HOSET KULTURMINNEOMRÅDE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HOSET KULTURMINNEOMRÅDE"

Transkript

1 Telefon : Epost : Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: Org.nr. : MVA HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Kjell Moum og John Einar Moum har fått smil midler til rydding av gammel kulturmark i et område der det er mange forminner. I tillegg til gravhauger er det spor etter jernutvinning og åkerreiner. Stjørdal kommune har valgt dette som sitt BARK området, med planer om tilrettelegging av området for allmenheten gjennom en sti som går innom flere av gravhaugene og som delvis følger en gammel ferdselsvei. Gjennom skjøtsel- og ryddetiltak er det viktig at en tenker på opplevelsesskapende tiltak der en får god formidling av fornminner, men også kulturlandskapet som finnes der. Siden skjøtselen av området skal foregå med beiting med sau, må en tenke på hvordan en kan kombinere god beitedrift med opplevelse langs kulturstien. I det følgende er det tiltak og skjøtsel splittet på henholdsvis kulturlandskapet og kulturminner/forminner. TILTAK KULTURLANDSKAP Arealene som ligger inn i prosjektet kan deles inn i 3 områder. 1. eksisterende innmarksbeiter, lengst vest a. Artsrik blomstereng, aktuelt som slåtteareal? 2. areal som skal ryddes på Kjell Moum sin eiendom a. skogområde som skal bestå som skog b. område med orkide c. vanlig ryddingsareal 3. Areal som skal ryddes på John Einar Moum sin eiendom E-post:

2 RYDDINGSTILTAK «kart over arealene, merket ut fra ulike arealtyper» Ryddingsarealet der tiltak på fornminnene ikke er tatt med På eiendommen til Kjell Moum er det meste av ryddingsarbeidet på selve beiteområdet utført. Det står igjen noe rydding i øvre del av feltet der det er mer myrlendt, og det gjenstår en del oppryddingsarbeid. Det er også gjort lite på og rundt gravhaugene, i vente på nærmere rådgivning på dette. På eiendommen til John Einar Moum (3) er det ikke utført rydding ennå. John Einar Moum har ikke egne dyr lenger, og det er mulig det bør avklares nærmere hvorvidt dette skal ryddes for og lage til beite, eller om det bares skal ryddes som en del av stiprosjektet. Skal arealet ryddes til beiteområde bør det avklares hvordan skjøtsel i etterkant er tenkt utført. Etter undertegnedes oppfatning var det mulig at Kjell Moum kunne tenke seg å bruke dette til beite, og dermed vil skjøtselsbehovet gjennom beiting tilfredsstilles. Areal 2 Når en skal rydde med tanke på å opprette/gjenopprette et gammelt kulturbeite så kan en eventuelt se på gamle bilder av arealet som viser hvordan det har sett ut. Har en ikke bilder kan en se på tilsvarende areal. Generelt har innmarksbeiter/kulturbeiter lite innslag av trær. På Hoset er det et innmarksbeite ved siden av arealet som skal ryddes, som sier noe om hvordan et slikt område kan se ut. Her er det stor sett åpent med noen enkelttrær. Trærne som står igjen er større lauvtrær. Det arealet som allerede er rydda (2c) fremstår som åpnet. På befaringen fant vi et rik og variert artsmangfold. Artene som ble notert under befaring ligger med som vedlegg. «Gulaks og anna beitevekster kommer raskt inn i rydda areal når det får mer lystilgang» side 2

3 «rydda areal åpent i fremkant, kan ryddes mer i bakre del av arealet, mer av grana kan fjernes» Det er satt igjen en del enkelttrær, fortrinnsvis bjørk av relativ lik alder. Det står også igjen noe gran. Bartrær har normalt sett lite i et beite å gjøre, men store grantrær som kan fungere som ly for dyra kan godt stå igjen. Mindre pene Flurgraner kan med fordel fjernes. Det skal ryddes mer, alt som er tiltenkt en rolle som beite bør ryddes relativt hardt. Det kan gjerne fortsatt stå igjen trær, men i stedet for å ha en spredt ensartet tresetting, kan en sette igjen små puller med trær av ulik alder og ulike treslag. Det gir en større variasjon i området. Store gamle solitærtre kan også stå igjen så fremt en ikke frykter at trærne detter overende dersom de fristilles for vegetasjonene rundt. Ved rydding skal større kvister og grener brennes eller fjernes fra arealet. Småkvist råtner fort opp, men det skal ikke ligge spredd utover, men heller samles i en kvisthaug, men en må tenke på at det ikke skal se skjemmende ut siden arealet skal brukes i «tursammenheng». Ved felling av nye trær kan det være lurt og dra trærne til en felles plass før en kvister, slik at avfallet samles og blir lettere å fjerne i etterkant. I det myrlendte området kan en også gjerne tynne ut mer, fjerne buskvegetasjon. Det er litt begrensa hvor god beitemark det blir her om det er veldig fuktig, og en kan kanskje gi det litt mer preg av utmark, med mer trær enn på beitearealene. Trær bruker vann og er med på å holde arealet litt tørrere enn om det er helt snaut. «Skogpullen sett fra innmarksbeite» «Åpent areal nedenom skogpullen som må med i beitet» Gårdbruker har tenkt å bevare en skogpull der det er relativ stor skog i dag. Arealet er vest i området merket 2a, Skogpullen vil tjene som ly. Det er litt mer åpnet i nedre del av skogpullen og her kan det tynnes noe mer. Denne delen er ikke inngjerda i dag, men bør bli en del av beitearealet. side 3

