Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter

Transkript

1 Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter, Ås 4. november

2 1. Innledning Tilgang til plantegenetiske ressurser (PGR) har vært og er en forutsetning for moderne jordbruk. Genetisk variasjon i planter er grunnlaget for utvikling av jordbruket, for planteforedling og for dyrking av planter som gir avlinger utover det som kan høstes direkte fra naturen. For nåværende og framtidig planteforedling og annen utvikling av plantematerialet som benyttes i jord- og hagebruk er det avgjørende at planter med gener for ulike egenskaper er bevart og tilgjengelig. Gamle sorter, landraser og genotyper av planter fra kulturpåvirket eller vill flora har også i mange tilfelle direkte bruksverdi ved at de har egenskaper og potensiale for produktutvikling som er etterspurt hos produsenter, industri eller forbrukere. Framtidas behov for tilpassede plantesorter er stort. Det vil være behov for sorter med større produksjonspotensiale, resistens mot plantesykdommer, bedre ernæringsmessig sammensetning og ikke minst evne til å vokse og produsere mat i et endret klima. Økende befolkning og endrede vekstbetingelser vil sette store krav til plantematerialet, og tilgjengelighet til et stort mangfold av arter og genetisk mangfold innen dyrkede arter og potensielle mat- og fôrplanter er en av de mest avgjørende forutsetningene for å møte utfordringene. For å følge opp nasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser har Norge i to planperioder siden 2001 samlet genressursarbeidet innen planter i Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Norsk genressurssenter ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2006 som en utøvende institusjon med overordnet ansvar for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge. Genressurssenteret er en avdeling ved Norsk institutt for skog og landskap Planens internasjonale forankring Gjennom tilslutning til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1992 har Norge forpliktet seg til å ta vare på sitt biologiske og genetiske mangfold og til å ha en bærekraftig forvaltning av nasjonale genressurser. Norge har også sluttet seg til Den globale handlingsplanen for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Global Plan of Action for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture / GPA) som foreligger i ny versjon fra FAOs kommisjon for genressurser (CGRFA) i Nasjonal innsats innen plantegenetiske ressurser er gjennomført for å oppfylle forpliktelser i CBD og for å følge opp satsingsområder slik de er anbefalt i GPA. Norge har ratifisert Den internasjonale plantetraktaten (International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture / ITPGRFA). Den nasjonale handlingsplanen for plantegenetiske ressurser følger opp bestemmelser og retningslinjer i ITPGRFA. Forpliktelser i henhold til disse søkes fulgt opp gjennom dette plandokumentet Plantegenetiske ressurser i Norge En planteart som har en aktuell eller potensiell sosial eller økonomisk bruksverdi (eng.: socio economic value) defineres i vår sammenheng som en ressurs, og den genetiske variasjonen innen denne arten defineres som en plantegenetisk ressurs. Denne definisjonen bestemmer 2

