Skjøtselsplan. For Hørta, Åsterød, Plassen og Båserød i Skien kommune. Av Knut Volland og Ellen Svalheim

Transkript

1 Skjøtselsplan For Hørta, Åsterød, Plassen og Båserød i Skien kommune Av Knut Volland og Ellen Svalheim

2 1. Sammendrag Åsterød, Plassen, Hørta( 2 gårder) og Båserød (2 setrer) er 6 ulike plasser hvor det er dokumentert landbruksdrift siden før svartedauen. Området er svært variert og unikt. Det inneholder en variasjon av plantesamfunn som på bakgrunn av drift, jordsmonn, klima og at det har blitt lite eller ikke gjødsla, har utviklet seg til hva det er i dag.. Det er registrert og avgrenset 4 verdifulle naturtyper: 2 A svært viktig og 2 B- viktige Vegetasjonstypene i området er godt utviklet med gode plantebestander. Det er det som gjør dem så verdifulle. Skjøtselen av området bygger på tidligere drift. Historien om tidligere drift er viktig for å kunne fortsette å skjøtte området ta vare på de verdiene som ligger der. Storfe har vært vanlig beitedyr innen planområdet gjennom hele 1900 tallet. På gårdsbrukene ble mye av innmarka slått og siden beitet på høstparten. Vår og sommer gikk dyrene i hamnehagene eller på skogsbeite. På setrene derimot ble det meste av innmarksarealet brukt til beite. Etter at tradisjonell gårdsdrift med slått og tradisjonell setring opphørte (fra ) har innmarksarealene blitt beitet av storfe (ammekyr eller ungdyr). Beitingen i skogshamnene derimot opphørte. Innmarksarealene har i liten grad blitt gjødslet med kunstgjødsel. De siste årene har kunstgjødsling ikke forekommet innen planområdet. Skjøtselsplanen anbefaler å fortsette med beiting med storfe. Det er anbefalt å ha litt større beitetrykk for om mulig å holde en del problemarter i sjakk, til eksempel nyperoser og mjødurt i første omgang. Større beitetrykk kan gjennomføres ved å redusere skiftestørrelse og ha samme dyretall eller øke dyretallet på samme skifte. Planen anbefaler også at beiterekkefølgen endres mellom år. På den måten vil plantene få muligheten til å frø seg om ikke hvert år. Videre anbefales det også en del manuell rydding av nypekratt og fjerning av trær som vokser inne i beitet. Særlig på Hørta nær Åsterød er det et bestand av osp som har fått lov til å vokse opp. Det anbefales også å utføre noen mindre dreneringstiltak ved å renske tilslamma bekker og hindre at mjødurten får spre seg. Noen områder på Hørta/Åsterød og Plassen utvikler seg til å bli våtmarksområder. Noen av disse kan bli for våte til beiting og bør behandles som slåttemark. Området langs Langerødbekken er det funnet salamander og dette tar planen hensyn til. Området oppe på Plassen har et rikt fugleliv om våren og deler av dette jordet står da under vann. Det anbefales at deler av jordet ikke gjøres noe med og lar den forbli en våtmark, mens på resten (øst og nordre del) av arealet kan sølvbunketuene fjernes. Det kan i noen av de mest artsrike områdene gjøres en vurdering i løpet av planperioden om det i framtiden skal gjøres om til slåttemark. Ansvaret for å ta initiativet til denne vurderingen gjøres Fylkesmann. Tiltakene må være i enighet med bruker og eier. I området er det også en del piggtråd. Dette er ikke lenger lovlig og må fjernes. De kan evt. erstattes med en elektrisk tråd. En del gjerder er i forfall og bør erstattes av nye på sikt. Det er noen gamle driftsbygninger som ved istandsetting vil heve helhetsinntrykket for området betraktelig. 2

3 2. Forord I arbeidet med denne planen har jeg blitt kjent med et svært fint område som har så mange verdier. Området er bynært, men er ikke påvirket av det. Området har vært drevet sammenhengende i hundrevis av år. Driften i dag er mer ekstensiv enn tidligere da store deler av arealene ble slått i tillegg til beiting. Da ble skogen og hamner i utmarka i større grad brukt til beite. I dag er disse tilgrodd. Skjøtselsplanen er laget av Knut Volland, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med god oppfølging og veiledning av Ellen Svalheim i Bioforsk. Under arbeidet med planen har jeg hatt kontakt med alle grunneiere og brukere, både dagens og tidligere. Der har jeg mottatt viktige opplysninger om tidligere drift av arealene. Jeg vil takke for den velvillighet de har vist med å dele sin kunnskap om området. Det har vært viktig for meg at planen har blitt laget i samarbeide og forståelse med de som skal stå for skjøtselsarbeidet. Uten deres medvirkning hadde det ikke vært mulig å gjennomføre en slik oppgave. Det kan være mange hensyn å ta når en skal lage en slik plan og en må ta og gi litt for å prøve å gjøre det beste ut av det. Selve registreringen av naturtyper og biomangfold i området er gjort av Ellen Svalheim og hun har også skrevet den delen som går på resultatet etter registreringen i denne rapporten. Resultatet av vegetasjonsregistreringen kan også leses i Bioforskrapport nr 110, 2009 ( se Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen, har bidratt med mange gode innspill. Til god hjelp har også ansatte ved Grenland Landbrukskontor vært. Atrå den Knut Volland Rådgiver Norsk landbruksrådgiving Østafjells 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Forord Bakgrunn Nasjonalt viktig kulturlandskap Områdeavgrensing Historie Åsterød 95/4. (79 daa) Hørta 70/37. (56 da) Hørta 70/17. (60 daa) Plassen 97/1. (70 daa) Båserød 96/1 (60 daa) Båserød 96/2 (46 daa) Re-Registrering av området i Lokalitet 1: Åsterød- Hørtekrysset Lokalitet 2: Hørta Lokalitet 3: Plassen Lokalitet 4. Båserød Lokaliteten med salamander ved Langerødbekken Målsetting om framtidig drift Bevaringsmål sjeldne arter og naturtyper Utfordringer Metoder En diskusjon av generelle problemstillinger for området Rydding av trær og fjerning av kvist Beitetidspunkt Beitetrykk Gjødsling Tilleggsfôring Problemarter Grøfting og rensking av bekkeløp Gjerding Forslag til skjøtsel Lokalitet 1: Åsterød Hørtakrysset

5 8.1.1 Skjøtselplan Lokalitet 2: Hørta Skjøtselsplan Lokalitet 3 : Plassen Lokalitet 4a: Båserød den øvre tilhørende Meen Lokalitet 4b. Båserød tilhørende Riis Johansen Oppfølging og finansieringsmuligheter

