Driftsformer og skjøtsel i vernede landbruks- og kystområder

Transkript

1 Driftsformer og skjøtsel i vernede landbruks- og kystområder Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Vår tids naturverntenking har sin opprinnelse i USA og spredte seg derfra til andre land. I Norden fikk naturvernet først praktisk gjennomslag i Sverige med opprettelsen av åtte nasjonalparker i 1909, mens vi i Norge fikk vår første nasjonalpark først i Den moderne naturverntanken bygger på ideen at urørt natur har egenverdier og kvaliteter som samfunnet må bevare for nåtid og ettertid. Denne ideen står fortsatt sterkt i Norge og verneområder har derfor vanligvis fått utvikle seg fritt etter at de har blitt vernet. Det europeiske landskapet har imidlertid en helt annen historie enn det nordamerikanske. I Norge har landbruket påvirket landskapet i flere tusen år i større delen av landet. Det er med andre ord lite virkelig urørt natur i Norge. Verneverdiene i verneområder er derfor ikke sjelden et resultat av tradisjonell landbruksdrift og forsvinner hvis bruken opphører. Det er derfor ikke bare vernet natur i det som vi i dag ser som landbruksområder som trenger skjøtsel hvis verneverdiene skal ivaretas, men også mange verneområder i skog og fjell. Dette har man etter hvert blitt klar over (DN 1996) og Direktoratet for naturforvaltning har laget en strategi for skjøtsel av verneområder. I denne strategiplanen prioriteres skjøtsel i verneområder med nasjonalt truede eller sårbare naturtyper som er skjøtselsavhengige verneområder som inneholder rødlistearter som står i fare for å forsvinne fra området dersom det ikke blir gjennomført skjøtselstiltak verneområder med natur- og kulturlandskapsverdier som er typiske eller representative for en region verneområder av spesiell internasjonal verdi. Noen slike verneområder peker seg klart ut som for eksempel strandeng- og Ramsarområdene Ilene i Vestfold og Rinnleiret i Nord-Trøndelag, mens det ikke alltid er like åpenbart at verneverdier i myrreservater, gammelskogsområder og nasjonalparker også kan være skjøtselsberoende. Flere norske undersøkelser viser imidlertid betydningen av bl.a. stølsdriften for landskapsutformingen og verneverdiene i fjellandskapet (bl.a. Austrheim et al. 1999, NFR-prosjektet Levande stølar , Bruteig et al. 2003) og slåttepåvirkningen på myrvegetasjon er godt dokumentert (bl.a. Moen 1990). I Sverige har tverrvitenskapelig forskning (bl.a. Östlund 1993) vist at ikke bare edellauvskogreservater, men også de boreale skogene bør sees som kulturlandskap. De inneholder ofte karakteristiske kulturspor på trær som kan fortelle om gamle tiders omfattende utnyttelse (Andersson & Östlund 2002). Pilotstudier viser at også norsk boreal barskog identifisert som verdifull naturskog med lang kontinuitet, kan ha et rikt innhold av kulturspor på trær, og at skogstrukturen og verneverdiene kan være resultat av en annen skogdynamikk enn man i dag er klar over (bl.a. Bele & Norderhaug 2004). En god forvaltning av våre verneområder forutsetter med andre ord kunnskap om landskapets historie. Flere nye studier fra Sverige viser klart at den historiske bruken og landskapsstrukturen kan ha mye større innflytelse på mangfoldet av plantearter enn dagens landskapsstruktur (bl.a. Gustavsson 2007). Også flere norske prosjekter som for

