Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018

Transkript

1 BRUK AV GPS-TEKNOLOGI I KARTLEGGING AV DYRAS BRUK AV FORSKJELLIGE VEGETASJONSTYPER PÅ UTMARKSBEITE OG BEITINGAS BETYDNING FOR NØKKELBIOTOPER OG SPREDNING AV ARTER Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018 Hanne Sickel, Ellen Svalheim, Kristin Daugstad, Synnøve Grenne, Jørgen Todnem, Michael Angeloff og Morten Sickel hanne.sickel@nibio.no

2 PROSJEKT «BIOLOGISK MANGFOLD I UTMARKAS KULTURBETINGETE NATURTYPER: HVILKEN ROLLE SPILLER BEITEDYRA?», Finansiert av Landbruksdirektoratet (Klima og miljøprogrammet) samt Fylkesmannen i Oppland og NIBIO Samarbeid med gårdbrukerne Einar Asbjørnsen og Roger Byfuglien Delprosjekt: «Frøspredning av naturengplanter i utmark gjennom historisk ferdsel og bruk» finansiert av Norsk Genressurssenter

3 HOVEDMÅL Å undersøke beitepreferanser og beitemønstre til ammekyr og sau på utmarksbeite i en fjellbygd for å få mer kunnskap om hvordan dagens skogs- og utmarksbeite på en best mulig måte kan bidra til bevaring av biologisk mangfold knyttet til gamle kulturmarker

4 STUDIEOMRÅDE: STEINSETBYGDA

5 STEINSETBYGDA

6 Noen sentrale spørsmål vi ønsket å besvare: Konkurrerer storfe og sau om de samme ressursene eller er sambeite totalt sett gunstig for utvikling av gode beiteressurser i området? Hvilke tilgjengelige vegetasjonstyper er mest benyttet til beite? Hva er artssammensetningen i de mest benyttede beitearealene? Hvilke planter blir beitet? I hvilken grad velger dyrene «de beste arealene» i forhold til skjøtsel av biologisk mangfold og gamle kulturmarkstyper? Bidrar beitingen til å forhindre genetisk isolasjon hos arter og motvirke eventuelle effekter av fragmentering i landskapet? Hvilke planter synes å favoriseres av utmarksbeitingen ved at de spres til nye områder med dyrene (endo- og ektozoochori)?

7 HVA GJORDE VI? Studieområde: Steinsetbygda, Etnedal og Nord Aurdal kommune, Oppland Vegetasjonskartlegging vha NIN ( supplering i 2017) Innsamling av høgfrekvente GPS data for sau og ammekyr (i perioder, beitesesongen 2016) Innsamling av Telespordata (hele beitesesongen) Registrering av artar i 4 x 4 meters ruter i beita områder (2016) Utvikla «adferds-modellar» for å skille mellom beite, hvile og gange Kobling adferd og naturtype Rapport levert Landbruksdirektoratet i år. Publiseres som NIBIO rapport før jul

8 GPS logger på 4 sauer og på 4 kyr

9 ADFERDSMODELL Modellene som ble brukt baserte seg på høyfrekvente GPSdata (logging hvert tiende sekund). For å kunne beregne parametere for datapunktene måtte man se på bevegelsesmønsteret i en tidsperiode rundt hvert datapunkt (integrasjonstid). F.eks. er 14 minutters integrasjonstid = fra syv minutter før til syv minutter etter hvert punkt. For hvert punkt ble det beregnet fire parametere: Forflytning: Avstand fra der dyret befant seg da integrasjonsperioden begynte til da integrasjonsperioden sluttet Tilbakelagt distanse: Summen av avstander GPSmottakeren har forflyttet seg over integrasjonsperioden. Forholdet mellom distansene: Forflytning delt på tilbakelagt distanse. Cosinus til vinkelen satt mellom startpunktet, interessepunktet og sluttpunktet. Random forest (R)

10 VALIDERING AV MODELLENE MED OBSERVASJONSDATA App for å registrere beite, hvile eller gange 4 personar i 4 dager Ekstra innsamling av observasjonsdata for sau, 2 personer i 2 dager, for å få nok data (GPSene som sauene gikk med hadde mindre batterikapasitet enn de som kyrne gikk med for ikke å bli for tunge)

