Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag fra Genressursutvalget for Kulturplanter.

Transkript

1 Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag fra Genressursutvalget for Kulturplanter. Januar 2005 Ellen Svalheim 1

2 Innhold Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder... 1 Innhold Innledning Registrering av gamle engarealer i Aust -Agder Målsetting Arbeid med utvelgelse Kriterier Feltarbeid Samarbeid med DN sin etter-registrering av kulturlandskap i Aust Agder Oppfølging mot forvaltningen Regionalt miljøprogram (RMP) Kommunenes utvelgelse i fht RMP Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Erfaringer Aktuelt eng- og beiteareal trolig større Registrering av gras og kløverarter Oversikt over registrerte enger Lokalitetsbeskrivelse Tvedestrand kommune Lokalitet 1: Fjellmannen, v Skibevika på Gjeving Lokalitet 2: Skibvik, Gjeving Lokalitet 3: Vesterjordet, Østerå Lokalitet 4: Dalevollen, Laget Lokalitet 5: Bjørndalen, Heggland Lokalitet 6: Nes, på Nes Verk Lokalitet 7: Hauglia på Nes Verk Vegårshei kommune Lokalitet 8: Takserås Lokalitet 9: Leiulstad, Oppstaua Lokalitet 10: Leiulstad, Nedstaua Gjerstad kommune Lokalitet 11: Eskeland Lokalitet 12: Landsverk Risør kommune Lokalitet 13: Søndeled gård Lokalitet 14: Stamsø Lokalitet 15: Myra Arendal kommune Lokalitet 16: Ravinelandskapet ved Øyestad kirke, hos Ole Andersen Øiestad Lokalitet 17: Ravinelandskapet ved Øyestad kirke, hos Marit Gundersen Birkenes kommune Lokalitet 18: Øvre Ås Lokalitet 19 : Ånnesland Åmli kommune Lokalitet 20: Dale i Tovdal Lokalitet 21: Jørundland, Der heime Lokalitet 22: Kleivane Bygland kommune Lokalitet 23: Kvåle

3 Lokalitet 24: Haugen, Åraksbø Lokalitet 25: Lauvdal, Nordre Lokalitet 26: Skåre Valle kommune Lokalitet 27: Skitrekket, Valle prestegård Lokalitet 28: Mannspann (med Heggebakke) Lokalitet 29: Kyrvestad, Oppsalteigen Lokalitet 30: Hagane, Åmli Lokalitet 31: Nerom Bøveien, Åmli Lokalitet 32: Stavvasstøylen Bykle kommune Lokalitet 33: Bjåen Vedlegg1 Litteratur Vedlegg 2. Feltskjema

4 1. Innledning Sammen med Sogn og Fjordane og Oppland ble Aust-Agder valgt ut som prøvefylke i forbindelse med Genressursutvalgets registrering av engvekster i gamle enger. I Aust Agder er totalt 33 områder (av 40 undersøkte) valgt ut og beskrevet med tanke på beliggenhet, landskapskontekst, historie, skjøtsel, vegetasjonstype og artsmangfold. I tillegg er det gitt en samlet vurdering for hvert område. I tillegg til den reine deskriptive registreringsjobben, har en i Aust-Agder valgt å jobbe opp mot forvaltningen. Målet har vært å få forvaltningen til å ta ansvaret for de utvalgte områdene på en god og planmessig måte inn i framtiden. Konkret har en fulgt kommunenes håndtering av Regionalt miljøprogram (RMP) og prosessen med utvelgelse av 10% av dyrka mark for spesiell oppfølging. Videre har en i Aust-Agder i 2004 forsøkt å samordne Genressursutvalgets kartlegging med etter-registreringer av biologisk mangfold i kulturlandskapet i regi av DN (Direktoratet for naturforvaltning). Det er Kristina Bjureke ved Botanisk museum UiO som har vært ansvarlig for denne kartleggingen i Aust-Agder. Arbeidet med genressursutvalgets kartlegging av eng- og beitevekster i Aust-Agder er utført av undertegnede. Prosjektet er gjennomført med Skogselskapet i Aust-Agder som arbeidsgiver. Genressursutvalget takkes for et interessant oppdrag. Ellen Svalheim Arendal 31/1-05 4

5 2. Registrering av gamle engarealer i Aust -Agder. Totalt presenteres 33 områder med engvekster i Aust Agder. Begrepet eng brukes her om kulturpåvirkede arealer som preges av gras og urter. Engene kan være både beite- eller slåttemarker og ha sitt utspring enten fra kulturpåvirket naturlig vegetasjon eller fra tidligere isådd kultureng. Engrealene har blitt holdt i hevd over lang tid ved årlig skjøtsel som beiting og/eller slått, gjødsling/ikke gjødsling, beitepussing mm. Engene med utspring fra kultureng er ikke pløyd på minst år Målsetting Genressursutvalget har hatt som mål å finne fram til engarealer hvor det med stor sannsynlighet finnes representert ulike genotyper av nyttevekster. Spesielt er gras og kløver arter vektlagt. Dette genmaterialet skal for framtiden forsøkes å ivaretas in situ. Det vil si bevaring på stedet med metoder som holder lokaliteten i hevd. Følgende konkrete målsetting har vært fulgt under registreringene i Aust-Agder: 1. Å finne fram til, beskrive (artsinnhold og historie) og vurdere et antall enger som bør tas vare på for å sikre et representativt utvalg av genetisk materiale i engvekstene 2. Kartlegge brukernes planer for de aktuelle engene og motivasjon for bevaring 3. Beskrive behov for skjøtsel og tiltak for at engene skal bli bevart 4. I samarbeid med landbruksmyndighetene vurdere hvordan eksisterende virkemidler kan benyttes for å sikre bevaring For videre utdypning henvises det til rapporten fra Jørgen Ueland og Petter Marum sitt forprosjekt: Inventering av genetisk mangfold i eng- og beitevekstene. Planteforsk Løken Arbeid med utvelgelse I forkant av feltarbeidet ble alle de 15 kommunene i Aust-Agder kontaktet. Foruten lokaliteter en allerede kjente til, var det i hovedsak de lokale landbrukskontorene som satt inne med flest konkrete tips om aktuelle enger for registrering. Totalt kom det inn 78 tips om lokaliteter, hvorav alle fylkets 15 kommuner var representert. Det ble så tatt kontakt med grunneier og eventuelt bruker på telefon. Etter denne samtalen var det mer klart hvor aktuell lokaliteten var for registrering. Eventuell befaring ble så avtalt. Etter ringerunden satt en igjen med ca 40 lokaliteter hvor de fleste ble besøkt i felt (noen av lokalitetene var registrert tidligere). Av disse presenteres 34 stk. i denne rapporten (se tabell 1). Lokalitetene finnes i 10 av fylkets 15 kommuner. Disse lokalitetene oppfyller de fleste av kriteriene skissert nedenfor. Et nyttig verktøy under feltarbeidet ble det tilsendte materialet fra landbrukskontorene, med opplysninger om eier/bruker med navn, adresse og telefon, samt ØK- kart med skisse av aktuelle enger. 5

6 2.3. Kriterier I Aust-Agder har følgende kriterier for utvelgelse av lokaliteter vært viktige: 1. Arealet må ikke ha vært pløyd/jordbearbeidet på minst år. 2. Lang kontinuitet, arealet må ha vært holdt i hevd ved helst årlig beiting og/eller slått. Ingen lengre perioder med opphør av drift bør forekomme. 3. Lokalitetene bør være geografisk, og topografisk spredt. Fylkets ulike hovedtyper av kulturlandskap (landskapskontekster) bør være representert. 4. Eier/driver bør være interessert i fortsatt drift på arealene Feltarbeid Feltarbeidet har konsentrert seg om å innhente opplysninger om : 1. Eng- og beitearealenes historie. (driftsmetoder, eierskifte, årstall for ev. endringer i drift). 2. Inventar av arter. Vegetasjonstype 1 og dominerende arter har vært notert spesielt. 3. Mulighet for fortsatt drift. Grunneier/driver har blitt kontaktet på forhånd. Samtale med bonden om nåværende og tidligere bruk av arealene har vært en vesentlig del av feltarbeidet. Artsregistreringene av engvekstene har ikke tilstrebet en fullstendig artsliste, men heller forsøkt å få dekket et representativt utvalg av artene som finnes i den konkrete enga. Det er foretatt en relativt fyldig fotodokumentasjon. Totalt ble det brukt 17 dager i felt under registreringene. Feltskjema er lagt som vedlegg til rapporten Samarbeid med DN sin etter-registrering av kulturlandskap i Aust Agder I Aust-Agder har en i 2004 forsøkt å samordne Genressursutvalgets kartlegging for genetisk mangfold av nyttevekstene med etter-registreringer av biologisk mangfold i kulturlandskapet i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Totalt er 9 lokaliteter utvekslet, og presenteres i begge rapporter; Lok.nr Lokalitet Kommune Verdi * 1 Fjellmannen, Tvedestrand B: Regionalt verdifullt 4 Dalevollen Tvedestrand B. Regionalt verdifullt 9 Leiulstad, Oppstaua Vegårshei A: Nasjonalt verdifullt 10 Leiulstad, Nedstaua Vegårshei B: Regionalt verdifullt 12 Landsverk Gjerstad B: Regionalt verdifullt 16 Øiestad Arendal B: Regionalt verdifullt 20 Dale Åmli C. Lokalt verdifullt 23 Kvåle Bygland C. Lokalt verdifullt 32 Stavvasstøylen Valle B: Regionalt verdifullt Tabell 1. Lokaliteter som er samkjørt med DN sin etter-registrering i kulturlandskapet. * Verdisettingen følger DN sin verdisetting der A=nasjonalt verdifullt, B= regionalt verdifullt, C= lokalt verdifullt. 1 Etter Fremstad

7 Lokalitetene over har det til felles at de gjødsles i liten grad, har lang kontinuitet og har ikke vært jordbearbeidet på meget lang tid. De fleste av disse lokalitetene har trolig aldri vært pløyd. Under Genressursutvalgets registreringer har en notert vegetasjonstype etter Fremstad Dette har bl.a. vært et ledd i å forsøke å tilpasse egen registrering med DN sin etterregistreringen av kulturlandskap. 3. Oppfølging mot forvaltningen I tillegg til registreringen av engene, har en i Aust-Agder valgt å jobbe opp mot forvaltningen. Målet har vært å få forvaltningen til å ta ansvaret for de utvalgte områdene. Konkret har en fulgt kommunenes håndtering av Regionalt miljøprogram (RMP) og prosessen med utvelgelse av 10% av dyrka mark for spesiell oppfølging Regionalt miljøprogram (RMP) Landbruksforetak som har rett på produksjonstilskudd kan fra få kompensasjon for noe av den innsatsen bonden legger ned for å ta vare på miljø og kulturlandskap i den daglige driften. Bakgrunnen for dette er at det under jordbruksavtaleforhandlingene i 2003 ble vedtatt at det skulle utarbeides et nasjonalt miljøprogram innen 2004, og fylkesvise miljøprogram for landbruket innen 2005 (RMP). Den offisielle begrunnelsen for disse programmene er å få til en økt målretting av miljøarbeidet i landbruket og å gjøre landbrukets miljøinnsats bedre kjent i offentligheten. Samtidig er det et ønske om å ta mer hensyn til lokale forhold Kommunenes utvelgelse i fht RMP Hver kommune i Aust-Agder er nå, januar 2005, i en prosess der de skal velge ut 10 % av sin dyrka mark til RMP. Landbrukskontorene legger i disse dager fram prioriteringer av areal overfor høringsinstanser og politikerne i sine kommunestyrer. Etter politisk behandling har kommunene nå frist til 1. mars d.å. med å rapportere tilbake til Fylkesmannen hvilke areal de ønsker skal kunne få tilgang på spesielle virkemidler gjennom RMP. For disse områdene vil det være tilskuddsordninger både til arealbruk, beiting og skjøtsel av kulturlandskap. Foruten midlene som tildeles gjennom RMP, vil kommunens SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) også kunne brukes under spesielle forhold. Følgende kommuner i Aust-Agder har lagt fram anbefaling om at Genressursutvalgets kartlagte enger bør være med i deres regionale miljøprogram: Kommune Ant. lok. Risør 3 Gjerstad 2 Vegårshei 3 Tvedestrand, 7 Åmli 3 Arendal 2 Valle 6 Bykle 1 Tabell 2: Kommuner i Aust-Agder som legger fram anbefaling om at kartlagte lokaliteter trekkes inn i RMP. Denne sendes til høring før den vedtas politisk. 7

8 Nærmere forklart betyr dette at de kartlagte engene er tatt med i administrasjonens forslag til lokaliteter som så er sendt til høring og til videre politisk behandling. Først etter 1. mars d.å. vil en vite hvor mange av engene som konkret kom med i RMP. I kommunene Bygland og Birkenes er ikke administrasjonens uttalelse sendt ut til høring ennå (per. 31/1-05), men de registrerte areal vil bli tatt med i betraktning når forslaget skal skrives. Høyst sannsynlig vil enkelte registrerte enger falle utenfor utvalgte RMP områder i kommunene. Det er likevel en mulighet for at disse arealene kan få midler til skjøtsel av dokumentert biologisk verdifulle arealer gjennom RMP sitt tilskudd til skjøtsel av kulturminner og kulturlandskapselementer. Eiendommene må da ha utarbeidet miljøplan 2. Hva som videre skjer på forvaltningssiden med registrerte enger er ennå for tidlig å si noe om når rapporten leveres, januar Det vil derimot være viktig å følge forvaltningsprosessen videre, slik at verdifullt genmateriale får mulighet til å bli bevart in situ for framtiden Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Tilskuddsordningen SMIL (Spesielle miljøtiltak i landbruket) kom i 2004 og erstattet da flere tidligere ordninger som fylkesmannen hadde ansvaret for. Dette gjaldt tilskuddsordningene "Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap" (STILK), "Investeringstøtte til miljøtiltak" (IMT), "Miljøretta omlegging i kornområder" (MOMLE) og "Områdetiltak" som nå har falt bort. Det er kommunene som nå fordeler SMIL midlene. Disse kan i hovedsak brukes til tiltak som STILK midlene i sin tid ble brukt til, slik som områdetiltak, enganstiltak mhp rydding med mer. Det er videre tenkt at SMIL midlene skal brukes til å støtte opp under RMP områdene. 8

9 4. Erfaringer 4.1. Aktuelt eng- og beiteareal trolig større. Aktuelt areal med gamle engvekster som fortsatt holdes i drift er større enn det en kan få inntrykk av gjennom å lese denne rapporten. Dette er inntrykket en sitter igjen med etter registreringsrunden i fylket. Under feltarbeidet møtte en av og til på andre områder som også kunne være aktuelle, men som ikke ble registrert pga tidsbegrensning. Lokalitetene som presenteres her bør betraktes som et utvalg eksempelområder. Trolig vil en erfare at nye egnede areal vil kunne dukke opp når det settes mer fokus på problemstillingen overfor forvaltningen Registrering av gras og kløverarter Følgende arter gras- og kløverarter ble registrert i engene (se liste under). I engene forekommer tidligere insådde arter sammen med naturlig stedegne arter. Arter som ofte fantes som mengdearter er uthevet. Berggrunnen på Sørlandet er gjennomgående av fattig karakter. De fleste engene kan karakteriseres som fattigenger med varierende, eksposisjon, hellning og fuktighetsforhold. Gras: timotei (Phleum pratense)* engrapp (Poa pratensis coll.)* markrapp (P. trivialis) lundrapp (P.nemoralis) tunrapp (P. annua) hundegras (Dactylis glomerata)* sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra)(*) engsvingel (F. pratensis)* sauesvingel (F. ovina) hestehavre (Arrhenathreum elatius) dunhavre (Avenula pubescens) bladfaks (Bromus inermis)* strandrør (Phalaris arundinacea)* raigras (Lolium perenne)* engkvein (Agrostis capillaris) skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) hengeaks (Melica nutans) kveke (Elymus repens) gulaks (Athoxsanthum odoratum ssp odoratum) engreverumpe (Alopecurus pratensis)* knereverumpe (A. geniculatus) mannasøtegras (Glyseria fluitans finnskjegg (Nardus stricta) blåtopp (Molinia caerulea) Kløver: hvitkløver (Trifolium repens)* rødkløver (T. pratense)* alsikkekløver (T. hybridum)* Tabell 3: Liste over gras og urter i registrerte enger i Aust-Agder: Arter uthevet = ofte forekommende som mengdearter, arter merket * sannsynligvis/ ofte insådde arter. Det var videre tydelig at forekomsten av enkelte insådde arter som timotei, engreverumpe, engsvingel, rødkløver ble spinklere og forekom kun sporadisk jo eldre enga var. Av og til ble de ikke registrert. Mens andre arter slik som engrapp, hundegras kunne dominere over større arealer. 9

10 5. Oversikt over registrerte enger Tabell 4: Genressursutvalget: registrering av engvekster i Aust Agder, 2003 og Utvalgte områder. Lokalitet Nr Kommune Sist pløyd Fjellmannen, (Gjeving) Skibvik (Gjeving) 2 Vesterjordet (Østerå) 3 1 Tvedestrand tallet Tvedestrand tallet Dalevollen (Laget) 4 Tvedestrand tallet Bjørndalen (Heggland) Kulturmarkstype Hovedtyper av jordbrukets kulturlandskap (Landskapskontekst) Merknader Strandeng, beite Kystlandskap Sydvendt beite ned mot sjøen. Beites av sau. Skjellsandgrunn. Ikke pløyd siden 1960-tallet. Kontinuitet. Ikke gjødslet. Beitemark Kystlandskap SØ-vendt. Beites av sau. Ikke pløyd siden tallet. Kontinuitet. Øvre deler også eplehage. Noe gjødsling. Tvedestrand Ca Beitemark Kystlandskap Vestvendt beite. Flatere partier ble pløyd u. krigen. Ekstensiv beiting mellom I dag saue- og hestebeite. Beite-pusser og noe gjødsling. 5 Tvedestrand Slåttemark, beitemark Kystlandskap, lavlandsbygd Ikke pløyd siden Flatt beliggende nattfioleng, slås årlig. Artsrikt, S-vendt ungdyrbeite. Beiteavtale på storfebeite. Gjødsles noe. Kontinuitet. Beitemark, (tørrbakke - fuktigere eng) Nes (Nesgrenda) 6 Tvedestrand Ca Beitemark i ravinebakke Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Lavlandsbygd Hauglia (Nesgrenda) 7 Tvedestrand Noe u. krigen Beitemark i ravinebakke Takserås 8 Vegårshei Ikke Beitemark pløyd Leiulstad, 9 Vegårshei Ca Slåttemark, Oppstaua beitelandskap (tørrbakker fuktig eng) Leiulstad, Nedstaua 10 Vegårshei Ca Beitemark Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Meste av innmarka aktuell. Småkupert beitelandskap. Ikke pløyd siden tallet. Storfebeite/beiteavtale. Gjødsles noe. Flere veg.typer reg. Kontinuitet. SØ- og vestvendt bratt beitelandskap. Ikke pløyd på 50-år. Nå storfe - framtidig sauebeite. Gjødsles noe. Kontinuitet. Lavlandsbygd Sydvendt bratt beitelandskap. Nå storfe - framtidig sauebeite. Kontinuitet. Sørlandets skogs- og Sydvendt sauebeite. Er ikke pløyd. Stedvis lavlandsbygder. gjødsles noe. Kontinuitet. Delvis artsrikt. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Meste av innmarka aktuell. Småkupert Ikke pløyd på 60-år. Storfebeite/ slåttemark. Stedvis meget artsrikt! Mange veg. typer representert. Lang kontinuitet. Ikke gjødsling. Unikt område. Sydvendt sauebeite, småkupert. Ikke pløyd på 30- år. Delvis gjødsling. Kont. 10