4 En må også rydde vei for stien. I øvre del er det en eksisterende gammel vei som har et tydelig leie, mens i nedre kant skal det etter planene lages en ny sti slik at det blir en rundløype. Det kan være lurt og ta ryddingen gradvis, ikke rydde så hardt i starten, men se hvordan det blir seende ut etter at beitinga har startet. Det er ingen fasit for hvordan et innmarksbeite skal se ut, men det er lurt å se litt på tilsvarende områder slik at det får et landskapsmessig preg som stemmer overens med hva som er vanlig i området. «Oldtidsveien er godt synlig, og blir mer synlig ved bruk. Det er trær langs kanten som kan stå som en markering av siten, ev med noe tynning» tiltak Innmarksbeiter er åpne arealer med lite trær, mer en 50 % beitbare vekster. (Er det mer enn 6 trær jevnt fordelt pr daa, kan arealet regnes som skog.) Større del av arealet må ryddes videre, så fremt en tenker arealet til beiting Bartrær har ingen plass i beiter, så fremt det ikke er tydelig skjul for dyra. Trær som settes igjen kan med fordel stå i puller, det kan gjerne være en variasjon både i treslag og alder. Der gir fin variasjon i landskapet. En må vurdere risikoen for rotvelt når en setter igjen trær som har stått i et bestand. Trær som allerede står fritt er det mindre fare med. Trærne som felles bør stubbes lavt. Skjer felling om vinteren med mye snø, slik at stubbene blir høye bør en inn senere og stubbe lavere. Kvister må fjernes eller samles i hauger uten at det skjemmer arealet «Rydda areal med litt høye stubber» side 4

5 SKJØTSELSTILTAK Eksisterende innmarksbeite Areal 1, som er eksisterende innmarksbeite bør inn som en del av det totale området. Dette arealet er ikke inngjerdet i dag, og det bør settes oppet permanent gjerde rundt dette. Det kan med fordel gjerdes inn med skillegjerde mot det som skal ryddes. Da har en mulighet til å styre beitinga bedre. For å få nok beitetrykk på arealet som er ryddet kan det være lurt at dyra ikke har tilgang til innmarksbeite, da dyra fort vil foretrekke å beite der. Det er viktig med høyt beitetrykk og tidlig beiting i ryddingsfasen på arealet som skal gjenopprettes. Arealet er åpent og har et jevnt vegetasjonsdekke. Det er særlig artsrikt nær skogpullen, resten av arealet har mindre mangfold, og domineres av gras og engsyre. I dette området er det rester etter hus, murene står til dels igjen. «flott blomstereng som er egnet til slåtteareal» Skjøtsel gjennom manuell slått med skjærende redskap Slått i juli etter blomstring Bakketørking ev hesjing Fjerning av avling Ikke gjødsling eller sprøyting 1A. Særlig arealet nærmest skogpullen er en bakke som har en variert og blomsterrik vegetasjon. Dersom gårdbruker er interessert vil en kunne plukket ut dette arealet til slåttemark. Ved sen slått (juli) bevarer en bedre blomstervegetasjon. Graset som slås bør bakketørkes og må fjernes, enten ved å ta vare på det til vinterfôr eller gi det til dyra på beite. Ved bakketørking/hesjing vil en få modning av frø og dermed en naturlig fornying av urtene. Den tiltenkte stien går gjennom dette arealet, og en blomstereng vil være et flott innslag som en del av opplevelsen med stien. Tilskuddsmessig er det en høyere sats på manuell skjøtsel av gammel kulturmark, enn skjøtsel ved beiting. Dersom det skal skjøttes gjennom beiting kan en satse på sent beiteslipp, juni/juli, slik at urtene rekker å blomstre. 1. Resten av arealet kan beites. Dette arealet domineres av blant annet av engsyre og noe hundekjeks, og er ikke så artsrikt. En kan dermed beite det som en ønsker. Vil en fremme urtevegetasjon er det gunstig med sent beiteslipp juni/juli, eventuelt slått, for å la blomstene etablere seg. Ved sent beiteslipp side 5

6 bør en ha stort beitetrykk for å få en god nedbeiting av området. Dersom maskinell slått og høsting er mulig, bør det være greit. Beiting etter en slått og utover høsten vil være gunstig. Vi ser tydelig forskjeller i vegetasjon på om arealer beites eller slåes. I slåttemark får en og opprettholdt en rik urtevegetasjon, mens en i beitemark får en mer grasdominert vegetasjon. Særlig sau plukker ut urter og blomster som godbiter, og graset dominerer. Storfe er ikke like selektiv og beiter mer jevnt på det som finnes. Skjøtsel gjennom slått og beiting Skjøtsel gjennom maskinell slått Slått i juli Beiting utover ettersommer og høsten Ikke gjødsling eller sprøyting Skjøtsel gjennom beiting Dersom en har behov for mest mulig fôr kan arealet gjødsels, men da kan en ikke søke miljøtilskudd. Beiting kan da foregå etter behov, fra våren om en ønsker, da en ikke satser på en driftsform som fremmer urtevegetasjon. Skal en bevare mest mulig urtevegetasjon og satse på miljømidler Sent beiteslipp juni/juli Stort beitetrykk for å oppnå god avbeiting og skjøtsel Ikke gjødsling eller sprøyting Skjøtselstiltak på ryddingsareal 2.c Det viktigste er å starte i gang med beiting. Det er mye gras og vegetasjon som er beitbare, og ved kraftig beiting vil det bli lettere å se på videre tiltak. For at beiting skal kunne foregå må gjerder opp. Det bør være skillegjerde som lettere styrer beiting. Skillegjerde mot naboeiendom og skillegjerde mot innmarksbeite. Eventuelt skillegjerde som følger gammelt gjerde øst for skogpullen. Det bør settes opp gjerde med porter/grinder der stien skal gå. Det bør fortsettes med rydding av skog/trær der det skal være beiteareal. I overkant og nedkant av skogpullen kan en også tynne ut. Der er det allerede mer glissen trebestand. I det som er arealet som er rydda og i de mer åpne arealene er det allerede et fint biologisk mangfold og mange urter. «Areal nedenom skogpullen, preges av gjengroing, kan tynnes mer og bli med i beitet» side 6

