Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?"

Transkript

1 218 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det? Line Rosef / Planteforsk Kvithamar forskingssenter Innledning Omstruktureringene innenfor norsk landbruk med høyere krav til produktivitet og effektivisering medfører store konsekvenser for jordbrukslandskapet. De mest produktive områdene slås sammen, kantsoner fjernes og man får et mer ensformig landskap. Tungdrevne og ulønnsomme arealer blir liggende brakk, og vil etter hvert gro igjen (Framstad & Lid 1998). Dette fører til en utarming av det biologiske mangfoldet og forholdene for rekreasjon og opplevelse blir forringet. Biologisk mangfold er en fellesbetegnelse for mangfoldet av arter, de økologiske funksjonene de har, og den genetiske variasjonen de inneholder (Huston 1994). Ekstensivt drevne slåtte- og beitemarker hvor det ikke har vært bruk av kunstgjødsel hører til de mest artsrike naturtypene, men er samtidig blant de mest truede. Ved gjengroing av slåtte- og beitemarker vil små og lyskrevende arter forsvinne ut fordi man får oppslag av mer næringskrevende arter slik som bringebær (Rubus idaeus), stornesle (Urtica dioica) og mjødurt (Filipendula ulmaria). Etter hvert vil trær og busker innvadere, og vi får et skogdekt landskap, hvor mange av artene som er karakteristiske for åpen mark forsvinner. Disse endringene er bakgrunn for et prosjekt som ble startet våren 1999 og avsluttet i 2003 med tittelen Landskapspleie med beitedyr. Prosjektets hovedmål var å få økt kunnskap om hvordan sau- og storfebeiting påvirket utviklingen av uønsket gjengroing i kulturlandskapet, og om hvordan det biologiske mangfoldet ble påvirket. Metode To områder ble undersøkt, et i Orkdal, Sør-Trøndelag og et i Gaular, Sogn og Fjordane. I hvert område var det fire beitefelt, et kontinuerlig- og et skiftebeite for sau og et kontinuerlig- og et skiftebeite for storfe. Innenfor hvert felt ble det lagt ut fastruter (1m 2, 240 ruter totalt) hvor den botaniske sammensetningen blir fulgt hver vår (før beitestart) og høst (etter beiteslutt) fra 1999 til Noen av disse rutene var kontrollruter (ikke beitet) og noen var eksperimentruter (beitet). De botaniserte rutene ble brukt til å si noe om vegetasjonsforandringer og forandringer av enkeltar-

2 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) 219 ter i de ulike områdene over tid, mellom ulike beitedyr og mellom ulike beitestrategier. Dermed kunne effekten av ulike beitestrategier og effekten av sau og storfe på vegetasjonen sammenliknes. Frøbanken ble undersøkt ved at jordprøver (totalt 144 prøver) ble samlet inn og satt til spiring i veksthus for å se hvilke arter som fantes i områdene. Fra disse undersøkelsene kan man si noe om potensialet til området, dvs. hvilke arter som ligger i jorda, og som kan vokse opp etter at restaureringen har startet. Sølvbunke (Deschampsia cespitosa) er ofte en problemart i beitemark og i områder som har blitt liggende brakk. Dette er en art med stive og ru blader og dyrene vil helst ikke spise den. Sølvbunke kan være vanskelig å bli kvitt kun ved beiting, og denne arten ble derfor undersøkt spesielt for å finne ut om noen av beitestrategiene kunne kontrollere dominansen av sølvbunke. I hver kontrollrute ble det klippet tilvekstprøver, disse ble tørket og veid og ble brukt til å utforme en modell for tørrstoffproduksjonen på områdene. Dette er første skritt mot å kunne si noe om antall dyr som til en hver tid kan beite et slikt brakklagt beite. I denne modellen er det tatt hensyn til klima slik som temperatur og nedbør, innstråling, jordtyper og den botaniske sammensetningen på området. Resultater Visuelt har områdene blitt mer åpne, dødgresset er borte og vegetasjonsdekket holdes nede. En del trær har blitt ringbarket og noen oppstammet og mer lys kommer ned til bakken. Områdene blir tidligere grønne om våren og holder seg grønne lenger utover høsten. Det er ingen store vegetasjonsforandringer etter fire år med beite, men det viser seg at enkelte arter øker eller minker i mengde etter at de har blitt beitet. Arter som øker med beite er: engkvein (Agrostis capillaris), engrapp (Poa pratensis), engsoleie (Ranunculus acris), krypsoleie (Ranunculus repens), kvitkløver (Trifolium repens), rødsvingel (Festuca rubra), snauveronika (Veronica serpyllifolia), sølvbunke (Deschampsia cespitosa) og gråor (Alnus incana). Arter som går tilbake ved beite er: blåklokke (Campanula rotundifolia), engfrytle (Luzula multiflora) kveke (Elymus repens), løvetann (Taraxacum agg.), geitrams (Epilobium angustifolium) og engsyre (Rumex acetosa). Noen få nye arter har kommet inn slik som snauveronika og gråor. I frøbank-studiet viser det seg at svært få arter som indikerer tradisjonell drift finnes i frøbanken, og de få som finnes har trolig kommet fra omkringliggende områder etter at driften opphørte. En del åkerugress ble funnet og har trolig overlevd i

