Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Transkript

1 Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark ved Folden bru, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vestlige deler av slåttemarka ved Folden bru, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien UTM (WGS84 32V): 05885, FIRMANAVN OG ÅRSTALL: NTNU Vitenskapsmuseet 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag-Inge Øien OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Øien, D.-I Skjøtselsplaner for slåttemarker i Malvik, Sør-Trøndelag. NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2012-x: 1-xx. --- NTNU Vitenskapsmuseet er ikke ansvarlig for Generell del. Dette er en standardisert innledning utarbeidet av Bioforsk til bruk ved utarbeiding av skjøtselplaner for slåttemark. 1

2 Innhold A. Generell del... 3 B. Spesiell del... 6 Områdebeskrivelse... 6 Skjøtselsplan... 7 Kilder... 8 Kart... 9 Bilder Artsliste

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag. 3

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. 4

5 Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 5

6 B. Spesiell del SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Folden bru ID i Naturbase BN *Registrert i felt av: Dag-Inge Øien *Kommune Malvik Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Tidligere registrering: Dag-Inge Øien. Andre kilder: 2007 og 2011 Johan Forbord, Malvik kommune Julianne Vatnbakk (bruker/grunneier) Litteratur: Øien, D.-I Kartlegging av verdifull kulturmark i Mostadmarka, Malvik. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : 1-26 *Hovednaturtype: % andel D01 Slåttemark 100 Tilleggsnaturtyper: Utforminger: *Områdenr. 2 *Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: D0104 Frisk fattigeng 90 D0105 Finnskjegg-sauesvingeleng 10 % andel *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Foto, belegg av karplanter Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m m X God Svak X Slått Beite X Torvtekt Brenning G4 Frisk fattigeng G5 Finnskjegg-sauesvingeleng O3 Elvesnelle-starrsump m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Lokaliteten Folden bru består av flate overflatedyrka arealer med slåttemark. Tilsvarer lokaliteten Folden A i Naturbase, men avgrensingen mot sørøst avviker noe fra det som ligger i Naturbase. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid i 2007 og BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten Folden bru ligger langs elva Homla, like øst for Folden bru nederst i Mostadmarka, Malvik. Lokaliteten ligger ca. 150 moh. i sørboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (inndeling etter: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Det meste av arealet består av relativt skrinne og lågvokste enger, men med mindre partier høgproduktive arealer og flommark i forsenkinger. Det meste av engarealet kan karakteriseres som utforminger av frisk fattigeng (G4) eller finnskjeggsauesvingeleng (G5) på de skrinneste partiene. Flommarksarealet, som ikke er en del av selve slåttemarka kan karakteriseres som en utforming av elvesnelle-starrsump (O3). 6

7 ARTSMANGFOLD: Engkvein og gulaks (Agrostis capillaris, Anthoxanthum odoratum) er svært vanlige over det meste av arealet. I mindre, lågvokste og relativt artsrike partier er arter som ryllik, blåklokke, rødsvingel, kvitmaure, aurikkelsvæve, firkantperikum, prestekrage, tepperot og gullris (Achillea millefolium, Campanula rotundifolia, Festuca rubra, Galium boreale, Hieracium lactucella, Hypericum maculatum, Leucanthemum vulgare, Potentilla erecta, Solidago virgaurea) relativt vanlige, mens høge urter og gras som kvitbladtistel, hanekam, skogstorkenebb og engreverumpe (Cirsium heterophyllum, Lychnis flos-cuculi, Geranium sylvaticum, Alopecurus pratensis) er vanlige på friskere mark. På skrinnere partier er arter som smyle, finnskjegg og småmarimjelle (Avenella flexuosa, Nardus stricta, Melampyrum sylvaticum) vanlige. Vier og grasvekster dominerer flommarksarealene, f.eks. lappvier, svartvier, skogrørkvein, flaskestarr, sennegras og strandrør (Salix lapponum, S. myrsinifolia, Calamagrostis phragmitoides, Carex rostrata, C. vesicaria, Phalaris arundinacea), med innslag av urter som soleihov, myrhatt, mjødurt og myrmaure (Caltha palustris, Comarum palustre, Filipendula ulmaria, Galium palustre). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Engene er helt åpne. De har vært lite intensivt brukt eller gjødsla, og vært slått årlig siden FREMMEDE ARTER: KULTURMINNER: SKJØTSEL OG HENSYN Dagens drift med årlig slått foreslås videreført. Gjødsling må unngås for å opprettholde det botaniske mangfoldet. Graset tørkes på bakken eller i hesjer. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: VERDIBEGRUNNELSE: Arealene er et godt eksempel på lite intensivt drevet kulturmark i god hevd.. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTFORMET AV: DAG-INGE ØIEN Gnr/bnr. FIRMA: NTNU VITENSKAPSMUSEET UTM (WGS84 32V) , MÅL: AREAL (nåværende): 11 daa AREAL etter evt.restaurering: 11 daa Del av verneområde? Nei Hovedmål for lokaliteten: Opprettholde de åpne arealene med slåttemark med det botaniske mangfoldet som finnes der i dag. Konkrete delmål: Andelen med lågvokste og relativt artsrike utforminger av frisk fattigeng (G4) skal være minst på samme nivå som i dag. Her er ryllik, gulaks, harerug, blåklokke, kvitmaure, firkantperikum, aurikkelsvæve, prestekrage, raudknapp og småengkall viktige positive indikatorer. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Ingen Tilstandsmål arter: Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Andelen kratt skal ikke være større enn i dag. 7