3 hvilke plantearter som inngår i planens mandat. Hovedvekt i denne planen ligger på kulturplantene. Av dette følger at følgende typer av plantemateriale defineres inn under planens virkeområde: a) Sorter fra planteforedling for norske forhold, både gamle landsorter oppstått ved enkle utvalg hos bønder og sorter fra profesjonell planteforedling. b) Varianter av nytteplantene som har oppstått etter at enkeltpersoner har oppdaget, oppformert og tatt vare på tilfeldige krysninger eller mutasjoner. c) Innførte planter som uten aktive foredlingstiltak har tilpasset seg norske vekstbetingelser slik at de er unike og verdifulle for Norge. d) Nyttevekster med opprinnelsesområde i Norge, f.eks. viltvoksende gras, bær, krydder- og medisinplanter. e) Ville slektninger til kulturplantene (Crop Wild Relatives) som kan ha genmateriale av verdi for foredling av nye plantesorter. Dette omfatter et stort antall arter. NordGens mandatartslister har vært lagt til grunn for hvilke arter det arbeides med. Dette omfatter jordbruksvekster (292 arter), hagebruksvekster (178 arter av frukt, bær og grønnsaker) og viltvoksende krydder- og medisinplanter (110 arter i norsk flora). Til listen over mandatartene hører også prydplanter som roser, stauder og grøntanleggsplanter. Det er ikke utarbeidet mandatartslister for disse plantegruppene. For noen av de vegetativt formerte planteslagene som bevares i nasjonale samlinger er det i tillegg utarbeidet lister over mandatsorter, dvs. sorter innen en art som er vurdert å være bevaringsverdige og som det er et nasjonalt ansvar å bevare. Bevaringsverdig materiale av nasjonale genressurser hos planter er gitt betegnelsen PLANTEARVEN. Dette navnet er valgt for å gi plantene, og indirekte arbeidet med å bevare og bruke dem, en folkelig og lett forståelig og gjenkjennbar overskrift som kan brukes i informasjonsvirksomhet og markedsføring. PLANTEARVEN er også et varemerke for markedsføring og salg av plantemateriale som tilhører PLANTEARVEN Aktører innen arbeidet med plantegenetiske ressurser Genressurssenteret inviterer alle relevante aktører til engasjement og samarbeid i genressursarbeidet. Et stort antall offentlige og private aktører, kommersielle bedrifter eller ideelle organisasjoner er aktive innen bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Noen aktører samarbeider nært med Norsk genressurssenter, mens andre aktører har virksomhet som påvirker genressursarbeidet uten at dette er koordinert. Planteforedling står i en særstilling som bruker av plantegenetisk materiale og som samarbeidspartner for bevaring og bærekraftig bruk. I Norge er planteforedlingen samlet i foredlingsselskapet Graminor AS. I dag foregår aktiv foredling av kornartene hvete, havre og bygg, av viktige gras- og kløverarter til eng, og av potet, jordbær, bringebær, epler og plommer. Norsk planteforedling er privatisert. Foredling i noen arter skjer på rent kommersiell basis, men foregår i andre arter ved at det offentlige kjøper foredlingstjenester. Å sikre sorter tilpasset norsk klima og norske vokseforhold er begrunnelsen for å opprettholde offentlige bidrag til planteforedlingen. Ventede klimaendringer, nye plantesykdommer og fokus på global matsikkerhet fører til økt behov for planteforedling og genetisk mangfold. Økt og effektiv utnytting av plantegenetisk mangfold krever økt satsing på forskning. Å sikre genetiske materiale til norsk, nordisk og internasjonal planteforedling og forskning er en viktig oppgave. 3

4 Øvrige brukere av genetisk variasjon og mangfold som inngår i nettet av samarbeidspartnere er bønder, bedrifter og ulike typer produsenter som ønsker et større mangfold av sorter til sin produksjon enn det som er tilgjengelig via vanlige kanaler. Plantegenetisk mangfold er viktig for næringsutvikling, forskning og utdanning. Bruk av plantemateriale med lang historie og tilknytning til tradisjonell kunnskap er et bruksområde av økende viktighet, blant annet hos kulturhistoriske institusjoner som vil ha levende kulturhistorie i form av planter i sine samlinger, utstillinger og dokumentasjonsbaser på lik linje med andre historiske gjenstander. Mange av de samme aktørene er aktive innen kartlegging, innsamling, undersøkelser og dokumentasjon. Slik aktivitet kan være begrunnet med forskning, næringsutvikling, bevaring av kulturhistorie etc. Til sist nevnes aktører og samarbeidspartnere med roller innen lovverk og forvaltning som påvirker rammene for hvordan plantegenetisk materiale kan bevares, distribueres og brukes. Institusjoner, nasjonalt eller regionalt, som arbeider med forvaltning og bevaring av natur og biologisk mangfold generelt er også viktige samarbeidspartnere. I tillegg nevnes et stort antall ulike aktører på hobby- og ikke kommersiell basis. Bevaring og bruk av genressurser inneholder aspekter som matkultur, helse, miljøvern og kulturhistorie, noe som appellerer til privatpersoner og ideelle organisasjoner, og som inspirerer til betydelig og verdifull innsats hos ideelt motiverte samarbeidspartnere. Noen av de mest sentrale aktører og samarbeidspartnere i det nasjonale genressursarbeidet er listet opp nedenfor. Listen over aktuelle samarbeidsområder med aktører/partnere er ikke utfyllende, og nye partnere vil inngå i nettverket i forbindelse med nye prosjekter og samarbeidskonstellasjoner. Offentlige myndigheter: Policyutforming, virkemiddelbruk og gjennomføring av bestemmelser vedrørende genressurser i norsk rett (forskrifter) Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nordisk ministerråd Forvaltning av genressurser: Offentlig forvaltning, dokumentasjon og databaser for data fra karakterisering og evaluering av materiale, risikovurderinger, virkemiddelbruk, deltagelse i internasjonale nettverk, organisasjoner og prosjekter innen genressurser NordGen Norsk Institutt for Skog og Landskap Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning Mattilsynet Statens landbruksforvaltning Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger Norges forskningsråd FoU: Forskning, utdanning, utvikling, kartlegging, innsamling, bevaring, karakterisering og evaluering av sorter, deltagelse i internasjonale nettverk og prosjekter innen genressurser UMB / universitetene 4

