Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til?

Transkript

1 Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til? Åsmund Asdal Norsk genressurssenter - en avdeling i Norsk institutt for skog og landskap

2 Biologisk mangfold på 3 nivå Landskapstyper, biotoper, habitat Arter og populasjoner Genetisk variasjon innen artene Endringer skjer bl.a. som følge av: Endret jordbruksdrift Endret arealbruk og inngrep Endringer i klima Invaderende arter m.m. Foto. Leif Hauge

3 Behov for vern Stor politisk vilje og forståelse i befolkningen for å bevare natur, kulturlandskap og arter. Genressursene mindre fokusert og fortsatt kanskje en spesialinteresse Større gjennomslag for ressurser og tiltak dersom det som skal vernes også har nytteverdi Ved bruk blir den genetiske variasjonen mer i fokus Den genetiske variasjonen i artene kan bidra til at flere arter får en bruksverdi

4 Grunnlag for landbruk og sivilisasjon Fotosyntesen og genetisk variasjon i nytteplanter Tradisjonell foredling henter gener fra naturen for ytelse, resistens, diverse kvalitetsegenskaper, etc. Genressursene er internasjonale og menneskehetens felles arv Andre land har genmaterialet vi trenger og vi har kanskje materiale som andre trenger Hvilket genmateriale vil behøves i framtida? Nye utfordringer og muligheter: Funksjonell mat, mat med dokumentert helsebringende effekt Planter tilpasset endrede voksebetingelser, eks. klima.

5 Hva skjer når vi ikke har genetisk mangfold? Potettørråten kom til Irland, befolkningen halveres, 1,5 mill dør, 1,5 mill emigrerer Vinlusa kom til Europa. Europeisk vinproduksjon utraderes. Resistente grunnstammer kom fra USA Svartrust ødela halvparten av hveteavlingene i USA i åra i

6 Ny trussel mot verdens matproduksjon Ny stamme av svartrust (Ug99) angriper hvete og bygg. Oppstått i Afrika, og ødelegger avlinger der. Har passert Rødehavet og er på vei mot korndyrkende land som India og Pakistan, kanskje også mot Europa. De fleste av verdens hvetesorter er mottagelige Den alvorligste trussel mot verdens kornforsyning på 50 år. Resistensgener kan finnes i ville planter Vår matforsyning avhengig av at ville planter er bevart andre steder i verden

7 Lønnsomhet i planteforedling eks. bygg i Trøndelag Testing av landsorter, startet i 1889 (start norsk landbruksforskning), økte avlingene dramatisk Nye sorter står for halvparten av en avlingsframgang på 60% fra til Nye sorter i Selvbinderperioden ( ) ga noe avlingsøkning Skurtreskere krevde sorter med kortere og stivere strå som kunne stå lenger ute uten å gro Siden 1980: Mindre gjødsling/sprøyting og nye sorter står for 90% av avlingsframgangen Nye sorter har gjort landbruket i stand til å møte økonomiske og miljømessige utfordringer Innsatsen i foredlingen har gitt 750% forrentning. (Innsats på 1,5 mill/år har gitt avlingsøkninger i Trøndelag på 13 mill/år.) Fra kronikk v/lillemo, Reitan & Bjørnstad, Bondebladet 3. mai

8 Relative avlinger av byggsorter dyrket i Trøndelag 150 Gaute 140 Arve Olsok Edel Lavrans 130 Tunga Bamse Tyra y = 0,759x ,4 R 2 = 0, y = 0,248x - 374,36 R 2 = 0,8543 Jarle Birgitta Gunilla Yrjar 110 Herse Varde Herta Mari 100 Maskin

9 Timotei vårt viktigste fôrgras Tatt inn til dyrking for år siden Klassifisert som fremmed art i ny norsk svarteliste Tilpasset seg natur og kultur over hele landet, fra syd til nord, fra lavland til fjellområder Viktigste sort i Syd-Norge er landsorten Grindstad, utviklet ved en bondeslekts bevisste utvalg av gode typer for videre frøavl Genotyper fra varierte vokseforhold fra hele Norden er samlet inn og lagres i Nordisk genbank Videre foredling i Nordisk samarbeid: DNA-analyser av genotyper i NGB for å finne egenskaper til nye sorter

10 Engsvingel vårt nestviktigste fôrgras Opprinnelig hjemmehørende i norsk flora Norske sorter stort sett laget på basis av genressurser fra andre land. Innkryssing av norsk materiale gir økt genetisk variasjon i dyrket engsvingel, til glede også for andre lands foredling Ny norsk sort for Nord-Norge og fjellbygdene: Norild basert på innkryssing med planter funnet i Alta

11 Utsagn: The health foods of tomorrow will mostly be the under-utilized crops of today. (UN Millennium Development Goals) Din mat skal være din medisin (Hippokrates).