6 3. Bakgrunn Arvesølvprosjektet ble i 2006 startet i Agder fylkene i regi av Bioforsk og ble utvidet til også å gjelde Telemark i Formålet til prosjektet er å sikre langsiktig skjøtsel i verdifulle kulturlandskap med spesielt store biologiske og genetiske verdier. I Telemark valgte en ut seterområdet ved Hørta og Båserød som typeområde for Arvesølvprosjektet i Området ble valgt ut av Fylkesmannen og utgjorde lokalitet BN i Naturbase, Båserød, Hørta, og Plassen. Åsterød er lagt til dette området på grunn av sin rike flora. Området ble først kartlagt under Nasjonal kartlegging i Kulturlandskapet i 1997 av Jan Erik Eriksen og er re- registrert av Ellen Svalheim i Området brukes i dag som beiteområde for storfe. Det er det observert salamander langs Langerødbekken og lokalitet BN i Naturbase beskriver dette bekkedraget som svært viktig. 3.1 Nasjonalt viktig kulturlandskap Hele området Hørta-Åsterød-Plassen-Båserød er en del av det småskala kulturlandskapet på basaltområdet øst for Gjerpensdalen. Dette småskala kulturlandskapet utgjør sammen med selve Gjerpensdalen et nasjonalt viktig kulturlandskap som er unikt i landssammenheng. Området er meget bynært, men samtidig intakt og med aktiv landbruksdrift, samtidig som det har store kulturhistoriske og naturfaglige verdier. 3.2 Områdeavgrensing. Området som det er laget skjøtselsplan for ligger øst for Gjerpensdalen i Skien kommune i Telemark og gjelder følgende gards- og bruksnr. 70/17, 70/37, 95/4, 96/1, 96/2, 96/3 og 97/2. Området 1 ( se kart 4 side 10) omfatter Åsterød og deler av Hørta. Område 2 består av Hørtagårdene. Område 3 består av Plassen og område 4 er Båserød. Arealet er totalt ca 370 daa. Berggrunnen i området er basalt og løsmassene er forvitringsjord. Denne berggrunn er basisk og særlig rik på fosfor, magnesium og kalsium 1. Dette fører til en næringsrik jord og en rik vegetasjon. Det er edelløvskog i området. Området er svært småkupert med mye fjell i dagen. Arealene er i dag naturbeite og eldre kultureng. Klima 1 Pers.med. Regiongeolog Sven Dahlgren 6 Kart 1 Oversikt over planområdet

7 Området ligger i en boreonemoral til sørboreal sone med edellauv- og barskog. Området er fra ca 140 m.o.h. til ca 190 m.o.h..området har et innlandsklima men er sterkt påvirket av kystnært klima med milde vintrer og relativt varme somrer. 3.3 Historie. Det er dokumentert landbruksdrift i området siden før svartedauen, så dette er et område med lange tradisjoner. Tre av gårdene har hatt fast bosetting i nyere tid, Plassen (fraflyttet i 1968), Hørta og Åsterød. De to sistnevnte har fortsatt fast bosetting. Båserød som er siste del av området består i dag av to eiendommer. De ble delt i Siste faste bosetting her var i 1844 da daværende eier emigrerte til Amerika. Etter dette ble Båserød brukt til setring og de siste ca 40 årene beite til ungdyr av storfe. Gardene med fastbosetting drev tradisjonelt med melkekyr og innmarka ble slått en gang (høy) og høstbeitet etterpå. Vår og sommer gikk dyrene i hamnehagene eller på skogsbeite. På Hørta (70/37) sluttet de med melkekyr på 1950 tallet, på Plassen i 1967 og på Åsterød så seint som på 1980 tallet. Båserød setrene og den ene Hørta eiendommen (70/17) har tradisjonelt bare blitt brukt til beite. Det var kun sporadisk at noe av arealene ble slått til høy. Flyfotografiene fra henholdsvis 1961 og 2006 viser at det skjer en gjengroing av området. 7 Kart 2 og 3 flyfoto fra 1961 til venstre og flyfoto fra 2006 til høyre.

8 3.3.1 Åsterød 95/4. (79 daa) Eier: Torgeir Sivertsen Driver i dag: Anne Birgitte og Terje Riis Johansen Garden har hatt mjølkeproduksjon fram til midten av 1980 tallet og etter det noen år med foringsdyr. All innmarka ble brukt til slått og høstbeite. Hele sommeren gikk med til slått og dyra beitet bare innmarka om høsten 2. Resten av tida gikk de på skogsbeite. Etter at de begynte med foringsdyr ble bare deler av arealet slått og resten beitet hele sommeren. Arealene ble gjødslet med husdyrgjødsel og i en periode på og 70 tallet ble det brukt litt kalksalpeter. I den seinere tid ble det kjøpt inn to hjuls slåmaskin, men det var bare noen arealer at denne ble brukt på grunn av mye grunnlendt mark og fjell i dagen. Ellers ble det brukt ljå. På noen arealer ble det dyrket litt korn og potet til eget bruk. På våtmarka nede ved bekken ble det laget renner for å drenere vekk vannet (svært grunne åpne grøfter).fra 1999 har arealene blitt leid bort og bare blitt beitet og ikke gjødslet. Våtmarksarealene mot oppkjøring til Åsterød ble ikke beitet da de ble vurdert for fuktige for storfe. Det er først de siste årene at noe av disse arealene er tatt opp igjen til beiting Hørta 70/37. (56 da) Eier: Johannes Hørtha Driver i dag: Anne Birgitte og Terje Riis Johansen Garden har fast bosetting. Det ble slutt med melkeproduksjon på 1950 tallet og etter det var det bare hest på garden da daværende eier drev som skogsarbeider. På tidlig 1900 tallet var det også noe sau på garden. Da var det lite problem med nype. Seinere har dette blitt leid ut til ungdyrbeite. Nåværende eier har ryddet mye skog som gror inn i stor fart. Tidligere ble bare noe av arealet gjødslet. Eier har en beitepusser, men pga. stein og fjell i dagen og vanskelig å komme fram har denne blitt relativt lite brukt, men har pusset noen mindre områder. Våtmarksområdet mot Åsterød er blitt beitet litt de siste årene, men husdyreier er litt redd for at storfe skal sette seg fast i blauta. De utvider derfor beitearealet gradvis litt hvert år i dette fuktområdet Hørta 70/17. (60 daa) Eier: Roar Meen Driver i dag: Anne Birgitte og Terje Riis Johansen Arealene har blitt brukt som ungdyrbeite i mange år. Arealet har blitt lite gjødsla og siste året det ble gjødslet var i Området ble drevet økologisk i en 5 års periode før nåværende bruker fikk arealet. Eier av arealet hadde ammekuer (hereford) og disse dyrene ble presset litt på beite i september og oktober. Dette medførte at de nappet på nyper, og særlig nye skudd som kom opp etter rydding. På 1980 tallet og litt framover ble det sprøytet noe mot nype. Også sølvbunka ble holdt i sjakk ved at dyra ble pressa litt på beite om høsten. Noen av arealene ble for år siden slått til høy, men dett gikk hardt utover redskapen og dette ble bare gjennomført noen få ganger. Mindre bekker slammer igjen og større områder blir fuktige og dårligere beiteområder. Deler av arealene er også grøftet, og det er behov for at dette gjøres på nytt. Grunneier har vurdert å renske opp bekk og lage fangdam. Planene for dette er foreløpig lagt på is. 8 2 Pers.med. Oddmar Åsterød

