HOSET KULTURMINNEOMRÅDE

Transkript

1 Telefon : Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: Org.nr. : MVA HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Kjell Moum og John Einar Moum har fått smil midler til rydding av gammel kulturmark i et område der det er mange forminner. I tillegg til gravhauger er det spor etter jernutvinning og åkerreiner. Stjørdal kommune har valgt dette som sitt BARK området, med planer om tilrettelegging av området for allmenheten gjennom en sti som går innom flere av gravhaugene og som delvis følger en gammel ferdselsvei. Gjennom skjøtsel- og ryddetiltak er det viktig at en tenker på opplevelsesskapende tiltak der en får god formidling av fornminner, men også kulturlandskapet som finnes der. Siden skjøtselen av området skal foregå med beiting med sau, må en tenke på hvordan en kan kombinere god beitedrift med opplevelse langs kulturstien. I det følgende er det tiltak og skjøtsel splittet på henholdsvis kulturlandskapet og kulturminner/forminner. TILTAK KULTURLANDSKAP Arealene som ligger inn i prosjektet kan deles inn i 3 områder. 1. eksisterende innmarksbeiter, lengst vest a. Artsrik blomstereng, aktuelt som slåtteareal? 2. areal som skal ryddes på Kjell Moum sin eiendom a. skogområde som skal bestå som skog b. område med orkide c. vanlig ryddingsareal 3. Areal som skal ryddes på John Einar Moum sin eiendom E-post: idun.bratberg@lr.no

2 RYDDINGSTILTAK «kart over arealene, merket ut fra ulike arealtyper» Ryddingsarealet der tiltak på fornminnene ikke er tatt med På eiendommen til Kjell Moum er det meste av ryddingsarbeidet på selve beiteområdet utført. Det står igjen noe rydding i øvre del av feltet der det er mer myrlendt, og det gjenstår en del oppryddingsarbeid. Det er også gjort lite på og rundt gravhaugene, i vente på nærmere rådgivning på dette. På eiendommen til John Einar Moum (3) er det ikke utført rydding ennå. John Einar Moum har ikke egne dyr lenger, og det er mulig det bør avklares nærmere hvorvidt dette skal ryddes for og lage til beite, eller om det bares skal ryddes som en del av stiprosjektet. Skal arealet ryddes til beiteområde bør det avklares hvordan skjøtsel i etterkant er tenkt utført. Etter undertegnedes oppfatning var det mulig at Kjell Moum kunne tenke seg å bruke dette til beite, og dermed vil skjøtselsbehovet gjennom beiting tilfredsstilles. Areal 2 Når en skal rydde med tanke på å opprette/gjenopprette et gammelt kulturbeite så kan en eventuelt se på gamle bilder av arealet som viser hvordan det har sett ut. Har en ikke bilder kan en se på tilsvarende areal. Generelt har innmarksbeiter/kulturbeiter lite innslag av trær. På Hoset er det et innmarksbeite ved siden av arealet som skal ryddes, som sier noe om hvordan et slikt område kan se ut. Her er det stor sett åpent med noen enkelttrær. Trærne som står igjen er større lauvtrær. Det arealet som allerede er rydda (2c) fremstår som åpnet. På befaringen fant vi et rik og variert artsmangfold. Artene som ble notert under befaring ligger med som vedlegg. «Gulaks og anna beitevekster kommer raskt inn i rydda areal når det får mer lystilgang» side 2

3 «rydda areal åpent i fremkant, kan ryddes mer i bakre del av arealet, mer av grana kan fjernes» Det er satt igjen en del enkelttrær, fortrinnsvis bjørk av relativ lik alder. Det står også igjen noe gran. Bartrær har normalt sett lite i et beite å gjøre, men store grantrær som kan fungere som ly for dyra kan godt stå igjen. Mindre pene Flurgraner kan med fordel fjernes. Det skal ryddes mer, alt som er tiltenkt en rolle som beite bør ryddes relativt hardt. Det kan gjerne fortsatt stå igjen trær, men i stedet for å ha en spredt ensartet tresetting, kan en sette igjen små puller med trær av ulik alder og ulike treslag. Det gir en større variasjon i området. Store gamle solitærtre kan også stå igjen så fremt en ikke frykter at trærne detter overende dersom de fristilles for vegetasjonene rundt. Ved rydding skal større kvister og grener brennes eller fjernes fra arealet. Småkvist råtner fort opp, men det skal ikke ligge spredd utover, men heller samles i en kvisthaug, men en må tenke på at det ikke skal se skjemmende ut siden arealet skal brukes i «tursammenheng». Ved felling av nye trær kan det være lurt og dra trærne til en felles plass før en kvister, slik at avfallet samles og blir lettere å fjerne i etterkant. I det myrlendte området kan en også gjerne tynne ut mer, fjerne buskvegetasjon. Det er litt begrensa hvor god beitemark det blir her om det er veldig fuktig, og en kan kanskje gi det litt mer preg av utmark, med mer trær enn på beitearealene. Trær bruker vann og er med på å holde arealet litt tørrere enn om det er helt snaut. «Skogpullen sett fra innmarksbeite» «Åpent areal nedenom skogpullen som må med i beitet» Gårdbruker har tenkt å bevare en skogpull der det er relativ stor skog i dag. Arealet er vest i området merket 2a, Skogpullen vil tjene som ly. Det er litt mer åpnet i nedre del av skogpullen og her kan det tynnes noe mer. Denne delen er ikke inngjerda i dag, men bør bli en del av beitearealet. side 3