7 Viktig med stort beitetrykk i ryddingsfasen for å hjelpe til med ryddearbeidet. Storfe/kjøttfè gjør en bedre ryddejobb en sau, da den også spiser en del oppslag. I ryddefasen kan dyra gjerne gå hele sesongen, og heller flytte de, tilleggsfôre de dersom det blir for lite mat. Hvor mange dyr det trengs vil variere ut fra hvor mye mat som er tilgjengelig. Bedre med litt for mange dyr i starten for deretter å flytte de/ta ut dyr om det blir lite mat En må regne med manuell oppfølging for å ta oppslag som ikke dyra tar. Etter hvert som en får hånd om oppslag og busker, og beitet tar form som et vanlig innmarksbeite er det ikke nødvendig med så stort beitetrykk, kun nok dyr til at både mat og skjøtselsbehov tilfredsstilles. Så fremt en ikke skal ta spesielt hensyn til orkideer, så vil tidlig beiteslipp være gunstig mht skjøtsel, og at «ugras»/uønska arter beites. Tabell for dyretabell pr ha (10daa) på ugjødsla beite på forsommeren Tall fra svenske forsøk på godt skjøtta beiter. På nyrestaurerte beiter av gammel kulturmark kan arealbehovet være dobbelt så høyt. For skjøtsel og restaurering kan det være gunstig med høyt beitetrykk og flytting av dyra når arealet er nedbeita. Beiting med flere dyreslag samtidig eller i rekkefølge kan være gunstig. Dyreslag Skrint beite Frodig beite Ungdyr under 1 år 2 4 Ungdyr over 1 år 1 2 Sinkyr 1 2 Ammeku m kalv 0,7 1,5 Sauer m lam 3 6 Hester 1,5 3 «Flekkmarihånd i skjønn forening med Harerug, Småengkall og gulaks» 2b. På et areal på østsiden av skogpullen og litt på de myrlendte områdene fant vi flekkmarihånd. Flekkmarihånd er en orkide men den er relativt vanlig. Det viser imidlertid at det er mulighet for orkideer i området. Sauen er ofte glad i orkideer og den kan gå ut med beiting. Siden den er såpass vanlig bør den ikke være til hinder for beiting av arealet. En kan imidlertid følge opp arealene i noen år, for å se hvordan det utvikler deg. Dersom orkideene forsvinner og det er ønskelig og bevare den i området, kan en også gjerde inn dette arealet slik at det behandles i tråd med ugjødsla innmarksbeite med sent beiteslipp. 2a: Skogpullen vil bli som den er. Det er ev mulig og ha litt plukkhogst derom en vil åpne noe mer. Det er tenkt at skogen skal fungere som skjul for dyra, så da må de ha tilgang til skogen fra områdene på begge sider.. side 7

8 3. Areal på John Einar Moum sin eiendom Tiltak ut fra hva som er aktuelt å rydde. Arealet kan sammenlignes med 2c, og behandles etter det dersom det skal restaureres til beite. Er det kunne rydding ut fra stien er det rydding av sti trase, og rydding av fornminner som er aktuelt. side 8

9 TILTAK OG SKJØTSEL PÅ FORNMINNER/KULTURMINNER Generelt kan en si at skjøtsel og ryddingstiltak på og rundt fornminner/kulturminner er å synliggjøre disse. Mange har grodd igjen med trær og busker da hauger, murer ol er vanskelig å høste maskinelt på og komme inn til. I et beite kan de være mer synlig, da dyra kan gå mer fritt omkring og skjøtter på beiter og kulturminner. Mange gravhauger ligger i mer eller mindre tett skog, og må dermed gjennom et mer omfattende restaureringsprosjekt. Forminner er fredet, og en kan ikke alltid gjøre som en selv vil. Myndigheter som forvalter disse bør inn å godkjenne prosjektene før en starter opp. Generelt er tiltak som rydding og synliggjøring av fornminnene, eller skjøtsel av forminner gjennom tradisjonell drift/beiting, ikke tiltak som ikke trenger spesiell godkjenning, men det vil hele tiden være gunstig med et samarbeid med forvaltningsmyndighetene på fornminner. Særlig gjelder det store gravfelt som har stor historisk verdi. Dersom en planlegger større tiltak som reparasjon av skader, tilgjengeliggjøring for allmenhet, eller andre ting som har stor inngripen på området med fornminner skal en kontakte forvaltningsmyndighetene på området. Generelle mål ved tiltak på fornminner/kulturminner er Synliggjøring Eventuell restaurering av skader Plan for skjøtsel gjennom beiting eller manuell skjøtsel Det vi finner på Hoset er flere gravhauger, jernvinneanlegg og åkerrein. I tillegg er det en gammel ferdselsvei/oldtidsvei som går gjennom området. Detter er tenkt benyttet i Stjørdal sitt BARK område, men tilrettelegging for allmenheten gjennom å etablere en sti. Stien tar utgangspunkt i oldtidsveien som går gjennom/forbi en del av gravhaugene, samt at det etableres nye sti trase slik at det blir en rundløype. I tillegg til fornminnene vil kulturlandskapet være en del av opplevelsen med stien. I forhold til synliggjøring av fornminner vil det være aktuelt å ta utgangspunkt i stien og hvordan en får best synliggjøring for de som følger den. Stein vil gå gjennom ulike typer kulturlandskap og dermed gi fine varierte opplevelser. «forminner i området, 1: åkerrein, 2: jernvinne-anlegg ved bekken, resten er gravhauger» side 9