9 3.3.4 Plassen 97/1. (70 daa) Eier: Agnes Marie Thorsen Driver i dag : Hans Olav Thorsen (har andres beitedyr) Garden ble fraflyttet i 1968 og har ikke vært gjødslet siden på 1970 tallet. Før den tid var det melkeproduksjon også på denne garden med 8 melkekuer og noen griser. Det ble dyrket noe korn, potet og grønnsaker ved siden av gras. Alt grasarealet ble slått en gang og dyra høstbeitet innmarka. I åsen rundt garden var det hamner hvor det ble skiftebeitet. I dag er alle disse tilgrodd med skog. Myra øst for husa er grøftet. Alt areal ble slått. Det som lot seg slå med slåmaskin ble slått med den, resten med ljå. Mye av arealet var bakkete og med fjell i dagen slik at det var vanskelig med traktor å slåmaskin. Etter at tradisjonell drift opphørte på slutten av 1960 tallet har arealene blitt brukt til ungdyrbeite. De siste årene har det gått 14 kalver der og de beiter i fra ca 20 mai til 5 oktober Båserød 96/1 (60 daa) Eier: Ove Hans Meen Driver i dag: Anne Birgitte og Terje Riis Johansen Denne eiendommen har blitt drevet som seter antagelig i over hundre år. Tidligere eier drev med melkeproduksjon på setra fra 1930 til i begynnelsen av 1970 tallet. Etter det har det bare vært nyttet til ungdyrbeite. Området ble skiftebeitet og ble tidligere gjødslet noe med kunstgjødsel, men har ikke blitt gjødslet de siste 11 år. Et lite areal ned mot Hørta ble slått og foret som tilleggsfor i kniper. Ellers ble det tidligere kjørt opp fôr (høy) fra bygda ved behov. Det ble også hogd noen askekvister (lauva) og fôret med,særlig i tørre år. En del av de store askene ved innkjørselen til Båserød er blitt brukt til dette Båserød 96/2 (46 daa) Eier: Terje Riis Johansen Driver i dag: Anne Birgitte og Terje Riis Johansen Sluttet med melkeproduksjon på setra i Etter dette har det bare vært ungdyrbeitet. Arealene har ikke blitt gjødslet de siste 7 årene. Det er ryddet en god del skog i beitet, men fremdeles er det en del store trær. Seterhuset er renovert og nå står låven for tur (skifte tak). Tilleggsfôring med rundballer har tidligere blitt gjort innenfor dette området. 9

10 4. Re-Registrering av området i Dominerende vegetasjonstype innen de 4 avgrensede lokalitetene er Frisk/tørr middels baserik eng (G7 4 ) med bl.a. arter som tjæreblom, engnellik, dunhavre, dunkjempe, bakkemynte, gaffelsveve, hjertegras, eng- og fagerknoppurt, karve, vårarten; marianøkleblom og en rekke andre arter. Flere av disse artene er nasjonalt sett i relativt sterk tilbakegang i kulturlandskapet i dag (engnellik og karve til eksempel), mens i dette området forekommer de relativt hyppig og har gode bestander. Vegetasjonstypen tørreng (G7a) vurderes på nasjonalt nivå å være sterkt til akutt truet (EN- CR) 5. Innen alle de fire lokalitetene i Åsterød- Hørta- Båserød- Plassen området finnes det relativt store og velutviklede utforminger av denne vegetasjonstypen. Ellers forekommer tørrberg med til eksempel bergknapparter, sølvmure og ettårsknavel, middels friske til fuktige enger med skogstorknebb, hanekam, fredløs, mjødurt, piggstarr, bekkeblom med mer. Det forekommer også urterik kantvegetasjon i jordekanter og veikanter. Spesielt bør her Kart 4. Ortofoto over området med avgrensede nevnes gårdsveien til Åsterød; med verdifulle naturtyper tegnet av Ellen Svalheim fagerklokke, fagerknoppurt, fjellrapp, mørkkongslys, prestekrave, kamilleblom, prikk- og firkantperikum, lodnefaks, tirilltunge og en rekke andre arter som også finnes i tørrenga. Vegetasjonstypen tørrberg vurderes som helhet til kategori noe truet (VU), urterike kanter vurderes som sterkt truet (EN). Våt til fuktig middels rik eng med mye soleiehov regnes nasjonalt som noe truet (VU), rike utforminger med mange arter derimot er sterkt truet (EN) (jf Fremstad & Moen 2001). Både lokalitet 1. Åsterød- Hørtakrysset og lokalitet 2. Hørta har begge gode og artsrike utforminger av våt til fuktig eng. På Åsterød er imidlertid den store fuktenga langs veien i noe forfall da den ikke har vært beitet på flere år. Her dominerer nå arter som mjødurt og skogrørkvein, men fortsatt finnes mange av de andre fukteng artene. Gjenopptatt beiting eller ev. slått på fuktenger ute av hevd er nødvendig for å ivareta artsmangfoldet og anbefales på det sterkeste Lokalitet og vegetasjonsbeskrivelsene er hentet fra: Svalheim, E Kulturavhengig biomangfold på Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen, Skien kommune. Bioforsk rapport nr jf Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge Temahefte 12: Jf Fremstad, E. & Moen, A., Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Rapport botanikk serie

11 Bilde 1 og 2. Engnellik og hjertegras forekommer hyppig i tørrengene innen området. Bildene her er tatt på Åsterød. Foto ES 30/ Lokalitet 1: Åsterød- Hørtekrysset. Gnr/bnr: 95/4 og 70/37 Dekar: ca 114 Denne lokaliteten innbefatter det meste av innmarksarealene på Åsterød (gnr 95/4) og beitet nord for Skifjellveien ned mot Hørtakrysset på gnr 70/37. (Se kart 4 side 10) Vegetasjonen opptrer i mosaikk med vekslende vegetasjonstyper etter jorddybde og fuktighetsforhold. Totalt sett meget artsrikt. Vegetasjonen veksler mellom: knaussamfunn (F3 6 ) med arter som vårskrinneblom, sølvmure, kattefot, engtjæreblom, bitterbergknapp, småbergknapp, hvitbergknapp, smørbukk, stemorsblom, vårpengeurt, ettårsknavel, småsyre i tillegg ble arter som bakkemynte, lodnefaks og fjellrapp registrert. Knaussamfunnene finnes flere steder i beitene på begge sider av gårdsveien opp mot Åsterød, samt på beitet ned mot Hørtakrysset. Artsrik tørreng (G7b) er den vanligste vegetasjonstypen innen lokaliteten med en rekke arter, til eksempel: engtjæreblom, engnellik, hjertegras, karve, tirilltunge, prikkperikum, dunhavre, dunkjempe, harerug, flekkgriseøre, lodnefaks, engknoppurt, fagerknoppurt, fagerklokke, blåklokke, hvitmaure, gulmaure, ryllik, smalkjempe, bakkemynte 7, småengkall, gulaks, hårsveve, mattesveve, gaffelsveve, rødknapp, prestekrave, marianøkleblom. Arter som ellers er i tilbakegang i kulturlandskapet slik som engnellik, karve, harerug, flekkgriseøre, hjertegras ble registrert som relativt hyppig forekommende flere steder i disse tørre beitene. Ellers er det verdt å nevne at gårdsveien opp til Åsterød var spesielt arts- og fargerik med; fagerklokke, fagerknoppurt, fjellrapp, lodnefaks, tirilltunge (se bilde). Våt/fuktig, middels næringsrik eng (G12). På vestsiden av Skifjellveien mot krysset til Åsterød, dvs. nordøst i lokaliteten, er det et større fuktområde som skylles at bekken gjennom området har svakt fall. Denne fuktenga er i noe forfall da området ikke har vært beitet på en del år. Her forekommer mjødurt og skogrørkvein i relativt store mengder. Men 11 6 jf Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge Temahefte 12: UTM 32V ,

