Jyrihelleren frivillig vern - vurdering av tilleggsareal Wergeland Krog Naturkart ved Wergeland Krog, O.M. og Løfall, B.P.

Transkript

1 Jyrihelleren frivillig vern - vurdering av tilleggsareal Wergeland Krg Naturkart ved Wergeland Krg, O.M. g Løfall, B.P. Wergeland Krg Naturkart har på ppdrag fr Fylkesmannen i Østfld fretatt en befaring av tre mråder på eiendmmen Svarverud i Eidsberg kmmune. Dette er tre mråder sm skulle vurderes sm mulig utvidelse av det allerede kartlagte mrådet Jyrihelleren sm er under vurdering fr frivillig vern. Det ble brukt en krt feltdag ( } på ppdraget g feltkartlegglngen ble gjennmført av Ola Wergeland Krg g Bjørn Petter Løfall. Av de tre vurderte delmrådene var det delmråde nr. C {se fig. l) sm er det viktigste fr bevaring av bilgisk mangfld. Område nr. A representerer en relativt vanlig gammelskg i fylket med lang tids hgst, men ingen flatehgst g str estetisk verdi. Område Ber gså vesentlig naturskg men her ble det gså påvist mråder med småflatehgst. Område A g B har enkelte mindre lkaliteter g enkeltfunn men er først g fremst viktige buffermråder fr det større vernemrådefrslaget, g vil på sikt få økt verdi fr artsmangfldet. Alle de tre vurderte mrådene har med sine små vann g myrer vesentlige estetiske kvaliteter. Fr en generell beskrivelse av naturgrunnlaget mm. i mrådet vises det til tidligere rapprt ver hvedmrådet utført av Blindhelm g Wergeland Krg l 2011 ( Alle artsfunn av interesse ble belagt eller vil bli lagt inn på Artskart. Nedenfr følger en krtfattet vurdering av de tre delmrådene: Område A - Stre Murttjern til Lauvvann Skgmråde på ca. 550 daa, vann g myrer inkludert. Skgen er typisk Østflds «Fjellaskg» hvr furu dminerer på de nrd-sørgående åsryggene g grana dminerer i frsenkninger g dråger. Det er flere skgsvann i mrådet sm framstår sm svært estetisk. Furu er det dminerende treslaget g danner røsslyng-blkkebærutfrminger på kller g rygger g blåbærskg l rikere partier i frsenkningene. Spparten rustbrunpigg ble bservert her g der g er en indikatr på verdifull skg. Det er jevnt ver lite løvinnslag, men en del bjørk vkser i frbindelse med myr g myrkanter. Typisk fr Østfld-skgene er en generell mangel på ROS-arter (rgn-sp-selje) på grunn av en fr str elgbestand. Fraværet av skjegglaver er nærmest påfallende. Skgen er av vekslende alder. Ingen deler av skgen er virkelig gammel i øklgisk frstand, men det kan finnes enkelttrær med høy alder. Et eksempel på dette er ei furu på østsiden av Lauwannet sm ble aldersbestemt ved bruk av kjerne br. Treet var hult så nen nøyaktig alder kunne ikke bestemmes, men treet ble ved ekstraplering anslått til ca. 350 år (figur l g lk.nr. 2. på kartet i figur 5}. Figur 1. Trllfurua ved Lauwann Die anlått til ca. 350 ar. Ft: Ola Wergeland Krg Myrene i mrådet er intakte men det er frtsatt svake spr etter vintervegen fr tømmerkjøring med hest sm har gått ver de lange myrdragene mellm Blankvann g Lauwann. Skgen bærer preg av å være drevet på tradisjnelt vis med dimensjnshgst på vinteren med uttak av verdifulle trær. Død ved har blitt tatt til ved g vinterhgst g utkjøring med hest har etterlatt små eller ingen spr i terrenget. l

