Skjøtselsplan for Dæli, slåttemark, Bærum kommune, Akershus fylke.

Transkript

1 Skjøtselsplan for Dæli, slåttemark, Bærum kommune, Akershus fylke. Østlandet Oversiktsbilde av slåttemarka sett nordover. Fra NM FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Kim Abel OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Abel, Kim Skjøtselsplan for Dæli, slåttemark.

2 Innhold Innhold... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger på Østlandet... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet)... 6 Kilder... 9 Ortofoto/kart Bilder Artsliste... 14

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige

4 (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer

5 tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Dæli ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Kim Abel Kommune Bærum Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Personlig uttalelser: Petter Emil Steen (grunneier), Zsuzsa Fey og Torbjørn Endal (Naturvernforbundet i Bærum). Lokaliteten er tidligere naturtypekartlagt og lagt inn i Naturbase i 2000 av Terje Blindheim (BioFokus). Infoplakat om slåtteenger plassert ute ved enga (Naturvernforbundet i Bærum). Kort notat fra Naturvernforbundet i Bærum. Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune. Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2018 Hovednaturtype: Slåttemark (D01), 100 % andel. Utforminger: Frisk / tørr middels baserik eng (D0107) Frisk, næringsrik "gammeleng" (D0114) Verdi (A, B, C): B Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Fremmede arter. Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Artsfunn er lagt inn i BioFokus artsfunnbase (BAB) og er tilgjengelige i Artskart. Flere bilder finnes hos BioFokus. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m m X God Svak X Slått Beite X Torvtekt Brenning Vegetasjonstype vurderes som en blanding av: Frisk / tørr middels baserik eng i lavlandet (G7) Frisk, næringsrik "gammeleng" (G14) m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING: Den første informasjonen om skjøtsel på enga i nyere tid er fra oppsynsmann Magne Midttun. Han begynte i 1986 å rydde enga for busker, og fortsatte med dette de neste årene. I 1998 begynte Naturvernforbundet i Bærum med slått på enga og siden da har enga vært slått årlig i slutten av juli til starten av august. I 2000 ble lokaliteten oppsøkt av Terje Blindheim fra BioFokus og samme år lagt inn i Naturbase. Siste kartlegging er gjennomført av Kim Abel den i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. I 2012 ble lokaliteten også oppsøkt av Anders Often. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger sør i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum kommune. Her ligger enga i en lysning i skogen sørøst for sydstupene på Kolsåstoppen. Enga ligger i en østvendt skråning og er langstrakt i retning nord til sør. Selve enga ligger på et platå med slakere helning enn resten av lia. Berggrunnen er fra kambro-silur og består av sandstein. I skråningene ovenfor består berggrunnen av metabasalt og rombeporfyr. Løsmassene består av et varierende dekke med humus over berggrunnen. I kantene er det mer grunnlendt og noe berg stikker frem i dagen. Området ligger ca 125 m.o.h. i boreonemoral vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjonen overgangsseksjon (OC). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Naturtypen utgjøres av slåttemark (D01). Utformingen er vanskelig å bestemme da det ikke er noen som passer helt. Lokaliteten er noe næringsrik og preget av tidligere dyrking, men har likevel spredt med mer typiske slåttengarter. Utformingen kan betegnes som en blanding av frisk, næringsrik "gammeleng (D0114) og frisk 7 tørr middels baserik eng (D0107). Naturtypen slåtteeng er kategorisert som sterkt truet (EN) i henhold til Norsk rødliste for naturtyper Vegetasjonstypen er nærmest en blanding av frisk, næringsrik "gammeleng" (G14) og frisk / tørr middels baserik eng i lavlandet (G7). Selve enga er fri for trær. I kantene av enga står skogen forholdsvis tett helt inn til enga med trær som ask, lønn furu, gran og bjørk og noe alm.