2 eksempel NFR-prosjektet Vestlandsgården (Austad et al. 2001) viser dette. De fleste plantearter i eng er flerårige vekster med lang levetid som kan holde stand i år selv om vekstforholdene ikke lenger er gode nok til å opprettholde populasjonen. Mange av dagens artsforekomster er derfor restpopulasjoner som vil dø ut etter hvert hvis vi ikke setter i gang gjennomtenkte tiltak nå. Landskapsperspektivet spiller i denne sammenheng en meget viktig rolle (se videre nedenfor). God kunnskap om tidligere drift gjør det mulig å identifisere hvilke komponenter i driften som virket som økologiske nøkkelfaktorer for de skjøtselsavhengige planteartene, vegetasjonstypene og landskapet. Denne kunnskapen gjør det i sin tur mulig å utvikle skjøtsel og nye driftsformer som inkluderer de viktige komponentene og dermed opprettholder riktig økologisk påvirkning. Små variasjoner i de lokale driftsformene har ofte resultert i at det har utviklet seg ulike vegetasjonstyper i engene selv om de har like økologiske forhold, ligger nær hverandre og har samme hoveddriftsform (bl.a. Norderhaug et al. 2000). Den skjøtsel som settes inn i verneområder i dag er vanligvis både modernisert og mer statisk enn den gamle driften. Den skaper derfor ofte ikke alle de viktige økologiske faktorene, hvilket kan innebære at mange av planteartene i skjøtselområdet på sikt ikke overlever. Riokonvensjonen ( 8j) understreker behovet for å ta vare på kunnskap om gamle driftsmåter, men her har vi fortsatt mye ugjort i Norge. Eksisterende kunnskap om skjøtsel ble i 1999 sammenstilt i Skjøtselsboka (Norderhaug et al. 1999). I tillegg er det bl.a. laget en oversikt over beiteøkologi i en utredning i sammenheng med ny rovviltforvaltning (Bruteig et al. 2003). Skjøtsel av kulturlandskap er imidlertid et relativt nytt fagområde i Norge. Det var først i 1980-åra som kulturlandskap ble et begrep her i landet (jf. for eksempel Birks et al.1988) og vi mangler fortsatt mye kunnskap innenfor dette fagfeltet. Vi kan hente kunnskap fra andre land, særlig Sverige der man har arbeidet med fagfeltet i flere tiår. Man kan imidlertid ikke uten videre overføre skjøtselkunnskap fra et vegetasjonsgeografisk område til et annet. Den svenske skjøtselskunnskapen kan ofte utnyttes på Østlandet, men ikke nødvendigvis i vest og i nord. Norge har 26 vegetasjonsregioner og en mye større vegetasjonsøkologisk variasjon enn Sverige med 17 vegetasjonsgeografiske regioner. Vi trenger derfor bl.a. mer kunnskap om forskjeller i behov for ulike skjøtselstiltak i verdifulle vegetasjonstyper innenfor ulike vegetasjonsregioner, særlig når det gjelder de oseaniske vegetasjonstypene som Norge har et spesielt ansvar for. Skjøtsel av særlig verdifulle og sårbare vegetasjonstyper og arter forutsetter bl.a. god kunnskap om effekten av ulike skjøtselstiltak og suksesjonsfaser på enkeltarters populasjonsdynamikk. Det gjelder truete så vel som invaderende og vanlige arter. Populasjonsstudier av kulturlandskapsarter pågår noen steder(for eksempel The effect of management change on the perennial grassland species Plantago lanceolata, HiSF). Fra Sølendet naturreservat finnes det langtidsstudier av slåtte- og beiteeffekter på enkeltarter(bl.a. Moen 1990). Slike langtidsstudier er sjeldne og meget verdifulle. Populasjonsstudier av arter som kan speile hele økosystemets tilstand og fungere som indikatorer på god skjøtsel, er selvfølgelig spesielt interessante. Noen prosjekter har vist at blåknapp og blåklokke kan være slike arter (Bühler & Schmid 2001, Lindborg et al. 2005), men her trengs mye mer kunnskap. Restaureringskunnskap er også viktig og vi trenger i denne sammenheng bl.a. bedre kunnskap om problemarter og fremmede arter. Noen slike studier pågår (bl.a. Nilsen et al samt NFR-prosjektet How to prevent invasion of alien species onto urban hills and coastal heathland ecosystems: Sustaining biodiversity in cultural landscapes, UiB.) Resultater fra flere prosjekter understreker for