12 området er relativt artsrikt fremdeles, bl.a. forekommer; hanekam, skogstorknebb, skogsivaks, myrtistel, sølvbunke, fredløs, myrsnelle, skogsnelle, engkarse, bekkeblom, vendelrot, sumpmaure, nyresoleie, krypsoleie, hvitbladtistel, marikåpearter, flaskestarr, gulstarr, kornstarr og piggstarr. Gammel kultureng (G14). Innimellom tørrberg med grunnlendt mark og naturlig fuktenger, finnes arealer preget av kultivering og tidligere gjødsling. Disse kulturengene virker relativt gamle da de inneholder relativt mye engkvein og mindre av timotei og andre innsådde arter (fortsatt finnes en del hundegras). Disse mer kultiverte (og mindre artsrike) flekkene er ikke utelatt fra lokalitetsavgrensningen da de utgjør relativt små arealer i et ellers rikt og mosaikkpreget kulturlandskap. Det virker som disse arealene har vært lite gjødsla i de siste (ti-)årene. Arealene er preget og dominert av engkvein, sølvbunke og hundegras, stedvis er det mye hundekjeks og høymol, ellers vokser timotei, løvetann, mjødurt, rødkløver, brennesle, grasstjerneblom, engreverumpe og engsvingel. Tilstand: Fuktengene nede ved veien er i tydelig forfall og skjøtsel bør igangsettes. For beitene for øvrig virker det som at beitepresset er noe svakt, og kan med fordel økes for å hindre tiltagende gjengroing og forfall. Beiting med storfe er positivt og bør videreføres. Det gjennomføres to beiteskifter på Åsterød i dag. En del rydding er gjennomført innen lokaliteten, men fortsatt kan og bør det tas ut en del osp, gran, ask (syke), selje og bjørk. Spesielt på beitet mellom fuktområdet og Hørtakrysset og generelt langs bekk- og jordekanter. Verdi: A- svært viktig. Området er meget variert og artsrikt og innehar en rekke velutviklede kulturbetinga vegetasjonstyper som nasjonalt sett er truet. Det finnes relativt store arealer med artsrik tørreng. Videre finnes det artsrike tørrberg og veikanter. I tillegg finnes et stort område med fukteng som er i noe forfall, men som fortsatt innehar et relativt høyt artsantall. Området opptrer helhetlig og typisk for et småbruk å være. Området er i middels god hevd. Det forekommer ingen store inngrep inn mot området. Gjengroing med opphør av skjøtsel er den største trusselen for artsmangfoldet. 12

13 Bilde 3. Et utsnitt av tørrengene på Åsterød 30/6-09 ES. Bilde 4. Artsrik veikant opp til Åsterød med bl.a. fagerknoppurt Bilde 5. Innen lokaliteten er et større fuktområde som tidligere ble beitet. Dette har ikke blitt beitet de siste årene. Foto ES 30 /

14 4.2 Lokalitet 2: Hørta Gnr/bnr: 70/37 og 70/17 Dekar: ca 78 Dette området er avgrenset som egen lokalitet i forhold til nærliggende lokaliteter på Åsterød, Plassen og Båserød, da det i dag opptrer som et eget avgrensa beiteområde. Ved registrering, 30. juni, var nedbeitingen på arealene på Hørta mye bedre sammenlignet med Åsterød, Plassen og deler av Båserød. Beitetrykket var høyere, og flere storfe beitet her. Ellers har det nord i lokaliteten blitt åpnet en del i tilgrensende skog. Det er gjennomført beitepussing på fuktengareal nordvest i lokaliteten. Bilde 6 og 7. Beiteområdet ved Hørta er variert med mindre fuktområder, små hauger og koller med berg i dagen. Nedbeitingen er generelt god. En del større graner står igjen inne i og inn mot de åpne beitene på Hørta. Dette er med på å forsterke skogsseter-intrykket, og skiller dette beiteområdet litt fra til eksempel Åsterød. Foto ES 30/6-09. Vegetasjon: I grove trekk forekommer de samme vegetasjonstypene som ved lokalitet 1. Åsterød- Hørtakrysset: 14

15 Det er velutviklede tørrenger/bakker (G7) med stedvis mye karve. Ellers forekommer arter som dunkjempe, tjæreblom, prikkperikum, marianøkleblom, rødknapp, dunhavre, gulmaure, gaffelsveve, foruten mer vanlige arter som prestekrage, ryllik, gjelkarve, engrapp, rød- og hvitkløver, blåklokke, markjordbær og hvitmaure for å nevne noen. Det er flere fuktengarealer (G12) innen lokaliteten (men ikke så store som v Åsterød). Fuktenga nærmest veien var blitt beitepusset, og her forekom vegetasjonen meget jevnt fordelt og med god nedbeiting. Fuktområdet rett øst for husene på Hørta var mer opptråkket og tuet, området var ellers godt nedbeitet. Her ble bl.a. vill- lin, myrmjølke og veikveronika registrert. Ellers vokste, krypsoleie, nyresoleie, sølvbunke, myrtistel, bekkeblom, hanekam, glattveronika, mjødurt og groblad her. Tørrberg/knausvegetasjon (F3) vokste også innen område med sukkulenter som smørbukk, bitter- og småbergknapp, samt ettårsknavel, sølvmure, lodnebregne og hårsveve. Spesielt for Hørta var at det langs veikant ble registrert tysk mure (Potentilla thuringiaca). Denne er også tidligere funnet i området. Nord i beiteområdet er det tynna ut en del i tilgrensende skog. Beitedyra beiter også inn i dette området, og ser ut til å holde det meste av oppslag og nitrofile arter i sjakk. Enkelte felter som dyrene ikke når/beiter i er imidlertid preget av mjødurt, engsyre rosebusker og oppslag av ask. Siden beitetrykket i området er godt er disse arealene relativt begrensede. Tilstand: Området synes i dag å være i god hevd, og har god nedbeiting med storfe. Det gjennomføres to skifter med beiter innen lokaliteten. Det har ikke vært gjødslet i området de siste 7 årene 8. Før dette var antakelig gjødslingen sparsom og kun på de flateste arealene. Det har vært sprøytet mot nyper i området tidligere. Verdi: A- svært viktig. Helhetlig, gammelt skogsseterområde som fortsatt holdes i god hevd ved storfebeite. Området inneholder en rekke arter og vegetasjonstyper som i dag er i generell tilbakegang. Rik berggrunn med varierende fuktighetsforhold gir totalt sett et meget artsrikt område Terje Riis Johansen pers medd.