12 Relasjon kosthold og sykdom Globalt økende innhold av energi og proteiner i kostholdet Alarmerende økning av kostholdsrelaterte sykdommer Eks. fra Russland (WHO 2005): Synkende levealder Produksjonstap de neste 10 år pga økning i kostholdsrelatert diabetes og hjerte- / karsykdommer = 303 mrd US$ Sykdommene kan motvirkes av spesielle næringsstoffer, spesielt i rotfrukter, knoller og bær Vavilov-instituttet i St.Petersburg, - er kanskje den genbanken i verden som har størst mangfold Her finnes genressurser som kan gi store helsemessige og økonomiske forbedringer dersom de blir undersøkt og utnyttet

13

14

15 Glukosinolater i kål Glukobrassicin krefthemmende Analyser fra kål dyrket i Danmark og Norge Blåtopp Kvithamar Ladi Rossebo Tronder Lunde Jåtunsalgets vinter Jåtunsalgets sommer Julikongen Moens kvitkål Staup Resista Hinna Amager Snitt

16 Dodre - Camelina sativa framtidas olje? Spesielt gunstig sammensetning av fettsyrer (> 50% flerumettede) Smaker mandler Stabil/god lagringsevne Høy næringsverdi Kolesterolsenkende Egnet til mange typer industri formål f.eks. biodiesel

17 Camelina framtidas olje? Ca 130 varianter (aksesjoner) fra europeiske genbanker undersøkt i et finsk prosjekt for å finne genotyper med de beste egenskapene Flere Camelina-produkter er allerede i handel Planten finnes også i Norge ( åkrar, ved vegar og på avfallsplassar Lid) Kan varianter fra norsk flora bidra til videre utvikling? Kanskje også for norsk landbruk?

18 Gule fargestoffer - Karotenoider i hvete Lutein og zeaxanthin er de viktigste pigmentene i den gule flekken på menneskets netthinne og i hvete Aldersrelatert nedbrytning av netthinnens gule flekk (Age-related macula degeneration (AMD)) og grå stær stoffene hindrer at netthinnen brytes ned / oksyderes Innhold av b-karoten i ulike hvetearter (ekvivalente tall) T. monococcum T. dicoccum 333 T. carthlicum T. timopheevi T. aethiopicum T. durum T. turanicum T. aestivum T. spelta H. vulgare 640

19 Norsk karve verdens beste kvalitet? Karve den viktigste / mest brukte krydderplanten i Norden? Voksesteder knyttet til kulturlandskapet, og i tilbakegang på grunn av endret jordbruksdrift Måtte til for få år siden importeres til produksjon av mat og drikke i Norge, nå dyrkes også for eksport: 35 tonn i 2004 Dyrking basert på et par tilfeldige populasjoner, den mest brukte er fra Inderøy i Trøndelag Nå undersøkes kvalitet i planter fra 66 steder i hele Norge Kvalitet relatert til innhold av oljer / bl.a. innhold av carvon Dobbelt så mye carvon i frø høstet i Nordisk flora, sammenlignet med frø importert fra Sør-Europa, mest i frø høstet i Nord-Norge og på Island (finske undersøkelser) Finner vi en ny norsk super-karve eller er den beste allerede forsvunnet?

20 Solblom - Arnica montana Tradisjonsrik medisinplante Fornyet interesse og flere preparater er i salg Avhengig av lysåpne voksesteder med næringsfattig og sur jord. Knyttet til jordbruk/ kulturpåvirket mark Rødlistet som sårbar (VU) på grunn av sterk tilbakegang tonn Arnica-blomster høstes årlig i Europa og bestandene reduseres Behov for å utvikle dyrkingsmetoder og kanskje har norske genotyper spesielle egenskaper

21 Fôrplanter med genressurser i kulturlandskapet Viktige grasarter: engrapp, engkvein, engsvingel, rødsvingel, strandsvingel, sauesvingel, hundegras, timotei, engreverumpe, bladfaks, strandrør, engelsk raigras, krypkvein Kløver: rødkløver, hvitkløver, alsikkekløver, lucerne, tirilltunge Andre som kan være aktuelle i foredling: fjelltimotei, smyle, skogsvingel, stivstarr, markrapp, gulaks, myrrapp, fuglevikke, fjellrapp, gjerdevikke, seterrapp, gulskolm, fjellkvein, harerug, rørkvein

22 Eksempler på andre nytteplanter i kulturlandskapet Frukt og bær: Jordbær Ribes sp. (Rips, solbær og stikkelsbær) Rubus sp. (Bringebær og bjørnebær) Rosa pimpinellifolia Rosa rubiginosa Crataegus monogyna - mispel Kirsebær Malus sylvestris -eple Krydder medisinplanter: Karve Solblom Humle Kvann Legeveronika Ryllik Løk-arter Myntearter Timian Digitalis Reinfann Malurt

23 Bruk og bevaring av genressurser Bevaring gjennom bruk Hvis du vil bevare en truet plante så spis den Frø og planter i genbanker Svalbard internasjonale frøhvelv verdens største genbank? In-situ bevaring av plantenes leveområder, i vill natur eller i kulturlandskapet On-Farm sikrer både bevaring og utvikling Aktiv in-situ bevaring; lokaliteter med planlagt skjøtsel, overvåkning og evaluering Mål for bevaring av genressurser i kulturlandskap: Gjennomsnittlig 3 in-situ lokaliteter for genetisk variasjon i hver kommune, med skjøtselsplan og oppfølging, og med bruk av ordinære ordninger for kulturlandskapstiltak og økonomiske virkemidler 1000 in-situ lokaliteter for genressurser i engvekster i Norge innen 2012

24

25 Takk for oppmerksomheten