11 RESULTAT: MODELL SAU 14 min integrasjonstid Gange(nederst) beite kvile(øverst)

12 RESULTAT: MODELL KU 14 min integrasjonstid Gange(nederst) beite kvile(øverst) 14 min integrasjonstid Kun beite

13 BEITE, HVILE, GANGE GJENNOM DØGNET Sau Kjøttfe GPS punkt GPS punkt

14 NATURTYPENE I STEINSETBYGDA

15

16 BRUK AV UTMARKA: SAU Hovedtype NIN Areal (daa) % tid Andel (%) av alle beitepkt Andel (%) av alle kvilepkt Andel (%) av alle gangepkt T31 Boreal hei 351,51 3,57 4,28 1,96 5,41 T32 Seminaturlig eng 434,77 20,80 24,37 15,24 13,33 T35 Løs sterkt endra fastmark 39,50 2,33 2,70 1,77 1,54 T39 Hard sterkt endra fastmark 5,10 0,05 0,07 0,01 0,02 T4 Skogsmark 1802,42 59,30 55,07 66,72 62,78 T40 Vegkanter etc med seminaturlig engpreg 33,27 2,92 1,94 3,82 8,99 Dyrka mark med seminaturlig engpreg T41 10,28 0,47 0,53 0,39 0,22 T43 Plen etc uten seminaturlig preg 9,23 3,38 3,34 3,72 1,77 T44 Åker 12,05 0,06 0,08 0,02 0,06 T45 Oppdyrka eng 290,01 3,59 3,89 3,04 3,50 V1 Åpen jordvannsmyr 7,63 0,07 0,10 0,00 0,15 V2 Myr- og sumpskogsmark 3,71 0,00 0,00 0,00 0,00 V9 Seminaturlig myr 63,74 0,26 0,38 0,06 0,24 V10 Seminaturlig våteng 42,45 3,19 3,26 3,24 1,99 Sum 3105,67 100,00 100,00 100,00 100,00 GPS punkt totalt GPS punkt %

17 SEMINATURLEG ENG: SAU 60 Sauebeite i seminaturlig eng (T32) C-2 C-3 C-4 C-5 C-7 C-8 C-9 C-10 C-13 C-16 C-20 Areal som % av total beite som % av total kvile som % av total gange som % av total Figur 12. Areal og tid til beite, kvile og gange vist i % for grunntypene innen seminaturlig eng. C2=kalkfattig eng med klart hevdpreg, C3=intermediær eng med mindre hevdpreg, C4=intermediær eng med klart hevdpreg, C5= svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg, C7=sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg, C8=sterkt kalkrik eng med klart hevdpreg, C9=kalkrik fukteng med mindre hevdpreg, C10=kalkrik fukteng med klart hevdpreg, C13=intermediær tørreng med mindre hevdpreg, C16=svakt kalkrik tørreng med klart hevdpreg, C20=svakt kalkrik eng med klart hevdpreg

18 SKOGSMARK: SAU Sauebeite i skogsmark (T4) C-1 C-2 C-3 C-4 C-5 C-6 C-9 C-10 C-18 areal som % av total beite som % av total kvile som % av total gange som % av total Figur 14. Areal, beite, kvile og gange vist i % for grunntypene innen skogsmark. C1=blåbærskog, C2=svak lågurtskog, C3=lågurtskog, C4=kalklågurtskog, C5=bærlyngskog, C6= svak bærlyng-lågurtskog, C9=lyngskog, C10=svak lyng-lågurtskog, C18=høgstaudeskog

19

20 BRUK AV UTMARKA: AMMEKU Hovedtype NIN Areal (daa) % tid Andel (%) av alle beitepkt Andel (%) av alle hvilepkt Andel (%) av alle gangepkt T31 Boreal hei 106,38 0,05 0,10 0,00 0,05 T32 Seminaturlig eng 799,53 23,83 23,08 24,29 25,52 T35 Løs sterkt endra fastmark 118,18 8,37 7,96 7,63 18,38 T39 Hard sterkt endra fastmark 1,88 0,10 0,18 0,03 0,03 T4 Skogsmark 2133,26 56,33 51,56 62,13 41,91 T40 Vegkanter etc med seminaturlig engpreg 27,92 1,04 1,07 0,82 2,80 T41 Dyrka mark med seminaturlig engpreg 38,92 3,53 5,59 1,90 1,91 Plen etc uten seminaturlig preg T43 5,51 0,01 0,02 0,00 0,01 T45 Oppdyrka eng 364,03 2,68 4,19 1,43 2,07 V1 Åpen jordvannsmyr 161,17 0,35 0,58 0,14 0,49 V2 Myr- og sumpskogsmark 26,57 0,56 0,47 0,65 0,56 V9 Seminaturlig myr 466,53 3,08 5,10 0,97 6,17 V10 Seminaturlig våteng 6,04 0,06 0,11 0,01 0,12 V12 Grøfta torvmark 2,84 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 4271,40 100,00 100,00 100,00 100,00 GPS punkt totalt GPS punkt i %

