Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?"

Transkript

1 Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November 2011

2 Oversikt Genetiske mangfold: Kort status De store spørsmålene Oversikt over avtaler Historien om hvordan de ble til Avtalenes innhold og status Utfordringer framover Kanskje en røverhistorie fra Etiopia

3 Hva er plantegenetisk mangfold? Mangfold av plantearter Biodiversity & Biotechnology Network

4 Hva er plantegenetisk mangfold? Mangfold av plantesorter Fulvio Eccardi

5 Hva er plantegenetisk mangfold? Mangfold innen plantesorter Fulvio Eccardi

6 Hva er dyregenetisk mangfold? Mangfold av dyrearter

7 Hva er dyregenetisk mangfold? Mangfold av dyreraser innen arten

8 Hva er dyregenetisk mangfold? Genetisk mangfold innen rasene

9 Mangfoldets betydning Vi er alle avhengige av landbruksmangfoldet FAO

10 Landbruksmangfold som livsforsikring 75 % av jordas fattigste 1,2 milliarder bor på landet

11 Trussel nr. 1: Mangfoldet forsvinner Plantemangfoldets utvikling 2000 e. Kr f. Kr.

12 Trussel nr. 2: Tilgangen reduseres Regler reduserer tilgang til, og bruk av, genressursene

13 Trussel nr. 2: Tilgangen reduseres Regler som reduserer tilgang og bruk: Planteforedlerrettigheter Patenter Plantesorts- og såvareregler Regulering av tilgang til genetiske ressurser

14 De store spørsmålene Hvordan stoppe tapet av landbrukets genetiske mangfold og samtidig fremme innovasjon i landbruket? Hvordan sikre genressursenes tilgjengelighet og samtidig sørge for immatriell eiendomsbeskyttelse? Hvordan få til mekanismer som sikrer en rettferdig godefordeling ved bruken av genressursene og samtidig tilgjengelighet?

15 Internasjonale/regionale avtaler: Bevaring, tilgang og godefordeling Immatrialrett og handelsregulering Biologisk mangfold generelt Biomangfoldkonvensjonen (CBD) Nagoyaprotokollen TRIPs Artikkel 27.3b m/relaterte artikler Handelsavtaler Plantegenetisk Plantetraktaten (IT) Konvensjonen for mangfold i beskyttelse av nye landbruket plantesorter (UPOV) Dyregenetisk mangfold i landbruket Den globale handlingsplanen for plantegenetiske ressurser Den globale handlingsplanen for dyregenetiske ressurser EUs såvareregelverk EUs regelverk for dyreavl og handel (mange sett av regelverk)

16 Historien om hvordan de ble til UPOV: Unionen for beskyttelse av nye plantesorter IUPGR: Den int. overenskomsten om plantegenetiske ressurser (forløper til Plantetraktaten) CBD: Konvensjonen om biologisk mangfold TRIPS: WTOs Avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter ITPGRFA: Den int. traktaten om plantegenetiske ressurser for mat & landbruk (Plantetraktaten) 1961: UPOV 1972: UPOV 1978: UPOV 1991: UPOV 1994: TRIPs 1983 ( ): IUPGR 1992: CBD 1996: Global Plan of Action 2001: ITPGRFA

17 Historien om hvordan de ble til UPOV: Unionen for beskyttelse av nye plantesorter IUPGR: Den int. overenskomsten om plantegenetiske ressurser (forløper til Plantetraktaten) CBD: Konvensjonen om biologisk mangfold TRIPS: WTOs Avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter ITPGRFA: Den int. traktaten om plantegenetiske ressurser for mat & landbruk (Plantetraktaten) EPO: Den europeiske patentorganisasjonen 2001: Doha Round (WTO) 2004: EUs såvareregelverk i kraft i Norge 2008: Norge fullt medlem av EPO 2002: Bonn Guidelines 2006: Det multilaterale system (IT) i kraft 2007: Global plan of action on AGR 2010: Nagoya protokollen, ABS

18 Biomangfold konvensjonen (CBD) Mål: Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av dets komponenter Rimelig og likeverdig fordeling av godene som følger av utnyttelsen av genressurser: Tilgang til genetiske ressurser Teknologioverføring Hensiktsmessig finansiering