3 220 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) jorden fra da området var i drift. Dette er arter som åkerdylle (Sonchus arvensis), vinterkarse (Barbarea vulgaris), åkerkål (Brassica rapa ssp. Campestris) og åkersvineblom (Senecio vulgaris). Det spirer også noen skogs-arter som har kommet inn etter at området ble liggende brakk. I områder med mye tråkk, slik som i storfebeitet, får sølvbunke (Deschampsia cespitosa) mange muligheter til å spire og kan i noen tilfeller øke i mengde. Det ser ut til at kontinuerlig sauebeite kan være den mest effektive måten å kontrollere veksten av sølvbunke. Det viser seg å være store forskjeller i planteproduksjonen gjennom sesongen og mellom år. Den store forskjellen i tørrstoffproduksjon fører også til at det er store variasjoner i hvor mange dyr et område kan bære til en hver tid. For områdene i undersøkelsen tilsvarer denne variasjonen hele 10 storfe pr. hektar og beitesesong (beitestart samme dato). Diskusjon De undersøkte gjengroende sølvbunke-engene inneholder få arter (Fremstad 1997), og etter fire år med restaurering og skjøtsel er det lite forandring i vegetasjonssammensetningen, men enkeltarter responderer. Kun få arter som ikke var tilstede ved start ble funnet i vegetasjonen etter fire år. Det kan skyldes at det er få arter i frøbanken og lite frøregn fra omgivelsene. Liten forandring kan også skyldes den korte tiden undersøkelsene har foregått, fire år er svært liten tid for vegetasjonen til å respondere på beite. Vegetasjonsresponser tar ofte lang tid, og det er derfor vaskelig å si noe om hvordan områdene utvikles på lang sikt. Tidsaspektet er derfor viktig når man restaurerer enger fordi det kan ta flere tiår før vegetasjonen igjen er artsrik (Gibson & Brown 1992). Det er derfor svært viktig å ta vare på de få artsrike engene som fortsatt finnes, fordi det er veldig vanskelig å få tilbake artsrikdommen i en eng som har begynt å gro igjen eller driften er forandret. Det er svært få arter som representerer tradisjonelle driftsmåter som etablerer seg i vegetasjonen. Dette kan skyldes at svært få av disse artene finnes i frøbanken fordi mange har frø som dør raskt når de kommer i jord. Det er heller ingen artsrike områder i nærheten som kan tilføre disse arter utenfra. Andre undersøkelser viser også at en del vanlige arter øker når restaureringen starter (Kull & Zobel 1991), men det er vanskelig å få tilbake den total artssammensetningen som indikerer tradisjonelt drevne egner. Sølvbunken dominerer fortsatt og øker til en viss grad etter at beitet startet. Dette skyldes delvis problemer med å bestemme riktig antall beitedyr på området fordi produksjonen varierer mye gjennom sesongen og mellom år. Den store variasjo-