21 SEMINATURLEG ENG: AMMEKU 60 Ammekyr seminaturlig eng T(32) C-1 C-3 C-4 C-5 C-8 C-9 C-15 C-20 areal som % av total beite som % av total kvile som % av total gange som % av total Figur 20. Areal og tid til beite, kvile og gange vist i % for grunntypene innen seminaturlig eng. C1=kalkfattig eng med mindre hevdpreg, C3=intermediær eng med mindre hevdpreg, C4=intermediær eng med klart hevdpreg, C5= svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg, C8=sterkt kalkrik eng med klart hevdpreg, C9=kalkrik fukteng med mindre hevdpreg, C15=svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg, C20=svakt kalkrik eng med klart hevdpreg

22 SKOGSMARK: AMMEKU Ammekyr skogsmark (T4) 0 C-1 C-2 C-3 C-5 C-18 areal som % av total beite som % av total kvile som % av total gange som % av total Figur 21. Areal, beite, kvile og gange vist i % for grunntypene innen skogsmark. C1=blåbærskog, C2=svak lågurtskog, C3=lågurtskog, C5=bærlyngskog, C18=høgstaudeskog

23 TELESPOR

24

25 UTOVER I SESONGEN HAR KYRA FUNNET NYE TILHOLDSSTEDER ØST I BYGDA MENS SAUENE OPPSØKER DE SAMME PLASSENE SOM TIDLIGERE

26 DYRA ER IKKE OVER ALT, OG «VÅRE» KYR OG SAUER «DELTE BYGDA MELLOM SEG»

27 Naturtyper med areal over 50 daa T31 T32 T35 T4 T40 T41 T45 V1 V9 Sum Ikke besøkt (daa) Besøkt (daa) T31 = Boreal hei, T32 = Semi-naturlig eng, T4=Skog, T45 = oppdyrket varig eng, V9 = Semi-naturlig myr

28 KARTLEGGING AV ARTER PÅ BEITEPLASSER

29 RESULTAT: RUTEANALYSER

30 BEITEPLASSENE LÅ I FØLGENDE VEGETASJONSTYPER: NiN-navn (kartfigur) NiN kode kartfigur Beiteomr. sau ant.ruter Beiteomr. storfe ant.ruter Tot. ant ruter blåbærskog T4-C svak lågurtskog T4-C Lågurtskog T4-C intermediær eng med mindre hevdpreg T32-C svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg T32-C svakt kalkrik boreal hei T31-C kalkrik seminaturlig myr V9-C intermediær våteng V10-C

31 MEN BEITEPLASSENE (RUTENE) KUNNE KARAKTERISERES SOM FØLGENDE VEGETASJONSTYPER: NiN navn (vegetasjonsruter) NiN kode i ruta Beiteomr. sau ant.ruter Beiteomr. storfe ant.ruter Tot. antall ruter Blåbærskog T4-C blåbærskog, hogstflate T4-C intermediær eng med mindre hevdpreg T32-C intermediær eng med klart hevdpreg T32-C svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg T32-C intermediær eng med gjødselpreg T32-C kalkrik fukteng med mindre hevdpreg T32-C kalkrik fukteng med klart hevdpreg T32-C svakt kalkrik eng med klart hevdpreg T32-C vegkant + intermediær eng med klart hevdpreg T40/T C4 vegkant + sterkt endra fastmark med løsmassedekke T40/T kalkrik seminaturlig myr V9-C

32 Rute 1 storfe: Svak kalkrik eng med mindre hevdpreg Rute 10 storfe: Intermediær eng med mindre hevdpreg inne i blåbærskog Rute 27 storfe: kalkrik semi-naturlig myr