2 Steder med bratte fjellvegger, særlig nrd~ g østvendte, har medført vanskeligere driftsfrhld g mer stabilt mikrklima g dermed øker verlevelsen til krevende arter. En bratt bergvegg g skgen nedenfr ble registrert sm en naturtype med lkal verdi. Lk.nr. 1 ~ Stre Murttjern vest Naturtype: Gammel granskg- Gammellavlandsgranskg (F1801) Areal: 10,6daa BMVERDI:C Innledning: Lkaliteten ble verfladisk vurdert i frbindelse med en kartlegging av tre tilleggsmråder fr frivillig vern i nv Beliggenhet g naturgrunnlag: Lkaliteten utgjør en nrdøstvendt bergvegg sm går ver i en skrent ned mt Stre Murttjern sørøst i Eidsberg kmmune. Naturtyper, utfrminger g vegetasjnstyper: Gammel granskg mellm en bratt nrd-nrdøstvest bergvegg g Stre Murttjern. Skgen er mserlk g grandminert med innslag av sp, selje, hassel g bjørk. Skgen er stedvis sjiktet men er dminert av høgvkst gran. Frekmsten av hassel indikerer at skgen her har vært vesentlig mer lysåpen enn l dag. Ne død ved av nyere dat finnes men ingen kntinuitet. Artsmangfld: Det ble påvist følgende indlkatrarter: stiftfiltlav, gammelgranlav, krusfellmse g flatfellmse. Rekkekjuke var eneste funn av spp på død ved. l bergveggen vkste det svartburkne. Bruk, tilstand g pavirkning: Det er ikke fretatt nyere hgster eller andre inngrep på en gd stund. Verdivurdering: Området vurderes å ha kvaliteter sm er ne høyere enn i landskapet frøvrig g gis derfr verdi sm lkalt viktig (C verdi). Skjøtsel g hensyn: Kvalitetene ivaretas g videreutvikles best ved fri utvikling. Område B- Lauvvann øst Barskgsmråde på ca. 120 daa med vann g myrer Inkludert. Området strekker seg fra Lauwannets østside g ca. 600 m østver. Tpgrafien er mer variert enn i mråde A g bniteten er generelt ne høyere. Her er det gså mer spr etter hgst g det ble påvist en mindre flatehgst sm nå er tllvkst med en ungskg av gran. Stedvis er det gså partier sm består av ungskg av furu med en alder på år (figur 2). Det ble Ikke påvist nen naturtypelkaliteter, men på ei str sp ble det funnet en frekmst av skrubbenever (tk. nr. 3 på kartet). Dette er fjerde funn av arten l Eidsberg g ttalt er det påvist 48 lkaliteter med denne arten i Østfld. Figur z. Stedvis partier med ungskg av bade turu g gran trekker ned verdien av dette mrådet. Ft: Ola Wergeland Krg Generelt sett er dette mrådet mer preget av hgst enn de andre t mrådene g sm enkeltbjekt har ikke mrldet kvaliteter sm tilsier verneverdi. På grunnlag av at mrådet har partier med ne høyere bnitet (mindre vanlig i Fjella), ne mer tpgrafisk variasjn samt funn av skrubbenever, kan mrådet wrderes sm et aktuelt buffermråde med restaureringsptensiale. Område C~ Hareputten til Steinsvannet Barskgsmråde på ca. 256 daa med vann g myr inkludert. Grvt sett består mrådet av en nrd~ sørgående åsrygg sm heller ned mt Steinsvannet i øst g ned mt Hareputten i vest. 2

3 Sm vanlig i Fjella dminerer furu på åsryggene, gran l dragene g bjørk l myrkantene. Sm de andre mrådene er dette mrådet gså preget av at det har vært drevet plukkhgst her i århundrer, men ingen flatehgster ble registrert. Skgen er stedvis fint flersjiktet g her er det, sm det fte er i Østfldskgene, først g fremst mrådets tpgrafi sm har bidratt til at det frtsatt kan finnes signalarter g sjeldne arter. l skråningen ned mt Steinsvannet var det stedvis bratt med ne blkkmark g små bergvegger. Høyt ppe i skråningen ble det påvist flere furuer med rødlistearten gubbeskjegg (Nn (lk.nr. 5 på kartet. Lenger ne ned l skråningen var det flere spetrær g på en av disse ble Østflds 10 funn med grynfiltlav påvist (figur 4 g lk.nr. 6 på kartet). Dette er det tiende funnet av arten i Østfld. Av de tre vurderte mrådene er denne den sm har flest kvaliteter fr artsmangfldet g hvr det gså ble funnet flest arter på trss av at kartleggingen ble ne verfladisk da det begynte å bli sent på dagen. En relativt str naturtype ble avgrenset g er nærmere beskrevet nedenfr. Lk.nr. 4- Steinsvann vest Naturtype: Gammel granskg- Gammellavlandsgranskg (Fl801) BMVERDI: C Figur 3. Variert gammelskg i skråningen ned mt Steinsvannet. Rødllstearten gubbeskjegg (fran i bildet) vkste her på flere furutrær. Areal: 45daa Innledning: Lkaliteten ble verfladisk vurdert i frbindelse med en kartlegging av tre tilleggsmråder fr frivillig vern i nv Bellgenhet g naturgrunnlaa: Lkaliteten utgjør en øst nrdøstvendt skråning med mye berg i dagen, stedvis lddrette bergvegger samt blkkmark ned mt Steinsvann sørøst l Eidsberg kmmune. Naturtyper, utfrminger g vegetasjnstyper: Gammel, fleraldret g stedvis flersjlktet barblandingsskg med innslag av både stre g små spetrær. Furu er det dminerende treslaget g danner røsslyng blkkebærutfrminger på kller g rygger. Gran dminerer l mråder med tykkere løsmassedekke g fte vkser det her gså sp g bjørk. Stedvis en gd del død ved av nyere dat, først g fremst i brattskråningen, men ingen kntinuitet i død ved. Artsmanafld: Det ble påvist følgende indikatrarter: gubbeskjegg (NT), grynfiltlav (10 funn i Østfld), stiftfiltlav g gammelgranlav. Bruk, tilstand g påvirkning: Det er ikke fretatt nyere hgster eller andre inngrep på en gd stund. Verdivurdering: Området vurderes å ha kvaliteter Figur 4. Grynfiltlav - første funn i Eidsberg g funn nr 10 l Østfld. sm er ne høyere enn i landskapet frøvrig vurderes sm lkalt viktig (C verdi). Skjøtsel g hensyn: Kvalitetene Ivaretas g videreutvikles best ved fri utvikling. 3