11 Eskeland 11 Gjerstad 1956 Beitemark, ravine Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Landsverk 12 Søndeledgården (Søndeled) Stamsø (Søndeled) Gjerstad Beg. av 1970 Slåttemark Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Vestvent sauebeite i ravine. Bakkene ble sist pløyd i Gjødsles noe fra bakketoppen. Kontinuitet. Sydvendt, 25 daa slås årlig. Siden beg. av 1970 tallet. Før dette beite. Artsrikt. Rik berggrunn. Kontinuitet. 13 Risør Ca Beitemark Lavlandsbygd Østvendt helling. Sauebeite. Øvre deler ikke pløyd på 35 år. Resten ikke pløyd. Beitepusser og gjødsel. Kontiniutet. 14 Myra (Hope) 15 Øiestad (Øystad) 16 Risør Risør Arendal 1980 og ikke pløyd Ikke pløyd Ikke pløyd Helle(Øystad) 17 Arendal Ikke pløyd Øvre Ås 18 Ånnesland 19 Birkenes Birkenes Ikke pløyd 30 år siden Dale (Tovdal) 20 Åmli 50 år siden Der Nede og Der 21 Åmli > 30 år Heime (Jørundland) siden. Kleivane 22 Åmli 30 år siden Beitemark Kystlandskap, lavlandsbygd Småkupert beitelandskap. Areal som lot seg pløye ble pløyd fram til Resten ikke pløyd. Sauebeite. Beitepusser. Noe gjødsling. Kontinuitet. Beitemark Kystlandskap, lavlandsbygd Sydvendt, svakt hellende. Beite til melkeku/ungdyr. Gjødsles. Ikke pløyd. Kontinuitet. Beitemark, ravine Kystlandskap, lavlandsbygd N-, S- og Ø-vendt beitelandskap, stedvis bratt. Næringsrikt. Storfe. Ikke gjødsling. Ikke pløyd. Kontinuitet Beitemark, ravine Kystlandskap, lavlandsbygd SW-vendt. Næringsrikt. Sambeiting av storfe, sau og hest. Delvis ryddet. Ikke pløyd. Stedvis kontinuitet. Ikke gjødsling.. Beitemark Lavlandsbygd Småkupert beitemark. Storfe og saue-beite. Areal sist pløyd for 15 år siden. Mendet meste har ikke vært pløyd. Kontinuitet. Beitemark Beitemark Slåtte- og beitelandskap Beitemark Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Sørlandets skogs- og lavlandsbygder. Vestvendt, småkupert sauebeite. Deler ikke pløyd. Noe areal pløyd for ca 30 år sidenopphold i drift Sydvendt, delvis bratt sauebeite. Ikke gjødsling. Ikke pløyd på 50 år. Kontinuitet Stedvis småkupert. Vår og høstbeite med sau. Slått på sommeren. Gjødsling på enkelte areal. Kontinuitet. SW-vendt, delvis bratt. Sauebeite. Noe gjenåpning fra Deler ble pløyd på tallet, resten ikke pløyd. Noe gjødsling (lite). Stedvis kontinuitet. 11

12 Kvåle 23 Bygland Ikke pløyd Haugen (Åraksbø) 24 Nordre Lauvdal 25 Skåre 26 Bygland Bygland Bygland Ikke pløyd 50 år siden 50 år siden Beitemark Sørlandets dal- og heibygder. SØ-vendt storfebeite. Delvis bratt. Noe gjødsling (kalk/fullgjødsel) Ikke pløyd. Før krigen plantet til. Kontinuitet. Beitemark Sørlandets dal- og heibygder. NW-vendt, hellende sauebeite. Flate partier pløyd for 15 år siden. Ellers ikke. Ikke gjødslet. Kontinuitet. Usikkert framover. Beitemark Sørlandets dal- og heibygder. Sydvendt, hellende sauebeite. Ikke pløyd på 50 år. Gjødsles. Kontinuitet. Beitemark Sørlandets dal- og heibygder. Vestvendt sauebeite. Dårlig nedbeiting, derfor slått. Mer enn 50 år siden det ble pløyd. Ekstensiv beiting mellom Beitemark, tørrbakke Sørlandets dal- og heibygder. Vestvendt beite. Storfe. Noe gjødsling. Delvis ikke pløyd. Kontinulitet. Artsrikt i deler av enga. Beitemark Sørlandets dal- og heibygder. Sørvest vendt. Beiteareal for sau. Slått midt på sommeren. Ikke pløyd. Kontinuitet. Beitemark Sørlandets dal- og heibygder. Vestvendt sauebeite. Vår og høstbeite. Noe Valle prestegård 27 Valle ikke pløyd Mannspann, 28 Valle Ikke Heggebakke pløyd Kyrvestad, 29 Valle Ikke Oppsalteigen pløyd gjødsling. Ikke pløyd. Kontinuitet. Hagan (Åmli) 30 Valle Ikke Beitemark Stølslandskap Østvendt sauebeite på stølsvoll/ naturbeite. Bratt. pløyd Delvis tresatt. Ikke gjødslet. Kont. Nerom Bøveien 31 Valle Ca 1950 Slåttemark Sørlandets dal- og heibygder. Relativt flatt. Slåttemark. Ikke gjødslet de 10 siste årene. Kontinuitet Stavvasstøylen 32 Valle Ikke Beite på stølsvoll Stølslandskap Sterkt nedbeitet stølsvoll. Fjelllokalitet. pløyd Sauebeite. Ikke gjødslet eller jordbearbeid. Bjåen 33 Bykle Ikke pløyd Kontinuerlig beiting. Beite på stølsvoll Stølslandskap Østvendt hellende, stølslandskap. Storfebeite. Kontinuitet. Noe gjødsling. 12

13 6. Lokalitetsbeskrivelse Her følger en beskrivelse av hver eng med hensyn på bruk og historie, arts- og vegetasjonsregistreringer samt en vurdering. Vi starter nede langs kysten, beveger oss gjennom skogsbygdene videre til skogs og dalbygdene og ender opp i stølslandskapet. Der hvor enga også er innlemmet i DN sin etter registrering er det i tillegg satt verdisetting etter DN sin verdisetting, der A: Nasjonalt verdifullt, B: Regionalt verdifullt og C: lokalt verdifullt. Tvedestrand kommune Lokalitet 1: Fjellmannen, v Skibevika på Gjeving G.nr/b.nr.: 84/10 Navn, eier: Hans Block- Hoell, Oslo Bruker: Odd Myre, Gjevingmyra, 4912 Gjeving Kartblad M711: 1612 II UTM: NK H.o.h: 1-6 Befaring: Ellen Svalheim, juli 2004 Bilde1: Enga Fjellmanen, rett etter nedbeiting av sau. Foto: E.S. Lokalitet: Fjellmannen er et sydvendt jorde hellende ned mot en mindre lagune mellom Skibevika og Solberg på Gjeving i Tvedestrand kommune. Enga er svakt hellende og omkranset av mindre koller på alle sider unntatt ned mot sjøen. Ut fra beliggenheten er det antakelig skjellsand i grunnen her. Enga har navnet Fjellmannen etter et sagn om en mann fra fjellet som satte seg fast og druknet her. 13

14 Bruk og historie 2 : Sist pløyd og sådd: Enga ble sist pløyd på 1960-tallet, av en danske som forpaktet eiendommen Skibvik. Det ble da dyrket poteter og grønnsaker her. Bruk i dag: Siden dette har jordet vært holdt oppe ved årviss beiting ved at Odd Myre på naboeiendommen Gjevingmyra (84/21) har brukt enga til sauebeite. Det er periodevis avbeiting i vekselbruk med de andre beiteområdene rundt Skibevika. Avbeitingen synes god. Enga blir ikke gjødslet. Tidligere bruk: Etter fulldyrking på 1960-tallet, har området vært beitet med sau. Enga har ikke blitt gjødslet. Framtidig bruk: Odd Myre ønsker fortsatt å bruke jordet til sauebeite slik han har gjort de siste 40 år. Vegetasjonstype 3 : Enga består hovedsakelig av G10 Hestehavre-eng. Enga var akkurat beitet, og sauene flyttet over til nytt jorde da befaringen ble foretatt. Artslisten er derfor litt mangelfull. Arter: Gras: hestehavre (Arrhenathreum elatius) dunhavre (Avenula pubescens) engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) snegleskolm (Medicago lupulina) gulflatbelg (Lathyrus pratensis) Bilde 2. Enga sett inn mot fjellknausen mot nord. knollerteknapp (L. linifolius) blåklokke (Campanula rotundifolia) engsoleie (Ranunculus acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) løvetann-arter (Taraxacum spp.) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) prestekrage (Leucanthemum vulgare) harestarr (Carex ovalis) stjernestarr (C. echinata) stormaure (Galium album) grasstjerneblom (Stellaria graminea) 2 Odd Myre pers. medd. 3 Etter Fremstad

15 Vurdering: Det er få tilsvarende enger i bruk på Agder generelt og i Tvedestrand spesielt. Da det i dag finnes få bruk med beitedyr som fortsatt har opprettholdt beiting helt nede i sjøkanten. Enga har vært i kontinuerlig bruk og er ikke blitt gjødslet. Den representerer en engtype som er på vei ut på Agder. Fortsatt drift, dvs beiting, bør opprettholdes. Enga er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: B: Regionalt verdifull. Kart med avgrensningen av enga Fjellmannen. 15

16 Lokalitet 2: Skibvik, Gjeving G.nr/b.nr.: 84/14 Navn, eier: Odd Myre, Gjevingmyra, 4912 Gjeving Bruker: Odd Myre Kartblad M711: 1612 II UTM: NK H.o.h: Befaring: Ellen Svalheim, juli 2004 Bilde 3: Oversikt over enga på Skibvik. Foto: E.S Lokalitet: Enga utgjør store deler av det åpne innmarksarealet på den lille eiendommen Skibvik Gnr/bnr 84/14 på Gjeving. Jordet ligger sørøstvendt eksponert og strekker seg fra husene og et stykke ned mot Skibvika. I de øvre delene har enga en mindre utstikker mot sør. Rett nedenfor går enga inn i en gammel eplehage. De nedre delene av jordet går inn mot en knaus på eiendommen (84/226). Her er enga fuktigere, noe vegetasjonen bærer preg av. Et åpent dike følger jordekanten i sør. Bruk og historie 4 : Sist pløyd og sådd: Det er de kuperte arealene nær husene som har eldst eng. Her har lite vært snudd siden 1960-tallet. Deler av enga i eplehagen er trolig ennå eldre. De flateste partiene nede på sletta er derimot snudd i nyere tid. Et mindre areal nær diket ble snudd og sådd til sommeren Odd Myre pers. medd. 16

17 Bruk i dag: Engarealene beites hvert år av sauene til Odd Myre. Arealene beites i vekselbruk med de andre engene rundt Skibvika. Avbeitingen synes god. Enga gjødsles noe med fullgjødsel, ikke hvert år og heller ikke overalt. Tidligere bruk: Etter fulldyrking på 1960-tallet, har området vært beitet med sau. Framtidig bruk: Odd Myre ønsker fortsatt å bruke jordet til sauebeite slik han har gjort de siste 40 år. Vegetasjonstype 5 : Oppe ved eplehagen og i de mer kuperte områdene består enga hovedsakelig av G4 Frisk fattigeng av typen engkvein rødsvingel-gulaks-eng. Enga var akkurat beitet, og sauene flyttet over til nytt jorde da befaringen ble foretatt. Artslisten er derfor litt mangelfull. I de nedre delene av enga er grunnen fuktigere og her vokser lyssiv og store tuer med sølvbunke. Arter: Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) timotei (Phleum pratense) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) Bilde 4: De øvre delene av enga som ikke har vært gjerdevikke (Vicia sepium) snudd. blåklokke (Campanula rotundifolia) Bilde 4: De over delene av enga på Skibvik. engsoleie (Ranunculus acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronika officinalis) løvetann-arter (Taraxacum spp.) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) harestarr (Carex ovalis) stjernestarr (C. echinata) stormaure (Galium album) grasstjerneblom (Stellaria graminea) 5 Etter Fremstad

18 Vurdering: Enga på Skibvik har vært i kontinuerlig bruk i over en 40 års periode. Det er ikke vanlig lenger at slike sjønære gamle enger blir beitet. Ut fra dette bør det oppmuntres til fortsatt beite og bruk av engarealene. De delene av enga som ikke har vært snudd bør heller ikke i framtiden pløyes eller jordbearbeides. Fortsatt drift ved beiting er avgjørende og anbefales. Kart som viser avgrensningen til engarealene i Skibvik. Lenger syd ses enga Fjellmannen (tidl. omtalt). 18

19 Lokalitet 3: Vesterjordet, Østerå G.nr/b.nr.: 2/2 Eier: Torolf Bernhard Aadnesen (2/2) Driver: Adolf Aadnesen, Østerå, 4900 Tvedestrand Har beitedyr i området: Morten Foss (sauer), Korsen, 4900 Tvedestrand Jorun Nylèn Fagermyr (hest), Ramleth, 4900 Tvedestrand Kartblad M711: 1612 II UTM: MK H.o.h: m Befaring: Ellen Svalheim, 15/7-04 Bilde 5: Oversikt over Østerå: I forgrunnen ses storåker. Bak bilen/veien er mellombeitet, på oppsiden og t.v. for dette jordet ligger vesterjordet. Foto. E.S. Lokalitet: Østerå er ei grend som strekker seg opp fra sjøen innerst i Tvedestrandsfjorden. Den ligger sydvendt og solrikt til. Jordene her har stort sett vært holdt i hevd siden krigen, med noen unntak. Langs bekken i mellombeitet har det tidligere vært industrivirksomhet. Her har jorda vært pløyd i Store deler av Østerå grendas innmarksareal kan deles opp i storåker, mellombeite og vesterjordet. Arealet som i minst grad har vært jordbearbeidet er vesterjordet. Dette ligger vestvendt til i øvre deler av grenda opp mot skogen. Dette faktaarket er om registreringene på dette jordet. Vesterjordet er for øvrig regulert til boligformål. Det er derfor noe usikkert hvor lenge tradisjonell beiting vil opprettholdes. Bruk og historie 6 : Sist pløyd og sådd: De flateste partiene på vesterjordet ble pløyd fram til rett etter krigen. Resten av vesterjordet har ikke blitt pløyd så lenge Adolf Aadnesen kan huske. I en kortere periode mellom og 1970 tallet var beitingen meget ekstensiv og jordet begynte å gro igjen fra kantene. Den nordlige biten ble i størst grad preget av gjengroing. Sauebeitingen startet på 1970-tallet. 6 Adolf Aadnesen pers medd. 19

20 Bruk i dag: Beiting med sau. Morten Foss har 3 værer på beite her hele sommeren. I tillegg går ca 20 søyer+ lam på vår- og høstbeite. I tillegg blir enga i perioder beitet av hestene til Jorun Fagermyr. Beitene blir årlig pusset med beitepusser og også gjødslet noe. Tidligere bruk: Arealer som lot seg fulldyrke ble fulldyrket fram til etter krigen. Det var utstrakt slåttevirksomhet fram til ca Etter dette var jordet mindre i bruk fram til tallet. Etter dette har det vært beiting fram til nå. Framtidig bruk:. Ønsker fortsatt beiting. Både grunneier og Østerå vel er glad så lenge noen er interessert i å bruke arealene til beite. Vegetasjonstype 7 :. Deler av enga som ikke har fått for mye gjødsel har innslag av G4 engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Ellers er enga preget av gjødslingen med dominerende arter som hundegras, engrapp, rødsvingel, sølvbunke og hvitkløver. Sølvbunke kan stedvis være dominerende og en får en utforming av G3 sølvbunke-eng. Arter 8 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. Flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Athoxsanthum odoratum ssp odoratum) engreverumpe (Alopecurus pratensis) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) harestarr (C. ovalis) grasstjerneblom (Stellaria graminea) stemorsblom (Viola tricolor) gulskolm (Lathyrus pratensis) Kart over Østerå med avgrenset beskrevet engareal. Vurdering: Siden engarealet på vesterjordet ikke har blitt snudd siden krigen, kan arealet være interessant mhp gamle sorter/ varianter av gras. Det har vært holdt relativt kontinuerlig drift 7 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 20

21 på jordet med et mindre opphold på 1960-tallet, men likevel for såpass kort tid at grasartene ikke har gått ut. Det anbefales fortsatt beiting og bruk av beitepusser. Arealer som ikke har blitt gjødslet bør i framtiden heller ikke gjødsles, slik at artsmangfoldet her kan få lov til å øke framover. Kart over Østerå med beskrevet engareal. 21

22 Lokalitet 4: Dalevollen, Laget G.nr/b.nr.: 70/2 Eier: Anders Dalevoll, Romundstad, 4950 Risør Bruker: Per Eivind Hope, Hope, 4950 Risør Kartblad M711: 1612 II UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 13/6-03 Bilde 6: Storfebeite på Dalevoll. Her vokser det større mengder av nattfiol. Bilde E.S. Lokalitet: Gården Dalevollen ligger forbi Romundstad og Skjelbreid med avkjøring fra Rv 411 på Laget. Eiendommen har i tidligere tider vært husmannsplass under Romundstad. Det meste av innmarksarealene på eiendommen er ikke blitt jordbearbeidet siden 1960-tallet. Innmarka har blitt holdt kontinuerlig i drift med slått og beiting. Det har vært utført lite gjødsling. Innmarka består hovedsakelig av tre jorder; et ungdyrbeite (se bilde 6), ei mindre eng foran husene (bilde 7) og ei større eng bak (nord for) tunet. Flere steder på innmarksarealene forekommer store bestander av orkideen nattfiol (Platanthera bifolia). En av bestandene telte over 100 blomstrende individer. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Store deler av innmarka ble fulldyrket i perioden Arealer som lot seg pløye ble da pløyd. Før 1950 ble bruket brukt til grasproduksjon for dyra daværende eier hadde på en gård i Risør. Etter 1965 har det meste av innmarksarealene ikke blitt snudd. Bruk i dag: Innmarksarealene blir slått eller beitet. Enga langs med gårsdveien (bildet 6) blir beitet av ungdyr som eies av Per Eivind Hope. Hope har en 10 år lang beitekontrakt, 8 år gjenstår på denne i De siste 2 årene har leier gjødslet noe med kunstgjødsel på innmarka. Den lille enga foran huset har blir slått manuelt hvert år (bilde 7). Slåtten er første 22

23 uka i juli. Inntill for tre år siden ble enga beitet av hest seint på sesongen. På denne enga vokser den største bestanden av nattfiol (bilde 8), med rundt 100 individer. Engarealene nord for tunet har blitt slått eller beitet. To mindre areal på denne enga ble freset opp for 4-5 år siden. Tidligere bruk: Etter fulldyrkingen på 1960-tallet ble innmarka brukt til fellesbeite for melkeku fram til begynelsen av 1990-tallet. Etter dette har Terkel Hope og seinere Per Eivind Hope leid beite til ungdyr her. Framtidig bruk:. Anders Dalevoll ønsker fortsatt beite på eiendommen. Det gjenstår 8 år av leieavtalen med Per Eivind Hope. Vegetasjonstype 9 :. Ungdyrbeitet vest for gårdsveien (nr 1 på kart) består mye av G4 frisk fattigeng av typen engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Her vokser engkvein, engrapp, gulaks, rødsvingel, markrapp, smyle, rødkløver, hvitkløver, tirilltunge, firkantperikum, ryllik, smalkjempe, prestekrage, tjæreblomst, engsyre, jonsokblom med mer. Flere steder, spesielt i jordekantene inn mot bakenforliggende skog, vokste det nattfiol. Et tyvetalls individer ble observert i 2003 på hovedsakelig 3 ulike voksesteder på dette jordet. På en tørr bergknaus/åkerholme som stikker ut i ungdyr beitet finnes vegetasjon med F3c Knavel- småbergknapputforming. Her vokser arter som: smørbukk, vanlig sølvmure, småsmelle, bergmynte, Rosa sp., jonsokkoll, engkvein, sauesvingel, småsyre. Inni mellom trærne på åkerholmen samt i skogkanten forekommer urterike kanter av F4a Blodstorknebbtypen med: blodstorknebb, svarterteknapp, liljekonvall, bergmynte, rød jonsokblom, kratthumleblom m.fl.. Langs solrike jordekanter er vegetasjonen gjerne en blanding av urterike kanter (F4a) og F5 kantkratt med oppslag av de stedegne treslaga. Arter på ungdyrbeitet 10 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. Flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) hengeaks (Melica nutans) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) nattfiol (Platanthera bifolia) ryllik (Achillea millefolium) nyseryllik ( A. ptarmica) engtjæreblom (Lychnis viscaria) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) blåknapp (Succisa pratensis) prikkperikum (Hypericum perforatum) firkantperikum (H. maculatum) rødknapp (Knautia arvensis) kratthumleblom (Geum urbanum) sølvmure (Potentilla argentea) 9 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 23

24 tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) glattveronica (V. serpyllifolia) smalkjempe (Plantago lanceolata) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) svarterteknapp (Lathyrus niger) liljekonvall (Convallaria majalis) blodstorknebb (Geranium sanguineum) stor blåfjær (Polygala vulgaris) prestekrage (Leucanthemum vulgare) stemorsblom (Viola tricolor) rød jonsokblom (Silene dioica) jordbær (Fragaria vesca) gjerdevikke (Vicia sepium) fuglevikke ( V. Cracca) knollerteknapp (Lathyrus montanus) stormaure (Galium album) tirilltunge (Lotus corniculatus) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) smørbukk (Sedum telephium) nyperose (Rosa sp.) bergmynte (Origanum vulgare) Slåtteeng ved husene (nr 2 på kart) : Også dette er en G4 frisk fattigeng av typen som over. Med foruten nattfiol, arter som gulaks, rødsvingel, engrapp, hundegras, hvitkløver og rødkløver, prestekrage, ryllik, krypsoleie, engsyre, jonsokkoll, legeveronika, jordbær og stemor. Denne enga har flest nattfioler. Slik har det vært i mage år forteller eierene. Bilde 7 (t.v.): Eng med nattfiol. Rundt 100 eks. ble registrert i -03. Bilde 8 (over): Nattfiol fra enga. Begge foto: E. Svalheim Engareal bak husene (nr 3 på kart): Består hovedsakelig av samme type G4 eng som beskrevet over. Ingen nattfioler ble observert. Følgende gras og kløver ble registrert: sølvbunke, hundegras, rødsvingel, engkvein, engrapp, markrapp, gulaks, lundrapp (skogkant), hvitkløver, rødkløver. Ellers med de samme artene som over. Inn mot skogkanten var det noe innslag av urterike kanter (F4) med: blodstorknebb, bergmynte, engtjæreblom, teiebær, stemorsblom, tirilltunge, hårsveve, kratthumleblom, firkantperikum m.fl. Vurdering: På eiendommen Dalevollen er større deler av innmarka interessant da det meste ikke har vært pløyd på ca 40 år. Jordene har vært holdt i hevd og det har vært kontinuerlig drift med slått og beiting siden 1960-tallet. Det har blitt gjødslet lite. Det som særmerker 24

25 lokaliteten er flere tallrike forekomster av nattfiol i engene. Så mange individer er det sjeldent å møte på. For at engene med det rike artsmangfoldet skal ivaretas bør det fortsatt beites og slås slik som foretatt inntill nå. Engarealet foran husene bør fortsatt slås seint. Hvis dette arealet beites bør det være på ettersommeren. NB: Engene bør ikke gjødsles med kunstgjødsel. Lokalitet 4. er tatt med i DN sin etter registrering og gitt verdien B: Regionalt verdifull. 3 Hommevann 2 Dalevollen 1 Bråtane berg 25

26 Lokalitet 5: Bjørndalen, Heggland G.nr/b.nr.: 40/4 Eier: Peder Vaaje Heggland, 4900 Tvedestrand Bruker: Ragnar Bøylestad, Bøylestad 4820 Froland Kartblad M711: 1612 III UTM: H.o.h: Befaring: Ellen Svalheim, 18/6-03 Bilde 9: Oversiktsbilde fra engarealene på gården Bjørndalen på Heggland. Foto: E.S Lokalitet: Store deler av innmarka på eiendommen Bjørndalen på Heggland er aktuell mhp gamle engvekster da jordene her ikke har vært snudd på år. Engene beites av storfe fra Froland. Eiendommen Bjørndalen er en av flere gårder på Heggland som ligger om lag midt mellom Nesgrenda og Bøylefoss i Froland. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Jorda på Bjørndalen har ikke blitt pløyd på 30 år. Enkelte arealer er det nærmere 50 år siden ble pløyd. Bruk i dag: I dag leies jorda bort til Ragnar Bøylestad i Froland som bruker innmarka til beite for storfe. Ca. 25 ungdyr veksler på å beite engene i grenda. Flere av eiendommene på Heggland leier bort beiter til Bøylestad. Bøylestad gjødsler noe med kunstgjødsel. Peder Vaaje Heggland ønsker mest mulig kalkholdig gjødsel på sine areal. Tidligere bruk: Peder Vaaje Heggland sluttet med ungdyr ca Etter dette er jorda blitt leid ut til beite. 26

27 Framtidig bruk:. Det er ønske om fortsatt beite på eiendommen. Bøylestad har beiteavtale med Vaaje Heggland. Vegetasjonstype 11 :. Vanligst forekommer vegetasjonstypen G4 Frisk fattigeng (eller engkvein-rødsvingel-gulaks-eng), med de vanlige engartene ryllik, engsoleie, firkantperikum med mer. Der hvor arealene er mer preget av gjødsling er det mindre urter og mer gras. Ellers veksler det mellom tørrere vegetasjonstyper på bergknauser og grunnlendte konvekse bakketopper og fuktigere typer i søkk og drag. På tørre partier vokser arter som engtjæreblom, småsyre, rødknapp, markjordbær, vegetasjonstype G7a Engtjæreblom-utforming (se bilde 10 og 11). På bergknauser er gjerne smørbukk, engkvein, hårsveve, hvitkløver, stemorsblom og bitterbergknapp vanlig, F3c Knavel-smpbergknapp-utforming. Langs fuktige drag er det gjerne farget gult av krypsoleie, samt at en kan finne melkerot, mer marikåper og skogstorknebb, G12b Engkarse krypsoleie-utforming (se bilde 9, de gule partiene). Arter 12 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) tunrapp (P.annua) lundrapp (P.nemoralis) gulaks (Anthoxathum odoratum) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) skogrørkvein (Calamagroatis purpurea) kveke (Elymus repens) timotei (Phleum pratense ssp pratense) engreverumpe (Alopecurus pratensis) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) smalkjempe (Plantago lanceolata) engtjæreblom (Lychnis viscaria) hanekam (Lychnis flos-cuculi) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) glattveronika (V.serpyllifolia ssp serp.) prestekrage (Leucanthemum vulgare) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) firkantperikum (H. maculatum) smørbukk (S.telephium) bitterbergknapp (S.acre) rødknapp (Knautia arvensis) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) blodstorknebb (G.sanguineum) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) gjerdevikke (Vicia sepium) fuglevikke (V. cracca) 11 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 27

28 vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulg.) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) bleikstarr (Carex pallescens) harestarr (C. ovalis) hundegras (Dactylis glomerata) grasstjerneblom (Stellaria graminea) knollerteknapp (Lathyrus linifolius). vårpengeurt (Thlaspi caerulescens) markjordbær (Fragaria vesica) rød jonsokblom (Silene dioica) hårsveve (Luzula pilosella) melkerot (Peucedanum palustre) Vurdering: Engarealene på eiendommen Bjørndalen er ikke pløyd på over 30 år. Det er registrert flere ulike vegetasjonstyper på innmarka. Beitene/engene har vært holdt i hevd fram til i dag. Sjansen for at det forekommer gamle sorter av engvekster, gras og kløver er derfor tilstede og det anbefales at disse ivaretas ved fortsatt årlig beiting. På arealer med mye blomsterplanter anbefales det å være forsiktig med gjødslingen. Disse arealene bør ikke gjødsles med N-holdig kunstgjødsel. Bilde10: Eng på østsiden av gårdsveien. På bakketopp vokser bl.a. tjæreblom. Bilde 11: Øvre deler av eng bak husene på Bjørndalen. Dette er en tørreng med mye tjæreblom. 28

29 Kart over Hegland med avgrenset beskrevne engarealer. 29

30 Lokalitet 6: Nes, på Nes Verk G.nr/b.nr.: 44/21 Eier: Kjersti Goderstad Bruker: Trygve Østebø Kartblad M711: 1612 II UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim 18 juni 2003 Bilde 12: Nes. Bakkene opp fra full-dyrket eng er ikke pløyd på 50 år. Disse har vært beitet av storfe i lengre tid. Framover vil de trolig beites av sau. Enga hvor bildet er tatt fra er også med, se bilde 2. Lokalitet: De aktuelle engene på Nes utgjør bakkene som omkranser innmarka nede på sletta. Her har det beitet dyr sammenhengende fram til nå. Beitene i bakkene benyttes ofte i sammenheng med fulldyrka beiter oppe på flata over bakkene eller engarealene nede på sletta. Deler av bakkene, utenfor engene, består av lauvskog (bilde 13). Da befaringen ble foretatt var det Arnt Østebø som dreiv med melkeproduksjon og ungdyr på eiendommen. Nå eies Nes av Kjersti Goderstad. Trygve Østebø vil leie arealet til sauebeite. Registrerte engarealer må fortsatt beites for å ivareta sorter av gamle gras og kløvervekster samt andre kulturmarksarter. Bruk og historie 13 : Sist pløyd og sådd: Deler av bakkene ble pløyd opp for ca 50 år siden. Resten kan ikke huskes å være pløyd. Bruk i dag: Fram til nylig har arealene blitt beitet av storfe, både kuer og ungdyr. Det har vært gjødslet litt i bakkene ved at kunstgjødsel har blitt slengt ut fra bakketoppen. Framtidig bruk:. Det ser ut til at Trygve Østebø vil benytte arealene til beite for sau. Trygve Østebø satser på fortsatt husdyrhold bl.a. ved at han bygger nytt fjøs. 13 Kilde: Arnt Østebø, 18/6 03, tidligere driver. 30

31 Vegetasjonstype 14 :. I utgangspunktet en G4 Frisk fattigeng (engkvein- rødsvingel gulaks eng), men stedvis preger gjødslingen vegetasjonsen slik at det er mindre urter og mer gras. Flekkvis er det er mye engsyre i bakkene. Arter 15 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) tunrapp (P. annua) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) karve (Carum carvi) blåklokke (Campanula rotundifolia) prestekrage (Leucanthemum vulgare) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) smalkjempe (Plantago lanceolata) småsmelle (Silene rupestris) myrtistel (Cirsium palustre) åkertistel (C. arvense) rødknapp (Knautia arvensis) stemorsblom (Viola tricolor) firkantperikum (Hypericum maculatum) høymol (Rumex longifolius) følblom (Leontodon autemnalis) tirilltunge (Lotus corniculatus) fuglevikke (Vicia cracca) knollerteknapp (Lathyrus linifolius) gulbelg (Lathyrus pratensis) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) Vurdering: Et syd-vestvendt bakkete beitelandskap som har vært lang tid i hevd og som ikke har vært pløyd på lang tid. Innehar trolig eldre sorter av gras og noe kløver. Det er derfor viktig at bakkene holdes oppe ved fortsatt beiting. Denne fortsatte beitingen i et lite gjødslet beite vil også legge til rette for og ivareta biotopene til andre kulturmarksarter som generelt ellers er i tilbakegang, eks karve som ble registrert i disse engene. Engstykket til Magne Tolleshaug bør ses i sammen heng med beitene på Nes. Dette ligger i forlengelsen av dette beskrevne arealet. Trussel: Bakkene er utsatt for gjengroing siden deler av de er tresatt allerede. Det bør derfor jevnlig ryddes for å holde nåværende engarealer oppe. 14 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter, kun en kortere registrering juni

32 Bilde 13: Deler av bakkene er tresatt. Bakken med engstykket midt i bildet tilhører også 44/21 og beites sammen med det andre arealet. Magne Tolleshaug eier engstykket opp for den røde bua (se eget faktaark). Kart (under) viser avgrensningen til engarealene. Tolleshaug (44/2)sine areal er også med her. 32

33 Lokalitet 7: Hauglia på Nes Verk G.nr/b.nr.: 44/2 Eier og bruker: Magne Tolleshaug Kartblad M711: 1612 II UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim 18 juni 2003 Bilde 14: Hauglia. Enga som eies av Magne Tolleshaug Lokalitet: Den aktuelle enga på Hauglia ligger i bakkene som strekker seg opp fra innmarka nede på sletta. Her har det beitet dyr sammenhengende fram til nå. Enga må ses i sammenheng med naboenga på Nes (44/21). Registrerte engarealer bør fortsatt beites for å ivareta sorter av gamle gras og kløvervekster samt andre kulturmarksarter. Bruk og historie 16 : Sist pløyd og sådd: Deler av bakkene ble pløyd opp, antakelig mer enn 30 år siden. Det ble pløyd på tvers i bakkene og arealet ble brukt til poteter og korn. Bruk i dag: Fram til nylig har arealene blitt beitet av ungdyr, i vekselbeite med sau og hest. Framtidig bruk:. Sauebeite. Vegetasjonstype 17 :. I utgangspunktet en G4 Frisk fattigeng (engkvein- rødsvingel gulaks eng). 16 Kilde: Magne Tolleshaug på telefon forut for befaring, 18/6 03. Opplysningene om bruk og historie er noe mangelfulle. Da det ble lagt opp til en seinere samtale. 17 Etter Fremstad

34 Arter 18 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) rødkløver (T.pratense) ryllik (Achillea millefolium) smalkjempe (Plantago lanceolata) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) rødknapp (Knautia arvensis) stemorsblom (Viola tricolor) firkantperikum (Hypericum maculatum) høymol (Rumex longifolius) grasstjerneblom ( Stellaria graminea) stormaure (Galium album) vårpengeurt (Thlaspi caerulescens ) Vurdering: Et syd-vestvendt bakkete beitelandskap som har vært lang tid i hevd og som ikke har vært pløyd på lang tid. Innehar trolig eldre sorter av gras og noe kløver. Det er derfor viktig at bakkene holdes oppe ved fortsatt beiting. Denne fortsatte beitingen i et lite gjødslet beite vil også legge til rette for og ivareta biotopene til andre kulturmarksarter som generelt ellers er i tilbakegang. Nærliggende engarealer til Kjersti Goderstad bør ses i sammen heng med beitet på Hauglia. Trussel: Beitet er utsatt for gjengroing. Det bør derfor jevnlig ryddes for å holde nåværende engarealer oppe. Kart se beskrivelsen til Nes. 18 Ikke utfyllende mhp arter, kun en kortere registrering juni

35 Vegårshei kommune Lokalitet 8: Takserås G.nr/b.nr.: 27/2 Eier: Jakob Taxerås, Takserås, 4985 Vegårshei Bruker: Anders Taxerås, Takserås, 4985 Vegårshei Kartblad M711: 1612 I UTM: ML H.o.h: m Befaring: Ellen Svalheim, 11/6-03 Bilde 15: Beitene på nedsiden av husene på Takserås har i liten grad vært pløyd, men har vært kontinuerlig beitet. Foto: E.S Lokalitet: Takseråsgrenda ligger sydvendt til under Hullåsen. Her ligger flere gårder som har innmark som grenser inn til hverandre. Takseråsgrenda utgjør et åpent, småkupert kulturlandskapsmiljø inne i et ellers skogspreget landskap på Vegårshei. Jordene som beskrives her tilhører eiendommen Gnr/bnr 2/27. Disse fordeler seg på to areal som ligger på hver sin side av veien, i de sydvendte bakkene. På denne eiendommen drives det fortsatt med sau. Bruk og historie 19 : Sist pløyd og sådd: Beitet i bakkene har stort sett ikke vært pløyd så lenge Jacob Taxerås kan huske. Enkelte mindre areal har vært snudd, det gjelder flate partier i beitelandskapet. Nede på sletta, Åsen, ble det pløyd for år siden, dette arealet holdes derfor utenfor. 19 Jacob Taxerås pers medd. 35

36 Bruk i dag: I dag beites området med sau vår og høst. Sauene slippes på skogsbeite om sommeren. Beitene pusses med beitepusser. Taxerås begynte med beitepussingen i Beitene blir gjødslet med fullgjødsel og kalksalpeter. Tidligere bruk: Fram til 1970 tallet ble bakkene beitet av sau, ku (4-5 stk) og hest (2 stk). Etter dette har bakkene bare blitt beitet av sau. Framtidig bruk:. Taxerås ønsker å fortsette beiting med sau vår og høst. Vegetasjonstype 20 :. På områder med grundt jordsmonn og tørrbakkepreg, og hvor det ikke er lett å gjødsle bærer vegatasjonen preg av G4 engkvein- rødsvingel- gulakseng. Disse partiene opptrer flekkvis i beitelandskapet. Ellers forekommer færre urter og mer gras som hundegras, engrapp og sølvbunke på de gjødslede arealene. Arter som er på retur ellers i jordbrukslandskapet vokser i beitene på Takserås. Dette gjelder engnellik, karve og storblåfjær. Arter 21 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. Flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Athoxanthum odoratum) finnskjegg (Nardus stricta) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) karve (Carum carvi) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) engnellik (Dianthus deltoides) engtjæreblom (Lychnis viscaria) hårsveve (Hieracium pilosella) øyentrøst arter (Euphrasia spp) marikåpe arter ( Alchemilla spp) vanlig høymol (Rumex longifolius) storblåfjær (Polygala vulgaris) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) smalkjempe (Plantago lanceolata) harestarr (C. ovalis) prikkperikum (Hypericum perforatum) tepperot (Potentilla erecta) Vurdering: Beitene på Takserås har lang kontinuitet. Det meste av det beskrevne arealet har ikke vært pløyd så lenge en kan huske. Her finnes m.a.o gras og noe kløver som har fått stå i beitene over lang tid og tilpasse seg lokale forhold. Deler av beitene er i tillegg relativt artsrike, med arter som ellers i landsdelen vår er på vei tilbake. Dette gjelder areal som ikke så lett lar seg gjødsle. 20 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 36

37 Hva gjelder skjøtsel, anbefales det samme bruk med beiting. Det oppfordres til å være noe forsiktig med gjødslingen også i framtiden, slik at de artsrike flekkene kan opprettholdes. Bilde 16: Et annet parti fra beitene på Takserås (27/2). Nedbeitingen er god. Beitet i forgrunnen er preget av gjødsling. Sletta på nedsiden ble pløyd for år siden og er ikke med i det beskrevne arealet. Foto: E.S. Kart over beskrevet engareal på Takserås vises nedenfor. 37

38 Lokalitet 9: Leiulstad, Oppstaua G.nr/b.nr.: 15/2 Eier og bruker: Tjøstolv Aas Kartblad M711: 1612 IV, UTM: ML 844,136 H.o.h: 182- ca 200 Areal innmark: 15 dekar Registrert av Ellen Svalheim; 8/7-96, juli-98 og 11/6-03 Bilde 17. Ungdyr på beite. Engareal som holdes utenfor beiting (i forgrunnen) er fuktig eng med bl.a. hanekam. Lokalitet: Grenda Leiulstad består av de to gårdene Oppstaua og Nestaua som ligger sydvendt, rett opp for Leiulstadbukta i Vestfjorden av Vegår. Innmarka strekker seg fra vannkanten og opp på høgda der husene ligger, og jordene flater ut. Oppstikkende knauser og rydningsrøyser danner, sammen med vegetasjonen, et småskalapreget og opprinnelig kulturlandskap. Noe lenger nord og øst ligger noen flate utjorder; dukane. Innmarka er omkranset av furuskog med innblanding av gran og lauvtrær. En sydvendt eikeskogsli ligger inntil beiteeng på Nedstaua. Berggrunnen består av prekambriske grunnfjellsbergarter, tilhørende Bamblekomplekset, som gabbro og grannittisk øyegneis. Her beskrives eiendommen Oppstaua. Bruk og historie: Tidligere bruk: Store deler av innmarka på Oppstaua er interessant, da det meste av den ikke har vært pløyd på 60 år; - siden krigen. Ett mål ble pløyd for 30 år siden. Bakkene har ikke vært pløyd i det hele tatt. Det har helt fram til i dag vært tradisjonell og kontinuerlig drift med beiting og slått på Oppstaua. Innmarka gjødsles ikke med kunstgjødsel, men flekkvis, der jordsmonnet er tynt, er det blitt lagt på mer jord som er blandet med husdyrgjødsel og dolomittkalk og så sådd til. 38

39 Bruk i dag: Innmarka blir slått og delvis beitet hvert år. Slåtten på Oppstua startes, som den alltid har gjort, gjerne rundt den 15 juli. Oppe på flata beites noe av innmarka av ungdyr vår/forsommer og høst (se bilde 17). Ungdyra slippes på tilgrensende skogsbeite etter vårbeiteperioden. To stuter har gått på deler av innmarksarealene hele sommeren. Tidligere ble innmarka beitet av sau også. Framtidig bruk: Tjøstolv Aas tenker på å trappe ned. Ønsker å ha 2 kuer og 2 kalver og å ha beiting hele sommeren på innmark. Vegetasjon/flora: Innmarka på Oppstaua består av mye gammel kulturmark med naturengpreg. Flekkvis kan det opptre områder med innsådde arter. Forskjeller i fuktighet og skjøtsel gjør at det finnes alt fra tørrbakkesamfunn på knauser og rydningsrøyser til fuktige enger i viker nede ved vannet og langs bekkedrag. Tre kullbånner blir årvisst brukt som kjøkkenhage og potetåker. En gammel hage bak innhuset består av flere gamle kirsebærtrær (noen fra ca 1910), det finnes kirsebær- og plommetrær vokst opp av rotskudd fra eldre trær på gamle husmannsplasser. Rydningsrøysene er ofte tresatte av furu og eik. Enkelte eiker er blitt og blir fortsatt kylla. Kulturmarkstyper. Den vanligste engtypen på Leiulstad, Oppstaua er G4 engkvein- rødsvingel- gulaks eng. Dette gjelder til eksempel det vestligste jordet, dvs bakkene rett opp for Somhåmmår (bilde 18). Her er vegetasjonstypen G4 forekommende over store deler av jordet. Vanlige arter er prestekrave, engsoleie, tirilltunge, smalkjempe, firkantperikum, gjelkarve, blåklokke, fuglevikke, engsyre, ryllik, engfrytle, jonsokkoll, engsmelle, engreverumpe, bakkeveronika, engknoppurt, flekkgriseøre, vanlig arve, blodstorknebb, engkvein, gulaks, timotei, sauesvingel, sølvbunke m. fl. Stedvis opptrer også de ikke så lenger vanlige artene engnellik, karve, solblom og harerug. For noen år tilbake ble nattfiol oppservert her (Tjøstolv Aas pers medd). Solblom har de siste årene kun forekommet med rosetter. Siste blomstrende eksemplar ble registrert i 1998 i jordekant mot den sydligste knausen i Leiulstad bukta. Her finnes fortsatt rosetter. I skråningen langs traktorveien over mot det vestre jordet var det et blomstrende eksemplar av solblom i 1995 (Tjøstolv Aas, pers. medd. 1996). Bilde 18. Tjøstolv Aas midt i G4 enga. Foto: E.Svalheim

40 Våt/fuktig, middels næringsrik eng av typen G12: Engarealene oppe ved transformatoren er fuktige og har annerledes flora sammenlignet med med den typiske G4. Her finnes hanekam (Lychnis flos-cuculi), åkermynte (Agrimonia eupatoria), soleihov (Caltha palustris), engkarse (Cardamine pratensis ssp pratensis), krypsoleie (Ranunculus repens), myrmaure (Galium palustre), myrhatt (Potentilla palustris), slåttestarr (Carex nigra), nyseryllik (Achillea ptarmica), tråsiv (Juncus filiformis), tepperot (Potentilla erecta), knereverumpe (Alopecurus geniculatus), sølvbunke (Deschampsia caespitosa). Soleihov og myrhatt vokser hovedsakelig langs med og i et fuktig dike. Enga blir slått og arealet beites seinere på sesongen. Nede i vannkanten ved Somhåmmår beiter dyra helt ut i vannet. Her finnes også innslag av G12, med soleihov, krypsoleie, fredløs, åkermynte, gulldusk, melkerot, engsoleie m.fl.. Delvis ute på grunt vann og oppå/mellom lave svaberg i vannet finnes en P4b Botnegrastjønngras- utforming. Her vokser evjesoleie, botnegras, tjønngras, skjoldbærer, sylblad, bukkeblad mfl.. Det er fine undrvannsenger av botne- og tjønngras ute i vannet. Denne vannlokaliteten ble registrert i 1939 av Ragnhild Marie Kvifte og ble reregistrert i 1998 (Svalheim et.al. 2000). På tørre bergknauser og mindre åkerholmer i kulturlandskapet finnes vegetasjon av typen F3c Knavel- småbergknapputforming. Her vokser arter som: smørbukk, bitterbergknapp, småbergknapp, broddbergknapp, småsmelle, stemorsblom, vårbendel, sandarve, vårskrinneblom, sølvmure, ettårsknavel, flerårsknavel, gulaks, sauesvingel, småsyre, bergmynte. Langs jordekanter i sørskråninger forekommer urterike kanter av F4a Blodstorknebbtypen med:, blodstorknebb, bergmynte, skjermsveve, gullris, prikkperikum, gjerdevikke, markjordbær, akeleie (forvillet), kratthumleblom, engsmelle, vivendel. Sørlandsvikke (Vicca cassubica) ble også observert i en slik kantvegetasjon, vokste sammen med svarterteknapp, prikkperikum, blåknapp og hassel.. Langs solrike jordekanter er vegetasjonen gjerne en blanding av urterike kanter (F4a) og F5 kantkratt med bustnype, kjøttnype, vivendel, einer, hassel, og en rekke oppslag av de stedegne treslaga. Det finnes tre kullbånner nede på innmarksarealene nær vannet, hvor Aas har kjøkkenhage og potetåker. Her finnes I4 Ugrasvegetasjon på dyrket mark. Foruten vanlige arter som balderbrå, stemorsblom, krypsoleie, meldestokk, kvassdå m.fl., vokser også norsk mure her. Vurdering:Dette dreier seg om et helhetlig landskap lite påvirket av nyere moderne drift og større inngrep. Kulturmarksflora som mange andre steder kun finnes som fragmenter i randsoner opererer på Oppstaua som større areal ute på jordene. Området inneholder arter som er på retur ellers i fylket, som solblom, engnellik, harerug, karve og hanekam. Det finnes forholdsvis stor variasjon i kulturmarkstyper innen området. Gården har stor historisk dybde, med en rekke kulturminner. Oppstaua er et enestående og svært verdifullt område. Det bør legges til rette for, og gis støtte til, fortsatt tradisjonell drift, slik at slik at kulturlandskapet med tilhørende arter kan ivaretas. Oppstaua er tatt med i DN sin etter-registrering av kulturlandskap. Her er lokaliteten gitt verdi A: Nasjonalt verdifullt. 40

41 Forslag til skjøtsel; Generelt anbefales det å fortsette å bruke innmarksarealene som det har vært gjort fram til nå. Det er viktig med fortsatt beiting, både på jorder og ned mot vannkanten. Videre er det ønskelig at slått utføres som tidligere og spesielt på følgende områder: - tørrengene som ikke har blitt tilført jord, - fuktig eng på vestsiden av telefonsentralen med bl.a. hanekam, og - skråningen med solblom Det er viktig at disse arealene ikke blir gjødslet med kunstgjødsel og at de fortsettes å slås seint hvert år, slik som nå (fra ca 15.juli). Sein slått anbefales, slik at de ulike plantene rekker å få blomstret og satt frø før de slås. Det anbefales at innslaget av furu inne i og rundt innmarka begrenses, for å hindre sterkere grad av forsuring, og å slippe fram mer lys på enga. Det anbefales også at det ryddes i lauvoppslag i kantsoner og rundt steingjerdene, slik at disse framtrer mer synlige i landskapet. Kvalitative tiltak overfor lauvskogsbestandene i kulturlandskapet kan også anbefales. Kart over aktuelle innmarksarealer på Leiulstad Oppstaua. Nøyaktig kart med inntegning av vegetasjonstypene se Bjureke In prep. 41

42 Her følger artsliste fra kulturlandskapet på Oppstaua (ut fra gjentatte registreringer fra 1996 til ): Gras: Bladfaks, Bromus inermis Blåtopp, Molinia caerulea Engkvein, Agrostis capillaris Engrapp, Poa pratensis coll. Engreverumpe, Alopecurus pratensis Engsvingel, Festuca pratensis Finnskjegg, Nardus stricta Gulaks, Anthoxanth. odorat. Hundegras, Dactylis glomerata Knereverumpe, Alopecurus geniculatus Kveke, Elytrigia repens Markrapp, Poa trivialis Rødsvingel, Festuca rubra Sauesvingel, Festuca ovina Smyle, Deschampsia flexuo. Smårapp, Poa pratensis ssp.subcaerulea Strandrør, Phalaris arundinacea Sølvbunke, Deschampsia caespitosa Timotei, Phleum pratense Tunrapp, Poa annua Andre: Rødkløver, Trifolium pratense Hvitkløver, Trifolium repens Akeleie * (forvillet)aquilegia vulgaris Bakkeveronika, Veronica arvensis Balderbrå, Matricaria perforata Bergmynte, Origanum vulgare Bitterbergknapp, Sedum acre Bjørnebær, Rubus spp. Blodstorknebb, Geranium sanguine. Blåbær, Vaccinum myrtillis Blåklokke, Campanula rotund. Blåknapp, Succisa pratensis Blåkoll, Prunella vulgaris Botnegras, Lobelia dortmanna Bringebær, Rubus idaeus Broddbergknapp, Sedum rupestre Brunrot, Scrophularia nodosa Bukkeblad, Menyanthes trifoliata Bustnype, Rosa villosa Dunbjørk, Betula pubescens Einer, Juniperus communis Elvesnelle, Equisetum fluviatile Engfrytle, Luzula multiflora Enghumleblom, Geum riviale Engkarse, Cardamine pratensis Engknoppurt, Centaurea jacea Engnellik, Dianthus deltoides Engsmelle, Silene vulgaris Engsoleie, Ranunculus acris Engsyre, Rumex acetosa Knoppurt, Centaurea jacea Kornstarr, Carex panicea Korsknapp, Glechoma hederacea Kratthumleblom, Geum urbanum Kristorn *, Ilex aquifolium Krypsoleie, Ranunculus repens Legeveronica, Veronica officinalis Lifiol, Viola vanina ssp.montana Løvetann, Taraxacum vulgare Markjordbær, Fragaria vesca Meldestokk, Chenopodiun album Mjødurt, Filipendula ulmaria Mjølkerot, Peucedanum palustre Moskuskattost *, Malva moschata Myrfiol, Viola palustris Myrhatt, Potentilla palustris Myrmaure, Galium palustre Mørkkongslys, Verbascum nigrum Norsk mure, Potentilla norvegica Nyseryllik, Achillea ptarmica Prestekrage, Leucanthem. vulgare Prikkpericum, Hypericum perforat. Ryllik, Achilla millefolium Rødknapp, Knautia arvensis Sandarve, Arenaria serphyllifolia Skjermsveve, Hieracium umbellat. Skjoldbærer, Scutellaria galericulata Skogfiol, Viola riviniana Skogstorknebb, Geranium sylvaticum Skogvikke, Vicia sylvatica TP 22 PT Svalheim, E., Often, A., & Brandrud, T.E. 2000: Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust-Agder NIVA rapport. Svalheim, E. 1996: En studie av kultur-landskapet i Vegårshei. -Utvalgte områder. Oppdrag fra Vegårshei kommune. 42

43 Eple *, Malus x domestica Ettårsknavel, Scleranthus annus Evjesoleie, Ranunculus Firkantperikum, Hypericum macula. Fjærekoll, Armeria maritima Flaskestarr, Carex rostrata Flekkgriseøre, Hypocho. maculata Flekkmarihånd, Dactylorhiza maculata Flerårsknavel, Scleranthus perennis Fredløs, Lysimachia vulgaris Fuglevikke, Vicia cracca Følblom, Leontodon autumna. Gaukesyre, Oxalis acetosella Geitrams, Epilobium angustif. Gjelkarve, Pimpinella saxifraga Gjerdevikke, Vicia sepium Gjetertaske, Capsella bursa-pasto. Glattmarikåpe, Alchemilla glabra Glattveronika, Veronica serpyllifolia Grassjerneblom, Stellaria graminea Groblad, Plantago major Grov nattfiol, Platanthera chlorant. Grøftesoleie, Ranunculus flammu. Gråstarr, Carex canescens Gulldusk, Lysimachia thyrsiflora Gullris, Solidago virgaurea Hanekam, Lychnis flos-cuculi Harestarr, Carex ovalis Hundekjeks, Anthriscus sylvestris Hvitbergknapp, Sedum album Hvitmaure, Galium boreale Høymole, Rumex longifolius Hårsveve, Hieracium pilosella Jonsokkoll, Ajuga pyramidalis Karve, Carum carvi Kattefot, Antennaria dioika Kjøttnype, Rosa dumalis Klistersvinebl., Senecio viscosus Knappsiv, Juncus conglomerat. Knollerteknapp, Lathyrus montanus Sløke, Angelica sylvestis Slåttestarr, Carex nigra Smalkjempe, Plantago lanceolata Smørbukk, Sedum telephium Småbergknapp, Sedum annuum Småmarimjelle, Melampyrum sylv. Småsmelle, Silene rupestris Småsyre, Rumex acetocella Solblom, Arnica montana Soleihov, Caltha palustris Stankstorknebb, Geranium robertian. Stemorsblom, Viola tricolor Stormarimjelle, Melampyrum pratense Stornesle, Urtica dioica Sumpmaure, Galium uliginosum Svarterteknapp, Lathyrus niger Sylblad, Subularia aquatica Sølvmure, Potentilla argentea Sørlandsvikke, Vicia cassubica Søtkirsebær, Prunus avium Tepperot, Potentilla erecta Tirilltunge, Lotus corniculatus Tjæreblom, Lychnis viscaria Trådsiv, Juncus filifirmis Tveskjeggveronika, Veronica chamaed. Tyttebær, Vaccinium vitis-idea Vanlig arve, Cerastium fontanum Vassarve, Stellaria media Vill-løk, Allium oleraceum Vrangdå, Galeopsis bifida Vårbendel, Spergula morisonii Vårpengeurt, Thlaspi alpestre Vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana Øyentrøst, Eufrasia stricta Åkerforglemmegei, Mysotis arvensis Åkermynte, Agrimonia eupatoria Åkervindel, Convolvus arvensis 43

44 Lokalitet 10: Leiulstad, Nedstaua G.nr/b.nr.: 15/1 NAVN, eier: Kaya Tørdal, 4985 Vegårshei Bruker: Kaya Tørdal Kartblad M711: 1612 IV UTM: ML 844,136 H.o.h: Befaring: Ellen Svalheim, 16/7-96 og 11/6 03 Bilde 19: Sau på beitet bak låven på Leiulstad Nedstaua. Jordet ligger inn mot Stauefjell. Lokalitet: Leiulstad Nedstaua ligger sydvent til ved siden av naboeiendommen, Leiulstad Oppstaua, ned mot Leiulstadbukta i Vegår- Vestfjorden. Faktaarket tar for seg innmark som er holdt i hevd, og ikke har vært pløyd på 30 år. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Det meste av innmark har ikke vært pløyd på over 30 år. Bakkene på nedsiden av gårdsveien til Oppstaua, Reinene, har ikke vært pløyd. Innmarksareal som sist ble pløyd var langekra. Den ble brukt som potetåker fram til ca 1970-tallet. Vikdukane ble også pløyd for ca 30-år siden Bruk i dag: Kaya Tørdal har 13 vinterfôra sau. Disse beiter mye på innmarka. Langdukane som ble gjenåpnet etter 1966, slås fortsatt hvert år. Innmarka gjødsles med kunst- og husdyrgjødsel. Beitene gjødsles ikke så mye som slåttemarka. Tilgrensende Stauefjell beites av sauen. Tidligere bruk: Eiendommen var mer eller mindre ute av drift fra 1920-tallet til 1946.Da overtok foreldrene til Kaya Tørdal. Eiendommen har vært holdt i drift siden 1940-tallet. 44

45 Tidligere ble innmarka i større grad slått, nå beites det meste av innmarksarealet av sau. Deler av innmarka ble grøftet på 1970-tallet. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette med sauebeite for å holde jorda i hevd. Vegetasjonstype 23 :. Beitet ned mot Vegår, på nedsiden av gårdsveien til Oppstaua, kan karakteriseres som en G3 Sølvbunkeeng. Den domineres av sølvbunke med ellers arter som rødsvingel, harestarr og slåttestarr. Beitet på oppsiden av denne gårdsveien, og inn mot Stauefjell, består hovedsakelig av G4 engkvein- rødsvingel-gulaks-eng (se artslisten under). På tørre bergknauser og mindre åkerholmer i kulturlandskapet finnes vegetasjon av typen F3c Knavelsmåbergknapputforming. Her vokser arter som: smørbukk, småbergknapp, småsmelle, stemorsblom, vårbendel, vårskrinneblom, ettårsknavel og flerårsknavel. "Dukene" nord for Stauefjell har mer kulturengpreg med grasarter som engreverumpe, engrapp, sølvbunke og timotei. Dukene ble pøyd for ca 30 år siden. Arter 24 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) tunrapp (Poa annum) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) finnskjegg (Nardus stricta) gulaks (Anthoxanthum odoratum) timotei (Phleum pratense) knereverumpe (Alopecurus geniculatus) engreverumpe (A.pratensis) blåtopp (Molinia caerulea) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) bitterbergknapp (Sedum acre) småbergknapp (S. annuum) smørbukk (S. telephium ssp. maximum) blåklokke (Campanula rotundifolia) harerug (Polygonum viviparum) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) legeveronika (Veronica officinalis) grasstjerneblom (Stellaria graminea) småsmelle (Silene rupestris) engsmelle (S. vulgaris) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) flerårsknavel (Scleranthus perennis) ettårsknavel (S.annuus) vårbendel (Spergula morisonii) trådsiv ( Juncus filiformis) myrtistel (Cirsium palustre) firkantperikum (H. maculatum) vårpengeurt (Thlaspi alpestre) stemorsblom (Viola tricolor) mjødurt (Filipendula ulmaria) TP 23 PT Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 45

46 glattveronika (V. serpyllifolia) bakkeveronika (V. arvensis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulg.) knollerteknapp (Lathyrus montanus) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) slåttestarr (Carex nigra) vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana) harestarr (C. ovalis) gråstarr ( C. canescens) skjermsveve (Hieracium umbellatum) stormaure (Galium album) fuglevikke (Vicia cracca) gjerdevikke (V. sepium) Vurdering: Floraen er preget av kunstgjødselbruk og middels beitepress på beiteområdene. Grasarter dominerer og urtene blir i mindretall. Området er likevel interessant mhp gamle sorter av gras og kløver, da innmarka har vært holdt i god hevd helt siden 1940-tallet. Det meste av innmarka har ikke vært snudd på over 30 år. Tiltross for et lavere artsmangfold (sml. m Oppstaua) p.g.a. gjødselbruk, finner man et opprinnelig gårdslandskap med stor historisk dybde. Det anbefales at gårdene Oppstaua og Nestaua ses under ett, da de sammen utgjør en helhet i landskapsbilde. Fortsatt drift med årlig slått og beiting må til for å ivareta artene og engene. Det anbefales å ikke gjødsle kantsoner og bergknauser med kunstgjødsel. Enga er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: B: Regionalt verdifull. Kart med avgrensning av engarealene på Leiulstad, Nedstaua. 46

47 Gjerstad kommune Lokalitet 11: Eskeland G.nr/b.nr.: 33/1 Eier og bruker: Arne Eskeland, 4980 Gjerstad Kartblad M711: 1612 I UTM: H.o.h: moh Befaring: Ellen Svalheim, 25/6-03 Bilde 20: Enga på Eskeland ligger i et ravinelandskap ned mot Storelva (midt på bildet). Foto: E.S Lokalitet: Den aktuelle enga på Eskeland ligger i et ravinelandskap ned mot Storelva. Nede ved elva er ei mindre slette, opp fra denne går en brattere bakke. En tverrgående sidedal strekker seg inn mot gårdstunet og veien noe lengre inne. Oppe på flata over ravinene er det fulldyrket eng. Dette arealet er ikke med i beskrivelsen. Enga i ravinelandskapet er SW-lig eksponert og er frodig. Den har vært i kontinuerlig bruk. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Siste gangen bakkene ble pløyd og sådd var i Noe av arealet er det ennå lengre siden ble pløyd. Bruk i dag: Siden 1999 har enga blitt benyttet til sauebeite, av og til også til hestebeite. Eskeland har 90 vinterfôra sauer. Tidligere bruk: Har vært brukt til beite. Tidligere ble det gjødslet med fullgjødsel på våren. De seinere årene har en kun spredt noe gjødsel utover bakkene fra toppen. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette med sauebeite slik som før. 47

48 Vegetasjonstype 25 :. Enga er preget av at det er gjødslet, relativt få urter forekommer. Store deler av enga består av G14: Frisk, næringsrik gammeleng, med en rekke av de vanlige grasartene som rødsvingel, engkvein, timotei, sølvbunke, engsvingel, engreverumpe, engrapp og hundegras, ellers med urter som fuglevikke, ryllik, stormaure, hvitkløver og stemorsblom. Av og til forekommer flekker med stornesle. Nede ved elva er enga stedvis fuktigere med en mer G12b Engkarse krypsoleie utforming. Her vokser bl.a. mannasøtegras, krypkvein, flaskestarr, engkarse, krypsoleie, skjoldbærer, slåttestarr, myrtistel, trådsiv, sølvbunke og myrhatt. På bakketoppene er det innslag av tørrbakkevegetasjon med arter som gulmaure, mattesveve, blåklokke og tirilltunge. Arter 26 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F. pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) timotei (Phleum pratense ssp pratense) finnskjegg (Nardus stricta) knereverumpe (Alopecurus geniculatus) engreverumpe (A. pratensis) kveke (Elymus repens) mannasøtegras (Glyceria fluitans) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) slåttestarr (Carex nigra) harestarr (C. ovalis) gråstarr (C. canescens) bleikstarr (C. pallescens) bråtestrarr (C. pilulifera) flaskestarr (C.rostrata) grasstjerneblom (Stellaria graminea) engkarse (Cardamine pratensis ssp pratensis) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) fuglevikke (Vicia cracca) stormaure (Galium album) gulmaure (Galium verum ssp verum) mattesveve (Hieracium peleteranum) skjoldbærer (Scutellaria galericulata) myrhatt (Potentilla palustris) stornesle (Urtica dioica ssp dioica) myrtistel (Cirsium palustre) prikkperikum (Hypericum perforatum) trådsiv ( Juncus filiformis) tirilltunge (Lotus corniculatus) Vurdering: Enga har ikke vært pløyd på 50 år. Den har vært holdt i kontinuerlig drift. Her er derfor stor sannsynlighet at det forekommer gamle sorter av gras og andre gamle insådde engvekster. Nedbeitingen så ut til å være god. Dette er derfor en lokalitet som det anbefales at holdes i hevd og som det er naturlig støttes med midler. Fortsatt god nedbeiting bør fortsette. 25 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 48

49 Bilde 21: Utsnitt av enga nede ved elva, mot nord. Foto: E.S, Kart (under) over Eskeland med beskrevet engareal avgrenset. 49

50 Lokalitet 12: Landsverk G.nr/b.nr.: 18/1,2 Eier og bruker: Fredrik Landsverk Kartblad M711: 1612 I UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 25/6-03 Bilde 22: Tørreng foran husene på Landsverk. Foto: E.S. Lokalitet: Gården Landsverk ligger i lia mellom Myråsen og Gjerstad kirkebygd. Det meste av innmarka på Landsverk har vært slått årlig siden 1970 tallet. Det har ikke vært pløyd i denne perioden. Engarealene ligger sydvendt til i småkupert terreng, og stedvis er de svært artsrike. Dette er tilfelle rett syd for tunet på en tørrbakkeeng (se bilde over). Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Engene har ikke vært pløyd i perioden det har vært foretatt bare slått, siden 1970 tallet. Bruk i dag: Engene, ca 25 dekar, slås hvert år. Tidligere bruk: Har slått engene hvert år siden Før dette ble arealene beitet av sau en kortere periode. Før dette igjen ble arealene beitet av storfe og melkeku. Framtidig bruk:. Det er noe usikkert hvor lenge Fredrik Landsverk vil fortsette med årlig slått. Vegetasjonstype 27 :. Flere vegetasjonstyper er representert: På grunnlendte arealer solrikt eksponert finnes G7 Tørreng, tjæreblom-eng (se bilde 22 og 24). Her vokser bl.a. tjæreblom dunhavre, sølvmure, ryllik, prestekrage, torskemunn, bitterbergknapp, rødsvingel. Enga på knausen bak tunet har også innslag med tørrbakkevegetasjon i veksel med G4 Engkvein- 27 Etter Fremstad

51 rødsvingel-gulaks-eng og med innslag av skogsvegetasjon mot tresatte områder. Her vokser bl.a. engnellik. Ikke alt arealet slås på knausen bak husene. Areal som ikke slås preges av liljekonvall, lyng med mer. Enga på motsatt side av gårdsveien for innhuset er fuktigere, med mye hundekjeks, hundegras, krypsoleie, skogstorknebb, engkarse, engsyre. Langs med en grøft på samme jorde vokser bekkeblom, trådsiv, engkarse og mjødurt. Enga på denne siden av veien kan trekkes inn i G12 Våt/fuktig, middels næringsrik eng. Ingeborg Landsverk forteller at det før vokste solblom på Landsverk og at det var mer kattefot og blåfjær tidligere. Nå virker det som at engsyra tar overhånd mener hun. Arter 28 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) dunhavre (Avenula pubescens) kveke (Elymus repens) gulaks (Anthoxanthum odoratum) timotei (Phleum pratense ssp. pratense) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) grasstjerneblom (Stellaria graminea) hvitkløver (Trifolium repens) flekkgriseøre (Hypochoeris maculata) ryllik (Achillea millefolium) smalkjempe (Plantago lanceolata) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) tirilltunge (Lotus corniculatus) karve (Carum carvi) småsmelle (Silene rupestris) engtjæreblom (Lychnis viscaria) engsmelle (S. vulgaris) blåklokke (Campanula rotundifolia) firkantperikum (H. maculatum) prestekrage (Lecuanthemum vulgare) bitterbergknapp (Sedum acre) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) småbergknapp (S. annuum) krypsoleie (Ranunculus repens) sølvmure (Potentilla argentea) engsoleie (R. acris) rødknapp (Knautia arvensis) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) småsyre (R. acetocella coll.) stemorsblom (Viola tricolor) tepperot (Potentilla erecta) følblom (Leontodon autemnalis) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) smørbukk (S. thelephium ssp maximum) legeveronika (Veronica officinalis) fagerknoppurt (Centaurea scabiosa) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) markjordbær (Fragaria vesca) gulbelg (Lathyrus pratensis) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (C. ovalis) stjernestarr (C. echinata) engnellik (Dianthus deltoides) fuglevikke (Vicia cracca) gjerdevikke (V. sepium) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) torskemunn (Linaria vulgaris) engkarse (Cardamine pratensis ssp prat.) bekkeblom (Caltha palustris) trådsiv ( Juncus filiformis) hvitmaure (Galium boreale) 28 Ikke utfyllende mhp arter 51

52 Vurdering: Innmarka på Landsverk har lang kontinuitet. Siden det ble slutt med dyrehold og melkeproduksjon på 1970-tallet har innmarka blitt slått hvert år. Arealene gjødsles ikke. Innmarka byr derfor generelt på et rikt artsmangfold, og flere ulike vegetasjonstyper er representert ut fra vekslende fuktighetsgrad og jorddybde. Det er stor sannsynlighet for at gamle sorter av engvekster finnes representert her da arealene ikke har vært pløyd på lenge. Landsverk er nå i en sårbar situasjon da eier og driver snart ikke orker å fortsette med den årlige slåtten. Det anbefales at fortsatt slått blir sikret i årene framover og at det lages et opplegg/plan for dette. Det er viktig med sein slått og at graset fjernes etter å ha tørket på bakken. Enga er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: B: Regionalt verdifull. Bilde 23: Delvis fuktigere eng på motsatt side av tunet, med bla mjødurt og krypsoleie. Bilde 24: Utsnitt av tørrbakkeeng på sydsiden av tunet. 52

53 Kart over Landsverk med beskrevne enger avgrenset. 53

54 Risør kommune Lokalitet 13: Søndeled gård G.nr/b.nr.: 51/3 Eier: Harald Rø, 4990 Søndeled Bruker: Alf Frøyna, Hasåsveien, 4990 Søndeled UTM: NL 050, 141 Kartblad: 1612 I H.o.h: Befaring: Ellen Svalheim, 13/6-03 Bilde 25: Oversikt over enga mot nordøst. Foto E.S Lokalitet: Den eldre enga ligger på vestsiden av veien til Østebø, nordøst for tunet på Søndeled lille. Den åpne delen av enga ligger østvendt i slak helning ned mot veien. Et tresatt beiteområde grenser til enga i sørvest, med mindre forgreininger av åpen eng på flate partier. De nordøstlige delene av jordet har vært berørt av aktivitetene rundt uttak av grus fra Kamperhaug. Arealene rundt grustaket ble fylt på med bark og sådd til i ca Enga i sør oppstykkes av bergknauser i dagen med tilhørende grunt jordsmonn. Engarealene på oversiden er mer sammenhengende og med dypere jordsmonn. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: De nedre delene av enga, som har latt seg pløye, er antakelig ikke pløyd og sådd siden 1950 tallet. Grunneier kan med sikkerhet si at dette arealet ikke er snudd så lenge han har hatt ansvaret på gården, tilbake til midten av 1970-tallet. De øvre delene ved sandtaket ble sådd til i 1975 og består av noe yngre eng. Bruk i dag: Fra slutten av 1980-tallet har Alf Frøyna leid sauebeite her. Enga beites ca 4-5 ganger hvert år. Etter hver beiteperiode gjødsles enga (kalksalpeter/fullgjødsel). Frøyna kjører over arealet med beitepusser hver sesong. 54

55 Tidligere bruk: Før dagens sauebeite, ble enga brukt til storfebeite. Det er usikkert om hvor vidt enga da ble slått og siden beitet, eller om den i perioder bare har blitt slått. Enga har vært i kontinuerlig bruk siden den ble pløyd og sådd, - antakelig på 1950 tallet. Framtidig bruk: Alf Frøyna ønsker å fortsette å leie arealet til sauebeite. Det vil da bli samme bruk som nå, med avbeiting 4-5 ganger, beitepusser og gjødsling hver sesong. Vegetasjonstype 29 : F3 Bergknaus og bergflate (registrert med bla. kantbergknapp), G4 Frisk fattigeng på høydedrag og tørrere partier, med bla karve og engnellik.g14 Frisk fattig gammeleng på mye av det resterende åpne arealet. Arter 30 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. Flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) hestehavre (Arrhenathreum elatius) kveke (Elymus repens) bladfaks (Bromus inermis) strandrør (Phalaris arundinaceae) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) alsikkekløver (T. hybridum) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) karve (Carum carvi) engnellik (Dianthus deltoides) engtjæreblom (Lychnis viscaria) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) slåttestarr (Carex nigra) harestarr (C. ovalis) stjernestarr (C. echinata) grasstjerneblom (Stellaria graminea) sumpkarse ( Cardamine pratensis ssp dentata sumpmaure (Galium uliginosum) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) engsmelle (S. vulgaris) trådsiv ( Juncus filiformis) ryllsiv (J. Articulatus) knappsiv (J. Conglomeratus) myrtistel (Cirsium palustre) åkertistel (C. Arvense) prikkperikum (Hypericum perforatum) broddbergknapp (Sedum rupestre) kantbergknapp (S. sexangulare) rødknapp (Knautia arvensis) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) gulbelg (Lathyrus pratensis) 29 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 55

56 Vurdering: Dette er en gammel eng med lang kontinuitet som åpenbart har verdier i forbindelse med gamle sorter av engvekster. Enga er dessuten relativt artsrik og burde av den grunn også holdes i hevd. Hagane Østebø Søndeled, lille Kart over lokaliteten, beskrevet eng er skaravertmed grønne striper. Kartet er hentet ut fra Risør kommune sin internettside. 56

57 Lokalitet 14: Stamsø G.nr/b.nr.: 45/5,14 Eier og bruker: Alf Frøyna, 4990 Søndeled Kartblad M711: 1612 I UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 13/6-03 Bilde 26: I forgrunnen ses deler av den gamle kulturenga, arealet bak er beitelandskap som aldri har vært pløyd. Foto E.S Lokalitet: De aktuelle arealene består av flatere partier som har vært pløyd for om lag 25 år siden samt tilgrensende kupert beitemark som aldri har vært pløyd. Deler av denne kuperte beitemarka har vært ryddet fram igjen fra slutten av 1990-tallet. Området er småkupert med mindre engarealer innimellom. Jordsmonnet er frodig i forsenkningene. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Flate arealer som har vært pløyd ble sist pløyd på begynnelsen av tallet. Bruk i dag: Engene brukes til sauebeite, dvs. vekselbeite fra våren og utover gjennom sommeren.om lag 30 sau og lam beiter her periodevis. Etter beitingen kjøres det over med beitepusser. Dette har vært gjennomført siden 1990-tallet. Tidligere bruk: Det var ingen beiting mellom Etter dette har det vært sauebeiting slik som det gjennomføres i dag. Framtidig bruk:. Ønsker fortsatt sauebeite. 57

58 Vegetasjonstype 31 :. Engarealene nede på flatmark består mye av gammeleng (hovedsakelig av typen G14). Her dominerer grasartene rødsvingel, hundegras, sølvbunke, engrapp, markrapp. Urter er det mindre av men ryllik, eng- og krypsoleie forekommer. Ellers veksler de mer kuperte beiteområdene mellom skrinne bergknauser med tynt jordsmonn og arealer med noe mer tykkelse på jorda. På de tørreste områdene finnes gjerne vegetasjon av typen F3c Knavelsmåbergknapp- utforming, med arter som eks. småsyre, ettårsknavel, bitter- og småbergknapp, engtjæreblom, småsmelle. Arter 32 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) tunrapp (P.annua) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) gulaks (Athoxanthum odoratum) knereverumpe (Alopecurus geniculatus) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) markjordbær (Fragaria vesica) engtjæreblom (Lychnis viscaria) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) høymol (R. longifolius) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) bakkeveronika (V. arvensis) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) slåttestarr (Carex nigra) harestarr (C. ovalis) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) firkantperikum (Hypericum maculatum) bitterbergknapp (Sedum acre) småbergknapp (S. annuum) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) sølvmure (Potentilla argentea ssp argentea) ettårsknavel (Scleranthus annuus ssp polycarpus) sisselrot (Polypodium vulgare) Vurdering: De beskrevne engarealene på Stamsø har noe ulik historie. Den gamle dyrka innmarka ble sist pløyd for ca 25 år siden. Resten av arealet har aldri vært pløyd og isådd. Videre er deler av det kuperte beitelandskapet blitt ryddet fram igjen i nyere tid. Kontinuiteten har mao vært brudt på deler av arealet. Engene er likevel verdt å anbefale at blir 31 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 58

59 holdt i hevd da driften har vært stabil og god siden 1970-tallet. Det er sannsynlig at det forekommer gamle sorter av gras- og andre engvekster her. Bilde 27: Deler av beitemarka innlemmer en gammel eplehage (t.v.). De øvre delene av beitearealet på bildet har blitt ryddet fram i nyere tid. Foto: E.S Stamsø Stamsøkilen Kart fra lokaliteten Stamsø. Beskrevne engarealer er skravert med grønne streker. Kartet er hentet fra Risør kommunes internettside. 59

60 Lokalitet 15: Myra G.nr/b.nr.: 6/6 Eier og bruker: Per Martin Myra, Hope, 4950 Risør Kartblad M711: 1612 II UTM: H.o.h: Befaring: Ellen Svalheim, 12/6-03 Bilde 28: Enga ligger sydvendt bak husene opp mot Bronåsen. Foto: E.S Lokalitet: Enga ligger sydvendt på oppsiden av husene mot Bronåsen på gården Myra på Hope. Terrenget er flatt og svakt hellende. Berg i dagen stikker opp på de nedre delene av enga. Jordsmonnet er generelt tynt. Enga gjødsles hver vår og beites av storfe med vekselbeite gjennom sommeren. Eplehagen som ligger i forlengelsen noe lenger vest har heller ikke vært pløyd på veldig lang tid og beites på samme måte. Eplehagen trekkes med inn i aktuelt areal. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Enga har ikke blitt snudd siden midten av 1940 tallet. Da ble det på deler av arealet dyrket noe roer. Enga i eplehagen er også gammel. Her har det ikke vært pløyd på ca 50 år. Bruk i dag: Begge arealene brukes som beite til melkeku, vekselbeite gjennom sommeren. Begge arealene gjødsles med fullgjødsel om våren. På arealene med fjell i dagen har Per M. Hope i det siste fylt på halm/gjødsel. Tidligere bruk: Enga over husene har alltid blitt brukt til beite. Det samme har eplehagen. Det var oppført revehus på enga fram til over krigen. Disse ble tatt vekk i Etter dette har enga bare blitt brukt som beite. Framtidig bruk:. Det er mulig at Per M. Myra vil slutte med melkeku. Han ønsker å fortsette med ungdyr etter dette. 60

61 Vegetasjonstype 33 :. Engene har blitt gjødslet med fullgjødsel over lang tid og bærer preg av dette. Det er gras som dominerer (se liste), flekkvis kan det være en del krypsoleie og engsyre. Ellers finnes spredt urter som prestekrage, ryllik, tepperot. På de tørrere partiene nær berg i dagen er det en F3c Knavel småbergknapputforming, med småbergknapp og ettårsknavel bl.a. De øvre partiene av enga opp mot Bronåsen er tørre med mye engkvein, legeveronika, svevearter og engfrytle bla.. Arter 34 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) knereverumpe (Alopecurus geniculatus) timotei (Phleum pratense ssp pratense) finnskjegg (Nardus stricta) gulaks (Athoxanthum odoratum) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) prestekrave (Leucanthemum vulgare) groblad (Plantago major) løvetann (Tarxacum sp.) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) vanlig høymol (R. longifolius) tepperot (Potentilla erecta) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) harestarr (Carex ovalis) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) småbergknapp ( Sedum annuum) ettårsknavel (Scleranthus annuum) vårpengeurt (Thlaspi caerulescens) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) Vurdering: Både enga bak husene og eplehagen har ikke vært pløyd på ca 50 år. Engene har vært kontinuerlig beitet fram til nå. Disse arealene har også blitt gjødslet med fullgjødsel hver vår, noe de bærer preg av. Det er stor sannsynlighet for at her finnes gamle sorter av gras og kløvervekster. Det anbefales derfor at engene fortsatt holdes i hevd. 33 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 61

62 Bilde 29: Enga sett mot NØ. Foto: E.S Kart (nedenfor) viser engarealenes avgrensning. Kart hentet fra Risør kommunes internettside. Bronåsen Myra 62

63 Arendal kommune Lokalitet 16: Ravinelandskapet ved Øyestad kirke, hos Ole Andersen Øiestad. G.nr/b.nr.: Gnr/bnr 18/26,72, 95 Eier og bruker: Ole Andersen Øiestad Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, registrert sommeren 1997 i fbm kystprosjektet 35 Bilde30: Nordvendt beite t.v. Her vokser bl.a. grov nattfiol i de nedre deler. Enga er noe preget av gjødsling mot bakketoppen. Nedbeitingen er god. Foto: E.S. mai Lokalitet: Ravinedalsystemet ligger i et intensivt drevet jordbrukslandskap, hvor gamle Øyestad kirke er et viktig landskapselement og orienteringspunkt. Oppe på flatene ligger det flere større gårdsanlegg, rundt disse drives det intensivt jordbruk. Ravinedalsystemet har fire hovedgreiner og omfatter 11 grunneiere. Flere eiendommer lot sine areal gro igjenfra tallet. Et større arbeide med å gjenåpne arealene ble satt i gang i forbindelse med kystprosjektet. Her omtales to eiendommer som har hatt kontinuerlig drift/beiting i ravinedalsystemet. Dette gjelder på eiendommen til Ole Andersen Øiestad (Gnr/bnr 18/26,72, 95) og Marit Gundersen på Helle (Gnr/bnr 21/1). Kleppebekken renner gjennom området, den har to greiner som løper sammen i dalenes sentrale deler. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Det sies at noe av det flate arealet i bunnen av ravinedalene ble pløyd under krigen. Ellers er ikke beitemarka i bakkene pløyd. På 1970-tallet ble det lagt vannledning nede langs bekken fra vest. Traktorløpa langs bekken er lagt oppå fyllinga fra vannledningen. Her ble det antakelig sådd til etter inngrepet. Sydvendt eng ned fra Spikkelia beites seinere, dyrene slippes ikke innpå her før etter at marianøkleblom er avblomstret. 35 Prosjekt Bærekraftig utnytting av kulturlandskapet i kystsonen i Aust-Agder. Rapport

64 Bruk i dag: Ole Andersen Øiestad bruker ravinedalene til ungdyrbeite. I 2004 gikk 14 ungdyr på beite. Antall beitedyr har ligget omtrent på dette antallet de siste årene. Beitedyrene beiter i området fra mai til september. Ingen gjødsling foretas. Tidligere bruk: Enga som vender N-over mot Spikkelia ble slått hvert år fram til ca Det ble også i denne perioden gjødslet med kunstgjødsel og kalk oppe fra bakketoppen. Etter 1990 har området bare blitt beitet av storfe. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette med ungdyrbeite. Vegetasjon 36 :. I nordvendt beite mot Spikkelia finnes G4: Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Den er i enkelte områder meget artsrik. I ei rute på 2 m2 ble det registrert 35 ulike arter av planter. Denne enga har relativt hyppig forekomst av orkideen grov nattfiol. Enkelte steder er det noe fuktigere drag i enga med innslag av G12: Våt/fuktig, middels næringsrik eng, med arter som skogsivaks, myrtistel, krypsoleie, lyssiv, gulskolm, engkarse og noe hanekam. Kantene langs bekken i bunnen av dalen blir ikke beitet i samme grad da de er så fuktige. Ei kvige satte seg fast her for noen år tilbake. Nå er selve bekkeleiet gjerdet ute. Her vokser noe kratt av ørevier, svartor og osp. På fuktigere flater langs bekken finnes en litt annen utgave av G12 med arter som fredløs, vendelrot, skogsivaks, mannasøtegras, sølvbunke. Om våren er det sørvendte beitet ned fra flatene ved Spikkelia preget av rik blomstring av marianøkleblom. Dette beitet ble i 1998 ryddet for endel nypekratt som så ble brent om våren. Det er foretatt rydding og tynning i lauvskogsbestandene som ligger S og SØ vendt ned fra Spikkelia. Innimellom de tynnede lauvskogskrullene med mye kirsebær, rogn, hassel og ask, vokser det bl.a. bjønnkjeks, knollerteknapp, hundegras, kratthumleblom, skogstorknebb, åkersnelle, hundekjeks, stein- og kjøttnype. Om våren er det en rik blomstring med hvitveis, vårkål og marianøkleblom her. Deler av dette området er preget av hasselmark. Vurdering: Området innehar lokalt stor artsrikdom, med flere vegetasjonstyper representert. Beitene er holdt i kontinuerlig hevd. Areal som er jordbearbeidet er mer enn 30 år gamle. Store deler av beitemarka kan en ikke huske har vært pløyd. Det er derfor stor sannsynlighet for at arealene inneholder gammelt genetisk materiale av engsorter, eks gras og kløver. Det anbefales at arealene holdes i hevd på samme måte som nå. Arealet er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: B: Regionalt verdifull. 36 Etter Fremstad

65 Bilde 31: Sydvendt beite ned fra Spikkelia. Her er det rik blomstring med vårkål og marianøkleblom om våren. Beitedyrene slippes først innpå området etter blomstring. Det har blitt tynnet noe i tilgrensende lauvskog. Kart (under): Avgrensningen til engarealene vises med rød strek. 65

66 Lokalitet 17: Ravinelandskapet ved Øyestad kirke, hos Marit Gundersen. Gnr/bnr.: 21/1 Eier og bruker: Marit Gundersen, driver nå sammen med sønnen. Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Areal: ca 50 mål i ravinedalsystemet som har blitt holdt oppe ved beiting. Befaring: Ellen Svalheim, registrert sommeren 1997 i fbm kystprosjektet 37 Bilde32: Beitelandskapet nede i dalene på eiendommen Helle (ses i bakgrunnen). Flata langs bekken ble pløyd under krigen. Ellers er bakkene ikke pløyd. Nedbeitingen er god. Foto: E.S. mai Lokalitet: Ravinedalsystemet ligger i et intensivt drevet jordbrukslandskap. Oppe på flatene ligger det flere større gårdsanlegg, rundt disse drives det intensivt jordbruk. På gården Helle har ravinedalene blitt beitet kontinuerlig, men dette forhindret ikke at deler av arealene grodde igjen. Gjengrodde areal ble ryddet fram til beite- hagemark i forbindelse med kystprosjektet på slutten av 1990-tallet (se bilde 32). Beitetrykket er så økt med sambeiting mellom sau, storfe og hest. Arealene som omtales her har ikke vært preget av gjengroing. Kleppebekken renner langs engarealene i vest. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Det sies at noe av det flate arealet i bunnen av ravinedalene ble pløyd sist under krigen. Ellers er ikke beitemarka i bakkene pløyd. Bruk i dag: Marit Gundersen bruker ravinedalene til beite for både sau, ungdyr og hest. Beitetrykket har økt de siste årene. Ingen gjødsling foretas. 37 Prosjekt Bærekraftig utnytting av kulturlandskapet i kystsonen i Aust-Agder. Rapport

67 Tidligere bruk: Arealene har hele tiden vært beitet av hest og ungdyr, men beitetrykket var litt for lavt utover tallet, slik at lauvskogen bredte seg utover. Enkelte engarealer ble imidlertid godt nedbeitet og holdt vedlike. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette med beitedyr, om lag som i dag. Vegetasjon 38 :. Engarealene som har vært holdt oppe har stort sett en flora av typen G4: Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Disse beites helesommeren og blir ikke gjødslet. På fuktigere områder nede på sletta langs bekken er det innslag av G13: Frisk, næringsrik natureng med skogstorknebb, rød jonsokblom, vendelrot, engsyre, hundekjeks, mjødurt og marikåpe-arter. Langs bekkeleiet under svartorene finnes mye gulldusk, vendelrot, fredløs, geitrams, melkerot og skogsvinerot. Det har blitt avsnørt en kroksjø langs bekkeleiet rett øst for Spikkelia Kart viser avgrensningen til det omtalte beitet. Vurdering: Området innehar relativt god artsrikdom, med flere vegetasjonstyper representert. Flekkvis forekommer beiter holdt i kontinuerlig hevd. Areal som er jordbearbeidet er meget gammelt. Store deler av beitemarka kan en ikke huske har vært pløyd. Det er derfor stor sannsynlighet for at arealene inneholder gammelt genetisk materiale av engsorter, eks gras og kløver. Det anbefales at arealene holdes i hevd på samme måte som nå. 38 Etter Fremstad

68 Birkenes kommune Lokalitet 18: Øvre Ås G.nr/b.nr.: 21/2 Eier: Per Are Birkeland, Øvre Ås, 4634 Kristiansand S. Bruker, nabo: Jon Gunnar Kallstøl, Nedre Ås, 4634 Kristiansand S. Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 1/7-03 Bilde 33: Beitemark som ikke har vært pløyd, men holdt i hevd ved beiting. Foto: E.S Lokalitet: Aktuelle enger på Øvre Ås består av småkuperte areal som ikke lar seg pløye. Enkelte deler av innmarka oppe på flatene ble pløyd for ca 15 år siden. Det er ikke beitedyr på Øvre Ås. Nabo på Nedre Ås bruker arealene til beite for sine dyr, sauer og ungdyr. Beitemarka er ofte spredt tresatt (se bilde 33). Et mindre jorde nede i skogen, øst for tunet blir også beitet og har lang kontinuitet. Fakta arket omfatter areal som ikke har vært pløyd men som har vært holdt i hevd ved beiting. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Mindre areal oppe på flatene ble pløyd for ca 15 år siden. Disse regnes ikke med. Bruk i dag: Arealene blir beitet av naboen sine dyr. Når registreringene ble foretatt beitet 6 ungdyr på eiendommen, året før hadde naboen sauer her ca 30 stk. Tidligere bruk: Fram til 1990-tallet hadde tidligere eier ungdyr, før dette var det melkeku. Det har ikke vært opphør av drift /beiting. Tidligere eier døde i Nå leies beitearealene ut til nabo Jon Gunnar Kallstøl på Nedre Ås. 68

69 Framtidig bruk:. Nåværende eier ønsker fortsatt at arealene skal beites av naboens dyr. Vegetasjonstype 39 :. Hovedsakelig forekommer vegetasjonstype G4: Frisk fattig-eng med mye sølvbunke, engrapp, stedvis også mye hvitkløver og krypsoleie. I fuktige, sure områder forekommer lyssiv og harestarr som dominerende arter. På knausene får vegetasjonen tørrbakkepreg med flere urter bla. blåklokke, smalkjempe, småsyre og stemor. Jordet inne i skogen øst for tunet er godt nedbeitet og har hovedsakelig samme type eng (G4) med dominans av hvitkløver, engrapp og engkvein. Arter 40 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) lundrapp (P. nemoralis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F.pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) gulaks (Anthoxanthum odoratum) skogrørkvein (Calamagrostis purpurea) timotei (Phleum pratense ssp. pratense) finnskjegg (Nardus stricta) knereverumpe (Alopecurus geniculatus) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (T. repens) ryllik (Achillea millefolium) fuglevikke (Vicia cracca) gjerdevikke (V. sepium) engtjæreblom (Lychnis viscaria) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (V. officinalis) glattveronika (V.serphyllifolia) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp.vulgare) harestarr (C. ovalis) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) engsmelle (S. vulgaris) firkantperikum (H. maculatum) stemorsblom (Viola tricolor) lyssiv (Juncus effusus) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) Vurdering: De aktuelle engene er kontinuerlig beitet samtidig som de ikke er blitt jordbearbeidet. Dette gjør arealene interessante mhp gammelt genetisk materiale av engarter eks. gras og kløver. Det anbefales at arealene holdes i hevd ved fortsatt årlig god nedbeiting. Om beiting opphører og engene gror igjen, eller om det pløyes er ikke arealene lenger interessante. 39 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 69

70 Bilde 34: Enga inne i skogen noe øst for tunet er godt nedbeitet og i god hevd. Foto: E.S Kart (under) over undersøkte engarealer på Øvre Ås. 70

71 Lokalitet 19 : Ånnesland G.nr/b.nr.: 177/3 Eier og bruker: Arild Aanesland Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 1/7-03 Bilde 35: Beitelandskapet på Ånnesland. Sølvbunke dominerer i forgrunnen. Ånneslanvatnet ligger nede t.h Foto: E.S, 2003 Lokalitet: Engene består av småkupert, stedvis knausete beitelandskap i veksling med flatere partier med dypere jordbunnsforhold. Beitearealene ligger vestvendt i hellinga opp fra Ånneslandvatnet. Grunneieren Geir Arild Aanesland hadde sau inntil 2004, da brant fjøset ned med besetningen. Det er usikkert om Aannesland ønsker å bygge nytt fjøs og starte opp igjen med dyr. De kuperte beitene er spredt tresatt med einer, bjørk, furu, rogn, eik og noe osp. En del trær/osp er ryddet, flere kan med fordel tas. Det er det knausete beitelandskapet som er mest artsrikt, da dette sannsynligvis ikke har vært gjødslet i samme grad. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Store deler av det småkuperte beitelandskapet med mindre knauser har ikke vært pløyd. Resterende flatere innmarksareal har ikke vært pløyd på ca 30 år. Bruk i dag: Inntil sommeren 2003 beitet Aanneslands egne sauer innmarksarealet, han hadde ca 40 vinterfôra dyr. Disse beita på innmark hele beitesesongen, også naboeiendommer ble beitet av hans dyr. I 2004 brant fjøset med sauene ned. Etter dette har to hester beitet arealene. De flateste engene blir nå slått. Det meste av engene gjødsles med fullgjødsel. Tidligere bruk: Det var opphold i drift mellom 1980 og I denne perioden var det ikke noe beiting. 71

72 Framtidig bruk:. Ønsker fortsatt beiting: Hestebeitingen vil fortsette. Konas søster har noen sauer som hun vil la beite på Aannesland i framtiden. Vegetasjonstype 41 :. Vegetasjonen varierer mellom fuktigere enger nede ved vannet med arter som slåttestarr, blåtopp, trådsiv, sølvbunke og bukkeblad. Til en noe gjødselpreget utgave av typen G4: Frisk fattigeng med arter som ryllik, blåklokke, gulaks, stemor, engkvein og rødsvingel. Det er stedvis en del engkransmose i bunnskiktet. På mer gjødsla areal er det gjerne sølvbunke som dominerer, er det fuktig kan det i tillegg være mye myrtistel. Arter 42 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) tunrapp (P. annua) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engsvingel (F.pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Anthoxanthum odoratum) blåtopp (Molinia caerulea) finnskjegg (Nardus stricta) knereverumpe (Alopecurus geniculatus) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) fuglevikke (Vicia cracca) gjerdevikke (V. sepium) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (V.officinalis) glattveronika (V.serphyllifolia) kornstarr ( Carex panicea) bleikstarr (C. pallescens) slåttestarr (C. nigra) harestarr (C. ovalis) stjernestarr (C. echinata) grasstjerneblom (Stellaria graminea) sumpmaure (Galium uliginosum glattmarikåpe (Alchemilla glabra) småsmelle (Silene rupestris) myrtistel (Cirsium palustre) smørbukk (Sedum telephium ssp maximum) stemorsblom (Viola tricolor) skogfiol (Viola riviniana) følblom (Leontodon autemnalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulg.) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) gullris (Solidago virgaurea) trådsiv ( Juncus filiformis) bukkeblad (Menyathes trifoliata) småvier (Salix arbuscula) brennesle (Urtica dioica) tepperot (Potentilla erecta) Vurdering: Beitene har nær ubrutt kontinuitet, med unntak på en periode på 5 år mellom Engene er ikke pløyd på lang tid eller er ikke pløyd i det hele tatt. Det er derfor stor sannsynlighet for at det finnes interessant genmateriale mhp gamle sorter av engarter. Det 41 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 72

73 anbefales at arealene holdes i hevd i framtiden og slik at en kan ivareta dette genmaterialet på voksestedet. Om beiting opphører og engene gror igjen, eller om det pløyes er ikke arealene lenger interessante. Bilde 36: Engareal langs med veien på Ånnesland. Foto Kart (under) viser engarealenes avgrensning. 73

74 Åmli kommune Lokalitet 20: Dale i Tovdal G.nr/b.nr.: 6/2 og 6/3 Eier og bruker: Svein Terje Dale, Tovdal, 4869 Dølemo Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 23/6-03 Bilde 37: Den beskrevne enga ligger rett opp for tunet på Dale. Foto E.S Lokalitet: Gården Dale ligger ved enden av Tovdalsveien. Enga er SW-lig eksponert i hellende terreng. Enga ligger bak tunet på gården i en bratt bakke. Gården eies og drives av Svein Terje Dale. Han har 130 vinterfõra sau. Enga har lang kontinuitet med beiting, arealet gjødsles ikke. Bruk og historie 43 : Sist pløyd og sådd: Bakkene har ikke vært pløyd siden krigen (muligens før krigen). Det er med andre ord snakk om ca 60 år lang tidsperiode uten jordbearbeiding. Bruk i dag: I dag brukes enga til sauebeite vår og høst, før og etter heiesending. Beitetrykket midt på sommeren er lavt. Enga gjødsles ikke med kunstgjødsel. Tidligere bruk: På Dale ble det holdt melkeku fram til 1960-tallet. Hest hadde de fram til Etter dette har det vært bare sau. Framtidig bruk:. Ønsker å bruke arealet til sauebeite. 43 Svein Terje Dale pers. medd. 23/

75 Vegetasjonstype 44 :. Dominerende vegetasjonstype er G4 Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng, med rødsvingel som dominerende art. Enga er relativt rik på urter bl.a. vokser harerug og karve her. Det samme gjør fjellmarikåpe. På bakketoppen har enga et tørrere preg. Arter 45 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Anthoxanthum odoratum) finnskjegg (Nardus stricta) blåtopp (Molinia caerulea) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) karve (Carum carvi) prestekrage (Lecuanthemum vulgare) harerug (Bistorta vivipara) fuglevikke (Vicia cracca) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (V. officinalis) glattveronika (V. serpyllifolia) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp.vul.) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) engsmelle (S. vulgaris) firkantperikum (H. maculatum) stemorsblom (Viola tricolor) markjordbær (Fragaria vesca) hårsveve (Hieracium pilosella) fjellmarikåpe (Alchemilla alpina) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (Carex ovalis) trådsiv ( Juncus filiformis) hvitmaure (Galium boreale) gulmaure (G.verum ssp. verum)) Vurdering: Enga har lang kontinuitet. Den har ikke vært pløyd på 60-år og beiting har pågått i hele denne perioden. Her vokser arter som karve og harerug som er på retur mange steder i kulturlandskapet ellers. Det er stor sannsynlighet for forekomst av gamle sorter av engvekster. Det anbefales at enga fortsatt holdes i hevd ved beiting. Siden enga er relativt artsrik med spesielle arter bør den heller ikke gjødsles med fullgjødsel i framtiden. Enga er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: C: Lokalt verdifull. 44 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter. Registrering ble utført rett etter at beiting var opphørt før heiesending. 75

76 Kart med beskrevet eng på Dale avtegnet. 76

77 Lokalitet 21: Jørundland, Der heime G.nr/b.nr.: 17/4 Eier og bruker: Anne Gerd Jørundland, Jørundland, 4865 Åmli. Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 23/6-03 Bilde 38; Eng tilhørende Jørundland, Der Heime, 17/4, er ikke jordbearbeidet på meget lang tid (>30 år siden). Foto E.S Lokalitet: Enga ligger i flatt terreng langs med veien forbi Jørundland, der heime. Enga her er gammel da den ligger på et areal som vanskelig lar seg pløye. Dette faktaarket omhandler denne enga, men det er viktig å gjøre oppmerksom på at det meste av engarealet på eiendommene Jørundland, Der Heime (17/4) og Jørundland, Der Nede (17/1) er mer enn 20 år siden ble jordbearbeidet og isådd (se bilde 39 og 40). Alt arealet er siden holdt vedlike ved årlig slått og sauebeite. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Arealet på nedsiden av veien har ikke blitt pløyd på veldig lenge da dette nesten ikke lar seg snu. ( Ellers ble engene på 17/1 og 17/4 pløyd rundt ). Bruk i dag: Enga beites vår og høst av sau, og slås på sommeren. Anne Gerd Jørundland har 45 vinterfôra sau. Sauene hentes hjem i slutten av august, etter dette går de på innmarksbeite. Engarealene gjødsles med kunstgjødsel. (Arealene på 17/4 gjødsles generelt med kunstgjødsel, mens engene på 17/1 ikke gjødsles i samme utstrekning). Tidligere bruk: Engarealene på 17/4 ble i perioden 1983 til 1993 kun slått. Fra 1993 kom det sauer på gården og sauebeiting ble gjennomført i tillegg vår og høst. Årene ble de sist oppløyde engene på 17/4 benyttet til kornproduksjon. 77

78 Framtidig bruk:. Ønsker fortsatt sauebeiting og slått på det meste av innmarksarealet på 17/1 og 17/4. Disse gårdene drives av samme person. Mens 17/4 eies av Anne Gerd Jørundland, eier far til Anne Gerd 17/1. Vegetasjonstype 46 :. Enga kan antakelig karakteriseres som en gjødslet utgave av G4: Frisk fattigeng. Grasartene dominerer i mengde, urtene opptrer mer sporadisk. Arter registrert i enga på nedsiden av veien på 17/4 47 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) kveke (Elymus repens) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) løvetann (Taraxacum sp) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) harestarr (C. ovalis) engsmelle (S. vulgaris) firkantperikum (H. maculatum) stemorsblom (Viola tricolor) vårpengeurt (Thlaspi caerulescens) skogstjerne (Trientalis europea) Vurdering: Siden det er lenge siden den aktuelle enga har vært jordbearbeidet, og samtidig har vært holdt i kontinuerlig drift er den verdifull med hensyn på gammelt genetisk materiale av engvekster fortrinnsvis av gras og kløver. Det er viktig å være klar over at det meste av eng-arealet på de to eiendommene 17/1 og 17/4 også er interessant i dette henseendet. Hvis eng arealene ikke pløyes men fortsatt holdes oppe med årlig slått bør de trekkes inn i det overfor nevnte arealet. Disse arealene anbefales holdes i hevd ved årlig slått og beite slik som foretatt inntil nå. 46 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 78

79 Bilde 39; Det meste av engarealene på Jørundland, Der Heime 17/4 er ikke jordbearbeidet siden Foto E.S Bilde 40; Det meste av engarealene på Jørundland, Der Nede 17/1 er ikke jordbearbeidet siden Foto E.S

80 Kart med avgrening av beskrevet eng på Jørundland, Der Heime. 80

81 Lokalitet 22: Kleivane G.nr/b.nr.: 22/3,4,5 Eier og driver: Marion Valle, Gjøvdal 4865 Åmli Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 23/6-03 Bilde 41: Engarealene på oversiden av tunet på gården Kleivane. Deler av enga ble ryddet fram på 1970-tallet. Foto: E.S Lokalitet: Innmarka ligger SW-lig ekponert i hellende terreng. Stedvis er det relativt bratt. Deler av beitemarka er tresatt med bjørk, osp, lønn, or og noe gran (se bilde 41). En del av innmarka grodde igjen mellom 1950 og 1975.Dette ble gjenåpnet fra I dag beites hele innmarka av sau gjennom hele sommeren. Lite av innmarka er pløyd i nyere tid. Et mindre stykke ble pløyd på 1970-tallet. Bruk og historie 48 : Sist pløyd og sådd: Et mindre areal nede på sletta lengst SW ble pløyd på 1970-tallet. Ellers er innmarka ikke pløyd. Bruk i dag: Engarealet blir brukt til saue- og delvis hestebeite gjennom hele beitesesongen. Noe gjødsling med kunstgjødsel. Dette blir spredt for hånd på noe av arealet. Tidligere bruk: Fra 1950-til 1970 tallet var eiendommen ikke i bruk. Deler av innmarka grodde igjen med osp. Dette ble ryddet fram igjen fra Den siste 30-års perioden har innmarka blitt beitet årlig og holdt godt ved like. Jordbearbeiding har ikke forekommet på annet enn nevnte areal. 48 Marion Valle pers. medd. 23/

82 Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette med sau. Muligens trappe ned noe, og ha sauene på innmarka hele beitesesongen. Vegetasjonstype 49 :. Engarealene på oppsiden av tunet er hovedsakelig av typen G4: Frisk fattigeng med flere urter og gras representert (se artsliste). Engarealene preges av gjødsling så urtene opptrer sporadisk. Enga på nedsiden er av tunet er av mer eller mindre samme type men inneholder her mye hvitkløver. Einstape forekommer stedvis langs kantene av beitemarka. Arter 50 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) finnskjegg (Nardus stricta) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (Carex ovalis) einstape ( Pteridium aquilinum) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) engsmelle (S. vulgaris) Vurdering: Eiendommen Kleivane hadde opphør av drift mellom 1950 og 1970-tallet. Etter dette har innmarksarealene blitt slått og beitet årlig. De siste årene er arealene kun blitt beitet av sau og hest. Nedbeitingen er god. Siden engene har vært drevet sammenhengende i år uten jordbearbeiding, samt at det er sannsynlig at rester av den gamle engfloraen på ikke gjengrodde areal fortsatt er intakt anses beitearealet på Kleivane som interessant. Det anbefales derfor at engene holdes i hevd ved fortsatt årlig beiting. 49 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 82

83 Bilde 42: Engarealene på nedsiden av tunet. Arealene nederst i bakken, midt på bildet ble pløyd på 1970 tallet. Resterende areal er ikke pløyd. Foto: E.S Kart (nedenfor) med avgrenset engareal som beskrives her. 83

84 Bygland kommune Lokalitet 23: Kvåle G.nr/b.nr.: 36/2 Eier og bruker: Elin Kvåle Hansen Kartblad M711: 1512 IV UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 26/6-03 Bilde 43: Enga på Kvåle. Denne blir beitet av melkeku og ungdyr. Foto: E.S Lokalitet: Enga ligger sydvendt til bak husene på Kvåle inn mot Kvålsnapen. Engarealene med mer naturengpreg liger i bakkene, nede på sletta har arealene blitt gjødslet og har derfor mer kulturegpreg. Lanskapet er kupert og bakkete. Arealet brukes til storfebeite og har lang kontinuitet. Naturenga er særegen på den måten at karve er en av de dominerende/vanligste artene i enga. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Kan ikke huske at arealene har vært pløyd. Bruk i dag: Enga beites av melkekuer og ungdyr. Kuene er på fellesbeite på sommeren, ungdyr beiter da arealet. Stedvis gjødsles enga noe med kalk og fullgjødsel. Tidligere bruk: Fram til 1942 var bakkene skogkledt med planta furu. Etter dette har området blitt benytta til beite for storfe og noe sau. Framtidig bruk:. Ønsker å bruke arealet som beite på samme måte som nå. 84

85 Vegetasjonstype 51 :. Hovedsakelig består enga av G4 Engkvein-rødsvingel- gulaks eng. Karve og rødsvingel er mengde arter. Stedvis bærer vegetasjonen preg av gjødsling, hovedakelig er dette på flatere areal både på oppsiden og nedsiden av bakkene. I fuktig drag i forsenkninger opptrer krypsoleie i større mengder. Det er relativt sjelden at karve forekommer i så store mengder. Arter 52 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F. pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) finnskjegg (Nardus stricta) Kløver: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) Andre: ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) karve (Carum carvi) Mye! løvetann (Taraxacum sp.) skjermsveve (Hieracium umbellatum) hårsveve (Hieracium pilosella) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) legeveronika (Veronica officinalis) glattveronika (V.serpyllifolia ssp serp.) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (Carex ovalis) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) småsmelle (Silene rupestris) sølvmure (Potentilla argentea ssp argentea) stemorsblom (Viola tricolor) følblom (Leontodon autemnalis) Vurdering: Enga har lang kontinuitet siden den har vært holdt i hevd ved beiting siden tallet og ikke har vært jordbearbeid i denne perioden. Den store forekomsten av karve gjør enga spesiell. Det anbefales fortsett storfebeite på samme måte som i dag. Det bør ikke gjødsles med fullgjødsel på nye areal som ikke har vært gjødslet tidligere (kalking kan forekomme i moderate mengder). Det er stor sjanse for at enga inneholder gamle sorter av gras og kløver. Enga er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: C: Lokalt verdifull. 51 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 85

86 Bilde 44: Enga i bakkene domineres av bl.a. karve. Arealet nede på sletta gjødsles jevnlig og har mer kultureng preg. Foto: E.S Kart under viser den beskrevne enga. Kartet er hentet ut fra felles karttjenesten til Setesdalskommunene. Kjømle Kvåle 86

87 Lokalitet 24: Haugen, Åraksbø G.nr/b.nr.: 31/1 Eier: Ellen Bjørg Haugen, Hanneviktoppen 21, 4629 Kristiansand Bruker: Torbjørn G. Haugen, Åraksbø, 4745 Bygland Kartblad M711: 1512 IV UTM: ML H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 27/6-03 Bilde 45: Utsikt over Sandnes og Åraksfjorden sett fra engas øvre deler. Foto: E.S Lokalitet: Enga ligger NW-lig eksponert i lia ned mot Åraksfjorden over gården Haugen med utsikt over Sandnes. Landskapet er kupert og bakkete. Enga har lang kontinuitet mhp beiting og det meste av arealet har ikke vært pløyd på meget lenge. Noen flate arealer ble pløyd opp og isådd for 15 år siden. Bruk og historie 53 : Sist pløyd og sådd: De flateste arealene oppe på ei slette i beiteenga ble sist pløyd for ca 15 år siden. Det meste av arealet er trolig ikke pløyd. Torbjørn G. Haugen husker at de flateste partiene i sin tid ble pløyd med hest. Trolig må vi tilbake på 1950 tallet. Bruk i dag: I dag beites enga av sau. Fra 2003 har ca 40 sau og lam beitet hele sesongen på hjemmebeite. Før dette var det vår- og høstbeite. Hester beitet også i området for noen år tilbake. Enga er godt nedbeitet. Beitetrykket virker greit. Tidligere bruk: Enga ble gjødslet fram til for 10 år siden. De flateste arealene ble da også slått. Beitingen foregikk vår og høst. På sommeren ble sauene sleppt på utmarksbeite. 53 Torbjørn G. Haugen pers. medd. 87

88 Framtidig bruk:. Det er usikkert hvor lenge Torbjørn G. Haugen ønsker å fortsette med sau. Han ønsker at området skal beites, men veit ikke ennå om det er vanskelig å få leid bort arealet til andre i tilfelle han slutter. Vegetasjonstype 54 :. Enga domineres av sølvbunke og rødsvingel. Stedvis er enga noe glissen med mye mose i bunnskiktet, engkransmose (Rhytidiadelphus squarrosus) dominerer. Hovedsakelig er enga av typen G4 Frisk fattigeng: Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Av arter generelt på tilbakegang ble harerug registrert i enga. I de øvre delene av enga inn mot steingjerdet begynner einstape å gjøre seg gjeldene. Arter 55 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Athoxanthum odoratum) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tepperot (Potentilla erecta) legeveronika (Veronica officinalis) glattveronika (V.serpyllifolia) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (Carex ovalis) bleikstarr (C. pallescens) hvitmaure (Galium boreale) engkarse (Cardamine pratensis ssp pratensis) prestekrage (Lecuanthemum vulgare) harerug (Bistorta vivipara) gullris (Solidago virgaurea) grasstjerneblom (Stellaria graminea) smalkjempe (Plantago lanceolata) firkantperikum (Hypericum maculatum) myrfiol (Viola palustris) markjordbær (Fragaria vesca) einstape(pteridium aquilinum ) fuglevikke (Vicia cracca) knollerteknapp (Lathyrus linifolius) Vurdering: Enga har vært holdt i kontinuerlig skjøtsel fram til i dag. Det meste av arealet er det lenge siden har vært pløyd (> 30 år siden). Det er derfor stor sannsynlighet for at gras og andre engvekster kan være av gamle sorter. Det er noe usikkert hva som vil skje med arealet i framtiden, da Haugen selv tenker på å slutte med sau. Det anbefales at området holdes i hevd ved fortsatt beiting og ev. slått. 54 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 88

89 Tovskjær Sandnes kyrkje Eldhuset Haugen Haugtun Kart med avgrenset engareal. Kartet er hentet ut fra felles karttjenesten til Setesdalskommunene. 89

90 Lokalitet 25: Lauvdal, Nordre G.nr/b.nr.: 51/1 Eier og bruker: May-Berit Støbet og Kjell Lande, Lauvdal 4748 Bygland Kartblad M711: 1512 IV UTM: ML H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 12/7-03 Bilde 46 : Aktuell eng på Lauvdal, nordre ses i forgrunnen. Foto: E.S Lokalitet: Enga ligger sydvendt og solrikt eksponert i hellende terreng over Byglandsfjord. Enga ligger på oppsiden av innhuset på Nordigarden på Lauvdal fra ca m.o.h.. Tilgrensende areal mot vest nær skogen var gjengrodd en 20-års periode og ble gjenåpnet på slutten av 1980-tallet. Arealet som beskrives her er kun enga med kontinuitet. De gjenåpna arealene regnes ikke med. Bruk og historie 56 : Sist pløyd og sådd: Enga har ikke vært pløyd på ca 50-år. Bruk i dag: Enga gjødsles med fullgjødsel ( ) på våren. Arealet blir brukt som vekselbeite for sau. Støbet har 95 vinterfõra sau. Arealet blir beitepussa hvert år. Kalking har også blitt foretatt. Tidligere bruk: Ble brukt til beite. Framtidig bruk:. Ønsker fortsatt å bruke arealet til beite. Har planer om å snu enga om noen år. 56 May-Berit Støbet pers medd. 12/

91 Vegetasjonstype 57 :. Enga domineres av røsvingel og sølvbunke. Den kan karakteriseres som en G14 Frisk, næringsrik gammeleng, her opptrer en blanding av gamle insådde arter som engreverumpe, hundesgras, engrapp, markrapp, engsvingel sammen med andre naturlige arter som ryllik, blåklokke, stormaure med mer. Flest urter opptrer i de tørrere områdene gjerne nær jordekant. Arter 58 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) lundrapp (P. nemoralis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (Festuca pratensis) gulaks (Athoxanthum odoratum) engkvein (Agrostis capillaris) engreverumpe (Alopecurus pratensis) kveke (Elymus repens) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (C. ovalis) sløke (Angelica sylvestris) prestekrage (Lecuanthemum vulgare) blåmunke (Jasoine montana) grasstjerneblom (Stellaria graminea) stormaure (Galium album) smalkjempe (Plantago lanceolata) engsmelle (S. vulgaris) firkantperikum (Hypericum maculatum) stemorsblom (Viola tricolor) Vurdering: Enga har lang kontinuitet. Den har ikke vært pløyd på ca 50 år. Det er derfor trolig at en her finner gamle sorter av engplanter. Det anbefales at enga fortsatt beites og holdes i hevd på samme måten som gjennom de siste årene, med beiting, gjødsling, og beitepussing. Hvis enga pløyes/jordbearbeides vil den ikke lenger være interessant. 57 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 91

92 51/1 51/2 51/1 Lauvdal nordre 51/1 51/2 52/7 51/11 52/2 La 51/1 600/9 51/2 52/1 52/2 51/7 52/4 52/17 Kart med avgrenset engareal. Kartet er hentet ut fra felles karttjenesten til Setesdalskommunene. 92

93 Lokalitet 26: Skåre G.nr/b.nr.: 16/1 Eier og bruker: Olav Øygarden, Lidtveit, Åraksbø, 4745 Bygland Kartblad M711: UTM: H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 13/7-03 Bilde 47: Enga Storåker ligger t.h. for veien, og på nedsiden av husene på Skåre. Foto: E.S Lokalitet: Innmarka på Skåre ligger vestvendt i relativt sterkt hellende terreng over Åraksfjorden. Skåre ble drevet tradisjonelt på gamlemåten fram til 1960-tallet, pga alderdom hos de daværende eierne ble det vanskelig å drive videre. Etter dette har innmarka blitt benyttet til sauebeite i mer eller mindre grad. Periodevis har utnyttingen av engene vært meget ekstensiv. Noe gjengroing fra kantene har foregått men ikke i utstrakt grad. Kontinuiteten er derfor relativt god på det meste av arealet. Enga som beskrives her er Storåker. I 2002 ble enga langs med veien noe lenger nede pløyd. Dette arealet er derfor ikke aktuelt. Bruk og historie 59 : Sist pløyd og sådd: Det er sannsynligvis mer enn 50 år siden Storåker ble pløyd. Bruk i dag: I dag brukes arealene til sauebeite. De siste 4 årene har arealene i tillegg blitt slått på høsten, da nedbeitingen har vært for dårlig. Eier er ikke fornøyd med beitet her, sølvbunke og høymol dominerer i økende grad. Tidligere bruk: Fram til 1960 ble det drevet tradisjonelt etter gamlemåten. Så kom en periode med ekstensiv sauebeiting fram til Etter dette ble det ryddet noe langs jordekanter av 59 Olav Øygarden pers-medd. 13/

94 påbegynt gjengroing. Skjøtselen av engene ble mer bevisst med beiting, slått og rydding fra 1993 når nåværende eier overtok. Framtidig bruk:. Eier ønsker å fortsette med sauebeiting. Men fortsatt er beitetrykket for lavt, da enga går noe i forfall. Spesielt er høymol, engsyre, åkertistel og sølvbunke blitt et problem. Sauene foretrekker å beite inne i skogen framfor ute på enga Storåker. Eier ønsker råd om skjøtsel ev. gjødsling. Videre er det et ønske om å bruke beitepusser på Storåker. Vegetasjonstype 60 :. Mye av Storåker kan trekkes inn i engtypen G14 Frisk, næringsrik gammeleng. Her dominerer gras og noe forfallspreg gjør seg gjeldene med hundekjeks, engsyre, høymole med mer. Stedvis finnes rester/fragmenter av naturenga med urter som blåklokke og karve dette er rester etter G4: Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng. Arter 61 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P.trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F.pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) strandrør (Phalaris arundinaceae) kveke (Elymus repens) gulaks (Anthoxanthum odoratum) timotei (Phleum pratense ssp. pratense) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) karve (Carum carvi) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) fuglevikke (Vicia cracca) gjerdevikke (V. sepium) blåklokke (Campanula rotundifolia) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) vanlig høymol (R. longifolius) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) smalkjempe (Plantago lanceolata) tirilltunge (Lotus corniculatus) engsmelle (S. vulgaris) firkantperikum (H. maculatum) åkertistel (Cirsium arvense) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) stemorsblom (Viola tricolor) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vul.) gulbelg (Lathyrus pratensis) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) stjernestarr (Carex echinata) gulmaure (Galium verum) stor nesle (Urtica dioica) løvetann (Taraxacum sp.) 60 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 94

95 Vurdering: Tiltross for mer eller mindre sammenhengende sauebeiting siden 1960 tallet (Da trad. gammel drift opphørte), er Storåker på Skåre i grenselandet hva gjelder brudd i kontinuiteten. Beitetrykket har til tider vært meget lavt. Men enga har ikke vært pløyd eller har grodd igjen. Dette er en viktig årsak til at arealene på Storåker anbefales fortsatt å bli holdt oppe ved beiting og ev. slått/beitepussing. Sansynligheten for at det finnes gammelt genmateriale av engvekster regnes som god. Beitetrykket bør imidlertid økes for å hindre mer forfall, og/eller arealene holdes oppe med slått og beitepussing. Hvis enga pløyes er den ikke lenger interessant mhp gamle engvekster. Skåre Skore F323 F323 F323 F323 F323 Kart med avgrenset engareal. Kartet er hentet ut fra felles karttjenesten til Setesdalskommunene. 95

96 Valle kommune Lokalitet 27: Skitrekket, Valle prestegård. G.nr/b.nr.: 42/1 Eier: Valle prestegård, Opplysningsvesenets fond. Bruker: Steinar Kyrvestad, Kyrvestad, 4747 Valle Kartblad M711: 1413 II UTM: ML H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 26/6-03 Bilde 48: Eng tilhørende prestegården i Valle. Engarealene i forgrunnen er natureng med einer. Delvis grodd igjen i øvre deler. Stolpene til skitrekket ses midt i bildet. Foto: E.S Lokalitet: Enga tilhører Valle prestegård. Deler av den ligger i skitrekket i Valle sentrum. Det er Steinar Kyrvestad som bruker enga til beiteareal. De nordlige, øvre delene er preget av gjengroing med gran, einer og bjørk (se bilde 48). På nedsiden av gjengroings arealet er det naturbeitemark som aldri har vært snudd. I selve skitrekket er enga mer kultivert. De nedre delene er nylig blitt pløyd. Enga ligger innenfor områdetiltaket i Valle sentrum. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: De nedre delene ble pløyd i 2003 (se bilde 49). Resterende areal på oppsiden har ikke vært pløyd på meget lenge. Antakelig må en tilbake til krigen, muligens er det ennå lengre siden dette ble jordbearbeidet. Bruk i dag: Enga beites av melkeku, ungdyr og sau. Det gjødsles med husdyrgjødsel på arealene i skitrekket. Tidligere bruk: Beite med samme type dyr, muligens noen flere sauer. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette beiting og drift slik som nå. Har planer om å rydde i gjengrodd areal nord og øst. Vil rydde arealet opp til lysløypa. 96

97 Vegetasjonstype 62 :. Denne enga består hovedsakelig av typen G4: Frisk fattigeng. Det er relativt mange arter her. Spesielt på de nordlige delene av skitrekket som i mindre grad er preget av gjengroing. Her er det mange urter, og karve, harerug, hvit og rødkløver forekommer hyppig. Artene er jevnt fordelt utover Dominerende grasart i enga generelt er rødsvingel. Arter 63 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) tunrapp (P.annua) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F.pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Anthoxanthum odoratum) finnskjegg (Nardus stricta) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) fuglevikke (Vicia cracca) tirilltunge (Lotus corniculatus) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) karve (Carum carvi) prestekrage (Lecuanthemum vulgare) glattmarikåpe (Alchemilla glabra) fjellmarikåpe (A. alpina) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) blåklokke (Campanula rotundifolia) blåkoll (Prunella vulgaris) kattefot (Antennaria dioica) harerug (Bistorta vivipara) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tepperot (Potentilla erecta) grasstjerneblom (Stellaria graminea) småsmelle (Silene rupestris) stemorsblom (Viola tricolor) engfiol (V.canina coll.) markjordbær (Fragaria vesca) markjordbær (Fragaria vesca) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) slåttestarr (Carex nigra) harestarr (C. ovalis) bleikstarr (C.pallescens) bråtestarr C. Pilulifera) hvitmaure (Galium boreale) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) glattveronika (V. sephyllifolia) Vurdering: Enga er interessant av flere grunner: Den har lang kontinuitet med beiting, og den har ikke blitt jordbearbeidet på meget lang tid. For øvrig er den artsrik og er et godt eksempel på en engtype som tidligere var mer utbredt i distriktet. Det er videre stor sannsynlighet for at enga inneholder gammelt genetisk materiale av gras og kløver. Disse grunnene tilsier at enga fortsatt bør holdes i hevd på samme måten foretatt inntil nå. Arealene nord for skitrekket bør ikke gjødsles med kunstgjødsel da dette vil gå utover artsantallet. 62 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 97

98 Bilde 49: I 2003 ble nedre deler pløyd. Resterende deler av enga har ikke vært pløyd på meget lenge. Det er disse arealene som omtales i dette faktaarket. Foto: E.S Kart med inntegnet registrert areal. Engarealet lengst syd ligger i skitrekket. Arealet på oppsiden er gammel natureng m einer. 98

99 Lokalitet 28: Mannspann (med Heggebakke). G.nr/b.nr.: 43/1 (43/2) Eier: Ingebjørg Sagneskar Austenå Bruker: Odd Austenå og Ingebjørg Sagneskar Austenå, 4747 Valle Kartblad M711: 1413 II UTM: ML , H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 26/6-03 Bilde 50: Enga på Mannspann, Heggebakke er på baksiden av det første steingjerdet og opp mot løa. Foto: E.S Lokalitet: Enga som beskrives her ligger sørvest vendt i hellinga nedenfor (vest for) Brenna. Her kalles det Heggebakke. Engene blir brukt til beiteareal for sau, og har ikke vært pløyd. Det har hele tiden vært kontinuerlig beiting på arealene. Engene ligger innenfor områdetiltaket i Valle sentrum. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Engene har ikke vært pløyd. Hvertfall ikke så lenge mor til Ingebjørg Sagneskar Austenå i sin tid kunne huske. Bruk i dag: Engene beites av sau vår og høst. Sageneskar Austenå har ca 100 vinterfôra dyr. Det foretas i tillegg til beitingen slått en gang i løpet av sommeren. Arealene gjødsles på vårparten med husdyrgjødsel og noe kunstgjødsel, der en kan komme til med traktoren. Tidligere bruk: Stort sett ble det tidligere drevet på samme måte som nå. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette beiting og drift slik som nå. Er med i områdetiltaket og vil muligens rydde noe. Har planer om å kalke engene. Vegetasjonstype:. Enga på Heggebakke er preget av gjødsling gras dominerer mens urtene opptrer mer sparsomt. Vanlige arter er engrapp, markrapp og engsyre. 99

100 Arter 64 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp (P. trivialis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F.pratensis) engkvein (Agrostis capillaris) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) fuglevikke (Vicia cracca) tirilltunge (Lotus corniculatus) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) engsmelle (Silene vulgaris) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tepperot (Potentilla erecta) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) harestarr (Carex ovalis) legeveronika (Veronica officinalis) firkantperikum (Hypericum maculatum) grasstjerneblom (Stellaria graminea) myrtistel (Cirsium palustre) kvassdå ( Galeopsis tetrahit) åkerminneblom (Myosites arvensis) Bilde51: Det er mye steinsettinger i deler av enga, spesielt i den østlige delen. Foto: E.S Ikke utfyllende mhp arter. Kun de vanlige tatt med. 100

101 Kart med inntegnet eng på Mannspann, Heggebakke. Vurdering: Enga er interessant mhp gammelt genetisk materiale av engplanter (gras og kløver). Da arealet har lang kontinuitet med beiting, og jordbearbeiding har ikke foregått på hvertfall 80 år. Disse grunnene tilsier at enga fortsatt bør holdes i hevd på samme måten foretatt inntil nå. Der en vanskelig har kommet til med traktor for gjødsling, bør en heller ikke i framtiden gjødsle med kunstgjødsel. 101

102 Lokalitet 29: Kyrvestad, Oppsalteigen. G.nr/b.nr.: 43/6 (43/3) Eier: Ingebjørg Helle Nesheim Bruker: Åge Nesheim og Ingebjørg Helle Nesheim, 4747 Valle Kartblad M711: 1413 II UTM: ML H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 26/6-03 Bilde 52: Oversiktsbilde over enga fra de øvre partier. Foto E.S Lokalitet: Enga Oppsalteigen ligger rett på oppsiden av tunet på Kyrvestad og rett syd for skitrekket i Valle sentrum (se bilde 52). Enga blir brukt til beiteareal for sau, og har ikke vært pløyd. Det har hele tiden vært kontinuerlig beiting på arealene. Enga ligger innenfor områdetiltaket i Valle sentrum. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd:. Enga har ikke vært pløyd. Bruk i dag: Engene beites av sau vår og høst, noen koppelam beiter gjerne enga midt på sommeren. Arealene gjødsles med husdyrgjødsel og noe kunstgjødsel. Tidligere bruk: Stort sett ble det tidligere drevet på samme måte som nå. Fram til midten av 1990-tallet ble arealet også beitet av storfe/ungdyr. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette beiting og drift slik som nå. Er med i områdetiltaket. 102

103 Vegetasjonstype 65 :. Enga rett sør for skitrekket er hovedsakelig av typen G4: Frisk fattigeng. Det er relativt artsrikt, spesielt i de øvre delene. Her vokser bla. karve og kattefot. Artene er jevnt fordelt utover. Dominerende grasarter i enga generelt er rødsvingel og engrapp. Arter 66 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dactylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engsvingel (F.pratensis) sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Anthoxanthum odoratum) finnskjegg (Nardus stricta) Andre: rødkløver (Trifolium pratense) hvitkløver (Trifolium repens) fuglevikke (Vicia cracca) tirilltunge (Lotus corniculatus) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) karve (Carum carvi) prestekrage (Lecuanthemum vulgare) fjellmarikåpe (A. alpina) blåklokke (Campanula rotundifolia) kattefot (Antennaria dioica) engsmelle (Silene vulgaris) engsoleie (R. acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) tepperot (Potentilla erecta) markjordbær (Fragaria vesca) vanlig arve (Cerastiun fontanum ssp. vulgare) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (Carex ovalis) hvitmaure (Galium boreale) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) firkantperikum (Hypericum maculatum) hvitbladtistel (Cirsium helenioides) skjermsveve (Hieracium umbellatum) hårsveve (H.pilosella) gullris (Solidago virgaurea) Vurdering: Enga er interessante mhp gammelt genetisk materiale av engplanter (gras og kløver). Da arealene har lang kontinuitet med beiting, og jordbearbeiding ikke har foregått så lenge en kan huske. For øvrig finnes det artsrike arealer som er eksempel på engtype som tidligere var mer utbredt i distriktet. Disse grunnene tilsier at enga fortsatt bør holdes i hevd på samme måten foretatt inntil nå. Der en vanskelig har kommet til med traktor for gjødsling, bør en heller ikke i framtiden gjødsle med kunstgjødsel. 65 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 103

104 Bilde 53: Enga sett fra en annen vinkel. Foto: E.S Kart som viser engas plassering. Den ligger rett syd for skitrekket i Valle sentrum. 104

105 Lokalitet 30: Hagane, Åmli. G.nr/b.nr.: 50/9 Eier og bruker: Torhild Ødeskaug, 4747 Valle Kartblad M711: 1413 II UTM: ML , H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 26/6-03 Bilde 54: Sau på beite i Hagane Åmli. Området beites hovedsakelig vår og høst. Disse fjorlamma gikk og beitet noe utover sommeren Foto: E.S. Lokalitet: Enga ligger i hellinga mellom to veisløyfer i Åmli grenda. Beitemarka er rett østvendt og temmelig bratt. Arealet kan ikke huskes å ha vært jordbearbeidet. Dette er stort sett naturbeite som har vært i kontinuerlig bruk til beiting. Stedvis presser skogen seg innpå, og det noe rydding bør foretas. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Arealene har høyst sannsynlig ikke vært pløyd siden lenge før krigen. Bruk i dag: Arealet beites hovedsakelig vår og høst av sau. Noen få dyr går her gjennom sommeren, 7 fjorlam gikk her sommeren De siste 10 åra har beitet ikke blitt gjødslet. Noe rydding er foretatt, dette ble utført på slutten av 1990-tallet. Tidligere bruk: Fram til 1963 ble det flateste arealet slått med ljå, resten ble beitet. Etter dette har enga blitt beitet av sau hovedsakelig vår og høst. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette beiting og drift slik som nå, vil rydde noe mer. 105

106 Vegetasjonstype 67 :. Dette er et delvis tresatt beite med grasdominert vegetasjon hvor sølvbunke, engrapp, markrapp og finnskjegg er de vanligste grasarene. Innslaget av urter ellers er noe spredt, men indikerer vegetasjonstypen G4: Frisk fattig- eng. Blant annet harerug ble registrert her. Arealer som har blitt ryddet fram innehar fortsatt noe skogsvegetasjon med blåbær, skogstjerne, gaukesyre med mer. På fuktigere areal kommer skogstorknebb, mjødurt og hundekjeks inn. Mye tyder på at beitepresset har vært noe lavt i perioder. Arter 68 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) markrapp sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) skogrørkvein sauesvingel (F. ovina) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Anthoxanthum odoratum) finnskjegg (Nardus stricta) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) fuglevikke (Vicia cracca) tirilltunge (Lotus corniculatus) ryllik (Achillea millefolium) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) harerug (Bistorta vivipara) engfiol (Viola canina coll.) fjellmarikåpe (A. alpina) blåklokke (Campanula rotundifolia) engsmelle (Silene vulgaris) engsoleie (Ranunculus acris) krypsoleie (R. repens) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) høymol (Rumex longifolius) løvetann (Taraxacum sp.) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) mjødurt (Filipendula ulmaria) grasstjerneblom (Stellaria graminea) engfrytle (Luzula multiflora ssp multiflora) harestarr (Carex ovalis) slåttestarr (C. nigra) bleikstarr (C.pallescens) hvitmaure (Galium boreale) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) skjermsveve (Hieracium umbellatum) hårsveve (H. pilosella) gullris (Solidago virgaurea) skogstorknebb (Geranium sylvatikum) tepperot (Potentilla erecta) sløke (Angelica sylvestris) hengeving (Phegopteris connectilis) blåbær (Vacsinium uliginosum) skogstjerne (Trientalis europea) gaukesyre (Oxalis acetosella) flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata) Vurdering: Engene er interessante mhp gammelt genetisk materiale av engplanter. Da arealene har lang kontinuitet med beiting, og jordbearbeiding har ikke foregått på hvertfall60-70 år. Disse grunnene tilsier at enga fortsatt bør holdes i hevd på samme måten foretatt inntil nå med årlig beiting. 67 Etter Fremstad Ikke utfyllende mhp arter 106

107 Kart med avgrensningen av enga i Hagane. 107

108 Lokalitet 31: Nerom Bøveien, Åmli. G.nr/b.nr.: 50/9 Eier og bruker: Torhild Ødeskaug, 4747 Valle Kartblad M711: 1413 II UTM: ML H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 26/6-03 Bilde 55:Enga Nerom Bøveien før slått i Foto: E.S. Lokalitet: Enga ligger rett ved veien som går til Bø, mellom veien og Otra ved fossen Hallandsfoss. Enga har blir slått hvert år( ble ikke slått i 2002). Den har ikke blitt jordberarbeidet siden Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Enga ble sist pløyd rundt 1950-tallet. Bruk i dag: Arealet slås noenlunde hver år. I 2004 ble mellom ½ og 2/3 av arealet slått. Enga ble ikke slått i Slåtten pleier å være sein. Graset tørkes på bakken før det kjøres inn. Enga har ikke vært gjødslet på de siste årene. Tidligere bruk: Ble slått, noe beiting. Framtidig bruk:. Ønsker å fortsette med slått. Vegetasjonstype 69 :. Enga kan muligens karakteriseres som G14 Frisk, næringsrik gammeleng med stedvis mye mjødurt, hundekjeks, sølvbunke og engsyre. I kanten ned mot 69 Etter Fremstad

109 elva er det noe tørrere og her kommer det inn en del urter som blåklokke, småsyre, stormaure, små engkall med mer (se lista nedenfor). Dette innslaget faller mer innen G4: Frisk fattigeng. Arter 70 : Gras: engrapp (Poa pratensis ssp pratensis) hundegras (Dacthylis glomerata) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) rødsvingel (Festuca rubra ssp rubra) engkvein (Agrostis capillaris) gulaks (Anthoxanthum odoratum) timotei (Phleum pratense) Andre: hvitkløver (Trifolium repens) rødkløver (T. pratense) fuglevikke (Vicia cracca) tirilltunge (Lotus corniculatus) ryllik (Achillea millefolium) prestekrage (Leucanthemum vulgare) gjelkarve (Pimpinella saxifraga) blåklokke (Campanula rotundifolia) stemor (Viola trikolor) rødknapp (Knautia arvensis) engsoleie (Ranunculus acris) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) småsyre (R. acetosella) jonsokkoll (Ajuga pyramidalis) hundekjeks (Anthriscus sylvestris) mjødurt (Filipendula ulmaria) hvitbladtistel (Circium helenioides) stormaure (Galium album) markjordbær (Fragaria vesca) små engkall (Rhinanthus mior) skjermsveve (Hieracium umbellatum) prikkperikum (Hypericum perforatum) hårsveve (H. pilosella) skogstorknebb (Geranium sylvatikum) tepperot (Potentilla erecta) Vurdering: Slåttemarka er interessant da den har væt slått regelmessig og ikke jordbearbeidet på over 50 år. Det er derfor sannsynlig å finne gammelt genetisk materiale gras og kløver her. Det anbefales at enga holdes i hevd med fortsatt årlig slått. For å hindre forfall bør enga slås hvert år samt at hele arealet bør holdes oppe. Hvis arealet pløyes, eller at slåtten opphører og enga gror igjen, er ikke arealet lenger interessant mhp gammelt genmateriale. 70 Ikke utfyllende mhp arter 109

110 Kart som viser avgrensningen til enga Nerom Bøveien. 110

111 Lokalitet 32: Stavvasstøylen G.nr/b.nr.: 28/2, 29/1 og 29/2 Eier: Knut J. Homme, Torleiv Haugen, Gråmannshus, Einar Homme Bruker bl.a Knut J. Homme. Kartblad M711: 1413I UTM: ML H.o.h: m.o.h. Befaring: Ellen Svalheim, 18/ i fbm stølsprosjektet. Bilde 56: Deler av det undersøkte arealet på Stavvasstøylen. Foto: E.S Lokalitet: Stavvasstøylen ligger nede ved vannet ved nord enden av Stavvatn, Valle østhei. Siden den tradisjonelle stølsdriften opphørte mot slutten av 1950 tallet har området blitt beitet av sau gjennom sommeren. Det er gårdene i Hommegrenda i Valle som har støler her oppe. I dag beiter relativt mange sau i området og den noe frodige bakken/stulen rett vest for utløpet av elva blir godt nedbeitet. Dette fakta arket tar for seg denne lokaliteten. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Området har ikke vært pløyd. Bruk i dag: Beite for relativt mange sau fra Hommegrenda. Tidligere bruk: Dette stølsområdet var først og fremst en slåttestøyl. Graset ble slått annet hvert år fram til opphør på ca 1950 tallet. I tillegg ble slåttearealene beitet et par ukers tid, før dyra ble tatt ned mot slutten av august. Etter dette har stølsområdet blitt beitet av sau om sommeren. Framtidig bruk:. Antakelig fortsatt sauebeite. Vegetasjonstype 71 :. I all hovedsak G4c Fjelltimotei seterrapp-utforming. Noe fuktigere områder får innsalg av hvitbladtistel, skogstorknebb, myrfiol, geitrams. Ellers er arealer 71 Etter Fremstad

112 utenfor avgrenset område ofte av typen G5 Finnskjegg eng. Dette gjelder spesielt områdene rundt Strandestøyl som ligger noe lenger vest for avgrenset areal. Arter 72 : Gras: engrapp (Poa pratensis coll.) tunrapp (P. annua) sølvbunke (Deschampsia cespitosa) smyle (D. flexuosa) fjellgulaks (Anthoxanthum alpinum) timotei (Phleum pratense) fjelltimotei (P. alpinum) blåtopp (Molinia caerulea) finnskjegg (Nardus strictus) Andre: fjellmarikåpe (Alchemilla alpina) harerug (Bistorta vivipara) fjelløyentrøst (Euphrasia frigida) seterstarr (Carex brunnescens) slirestarr (C. vaginata) stivstarr (C. bigelowi) gråstarr (C. canescens) frynsestarr (C. magellanica) slåttestarr (C. nigra) fjellarve (Cerastium alpinum coll.) brearve (C. cerastoides) vanlig arve (C. fontanum) ryllik (Achillea millefolium) hvitbladtistel (Circium helenoides) svarttopp (Bartsia alpina) skrubbær (Cornus suesica) seterarve (Sagina saginoides) søterot (Gentiana purpurea) setergråurt (Omalotheca norvegica) stjernesildre (Saxifraga stellaris) geitrams (Epilobium angustifolium). fjellsveve (Hieracium seksj. Alpina) krypsoleie (Ranunculus repens) engsoleie (R. acris) tirilltunge (Lotus corniculatus) blålyng (Phyllodoce caerulea) tettegras (Pinguicula vulgaris) småsmelle (Silene rupestris) fjellsmelle (Silene acaulis) rød jonsokblom (S. dioica) gullris (Solidago virgaurea) skogstjerne (Trientalis europea) myrfiol (Viola palustris) lifiol (V. canina ssp Montana) bjønnskjegg (Trichophorum cespitosum) skogstorknebb (Geranium sylvaticum) engsyre (Rumex acetosa ssp acetosa) setersyre (Rumex acetosa ssp lapponicus) småsyre (R. acetocella coll.) tepperot (Potentilla erecta) tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) legeveronika (Veronica officinalis) engfrytle (Luzula multiflora coll) aksfrytle (L. spicata) stormarimjelle (Melampyrum pratense) Vurdering; Beskrevet stølsvoll er holdt i god hevd. Dette skylles bl.a. god nedbeiting og i tillegg et rikere næringssig fra lia på oppsiden. Siden dette er at areal som har blitt holdt i hevd ved beiting gjennom generasjoner, og hvor genmatriale nede fra bygda kan ha fulgt med dyra opp og har fått feste i nytt miljø. Dette er bakgrunnen for at Stavvasstøylen og nevnte areal er tatt med her, som et representativt areal for stølslandskapets kulturplanter. Området må fortsatt beites og holdes i hevd. Området er også tatt med i DNs etter-registrering og gitt verdien: B: Regionalt verdifull. 72 Ikke utfyllende mhp arter 112

113 Bilde 57: Nedbeitingen på stølsvollen er god. Kart (under) viser avgrensningen av beskrevet område. 113

114 Bykle kommune. Lokalitet 33: Bjåen Gnr. 1 Breive, bnr. 16 Bjåen Grunneier: Sondov Bjåen. Kartblad 1414 II, UTM:MM 08-11, H.o.h.: m.o.h. Registrert: Ellen Svalheim, august 1999 og juli 2000 Bilde 58: stølsvollen /lega Vikvodden, sett ovenfra og ned mot Breivatn. Foto: E.S Lokalitet: Gården Bjåen ligger ved Breivatn mellom Hovden og grensa til Telemark. Sondov Bjåen har storfe i fellesdrift med fetter. Besetningen er på ca 30 melkekuer og 50 ungdyr. Storfe beiter gjennom hele beitesesongen i stølsområdene hvor de gamle legene ligger. Denne beskrivelsen omfatter lega Vikvodden som ligger inn mot annen dyret innmark og ned mot Breivatn. Enga er østlig eksponert i svakt hellende, småkupert terreng. Bruk og historie: Sist pløyd og sådd: Vikvodden har aldri vært pløyd/jordbearbeidet i nyere tid. Bruk i dag: Stølsvollen brukes til storfebeite fra cirka 20 juni til 20 september. Kuene/ungdyra beiter også tilgrensende utmarksarealer og andre leger ikke så langt unna. Tidligere bruk: Arealet har vært holdt i kontinuerlig drift i meget lang tid ved beiting. En kjenner ikke til opphør av drift. Framtidig bruk: Det er fortsatt ønske om å opprettholde storfebeiting slik som tidligere. Vegetasjonstype 73 :. Vegetasjonen på Bjåen er beskrevet i Svalheim Registreringene som ble foretatt i 2000 vektla ikke spesielt gras og kløver. Denne presentasjonen bygger på 73 Etter Fremstad

115 registreringer forut for dette prosjektet: Vegetasjonen er hovedsakelig preget av G4c Fjelltimotei seterrapp utformingen av Frisk fattigeng (G4). Beitet på stølsvollen domineres av rikere gras- og halvgrassamfunn. Her finnes grasarter som engkvein, smyle, sølvbunke, fjellgulaks, fjelltimotei, rødsvingel, sauesvingel, engrapp (coll.), finnskjegg, blåtopp, myskegras, skogrørkvein og starrarter, eksempelvis frynsestarr, gråstarr, slåttestarr og stivstarr. Beitet er relativt urterikt, og arter som kvitkløver, lifiol, storblåfjær, beitesveve, følblom, engkall, setersyre, småsyre, fjelltistel, harerug, engsoleie, ryllik, nyseryllik, hvitkløver, fjellmarikåpe, jonsokkoll, blåklokke med mer vokser her. Av mer særegne arter knyttet til disse åpne vollene og legene kan nevnes rødsveve, snøsøte og starrartene, tranestarr, blankstarr, hårstarr, samt flere av orkideartene våre. I overgangen mellom åpne vollen og fjellbjørkeskogen bak vokser bl.a. tallrike populasjoner av brudespore. Ellers finnes skogmarihånd, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. Vurdering: Den gamle stølsvollen har blitt holdt i hevd over meget lang tid ved beiting. Dessuten ligger den tett opp til dyrka kultureng på Bjåen. Det vil trolig være utveksling av genmateriale mellom grasarter på innmarksarealer og på beita stølsvoll. Dette er et beitelandskap som ligger høyt til fjells og således bidrar med spesielle klimatiske utfordringer. Ut fra dette er lega Vikvodden på Bjåen en meget interessant lokalitet mhp gammelt genetisk materiale av engarter. Det anbefales at stølsvollen holdes i hevd ved fortsatt beiting slik som nå. Oppslag av einer og fjellbjørk på stulen bør holdes nede/fjernes. Kart med beskrevet område avgrenset. 115