16 Bilde 8. Hanekam vokser i fuktengene bl.a. på Hørta. Foto ES. 4.3 Lokalitet 3: Plassen Gnr/bnr: 97/2 Dekar: ca 70 Plassen er et gammelt småbruk som hadde fast bosetting fram til Etter dette har området vært benyttet til storfebeite med ungdyr. Beitingen har vært gjennomført mellom ca 20. mai og 5. oktober. Arealet/havna er delt opp i 3 beiter og som følger samme mønster hvert år mht nedbeiting. De siste årene har imidlertid dyretallet avtatt og beitetrykket er i dag svakt, spesielt på de skiftene som beites seinere på sesongen. Første skiftet som ligger nærmest veien har relativt god nedbeiting. Det har ellers jevnlig vært ryddet en del i området siden den tradisjonelle driften på Plassen 16

17 opphørte. Generelt er beitene i noe forfall pga for lavt beitetrykk de siste årene. Bilde 9. Beitearealene i forgrunnen tilhører eiendommen Plassen. Lengre bak ses Hørta med tilhørende bygninger og beiter. Beitene nærmest veien er godt nedbeitet på Plassen. Foto ES. Vegetasjon: Mye av de samme vegetasjonstypene som finnes på Hørta og Åsterød finner en også på Plassen, men beitene i havn/ skift 2 og 3 (noe vekk fra veien) er i forfall. Her dominerer stedvis arter som hundegras og hundekjeks. Totalt sett er området artsrikt og har et godt potensial for restaurering og ivaretakelse av den kulturavhengige floraen. I havn 1, nærmest veien vokser mye marianøkleblom. På haugen syd for veien inn til tunet er det for øvrig en godt utviklet tørreng (G7) og tørrberg (F3) med et rikt amtsutvalg beskrevet for de to foregående lokalitetene. Et fuktområde (G12) nord for gårdsveien er relativt tuet og domineres av bl.a. mjødurt. Det blir beitet her men beitingen er ikke tilstrekkelig for å forhindre forfall og noe gjengroing. Tilstand: Lokaliteten har et for lavt beitetrykk i dag, det anbefales å øke dette. Det har ikke vært gjødslet på Plassen siden 1970-tallet. Verdi: Totalt sett gis verdien B- viktig (Havna nærmest veien er av verdi A- svært viktig, mens havna som beites seinere på sesongen er i dag preget av forfall og har kun verdi C- lokalt viktig ). Området er variert og artsrikt og innehar mye av den samme vegetasjonen som på Åsterød og Hørta. Beitetrykket bør økes i området. 17

18 4.4 Lokalitet 4. Båserød. Gnr/bnr: 96/1, 96/2 og 96/3. Dekar: ca 106 Båserød har storfebeite med ungdyr. Dette har vært gjennomført siden tradisjonell setring med melkeku opphørte på 1960-tallet. Det har i noe større grad vært gjødslet på Båserød, men de siste ti årene har imidlertid gjødslingen også her avtatt. Vegetasjonen er imidlertid preget av tidligere gjødsling og området preges av høyvokste gras (hundegras), færre urter sammenlignet med til eksempel Åsterød og Hørta. Bilde 10. Fra Båserød gnr 96 bnr 2 som ligger ned mot Skifjellveien. Området beites av storfe. Foto ES. Vegetasjon: Det ble registret beite med vanlige arter som timotei, hundegras, hundekjeks engsvingel, ryllik, engkvein, gjerdevikke, rødsvingel med mer. Selv om disse artene var de vanligste ble det også registret karve, prikkperikum, rødknapp, dunkjempe, tirilltunge, blåklokke, prestekrage, engtjæreblom, gulaks og legeveronika, noe som skulle tilsi eng av typen (G7). Det forekom også knauser /tørrberg (F3) innen lokaliteten med ettårsknavel, små- og bitterbergknapp, sølvmure, gulaks og smørbukk, jf tørrbergene på de andre lokalitetene. Sammenlignet med Åsterød og Hørta var fargene og urtepreget i mindre grad tilstede på Båserød. Det var mer de høyvokste grasene som dominerte. 18

19 Det vokser flere gamle, store og tidligere kylla asketrær på Båserød. Det ble også registrert alm (NT) innen lokaliteten. Tilstand: Undere registrering, 30/6 2009, ble beitet på Båserød som eies av Riis Johansen beitet av storfe/ungdyr. Beitetrykket her virket relativt bra. Det har også blitt ryddet en del i lauvskog/oppslag på dette arealet, bl.a. er det tynnet en del nær tunet. På Båserød som eies av Meen var det ikke beitet ennå i år, og her var mye av graset gått opp i frøstengel. Beitet her ga mer inntrykk av å være i forfall. Siden mange av de mer ekstensive kulturmarksartene fortsatt finnes i området er det et visst potensial for at disse kan spre seg og lokaliteten kan framstå som mer urterik innen noen år. Dette forutsatt at det ikke gjødsles og at vegetasjonen beites godt ned med storfe i området. Verdi: B- viktig. Området innehar en rekke kvaliteter og har totalt sett et variert og rikt kulturavhengig biomangfold med både rik tørreng og tørrbergvegetasjon, samt forekomst av gamle, kylla asketrær. Deler av lokaliteten er imidlertid preget av tidligere gjødsling med kunstgjødsel og et for lavt beitetrykk. Engfloraen er ikke så velutviklet og artsrik som til eksempel på Åsterød og Hørta. Bilde 11. Det har blitt rydda en del i skogen inne i beitet på Båserød gnr 96 bnr 2 i de siste årene. Storfebeite klarer i stor grad å holde oppslag og nitrofile arter i sjakk. Foto ES. 19

20 4.5 Lokaliteten med salamander ved Langerødbekken. I naturbasen BN fra 2001 er det beskrevet følgende: I de stilleflytende partiene av Langerødbekken er liten salamander observert flere år, senest i Særlig ide partiene hvor bekken renner gjennom kulturlandskapet er det aktuelle salmanderplasser. Skjøtsel og hensyn: Dersom bekken skal opprettholde sin verdi, må bekk og kantsoner i varetas, dvs. vegetasjon i kantsone spares, vannkvaliteten opprettholdes osv. Området er vurdert som svært viktig. Kart 4. Kilde. Naturbase Direktoratet for naturforvaltning. 20