5 Bioforsk Regionale høyskoler Fridtjof Nansens Institutt Norsk landbruksrådgiving Andre FoU-institusjoner Offentlige institusjoner med plantesamlinger. Bevaring og bruk av genressurser Botaniske hager Muséer og bygdetun Skoler Kommersielle virksomheter: Planteforedling inkludert foredlingsforskning og pre-breeding, karakterisering og evaluering av plantemateriale. Næringsmessig utnytting av plantemateriale og genetisk mangfold. Bevaring av sorter, deltagelse i internasjonale nettverk og prosjekter innen genressurser. Graminor Sagaplant Enkeltbedrifter, for eksempel planteskoler og gartnerier Såvarevirksomheter Organisasjoner og privatpersoner: Bevaring og bruk av genressurser inkludert bevaring onfarm, bevaring av sorter i klonarkiv, kartlegging og innsamling, demonstrasjonshager, utstillinger m.v. Privatpersoner (bønder og andre) Næringsorganisasjoner Det norske hageselskap Planteklubber Ideelle organisasjoner 2. Aktivitetsplan Overordnet mål for genressursarbeidet i planter er at det skal bidra til nasjonal utvikling, matvaresikkerhet, bærekraftig jordbruk og til at det biologiske mangfoldet opprettholdes gjennom bevaring og utnytting av plantegenetiske ressurser. Norsk genressurssenter har til oppgave å koordinere, initiere og følge opp arbeid og tiltak som bidrar i henhold til målsettingene og det mandat som er gitt fra Landbruks- og matdepartementet. Genressursutvalg for planter er rådgivende organ for gjennomføring av Genressurssenterets aktivitetsplan, bl.a. ved utarbeidelse og oppfølging av årlige arbeidsplaner og budsjetter Den globale aksjonsplanen for plantegenetiske ressurser (GPA) har fire satsingsområder: A. In situ bevaring B. Ex situ bevaring C. Bruk av plantegenetiske ressurser D. Institusjons- og kapasitetsoppbygging Disse er igjen delt inn i mer spesifiserte aktivitetsområder som er reflektert i målsettinger under hvert enkelt av de fire satsingsområdene. Aktivitetsplanen følger samme disposisjon 5

6 og har de samme målsettingene som GPA. Aktuelle målsettinger fra GPA er tilpasset norske forhold, og planen inneholder tiltak som Genressurssenteret vil gjennomføre for å nå målene In situ bevaring Øke kunnskap om forekomst og verdi av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i vill flora og sørge for bevaring av prioriterte arter in situ Utarbeide en strategi for in situ bevaring i Norge, inkl. en prioritert liste over arter som har verdifulle genressurser i norsk flora og som det er aktuelt å bevare in situ Etablere samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesvis miljøforvaltning om bevaring av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i verneområder Bidra til at genressursbevaring inngår som et kriterium for vern og skjøtsel når miljømyndighetene utarbeider forvaltningsplaner for enkeltarter og for habitater med genressursverdi Delta i nordisk og europeisk samarbeid og aktuelle prosjekter om in situ og on farm bevaring av genressurser Øke omfanget av plantegenetiske ressurser som er bevart i kulturlandskapet gjennom fortsatt drift og praktisk skjøtsel av verdifulle engarealer Vurdere spesielle tiltak for å oppnå in situ bevaring av engarealer fra et bredere spekter av vekst- og dyrkingsbetingelser Definere klarere hvilke arter med genressursverdi som bevares i kulturlandskap og etablere et opplegg for å registrere slike arter på den enkelte bevaringslokalitet Støtte prosjekter for å kartlegge og registrere genressurser for nyttevekster som ennå ikke er ferdig undersøkt og kartlagt Øke antall av plantesorter og genotyper som er i praktisk bruk og derigjennom sørge for on-farm bruk og bevaring av genressurser Legge til rette for at nytt forbedret sortsmateriale som oppstår ved at materialet er i aktiv bruk blir bevart, utnyttet og til disposisjon i dyrking og produksjon Flere tiltak som er relevante for bevaring ved bruk (on farm) er ført opp under avsnitt Ex situ bevaring Vedlikeholde planter i ex situ plantesamlinger med høy kvalitet og høy grad av sikkerhet og i henhold til internasjonale standarder 6

7 Følge opp avtaler og rapporteringsrutiner med institusjoner som er vertskap for bevaringssamlinger Arbeide mot at alle planter med definert bevaringsverdi finnes bevart på minst to ulike steder Sørge for at plantesamlingene har tilfredsstillende, og der det er påkrevet, kontrollert plantehygienisk status Etablere en beredskap for å ta vare på planter som står i fare for å gå ut av bevaringssamlingene Sørge for faglig oppdatering og vedlikeholde faglige nettverk av personer og institusjoner som er ansvarlige for plantesamlingene Undersøke muligheter for å bruke Cryo-bevaring som metode for bevaring av vegetativt plantemateriale Komplettere ex situ samlingene med arter, sorter og genotyper som utvider omfanget av bevart genetisk variasjon, både gjennom målrettede kartlegginger og via tips fra publikum Supplere eksisterende plantesamlinger med manglende mandatsorter og med arter, sorter og genotyper som har brukspotensiale Ferdigsstille og gjøre operativ den norske genbanken for potetsorter Sørge for at plantesorter som går ut av bruk blir bevart i genbank, helst ved at alle nye norske sorter automatisk lagres i genbank allerede ved lansering/godkjenning Etablere en beredskap for å ta imot og vurdere tips fra publikum om sorter og genotyper som meldes inn til Genressurssenteret. Støtte prosjekter for kartlegging og innsamling av sorter, genotyper og genmateriale i arter som ikke er ferdig kartlagt og bevart, etter nærmere prioriteringer og i samarbeid med aktuelle institusjoner og nordiske prosjekter I samarbeid med NordGen samle frø til genbank av aktuelle arter i floraen på truede arealtyper i kulturlandskap og av truede arter av nytteplanter fra vill flora Øke kvalitet og omfang på tilgjengelig informasjon om plantene i ex situ samlingene Sørge for at data om materiale i bevaringssamlingene er lagret og tilgjengelig fra NordGens database SESTO og fra Genressurssenterets websider. Benytte bevaringssamlingene aktivt til visning av planter og til informasjon om PLANTEARVEN og genressursarbeid Øke tilgjengelighet til plantene i bevaringssamlingene, gjennom effektive rutiner og distribusjonsordninger Sørge for at bevart materiale i sortssamlinger er tilgjengelig for brukere, både for kommersiell bruk og for hobbydyrkere Sørge for effektive rutiner for bestilling og distribusjon av plantemateriale i Norge, både frø fra NordGen og vegetativt formert materiale fra nasjonale bevaringssamlinger, bl.a. i henhold til Den internasjonale plantetraktaten 7