4 En må også rydde vei for stien. I øvre del er det en eksisterende gammel vei som har et tydelig leie, mens i nedre kant skal det etter planene lages en ny sti slik at det blir en rundløype. Det kan være lurt og ta ryddingen gradvis, ikke rydde så hardt i starten, men se hvordan det blir seende ut etter at beitinga har startet. Det er ingen fasit for hvordan et innmarksbeite skal se ut, men det er lurt å se litt på tilsvarende områder slik at det får et landskapsmessig preg som stemmer overens med hva som er vanlig i området. «Oldtidsveien er godt synlig, og blir mer synlig ved bruk. Det er trær langs kanten som kan stå som en markering av siten, ev med noe tynning» tiltak Innmarksbeiter er åpne arealer med lite trær, mer en 50 % beitbare vekster. (Er det mer enn 6 trær jevnt fordelt pr daa, kan arealet regnes som skog.) Større del av arealet må ryddes videre, så fremt en tenker arealet til beiting Bartrær har ingen plass i beiter, så fremt det ikke er tydelig skjul for dyra. Trær som settes igjen kan med fordel stå i puller, det kan gjerne være en variasjon både i treslag og alder. Der gir fin variasjon i landskapet. En må vurdere risikoen for rotvelt når en setter igjen trær som har stått i et bestand. Trær som allerede står fritt er det mindre fare med. Trærne som felles bør stubbes lavt. Skjer felling om vinteren med mye snø, slik at stubbene blir høye bør en inn senere og stubbe lavere. Kvister må fjernes eller samles i hauger uten at det skjemmer arealet «Rydda areal med litt høye stubber» side 4

5 SKJØTSELSTILTAK Eksisterende innmarksbeite Areal 1, som er eksisterende innmarksbeite bør inn som en del av det totale området. Dette arealet er ikke inngjerdet i dag, og det bør settes oppet permanent gjerde rundt dette. Det kan med fordel gjerdes inn med skillegjerde mot det som skal ryddes. Da har en mulighet til å styre beitinga bedre. For å få nok beitetrykk på arealet som er ryddet kan det være lurt at dyra ikke har tilgang til innmarksbeite, da dyra fort vil foretrekke å beite der. Det er viktig med høyt beitetrykk og tidlig beiting i ryddingsfasen på arealet som skal gjenopprettes. Arealet er åpent og har et jevnt vegetasjonsdekke. Det er særlig artsrikt nær skogpullen, resten av arealet har mindre mangfold, og domineres av gras og engsyre. I dette området er det rester etter hus, murene står til dels igjen. «flott blomstereng som er egnet til slåtteareal» Skjøtsel gjennom manuell slått med skjærende redskap Slått i juli etter blomstring Bakketørking ev hesjing Fjerning av avling Ikke gjødsling eller sprøyting 1A. Særlig arealet nærmest skogpullen er en bakke som har en variert og blomsterrik vegetasjon. Dersom gårdbruker er interessert vil en kunne plukket ut dette arealet til slåttemark. Ved sen slått (juli) bevarer en bedre blomstervegetasjon. Graset som slås bør bakketørkes og må fjernes, enten ved å ta vare på det til vinterfôr eller gi det til dyra på beite. Ved bakketørking/hesjing vil en få modning av frø og dermed en naturlig fornying av urtene. Den tiltenkte stien går gjennom dette arealet, og en blomstereng vil være et flott innslag som en del av opplevelsen med stien. Tilskuddsmessig er det en høyere sats på manuell skjøtsel av gammel kulturmark, enn skjøtsel ved beiting. Dersom det skal skjøttes gjennom beiting kan en satse på sent beiteslipp, juni/juli, slik at urtene rekker å blomstre. 1. Resten av arealet kan beites. Dette arealet domineres av blant annet av engsyre og noe hundekjeks, og er ikke så artsrikt. En kan dermed beite det som en ønsker. Vil en fremme urtevegetasjon er det gunstig med sent beiteslipp juni/juli, eventuelt slått, for å la blomstene etablere seg. Ved sent beiteslipp side 5