7 ARTSMANGFOLD: Artsrik og variert eng som har fått økt artsmangfoldet betydelig med de siste årenes skjøtselsinnsats. Det er fortsatt et forholdsvis stort innslag av næringskrevende kulturengsarter som engtimotei, hundegras, hundekjeks, engreverumpe, høymol og sølvbunke, men innslaget av naturengsarter er økende og variert. Av naturengsarter kan nevnes marianøkleblom, dunkjempe, engknoppurt, engnellik, engtjæreblom, fagerklokke, grov nattfiol, gulaks, gulmaure, harestarr, karve, knollerteknapp, markjordbær, prestekrage, rødknapp, slåttestarr, smalkjempe, småsyre, sølvmure og tiriltunge. I kantsonene er det registrert både rødflangre og breiflangre. I nord er det et felt med en del einstape og mjødurt. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga har på 1800-tallet vært driftet av beboerne på Gjettumbråten husmannsplass. Dagens eier, Petter Emil Steen fra Gjettum gård, kan fortelle at enga har fra hans barndom (rundt ) vært brukt til beite for gårdens storfe. Husdyrdriften på gården ble lagt ned i 1968 og enga har etter det vært under gjengroing og kun sporadisk vært benyttet som beite for hest. Den første informasjonen om skjøtsel på enga i nyere tid er fra oppsynsmann Magne Midttun. Han begynte i 1986 å rydde enga for busker, og fortsatte med dette de neste årene. Slått på deler av arealet er nevnt i I 1998 begynte Naturvernforbundet i Bærum med slått på enga og siden da har enga vært slått årlig i slutten av juli til starten av august. Hvordan bruken av enga har vært før 1935 er usikkert, men deler av enga bærer preg av å ha vært dyrkamark. Ifølge gamle kilder har husmannsplassen dyrket hvete, bygg og havre og holdt kuer og sau for eget bruk. Sør for den avgrensede delen av enga er det også åpen eng, men her er det total dominans av mjødurt og en del fuktigere i marka. Tidligere bruk tilsier at hele enga ikke er en tradisjonell slåttemark, men et slåtteregime er ofte en meget gunstig skjøtselsmetode for å fremme urterike enger. I tillegg har skjøtselen som Naturvernforbundet gjennomført vist god effekt på artsmangfoldet på enga. FREMMEDE ARTER: I området rundt er det registrert noe kanadagullris. KULTURMINNER: Ifølge er det flere kulturminner i områdene rundt enga. Langs grensa mot vest er det en rydningsrøyslokalitet. Ifølge det samme kartet skal det også ligge et gravminne og bergkunst i den nordre delen av enga, men trolig ligger disse utenfor enga i nordøst. SKJØTSEL OG HENSYN Det er utarbeidet en egen skjøtselsplan for lokaliteten i 2012 av BioFokus ved Kim Abel. Veldig kort oppsummert anbefales det en slått i området hvert år. Høy må fjernes etter slått, men helst etter at høyet har bakketørket et par dager i lokaliteten. Kantsonene bør åpnes kraftig for å hindre utskygging av enga, og for å skape en gradvis overgang mellom skog og eng med tilhørende flora. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Slåtteenger er et sjeldent innslag i landskapet innenfor kyststripen i Bærum. VERDIBEGRUNNELSE: Dette er en slåttemark som på mange tiår (med unntak av de siste årene fra 1998) ikke har vært skjøttet i tradisjonell forstand som slåttemark. Den har imidlertid respondert positivt på de siste års slåtteinnsats og huser nå mange karakteristiske naturengsarter. Forekomst av en høyt rødlistet naturtype i aktiv drift tilsier høy verdi, men tilstanden i enga trekker noe ned. Verdien settes foreløpig til viktig (B), men en fortsatt positiv utvikling vil evt kunne øke verdien på sikt. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM: NM UTFORMET AV: Kim Abel Gnr/bnr.: 87/2 AREAL (nåværende): 4,3 daa er registrert som verdifull slåttemark. FIRMA: BioFokus AREAL etter evt.restaurering, alt potensielt areal inkludert: 4,3 daa totalt, men en kan i tillegg få en del verdifulle og urterike kantsoner (kantonearealet er ca 3,7 daa). Del av verneområde? Kolsås-Dælivann landskapsvernområde Kontakt med grunneier: Kontakt med Petter Emil Steen per telefon