4 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) 221 nen i produksjon, og dermed forskjell i antall dyr området kan bære til en hver tid, viser hvor vanskelig det er å bestemme rett beitetrykk i gjengroende områder. Dette er det viktig å ta høyde for ved anbefalinger om dyreantall på slike beiter. Disse problemene førte til at områdene ble for lite beitet av sau det første året, og for hardt beitet av storfe det andre året. For lite beite fører til gjengroing mens for hardt beite fører til ødeleggelse av vegetasjonsdekket. Storfe tråkk-skader vegetasjonsdekket mer enn sau, og ødeleggelsene fører til bare flekker som gir ideelle spiremuligheter for sølvbunke. De bare flekkene gir også andre arter spiremuligheter, slik som snauveronika (Veronica serpyllifolia), marikåpe (Alchemilla spp.) og kvitkløver (Trifolium repens). Gråor (Alnus incana) øker også i de tråkkskadde områdene, og videre beiting vil være svært viktig for å holde denne arten under kontroll, for stopper skjøtselen vil området snart bli helt gjengrodd med trær. De undersøkte områdene ligger i landskap som blir mer og mer fragmentert grunnet nedbygging, sammenslåing av gårder og gjengroing. Denne fragmenteringen har store konsekvenser på landskapsplan, men også i forhold til individuelle planter og populasjoner (Hobbs & Yates 2003). Fragmentering av landskapet fører til økt isolasjon av populasjoner og individer, problemer med frøspredning og minkende populasjonstørrelse (Saunders et al. 1991). Mange vanlige arter har begynt å minke grunnet fragmentering (Losvik 1996). Ved å restaurere ulike typer enger er det lettere å integrere artsnivå, samfunnsnivå og de ulike økologiske prosessene (WallisDeVries et al. 2002). Derfor kan det være viktig å restaurere også mer artsfattige enger slik som de undersøkte. Selv om det biologiske mangfoldet i hver enkelt eng ikke øker mye kan mangfoldet på landskapsnivå opprettholdes eller øke ved at disse engen holdes åpne og drives, og de kan tilrettelegge for økt artsdiversitet på sikt. De åpne engene som dannes ved restaurering og skjøtsel kan også være fine rekreasjonsområder og øke trivselen. Det meste av både de biologiske og økologiske forholdene og det biologiske mangfoldet i det nordiske jordbrukslandskapet er helt avhengig av kontinuerlig skjøtsel, og man er helt avhengig av fortsatt drift på gårdene for at skjøtselen skal opprettholdes. Det kan likevel oppstå en del problemer ved restaurering og bevaring fordi det kan være en vanskelig balansegang mellom bærekraftig bruk, økonomi og bevaring av enger. Ulike planter kan også være avhengig av ulik skjøtsel for å overleve. Det er derfor svært viktig å ha et klart mål med restaureringen, slik at riktig skjøtsel kan iverksettes i hvert enkelt tilfelle. Det er også viktig at restaureringen og skjøtselen er helhetlig, slik at både de naturlige og de kulturelle verdiene i området blir ivaretatt (Ihse & Norderhaug 1995).

5 222 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) Konklusjon Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå (Waldhardt 2003). Litteratur Framstad, E. & I.B. Lid Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. 285 pp. Universitetsforlaget, Oslo, Norway. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte pp. NINA, Trondheim, Norway. Gibson, C.W.D. & V.K. Brown Grazing and vegetation change - deflected or modified succession. Journal of Applied Ecology 29: Hobbs, R.J. & C.J. Yates Impacts of ecosystem fragmentation on plant populations: generalising the idiosyncratic. Australian Journal of Botany 51: Huston, M.A Biological diversity. The coexistence of species on changing landscapes. 681 pp. Cambridge University Press, Cambridge, UK. Ihse, M. & A. Norderhaug Biological values of the nordic cultural landscape: different perspectives. International Journal of Heritage Studies 1: Kull, K. & M. Zobel High species richness in an Estonian wooded meadow. Journal of Vegetation Science 2: Losvik, M.H Refinds of grassland species in Hordaland and Sogn. Blyttia 54: Saunders, D.A., R.J. Hobbs & C.R. Margules Biological consequences of ecosystem fragmentation: a review. Conservation Biology 5: Waldhardt, R Biodiversity and landscape - summary, conclusions and perspectives. Agriculture Ecosystems & Environment 98: WallisDeVries, M.F., P. Poschlod & J.H. Willems Challenges for the conservation of calcareous grasslands in northwestern Europe: integrating the requirements of flora and fauna. Biological Conservation 104:

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 100 2007 Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Lise Hatten Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10

Detaljer

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes?

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? FAGUS seminar: Bruk av ville planter i parker og hager, Oslo 22 august 2013. Ingvild Austad, Høgskulen

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen Ecofact rapport 34 Makkenes i Vadsø Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-033-89 Makkenes i Vadsø Kartlegging

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no

Detaljer

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 46 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-044-4 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 27.06.2007. UTM (WGS84 32V): 05891, 70290. FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige.