6 bør en ha stort beitetrykk for å få en god nedbeiting av området. Dersom maskinell slått og høsting er mulig, bør det være greit. Beiting etter en slått og utover høsten vil være gunstig. Vi ser tydelig forskjeller i vegetasjon på om arealer beites eller slåes. I slåttemark får en og opprettholdt en rik urtevegetasjon, mens en i beitemark får en mer grasdominert vegetasjon. Særlig sau plukker ut urter og blomster som godbiter, og graset dominerer. Storfe er ikke like selektiv og beiter mer jevnt på det som finnes. Skjøtsel gjennom slått og beiting Skjøtsel gjennom maskinell slått Slått i juli Beiting utover ettersommer og høsten Ikke gjødsling eller sprøyting Skjøtsel gjennom beiting Dersom en har behov for mest mulig fôr kan arealet gjødsels, men da kan en ikke søke miljøtilskudd. Beiting kan da foregå etter behov, fra våren om en ønsker, da en ikke satser på en driftsform som fremmer urtevegetasjon. Skal en bevare mest mulig urtevegetasjon og satse på miljømidler Sent beiteslipp juni/juli Stort beitetrykk for å oppnå god avbeiting og skjøtsel Ikke gjødsling eller sprøyting Skjøtselstiltak på ryddingsareal 2.c Det viktigste er å starte i gang med beiting. Det er mye gras og vegetasjon som er beitbare, og ved kraftig beiting vil det bli lettere å se på videre tiltak. For at beiting skal kunne foregå må gjerder opp. Det bør være skillegjerde som lettere styrer beiting. Skillegjerde mot naboeiendom og skillegjerde mot innmarksbeite. Eventuelt skillegjerde som følger gammelt gjerde øst for skogpullen. Det bør settes opp gjerde med porter/grinder der stien skal gå. Det bør fortsettes med rydding av skog/trær der det skal være beiteareal. I overkant og nedkant av skogpullen kan en også tynne ut. Der er det allerede mer glissen trebestand. I det som er arealet som er rydda og i de mer åpne arealene er det allerede et fint biologisk mangfold og mange urter. «Areal nedenom skogpullen, preges av gjengroing, kan tynnes mer og bli med i beitet» side 6

7 Viktig med stort beitetrykk i ryddingsfasen for å hjelpe til med ryddearbeidet. Storfe/kjøttfè gjør en bedre ryddejobb en sau, da den også spiser en del oppslag. I ryddefasen kan dyra gjerne gå hele sesongen, og heller flytte de, tilleggsfôre de dersom det blir for lite mat. Hvor mange dyr det trengs vil variere ut fra hvor mye mat som er tilgjengelig. Bedre med litt for mange dyr i starten for deretter å flytte de/ta ut dyr om det blir lite mat En må regne med manuell oppfølging for å ta oppslag som ikke dyra tar. Etter hvert som en får hånd om oppslag og busker, og beitet tar form som et vanlig innmarksbeite er det ikke nødvendig med så stort beitetrykk, kun nok dyr til at både mat og skjøtselsbehov tilfredsstilles. Så fremt en ikke skal ta spesielt hensyn til orkideer, så vil tidlig beiteslipp være gunstig mht skjøtsel, og at «ugras»/uønska arter beites. Tabell for dyretabell pr ha (10daa) på ugjødsla beite på forsommeren Tall fra svenske forsøk på godt skjøtta beiter. På nyrestaurerte beiter av gammel kulturmark kan arealbehovet være dobbelt så høyt. For skjøtsel og restaurering kan det være gunstig med høyt beitetrykk og flytting av dyra når arealet er nedbeita. Beiting med flere dyreslag samtidig eller i rekkefølge kan være gunstig. Dyreslag Skrint beite Frodig beite Ungdyr under 1 år 2 4 Ungdyr over 1 år 1 2 Sinkyr 1 2 Ammeku m kalv 0,7 1,5 Sauer m lam 3 6 Hester 1,5 3 «Flekkmarihånd i skjønn forening med Harerug, Småengkall og gulaks» 2b. På et areal på østsiden av skogpullen og litt på de myrlendte områdene fant vi flekkmarihånd. Flekkmarihånd er en orkide men den er relativt vanlig. Det viser imidlertid at det er mulighet for orkideer i området. Sauen er ofte glad i orkideer og den kan gå ut med beiting. Siden den er såpass vanlig bør den ikke være til hinder for beiting av arealet. En kan imidlertid følge opp arealene i noen år, for å se hvordan det utvikler deg. Dersom orkideene forsvinner og det er ønskelig og bevare den i området, kan en også gjerde inn dette arealet slik at det behandles i tråd med ugjødsla innmarksbeite med sent beiteslipp. 2a: Skogpullen vil bli som den er. Det er ev mulig og ha litt plukkhogst derom en vil åpne noe mer. Det er tenkt at skogen skal fungere som skjul for dyra, så da må de ha tilgang til skogen fra områdene på begge sider.. side 7