10 Tiltak på Forminner/gravhauger Gravfeltet på Hoset er Stjørdals største bevarte gravfelt, med 39 lokaliteter med 61 enkelt minner. En del er fjernet i dag. Oldtidsveien går gjennom eller forbi en del av haugene, og andre ligger i beitet. Med tanke på synliggjøring er det bra og ta utgangspunkt i stien, at haugene skal være godt synlig for de som går på stien. Og at en særlig tenker på de haugene stien passerer. I det som er gjort av rydding til nå er det lite som er fjernet av trær og busker på og rundt gravhaugene, slik at her vil det kreve ytterligere tiltak. Generelt kan en si at gravhauger ikke skal ha trær på seg. Og for å ha best mulig synliggjøring bør en også fjerne trær og busker som er i fremkant av haugene, slik at en har fritt innsyn til haugen fra for eksempel stien. Det er lite hensikt med å fjerne trær og busker på haugen om haugen er omringet av skog slik at den likevel ikke syns etter rydding. Om det står noe skog bakom er ikke så farlig så fremt det ikke stjeler oppmerksomheten fra forminne, men heller understreker forminnet. Gravhaugene var tenkt å være godt synlig minnesmerker, og ha hovedfokus i landskapet, og det bør være målet også ved rydding. Når beitinga kommer i gang vil graset være kortere, og dermed vil gravhaugene også tre mer frem. Enkelte plasser kan en ved å la det stå igjen noen tær på toppen av gravhaugen forsterke haugen som et monumentalt bilde i landskapet. En må vurdere hvilken effekt det vil ha. En må imidlertid være svært varsom med å la det så igjen trær som det kan være fare for velter, for eksempel ved at enkelt trær fristilles, som tidligere har stått mellom anna vegetasjon. Rotvelt av trær vil kunne være svært ødeleggende på en gravhaug. En må også vurdere om de trær en setter igjen vil vokse slik at rotsystemet bryter ned i haugen. «eksemplet fra temaark fra SFFL, gravhaug som ser ut som en liten skogpull før tynning. Etter tynning blir gravhaugen synlig. Det står trær igjen, her er de med og understreker haugens form» side 10

11 «Gravhaug ovenfor innmarksbeite, her kan for eksempel busken fjernes, samt grantrærne rundt kanten. Et par grantrær i bakgrunn kunne stått igjen som blikkfang» Det er i dette området det er tenkt bålplass gapahuk, da det er en fin utsiktsplass. «Gravhaug i bakkant, mot skogen. Her kunne en for eksempel tatt de 2 bjørkene i fremkant som forstyrrer innsynet, tynna ut barskogen i bakkant og sett om konturene av gravhaugen kommer bedre frem. En kunne sikkert tatt noen av bjørkene i bakkant også, men latt noen sto som en kontrast til skogen bak, og for å dra blikket mot gravhaugen. Mindre og lavere gravhauger trenger kanskje noe som trekker blikket mot dem.» «Gravhaugen er snau, men med en tynning i skogen bak vil konturen av haugen komme bedre frem.» side 11

12 «Gravrøys. Vegetasjon(busker og trær) i og rundt kan fjernes. Oppslag mellom steinene holdes borte, slik at det blir en tydelig steinrøys. Steinrøysa skiller seg ut fra de gravbevokste haugene, en steinrøys er et varmemagasin og attraktivt biotop for mange innsekter, smådyr og varmekjære vekster.» Hovedtiltak Synliggjøring er hovedformålet Gravhaugene og området som gir innsyn til haugen, skal normalt være fri for trær og busker, eller sterkt tynna. For mye vegetasjon kan ta fokus bort fra gravhaugen som monumentalt element i landskapet I enkelte tilfeller kan en la det stå igjen noen trær på haugen som kan være med å understreke gravhaugens form og trekke oppmerksomheten til haugen. Mindre og flatere hauger trenger kanskje noe som kan være med som blikkfang. Trærne kan stammes opp for at det skal virke mer åpent. For trær som fristilles og som dermed blir utsatt for vær og vind, skal en vurdere faren med rotvelt. Rotvelt kan fort ødelegge en gravhaug. Trær som allerede er fristilt burde klare seg. Jernutvinning Ved befaring ble det vist rester etter jernutvinning som lå ved bekken i utenfor inngjerda område. Området er merket på kartet over fornminner. «Spor etter jernutvinning ved bekken» Dersom dette skal bli en del av opplevelsen med stien må en i tillegg til skilt ha et gjerdeklyv slik at en kommer over gjerdet og ned til funnstedet. Utfordringen med å lede folk dit vil være at de tar med seg malmbiter som en kan finne der og dermed fjerner en del av sporene. Et alternativ med bare tekst og bildeinformasjon vil sikre minnet mer, men samtidig gi informasjon. Åkerrein Kjell Moum kunne vise et område der det er påvist at det går en åkerrein. Detter er spor etter gammel jordbruksdrift og spennende å ta vare på, og har også vernestatus som fredet. På befaringen var det vanskelig å se at det var noen åkerrein, det var gjengrodd med gras og en del busker og pysj vokste i kanten. Når området blir beitet vil det bli lettere å se hvor godt synlig åkerreinene er. Gårdbruker ønsker å fjerne buskvegetasjonen og pysjet som vokser i kanten. Det burde være uproblematisk, men at det står litt vegetasjon igjen som for eksempel markere hvor åkerreinen er, kan være bra. En kan derfor kanskje side 12

13 vente med å fjerne alt pysjet til beitinga er i gang, og ser hvor godt åkerreinene kommer frem, og gjøre tiltak ut fra det. «Kjell Moum står ved åkerreinene, den vil trolig bli mer synlig når det beites. Busker og kratt langs reina kan fjernes, men også her kan noe stå igjen for å markere hvor åkerreien er. En kan vurdere tiltak når en ser hvordan det blir når graset er beitet.» Gammel ferdselsåre Det går en gammel ferdselsåre/oldtidsvei i øvre del av lia i det tiltenkte beitet. Veien går gjennom, eller ved siden av flere av gravhaugene. Og er ett flott utgangpunkt for den tiltenkte kulturstien. Stien er godt synlig i dag, og det er bare mindre utbedringer i bløtere områder som trengs. Enkelt plasser står det flere store solitære trær, i kanten av veien. De kan gjerne stå som en innramming av stien der det er naturlig. Om ønskelig kan en tynne eller kviste opp trærne noe for å gi utsyn over beitene nedenfor. «På kartet er oldtidsveien tegnet inn. Deler av den tiltenkte stien (tykk svart linje) følger oldtidsveien» For å lage en rundløype må det opparbeides en ny sti i nedre del av arealet, slik det er vist på kartet. Gårdbruker ønsker en sti som er mest mulig naturlig. Der stien går gjennom eng/innmarksbeite kan bare pussing/slåing av en trase være nok. Ellers kan det være behov for mer grunnarbeid der terrenget er ulendt eller over mye. Bruk av bark, eller flis vil gi et mer naturlig inntrykk enn subbus, små klopper eller bakved over blaute områder kan kanskje holde. En kan starte med mest mulig naturlig materiale, og se på bruk og slitasje om det trengs mere solide masser. En sti vil ha behov for vedlikehold, noe det bør budsjetteres med. Legges det duk under massene vil den ofte dukke frem etter noe tids bruk, og det vil være skjemmende dersom det ikke legges på nytt toppdekke. Noen plasser gror stiene igjen, flittig bruk av stien, fremmet av god informasjon og tilrettelegging, er en viktig del av vedlikeholdet side 13

14 Grunnmurer Det står noen grunnmurer i innmarksbeite. Disse er et slags kulturminne, men trenger ingen spesiell skjøtsel. Ved beiting i området og rundt muren vil de bli mer tydelig slik at en kan se at det har stått hus der engang. Er det noen fare forbundet med murene, for eksempel kjellerhull eller lignende, kan en fylle igjen store hull, men siden det ikke ligger der stien skal gå er det ikke nødvendig. «Området er allerede i bruk som turområde, og er/har vært kjentmannspost» Skjøtsel av fornminner og kulturminner Fornminner og kulturminner som ligger i et beite vil bli skjøttet gjennom den beitingen som foregår. Det er dermed samme skjøtselen som gjelder for å få tilfredsstillende beiting på beitene. En må imidlertid være ekstra oppmerksom i forhold til forminner, og vurdere om beiting tjener sin hensikt. Det er to problemområder For lite belastning/beiting på fornminner. Dersom det er kronglete å komme til haugene (eks steinrøys), eller det er bedre gras/fôrtilgang rundt haugene kan gravhaugene/kulturminnene bli for lite beitet. Busker og kratt kan gro opp igjen. Er det generelt for lavt beitetrykk området må en inn med flere dyr. Er det ellers grei skjøtsel, men fornminnene gror igjen må en inn med manuell skjøtsel for eksempel ryddesag for å ta oppslag og holde haugen velstelt. For stor belastning på fornminner Det motsatte problemet kan også oppstå. Dyrene kan bruke haugene som liggeplasser, og det kan bli mye tråkkskader og utglidninger i for eksempel steinrøyser. Det er særlig problematisk ved tyngre dyreraser, som tunge raser av storfe eller hest. Med sau burde det være lite problematisk. Det har vært snakk om å bruke kjøttfè i ryddefasen, da må en være spesielt oppmerksom på dette med stor belastning. Dersom en ikke rydder for mye rundt og på haugene kan det hende at dyra ikke går i haugene, så kan en rydde haugene på et senere tidspunkt. Ser en at det blir for stor belastning på gravhaugene må en fjerne dyra til anna areal, eller ha lavere beitetrykk. Eventuelt sette opp midlertidig gjerder som holder dyra bort fra gravhaugen. En må gjøre de tiltaka som er nødvendig men praktisk, og en må følge med og vurdere behovet for tiltak underveis. Valg av beitedyr Kjell Moum har sau, og det er disse som vil bli de fremtidige beitedyra. Sau vil gi lite belasting på fornminner og de er stort sett uproblematisk i forhold til ferdsel i beite langs kulturstien. Utfordringene er at de kan være litt dårlige i en ryddingsfase, da de er mer selektive i hva de vil spise. De forsyner seg av godbitene først og de er spesielt glad i urter, slik av blomsterenga kan bli mer artsfattig. Beitestyring i forhold til hva en ønsker å oppnå er en mulighet. I en restaureringsfase kan det være aktuelt å ta inn ammekyr i stedet, eller i tillegg til sau. Ammekyr er flinkere til å bidra i opprydding, og beiter hardere på busker og mer uønska arter. En sambeiting eller veksling av sau og kjøttfè vil være gunstig. Det kan oppleves som problematisk å ha storfe i områder som skal brukes til ferdsel. Mange vil kunne føle seg utrygg ved å gå i samme område som storfe. Det må en ta spesielt hensyn til og ev henge opp side 14