3 øvrig hvor vanskelig det er å restaurere områder der forandringene har gått for langt (bl.a. Rosef 2004, Hovd 2006), men det trengs mer kunnskap om når det ikke lenger er tilrådelig å sette i gang restaureringstiltak. Antall og areal av verdifulle, skjøtselsavhengige naturtyper har minket sterkt og dagens forekomster er fragmenterte, noe som på sikt kan føre til tap av arter i de enkelte områdene. Flere studier tyder på at effektene på vegetasjonens artssammensetning plutselig kan bli dramatisk når fragmenteringen når et visst nivå (terskelverdier se bl.a. Cousins et al. 2007). Det er derfor ikke tilstrekkelig å skjøtte isolerte enkeltområder. En god forvaltning av slike verdifulle områder bør inkludere forvaltningsstrategier for omgivelsene. En slik landskapsforvaltning forutsetter kunnskap bl.a. om landskapsøkologi og landskapsgenetikk. Noen landskapsøkologiske studier inngikk i forskningsprogrammet om jordbrukets kulturlandskap (Framstad & Lid 1998), men vi trenger mer kunnskap innen dette fagområdet og om fragmenteringseffekter særlig på vanlige plantearter som er knyttet til eng. Landskapsgenetikk er det foreløpig gjort lite på, men det gjennomføres nå et pilotprosjekt i sammenheng med Bioforsks sentrale instituttprogram Designing sustainable livestock production systems delivering cultural landscapes with public goods and ecosystem services. Et annet prosjekt med helhetlig landskapsperspektiv er NFR-Miljø 2015-prosjektet Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management (Mysterud, UiO & Austrheim, NTNU). Skjøtsel av mindre verneområder trenger ikke å være lønnsom, men forvaltning av større områder og landskap bør baseres på at den kan gjennomføres som landbruksdrift. Det forutsetter i sin tur at det kan utvikles driftsformer som både ivaretar verneverdiene i området og er lønnsomme, ellers må driften subsidieres. Det er derfor et stort behov for tverrfaglige prosjekter som kan utvikle økologisk og økonomisk bærekraftige driftsformer og legge til rette for et multifunksjonelt landbruk. Det er flere slike prosjekter i gang bl.a. NFR-prosjektene Feral sheep in coastal heaths - developing a sustainable local industry in vulnerable cultural landscapes (Bioforsk, NVH, UMB, UiB, NILF) og Driftssystemer for et bærekraftig landbruk i fjellbygdene (Bioforsk, UMB, NILF) samt Kortreist mat og smak med lokal identitet (HiST, Bioforsk). Alle disse prosjektene viser klart det potensial som finnes for økt produktkvalitet, utvikling av opplevelsesturisme m.v i sammenheng med produksjon som ivaretar verdifulle skjøtselsavhengige naturtyper og kulturlandskap. I det svenske forskningsprogrammet HagmarksMistra ble også økologiske problemstillinger, historie, produksjon, økonomi så vel som sosiale aspekter belyst (Olsson 2008). Aktuelle forskningsbehov utover det som nå er nevnt er effektene av klimaforandringer på artsrike grasmarker som muligens er spesielt sårbare i denne sammenheng (Lennartsson & Simonsson 2007). Bedre kunnskap om sammenhenger mellom gjengroing, opphør av bruk, klimaforandringer og invaderende arter er også viktig for forvaltningen av verdifulle skjøtselsavhengige områder (jf. for eksempel Bryn 2008), likeså utvikling av hensiktsmessig overvåkingsmetodikk (jf. for eksempel prosjektet Driving forces in vegetation dynamics and their consequences for ecosystem services, Grytnes, UiB). I tillegg til forskningsbehov i forhold til plantearter og vegetasjon er det behov for forskning når det gjelder effekt av skjøtsel og ulike driftsformer også på andre organismer.