8 3. Areal på John Einar Moum sin eiendom Tiltak ut fra hva som er aktuelt å rydde. Arealet kan sammenlignes med 2c, og behandles etter det dersom det skal restaureres til beite. Er det kunne rydding ut fra stien er det rydding av sti trase, og rydding av fornminner som er aktuelt. side 8

9 TILTAK OG SKJØTSEL PÅ FORNMINNER/KULTURMINNER Generelt kan en si at skjøtsel og ryddingstiltak på og rundt fornminner/kulturminner er å synliggjøre disse. Mange har grodd igjen med trær og busker da hauger, murer ol er vanskelig å høste maskinelt på og komme inn til. I et beite kan de være mer synlig, da dyra kan gå mer fritt omkring og skjøtter på beiter og kulturminner. Mange gravhauger ligger i mer eller mindre tett skog, og må dermed gjennom et mer omfattende restaureringsprosjekt. Forminner er fredet, og en kan ikke alltid gjøre som en selv vil. Myndigheter som forvalter disse bør inn å godkjenne prosjektene før en starter opp. Generelt er tiltak som rydding og synliggjøring av fornminnene, eller skjøtsel av forminner gjennom tradisjonell drift/beiting, ikke tiltak som ikke trenger spesiell godkjenning, men det vil hele tiden være gunstig med et samarbeid med forvaltningsmyndighetene på fornminner. Særlig gjelder det store gravfelt som har stor historisk verdi. Dersom en planlegger større tiltak som reparasjon av skader, tilgjengeliggjøring for allmenhet, eller andre ting som har stor inngripen på området med fornminner skal en kontakte forvaltningsmyndighetene på området. Generelle mål ved tiltak på fornminner/kulturminner er Synliggjøring Eventuell restaurering av skader Plan for skjøtsel gjennom beiting eller manuell skjøtsel Det vi finner på Hoset er flere gravhauger, jernvinneanlegg og åkerrein. I tillegg er det en gammel ferdselsvei/oldtidsvei som går gjennom området. Detter er tenkt benyttet i Stjørdal sitt BARK område, men tilrettelegging for allmenheten gjennom å etablere en sti. Stien tar utgangspunkt i oldtidsveien som går gjennom/forbi en del av gravhaugene, samt at det etableres nye sti trase slik at det blir en rundløype. I tillegg til fornminnene vil kulturlandskapet være en del av opplevelsen med stien. I forhold til synliggjøring av fornminner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i stien og hvordan en får best synliggjøring for de som følger den. Stein vil gå gjennom ulike typer kulturlandskap og dermed gi fine varierte opplevelser. «forminner i området, 1: åkerrein, 2: jernvinne-anlegg ved bekken, resten er gravhauger» side 9

10 Tiltak på Forminner/gravhauger Gravfeltet på Hoset er Stjørdals største bevarte gravfelt, med 39 lokaliteter med 61 enkelt minner. En del er fjernet i dag. Oldtidsveien går gjennom eller forbi en del av haugene, og andre ligger i beitet. Med tanke på synliggjøring er det bra og ta utgangspunkt i stien, at haugene skal være godt synlig for de som går på stien. Og at en særlig tenker på de haugene stien passerer. I det som er gjort av rydding til nå er det lite som er fjernet av trær og busker på og rundt gravhaugene, slik at her vil det kreve ytterligere tiltak. Generelt kan en si at gravhauger ikke skal ha trær på seg. Og for å ha best mulig synliggjøring bør en også fjerne trær og busker som er i fremkant av haugene, slik at en har fritt innsyn til haugen fra for eksempel stien. Det er lite hensikt med å fjerne trær og busker på haugen om haugen er omringet av skog slik at den likevel ikke syns etter rydding. Om det står noe skog bakom er ikke så farlig så fremt det ikke stjeler oppmerksomheten fra forminne, men heller understreker forminnet. Gravhaugene var tenkt å være godt synlig minnesmerker, og ha hovedfokus i landskapet, og det bør være målet også ved rydding. Når beitinga kommer i gang vil graset være kortere, og dermed vil gravhaugene også tre mer frem. Enkelte plasser kan en ved å la det stå igjen noen tær på toppen av gravhaugen forsterke haugen som et monumentalt bilde i landskapet. En må vurdere hvilken effekt det vil ha. En må imidlertid være svært varsom med å la det så igjen trær som det kan være fare for velter, for eksempel ved at enkelt trær fristilles, som tidligere har stått mellom anna vegetasjon. Rotvelt av trær vil kunne være svært ødeleggende på en gravhaug. En må også vurdere om de trær en setter igjen vil vokse slik at rotsystemet bryter ned i haugen. «eksemplet fra temaark fra SFFL, gravhaug som ser ut som en liten skogpull før tynning. Etter tynning blir gravhaugen synlig. Det står trær igjen, her er de med og understreker haugens form» side 10