33 Rute 17 sau: blåbærskog Rute 24 sau: intermediær eng i blåbærskog

34 Norsk navn Latinsk navn Ant. ruter: arten beita på Ant. ruter: arten IKKE beita på Finnes i totalt ant. ruter Prosent andel med individer beita på engkvein Agrostis capillaris smyle Avenella flexuosa kvassbunke Deschampsia cespitosa ryllik Achillea millefolium tepperot Potentilla erecta skogstorkenebb Geranium sylvaticum gulaks Anthoxanthum odoratum blåbær Vaccinium myrtillus følblom Leontodon autumnalis beitesvever Hieracium vulgatum agg bakkesoleie Ranunculus acris hårfrytle Luzula pilosa ugrasløvetenner Taraxacum sect. Ruderalia fjelltimotei Phleum alpinum enghumleblom Geum rivale bjørk Betula pubescens rødsvingel Festuca rubra grønnvier Salix phylicifolia engsyre Rumex acetosa blåkoll Prunella vulgaris gullris Solidago virgaurea seterstarr Carex brunnescens bakkesvingel Festuca ovina aurikkelsveve Hieracium lactucella rapp sp. Poa sp harerug Bistorta vivipara hvitkløver Trifolium repens blokkebær Vaccinium uliginosum fjellfiol Viola biflora finnskjegg Nardus stricta sølvvier Salix glauca glauca marikåpe sp. Alchemilla sp seterfrytle Luzula multiflora ssp. frigida Grovt 4sett er det er det 12 ikke så store forskjeller 16 mellom saue- 25 og storferutene med hensyn til hvilke av de vanligste artene som fugletelg Gymnocarpium dryopteris legeveronika Veronica officinalis hyppigst 3 beites. Stort sett 14 er artene nevnt 17 over om lag like 18 mye markjordbær Fragaria vesca maiblom Maianthemum bifolium beita 2på i både saue- og 10 storferutene. Men 12 fjelltimotei og 17 tyttebær Vaccinium vitis-idaea skogstjerne Lysimachia europaea sauesvingel 2 er hyppigere 18 beita i storferutene 20 sammenligna 10 med gjøkesyre Oxalis acetosella gran Picea abies fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum sauerutene krekling Empetrum nigrum sauerutene. Mens enghumleblom og krypsoleie er hyppigere beita i

35 OPPSUMMERING: HVOR BEITER DYRA? Dyra beiter mye i to tredeler av det som er kartlagt som semi-naturlig eng - mest beite på de åpne engene med liten andel trær, men storfe beiter i større grad enn sau i enger som er i gjengroing f.eks. med % busksjikt 80 % av skogsmarka (mest blåbærskog i Steinsetbygda) ble beita av dyra i dette prosjektet Mye av skogen er en blanding av eng og skog, såkalt beiteskog, og dyra oppsøker engflekkene i skogen Dyra finner de mest produktive områdene som også inneholder et stort artsmangfold Beitetrykket var størst på skogsmark med mindre enn 50 % tredekning Sauen beita særlig på skogsmark med mindre enn 12,5 % tredekning hvilket i praksis ofte er på hogstflatene

36 OPPSUMMERING: HVOR BEITER DYRA «Våre» to besetninger beitet ikke i de samme områdene. Sauene beitet vest i bygda, mens kyrne beita lenger øst. Vi fikk derfor ikke anledning til å studere sau og storfe i eksakt samme område. Mer inngående analyser av beiteflekker og hvilke arter som ble registrert beita på avslørte imidlertid at de velger mye de samme plantene, men at sau beitet hyppigere på enghumleblom og krypsoleie mens kyrne beitet hyppigere på fjelltimotei og sauesvingel. Ved høye dyretettheter ser det altså ut som at sau og kyr konkurrerer delvis om de samme ressursene i naturtyper på fastmark. Kyrne utnytter imidlertid også naturtyper på våtmark, noe sauene gjør i liten grad. I tillegg er de bedre til å beite gjengroende seminaturlig mark med høyere tetthet av busker. Kyrnes beiting bidrar derfor til å motvirke ytterligere gjengroing i allerede gjengrodde områder

37

38 SPREDNINGSSTRATEGIER HOS KARPLANTENE I ANALYSERUTENE Spredningsmåte: Ruteanalyser Steinsetbygda, beita arter Ruteanalyser Steinsetbygda, ikke beita arter vindspredning 9 % 21 % endozookori, dyremøkk 40 % 26 % epizookori, utenpå dyr 17 % 9 % ved div. menneskelig aktivitet 15 % 14 % andre spredningsmåter 19 % 30 % Tabellen angir spredningsmåte for beita- og ikke beita arter i 33 vegetasjonsanalyseruter i Steinsetbygda, Spredningsmåter med; vind-, gjennom avføringen til beitedyr, utenpå dyr og ved diverse menneskelig aktivitet angis i prosentandel, og bygger på spredningsinformasjon fra totalt 1377 litteraturhenvisninger fra D³ -diaspore-dispersal-database (Hintze et al. 2013). Dataene gjelder for 93 beita- og 37 ikke beita arter i analyserutene. Kategorien andre spredningsformer er en samlesekk og inneholder, for oss mindre interessante spredningsformer som for eksempel spredning med vann

39 Foto: Ellen Svalheim

40

41

42 TAKK FOR OSS!