Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud. Ellen Svalheim, Bioforsk

Transkript

1 Utvalgt naturtype slåttemark i Buskerud Ellen Svalheim, Bioforsk

2 Naturmangfoldloven og Norske rødlister

3 Handlingsplaner for utvalgte naturtyper (UN) og prioriterte arter (PA)

4 Veldig artsrike

5 Hvordan kan de være nyttige?

6 Økosystemtjenesten pollinering

7 Robusthet i møte med endringer

8 Behov for nye plantesorter Genetisk variasjon er forutsetningen for å utvikle nye plantesorter som er tilpasset: klimaendringer resistens mot nye plantesykdommer, økt behov for mat mat med spesielle egenskaper. Det genetiske mangfoldet må bevares og utvikles

9 Genetisk mangfold hos fôrplanter blandt Norges mest verdifulle genressurser

10 Fôrplanter med genressurser i slåtteengene Viktige grasarter: engrapp, engkvein, engsvingel, rødsvingel, strandsvingel, sauesvingel, hundegras, timotei, engreverumpe, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, krypkvein Erteplanter: rødkløver, hvitkløver, skogkløver, snegleskolm, tirilltunge, fjelltirilltunge Andre som kan være aktuelle i foredling: fjelltimotei, smyle, skogsvingel, hundekvein, krypkvein, stivstarr, markrapp, gulaks, myrrapp, fuglevikke, fjellrapp, gjerdevikke, fuglevikke, seterrapp, gulskolm, fjellkvein, harerug, rørkvein

11

12

13 Eksempler på nytteplanter i kulturlandskapet Krydder medisinplanter: Karve Solblom Humle Kvann Legeveronika Ryllik Løk-arter Myntearter Timian Revebjelle Reinfann Malurt Frukt og bær: Jordbær Rubus sp. (Bringebær og bjørnebær) Rosa sp (nyperoser) Kirsebær Malus sylvestris - eple

14 Ex situ i genbank eller in situ i naturlig flora? Ja, takk, begge deler! - Genbanker kan aldri erstatte bevaring av arter i naturen - Genbanker fryser ikke bare ned frø, de fryser også utvikling - Levende planter i naturen tilpasser seg endringer i vokseforhold

15 Planter i verdens matproduksjon plantearter finnes arter er spiselige 2000 arter dyrkes som matplanter 90% av maten kommer fra 15 plantearter 60 % av maten kommer fra 3 arter (hvete mais og ris) 75% av genetisk mangfold hos matplantene er tapt 75 % av verdens potetproduksjon gjøres på 4 sorter

16 Veldig artsrike, - hvorfor?

17 Bruken former artsinventaret Stresset ved gjentatt hevd legger til rette for de spesialiserte artene, som :

18 Solblom, Arnica montana Rødlisteart med status VU-sårbar Insekter: solblombåndflue parasittvepser eks: solblommalmveps Klassifisert legemiddel: giftig arnikatinktur Lokale navn: solblomengmøll (EN) minerfluer viklere parasittveps Foto: Asbjørn Lie gullblom, jonsokblom, slåtteblom, slåttermann, snusblad, tobakksblom, hestesoleie nyseblomst Sopprot: Symbiose med en sopp i bakken (mykorrhiza)

19 Nyseblomsten i Sandsvær Finnes i landskapet i dag fordi det har vært slått og beitet i århundrer Sauergrenda i Sandsvær ca 1920 Plantene i kulturlandskapet trenger kontinuitet i skjøtsel, ellers går de ut De mest spesialiserte artene etablerer seg først etter år med skjøtsel Øvre Brekke, Sandsvær ca 1930 Begge foto: Sandsværboka, bind IV

20

21 Naturbeitemark eller slåttemark? Slåttemark: Ofte meget artstrik Tidligblomstrende arter Arter m lavt vekstpunkt Jevnt fordelt i enga ljåen skjærer av alle Næring fjernes rydningsrøyser Foto: Leif Hauge

22 Naturbeitemark: Er mer grasrik Sluttet feltskikt med beitetolerante gras/urter Dyra velger beiteplanter Stikkende, giftige planter blir stående En del ettårige arter Noe næring tilbakeføres

23

24 OBS! arealer i dagens kulturlandskap Areal som ikke har vært jordbearbeidet (dvs naturbeitemark, trad.slåtteeng, hagemark, beitesskog, utslåtter, setre) + har kontinuerlig tradisjonell drift + ikke (eller i minimal grad) har vært gjødslet eller sprøytet Finner du dette så har du en verdifull lokalitet.

25 Venedokken i Ål

26 Breiehagen, Ål

27 Nedre Lehovd, Flesberg

28 Kjølberg, Flesberg

29 Flenderud, Kongsberg

30 Hydalen, Hemsedal

31 Fjellbakkestjerne

32

33

34 blankstarr, frynsestarr, slåttestarr, gråstarr, fjelltistel, myrhatt, tettegras

35 Interesserte grunneiere

36 Artsrikdom og trussler Det blir stadig mindre areal igjen med seminaturlig vegetasjon, både i innmark og i utmark. Semi-naturlige enger med lang hevd er gjennomgående artsrike (en m² eng kan romme ulike karplantearter) Halvparten av de trua artene på den norske rødlista har tilhold i kulturlandskapet.

37