11 «Gravhaug ovenfor innmarksbeite, her kan for eksempel busken fjernes, samt grantrærne rundt kanten. Et par grantrær i bakgrunn kunne stått igjen som blikkfang» Det er i dette området det er tenkt bålplass gapahuk, da det er en fin utsiktsplass. «Gravhaug i bakkant, mot skogen. Her kunne en for eksempel tatt de 2 bjørkene i fremkant som forstyrrer innsynet, tynna ut barskogen i bakkant og sett om konturene av gravhaugen kommer bedre frem. En kunne sikkert tatt noen av bjørkene i bakkant også, men latt noen sto som en kontrast til skogen bak, og for å dra blikket mot gravhaugen. Mindre og lavere gravhauger trenger kanskje noe som trekker blikket mot dem.» «Gravhaugen er snau, men med en tynning i skogen bak vil konturen av haugen komme bedre frem.» side 11

12 «Gravrøys. Vegetasjon(busker og trær) i og rundt kan fjernes. Oppslag mellom steinene holdes borte, slik at det blir en tydelig steinrøys. Steinrøysa skiller seg ut fra de gravbevokste haugene, en steinrøys er et varmemagasin og attraktivt biotop for mange innsekter, smådyr og varmekjære vekster.» Hovedtiltak Synliggjøring er hovedformålet Gravhaugene og området som gir innsyn til haugen, skal normalt være fri for trær og busker, eller sterkt tynna. For mye vegetasjon kan ta fokus bort fra gravhaugen som monumentalt element i landskapet I enkelte tilfeller kan en la det stå igjen noen trær på haugen som kan være med å understreke gravhaugens form og trekke oppmerksomheten til haugen. Mindre og flatere hauger trenger kanskje noe som kan være med som blikkfang. Trærne kan stammes opp for at det skal virke mer åpent. For trær som fristilles og som dermed blir utsatt for vær og vind, skal en vurdere faren med rotvelt. Rotvelt kan fort ødelegge en gravhaug. Trær som allerede er fristilt burde klare seg. Jernutvinning Ved befaring ble det vist rester etter jernutvinning som lå ved bekken i utenfor inngjerda område. Området er merket på kartet over fornminner. «Spor etter jernutvinning ved bekken» Dersom dette skal bli en del av opplevelsen med stien må en i tillegg til skilt ha et gjerdeklyv slik at en kommer over gjerdet og ned til funnstedet. Utfordringen med å lede folk dit vil være at de tar med seg malmbiter som en kan finne der og dermed fjerner en del av sporene. Et alternativ med bare tekst og bildeinformasjon vil sikre minnet mer, men samtidig gi informasjon. Åkerrein Kjell Moum kunne vise et område der det er påvist at det går en åkerrein. Detter er spor etter gammel jordbruksdrift og spennende å ta vare på, og har også vernestatus som fredet. På befaringen var det vanskelig å se at det var noen åkerrein, det var gjengrodd med gras og en del busker og pysj vokste i kanten. Når området blir beitet vil det bli lettere å se hvor godt synlig åkerreinene er. Gårdbruker ønsker å fjerne buskvegetasjonen og pysjet som vokser i kanten. Det burde være uproblematisk, men at det står litt vegetasjon igjen som for eksempel markere hvor åkerreinen er, kan være bra. En kan derfor kanskje side 12