8 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Se generell del (A) Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Slått Slått i hele området. Graset tørkes på bakken eller i hesjer. Gjødsling må unngås. Årlig 10 daa Rydding Noe rydding av kratt i kantene kan være nødvendig, spesielt ut mot flommarkspartiene. Noen års mellomrom 1 daa UTSTYRSBEHOV: OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år. Området bør da befares på nytt av kompetente fagfolk slik at tiltakene kan evalueres og evt. justeres i forhold til målsettinga (tilstanden for vegetasjon og flora, gjengroing). Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier/bruker med støtte fra kommunale landbruksmyndigheter. Kilder Befaring , og Samtaler med grunneier/bruker Litteratur: Øien, D.-I Kartlegging av verdifull kulturmark i Mostadmarka, Malvik. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser :

9 Kart Kart over lokaliteten Folden bru. Kartdata i SHAPE-format er vedlagt (tilpasset kartprojeksjon UTM WGS84 32N) og angir avgrensning av lokaliteten og vegetasjonstyper. Egenskapene til de enkelte kartobjektene er gitt i vedlagte Excel-fil. 9

10 Bilder Østlige deler av slåttemarka Ved Folden bru, sett mot vest. Foto: Dag-Inge Øien UTM (WGS84 32V): , Midtre deler av slåttemarka Ved Folden bru, sett mot nordøst. Foto: Dag-Inge Øien UTM (WGS84 32V): ,

11 Artsliste Tabellen viser arter av karplanter som er observert i slåttemarka ved Folden bru basert på befaringer i 2007 og Feit skrift angir svært vanlige eller dominerende arter. * Arten er samlet inn og belagt i de botaniske samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet. Trær, busker og lyng Alnus incana Gråor Betula pubescens Bjørk Juniperus communis Einer Picea abies Gran Pinus sylvestris Furu Populus tremula Osp Rubus idaeus Bringebær Rubus saxatilis Tågebær Salix caprea Selje Salix lapponum Lappvier Salix myrsinifolia Svartvier Salix phylicifolia Grønvier Vaccinium vitis-idaea Tyttebær Urter Achillea millefolium Ryllik Achillea ptarmica Nyseryllik Ajuga pyramidalis Jonsokkoll Alchemilla sp. Marikåpe Anemone nemorosa Kvitveis Angelica sylvestris Sløke Anthriscus sylvestris Hundekjeks Bistorta vivipara Harerug Calluna vulgaris Røsslyng Caltha palustris Soleihov Campanula rotundifolia Blåklokke Cardamine pratensis Engkarse Cerastium fontanum Vanlig arve Chamerion angustifolium Geitrams Cirsium heterophyllum Kvitbladtistel Cirsium palustre Myrtistel Comarum palustre Myrhatt Equisetum fluviatile Elvesnelle Equisetum pratense Engsnelle Filipendula ulmaria Mjødurt Galium boreale Kvitmaure Galium palustre Myrmaure Geranium sylvaticum Skogstorkenebb Hieracium lactucella Aurikkelsvæve Hieracium sp. Svæve Hypericum maculatum Firkantperikum Knautia arvensis Raudknapp Leontodon autumnalis Følblom Leucanthemum vulgare Prestekrage Lychnis flos-cuculi Hanekam Maianthemum bifolium Maiblom Melampyrum pratense Stormarimjelle Melampyrum sylvaticum Småmarimjelle Mentha arvensis Åkermynte * Potentilla erecta Tepperot Prunella vulgaris Blåkoll Ranunculus acris Engsoleie Ranunculus auricomus Nyresoleie Rhinanthus minor Småengkall Rumex acetosa Engsyre Solidago virgaurea Gullris Stellaria graminea Grasstjerneblom Succisa pratensis Blåknapp Taraxacum sp. Løvetann Trientalis europaea Skogstjerne Trifolium pratense Raudkløver Trifolium repens Kvitkløver Valeriana sambucifolia Vendelrot Veronica chamaedrys Tveskjeggveronika Veronica officinalis Legeveronika Vicia cracca Fuglevikke Vicia sepium Gjerdevikke Viola palustris Myrfiol 11

12 Viola riviniana Skogfiol Grasvekster Agrostis capillaris Engkvein Alopecurus pratensis Engreverumoe Anthoxanthum odoratum Gulaks Avenella flexuosa Smyle Calamagrostis phragmitoides Skogrørkvein Carex echinata Stjernestarr Carex leporina Harestarr Carex nigra Slåttestarr Carex pallescens Bleikstarr Carex rostrata Flaskestarr Carex vaginata Slirestarr Carex vesicaria Sennegras * Deschampsia cespitosa Sølvbunke Festuca ovina Sauesvingel Festuca rubra Raudsvingel Luzula multiflora ssp. multiflora Engfrytle Luzula pilosa Hårfrytle Melica nutans Hengeaks Nardus stricta Finnskjegg Phalaris arundinacea Strandrør Phleum pratense Timotei Poa annua Tunrapp Poa pratensis coll. Engrapp 12