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Restaurere og opprettholde en verdifull slåttemark med tilhørende artsmangfold. Konkrete delmål: Hele slåttemarka skal være fri for oppvoksende trær. Kantsonene skal være brede (noe avhengig av kantsonenes topografi, men gjennomsnittlig ca 10meter dyp) og ha en gradvis overgang mellom åpen eng og skog. Kantsonene kan med fordel ha innslag av blomstrende busker. Fremmede arter skal bekjempes slik at de ikke forekommer i slåttemarka. Ev. spesifikke mål for delområde(r): I nord skal mjødurt og einstape bekjempes og en urterik vegetasjon fremmes. Tilstandsmål arter: Opprettholde og utvikle en lavvokst slåttemarksflora på bekostning av andelen gras. Opprettholde og øke dagens tettheter av slåttebegunstigede arter og kantsonearter som engknoppurt, gulaks, nattfiol, prestekrage, gulmaure, sølvmure, engnellik, dunkjempe, smalkjempe, rødknapp, engtjæreblom, karve, nattfiol, grov nattfiol, harestarr, slåttestarr, hvitmaure, knollerteknapp, tiriltunge og fagerklokke. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fremmede arter skal ikke forekomme i slåttemarka. AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Slåttemarka Årlig slått tidlig i august. Slåttetidspunkt bør være etter at de fleste plantene har blomstret og satt frø. Gresset tørkes, om mulig, på bakken for best mulig frøspredning, før det rakes sammen og kjøres vekk. Variasjon i slåttetidspunkt kan være gunstig år om annet. Prioritering (år): Årlig Ant daa og kostnad/daa: Kontroll (Dato): Slåttemarka Mjødurt og einstape bør bekjempes i nord. Små bestand av einstape bekjempes best ved å luke planten. Store bestand kan bekjempes ved å piske av de unge toppene med en kvist (slutten av mai pluss oppfølging senere i sesongen). Dette må gjentas noen få år. Årlig Kantsoner Kratt og skogrydding. Kantsonene bør åpnes kraftig opp, men dette bør gjøres gradvis over flere år. Det bør tilstrebes å få en gradvis overgang fra åpen eng til skog i en ca 10 meter dyp sone rundt hele enga. For å hindre kraftig oppslag av løv bør spesielt osp og selje ringbarkes for senere å fjernes etter ca tre til fire år. Enkelte store trær bør spares i kantsonen for å begrense tilveksten av nye trær. Trær som fjernes må kuttes så lavt at det blir mulig å slå deler av arealet med ljå. Blomsterrike busker bør spares og fremelskes der det er mulig, men de skal utgjøre en mosaikk i kantsonene og ikke danne sammenhengende felter. Hogstavfall fjernes umiddelbart fra området. Årlig Senere ved behov. Kantsoner Nytt oppslag av trær og busker ryddes årlig med for eksempel ryddesag. Hogstavfallet fjernes umiddelbart fra området. Årlig Hele arealet Fremmede arter må bekjempes i lokaliteten, men de var i 2012 et marginalt problem. Områder rett i nærheten har imidlertid forholdsvis store populasjoner med kanadagullris. Årlig Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Ingen UTSTYRSBEHOV: Ljå Tohjuls slåmaskin Ryddesag med trekantblad og sagblad Motorsag OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av insekter Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen.

9 Kilder Artskart, Naturbase, Lokaliteten er tidligere naturtypekartlagt og lagt inn i Naturbase i 2000 av Terje Blindheim (BioFokus). Infoplakat om slåtteenger plassert ute ved enga (Naturvernforbundet i Bærum). Kort notat fra Naturvernforbundet i Bærum. Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune.

10 Ortofoto/kart Kart over lokaliteten. Rød markering viser naturtypen "Slåttemark". Gul markering viser skjøtselssonen.

11 Bilder I den nordre delen er det i 2012 slitasjeskader etter ferdsel. Trolig telting. (NM sett sørover) Kantsonen mot vest er skarp og henger delvis ut over enga. (NM sett sørover)

12 Den nordre delen av enga har mye mjødurt og einstape (NM sett nordover). Mot vest er kantsonen forholdsvis åpen enkelte steder og trolig har deler av dette området tidligere vært en del av slåttemarka (NM sett sørøstover).