13 vente med å fjerne alt pysjet til beitinga er i gang, og ser hvor godt åkerreinene kommer frem, og gjøre tiltak ut fra det. «Kjell Moum står ved åkerreinene, den vil trolig bli mer synlig når det beites. Busker og kratt langs reina kan fjernes, men også her kan noe stå igjen for å markere hvor åkerreien er. En kan vurdere tiltak når en ser hvordan det blir når graset er beitet.» Gammel ferdselsåre Det går en gammel ferdselsåre/oldtidsvei i øvre del av lia i det tiltenkte beitet. Veien går gjennom, eller ved siden av flere av gravhaugene. Og er ett flott utgangpunkt for den tiltenkte kulturstien. Stien er godt synlig i dag, og det er bare mindre utbedringer i bløtere områder som trengs. Enkelt plasser står det flere store solitære trær, i kanten av veien. De kan gjerne stå som en innramming av stien der det er naturlig. Om ønskelig kan en tynne eller kviste opp trærne noe for å gi utsyn over beitene nedenfor. «På kartet er oldtidsveien tegnet inn. Deler av den tiltenkte stien (tykk svart linje) følger oldtidsveien» For å lage en rundløype må det opparbeides en ny sti i nedre del av arealet, slik det er vist på kartet. Gårdbruker ønsker en sti som er mest mulig naturlig. Der stien går gjennom eng/innmarksbeite kan bare pussing/slåing av en trase være nok. Ellers kan det være behov for mer grunnarbeid der terrenget er ulendt eller over mye. Bruk av bark, eller flis vil gi et mer naturlig inntrykk enn subbus, små klopper eller bakved over blaute områder kan kanskje holde. En kan starte med mest mulig naturlig materiale, og se på bruk og slitasje om det trengs mere solide masser. En sti vil ha behov for vedlikehold, noe det bør budsjetteres med. Legges det duk under massene vil den ofte dukke frem etter noe tids bruk, og det vil være skjemmende dersom det ikke legges på nytt toppdekke. Noen plasser gror stiene igjen, flittig bruk av stien, fremmet av god informasjon og tilrettelegging, er en viktig del av vedlikeholdet side 13

14 Grunnmurer Det står noen grunnmurer i innmarksbeite. Disse er et slags kulturminne, men trenger ingen spesiell skjøtsel. Ved beiting i området og rundt muren vil de bli mer tydelig slik at en kan se at det har stått hus der engang. Er det noen fare forbundet med murene, for eksempel kjellerhull eller lignende, kan en fylle igjen store hull, men siden det ikke ligger der stien skal gå er det ikke nødvendig. «Området er allerede i bruk som turområde, og er/har vært kjentmannspost» Skjøtsel av fornminner og kulturminner Fornminner og kulturminner som ligger i et beite vil bli skjøttet gjennom den beitingen som foregår. Det er dermed samme skjøtselen som gjelder for å få tilfredsstillende beiting på beitene. En må imidlertid være ekstra oppmerksom i forhold til forminner, og vurdere om beiting tjener sin hensikt. Det er to problemområder For lite belastning/beiting på fornminner. Dersom det er kronglete å komme til haugene (eks steinrøys), eller det er bedre gras/fôrtilgang rundt haugene kan gravhaugene/kulturminnene bli for lite beitet. Busker og kratt kan gro opp igjen. Er det generelt for lavt beitetrykk området må en inn med flere dyr. Er det ellers grei skjøtsel, men fornminnene gror igjen må en inn med manuell skjøtsel for eksempel ryddesag for å ta oppslag og holde haugen velstelt. For stor belastning på fornminner Det motsatte problemet kan også oppstå. Dyrene kan bruke haugene som liggeplasser, og det kan bli mye tråkkskader og utglidninger i for eksempel steinrøyser. Det er særlig problematisk ved tyngre dyreraser, som tunge raser av storfe eller hest. Med sau burde det være lite problematisk. Det har vært snakk om å bruke kjøttfè i ryddefasen, da må en være spesielt oppmerksom på dette med stor belastning. Dersom en ikke rydder for mye rundt og på haugene kan det hende at dyra ikke går i haugene, så kan en rydde haugene på et senere tidspunkt. Ser en at det blir for stor belastning på gravhaugene må en fjerne dyra til anna areal, eller ha lavere beitetrykk. Eventuelt sette opp midlertidig gjerder som holder dyra bort fra gravhaugen. En må gjøre de tiltaka som er nødvendig men praktisk, og en må følge med og vurdere behovet for tiltak underveis. Valg av beitedyr Kjell Moum har sau, og det er disse som vil bli de fremtidige beitedyra. Sau vil gi lite belasting på fornminner og de er stort sett uproblematisk i forhold til ferdsel i beite langs kulturstien. Utfordringene er at de kan være litt dårlige i en ryddingsfase, da de er mer selektive i hva de vil spise. De forsyner seg av godbitene først og de er spesielt glad i urter, slik av blomsterenga kan bli mer artsfattig. Beitestyring i forhold til hva en ønsker å oppnå er en mulighet. I en restaureringsfase kan det være aktuelt å ta inn ammekyr i stedet, eller i tillegg til sau. Ammekyr er flinkere til å bidra i opprydding, og beiter hardere på busker og mer uønska arter. En sambeiting eller veksling av sau og kjøttfè vil være gunstig. Det kan oppleves som problematisk å ha storfe i områder som skal brukes til ferdsel. Mange vil kunne føle seg utrygg ved å gå i samme område som storfe. Det må en ta spesielt hensyn til og ev henge opp side 14