4 Konklusjon Vi har en god del kunnskap om skjøtsel av verdifulle skjøtselsavhengige naturtyper og arter som hvis den blir brukt, kan sikre opprettholdelse av verdier i vernede landbruks- og kystområder. Vi har imidlertid også flere kunnskapsmangler og forskningsbehov. De viktigste er sannsynligvis behov for økt kunnskap om tidligere driftsformer og deres økologiske nøkkelvirkning, utvikling av nye driftsformer som både ivaretar natur- og kulturverdier og økonomi, økt kunnskap om landskapsøkologi og genetikk samt bedre kunnskap om klimaeffekter på artsrike grasmarker. Vi har også behov for forskningsprosjekter som varer lenger enn tre-fem år. Vegetasjonsforandringer skjer langsomt og tre-fem år er ofte for kort tid for å gi sikre resultater. Referanser Andersson, R. & Östlund, Träd med kulturspor i urskogen. Svensk botanisk tidsskrift 96(1): Austad, I., Øye, I. et al Den tradisjonelle vestlandsgården som kulturbiologisk system: s i Skar, B. (red.) Kulturminner og miljø. NIKU. Austrheim, G., Olsson, G.E.A. & Grøntvedt, E Land-use impact on plant comminiteis in seminatural subalpine grasslands of Budalen, central Norway. Biological conservation 87: Bele, B. & Norderhaug, A Er gammelskogen også en kulturarv? Blyttia 62: Birks, H.H., Birks, H.J.B., Kaland, P.E. & Moe, D The cultural landscape: past, present and future. Cambridge University Press, Cambridge. Bruteig, I.E., Austrheim, G. & Norderhaug, A Utgreiingar i samband med ny rovviltmelding. Beiting, biologisk mangfold og rovviltforvaltning. NINA Fagrapport 071: 65pp. Bryn, A Recent forest limit changes in southeast Norway: Effects of climate change or regrowth after abandoned utilization? Norsk Geografisk Tidsskrift Vol. 62: Bühler, C. & Schmid, B He importance of management regime and altitude on the population structure of Succisa pratensis: implications for vegetation monitoring. J. Appl. Ecol. 38: Direktoratet for naturforvaltning Status for verneområder der verneverdiene er trua. DNrapport Framstad, E. & Lid, I. (red.) Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget, Oslo. Gustavsson, E Grassland plant diversity in relation to historical and current land use. Doctoral thesis. Swedish University of Agricultural Sciences, Uppsala. Hovd, H Field margins in central Norway creation, management and flora. Doctoral thesis. Department of Biology, University of Bergen. Lennartsson, T. & Simonsson, L Biologisk mångfald och klimatförändringar. Vad vet vi? Vad behöver vi veta? Vad kan vi göra? Centrum för biologisk mångfald, SLU. Lindborg, R., Cousins, S.A.O. and Eriksson, O Plant species response to land use change Campanula rotundifolia, Primula veris and Rhinantus minor.ecography 28: Moen, A The plant cover of the boreal uplands of central Norway.I. Vegetation ecology of Sølendet nature reserve, haymaking fens and birch woodlands. Gunneria 63:1-451.

5 Nilsen, L.S., Fløistad, I.S. & Bele, B Bekjempelse av rynkerose (Rosa rugosa). Utprøving av metodikk (mekanisk og kjemisk) i Rinnleiret og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal, Nord- Trøndelag. Bioforsk Rapport Vol. 3, Nr Norderhaug, A., Austad, I., Kvamme, M. & Hauge, L. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Oslo. Norderhaug, A., Ihse, M. & Pedersen,O Biotope patterns and abundance of meadow plant species ina Norwegian rural landscape. Landscape Ecology 15: Olsson, R. (red.) Mångfaldsmarker. Naturbetesmarker en värdefull ressurs. HagmarsksMistra/Centrum för biologisk mångfald. Rosef, L Restoration of species-poor grasslands effects of different grazing regimes upon biodiversity and landscape diversity. Doctoral thesis. Department of Biology, University of Bergen. Östlund, L Exploitation and structural changes in the north Swedish boreal forest Doctoral thesis. Swedish University of Agricultural Sciences, Umeå.