19 Biomangfold konvensjonen (CBD) Antall stater som er med: 193 Handler bl.a. om: In og ex situ bevaring av biologisk mangfold Tradisjonskunnskap knyttet til biomangfold Tilgang til genressurser og godefordeling Teknologiutveksling, info og samarbeid

20 CBD: Tradisjonskunnskap Partene skal så langt mulig: Respektere, bevare og opprettholde tradisjonskunnskap, innovasjoner og praksis i urbefolkninger og lokalsamfunn, som er relevant for biomangfold Fremme bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirking fra innehaverne av kunnskapen Oppfordre til rimelig fordeling av godene som følger av utnyttelsen av kunnskapen.

21 CBD: Tilgang og godefordeling Myndigheten til å bestemme over tilgang til genressurser er hos nasjonale regjeringer Partene skal bestrebe seg på å legge forholdene til rette for andre parters tilgang til genetiske ressurser Dette skal skje på gjensidig avtalte vilkår, avhengig av forutgående informert samtykke. Brukerland skal treffe nødvendige tiltak for å sikre godefordeling med leverandørland

22 CBD: Hva skjedde? En del tiltak for å styrke bevaring av det ville biologiske mangfoldet, men ikke på langt nær nok til å stoppe tapet Land i sør etablerte omfattende systemer for å sikre godefordeling ved tilgang Land i nord etablerte ikke tilsvarende systemer og deres brukere kunne gå fri Kun få eksempler på godefordeling En ond sirkel med hensyn til bevaring

23 CBD: Nagoya-protokollen Mål: Rimelig og likeverdig fordeling av godene ved bruk av genetiske ressurser (det 3. målet i CBD) Gjelder genetiske ressurser dekket av CBD og relatert tradisjonskunnskap og gjelder ikke Annex1-planter for land som er med i Plantetraktaten. Status: 68 land har signert. Åpent til februar Trer i kraft når 50 land har ratifisert.

24 CBD: Nagoya-protokollen Hva er nytt? Landene skal etablere mer forutsigbare betingelser for tilgang til genressurser Bestemmelser skal bidra til at godefordeling faktisk skjer etter at genressursene har forlatt landet. Noen sentrale bestemmelser: Konkretisering av tilgangsbestemmelser og goder som kan fordeles (art. 6 + annex) Vurdere multilateral godefordelingsmekanisme, for genressurser som forekommer på tvers av landegrenser eller utenfor (art. 10)

25 CBD: Nagoya-protokollen Noen sentrale bestemmelser: Hvert land skal etablere check-point(s) (art. 17) Landene skal utstede sertifikater som viser at genressursene er innhentet på lovlig vis (art. 17) Hvert land skal sikre at genressursene som blir brukt innenfor dets grenser er blitt innhentet i tråd med lover/regler i landene de kom fra (art.15) Landene skal samarbeide om regler brytes (art.15) Landene skal sikre at kontraktsparter har tilgang til rettsvesenet i hverandres land (art. 18)

26 Plantetraktaten Mål: Bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser for ernæring og landbruk. Rimelig og likeverdig fordeling av godene, i samsvar med CBD (tilgang står sentralt) Hensikten er å oppnå bærekraftig jordbruk og matsikkerhet

27 Plantetraktaten Antall deltakerland: 127 Sentrale bestemmelser: Bevaring av plantegenetiske ressurser (art.5) Bærekraftig bruk av disse ressursene (art. 6) Bønders rettigheter: Beskyttelse av tradisjonskunnskap Rett til godefordeling Rett til å delta i beslutningsprosesser Rettigheter til såvare

28 Plantetraktaten Det multilaterale systemet for tilgang og godefordeling: Gjelder 35 matplanter og 29 fôrplanter, som er kontrollert av partene og i the public domain. Alle parter forplikter seg til å sørge for at deres andel av disse plantene kommer inn under systemet.

29 Plantetraktaten Det multilaterale systemet (forts.) Tilgang skal tilrettelegges Mottakere har ikke lov til å søke patent eller annen IPR på materialet, i den formen de har mottatt det fra systemet. Godefordeling pålegges ved patent og skal komme bønder tilgode som bevarer PGR. En Standard Material Transfer Agreement (MTA) skal regulere dette, og Third Party Beneficiary blir et slags tilsynsorgan.