21 5. Målsetting om framtidig drift Områdets kulturavhengige biomangfold er utviklet etter århundre lang kulturbruk. De avgrensende lokalitetene er levende genbanker for stedstilpassede kulturavhengige arter, som har vært og i framtiden også vil være viktige for utviklingen av det lokale landbruket. Kulturlandskapet i området består av mange ulike naturtyper som knaussamfunn, frisk/tørr middel baserik eng, våt/fuktig, middels næringsrik eng. Disse vegetasjonstypene innehar et mangfold av ulike planter og dyr. I området er det også en del gamle bygninger som hører med til historien og er med på å sette sitt særpreg på området. En del bygninger er i forfall og det bør prioriteres et vedlikehold av disse bygningene. Gjerding er viktig i et område som blir beitet. I dag er en del av arealene inngjerdet med piggtråd. Dette vil ikke lenger være lovlig gjerdemateriell og anbefales fjernet og erstattet med en elektrisk tråd. Hovedmål. Hovedmålet er å holde kulturlandskapet innen planområdet åpent og i hevd. De store kulturavhengige naturtype- og biomangfoldverdiene som er i området både på planter, dyr og insekter skal ivaretas og utvikles.. Den framtidige skjøtselen av området skal ta vare på disse verdiene ved en fornuftig og praktisk bruk av området blant annet ved hjelp avbeitedyr (storfe). Dette betyr konkret at: 1. Planområdet skal ha et åpent preg der en generelt har utsikt til naboer og omkringliggende landskap. Dette innebærer bl.a. at arealene som er åpne og i drift i dag også i framtiden skal holdes i drift. 2. En skal ta kontroll over gjengroingen med lauv og problemarter. Konkret innebærer dette å gjenåpne arealer som i 2009 preges av gjengroing, dvs som befinner seg inne i og eller inn mot nåværende beitearealer.. Videre å være oppmerksom på- og eventuelt aktivt bekjempe bringebærkratt, store kratt med rosebusker, brennesle, mjødurt og sølvbunke. 3. Antall beitende dyr bør økes. Det er ønskelig at en fortsetter å benytte storfe som beitedyr. 4. En må fjerne piggtrådgjerder og erstatte dette med netting eller elektrisk gjerde. 5. I enkelte områder hvor dreneringen har tettet seg, tillates det en opprensk. Dette gjelder ikke i områder med verdifull fukteng, områder med salamander eller spesielt verdifullt fugleliv 6. Det anbefales å legge til rette for å gjenoppta slått på det fuktarealet ved krysset opp til Åsterød som ikke blir beitet. 7. Videre anbefales det å stimulere til bevisst og generell ivaretakelse av artene som ellers lever i grenda. Til eksempel langs veikanter og andre restarealer. 8. Beitearealene skal ikke gjødsles 9. Vitale, eldre og grove edelløvtrær, spesielt av ask, anbefales lauvet/styvet som et alternativ til felling. 21

22 5.1 Bevaringsmål sjeldne arter og naturtyper. 1. Det er et mål at de verdifulle og trua kulturavhengige naturtypene innen området skal utvikle seg både i arealomfang og mot et større artsmangfold. Dette innebærer konkret at populasjoner av etter hvert mindre vanlige engarter som engnellik, hjertegras, dunkjempe, karve, engtjæreblom, harerug, bakkemynte, flekkgriseøre, småengkall, prikkperikum, marianøkleblom, hanekam m.fl. skal øke i antall og få større utbredelse. Området har spesielt velutviklet frisk til tørr baserik eng, rike tørrberg, velutviklede kantvegetasjoner samt fuktenger. 2. Fuktengene i området er generelt i forfall. Det bør være et mål at tidligere nevnte fuktengareal restaureres og tas i bruk som delvis slåtteareal innen en 5 års periode. Er dette vanskelig kan beiting med storfe være et alternativ inntil videre. 3. Det er et mål at alle avgrensede A og B lokaliteter skal være i aktivt skjøtsel, jf. denne planen innen De enkelte tiltak utføres etter hvert som det lar seg gjøre. 5.2 Utfordringer Området er stort og variert og en vil møte mange utfordringer underveis for å kunne utvikle området videre: - Området består av både tørre og fuktige områder. Det er en utfordring å klare å beite de tørre områdene før tørken tar dem og de våte områdene før de bli for våte. Dette er også viktig for også å ha nok beite til hele beitesesongen. - Ha nok beitepress, særlig om våren. For å få god avbeiting trengs det godt beitepress (mange dyr pr arealenhet). Er det mulighet for flere beitedyr fra våren av? Tidligere beiteslepp, mindre skifter (særlig utover sommeren) kan være aktuelle muligheter. Også sambeiting med andre dyreslag sambeiting i perioder er positivt. - Rydding. Arealet er stort og det er behov for å fjerne en del nyperose og lauvoppslag før de tar overhånd i beitet. Rydding av større trær bør eventuelt overlates til grunneier og henstille om å ta vedhogsten i disse områdene. Det er sikkert mulighet for å få noe andre til å hogge dette mot at de får veden. - Gjerding. Ved å ha mer eller mindre permanente gjerder i ytterkant av området vil gjerdearbeidet gå raskere i selve beitesesongen. Oppsetting av permanente gjerder er avhengig av langsiktige avtaler for bruken av arealene eller en avtale med grunneier om delvis betaling av gjerdekostnaden. - Noen av fuktengene kan det være aktuelt å slå. Utfordringen blir her å få noen til å gjøre dette da det helt og holdent blir basert på manuelt arbeid og finne midler til å betale for dette arbeidet. 22

23 6. Metoder. Ved registrering og kartlegging av naturtyper er det inndelt etter E. Framstad Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Re-registreringen ble foretatt i juni/juli 2009 av Ellen Svalheim. Det har vært befaring i området med grunneiere og brukere. Det er også tatt kontakt med gamle eiere og brukere av området for å få driftshistorien til området. Utarbeidelsen av skjøtselsplan er gjort i samarbeid med brukere for at planen skal være gjennomførbar. Bilde 12 Markjordbær vekker minner for de fleste Foto: Aud Torild Stensrød 23