8 Flere tiltak som omhandler tilrettelegging for bruk av materiale fra ex situ samlingene er ført opp under avsnitt Bruk av plantegenetiske ressurser Styrke arbeidet med å forbedre sortsmaterialet til dyrking og produksjon i Norge, både gjennom tradisjonell planteforedling og gjennom tilpasning av plantematerialet gjennom bruk (landsortsutvikling). Holde kontakt med Graminor for å kunne bidra til at deres foredlingsprogrammer er bærekraftige og at ikke verdifulle genressurser tapes underveis i foredlingen Bidra til at bønders innsats for forbedring av plantemateriale blir verdsatt, videreutviklet, tatt vare på og gjort tilgjengelig for bruk Støtte tiltak for å forbedre plantemateriale for foredling og annen bruk, f.eks. pre-breeding i samarbeid med nasjonale og nordiske planteforedlere og forskere Videreføre prosjekt med målsetting om å utvikle landsorter av timotei, engsvingel og rødkløver Utvide tilfanget av bruksrelatert informasjon om bevart sortsmateriale, bl.a. gjennom karakterisering og evaluering av materialet Samarbeide med aktuelle brukere, f.eks. innen planteforedling i Norge og i Norden, om karakterisering og evaluering av bevart plantemateriale for å gjøre materialet mer verdifullt og anvendelig for bruk Sørge for at data om tilgjengelig materiale er lagret og tilgjengelig for ulike brukergrupper Informere om bruksegenskaper ved et stort mangfold av planteslag og plantesorter og om deres verdier knyttet til miljø, matkultur, bærekraft og / eller kulturhistorie Samarbeide med NordGen om automatisert webløsning for bestilling av plantemateriale fra nasjonale plantesamlinger i henhold til ITPGRFA med bruk av traktatens smta og med automatiserte rapporteringsrutiner Kartlegge, registrere og formalisere On farm bevaring og bruk av plantesorter som ikke er registrert på den offisielle sortslista og/eller som det ikke omsettes formeringsmateriale av gjennom vanlige kanaler Arbeide for å øke mangfoldet av arter og sorter som dyrkes for å bidra til et mer bærekraftig og diversity rich landbruk Komme med innspill til utforming av nasjonal landbrukspolitikk for å bevege landbruket i retning av økt bruk av sortsmangfold og genetisk variasjon Arbeide for at regelverk som regulerer bruk og omsetning av plantemateriale er tilpasset og legger til rette for genetisk mangfold innen jord- og hagebruk Ta initiativ til en dialog med SLF og LMD om å utvikle virkemidler som kan støtte dyrking og bruk av bevaringsverdige plantesorter I samarbeid med NordGen og Mattilsynet sørge for at aktuelle bevaringssorter er godkjent og registrert på nasjonal sortsliste 8

9 Initiere og bidra til å utvikle prosjekter som støtter næringsutvikling basert på genetisk mangfold og plantegenetiske ressurser Støtte produksjon av frisk og kontrollert settepotet av bevaringsverdige sorter Støtte produksjon og distribusjon av frø av bevaringsverdige sorter av korn og grønnsaker Støtte organisert bruk av bevaringsverdige sorter og planteslag hos hobbydyrkere og deres sammenslutninger Tilby lokale produsenter å benytte varemerket PLANTEARVEN ved markedsføring og omsetning av sine produkter Styrke nettverk av produsenter av PLANTEARVEN -planter for fellestiltak og utveksling av informasjon og erfaringer for økt omsetning av PLANTEARVEN-planter Bistå med råd til planlegging ved restaurering og bruk av autentisk plantemateriale i historiske hageanlegg Utnytte aktuelle merkevareordninger for å markedsføre produkter basert på sortsmangfold og samarbeide med Slow Food om å utvide Smakens Ark med flere plantesorter med nasjonal eller lokal tilknytning 2.4. Institusjons- og kapasitetsbygging Styrke Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Sørge for at Norsk genressurssenter framstår som et handlekraftig senter med høy kompetanse, og som en attraktiv samarbeidspartner for tiltak og prosjekter innen plantegenetiske ressurser Sørge for at Genressurssenterets store nettverk av dedikerte institusjoner og personer oppdateres med relevant informasjon og konsulteres når relevante saker kommer opp. Arbeide med en nasjonal plan for plantegenetiske ressurser som dekker alle aktører med aktiviteter og innflytelse på genressursområdet Styrke samarbeid og sikre klargjøring av roller og ansvar for aktører som deltar i genressursarbeidet aktører nasjonalt, nordisk og internasjonalt Samarbeide om genressursoppgaver med relevante organisasjoner, institusjoner og nettverk i Norge innen landbruk og miljø Styrke samarbeidet med miljøsektoren både for å bevare genressurser og for å legge til rette for bruk Samarbeide med NordGen og genressursprogram i andre nordiske land Samarbeide med institusjoner, nasjonale program og faglige nettverk i Europa Sørge for samordning med og bidrag til gjennomføring og utvikling av internasjonalt genressursarbeid i regi av CGRFA og ITPGRFA Utvide og forbedre infomasjonsarbeid knyttet til plantegenetiske ressurser, rettet mot spesielle målgrupper og mot allmenheten (public awareness) Bidra til allmenn opplysning og informasjon om plantegenetiske ressurser via nettsider og oppslag i ulike media 9