30 Plantetraktaten Status for implementering: Stor grad av utveksling av genressurser på tvers av grenser Noe godefordeling har funnet sted men ikke tilstrekkelig En del er oppnådd for genbanker Lite støtte til on-farm bevaring Bønders rettigheter under utvikling, men sterke motkrefter

31 TRIPs-avtalen WTOs Avtale om handelsrelaterte aspekter ved immatrielle eiendomsrettigheter Mål: Å bidra til innovasjon og spredning av teknologi gjennom beskyttelse av immatrielle eiendomsrettigheter skal sikre at WTOs medlemsland innfører minimumsstandarder for slike rettigheter. Omfatter mange ulike typer immatrialrett, blant annet patent.

32 TRIPs-avtalen Alle oppfinnelser skal være patenterbare, også om de gjelder livsformer. Medlemslandene kan velge å unnta planter og dyr fra reglene om patenterbarhet, men de må sørge for patenter eller og/eller et effektivt sui generis system for plantesorter. Uklart hva som menes med et effektivt sui generis system. USA m. fl. svarer UPOV 91. Forhandlinger i stampe, bla. om revisjon, og i mellomtiden inngås TRIPS-PLUSS-avtaler

33 Union for plantesortsbeskyttelse Målet er å stimulere til planteforedling ved å gi immatrielle eiendomsrettigheter til plantesorter som oppfyller DUS-kriteriene. UPOV 78 tillot bønder å bruke/bytte frø fra beskyttede planter av egen avling. UPOV 91 begrenser dette. UPOV 78 tillot planteforedlere fritt å benytte beskyttede sorter til videre foredling. UPOV 91 begrenser dette. UPOV prøver å hindre at det tas inn bestemmelser om tilgang/godefordling i lover

34 EUs såvareregelverk Mål om plantehelse/kvalitet Tillater kun omsetning av frø fra såvareforretninger Forbudt for bønder å omsette/bytte såvare Tillater kun salg av såvare av offisielt godkjente plantesorter strenge krav Direktiv om bevaringssorter tillater omsetning av slike sorter med strenge begrensninger. Ytterligere direktiver. En evaluering er avsluttet virkning uvisst

35 Noen utfordringer At brukerland etablerer regler og tiltak som sikrer godefordeling At brukerland sikrer samsvar mellom immatriallover og regler for godefordeling At det legale handlingsrommet for bruk av genressurser tilbakeføres og styrkes At incentivstrukturer og tilskuddsordninger utformes for å støtte genressursarbeidet At de multilaterale godefordelingsmekanismene og samarbeidet styrkes

36 En røverhistorie fra Etiopia

37 Takk for oppmerksomheten!

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering

Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering og patenter Regine Andersen Seniorforsker, Fridtjof Nansen Institutt Presentasjon av en rapport skrevet sammen med Tone Winge på Polhøgdaseminaret 15.

Detaljer

BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge

BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge Presentasjon på Fridtjof Nansens Institutt 28. januar 2009 Regine Andersen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt Oversikt: Hvorfor bønders

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 - Kåre O. Larsen, Mattilsynet Seksjonssjef planter, økologi og GM, TEMA Mattilsynets

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale/ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD)

Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale/ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD) Forskrift om uttak og utnytting av genetisk /ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD) BIOTEK-Forum 26.februar 2013 Ratifisering av Nagoyaprotokollen Nagoyaprotokollen

Detaljer

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr

Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr Innlegg på Utviklingsfondets og Changemakers seminar 25. november 2011 om patent på planter og dyr (Innlegg på ca. 20 minutter) Takk for denne anledningen til å presentere enkelte punkter i regjeringens

Detaljer

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012

Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge FNI Report 11/2011 Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge Regine Andersen Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge Regine Andersen regine.andersen@fni.no November

Detaljer

Vår ref: Deres ref: Dato: 31.12.2008. Bioteknologinemnda viser til brev av 24.09.2008 fra Miljøverndepartementet.

Vår ref: Deres ref: Dato: 31.12.2008. Bioteknologinemnda viser til brev av 24.09.2008 fra Miljøverndepartementet. Utenriksdepartementet samstemt@mfa.no Vår ref: Deres ref: Dato: 31.12.2008 Høring NOU 2008: 14 Samstemt for utvikling? Bioteknologinemnda viser til brev av 24.09.2008 fra Miljøverndepartementet. NOU 2008:

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

11.11.2004 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/44/EF. av 6. juli 1998

11.11.2004 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/44/EF. av 6. juli 1998 Nr. 56/301 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 98/44/EF 2004/EØS/56/30 av 6. juli 1998 om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR Europaparlamentet

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tirsdag 16.10. 2012 kl 1030 til 1600 / Sagaplant, Sauherad Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Per Arvid

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Beskyttelse av tradisjonell kunnskap for planter og plantefordeling: Status, muligheter og framtidsutsikter

Beskyttelse av tradisjonell kunnskap for planter og plantefordeling: Status, muligheter og framtidsutsikter RETFÆRD ÅRGANG 30 2007 NR. 1/116 85 Beskyttelse av tradisjonell kunnskap for planter og plantefordeling: Status, muligheter og framtidsutsikter HANS MORTEN HAUGEN, dr.juris, førsteammanuensis ved Diakonhjemmets

Detaljer

STANDARDAVTALE OM MATERIALOVERDRAGELSE FORTALE UT FRA FØLGENDE BETRAKTNINGER:

STANDARDAVTALE OM MATERIALOVERDRAGELSE FORTALE UT FRA FØLGENDE BETRAKTNINGER: STANDARDAVTALE OM MATERIALOVERDRAGELSE FORTALE UT FRA FØLGENDE BETRAKTNINGER: Den internasjonale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og jordbruk (heretter betegnet som traktaten ) 1 ble vedtatt

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Høring - endringer i patentloven m.m.

Høring - endringer i patentloven m.m. 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 30.08.2012 12/00838-3 22 05 45 46 Deres referanse 201202659 Høring - endringer i patentloven m.m.

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Til Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Oslo 31.august. 2012

Til Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Oslo 31.august. 2012 Til Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Oslo 31.august. 2012 Vedr. Høring om endring i patentloven Utviklingsfondet takker for oversendt høringsnotat vedr. Justis- og beredskapsdepartementets

Detaljer

Verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter

Verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter Den norske UNESCO - kommisjonen Verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter Forord I oktober 2005 vedtok UNESCOs generalkonferanse ved akklamasjon en Verdenserklæring om bioetikk og menneskerettigheter.

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Kan tilgang til og godefordeling ved bruk av genetiske ressurser bidra til biologisk mangfold?

Kan tilgang til og godefordeling ved bruk av genetiske ressurser bidra til biologisk mangfold? Kan tilgang til og godefordeling ved bruk av genetiske ressurser bidra til biologisk mangfold? Morten Walløe Tvedt* 1 Innledning og valg av tema I den siste halvdelen av 1990-tallet var Hans Chr. Bugge

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon Timotei er en av de viktigste jordbruksvekstene i Norge, og det genetiske materiale som ligger til grunn for

Detaljer

Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden

Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden 20. september 2013, EU delegasjonen, Oslo Advokat Sigrid Andersen Cabot Advokatfirmaet Responsa AS www.responsa.no

Detaljer

VEDLEGG V BESKYTTELSE AV IMMATERIELLE RETTIGHETER

VEDLEGG V BESKYTTELSE AV IMMATERIELLE RETTIGHETER VEDLEGG V BESKYTTELSE AV IMMATERIELLE RETTIGHETER - 2 - VEDLEGG V OMHANDLET I ARTIKKEL 24 BESKYTTELSE AV IMMATERIELLE RETTIGHETER Artikkel 1 Immaterielle rettigheter "Immaterielle rettigheter" omfatter

Detaljer

Plantetraktaten Sortsmangfold og matsikkerhet

Plantetraktaten Sortsmangfold og matsikkerhet Viktige årstall 1983 Den internasjonale overenskomsten om plantegenetiske ressurser blir vedtatt 1992 Resolusjon om behovet for videre forhandlinger knyttet til sortsmangfold i landbruket blir vedtatt

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14

NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14 NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14 Commission Regulation (EC) No 637/2009 of 22 July 2009 establishing implementing rules as to the suitability of the denominations of varieties of agricultural plant

Detaljer

Det kongelige fiskeri- og kystdepartement Det kongelige miljøverndepartement. Høringsnotat

Det kongelige fiskeri- og kystdepartement Det kongelige miljøverndepartement. Høringsnotat Det kongelige fiskeri- og kystdepartement Det kongelige miljøverndepartement Høringsnotat Forslag til forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale (bioprospekteringsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/145/EF. av 26. november 2009

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/145/EF. av 26. november 2009 Nr. 37/7 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/145/EF 2015/EØS/37/02 av 26. november 2009 om visse unntak med henblikk på godkjenning av landsorter og andre grønnsaksorter som tradisjonelt har vært dyrket på visse steder

Detaljer

rapport Åpent møte 2. september 2004 b i o t e k n o l o g i n e m n d a Genressurser og rettigheter

rapport Åpent møte 2. september 2004 b i o t e k n o l o g i n e m n d a Genressurser og rettigheter rapport Åpent møte 2. september 2004 b i o t e k n o l o g i n e m n d a Genressurser og rettigheter BIOTEKNOLOGINEMNDA Bioteknologinemnda: Genressurser og rettigheter Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne

Detaljer

Deres ref. 99/3055 E KHR/Esi/sa 99/47-002/ rka/36 Dato 23. juni 1999.

Deres ref. 99/3055 E KHR/Esi/sa 99/47-002/ rka/36 Dato 23. juni 1999. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 99/3055 E KHR/Esi/sa 99/47-002/ rka/36 Dato 23. juni 1999. Høring om Europaparlamentets og Rådets direktiv 98/44/EF om rettslig beskyttelse

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

Gjør ideer til verdier

Gjør ideer til verdier Patentstyret Gjør ideer til verdier Jostein Sandvik Seniorrådgiver, Juridisk og internasjonal stab jostein.sandvik@patentstyret.no Oslo, 25. november 2011 Vår hensikt Patentstyret er et nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 7

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 7 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 7 Onsdag 9. oktober 2013 kl 1000 til 1600 / Radisson Blue Hotell, Longyearbyen Ragnar Eltun (møteleder), Petter

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4. Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.oktober 2011 v/cathrine Fahre Holt, seniorrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene

Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder. Informasjon til Sametingets oppnevnte medlemmer i verneområdestyrene Lokal forvaltning av nasjonalparker og større verneområder Informasjon til Sametingets oppnevnte i verneområdestyrene Sametinget vil Innledning Dette veiledningsheftet er ment å være et hjelpemiddel til

Detaljer

NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of

NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Formålet med studien

Formålet med studien Norge som brukerland av genressurser - En hypotetisk studie av rettsposisjoner og tilgjengelige virkemidler for å gjennomføre dem Ole Kristian Fauchald og Morten Walløe Tvedt, Seniorforskere, FNI Polhøgdaseminar

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

BØNDERS RETTIGHETER OG BIDRAG TIL BEVARING OG UTVIKLING AV PLANTEGENETISKE RESSURSER I NORGE

BØNDERS RETTIGHETER OG BIDRAG TIL BEVARING OG UTVIKLING AV PLANTEGENETISKE RESSURSER I NORGE Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 04/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- BØNDERS RETTIGHETER OG BIDRAG

Detaljer

Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse

Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse Framtidas mat et felles prosjekt er et diskusjonsnotat utgitt av Utviklingsfondet med mål om å bidra til kunnskap og skape debatt omkring framtidas matproduksjon og hvordan denne bør organiseres. Utviklingsfondet

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon

Detaljer

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008 EUs energipolitikk Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen Fokus i EUs energipolitikk Energiforsyningssikkerhet Klimaendring og bærekraftig energi EUs lederskap, konkurranseevne og industriell utvikling

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Vestre jobber for å fremme til gode arbeids- og miljøforhold i våre leverandørkjeder. Dette ønsker vi å gjøre i nært samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere. For å tydeliggjøre

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009 PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs Dato: 24. februar 2009 Pantsettelse av immaterialrettigheter Temaets aktualitet Immaterialrettigheters økende betydning Lite kunnskap på tvers av fagene

Detaljer