13 Artsrike partier langs kantsonen i vest (NM ).

14 Artsliste Basert på en kort sammenstilling gjennomført av Anders Often og Naturvernforbundet i Bærum i 2012 (Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune). Det er gjort botaniske sammenstillinger i 1998, 2005 og Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Status Karplanter Ulmus glabra Alm NT X Karplanter Epilobium ciliatum Amerikamjølke NA X Karplanter Fraxinus excelsior Ask NT X X Karplanter Alchemilla monticola Beitemarikåpe LC X Karplanter Hieracium sect. Vulgatum Beitesveve X Karplanter Origanum vulgare Bergmynte LC X Karplanter Sedum acre Bitterbergknapp LC X X Karplanter Carex pallescens Bleikstarr LC X Karplanter Campanula rotundifolia Blåklokke LC X Karplanter Succisa pratensis Blåknapp LC X Karplanter Rubus idaeus Bringebær LC X X X Karplanter Scrophularia nodosa Brunrot LC X Karplanter Rosa mollis Bustnype LC X Karplanter Plantago media Dunkjempe LC X Karplanter Pteridium aquilinum Einstape LC X X X Karplanter Luzula multiflora multiflora Engfrytle LC X Karplanter Viola canina Engfiol LC X X Karplanter Geum rivale Enghumleblom LC X X X Karplanter Cardamine pratensis Engkarse LC X X Karplanter Centaurea jacea Engknoppurt LC X X Karplanter Agrostis capillaris Engkvein LC X Karplanter Dianthus deltoides Engnellik LC X Karplanter Poa pratensis coll. Engrapp-gruppen X Karplanter Alopecurus pratensis Engreverumpe LC X Karplanter Ranunculus acris Engsoleie LC X X X Karplanter Schedonorus pratensis Engsvingel LC X Karplanter Phleum pratense Engtimotei LC X X Karplanter Viscaria vulgaris Engtjæreblom LC X X

15 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Status Karplanter Malus x domestica Eple - dyrket X X X Karplanter Campanula persicifolia Fagerklokke LC X X Karplanter Carex digitata Fingerstarr LC X Karplanter Paris quadrifolia Firblad LC X Karplanter Hypericum maculatum Firkantperikum LC X X X Karplanter Alchemilla glaucescens Fløyelsmarikåpe LC X Karplanter Lysimachia vulgaris Fredløs LC X X Karplanter Vicia cracca Fuglevikke LC X X Karplanter Chamerion angustifolium Geitrams LC X Karplanter Rhamnus catharticus Geitved LC X X Karplanter Vicia sepium Gjerdevikke LC X X X Karplanter Alchemilla micans Glansmarikåpe LC X Karplanter Stellaria graminea Grasstjerneblom LC X X Karplanter Plantago major Groblad LC X X X Karplanter Platanthera montana Grov nattfiol LC X Karplanter Anthoxanthum odoratum Gulaks LC X X X Karplanter Lathyrus pratensis Gulflatbelg LC X X X Karplanter Solidago virgaurea Gullris LC X X X Karplanter Galium verum Gulmaure LC X X X Karplanter Crataegus sp. Hagtorn sp. X X Karplanter Lapsana communis Haremat LC X Karplanter Carex leporina Harestarr LC X Karplanter Corylus avellana Hassel LC X X Karplanter Prunus padus Hegg LC X X Karplanter Melica nutans Hengeaks LC X X X Karplanter Betula pendula Hengebjørk LC X X Karplanter Alchemilla cf. propinqua Hjulmarikåpe cf. LC X Karplanter Dactylis glomerata Hundegras LC X X X Karplanter Anthriscus sylvestris Hundekjeks LC X X X Karplanter Elymus caninus Hundekveke LC X Karplanter Trifolium repens Hvitkløver LC X X X Karplanter Galium boreale Hvitmaure LC X X X Karplanter Anemone nemorosa Hvitveis LC X X