24 7. En diskusjon av generelle problemstillinger for området. 7.1 Rydding av trær og fjerning av kvist. Området har et større innhold av store trær nå enn på 1960 tallet og særlig ser en tilvekst fra kantene. Gamle beiteområder fra 1960 tallet er i dag skog. Passer en ikke på vil området raskt bli tilvokset. Osp og gran hører ikke til inn i dette beiteområdet med kanskje unntak av noen få gamle grantrær på Hørta. De andre bør fjernes. Enkelte edelløvtrær bør stå igjen, som landskapselementer og som levested for spesielle arter av bl.a. insekter, lav og sopp. Dette gjelder spesielt grovere/eldre ask, men også eventuelle andre eldre edelløvtrær i områdene. Spesielt ask og alm bør lauves som alternativ til felling dersom de blir store og skygger ut beitene. Dette må i så fall gjentas hvert femte år.. Fruktbærende trær som rogn, hegg og gamle apler, eller riktblomstrende som selje tiltrekker seg også mange innsekter og fugler. Ved å sette igjen ulike trær i landskapet vil dette være med på å øke det totale artsmangfoldet. Gamle trær bør spares framfor yngre og bevares som evighets trær i landskapet. Det anbefales at rydding kombineres med vedhogst og at områdene prioriteres. Ryddingen bør foregå utenom vekstsesongen og helst på frossen eller snølagt mark for ikke å gjøre for stor skade på vegetasjonsdekket. Kvist bør samles sammen og brennes eller flises opp på et dertil egnet sted. Det er viktig at flisa ikke blir spredd ut i beitet. En effektiv måte å samle kvist på er ved hjelp av vinsj. Kvisten legges oppå vinsjevaieren og denne bøyes tilbake over kvisten slik at enden festes til vaieren på andre sida av kvistenhaugen. Ved framdraging vil hele arealet bli ryddet rent. Ha egne plasser der kvisten brennes. Det bør ikke ligge kvister eller kvisthauger i beitet. Brenning bør fortrinnsvis skje i vinterhalvåret og kan gjøres på steder med mye problemugras. Husk å melde i fra til brannvesenet. Generelt anbefales det å bekjempe oppslag manuelt fram for bruk av kjemiske plantevernmidler. Da enten med ryddesag eller ved bruk av beitedyr som sau og geit. Disse er betydelig bedre lauvspisere enn storfe. Barking av trær i god tid før hogst, gir lite lauvoppslag etter hogst. Det vil ikke være aktuelt med noen form for ugrassprøyting i tradisjonell mening innenfor området. Stubbebehandling av osp eller andre sterkt rønnene lauvtre og større planter av nype med Glyfosat 9 kan være aktuelt dersom en ikke klarer å holde beitetrykket oppe eller rydder dette manuelt. Den tid arealene ble slått var nype ikke noe problem 10 ei heller når sau beitet i området 11. Ikke noe av arealet er per i dag debio godkjent. Ved stubbebehandling vil en kunne spare masse framtidig arbeid og siden arealet er stort er det liten sjanse for å rekke over alt arealet med manuelt arbeid og beitedyr for å holde oppskudda nede. Det er særlig der det er osp at problemene er størst. Når det gjelder ask er det mer usikkert med hensyn til hvor alvorlig askesyken er og om disse store trærne dør. 7.2 Beitetidspunkt Mange av plantene i de artsrike beitene er avhengig av frøformering for å overleve. Det er derfor viktig at plantene rekker å blomstre å lage spiredyktige frø. Mange av disse plantene er småvokste 24 9 Selges under mange handelsnavn 10 Pers. med. Oddmar Åsterød 11 Pers. med. Johannes Hørtha

25 og vil tape i konkurransen med mange andre planter for eksempel gras dersom arealet ble gjødslet. Sein beiting vil sikre en god videreføring av disse plantene ved at frø spres ved at plante drysser frø sine, dyra tråkker på dem eller at de beholder spireevnen ved å ha passert ku vomma. Alt arealet kan ikke beites seint da området beites fra tidlig vår til sein høst. Hvordan skal en ta vare på dette arealet? Her er det flere muligheter. Ved å ha samme beiterekkefølge fra år til år vil arealene utvikles i noe ulik retning. Det i seg sjøl kan være ganske interessant. For å følge utviklingen må det følges opp med en ny registrering om for eksempel 5-10 år. Den andre metoden er å veksle på beiterekkefølgen fra år til år. Sannsynligvis vil området utvikle seg mer likt, men en kan kanskje holde en del problemarter mer i sjakk da mange av dem beites som småplanter, men ikke etter stengelstrekking. Tidligere praksis har vært at beiterekkefølgen har vært litt tilfeldig. Blant annet er en del arealer tørkeutsatt og det kan påvirke beiterekkefølgen. Dette er vel antagelig den beste grunnen til at vi skal fortsette med å veksle på beiterekkefølgen. 7.3 Beitetrykk. Produksjon av beite er størst på våren og avtar utover i sesongen. Det vil si at en kan ha flest dyr pr dekar på forsommer og færre på høsten. Ved større beitetrykk vil beitet bli bedre nedbeita og færre problemarter får anledning til å spre seg. Dette kan gi noe mindre tilvekst på dyra, men beitekvaliteten holdes opp over tid. Ofte er dyretallet en begrensende faktor og for å øke beitetrykket bør en tildele noen mindre skifter i fra våren. Dette vil gi noe mer arbeid med gjerding, men kan kanskje redusere det manuelle arbeidet med å slå eller rydde dårlig beita planter som en del av skjøtselen. Bruk av beitepusser er lite aktuelt da det er mye knauser og fjell i dagen. Skulle det brukes måtte det være en svært smal beitepusser 1,50-1,80 m bred og bruk av en liten traktor som ikke kjørte i stykker beitene. Beitepusser er imidlertid ikke spesielt ønskelig som årlig skjøtselstiltak da graset blir liggende igjen i beitet. Det bør eventuelt fjernes om det er mye ellers vil det virke som grønngjødsling. Beitepussing som restaurerings- eller engangstiltak kan imidlertid være en grei måte å bekjempe problemarter som for eksempel sølvbunke. 7.4 Gjødsling. Området skal ikke gjødsles siden det inneholder store arealer med artsrik eng og beite. Gjødsling vil medføre at en rekke kulturavhengige arter blir borte. Den eneste gjødslingen som skjer er den gjødsla dyra legger tilbake når de beiter. Når det tilleggsfôres med fôr utenifra, vil arealet tilføres ekstra næring og vil således være negativt for de stedegne eng og beiteplantene. (se nedenfor) Tilleggsfôring. Det er ønskelig at en i liten grad utfører tilleggsfôring innen skjøtselsplanområdet da en verken ønsker innførsel/spredning av kulturengarter gjennom frø eller den økte gjødseleffekten dette gir. Videre er det viktig å holde et godt beitetrykk på naturbeitearealene. Men tilleggsforing kan forekomme på utvalgte plasser i perioder hvor beitetilgangen ikke er tilstrekkelig og en ønsker å holde produksjonen på dyra oppe (tilvekst). Skal denne tilleggsfôringen skje på samme areal hvert år? Eller skal plassene forandres? Uansett hvordan en velger å gjøre dette vil arealene rundt der det tilleggsfôres bli veldig opptråkka,

26 oppgjødsla og bløt. Jorda som er i området er veldig finkorna og arealene bli sleipe særlig dersom det er vått i tillegg. I dag skjer tilleggsfôringen på et areal utenfor området det skal lages skjøtselsplan på. Dette bør en fortsette med. 7.6 Problemarter. I et så stort område vil det alltid være planter som dyrene vraker eller beiter dårlig. Er dette kraftigvoksende og dominerende planter, vil andre planter måtte vike og det er første steg i gjengroing. - Mjødurt er en plante som trives under fuktigere forhold og som dyrene beiter dårlig, i alle fall etter stengelstrekking. Tidlig beiting med sau, grøfting og flere gangers slått er aktuelle tiltak for å redusere bestanden. - Sølvbunke er et dårlig likt tuedannende gras spesielt når utviklingen har kommet langt. Bladverket er svært ru og smakligheten dårlig. Hest er det eneste dyret som spiser sølvbunke av noen betydning, men også de må presses litt. Sterkt beitepress tidlig vår er det eneste virkemiddelet uten mekanisk fjerning. Da enten manuelt med spade eller ved hjelp av traktor. Er det mye av dem og tuene store anbefales bruk av traktor eller liten minigraver. En minigraver vil være mest skånsom. - Nyper eller tornekratt får som regel vokse fritt da dyra i svært liten grad beiter disse plantene. Unntaket kan være små frøplanter eller gjenvekst etter nedskjæring. I mange tilfeller er ikke nedskjæring tilstrekkelig for å bli kvitt plantene, men en reduserer problemet. Ved store planter vil en få dårligere nedbeiting av omkringliggende vegetasjon da noen av greinene ofte er nedbøyd. En har tre muligheter for fjerning som delvis kan kombineres. Enten bruk av glyfosat på stubben (større planter), oppspaing og fjerning av rot eller beiting med sau da denne beiter småplanter.. Store planter kan ha kraftig rotsystem. - Brennesle beites dårlig, men tynnes raskt dersom en har gjentatt slått. Slått brennesle blir spist når den har tørket litt. Bruk av greip og rusking i rotsystemet liker planta heller ikke Grøfting og rensking av bekkeløp. En del av arealene i området er tidligere grøftet og som i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Disse arealene er i ferd med å omdannes til små våtmarksområder. Slike våtmarksområder kan bli dårlige beitemark av flere grunner. Jorda blir bløt og dyra synker ned ved tråkking og området bli uegnet til beitemark. I fuktige områder vil også leverikten trives og disse kan forårsake leverbetennelse hos dyr. Kan ha stor økonomisk verdi. Sau er mest utsatt, men storfe, geit og hest kan også få det. Kan behandles med bl.a. Valbazen. Langs Langerødbekken er det observert salamander og området er vurdert som svært viktig. Både bekk og kantsone må ivaretas, dvs vegetasjon i kantsone spares, vannkvalitet opprettholdes osv. Tiltak som fangdammer i Langerødbekken og lignende vil virke positivt i forhold til salamander og kan med fordel utføres. En liten rensking av vegetasjon i bekkeløp for å hindre gjengroing og forsumping kan være aktuelt noen steder eksempelvis i området ved Åsterødkrysset. I området er det en del mindre og grunne bekker som slammes igjen og vannet flyter utover. Her trives bl.a. mjødurt. En rensking av disse bekkene vil gi bedre beiter. Eksempelvis langs veien opp til Plassen.

27 7.8 Gjerding Det er forbudt å bruke piggtråd i gjerde og eksisterende piggtråd skal fjernes. Piggtråd i gjerder som er i aktivt bruk må fjernes innen 4/ i Skien og Porsgrunn 12 og ny lov om dyrevelferd forbyr bruk av piggtråd generelt og gjelder fra Det vil si at all piggtråd som nyttes i beitet må fjernes. Piggtråd bør erstattes med en elektrisk tråd. Mye av området er gjerdet inn med netting. Snø, dårlig forankring av stolper og ivoksende vegetasjon gjør at gjerdet blir hengende og ser forfallent ut. Ved vedlikehold av dette er en oppstramming viktig i kombinasjon med utbytting av stolper. Landbrukskontoret stiller noen krav ved innvilging av SMIL midler til gjerding; Gjerde skal være med impregnerte stolper Ø8-10cm Høyde tilpasset dyreslag. Stolpeavstand må tilpasses terreng og bør ikke overstige 3m. Hjørnestolper skal ha forsterkning. Isolatorer med god holdbarhet. Strømgjerde med min. 2 stk. ståltråder. Viltbånd bør nyttes inntil utmark og trekkveger for vilt. Ved nyanlegg anbefales det å sette opp et elektrisk gjerde med 1 til 3 tråder. Vaier er lettere å stramme opp enn nettinggjerde. Sørge for at stolpene settes gått ned i bakken cm) og at det ikke er mer enn 5 m mellom stolpene. Husk god jording!!. Et sterkt strømapparat vil være tilstrekkelig for hele området. Et godt gjerde i ytterkant vil gi et minimalt gjerdearbeid i beiteperioden. Da kan enkle gjerder brukes til å dele opp områdene i egna skiftestørrelser. Er det ikke tele og snø kan dette arbeidet gjøres hele året. Det er heller ikke behov for å ta alt på et år. Her kan det finnes mulighet for å søke SMIL- midler til dette arbeidet. Dersom området brukes til ferdsel med stier, bør det lages egne passasjer. Det skal ikke stimuleres til ferdsel i beiteområdet. Der eventuelle skiløyper går vinterstid og der det er mye vilt som ferdes om vinteren, bør gjerde legges ned utenom beitesesongen. Her er adressa for å finne flere tekniske løsninger vedrørende gjerding, porter med mer.; Tegning 1. Typetegning på Sluse med svingbar port hentet fra Norsk Sau og Geit 2005 Tegning 1 er et eksempel hvordan en port kan løses dersom det skal være ferdsel i området i beitetida

28 8. Forslag til skjøtsel Alt arealet har siden 1999 blitt beitet med storfe og i de siste 7 årene har heller ikke noe areal blitt gjødslet med kunstgjødsel. Det kan tyde på at området har endret seg noe i fra kartleggingen i til re-registreringen i Særlig virker det som om området rundt Åsterød har blitt mer artsrikt.. Dette legger føringer for valg av skjøtsel for området. I tillegg må skjøtselen være pratisk gjennomførbar for de som skal utføre den. Det foreslås at beiterekkefølgen endres litt fra år til år med hensyn til hva som blir beita seint og hva som blir beita tidlig. En del områder er dessuten veldig tørkeutsatt og beitetidspunkt vurderes fortløpende i forhold til været. All piggtråd i området må fjernes. 8.1 Lokalitet 1: Åsterød Hørtakrysset. Området er vurdert som et A område, svært viktig ( se kart nr 4 side 10) og av nasjonal verdi. Fra re-registreringen heter det Området er meget variert og artsrikt og innehar en rekke velutviklede kulturbetinga vegetasjonstyper som nasjonalt sett er truet. Det finnes relativt store arealer med artsrik tørreng. Videre finnes det artsrike tørrberg og veikanter. I tillegg finnes et stort område med fukteng som er i noe forfall, men som fortsatt innehar et relativt høyt artsantall. Området opptrer helhetlig og typisk for et småbruk å være. Området er i middels god hevd. Det forekommer Bilde 13 Skjøtselssoner i lokalitet 1. ingen store inngrep inn mot området. Gjengroing med opphør av skjøtsel er den største trusselen for artsmangfoldet. I 2009 ble området første gang beitet i juli. Det var tett tjukk eng i området og alt graset var i blomstring. Når en var på besøk i slutten av august var hele arealet overraskende godt avbeitet og gjenveksten hadde startet da mest med gras Jan Erik Eriksen. Botanisk registreringer på kulturmark på austsida av Gjerpensdalen i Skien kommune 1997.