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Dag-Inge Øien Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer Dag-Inge Øien Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 Dag-Inge

Detaljer

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 47 Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Bredek, Inner-Bredek,

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke

Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke Ecofact rapport 151 Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-149-6 Utvalgte kulturlandskapslokaliteter i Finnmark fylke

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Generell beskrivelse Kommune: Stranda kommune Gardsnummer: 4 Eiere: bruk nr. 1 Jarle Ansok (6260 Skodje, tel. 70 27 61 09), bruk nr. 2 Oddmund Ansok (6212 Liabygda,

Detaljer

Skjøtselsplan for Skogsholmenområdet

Skjøtselsplan for Skogsholmenområdet Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 97 2007 Skjøtselsplan for Skogsholmenområdet Vegaøyan verdensarv, Vega kommune i Nordland Lise Hatten 1, Thomas Holm Carlsen 1 og Hanne Sickel 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Det

Detaljer

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde Dag-Inge Øien Botanisk notat 2010-2 Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e t s k a p e

Detaljer

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Ingvild Austad, Knut Rydgren, Knut R. Sørensen og Liv Byrkjeland R-NR 2/07 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG

Detaljer

Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan

Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2004-3 Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan Trond Arnesen Trondheim, desember 2004 ISBN

Detaljer

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL NOTATNR. DATO BEVARING AV GENRESSURSER ETABLERING AV URTERIK SLÅTTEENG 3/04 03.08.04 Bakgrunn, problemstilling og metoder PROSJEKTTITTEL

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake

Detaljer

Skjøtselsplan for Tverrvassgården,

Skjøtselsplan for Tverrvassgården, Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 170, 2009 Skjøtselsplan for Tverrvassgården, Rana kommune Annette Bär og Thomas H. Carlsen Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia

Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia Overvaking av slåttemarka i Gjuvslandslia - variasjonar og endringar Mary Holmedal Losvik På ein av teigane i Gjuvslandslia i Kvinnherad finn vi den mest artsrike slåttemarka i Hordaland, landskapsvernområdet

Detaljer

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 12 2013 Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Fjellgården i Skjørlegda, Vefsn kommune og Strompdalsgården, Brønnøy

Detaljer

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune.

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune. NINA Minirapport 267 Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune Det gamle kraftverket i Folkedal. Foto: AO 07.07.2009. Av Anders Often Botanisk

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Utkast til faktaark 2015 Kulturmark

Utkast til faktaark 2015 Kulturmark Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Kulturmark Versjon 7. august 2015 Innhold Slåttemark 3 Naturbeitemark 14 Kystlynghei

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 126, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Kjelvik, Sørfold kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas Holm Carlsen & Maja Sjöskog Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for Fosshammar, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra slåtteenga på Fosshammar sett fra sørøst mot nordvest ca. ved UTM32, 616375, 7043055

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Skjøtselsplan for Hysvær

Skjøtselsplan for Hysvær Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 69, 2009 Skjøtselsplan for Hysvær Vegaøyan verdensarvområde, Vega kommune i Nordland Annette Bär, Thomas H. Carlsen og Lise Hatten Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER Anders Often, Harald Bratli, Leif Galten, Asle Bruserud & Sigve Reiso Nøkkelord: Hedmark, kulturlandskap, botanikk, lokaliteter, verdivurdering

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14

Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato 22.05.14 Beiting og skjøtsel Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen Ragnhild Dato 22.05.14 Kulturlandskap Landskapet er dynamisk og alltid i endring. Etter 2.verdskrig store endringar i landskapet pga. utbygging

Detaljer

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

Utenlandske turister foretrekker uberørte landskap

Utenlandske turister foretrekker uberørte landskap Utenlandske turister foretrekker uberørte landskap Jens Kr. Steen Jacobsen, Aslak Fyhri og Hans Tømmervik Foto: Hans Tømmervik. Moderat gjengroing av kystlandskap har liten negativ effekt for utenlandsturismen.

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel.

Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel. Kulturlandskap, biologisk mangfold og skjøtsel. Faglige innspill og råd vedr. Nettverkssamling for nasjonale kulturlandskap Leikanger, 17-18 august 2010 Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane Norge

Detaljer

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk Johan Ellingsen Beitepatruljen 1 Etablert i 2006 som andelslag av 5 bønder med hest, ku og sau Startet med oppdrag fra Oslo kommune, Bymiljøetaten

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk

Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk Skjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/2, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylkeskjøtselsplan for slåttemark. Berillstølen gnr./bnr.100/3, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P.

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt? Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?

Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Bolette Bele & Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Bakgrunn Det norske kulturlandskapet preges i dag av gjengroing. Moderniseringen

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer