvåpent areal med dominans av sølvbunke, gulaks, engkvein, tepperot, mjødurt, engsyre, engsoleie, engrapp og finnskjegg med begynnende gjengroing av røsslyng, furu og bjørk (fattig og sur jord). Arealet ble pløyd opp, gjødslet med sauetalle og kalket (dolomitt og skjellsand). Resultat fra et tidligere etableringsforsøk ble brukt.

18 Donorengen var en urterik slåtteeng fra Haukåsen dominert av gulaks, engkvein og hjertegras og med innslag blant annet av raudsvingel, engrapp, smyle, sølvbunke, knegras, finnskjegg, hundegras, blåtopp, bleikstarr, bråtestarr, engfrytle, brudespore, knollerteknapp, tepperot, raudknapp, prestekrage, titiltunge, småengkall og enghumleblom. Etableringsenga har senere blitt årlig slått og graset hesjet. Alt avslått materiale er tatt ut av området. Urterik slåtteeng i juli 2008.

19 Enga fremstår i dag som artsrik, men med stor variasjon og en mosaikk når det gjelder engtyper: Artsrik prestekrage-rødkløvereng på tørrere og hellende mark. På flatene finner vi en sølvbunke-engsyre-enghumleblomengtype, og lengst sør er det etablert en friskeng dominert av engsoleie. Trolig skyldes utviklingen både topografi, men først og fremst solinnstråling. Det ble ikke er lagt ut fastruter (donoreng og etableringseng), og det er derfor vanskelig å si eksakt hvor vellykket etableringen har vært. Samlet sett har etableringsenga et høgt artsinventar med mange karakteristiske engarter. En registrering frå 2010 viser mer enn 60 arter inkl. brudespore og hjertegras!!! 20 år!!

20 Handlingsplaner for verdifulle kulturmarker, enkeltarter og reetablering av slike kan møte skepsis fra forskningsmiljø fordi landskapet generelt er endret og de små arealene som vi klarer å ta vare på med tilhørende arter har problem i dagens landskap (for små og spredte areal). Dette kan vi gjøre noe med!! I tillegg til å fortsette med handlingsplaner og etablering kan vi for eksempel i sterkere grad ta vare på og utvikle kulturmarker som grøntareal i byer og tettsteder og i private hager istedenfor plener og tradisjonell bruk av hageplanter!

21 Ville vårblomster gullstjerne, blåstjerne, kusymre, Maria nøkleblom og bekkeblom (fuktig) Plantene har ulike klima- og vekstkrav

22 Og vi kan være litt mindre perfeksjonister og se gjennom fingrene at det også finnes litt uønskede arter. Slik sett kan vi ta vare på viltvoksende, stedegen vegetasjon og kan få vakre fargeinnslag som minneblom, vårkål, gullstjerne, prestekrage og engkarse i hagen.

23 Det er vel denne drømmen vi alle bærer på,- det å kunne gi positive opplevelser videre til våre barn og barnebarn! Takk for at dere hørte på!