16 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Status Karplanter Rumex longifolius Høymol LC X X Karplanter Luzula pilosa Hårfrytle LC X X Karplanter Polygonatum odoratum Kantkonvall LC X Karplanter Carum carvi Karve LC X Karplanter Rosa dumalis Kjøttnype LC X Karplanter Lathyrus linifolius Knollerteknapp LC X X X Karplanter Glechoma hederacea Korsknapp LC X Karplanter Clinopodium vulgare Kransmynte LC X X Karplanter Geum urbanum Kratthumleblom LC X Karplanter Epilobium montanum Krattmjølke LC X Karplanter Ranunculus repens Krypsoleie LC X X Karplanter Angelica archangelica Kvann LC X Karplanter Galeopsis tetrahit Kvassdå LC X Karplanter Elytrigia repens Kveke LC X Karplanter Lonicera xylosteum Leddved LC X X Karplanter Convallaria majalis Liljekonvall LC X Karplanter Poa nemoralis Lundrapp LC X Karplanter Juncus effusus Lyssiv LC X Karplanter Acer platanoides Lønn LC X X Karplanter Glyceria fluitans Mannasøtgras LC X Karplanter Primula veris Marianøkleblom LC X X X Karplanter Alchemilla sp. Marikåpe sp. X X Karplanter Fragaria vesca Markjordbær LC X X X Karplanter Poa trivialis Markrapp LC X Karplanter Rumex acetosa Matsyre LC X X X Karplanter Filipendula ulmaria Mjødurt LC X X X Karplanter Viola palustris Myrfiol LC X X Karplanter Galium palustre Myrmaure LC X Karplanter Poa palustris Myrrapp LC X Karplanter Cirsium palustre Myrtistel LC X X X Karplanter Platanthera bifolia Nattfiol LC X X Karplanter Campanula trachelium Nesleklokke LC X X Karplanter Ranunculus auricomus Nyresoleie LC X X Karplanter Achillea ptarmica Nyseryllik LC X X X Karplanter Dryopteris filix-mas Ormetelg LC X X X Karplanter Populus tremula Osp LC X X Karplanter Carex muricata Piggstarr LC X Karplanter Leucanthemum vulgare Prestekrage LC X X X Karplanter Sorbus aucuparia Rogn LC X X

17 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Status Karplanter Achillea millefolium Ryllik LC X X X Karplanter Silene dioica Rød jonsokblom LC X X Karplanter Epipactis atrorubens Rødflangre LC X Karplanter Trifolium pratense Rødkløver LC X X Karplanter Knautia arvensis Rødknapp LC X X Karplanter Festuca rubra Rødsvingel LC X Karplanter Lamium purpureum Rødtvetann LC X Karplanter Salix caprea Selje LC X Karplanter Heracleum sphondylium sibiricum Sibirbjørnekjeks LC X Karplanter Polypodium vulgare Sisselrot LC X X Karplanter Equisetum hyemale Skavgras LC X X Karplanter Hieracium umbellatum Skjermsveve NE X X X Karplanter Trifolium medium Skogkløver LC X X X Karplanter Scirpus sylvaticus Skogsivaks LC X X X Karplanter Carex sylvatica Skogstarr LC X Karplanter Geranium sylvaticum Skogstorkenebb LC X X X Karplanter Hieracium sylvatica Skogsveve X X Karplanter Angelica sylvestris Sløke LC X Karplanter Carex nigra Slåttestarr LC X Karplanter Plantago lanceolata Smalkjempe LC X Karplanter Avenella flexuosa Smyle LC X X Karplanter Hylotelephium maximum Smørbukk LC X X Karplanter Melampyrum sylvaticum Småmarimjelde LC X X Karplanter Poa pratensis irrigata Smårapp LC X Karplanter Rumex acetosella Småsyre LC X Karplanter Quercus robur Sommereik LC X X Karplanter Acer platanoides Spisslønn LC X Karplanter Geranium robertianum Stankstorkenebb LC X X Karplanter Ribes uva-crispa Stikkelsbær LC X X Karplanter Galium mollugo Stormaure LC X Karplanter Urtica dioica Stornesle LC X X X Karplanter Listera ovata Stortveblad LC X Karplanter Galium uliginosum Sumpmaure LC X Karplanter Festuca ovina Sauesvingel LC X Karplanter Asplenium trichomanes Svartburkne LC X Karplanter Salix myrsinifolia Svartvier LC X Karplanter Deschampsia cespitosa Sølvbunke LC X X X Karplanter Potentilla argentea Sølvmure LC X X Karplanter Prunus avium Søtkirsebær LC X X

18 Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Status Karplanter Amelanchier spicata Søtmispel NA X Karplanter Rubus saxatilis Teiebær LC X X Karplanter Potentilla erecta Tepperot LC X Karplanter Carex spicata Tettstarr LC X Karplanter Lotus corniculatus Tiriltunge LC X X Karplanter Poa pratensis angustifolia Trådrapp LC X Karplanter Juncus filiformis Trådsiv LC X Karplanter Poa annua Tunrapp LC X Karplanter Veronica chamaedrys Tveskjeggveronika LC X X X Karplanter Veronica scutellata Veikveronika LC X Karplanter Lathyrus vernus Vårerteknapp LC X Karplanter Thlaspi arvense Vårpengeurt LC X X X Karplanter Equisetum arvense Åkersnelle LC X X Karplanter Stachys palustris Åkersvinerot LC X X Totalt: