Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok"

Transkript

1 Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Generell beskrivelse Kommune: Stranda kommune Gardsnummer: 4 Eiere: bruk nr. 1 Jarle Ansok (6260 Skodje, tel ), bruk nr. 2 Oddmund Ansok (6212 Liabygda, tel , mob ) Areal: cirka 20 da fulldyra og cirka 5 da overflatedyrka mark på bruk nr. 1 og bruk 2 (på bruk nr. 2 har det i januar 2003 blitt ryddet ca. 3 mål gammel slåttemark til beite) Høyde: Kart: Undersøkt: cirka m o.h. Stranda 1219 I , , , (Silke Hansen), sommer 2000 (Dag Holtan), høst 2002 (John Bjarne Jordal, soppflora) Bakgrunn Ansok har lenge vært kjent som et flott kulturlandskap og populært turområde. I samband med prosjektet Kulturlandskapet i Indre Storfjorden ble det gjennomført registreringer av biologisk mangfold og andre kulturlandskapsverdier i området. Registreringen bekreftet klart at gardene Ansok, Klevberg og Groven med tilhørende naust, setrer og utmarksslåtter danner et helhetlig og svært verdifullt kulturlandskap. Grunneiernes store innsats og den fortsatt gode hevdtilstanden i dette kulturlandskapet samt god tilgjengelighet er gode forutsetninger for bevaring av områdets kvaliteter. På grunn av kulturlandskapets verdi også for friluftsliv og turistvirksomhet i Storfjorden/Norddalsfjordområdet vil det i tillegg være av interesse for lokalsamfunnet og forvaltningen at området blir ivaretatt. Arbeidsgruppen i Storfjordprosjektet valgte derfor ut Ansok som et eksempelområde for utarbeidelse av en skjøtselsplan for kulturlandskap og dokumentasjon av dagens drift på garden som grunnlag for denne. Målet med skjøtselsplanen for garden Ansok er Å bidra til bevaring av et verdifullt kulturlandskap ved dokumentasjon av viktig kunnskap om den historiske driften og verdier skapt ved jordbruksdrift Å synliggjøre betydningen av kontinuitet i den tradisjonelle driften Å synliggjøre spesielle skjøtselsbehov for bevaring av enkelte element/verdier Å danne grunnlag for søknader for å gjennomføre skjøtselstiltak/drive tradisjonelt jordbruk Kriterier for oppnådde mål skjøtselstiltak et velstelt og åpent kulturlandskap i drift bevaring av det spesielle artsinventaret og kulturmarkstypene med god hevdtilstand, artsrikedom og vitalitet hos karakterarter, inkl. sjeldnere arter vedlikehold av bygninger, stinettet og andre kulturminner tildeling av offentlige midler Område, topografi Denne dokumentasjonen av drift og skjøtsel omfatter innmarksareal på garden Ansok som er en del av et større sammenhengende og verdifullt kulturlandskap.garden Ansok med to bruk ligger i en sørvendt li vest for Liabygda i Stranda kommune. Området ligger ovenfor

2 Storfjorden/Norddalsfjorden. Det er flott utsikt over fjorden og området er godt synlig fra fjorden. Store deler av innmarksarealet ligger i bratt terreng med lokalklimatisk gunstig klima. Det er forholdsvis stor høydeforskjell mellom de høyst liggende delene av innmarka på cirka 360 m o.h. og lavere liggende arealer på cirka 140 m o.h. Deler av innmarka er ryddet for stein og slette, mens andre arealer er rike på stein og bergknauser. Det går en bekk gjennom innmarka. Om sommeren er denne periodevis tørr. Ansok er tilgjengelig på en vei fra Ringset. Veien fortsetter cirka 500 m til garden Klevberg. Til Ansok hører også Ansoknausta ved Norddalsfjorden, Hammaren, Ansoksætra og utmarksslåtter. Ansoksætra ligger i lia nord for Ansok cirka 520 m o.h. Ansoksætra er tilgjengelig på en sti fra garden Ansok og Ringsetsætra. Den gamle plassen Hammaren ligger på en hylle 430 m o.h. over Storfjorden/Norddalsfjorden og er tilgjengelig på en sti fra Klevberg. Til gardene Klevberg og Groven hører Klevbergsætra som ligger på en hylle 580 m o.h. nordvest for Klevberg. Klevbergsetra er tilgjengelig på en sti fra Klevberg. Denne stien går forbi Hammaren. Garden Groven ligger ovenfor ferjeleiret på Grovenneset. Garden ligger cirka 70 m o.h. og er tilgjengelig på vei fra hovedveien. Det går også en sti fra Ansok ned til Groven og Ansoknausta. Geologi og klima Bergarten i Storfjordområdet er dannet i prekambrisk tid og består av gneis, granitt, glimmerskifer og amfibolitt. Det har blitt avsatt morenemateriale som løsmasse i området. Garden Ansok ligger i et av områdene som har den høyeste gjennomsnittlige årstemperaturen i Norge med 6-8ºC. Årsnedbør er mellom 1500 og 2000 mm. Den sørvendte nordsiden av Norddalsfjorden ligger i den boreonemorale vegetasjonssonen og de beste fruktområdene i Norge. Furu, hassel og bjørk er vanlige i skogen rundt garden Ansok. Store deler av Norddalsfjorden og Storfjorden ligger i den oseanske vegetasjonsseksjonen der edelløvskogen trives (Moen 1998). Driftshistorie, bygninger og kulturminner Det er skriftlige kilder fra garden Ansok fra 1500-tallet, men garden er trolig eldre. I 1665 vart det sådd 5 tønner (1 tønne motsvarer omtrent 140 liter) korn, høstet 13,5 tn., og det var 18 kyr og 2 ungfe på garden. I 1723 vart det sådd 1,5 tn. bygg, 3 tn. havre, høstet 7,5 tn. bygg, 12 tn. havre, og det var 10 kyr, 4 ungfe, 11 sauer, 14 geiter og 1 hest. Fra 1865 er det opplysninger fra to bruk. Bruk nr. 1 hadde omtrent 30 mål innmark, bruk nr. 2 omtrent 35 mål. Hvert bruk hadde 7,5 mål åker og 5,5 mål eng. På begge bruk vart det sådd 2 tn. bygg, 3 tn. havre, 2 tn. potet, høstet tn. bygg, tn. havre, tn. potet, lass høy og lauvkjerv. Bruk nr. 1 hadde 8 storfe, 30 småfe og en hest. Bruk nr. 2 hadde noen flere dyr og høstet i tillegg 9 lass høy i utmark (Kjølås 1954) Til Ansok hører skog, seter, naust og fra ca også plassen Hammaren. Tidligere innmarksareal hadde noe større omfang enn i dag. Noe areal har blitt tilplantet med gran (bilde nr. 1), noe areal har grodd igjen med skog bl.a. et mindre areal i vest ( Kalveflåa ). Det er spor etter gammel innmark nedenfor engen på østsiden av bekken. I den tette skogen finnes en steingard (g2) som gjerder inn et mindre areal (bilde nr. 2). Muligens var også området mellom delområde 2c og 2d tidigere utnyttet og regnet som innmark. Spor etter styving av særlig rogn, selje og bjørk samt høsting av hassel finnes på Ansok (bilde nr. 3) og i skogen rundt garden (bilde nr. 5). Fram til midten av 50-tallet ble det også rispet løv fra hassel, rogn og osp, og ospeløv ble rakt sammen. Frem til begynnelsen av 1960-tallet var det et allsidig husdyrhold på Ansok med 6-8 kyr, ca. 20 sau, 1 hest og høner på hvert bruk. Frem til dette tidspunktet ble husdyrgjødselen spredd

3 over hele garden, i områdene som ligger ovenfor gardsveien ved hjelp av vinsj. Senere har husdyrgjødselen kun blitt spredd over områdene som ligger nedenfor løene. På seteren melket en kyrne, slo gras på setervollen og i utmarka og spadde torv. Høy og torv ble fraktet ned på løypestreng. Ca sluttet en med setring og ca med å bruke sommerfjøsene. På 1960-tallet gikk en på begge bruk over til sauehold var siste året med sau på bruk nr. 1. I perioden fra 1973 til 1978 var det ikke drift på bruk nr. 2. I denne perioden skjedde det en rask gjengroing med bl.a. morelltrær. Driften ble i 1978 tatt opp igjen med syv sauer. Sauetallet har etter hvert økt til ca. 50 vinterfôra sauer. Garden var lenge kirkens eiendom. Først i 1862 ble begge bruk, Jørgentunet eller Nilstunet som bruk nr. 1 og Rasmusgarden eller Olagarden som bruk nr. 2, innløst med 450 spesiesdaler hver. Bruk nr. 2 hadde i tillegg en jordavgift. Opprinnelig lå tunet litt høyere enn nå på Lunnane. Etter brann av husene jonsokknatten i 1830 ble tunet bygd på nåværende plass. I 1914 var utskifting av innmarka avsluttet. På bruk nr. 1 ble det bygd nytt våningshus (b1) i 1909 og ny løe (b2) med låvebro i 1916 (bilde nr. 6). Etter krigen har rundt 150 frukttrær blitt foredlet (morell). Det er også eldre frukttrær på garden (eple, pære, tidigere også plomme) (bilde nr. 7). Bruk nr. 2 bygde nytt våningshus i 1875 og ny løe (b4) i Det gamle huset ble revet på begynnelsen av 80-tallet og et nytt hus (b3) ble bygd (bilde nr. 6). De nevnte bygningene er i god stand. Ansok har fra gammelt av sti til seteren (s9) og ned til sjøen (s6). Veien til bygda gikk før 1902 i bratt og periodevis farlig fjellterreng. Det var sannsynligvis flere stier til bruk ved ulike værforhold og til ulike formål (til fots eller med hest). I 1902 ble det bygd en ny kjerrevei til Ansok. På 1950-tallet ble denne utvidet for bil (s1). Hvert bruk har kvernhus ved bekken. Kvernhuset til bruk nr. 2 (b5) ligger ved bekken på nedsiden av veien og er i god stand (bilde nr. 8). Kvernhuset til bruk nr. 1 (t3) ligger ved bekken ovenfor veien. Taket mangler men veggene står oppreist. Det er flere oppmurte partier som ledet vann til kvernhuset. Murene er i god stand (bilde nr. 9). Ovenfor kvernhuset til bruk nr. 1 er det tufter etter et kvernhus fra Klevberg (t4). Bekken er tørr om sommeren og garden derfor periodevis uten drikkevann. Bekken er forbygd (g4), og flere steder er det laget klopp eller bru (bilde nr. 10) (s2, s3, s12). Det er tufter etter en smie (t2) (bilde nr. 4) og et sagbruk (t1) (bilde nr. 8) på Ansok. Første delen av seterstien (cirka 25 m) er murt opp med store blokker (s9). Den oppmurte delen av stien er 1-2 m bred og i forholdsvis dårlig stand. Ovenfor seterstien og nedenfor sommerfjøset til bruk nr. 2 (t5) finnes et mindre granplantefelt. Gjennom granplantefeltet går stien opp til sommerfjøset som nå er nedrast. Nedre delen av denne stien er oppmurt (s8). I granplantefeltet er det flere store steinrøyser (r8, r9). Det er også tufter etter et eldre sommerfjøs til bruk nr. 2 ved seterstien (t6). Sommerfjøset til bruk nr. 1 (t7) stod ved utmarksgjerdet øverst på bruket. Sommerfjøset har rast sammen. Grunnmurene er murt opp av stein. Første delen av veien til dette sommerfjøset og utmarka er en gammel oppmurt vei (s7) (bilde nr. 11). Denne veien går siden over i en nyere skogsvei. I området øst for bekken er det flere svære bakkemurer/rydningsrøyser (r1-5) og en gammel oppmurt vei (s10). I området nedenfor gardsveien er det løypestrenger som fortsatt er i drift. I tillegg er det flere oppmurte veistykker nedenfor driftsbygningene (bilde nr. 12). Det er også rydningsrøyser (r6, r7, r12, r13), en åkerrein (r14) og vanningsveiter (v1, v2) andre steder på garden. Flere av disse kulturminnene er lett synlige elementer i det velstelte kulturlandskapet.

4 Kulturbetinget vegetasjon og dagens drift/skjøtsel Generelt På Ansok er det tradisjonell gardsdrift med beitedyr (sau), slått, potetdyrking og fruktdyrking (mest morell, noe eple og pære) var siste året med husdyr på bruk nr. 1. Siden da har høy fra innmarka blitt solgt til hesteeiere. På bruk nr. 2 er det nå ca. 50 vinterfôra sau. Lammingen skjer mellom 1. og 15. mai. Etter lamming slippes sauene ut på innmarka øst for bekken. Etter noen få dager på innmarksbeite sendes de i små flokker på utmarksbeite ovenfor garden. Beitebruken måtte tilpasses slåttebruken slik at beitingen ikke gikk ut over vinterfôrproduksjonen på innmarksarealene. Av hensyn til helse og tilvekst på dyrene har en på Ansok likevel fulgt en gammel regel om at blåbærlyngen skall blomstre ovenfor gjerdet før en slipper sauene på utmarksbeite om våren. Gjødsling I slutten av april blir kunstgjødsel spredt. På bruk nr. 2 fordeles ca. 800 kg NPK-gjødsel over hele bruket (bl.a kg i området ovenfor veien og ca. 160 kg i området øst for bekken). Den største mengden gjødsel blir spredt i de mest produktive områdene og partiene (se f.eks. bilde nr. 6 og 13). Husdyrgjødselen blir spredt utover sensommeren og høsten i områdene nedenfor gardsveien på bruk nr. 2. Værforholdene bestemmer tidspunkt for spreing. På bruk nr. 1 har det tidigere blitt fordelt kg NPK-gjødsel over hele bruket, men i dag gjødsles det ikke der. Også på bruk nr. 1 har den største mengden gjødsel blitt spredt i de mest produktive områdene. Slått Slåtten begynner mellom 6. juni og St. Hans (vanligvis etter 10. juni) og pågår i 2-4 uker. En begynner i områdene nedenfor løene og lengre nedover, og fortsetter oppover der veksten er senere. På bruk nr. 2 blir området som beites om våren (delområde 2b) slått sist. Det brukes tohjulsslåmaskin og ljå til slåtten. Graset blir bakketørka eller tørket på hesjer (bilde nr. 14 og 15). På bruk nr. 2 brukes det i tillegg høytørk. Særlig under slåtten er det mye manuelt arbeid med en del ljåslått, breiing og vending av høy og transport av mye høy ved hjelp av vinsj og løypestrenger eller på ryggen. Slåtten på begge brukene omfatter slått av kanter, veiskråninger (bilde nr. 16) og slått inntil mange ryddningsrøyser og tørre bergknauser. Dette er bare mulig ved stor manuell arbeidsinnsats. Håslått av produktive områder nedenfor veien og i noen produktive områder ovenfor veien blir tatt i begynnelsen av august (før 20. august) på begge brukene. Fra ca september og utover høsten blir innmarka og området nedenfor garden mot sjøen beitet av sau fram til innsett mot slutten av oktober (8 uker før jul). Sammenheng mellom vegetasjon og driftsmetoder Bakkane er et sammenhengende område nedenfor veien i vest på bruk nr. 1 (deler av området er frukthage). Området er spesielt artsrikt med en velutviklet tørr og frisk naturengsvegetasjon (bl.a. bilde nr. 17, 18 og 19). I tillegg til dette området er det mange kantsoner, veiskråninger, tørre knauser o.l. som viser stor artsmangfold med flere forholdsvis sjeldne arter (bl.a. bilde nr. 13 og 16). Generelt er vegetasjonen i områdene nedenfor driftsbygningene sterkere påvirket av gjødsling (noe mindre på bruk nr. 1 som ikke lenger gjødsler) og derfor mindre artsrike enn områdene ovenfor gardsveien og det nevnte området i vest på bruk nr. 1. Men også i områdene nedenfor driftsbygningene finnes det artsrike kantsoner, åkerkolmer o.l. For bevaring av artsrik naturengvegetasjon er det viktig med forsiktig bruk av både kunst- og husdyrgjødsel. På Ansok har gjødselen i første rekke blitt

5 brukt i produktive områder nedenfor driftsbygningene (på bruk nr. 2 også på østsiden av bekken) og i noen sentrale og produktive områder som åkrene, ovenfor veien. Gjødselen blir spredt for hånd (tidigere også ved hjelp av vinsj). På areal som er lite produktivt (dvs. tynt jordsmonn, tørt) eller vanskelig tilgjengelig for gjødsling blir det ikke eller i liten grad brukt gjødsel. Ved tradisjonell bruk var det vanlig at en tilpasset gjødsling og annen drift på denne måten til små lokale forskjeller. Gjødsel ble bare brukt i områder som hadde god naturlig potensial for bra avlinger og der det var forholdsvis lett å fordele den. Vegetasjonen på Ansok speiler fortsatt dette tydelig. Det er stor variasjon innenfor små arealer på Ansok med ulik hellingsgrad, jordsmonnsdybde, steinmengde, fuktighets-, lys- og næringsforhold. For å effektivt utnytte naturressursene har en tilpasset driften til dette, noe som krever detaljert kunnskap om de lokale forholdene. De tekniske anleggene som veier, steingarder, løypestreng og plassering av bygninger forteller på forskjellig måte om denne tilpassingen og allsidige bruken. En tok hensyn til naturforholdene også på andre måter og fulgte regler for ikke å gjøre unødvendig skade på naturen. Ved bekken og andre rasutsatte steder har en for eksempel latt enkelte livskraftige trær stå for ikke å risikere at jord raser ut. En slik variert og lokalt tilpasset drift med lang kontinuitet har skapt både produktiv kulturmark og levesteder for et stort antall arter i et landskap som er bratt og vanskelig tilgjengelig. Skjøtselsplan Oppfølging av den tradisjonelle driften er en forutsetning for bevaring av det innholdsrike kulturlandskapet på Ansok. Det er derfor ønskelig at den tradisjonelle driften/skjøtselen opprettholdes i alle nedenfor omtalte delområder. Det er knyttet spesielle kvaliteter til kulturlandskapet i alle delområdene. I nedenstående omtale (og på vedlagte kart) er det spesielt fokusert på biologiske kvaliteter og kulturminner. Hvis ikke annet er nevnt er den tradisjonelle og nåværende skjøtselen den beste måten å opprettholde verdiene på. Den nåværende driften med sauehold og salg av høy er i forhold til tidigere drift med melkekyr, sau, utmarksslått, styving av trær og bruk av seter og sommerfjøs, betydelig redusert, men dagens drift på den artsrike innmarka er på begge brukene likevel i hovedtrekk den samme som på tallet, da en begynte å bruke kunstgjødsel. Traktor og tohjulslåmaskin har kommet til, men mye av driften er fortsatt manuell. Den gjennomføres av de to grunneierne fordi de ønsker å ta vare på forfedrenes arv for fremtiden. Bruk nr. 1 Delområde 1a Delområde 1a ligger nedenfor bygningene på bruk nr. 1 og strekker seg ned mot sjøen i sørøst. Øvre partier av delområdet er sterkere påvirket av gjødsling og arter som rødkløver (Trifolium pratensis), løvetann (Taraxacum officinalis) og engsyre (Rumex acetosa) er her dominerende. I et mindre parti nedenfor driftsbygningen mot et skar er det nitrofil (nitrogenelsekende) høgstaudevegetasjon med stornesle (Urtica dioica) og bringebær (Rubus idaeus) samt morelltrær. I nedre delen og i mindre gjødselpåvirkete partier dominerer gjerne treskjeggveronika (Veronica chamaedrys), ryllik (Achillea millefolium), gulskolm (Lathyrus pratensis), kransmynte (Clinopodium vulgaris), kvitkløver (Trifolium repens), engsyre (Rumex acetosa), hundegras (Dactylis glomerata), engkvein (Agrostis capillaris) og firkantperikum (Hypericum maculatum). Særlig kantsonene i vest er artsrike med bl.a.

6 engtjæreblom (Lychnis viscaria), småengkall (Rhinantus minor), åkerstemorsblom (Viola arvensis) og småsyre (Rumex acetosella). Nederst i delområdet er det frukttrær (morell). Det er en løypestreng (l1) til bruk under slåtten i dette delområdet. To oppmurte veier forbinder nedre delen av delområde 1a og 1b. Langs med den nedre stien/veien (s5) og på tørre knauser er det tørrengsvegetasjon med bl.a. gulaks (Anthoxanthum odoratum), bitterbergknapp (Sedum acre), etårsknavel (Scleranthus annuus), vill-løk (Allium oleraceum), og sølvmure (Potentilla argentea), samt mange hasselbusker som tidigere har blitt høstet (bilde nr. 17). Dagens drift av delområde 1a Delområdet blir slått i midten av juni. Gjenveksten på sentrale og produktive partier (cirka 1 da) blir slått i begynnelsen av august. Om høsten beites hele garden av ca. 50 sau. Området har tidigere blitt gjødslet med husdyr- og kunstgjødsel, men gjødsles ikke lenger. Løypestrengen har blitt restaurert i løpet av de siste årene. Skjøtsel Oppfølging av dagens drift. Løypestrenganlegget bør vedlikeholdes (både som kulturminne og som forutsetning for driften). Delområde 1b Delområde 1b strekker seg ned mot sjøen i sørvest. Det er enkelte frukttrær (eple) i delområdet med forholdsvis produktiv slåtteengvegetasjon (bilde nr. 12). De øverste partiene av delområdet er sterkere påvirket av gjødsling og arter som hundegras (Dactylis glomerata) og engsyre (Rumex acetosa) er her dominerende. I sentrale og nedre partier dominerer følblom (Leontodon autumnalis), ryllik (Achillea millefolium) og tvesjeggveronika (Veronica chamaedrys). Kantvegetasjonen i NV er artsrik med arter som rødknapp (Knautia arvensis), gulskolm (Lathyrus pratensis), engtjæreblom (Lychnis viscaria) og kransmynte (Clinopodium vulgare). Et mindre parti nederst i dette delområdet gror igjen med hundegras (Dactylis glomerata), hundekjeks (Anthriscus sylvestris), bringebær (Rubus ideaus) og stornesle (Urtica dioica). Det er en løypestreng og flere oppmurte veistykker til bruk under slåtten. Dagens drift av delområde 1b Delområdet blir slått i midten av juni. Om høsten beites det som resten av garden. Området har tidligere blitt gjødslet med husdyr- og kunstgjødsel men gjødsles ikke lenger. Løypestrengen har blitt restaurert i seinere tid. Skjøtsel Oppfølging av dagens drift. For å bevare artsmangfoldet i delområdet er det særlig viktig at kantsonen i NV fortsatt blir slått, og ikke gjødsles eller kun i moderate mengder. Løypestrenganlegget og oppmurte veistykkene i delområdet bør vedlikeholdes. Delområde 1c Delområde 1c ligger i vest nedenfor veien mot Klevberg og kalles Bakkane. Delområdet omfatter åpen slåtteeng i bratt terreng, tørre bergknauser og frukthagen vest for driftsbygningen (bilde nr. 7). Delområdet er dominert av tørr til frisk engvegetasjon og er spesielt artsrik. Engkvein (Agrostis capillaris), gulaks (Anthoxanthum odoratum) og smalkjempe (Plantago lanceolata) er ofte dominerende arter. Her finnes også flere mer eksklusive engarter: marinøkkel (Botrychium lunaria), vill-lin (Linum catharticum), småengkall (Rhinanthus minor), vårmarihand (Orchis mascula), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), engtjæreblom (Lychnis viscaria), gulskolm

7 (Lathyrus pratensis), prestekrage (Leucanthemun vulgare), kransmynte (Clinopodium vulgare), heiblåfjør (Polygala serpyllifolia), øgontrøst (Euphrasia sp.) og rødknapp (Knautia arvensis) (bilde nr. 17, 18, 19). Flere av dem forekommer her i større mengder. I tillegg vokser bl.a. svæve (Hieracium sp.), tiriltunge (Lotus corniculatus), blåkoll (Prunella vulgaris), firkantperikum (Hypericum maculatum), legeveronika (Veronica officinalis), åkerstemorsblom (Viola arvensis), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), kvitmaure (Galium boreale), grasstjerneblom (Stellaria graminea), finnskjegg (Nardus stricta), engfrytle (Luzula multiflora), rødsvingel (Festuca rubra), sølvbunke (Deschampsia cespitosa) og hundegras (Dactylis glomerata) i dette delområdet. De nedre partiene av delområdet er spesielt bratte og noen blir ikke lengre slått. De har begynt å gro igjen med bl.a. hundegras (Dactylis glomerata), rose (Rosa sp.), einer (Juniperus communis), firkantperikum (Hypericum maculatum) og morell (Prunus avium) (bilde nr. 21). På forholdsvis kort tid har med andre ord noen få forholdsvis høytvoksende arter fortrengt mindre lyskrevende arter fra stedet. Langs med veien mot Klevberg er det flere trær (selje) og som tidigere har blitt styvet og hassel som også har blitt høstet (bilde nr. 3). Dagens drift av delområde 1c Delområdet blir slått mot slutten av juni. Om høsten beites hele garden av sau. Området gjødsles ikke lenger. Slåtten i dette området er spesielt tungvindt og arbeidskrevende pga. det bratte terrenget og mange tørre knauser. Frukttrærne i delområdet blir tynnet ut med jamne mellomrom. Dette bidrar til bevaring av vitaliteten til en del gamle frukttrær og sorter og til det visuelle inntrykket av stedet. Skjøtsel Hvis den spesielle artsammensetningen i dette delområdet skal opprettholdes må den tradisjonelle skjøtselen følges opp. Ellers vil området gro igjen og de artsrike partiene forringes og forsvinne. Eventuell gjødsling bør være moderat og tilpasses vekslingene i de lokale forholdene på samme måte som tidligere. Gjenopptatt slått av de gjengroende partiene vil gjøre det mulig for artsrik tørrengvegetasjon å utvikle seg her på nytt. Dette vil imidlertid være en krevende skjøtselsinnsats. Delområde 1d Delområdet ligger i vest ovenfor bygningene til bruk nr. 1 og gardsveien mot Klevberg. Eigendomsgrensen til bruk nr. 2 danner grensen i øst. Et nettinggjerde avgrenser området til utmark. Området består av spesielt slett slåtteeng og åkerlapper (bilde nr. 26). Området omfatter Smååkeren, Pilsletta og Løåkeren. I 2002 var det poteter på Smååkeren og hesjer bl.a. nedenfor Smååkeren og på Pilsletta (bilde nr. 15). Artsammensetning i delområdet varierer. Sentrale partier av delområdet domineres av følblom, (Leontodon autumnalis), engkvein (Agrostis capillaris), nyseryllik (Achillea ptarmica), ryllik (A. millefolium), kvitkløver (Trifolium repens), gulaks (Anthoxanthum odoratum) og engsoleie (Ranunculus acris). I sentrale partier forekommer også bl.a. grov nattfiol (Plantanthera chloranta). Kantsonene mot veien er artsrike med arter som åkerstemorsblom (Viola arvensis), engkvein (Agrostis capillaris), rødkløver (Trifolium pratensis), rødsvingel (Festuca rubra), kvitkløver (Trifolium repens), engrapp (Poa pratensis), smalkjempe (Plantago lanceolata), englodnegras (Holcus lanatus), engtjæreblom (Lychnis viscaria), firkantperikum (Hypericum maculatum) og småengkall (Rhinantus minor) (bilde nr. 16). Også kantsonen øverst i delområdet er artsrik med arter som blåknapp (Succisa pratensis), heiblåfjør (Polygala serpyllifolia), tiriltunge (Lotus corniculatus), grov nattfiol (Platanthera chloranta), finnskjegg (Nardus stricta) og rødsvingel (Festuca rubra), likeså et mindre parti i vest som blir kalt Reiten. På Reiten er det et fuktig sig og vegetasjonen er spesielt variert med bl.a. brudespore (Gymnadenia

8 conopsea), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), småengkall (Rhinanthus minor), rødknapp (Knautia arvensis), heiblåfjær (Polygala serpyllifolia), øgontrøst (Euphrasia sp.), jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), kystmyrklegg (Pedicularis sylvatica), kvitbladtistel (Cirsium helenoides), heistarr (Carex binervis) og kornstarr (C. panicea). I Smååkeren forekommer ugrasarter som linbendel (Spergula arvensis), hønsegras (Persicaria maculosa), vassarve (Stellaria media) og krypsoleie (Ranunculus repens). De vokser ikke andre steder på garden. Dagens drift av delområde 1d Delområdet blir slått mot slutten av juni eller i begynnelsen av juli. Reiten blir slått i juli som siste område på bruket. Om høsten beites hele garden av ca. 50 sau. Området har tidligere blitt svakt gjødslet med kunstgjødsel og husdyrgjødsel, men mindre produktive arealer ble vanligvis ikke gjødslet. I dag gjødsles ikke enga i delområdet lenger. Smååkeren er velstelt (bilde nr. 15). Skjøtsel Oppfølging av tradisjonell drift. For bevaring av artsmangfoldet og det vakre visuelle inntrykket på Ansok er det viktig at også kantsonene, veiskråningen o.l. fortsatt blir slått. Eventuell gjødsling bør være moderat og mindre produktive tidligere ugjødslete arealer som Reiten bør fortsatt ikke gjødsles. Den seine slåtten som ble praktisert på slike magre arealer som Reiten (for å la vegetasjonen vokse litt lenger) bør også opprettholdes. Dette er hensiktsmessig også med tanke på frøspredning og bevaring av arter. Det er positivt om tradisjonell bruk av åkeren også opprettholdes, ikke minst med tanke på kulturhistorien på Ansok og effekten av den på landskap og vegetasjon. Åkeren på Ansok har en typisk ugrasflora som på sin måte bidrar til kulturlandskapets tradisjonelle artsmangfold. Delområde 1e Delområdet 1e ligger øst for området med gran og løvtrær, og ovenfor bygningene til bruk nr. 1. Delområde 1e går uten synlig grense over i delområde 2e og brukes på samme måten. Vegetasjonen er artsrik. Den domineres av bl.a. hundegras (Dactylis glomerata), men her forekommer også bl.a. småengkall (Rhinantus minor), smalkjempe (Plantago lanceolata), heiblåfjør (Polygala serpyllifolia), blåknapp (Succisa pratensis), finnskjegg (Nardus stricta), blåtopp (Molinia caerulea) og firkantperikum (Hypericum maculatum). Delområdet virker noe næringsfattigere og tørrere enn slåtteengen nedenfor (delområdet 1d). Dagens drift av delområdet 1e Delområdet har tidigere blitt slått, men beites i dag bare av sau som beiter fritt på hele garden om høsten. Skjøtsel Med lav produktivitet er det mulig at beitebruken er tilstrekkelig for å halde området åpent og bevare artsmangfoldet. Hundegrasdominansen kan imidlertid tyde på en begynnende gjengroing. Det kan derfor være nødvendig å supplere med sein slått for å unngå oppslag av trær og busker. Bruk nr. 2 Delområde 2a Delområdet 2a ligger vest for bekken og nedenfor løa til bruk nr. 2. Store partier er produktiv eng som domineres av hundegras (Dactylis glomerata), engsyre (Rumex acetosa), løvetann (Taraxacum officinalis), hundekjeks (Anthriscus sylvestris), rødkløver (Trifolium pratense), engreverumpe (Alopecurus pratensis) og kvitmaure (Galium boreale) (bilde nr. 6). Det er

9 også flere partier med større hellingsgrad og tørre bergknauser (bilde nr. 22). Disse avviker fra resten av arealet med en mer tørrengspreget flora og forekomst av bl.a. åkerstemorsblom (Viola arvensis), engfiol (V. canina), gulaks (Anthoxanthum odoratum), smalkjempe (Plantago lanceolata) og fuglevikke (Vicia cracca). Dagens drift av delområde 2a Området blir slått i juni. Gjenveksten blir tatt i begynnelsen av august. Området gjødsles om våren med kunstgjødsel og om høsten med husdyrgjødsel. Værforholdene bestemmer tidspunkt for spreing av husdyrgjødselen som i perioder er samlet i en dunk i dette delområdet. Om høsten beites delområdet av sauen. Skjøtsel Oppfølging av dagens drift. Delområde 2b Delområde 2b ligger øst for bekken nedenfor gardsveien (bilde nr. 22). Det er her flere og store bakkemurer/ryddingsøyser (r1-5) og en gammel oppmurt vei (s10). I øst er det partier med tett stående trær (alm, osp, morell, hassel og bjørk). Engen er forholdsvis produktiv. Artsammensetningen varierer pga. ulike nærings- og fuktighetsforhold. Noen partier domineres av hundekjeks (Anthriscus sylvestris), timotei (Phleum pratense), kvitkløver (Trifolium repens) og tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys). I andre områder er det større innslag av arter som indikerer fuktighet, som for eksempel mjødurt (Filipendula ulmaria) og kvitbladtistel (Cirsium helenoides), eller mindre tilgang på næringstoffer og/eller vann, som ryllik (Achillea millefolium), gulaks (Anthoxanthum odoratum) og smalkjempe (Plantago lanceolata). Nedenfor delområdet finnes et mindre området som er gjerdet inn med steingard (g2). Det ble tidigere slått, men har nå grodd igjen med bl.a. bjørk (bilde nr. 2). Dagens drift av delområdet 2b Området er gjerdet inn med nettinggjerde og brukes til sauebeite om våren. Området blir slått i juni og gjødsles om våren med kunstgjødsel. Trær har blitt ryddet i delområdet, særlig rundt kulturminnene. Skjøtsel Oppfølging av dagens drift. Delområde 2c Delområdet ligger ovenfor gardsveien og løa til bruk nr. 2, og er fra tre sider omgitt av skog. Delområdet er sammensatt av partier med ulike fuktighets- og næringsforhold, hellingsgrad og forekomst av stein (bilde nr. 13). Det er flere ryddingsrøyser (r10) i de midterste partiene av dette delområdet som dels er preget av tørrere engvegetasjon med bl.a. markjordbær (Fragaria vesca), harerug (Bistorta vivipara), grov nattfiol (Platanthera chloranta), rødknapp (Knautia arvensis) og smalkjempe (Plantago lanceolata), dels av arter som indikerer fuktsig som vendelrot (Valeriana officinalis), enghumleblom (Geum rivale) og mjødurt (Filipendula ulmaria). En gammel vanningsveit (v2) går gjennom partiet med ryddingsrøyser. Her er det også noen morelltrær og bjørk. Sentrale partier domineres av hundegras (Dactylis glomerata), hundekjeks (Anthriscus sylvestris) og engsyre (Rumex acetosa). Kantsonene i dette delområdet er spesielt artsrike. I skråningen mot veien forekommer bl.a. blåknapp (Succisa pratensis), engtjæreblom (Lychnis viscaria), rød jonsokkblom (Silene dioica), vårmarihand (Orchis mascula), skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii), engsmelle (Silene vulgaris), svæve (Hieracium sp.) skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), markjordbær (Fragaria vesca),

10 tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), blekstarr (Carex pallescens), rødknapp (Knautia arvensis), grov nattfiol (Platanthera chloranta), hundegras (Dactylis glomerata), vill-løk (Allium oleraceum) og engkvein (Agrostis capillaris). I kantsonen mot vest (bilde nr. 13) vokser bl.a. blåknapp (Succisa pratensis), finnskjegg (Nardus stricta), heiblåfjær (Polygala serpyllifolia), rødknapp (Knautia arvensis), harerug (Bistorta vivipara) og blekstarr (Carex pallescens). På øverste kanten i øst er det murer og tufter etter et kvernhus til Klevberg (t4). Partiet på murene og partiet nedenfor murene (bl.a. Kvernhusreiten, bilde nr. 9) har et mindre tett feltskikt og en annen artsammensetning enn delområdet ellers med blåknapp (Succisa pratensis), nattfiol (Plantanthera bifolia), marinøkkel (Botrychium lunaria), prestekrage (Leucanthemum vulgare), heiblåfjør (Polygala serpyllifolia) og solblom (Arnica montana) (både rosetter og blomstrende individer, voksested i tuftene) (bilde nr. 23 og 24). I samme overgangssone mot skogen litt lengre mot vest er det samlet stein i mindre røyser. Også denne delen av overgangssonen mot skogen er flekkvis mer artsrik (med bl.a. grov nattfiol, Platanthera chloranta) enn delområdet ellers. Skogsområdet ovenfor delområde 2c er bratt og svært rik på stein og blokk. Det er furu (Pinus sylvestris), hassel (Corylus avellana), selje (Salix caprea), bjørk (Betula pubescens), gråor (Alnus incana), rogn (Sorbus aucuparia) og osp (Populus tremula) som dominerer her, og noen har tidligere blitt styvet. Dagens drift av delområde 2c Delområdet, inklusive skråningen mot veien og arealene inntil mange knauser og ryddingsrøyser, blir slått mot slutten av juni eller i begynnelsen av juli. De øverste artsrike partiene i øst blir slått hvert annet år. I de øverste partiene i vest er det noe oppslag av bjørk (Betula pubescens) og osp (Populus tremula). Her har trær blitt ryddet ut. Området beites av sau om høsten. Sentrale partier gjødsles om våren med moderate mengder kunstgjødsel. Skjøtdel Oppfølging av dagens drift. For det biologiske mangfoldet er det svært positivt at skråningen, kantsonene og de mange steinete og bratte partiene blir slått. Den forsiktige bruken av gjødsel i mindre produktive områder har bidratt til mangfoldet av planter også i dette delområdet og bør derfor også følges opp. Rydding av trær i overgangssonen mot skogen (gammel slåttemark, småmark, se også delområde 2f) er det også viktig gjennomføre. Slått annethvert år er sannsynligvis tilstrekkelig i det artsrike partiet i NØ (voksested til bl.a. solblom, Arnica montana) siden jordsmonnet her er mindre produktivt enn i sentrale deler av delområdet. Siden populasjonen av solblom (Arnica montana) og nattfiol (Platanthera bifolia) er liten bør imidlertid effekten av mangel på årlig slått overvåkes. Fortsatt høstbeite er positivt, men vårbeiting med sau bør unngåes i delområder med solblom og/eller tidlig blomstrende orkidéer. Delområde 2d Delområdet ligger ovenfor veien og grenser i øst mot skog. Eigendomsgrensen til bruk nr. 1 (delområde 1d) er grensen mot sørvest. Flere mindre ryddingsrøyser gjør her slåtten arbeidskrevende, men gir samtidig rom for et forholdsvis stort antall arter. Delområdet har et tett sjikt med gras og urter og domineres av firkantperikum (Hypericum maculatum), engsyre (Rumex acetosa), engkvein (Agrostis capillaris), hundegras (Dactylis glomerata) og kvitkløver (Trifolium repens), men har også innslag av bl.a. prestekrage (Leucanthemum vulgare), grov nattfiol (Platanthera chloranta), ryllik (Achillea millefolium), øgontrøst (Euphrasia sp.), smalkjempe (Plantago lanceolata) og rødkløver (Trifolium pratense).

11 Dagens drift av delområde 2d Delområdet blir slått mot slutten av juni eller begynnelsen av juli og beites av sau om høsten. Området gjødsles svakt om våren med kunstgjødsel. Skjøtsel Oppfølging av dagens drift. Både for grunneiere og turgåere ville det være en fordel om stien til seteren ble merket slik at besøkere kan ledes gjennom delområdet. (Seterstien begynner i delområde 2e som ligger ovenfor delområde 2d.) Delområde 2e Delområde 2e ligger nedenfor gjerdet til utmarka (granplantefelt) og delvis ovenfor, delvis ved siden av delområde 2d (bilde nr. 1). Området går uten synlig grense over i delområde 1e som drives på samme måten. Det er mange enkeltstående trær (bjørk og furu), ryddingsrøyser og tørre knauser i delområdet. I det øvre partiet er det delvis oppmurt vei til Ansoksætra og sommerfjøset samt Kalvehagen som er laget av steingjerder. Kalvehagen ligger i skygge av et granplantefelt (bilde nr.1). Artssammensetningen varierer mye i dette delområdet pga. varierende jord-, fuktighets- og lysforhold. Langs med gjerdet til utmarka er det flere gamle styvingstrær (bjørk og rogn). Vegetasjonen i delområdet er artsrik. De øvre partiene ligger mer i skygge av granplantefelt og enkelt stående trær. Her er artsrikt med bl.a. heiblåfjær (Polygala serpyllifolia), flekkmarihand (Dactylorhiza maculata), firkantperikum (Hypericum maculatum), rødsvingel (Festuca rubra), bleikstarr (Carex pallescens), markjordbær (Fragaria vesca), småmarimjelle (Melampyrum sylvaticum) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum). I Kalvehagen vokser bl.a. grov nattfiol (Plantanthera chloranta), blåknapp (Succisa pratensis) og svæve (Hieracium sp.). I nedre delen av området, som henger sammen med delområde 1e, er det mange ryddingsrøyser og tørre knauser. Her vokser flere arter som tåler tørre forhold bl.a. smalkjempe (Plantago lanceolata), ryllik (Achillea millefolium), småsmelle (Silene rupestris), gulaks (Anthoxanthum odoratum) og finnskegg (Nardus stricta). Dagens drift av delområde 2e Delområdet har tidigere blitt slått. Området beites om høsten av sau som beiter fritt på hele garden. Området gjødsles ikke og er mindre produktiv. Skjøtsel Beiting har en positiv effekt på det biologiske mangfoldet i delområdet ved å bidra til at det holdes åpent. Artsmangfoldet med mange lyskrevende engarter kan imidlertid være vanskelig å opprettholde på sikt med bare lett høstbeite. Det kan derfor være nødvendig å supplere beiting med rydding av enkelte trær og busker og kanskje slått. Delområde 2f Et areal på ca. 3 da har i begynnelsen av 2003 blitt ryddet. Området er gammel slåttemark ( småmark ). Dette vises fortsatt ved forekomst av arter som firkantperikum (Hypericum maculatum), bleikstarr (Carex pallescens), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), vårmarihand (Orchis mascula) og heiblåfjør (Polygala serpyllifolia). Feltsjiktet er likevel preget av skygge fra tett stående trær i en lengre periode med arter som hengjeaks (Melica nutans) og mer næringskrevende arter som kvitbladtistel (Cirsium oleraceum), hundegras (Dactylis glomerata) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) (bilde nr. 25).

12 Dagens drift av delområde 2f Ved rydding av delområdet 2003 ble det brukt glyfosat på stubbene for å forhindre nytt oppslag. Området beites om høsten av sau som går fritt på hele garden og ned mot sjøen. Skjøtsel Etter gjenåpningen med oppfølgende høstbeiting med sau vil det sannsynligvis relativt snart utvikle seg en artsrik engvegetasjonen i delområdet på nytt. Artsinventaret i delområdet og omgivende delområder tyder på det. Det kan imidlertid hende at høstbeite ikke er tilstrekkelig for å opprettholde en lyskrevende engvegetasjon. Rydding av treoppslag kan derfor bli nødvendig. (Bruk av glyfosat bør en helst unngå i slike artsrike områder.) Vegetasjonsutviklingen bør følges og slått kan også vurderes som supplerende tiltak hvis nødvendig. Gamle slåttemarker opprettholdes best med fortsatt slått. Med tanke på bevaring av vårblomstrende arter som vårmarihånd (Orchis mascula) bør en unngå vårbeiting med sau i dette delområdet fordi de av og til kan spesialisere seg på slike vårblomstrende arter. Delområde 2g Delområde 2g ligger øst for bekken og ovenfor veien og delområde 2b. Området er gjengrodd med bjørk og furu men noen arealer nederst er fortsatt åpne. Disse er fremdeles forholdsvis artsrike med bl.a. nattfiol (Platanthera bifolia), blåknapp (Succisa pratensis), heiblåfjør (Polygala serpyllifolia), finnskjegg (Nardus stricta), engkvein (Agrostis capillaris) og rødsvingel (Festuca rubra). Dagens drift av delområde 2g Delområde 2g er gammel slåttemark som ikke lengre er i drift. Delområdet ble sist slått på 1950-tallet. Sannsynligvis beiter sauene ikke eller bare i liten grad i dette delområdet om høsten. Skjøtsel Fortsatt slått av de åpne arealene ville være positivt, men må selvfølgelig vurderes med tanke på den arbeidsinnsats som de andre arealene på garden krever. Sluttord Det er et stort biologisk mangfold på garden Ansok. I alle de omtalte delområdene er det et større antall naturengsarter. De mest artsrike områdene på garden Ansok har blitt merket av på vedlagte kart. En må imidlertid være oppmerksom på at også de andre arealene på Ansok er artsrike i forhold til kulturmarker i mange andre områder. Det er den tradisjonelle driften som over tid har skapt artsmangfoldet på Ansok. I forhold til driften i tidligere tider er dagens drift på Ansok redusert og noe forenklet. Denne driften opprettholder likevel mange kulturlandskapskvaliteter, særlig på innmarksarealene på Ansok. Dette er her dokumentert. En videre reduksjon og forenkling av driften vil imidlertid lett føre til reduksjon eller tap av kulturlandskapskvaliteter på Ansok, særlig det biologiske mangfoldet. Hvis dette blir aktuelt bør en derfor vurdere hvilke verdier en ønsker å opprettholde og hvilken effekt eventuelle forenklinger av driften på sikt vil ha på dem. En bør også vurdere i hvilke områder eventuelle forenklinger i driften kan bli aktuelle. Denne dokumentasjonen av sammenhengen mellom kulturlandskapsverdiene og drift og skjøtsel kan være et grunnlag for en slik vurdering. Nærings-, fuktighets- og lysforholdene er viktige faktorer for planteartene i kulturlandskapet. Driftsendringer som påvirker en eller flere av disse faktorene vil derfor forandre artssammensetningen i vegetasjonen. Gjengroing fører bl.a. til mindre tilgang på lys for lavvokste arter og skygger derfor ut lyselskende engarter. En liknende effekt kan gras som blir

13 liggende på bakken ha. Gammelt gras blir liggende lenge å råtne og kan på den måten forhindre gras og urter å frøså seg og spire på nytt. Samtidig påvirker råtningsprosessen jordbunnsforholdene og sannsynligvis bakterie- og soppfloraen i jorden. Ved raking fjernes dødt plantemateriale og gammelt strø. Samtidig skapes små spireflekker. Raking har derfor en positiv effekt på artsmangfoldet i engvegetasjon. I produktive områder med mindre artsmangfold kan det likevel være hensiktsmessig å la graset ligge etter slått, hvis dette fører til at tradisjonell drift/skjøtsel da kan opprettholdes i mer artsrike områder ved at arbeidskapasiteten kan konsentreres dit. Forsiktig bruk av f.eks. beitepusser 2-3 ganger om året i produktive og forholdsvis artsfattige områder kan derfor kanskje være en mulighet for å forenkle drift og skjøtsel på Ansok. Sterkere beitetrykk om våren over hele området kan ha en mer negativ effekt for eksempel på tidlig blomstrende orkidéer og solblom. Beiting allene vil på sikt uansett ikke kunne opprettholde den velutviklete slåtteengvegetasjonen som finnes på Ansok. En slik opprettholdelse forutsetter tradisjonell slått av i hvert fall noen av de mest artsrike slåttearealene. For den fremtidige driften og skjøtselen på Ansok og opprettholdelse av de biologiske og kulturhistoriske verdiene er det en forutsetning å bevare også kunnskapen om og forståelsen for den tidligere ressursbruken i dette området. Til slutt ønsker jeg å takke grunneierne for mye verdifull og interessant informasjon om garden Ansok, og for at jeg fikk oppleve et slikt sted. Sogndal september 2003 Silke Hansen Vedlegg vedlegg 1: vedlegg 2: vedlegg 3: vedlegg 4: Artsliste over karplanter på Ansok (Dag Holtan, supplert av Silke Hansen), Artsliste over sopp på Ansok (John Bjarne Jordal) Oversikt over kulturminner, delområder og noen stedsnavn på Ansok 26 bilder Kart over garden Ansok med delområder og kulturminner

14 Vedlegg 1 Artsliste over karplanter på Ansok (Dag Holtan, supplert av Silke Hansen) Ask Augnetrøst-art Aurikkelsvæve Bergmjølke Bergmynte Bjønnkam Bjørk Bleikstorr Blåklokke Blåknapp Blåkoll Blårapp Blåtopp Bringebær Brudespore Einer Einstape Eittårsknavel Engfiol Engfrytle Engminneblom Englodnegras Engrapp Engsoleie Engtjæreblom Engsvingel Engsyre Finnskjegg Firkantperikum Fjellmarikåpe Flekkmarihand Fuglevikke Furu Følblom Grasstjerneblom Grov nattfiol Groblad Grønnstarr Gulaks Gråor Gullris Gulskolm Harerug Harestorr Hassel Hegg Heiblåfjør Heistorr Hengjeaks Hengjeveng Hundegras Hårsvæve Jonsokkoll Knappsiv Knegras Kornstorr Kransmynte Kvitbergknapp Kvitbladtistel Kvitkløver Kvitmaure Kystmyrklegg Lintorskemunn Lækjeveronika Løvetann-art Marikåpe-art Marinøkkel Markjordbær Morell Myrfiol Myrtistel Nattfiol Nyseryllik Ormetelg Osp Paddesiv Prestekrage Raigras-art Raudkløver Raudknapp Raudsvingel Rogn Rome Rose-art (nype) Ryllik Røsslyng Sauetelg Selje Skjørlok Skogburkne Skogmarihand Skogstorkenebb Smalkjempe Småbergknapp Småengkall Småsmelle Småsyre Solblom Stemorsblom Stormarimjelle Strandrøyr Sumpmaure Sølvmure Sølvbunke Tepperot Timotei Tiriltunge Trådsiv Tunbalderbrå Tviskjeggveronika Vill-lauk Vill-lin Vårmarihand Vårskrinneblom åkerminneblom Artsliste over sopp på Ansok (John Bjarne Jordal) Agaricus campestris Entoloma conferendum Entoloma prunuloides Entoloma sericellum Hygrocybe ceracea Hygrocybe flavipes Hygrocybe glutinipes Hygrocybe helobia Hygrocybe insipida Hygrocybe pratensis Hygrocybe psittacina

15 Vedlegg 2 Oversikt over kulturminner, delområder og noen stedsnavn på garden Ansok Koder henviser til kart. b = bygning g = steingjerde/mur/merkestein l = løypestreng r = ryddingsrøys/bakkemur/åkerrein s = sti/vei/overgang t = tuft v = vanningsveit/brønn kode bruk nr. type kulturminne eller stedsnavn tilstand bilde nr. b1 1 våningshus bygd 1909 godt vedlikeholdt 6 b2 1 løe bygd i 1916 godt vedlikeholdt 6, 7 b3 2 våningshus bygd 1982 godt vedlikeholdt 6 b4 2 løe bygd 1928 godt vedlikeholdt 22 b5 2 kvernhus i god stand, restaurert 8 b6 2 garasje i god stand 16 b7 1 garasje i god stand b8 1 vinsjhus og vinsj i god stand, restaurert i 2002 b9 1 bygning for hesjestaur i god stand G1 2 Kalvehagen steinmurer i god stand 1 G2 2 gammel slåttemark og steingard steinmurer delvis i god stand, 2 gjengroing av slåttemarka med bl.a. bjørk G3 1 og 2 merkestein ligger på plass G4 2 steinmurer langs med bekken i god stand 10 l1 1 løypestreng nedover delområde 1a i god stand, restaurert i 2002, i bruk l2 1 løypestreng nedover delområde 1b i god stand, restaurert i 2002, i bruk l2 2 løypestreng nedover delområde 2a i god stand, i bruk 22 r1 2 stor ryddingsrøys/bakkemur i i god stand (22) delområde 2b r2 2 stor ryddingsrøys/bakkemur i i god stand (22) delområde 2b r3 2 stor ryddingsrøys/bakkemur i i god stand (22) delområde 2b r4 2 stor ryddingsrøys/bakkemur i i god stand (22) delområde 2b r5 2 stor ryddingsrøys/bakkemur i i god stand (22) delområde 2b r6 1 ryddningsrøys i delområde 1c i god stand r7 1 stor ryddningsrøys med trær i i god stand delområde 1d r8 2 stor ryddningsrøys i granplantefelt i god stand r9 2 stor ryddningsrøys i granplantefelt i god stand r10 2 flere ryddingsrøys i delområdet 2c i god stand r11 2 små steinrøyser på øvste kanten til i god stand delområdet 2c r12 2 flere mindre ryddingsrøyser i i god stand delområdet 2d r13 2 flere mindre ryddingsrøys i delområdet 2e i god stand

16 r14 2 åkerrein (fra tidligere dyrking av potet) synlig i terrenget s1 1 og 2 veien til Ringset utvidet på 1950-tallet, i god stand, 3 delvis smal s2 2 overgang ved kvernhuset i god stand s3 2 murer etter gammel bru brua har rast sammen men 8 igjenværende murer er i god stand s4 1 driftsvei, delvis oppmurt i god stand 12 s5 1 sti, delvis oppmurt i god stand 20 s6 1 og 2 sti til Ansoknausta og Groven åpen, ikke merket s7 1 vei til utmark og sommerfjøs, delvis i god stand 11 oppmurt s8 2 vei til sommerfjøs, delvis oppmurt første oppmurte delen i god stand, siden ikke lett å finne pga. tett stående grantrær s9 1 og 2 seterveien, delvis oppmurt murene er i forholdsvis dårlig stand, stien er åpen, begynnende gjengroing, ikke merket s10 2 gammel vei til Ringset, delvis oppmurt oppmurte deler på innmark er i god stand s11 2 sti til utmark synlig i terrenget 1 s12 2 overgang over elva i god stand t1 1 og 2 sagbruk tufter noe igjengrodde med nitrofil vegetasjon t2 2 eller 1 og 2 smie tufter delvis sammenrast, noe gjengroing med frukttrær t3 1 kvernhus med oppmurte partier ved taket mangler, murte deler i bekken forholdsvis god stand t4 Klevberg grunnmurer til kvernhus murene er i god stand t5 2 grunnmurer til sommerfjøs murene er i forholdsvis god stand t6 2 eldre sommerfjøs t7 1 sommerfjøs sammenrast, grunnmurene er i forholdsvis god stand v1 2 vanningsveit (delområde 2d) i god stand v2 2 vanningsveit (delområde 2c) delvis i god stand v3 2 brønn 1 Smååkeren delvis i bruk som potetåker, i delområde 1d 1 Pilsletta ikke i bruk som åker, i delområde 1d 1 Løåkeren ikke i bruk som åker, i delområde 1d 1 Reiten artsrik slåtteengvegetasjon, i delområde 1d 1 Kalveflåa igjengrodd med trær, vest for delområde 1c 1 Potetåkeren ikke i bruk som åker, i delområde 1a 1 Bakkane spesielt artsrik slåtteeng 7 1 og 2 Lunnane, plassen til gamle tunet ikke synlig på overflaten/synlig i vegetasjonen 2 Inste Hagen nederste delen av delområde 2b (22) 2 Steingarder midterste delen av delområde 2b (22) 2 Nylendo øverste delen av delområde 2b (22) 2 Smååkeren nedenfor huset, ikke i bruk som åker 2 Karvereiten ikke i bruk som åker 2 Kvernhusreiten artrik engvegetasjon, ikke i bruk som åker 1a 1 gammel slåttemark, delvis åker slått, beitet om høsten (sau) 6 1b 1 gammel slåttemark slått, beitet om høsten (sau) 12, 14 1c 1 gammel slåttemark slått, beitet om høsten (sau) 7, 17, 18, 19, 21 1d 1 gammel slåttemark, delvis åker slått, potetdyrking, beitet om høsten 11, 16,

17 (sau) 1e 1 gammel slåttemark beitet om høsten (sau) 2a 2 gammel slåttemark, delvis åker slått, gjødslet, beitet om høsten (sau) 6, 8, 22 2b 2 gammel slåttemark, delvis åker slått, gjødslet, beitet om våren (sau) 8, 22 2c 2 gammel slåttemark, delvis åker slått, delvis gjødslet, beitet om høsten (sau) 2d 2 gammel slåttemark slått, delvis gjødslet, beitet om høsten (sau) 2e 2 gammel slåttemark beitet om høsten (sau) 1 2f 2 gammel slåttemark beitet om høsten (sau) 25 2g 2 gammel slåttemark muligens svakt beitet om høsten (sau) 4, 9, 13, 23, 24

18 bilde nr. 1: I delområde 2e er det enkelt stående trær. Området er beitet og har tidigere blitt slått. Kalvehagen med steinmurer ligger i skyggen av et granplantefelt bilde nr. 2: Gjengrodd slåttemark nedenfor delområde 2b. Steingarden var tidigere grensen til utmark

19 Bilde nr. 3: Gardsveien mot Klevberg. Selje på nedsiden av veien har tidigere blitt styvet Bilde nr. 4: Smietufter i delområde 2c. Partier av delområdet er fuktigere og produktive mens andre partier er tørre og spesielt artsrike. Kun produktive partier er gjødslet

20 Bilde nr. 5: Gamle styvingstrær (bjørk) i furuskogen på veien til Hammaren. Juli 02 Bilde nr. 6: Produktiv eng i delområde 2a og 1a nedenfor gardsveien og bygningene. Dominerende arter er her engsyre (Rumex acetosa) og hundegras (Dactylis glomerata)

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015

KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015 - NIBIO OPPDRAGSRAPPORT NIBIO COMMISSIONED REPORT VOL.: 1 nr.: 28, 2015 KVALITETSSIKRING AV SLÅTTEMARK OG KYSTLYNGHEILOKALITETER I NORD-TRØNDELAG 2015 Per Vesterbukt NIBIO Kvithamar Vesterbukt, Per. 2

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 27.06.2007. UTM (WGS84 32V): 05891, 70290. FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag. Dag-Inge @en

Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag. Dag-Inge @en Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag Dag-Inge @en Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 1997-4 Botaniske undersøkingar i Arnfjæra,

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes?

Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? Kulturlandskapet som forbilde! Hvordan etablere og skjøtte urterik eng? Hva skal til for å lykkes? FAGUS seminar: Bruk av ville planter i parker og hager, Oslo 22 august 2013. Ingvild Austad, Høgskulen

Detaljer

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 100 2007 Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Lise Hatten Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10

Detaljer

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 46 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-044-4 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland

Detaljer

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke

Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 51 Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-049-9 Åsen i Bodø kommune, Nordland fylke Ecofact rapport: 51 www.ecofact.no

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Ingvild Austad, Knut Rydgren, Knut R. Sørensen og Liv Byrkjeland R-NR 2/07 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG

Detaljer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer Dag-Inge Øien Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 Dag-Inge

Detaljer

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige.

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Dag-Inge Øien Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark Takholtlia i Nes kommune, Akershus fylke

Skjøtselplan for slåttemark Takholtlia i Nes kommune, Akershus fylke Østlandet Skjøtselplan for slåttemark Takholtlia i Nes kommune, Akershus fylke Sparstad Naturkartlegging Katharina Sparstad Fylkesmannen i Akershus og Oslo Katharina Sparstad 2013. Skjøtselsplan for Takholtlia,

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført

Detaljer

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune.

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune. NINA Minirapport 267 Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune Det gamle kraftverket i Folkedal. Foto: AO 07.07.2009. Av Anders Often Botanisk

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark

Skjøtselsplan for Vardøhus, slåttemark Ecofact rapport 292 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-290-5 Ecofact rapport: 292 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel. G.-A., 2013. Skjøtselsplan for Vardøhus,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder, Geiranger, Stranda kommune

Skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder, Geiranger, Stranda kommune Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 10 2008 Skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder, Geiranger, Stranda kommune Bolette Bele og Ann Norderhaug ww.biofor.no Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Hovedkontor

Detaljer

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100

NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL NOTATNR. DATO BEVARING AV GENRESSURSER ETABLERING AV URTERIK SLÅTTEENG 3/04 03.08.04 Bakgrunn, problemstilling og metoder PROSJEKTTITTEL

Detaljer

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune

Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune Ecofact rapport 158 Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-156-4 Skárfvággi / Skardalen i Gáivuona suohkan/kåfjord

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Brattås, slåttemark, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/NIBIO FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NIBIO Kvithamar. 2015 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR

Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad

Detaljer

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde Dag-Inge Øien Botanisk notat 2010-2 Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e t s k a p e

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark på Vollenga, Hurdal kommune, i Akershus fylke.

Skjøtselplan for slåttemark på Vollenga, Hurdal kommune, i Akershus fylke. Skjøtselplan for slåttemark på Vollenga, Hurdal kommune, i Akershus fylke. Østlandet Sparstad Naturkartlegging Fylkesmannen i Akershus og Oslo LITTERATURREFERANSE: Flatby 1994 og Miljøfaglig Utredning,

Detaljer

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark

Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport 237 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-235-6 Skjøtselplan for Skardalen 03, slåttemark Ecofact rapport: 237 www.ecofact.no

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 47 Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Bredek, Inner-Bredek,

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, 23.-24. juli 2013

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, 23.-24. juli 2013 SABIMA kartleggingsnotat 3-2013 Insektinventering i, Luster kommune, 23.-24. juli 2013 Av Jostein Bærø Engdal Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 3-2013 Insektinventering Insektinventering i, Luster kommune,

Detaljer

Hagemarkskog nord for Høieelva

Hagemarkskog nord for Høieelva Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke.

Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. Østlandet Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO, 2012. PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Ytstebøen slåttemark, Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og

Detaljer

Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?

Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det? 218 L. Rosef / Grønn kunnskap 8 (2) Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det? Line Rosef / line.rosef@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Innledning Omstruktureringene innenfor

Detaljer

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

Skjøtselsplan for Løvøy gård Steigen kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Løvøy gård Steigen kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 146 Skjøtselsplan for Løvøy gård Steigen kommune, Nordland fylke Slåttemark, hagemark og naturbeitemark Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-144-1 Skjøtselsplan

Detaljer

Slåttemark på Bjørndalen

Slåttemark på Bjørndalen Slåttemark på Bjørndalen Hva kjennetegner slåttemark? Skjøtsel Slåttemark må brukes! Hva finnes på Bjørndalen? Og hvordan ta vare på naturverdiene? Av Steinar Vatne Hvordan kjenne igjen en verdifull slåttemark?

Detaljer

Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan

Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Er huset registrert i SEFRAK: Reg.nr i SEFRAK: Er hagen registrert tidligere: Ja, gravminnene av tre

Detaljer

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Skjøtselsplan for Sør-Gjæslingan: Heimværet, slåttemark 2, Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2014 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per

Detaljer

Rapport. Vurdering av biologisk mangfald dyrkingsfelt. Supphellen Gardsdrift, Fjærland, gnr 158, bnr 2

Rapport. Vurdering av biologisk mangfald dyrkingsfelt. Supphellen Gardsdrift, Fjærland, gnr 158, bnr 2 Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Rapport Vurdering av biologisk mangfald dyrkingsfelt Supphellen Gardsdrift, Fjærland, gnr 158, bnr 2 Søknad Dyrkingsfelt:

Detaljer

Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag

Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag Dag-Inge aien Asbjørn Moen Norges teknisk-nahirvitenskaplige universitet Vitenskapsmuseet Trondheim Norges

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen

Makkenes i Vadsø. Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel. Ecofact rapport 34. Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen Ecofact rapport 34 Makkenes i Vadsø Kartlegging av kulturlandskap og forslag til skjøtsel Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-033-89 Makkenes i Vadsø Kartlegging

Detaljer

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Ecofact rapport 240 Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Gáivuona suohkan /Kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-238-7 Naturtypekartlegging

Detaljer

HOSET KULTURMINNEOMRÅDE

HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Kjell Moum og John Einar Moum har

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vestlige deler av slåttemarka ved Folden bru, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 02.08.2011. UTM (WGS84 32V):

Detaljer

RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks

RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks RAPPORT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL RAPPORTNR. DATO Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Registrering

Detaljer

Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim

Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Trondheim l. q L. i'.. t r) l Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

Detaljer

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge Bolette Bele og Ann Norderhaug Bioforsk FOKUS Vol.3 Nr.9 2008 Bioforsk FOKUS blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. post@bioforsk Denne utgivelsen:

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere

Detaljer

RAPPORT: Innhold: Beskrivelse av kommunen Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry Holsjåren Innset Stamnessætrene-Leverdalen

RAPPORT: Innhold: Beskrivelse av kommunen Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry Holsjåren Innset Stamnessætrene-Leverdalen RAPPORT: Rennebu kommune www.fylkesmannen.no/kulturlandskapsprosjektet Innhold: Beskrivelse av kommunen Flå-Slipran-Eggan-Kosberg-Ry Holsjåren Innset Stamnessætrene-Leverdalen FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat Kartlegging av slåttemark på Flåret i Lier kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-20 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for naturvernforbundet i Lier kartlagt en kalkrik slåttemark med A verdi på plassen

Detaljer

Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland.

Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland. Vestlandet Skjøtselsplan for Hegland slåttemark Voss kommune, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 Gunnlaug Røthe OPPDRAGSGIVAR: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Røthe, Gunnlaug

Detaljer

Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29

Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29 Biologisk verdfulle kulturlandskap i Fedje kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 29 Rapport 2004: 29 Utførande institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Finn Gunnar Oldervik ISBN-nummer:

Detaljer

Biologisk mangfold analyse

Biologisk mangfold analyse Biologisk mangfold analyse Detaljreguleringsplan: Hovsdalen, Valle kommune Naturforvalter Trond Ansten, Aug. 2015 Plankontoret Hallvard Homme AS, Prosjektnr. 1982 Biologisk mangfold rapport; Hovsdalen

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Ask i Hindrum naturreservat, Leksvik Status og vurdering av skjøtselstiltak

Ask i Hindrum naturreservat, Leksvik Status og vurdering av skjøtselstiltak Dag-Inge Øien Ask i Hindrum naturreservat, Leksvik Status og vurdering av skjøtselstiltak NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2014-14 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2014-14 Dag-Inge

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark, Gusthaugen

Skjøtselsplan for slåttemark, Gusthaugen Skjøtselsplan for slåttemark, Gusthaugen Stod, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylke NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 141 2016 SYNNØVE NORDAL GRENNE Divisjon for matproduksjon og samfunn Kulturlandskap og biomangfold

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark

Skjøtselsplan for slåttemark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 130, 2013 Skjøtselsplan for slåttemark Stensøya, Røst kommune, Nordland fylke Annette Bär, Thomas H. Carlsen & Maja S. Kvalvik Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

7. Smivoll naturreservat. Beliggenhef (fig. 2 og 16) Kommune: Sunndal.

7. Smivoll naturreservat. Beliggenhef (fig. 2 og 16) Kommune: Sunndal. 7. Smivoll naturreservat Beliggenhef (fig. 2 og 16) Kommune: Sunndal. Kaftblad M 711: MzA il UfMi NQ 069 385 Tidligere undersskelser og publikasjoner Korsmo 1975, Marker 1977, Holten & Wifmann 1995 (EU-prosjekt)

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland.

Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Skjøtselsplan for slåttemarka på Bergene nordre i Etnedal kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter

Detaljer

Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan

Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2004-3 Knollmjødurt (Filipendula vulgaris) på Skånes, Levanger. Skjøtselsplan Trond Arnesen Trondheim, desember 2004 ISBN

Detaljer

Skjøtselsplan for Dæli, slåttemark, Bærum kommune, Akershus fylke.

Skjøtselsplan for Dæli, slåttemark, Bærum kommune, Akershus fylke. Skjøtselsplan for Dæli, slåttemark, Bærum kommune, Akershus fylke. Østlandet Oversiktsbilde av slåttemarka sett nordover. Fra NM 85200 42870. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Kulturlandskap i Storlia Leksvik Status for de botaniske verdiene i 2013, samt kartlegging av dagsommerfugler og råd om videre skjøtsel

Kulturlandskap i Storlia Leksvik Status for de botaniske verdiene i 2013, samt kartlegging av dagsommerfugler og råd om videre skjøtsel Dag-Inge Øien og Kaare Aagaard Kulturlandskap i Storlia Leksvik Status for de botaniske verdiene i 2013, samt kartlegging av dagsommerfugler og råd om videre skjøtsel NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk

Detaljer

Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon

Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon Salt SMART: Endringer i vegkantvegetasjon RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2583 Vegteknologiseksjonen Dato: 2010-03-02 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2583 Tittel Vegdirektoratet

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING I MERÅKER KOMMUNE, NORD - TRØNDELAG

NATURTYPEKARTLEGGING I MERÅKER KOMMUNE, NORD - TRØNDELAG Oppdragsrapport fra Skog og landskap 04/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NATURTYPEKARTLEGGING I MERÅKER KOMMUNE, NORD

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark i Raudmyrdalen, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark i Raudmyrdalen, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark i Raudmyrdalen, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vestlige deler av slåttemarka i Raudmyrdalen, sett mot nord. Foto: Dag-Inge Øien 29.06.2007. UTM (WGS84 32V):

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap

Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap Biologisk mangfold i Hurdal kommune Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap Sparstad Naturkartlegging 2010 1 1 FORORD... 4 2 BAKGRUNN OG MÅL... 4 3 METODER... 5 4 KARTLEGGINGSHISTORIKK...

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark

Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune.

Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. Registreringer i kulturlandskapet fra Valle sentrum og til Tveiten/Harstad. Valle kommune. Ellen Svalheim Oktober 2006 1 Forord På oppdrag av Fylkesmannens landbruksavdeling i Aust-Agder har undertegnede

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Verdifull kulturmark i Levanger kommune, Nord-Trøndelag

Verdifull kulturmark i Levanger kommune, Nord-Trøndelag Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2003-1 Verdifull kulturmark i Levanger kommune, Nord-Trøndelag Anders Lyngstad og Dag-Inge Øien Trondheim, desember 2002 Oppdragsgiver:

Detaljer