15 varsel om at beitedyr går i området, og hva slags dyr det er. I en ryddingsfase er kanskje ikke stien opparbeidet og i bruk, og dermed vil kanskje ikke problemstillingen være reell. Storfe vil som sagt kunne være belastende på fornminner og må følges opp i forhold til det. Norsk Landbruksrådgivning Nord Trøndelag Ingrid Gauslaa September 2012 Illustrasjonsbilder «Ikke alle vil gå sammen med en slik gjeng somovenfor, mens noen er mer fortrolig enn andre med storfe» foto: E.P Hedegart «De fleste syns det er greit å treffe på sau, sauer er ålreite dyr» foto: E.P Hedegart side 15

16 Telefon : Epost : Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: Org.nr. : MVA TILTAKSPLAN FOR HOSET KULTURMINNEOMRÅDE Areal Kvaliteter Tiltak skjøtsel Utfordringer/kommentarer 1 Innmarksbeite, jevnt vegetasjonsdekke, gras, Inngjerding med permanent gjerde, beiting eller slått ut fra egne ønsker og behov, engsyre, grunnmurer fra hus i området Beiting for å synliggjøre murer. 1A 2A 2B Innmarksbeite, blomsterrik og artsmangfoldig. Kan fremme økt mangfold ved manuell slått Skogpull med stor gran, skal fungere som ly Område met orkidee og andre blomster, relativit åpent Gjødsling om behov for økt avling, men da kan en ikke søke om miljøtilskudd Videre inngjerding som en del av innmarksbeite Slå graset det stien skal gå Flyttbart gjerde mellom areal 1, dersom det blir anna skjøtsel der. La det være som det er Ev noe plukkhogst for å åpne litt for dura om en ser behovet Delegjerde mot 1A? I en ryddefase med storfe kan en beite som normalt å se hvordan det går med blomstene Etablere arelalet som slåttemark Sen slått, etter blomstring (juli) Bakketørking ev hesjing Fjerning av avlinga Høstbeiting ok Ikke gjødsle eller sprøyte Dyra må ha tilgang til arealet fra begge sider dvs grinder dersom det er delegjerde Ved skjøtsel med sau må en ha sent beitslipp (juli) dersom en vil ta hensyn til flekkmarihånd. For å øke det biologiske mangfoldet kan en ha sen slått eller sent beiteslipp, (juli) etter blomstring. Høyt beitetrykk ved sent beiteslipp for å sikre god avbeiting, ingen gjødsling Dersom en ikke ønsker å ha det som slåttemark, bør en ha sen slått ev sent beiteslipp for å ta vare på og øke det biologiske mangfoldet. Noe tynning der stien går, men likevel slik at trær kan være som en innramming av stien der det er naturlig Flekkmarihånd er en relativt vanlig orkide, så en måe ikke ta spesilet hensyn til den om en ikke ønsker. E-post:

17 2C 2C Område under rydding. Flere fornminner i området. Delvis ryddet, men en del som gjenstår Myrområde, fuktige områder i overkant av 2C Ferdigstilling av gjerder om det mangler Videre rydding, særlig i øvre del av feltet Bartrær bør ryddes, så fremt de ikke er spesielt fine, eller er trær som er egnet til ly Trær som settes igjen kan gjerne stå i puller, gjerne variasjon i art og alder. Mangfold er et stikkord Vurder faren for rotvelt når en setter igjen trær Lav stubbing Gradvis tynning kan være lurt for å se hvordan arealet blir seende ut. Mer tynning, særlig av busker og kratt Kan gi arealet mer preg av utmark, der en har igjen en del trær som hjelper med å ta unna noe vann Inn med beiting så raskt som mulig Gjerne kjøttfè alene eller i kombinasjon med sau i ryddingsfasen Tidlig beiteslipp og høyt beitetrykk i ryddingsfasen og heller flytting eller tilleggsfôring når det bli lite fôr Manuell skjøtsel av oppslag som ikke dyra tar Når området er etablert som innmarksbeite tilpasser en beitetrykk ut fra fôrtilgang. Beitestyring gjennom veksling av beiteareal (areal 1,2 og 3) for å få god avbeiting, og muligheter for hvileperioder Skjøtsel som på linje med resten av 2C Det er viktig å komme i gang med beiting. Når dyra er med å rydde området ser en bedre hva som må gjøres videre. Videre rydding kan derfor tas etter hvert som beitet tar form. Mye av arealet har allerede mye gras, når det er 50% beitbare vekster i området kan en søke om å få arealet omdefinert til innmarksbeite side 17

18 3 Areal hos John Einar Moum. Ikke rydda enda Ryddes på same måte som 2C dersom det skal brukes som beiteområde. Skillegjerde i grensa m grinder for stien. Dersom det ikke skal brukes om beite, ryddes det i forbindelse med fornminner og stitrase 2C Åkerrein Synliggjøring gjennom beiting Fjerne noe kratt og busker, men la noe stå igjen som vil markere hvor reina er Gravhauger Synliggjøring, særlig fra stitrase Fjerne trær og bukser på og rundt gravhaugene, for å få frem haugen Enkelte trær kan brukes som markører for hvor haugen er, f eks tre som står i bakkant av haugen når en ser fra stien Enkelte plasser kan trær som står på haugen være med å understreke gravhaugens form og fange oppmerksomhet. Ikke la trær som kan velte stå igjen på haugene Rester av jernutvinning Infoskilt m bilder utenfor inngjerda Ev gjerdeklyv område Blir det tenkt brukt som innmarksbeite blir skjøtsel som på areal 2C. Blir det kun rydding rundt sti og fornminner blir det manuell skjøtsel for å holde sti og fornminner i hevd Skjøtsel gjennom beiting Følge med på hvordan beitetrykket påvirker åkereinen og gjøre ev tiltak ut fra det Skjøtsel gjennom beiting Vurdere tiltak gjennom sesongen ut fra om det blir for lite eller for stor belastning på gravhaugene (øke eller redusere beitetrykk, ev skjerme hauger for beiting) Manuell skjøtsel der dyra ikke tar oppslag Unngå tiltak der en risikerer at malmen blir borte Det er 10 års plikt for å holde området i hevd etter at en har fått smilmidler. Plan for skjøtsel/beitedyr bør avklares En åkerreing er ikke veldig synlig i terrenget, passe på at trafikk i arealet ikke ødelegger åkerreina. Hovedfokus på Synliggjøring Ta stitraseen som utgangspunkt Unngå tiltak som kan gi skader på haugene Ev vise plassen i forbindelse med guida arrangement, organisert tur side 18

19 Oldtidsvei Enkel pussing av grasvegetasjon i stitrase der det er nødvendig Noe tynning ev oppkvisting av trær ved skogpullen for å få utsyn over arealene La noen av de større trærne langs veien stå igjen som en innramming av stien Lage enkle klopper eller «kavler» i blaute områder Skilting, info + kart «ny sti» Rydde stitrase for rundløype Bruke mest mulig enkle og naturlige løsninger God bruk av stien er det beste vedlikeholdet Utbedring av blauthull ved behov Sørge for enkle grindløsninger der det er aktuelt Fornying av toppdekke over duk der det ev blir brukt. Når duken vises er det ikke så vakkert lenger Som over Ved synliggjøring av forminner, variasjon av kulturlandskap kan en «se» med øynene til de som vil bruke stien. Variasjon, synliggjøring, tilrettelegging og informasjon vil gjøre stien attraktiv. Viktig med gode løsninger for grinder som minsker risikoen for at de ikke blir lukket. Sluser, grinder som er lett og åpne lukke ol. side 19

20 ARTSLISTE* FOR AREAL SOM SKAL RYDDES, KJELL MOUM Arter knytta til gammel kulturmark Blåklokke Hvitkløver Blåkoll Hvitbladtistel Engstjerneblom Kattefot Engsoleie Legeveronika Flekkmarihand Marikåpe Føllblomst Prestekrage Frytle Ryllik Gulaks Småengkall Gullris Sveve Harerug Tepperot Hvitmaure Tveskjeggveronika Gjengroingsarter Einstape Høymole Hundekjeks Mjødurt Myrtistel Skogstorkenebb, blå Skogstorkenebb, hvit Smyle Sneller Sølvbunke Tyrihjelm *Artslista er ufullstendig. Artene notert i forbindelse med befaring av arealet 16. juli I hovedsak notert ned arter knytta til gammel kulturmark, ev gjengroingsarter side 20

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Anne Mette Haugan, VIKNA KOMMUNE Rådmann Randi Hansen og Stein Karlsen Lauvøya 7900 RØRVIK Delegert landbruk- nr. 26/12 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/278-16 Anne Mette Haugan, 74 39 34 32 234 28.11.2012

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen

Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen Planlegging og merking av stier Av Jarle Nilsen Forberedelse Ute i terrenget Gå opp traséen Rydding Varding Merking Vedlikehold Forberedelse Turstier er søknadspliktige Søke til kommuner Søke til Fylkesmannens

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Ute i terrenget. Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til:

Ute i terrenget. Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til: Ute i terrenget Gå ruta flere ganger Gå begge veier Merk midlertidig. Justér merkinga Hold på til: Ruta ligger godt i terrenget Unngå skarpe svinger Unngå bratte kneiker Legges tørrest mulig. Unngå myr

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Bjørndalen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarkslokaliteten sett mot sør. Foto: Steinar Vatne 6.8.15

Detaljer

Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Indre Fosen Utvikling KF Katharina Alice Moe Dahle Deres ref: Moflata 36 Vår ref: 5414/2017 7100 Rissa Saksnr: 2017/1122 Dato: 02.05.2017 Side 1 Gbnr. 76/14 - Katharina Moe Dahle - svar på søknad om tilskudd

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset Vi takker våre bidragsytere som har støttet oss for å få dette til: Lekehuset Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Barnas turlag og OK Moss takker Kaptein

Detaljer

Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark

Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gammel kulturmark Indre Fosen Utvikling KF NAF Samdrift Deres ref: v/ Stig Ivar Aasan Sørbotnveien 57 Vår ref: 4619/2017 7100 RISSA Saksnr: 2016/6579 Dato: 11.04.2017 Side 1 Gbnr. 56/3 - NAF - samdrift - svar på søknad

Detaljer

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Hukkulåsen slåttemark, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Figur 1 Østre del av slåttemarkslokaliteten på Hukkulåsen. Her er en artsrik knaus med bl.a. storblåfjær. All gran

Detaljer

Innføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt

Innføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt Hamar kommune fikk oversendt en foreløpig oversikt over hvilke punkter Statens Kartverk ønsket å benytte til høydemålingene. Detaljerte kart og skisser over punktene ble fremskaffet før det ble foretatt

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Kom Mai du skjønne milde!

Kom Mai du skjønne milde! Sandtopp Nytt Kom Mai du skjønne milde! Ja mai kom, men om den var spesielt mild., nok en måned som har inneholdt alle årstider Vi takker alle som har stilt opp på dugnadene i Eikenøtta og Sandtoppen naturbarnehage.

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Almlitrøa nordvest, slåttemark i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Oversiktsbilde fra kunstmarkseng Almitrøa nordvest sett fra nordøst mot vest ved UTM 32, 620414,

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Motorferdsel 1) Utkjøring av saltstein 2) Gjerdevedlikehold 3) Henting av sjuke & døde husdyr 4) Skadefelling av rovdyr 5) Utkjøring av lokkefór 6) Vedlikehold

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Kulturminnevern i Høylandet

Kulturminnevern i Høylandet Hvorfor planer? Havner i en skuff.. Landbrukets kulturlandskap med Åpne landskaprom Biologisk mangfold Fornminner (buplasse, gravhauger, rydningsrøyser ) Gamle bygninger, veger, innretninger.. Plan for

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for BN00079390, Dalehaug, slåttemark i Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Bilde 1. UTM 44364 693486. Tatt i retning nordvest. Bildet viser den nederste og sørvestligste del

Detaljer

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:

Detaljer

Søknad om leie av beite i 10 år Nordvika og Skålmoen ved Valnesvatnet - Torill Skjelstad

Søknad om leie av beite i 10 år Nordvika og Skålmoen ved Valnesvatnet - Torill Skjelstad Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.05.2013 32270/2013 2013/1632 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/96 Formannskapet 05.06.2013 Søknad om leie av beite i 10 år Nordvika og Skålmoen

Detaljer

Friluftsliv er godt for helsa!

Friluftsliv er godt for helsa! Friluftsliv er godt for helsa! «Friluftslivets helseverdi er en gammel skattekiste for å oppnå god helse» Dette skrev friluftsrad.no i en av sine artikler. I denne skattekisten finnes det mange forskjellige

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer

Detaljer

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

Tilrettelegging for ferdsel

Tilrettelegging for ferdsel Tilrettelegging for ferdsel Veileder for grunneiere og tilretteleggere om nye regler i friluftsloven: Ferdsel på vei og sti gjennom innmark som fører til utmark Ferdsel i skogplantefelt Regler for grunneier-

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12

20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12 20110620 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GRØDALEN vedtatt 22.06.2011, sak 41/11, rev 09.05.2012, K-sak 43/12 Mindre endring av bestemmelsene vedtatt av økonomi- og planutvalget 04.11.2014, sak 84/14 Forslag

Detaljer

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselplan for Meldal bygdemuseum slåttemark, Meldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Nedre del av slåttemarka på Meldal bygdetun. I forkan sees litt prestekrage,

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke.

Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselsplan for Ekera, slåttemark i Gjøvik kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Figur 1. Bildet viser bergknaus i øvre del av enga i juli 2011. Bildet er tatt mot øst fra ca.

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. Østlandet Skjøtselplan for Tannberg slåttemark, Østre Toten kommune, Oppland fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet Bilder mangler fra lokaliteten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Miljøfaglig Utredning AS, 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.

Detaljer

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark

Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Årsmelding 2012 for Ånderdalen nasjonalpark Foto: Kjetil Letto. Måling av istykkelse på Åndervatn. 1. OPPSYN OG SKJØTSEL. Feltarbeidet i Ånderdalen Nasjonalpark er utført av Fjelltjenesten. På oppdrag

Detaljer

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1 Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Kulturkontoret Gran kommune, ved kulturvernkonsulent Kari Møyner. 1 2 Falang bru fakta og historikk Falang bru

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2014/2269-4 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2014/2269-4 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2014/2269-4 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 02.10.2014 Klage på Formannskapets vedtak om fradeling

Detaljer

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE

PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen PLANBESTEMMELSER HARREVANN FRILUFTSOMRÅDE 24.oktober 2013 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien 3 +47 46 40 02 00 4910.12.71160

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune

KNABEN SKIBRUER. Formingsveileder. Kvinesdal kommune KNABEN SKIBRUER Formingsveileder Kvinesdal kommune Innhold: Formingsveilederen er utarbeidet av Asplan Viak, på oppdrag fra Kvinesdal kommune. Saksbehandler fra kommunen har vært Karianne Torvestad. Arbeidet

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

SKOGING, BEPLANTNING OG OPPARBEIDELSE AV GRØNTOMRÅDER

SKOGING, BEPLANTNING OG OPPARBEIDELSE AV GRØNTOMRÅDER 1 SULITJELMA NÆRMILJØUTVALG BEFARING 09.07.2007 I SULITJELMA I 2007 FORETOK SNU EN BEFARING AV BYGNINGSMASSENE I SULITJELMA MED TANKE PÅ Å KARTLEGGE BOLIGER OG INSTALLASJONER SOM ER SKJEMMENDE FOR STEDET,

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015

Månedsbrev for lilleavdelinga. november og desember 2015 Månedsbrev for lilleavdelinga november og desember 2015 Hei igjen. Høsten er her for fullt, og vi venter spent på vinteren og ikke minst snøen. Det har vært en spennende høst på lilleavdelinga. 16 nye

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Bakgrunn og formål...2 2 Oversikt over regelverk...3 2.1 Omdisponering av skogareal

Detaljer

Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl

Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen TLF: T Rapport Tema: Barnetråkk Brekkene, Bergen kommune Kjøkkelvik Gnr/Bnr 143/814,916 m.fl Bergen kommune Rapporten er skrevet av landskapsarkitekt Daniel

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune

Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune Forskrift om politivedtekt for Åsnes kommune Politidirektoratet har stadfestet politivedtekt for Åsnes kommune 01.07.2003 Vedtekten lyder: Kapittel I Alminnelige bestemmelser 1 Offentlig sted Med offentlig

Detaljer