10 Informere om aktuelle saker fra genressursarbeidet via Genressurssenterets nettsider og via nyhetsbrev til abonnenter Benytte bevaringssamlingene som arenaer for informasjon om og demonstrasjon av genressurssarbeid og PLANTEARVEN. Videreutvikle nettstedene og slik at de inneholder all relevant informasjon om plantemateriale, bevaringssteder og rutiner for bestilling og distribusjon av materialet Gjennomføre årlige tildelinger av PLANTEARVEN-prisen Tilby friluftsmuseer o.l. bistand til å etablere demonstrasjonsfelt med PLANTEARVENplanter med informasjon og merking, relatert til museets øvrige profil og muligheter Styrke forskning, undervisning og utdanning på område plantegenetiske ressurser Følge opp dialogen med Norges forskningsråd for å øke innsatsen innen forskning på genressursspørsmål Utvide mengden av stoff beregnet på undervisning og skoleverk på Genressurssenterets nettsider og via kanaler hos aktuelle samarbeidspartnere på undervisningssektoren 3. Organisering og arbeidsform Organisering og gjennomføring av tiltak og aktiviteter og disponering av budsjett vil skje etter initiativ fra Genressurssenteret og i henhold til anbefalinger fra Genressursutvalg for planter. Oppgaver løses enten med styring og gjennomføring av Genressurssenterets personale eller ved at oppgaver settes bort til samarbeidspartnere. Når det er hensiktsmessig vil Genressurssenteret annonsere muligheter til å søke om prosjektstøtte til prioriterte oppgaver innenfor plan og målsettinger. Gjennomføring av tiltak rapporteres i henhold til årsplaner, prosjektbeskrivelser og rutiner for rapportering. For å holde god kontakt med samarbeidspartnere og nettverk gjennomføres fagmøter, prosjektmøter og workshops etter behov. Ved oppstart av nye oppgaver er det aktuelt å sette ned spesielle ad hoc arbeidsgrupper. 10

11 Vedlegg 1 - Genressursutvalget for kulturplanter, mandat og medlemmer Utvalget er et rådgivende organ for Norsk genressurssenter for gjennomføring av Nasjonalt program for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Utvalget består i perioden av: - Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Løken (leder) - Bjørn Gimming, Norges bondelag - Torgun M. Johnsen, Mattilsynet, Ås - Petter Marum, Graminor as - Regine Andersen, Fridtjof Nansens institutt - Akse Østebrøt, Direktoratet for naturforvaltning - Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken - Stein Harald Hjeltnes, Graminor/Njøs næringsutvikling - Anders Næss, Økologisk spesialkorn - Per Arvid Åsen, Agder naturmuseum og botaniske hage Genressursutvalget for kulturplanters mandat fra Landbruks- og matdepartementet: Innledning: Norge er forpliktet gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold, den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og andre internasjonale avtaler til å bevare genetiske ressurser og utvikle nasjonale strategier for bevaring og bærekraftig bruk. Målet er å skape gode betingelser for å sikre verdifulle gener og genetisk variasjon for framtidig evolusjon og utnyttelse. Strategiene skal sikre verdiene som genetiske ressurser representerer som del av naturmiljøet og det biologiske mangfoldet og for vitenskapelige, økonomiske, kulturelle og andre samfunnsmessige behov i dag og i framtiden. Den genetiske variasjonen innen husdyr, matplanter og andre nyttevekster er utviklet gjennom menneskenes bruk av genetiske ressurser gjennom årtusener og utgjør en del av vår kulturarv så vel som potensialet for framtidig matsikkerhet. Mandat: Utvalget er et rådgivende organ for Norsk genressurssenter for gjennomføring av Nasjonalt program for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Utvalget har et særlig ansvar for å: - Utarbeide og følge opp Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Koordinere arbeidet med bevaring av plantegenetiske ressurser - Initiere nye aktiviteter i arbeidet med bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser - Utvikle samarbeid mot miljøer med tilknytning til plantegenetiske ressurser - Sikre kunnskaps- og kompetanseoppbygging blant annet gjennom målrettet og effektiv formidling av informasjon om plantegenetiske ressurser. - Utvalgets arbeid skal sees i sammenheng med aktivitet under Nordisk ministerråd og det internasjonale arbeidet. Utvalget gir råd til Norsk genressurssenter om aktuelle høringssaker og andre faglige spørsmål. Utvalget skal uttale seg til Norsk genressurssenter om forslag til budsjett og årlige arbeidsplaner med vekt på prioritering mellom aktiviteter/prosjekter og mellom oppdragstakere. Sekretær for utvalget er Åsmund Asdal, Norsk Genressurssenter, Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, 1431 Ås. 11