15 varsel om at beitedyr går i området, og hva slags dyr det er. I en ryddingsfase er kanskje ikke stien opparbeidet og i bruk, og dermed vil kanskje ikke problemstillingen være reell. Storfe vil som sagt kunne være belastende på fornminner og må følges opp i forhold til det. Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag Ingrid Gauslaa September 2012 Illustrasjonsbilder «Ikke alle vil gå sammen med en slik gjeng somovenfor, mens noen er mer fortrolig enn andre med storfe» foto: E.P Hedegart «De fleste syns det er greit å treffe på sau, sauer er ålreite dyr» foto: E.P Hedegart side 15

16 Telefon : Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: Org.nr. : MVA TILTAKSPLAN FOR HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Areal Kvaliteter Tiltak skjøtsel Utfordringer/kommentarer 1 Innmarksbeite, jevnt vegetasjonsdekke, gras, Inngjerding med permanent gjerde, beiting eller slått ut fra egne ønsker og behov, engsyre, grunnmurer fra hus i området Beiting for å synliggjøre murer. 1A 2A 2B Innmarksbeite, blomsterrik og artsmangfoldig. Kan fremme økt mangfold ved manuell slått Skogpull med stor gran, skal fungere som ly Område met orkidee og andre blomster, relativit åpent Gjødsling om behov for økt avling, men da kan en ikke søke om miljøtilskudd Videre inngjerding som en del av innmarksbeite Slå graset det stien skal gå Flyttbart gjerde mellom areal 1, dersom det blir anna skjøtsel der. La det være som det er Ev noe plukkhogst for å åpne litt for dura om en ser behovet Delegjerde mot 1A? I en ryddefase med storfe kan en beite som normalt å se hvordan det går med blomstene Etablere arelalet som slåttemark Sen slått, etter blomstring (juli) Bakketørking ev hesjing Fjerning av avlinga Høstbeiting ok Ikke gjødsle eller sprøyte Dyra må ha tilgang til arealet fra begge sider dvs grinder dersom det er delegjerde Ved skjøtsel med sau må en ha sent beitslipp (juli) dersom en vil ta hensyn til flekkmarihånd. For å øke det biologiske mangfoldet kan en ha sen slått eller sent beiteslipp, (juli) etter blomstring. Høyt beitetrykk ved sent beiteslipp for å sikre god avbeiting, ingen gjødsling Dersom en ikke ønsker å ha det som slåttemark, bør en ha sen slått ev sent beiteslipp for å ta vare på og øke det biologiske mangfoldet. Noe tynning der stien går, men likevel slik at trær kan være som en innramming av stien der det er naturlig Flekkmarihånd er en relativt vanlig orkide, så en måe ikke ta spesilet hensyn til den om en ikke ønsker. E-post: idun.bratberg@lr.no

17 2C 2C Område under rydding. Flere fornminner i området. Delvis ryddet, men en del som gjenstår Myrområde, fuktige områder i overkant av 2C Ferdigstilling av gjerder om det mangler Videre rydding, særlig i øvre del av feltet Bartrær bør ryddes, så fremt de ikke er spesielt fine, eller er trær som er egnet til ly Trær som settes igjen kan gjerne stå i puller, gjerne variasjon i art og alder. Mangfold er et stikkord Vurder faren for rotvelt når en setter igjen trær Lav stubbing Gradvis tynning kan være lurt for å se hvordan arealet blir seende ut. Mer tynning, særlig av busker og kratt Kan gi arealet mer preg av utmark, der en har igjen en del trær som hjelper med å ta unna noe vann Inn med beiting så raskt som mulig Gjerne kjøttfè alene eller i kombinasjon med sau i ryddingsfasen Tidlig beiteslipp og høyt beitetrykk i ryddingsfasen og heller flytting eller tilleggsfôring når det bli lite fôr Manuell skjøtsel av oppslag som ikke dyra tar Når området er etablert som innmarksbeite tilpasser en beitetrykk ut fra fôrtilgang. Beitestyring gjennom veksling av beiteareal (areal 1,2 og 3) for å få god avbeiting, og muligheter for hvileperioder Skjøtsel som på linje med resten av 2C Det er viktig å komme i gang med beiting. Når dyra er med å rydde området ser en bedre hva som må gjøres videre. Videre rydding kan derfor tas etter hvert som beitet tar form. Mye av arealet har allerede mye gras, når det er 50% beitbare vekster i området kan en søke om å få arealet omdefinert til innmarksbeite side 17

18 3 Areal hos John Einar Moum. Ikke rydda enda Ryddes på same måte som 2C dersom det skal brukes som beiteområde. Skillegjerde i grensa m grinder for stien. Dersom det ikke skal brukes om beite, ryddes det i forbindelse med fornminner og stitrase 2C Åkerrein Synliggjøring gjennom beiting Fjerne noe kratt og busker, men la noe stå igjen som vil markere hvor reina er Gravhauger Synliggjøring, særlig fra stitrase Fjerne trær og bukser på og rundt gravhaugene, for å få frem haugen Enkelte trær kan brukes som markører for hvor haugen er, f eks tre som står i bakkant av haugen når en ser fra stien Enkelte plasser kan trær som står på haugen være med å understreke gravhaugens form og fange oppmerksomhet. Ikke la trær som kan velte stå igjen på haugene Rester av jernutvinning Infoskilt m bilder utenfor inngjerda Ev gjerdeklyv område Blir det tenkt brukt som innmarksbeite blir skjøtsel som på areal 2C. Blir det kun rydding rundt sti og fornminner blir det manuell skjøtsel for å holde sti og fornminner i hevd Skjøtsel gjennom beiting Følge med på hvordan beitetrykket påvirker åkereinen og gjøre ev tiltak ut fra det Skjøtsel gjennom beiting Vurdere tiltak gjennom sesongen ut fra om det blir for lite eller for stor belastning på gravhaugene (øke eller redusere beitetrykk, ev skjerme hauger for beiting) Manuell skjøtsel der dyra ikke tar oppslag Unngå tiltak der en risikerer at malmen blir borte Det er 10 års plikt for å holde området i hevd etter at en har fått smilmidler. Plan for skjøtsel/beitedyr bør avklares En åkerreing er ikke veldig synlig i terrenget, passe på at trafikk i arealet ikke ødelegger åkerreina. Hovedfokus på Synliggjøring Ta stitraseen som utgangspunkt Unngå tiltak som kan gi skader på haugene Ev vise plassen i forbindelse med guida arrangement, organisert tur side 18

19 Oldtidsvei Enkel pussing av grasvegetasjon i stitrase der det er nødvendig Noe tynning ev oppkvisting av trær ved skogpullen for å få utsyn over arealene La noen av de større trærne langs veien stå igjen som en innramming av stien Lage enkle klopper eller «kavler» i blaute områder Skilting, info + kart «ny sti» Rydde stitrase for rundløype Bruke mest mulig enkle og naturlige løsninger God bruk av stien er det beste vedlikeholdet Utbedring av blauthull ved behov Sørge for enkle grindløsninger der det er aktuelt Fornying av toppdekke over duk der det ev blir brukt. Når duken vises er det ikke så vakkert lenger Som over Ved synliggjøring av forminner, variasjon av kulturlandskap kan en «se» med øynene til de som vil bruke stien. Variasjon, synliggjøring, tilrettelegging og informasjon vil gjøre stien attraktiv. Viktig med gode løsninger for grinder som minsker risikoen for at de ikke blir lukket. Sluser, grinder som er lett og åpne lukke ol. side 19

20 ARTSLISTE* FOR AREAL SOM SKAL RYDDES, KJELL MOUM Arter knytta til gammel kulturmark Blåklokke Hvitkløver Blåkoll Hvitbladtistel Engstjerneblom Kattefot Engsoleie Legeveronika Flekkmarihand Marikåpe Føllblomst Prestekrage Frytle Ryllik Gulaks Småengkall Gullris Sveve Harerug Tepperot Hvitmaure Tveskjeggveronika Gjengroingsarter Einstape Høymole Hundekjeks Mjødurt Myrtistel Skogstorkenebb, blå Skogstorkenebb, hvit Smyle Sneller Sølvbunke Tyrihjelm *Artslista er ufullstendig. Artene notert i forbindelse med befaring av arealet 16. juli I hovedsak notert ned arter knytta til gammel kulturmark, ev gjengroingsarter side 20