4 1s Figur S. Om råde fr frivillig vern - Jyrihelleren er tegnet med røa strek. e tre vuraene tllleggsmrldene A,B g C er markert med stiplet gul strek. Naturtypene er avgrenset med ransje strek (nr. 1 g 4). Røde stjerner markerer spesielt Interessante funn. Sprlggen fr feltkartleggingen til den ene av kartleggerne er markert med tynn grønn strek. Samlet vurdering g verdisetting Delmr~de A tilfører en ekstra naturtype samt at det bidrar til en vesentlig økning av ttalmrådets størrelse g har vesentlige estetiske kvaliteter sm typisk "fjellaskg". Delmr~de B tilfører ttalmrådet lmmer med høyere bnitet g bidrar til økt størrelse, men har arealer med tidligere småflatehgst. Område C tilfører ttalmrådet flere kvaliteter b~de når det gjelder artsmangfld, naturtyper g størrelse. Det pprinnelige mrådet ble av Blind heim g Wergeland Krg (2012) vurdert sm verneverdig (*}, vesentlig basert på mrådets urørthet, størrelse g rimelig gde arrndering. 4

5 ~51 Den vurderte utvidelsen, medfører en ytterligere frbedring av arrnderingen g får med flere vann, tjern g myrdrag, men gså flere naturtyper samt nen flere artsfunn. Utvidelsen av den viktig østvendte skråningen ned mt Steinsvannet representerer gså en økning av arealet med skg hvr tplgien har bidratt til et stabilt mikrklima. Dette er spesielt viktig i et Østfld-perspektiv, hvr skgene jevnt ver er hardt drevet. Områdets utvidelse mt vest, med både skg, vann g myr, bidrar til Økt verdi på mrådet både når det gjelder arrndering g størrelse. Samlet vurdering fr mrådet er frtsatt verneverdig med en stjerne{*), men med den relativt raske awirknlngen av gjenværende hgstmden naturskg i fylket vil et så vidt strt mråde med variert naturskg, uten tekniske Inngrep, få en økt verneverdi i nær framtid. Rakkestad

6 Bilder fra mråde A. Mse rik granskg i naturtype nr 1. Utsikt ver nrdenden av Lauvvannet. Bilder fra mråde B. Gammel småflatehgst l mråde B. Ospa hvr det ble funnet skrubbenever. Bilder fra mråde C Flersjlktet skg hvr det bla. var påfallende mange flere maurtuer enn i skgen frøvrig. Naturskg i naturtype nr 4 i østskråningen ned mt Steinsvannet. 6

7 SABIMA RAPPORT Undersøkelse av truete nrske mser i elver g bekker med spesiell vekt på strykmse Cinclidtus fntinalides g elvelmmemse Fissidens crassipes [begge kritisk truet etter 2010-rødlista] Kåre Arnstein Lye Institutt fr øklgi g naturfrvalning Universitetet fr miljø- g bivitenskap Høgsklevegen 12 N0-1430Ås Oktber 2013

8 2 Innhldsfrtegnelse Innhldsfrtegnelse Innledning Dagbk Strykmse ( Cinclidtus fntinalides) Strykmsens øklgi Lkaliteter fr strykmse ( Cinclidtus fntinalides) Endring i status fr strykmse ( Cinclidtus fntinalides) Elvelmmemse Fissidens crassipes Litteratur Regnskap

9 3 Innledning 17. april2013 fikk jeg brev fra SABIMA angående tildeling av midler til undersøkelsen "Søknad m reisestøtte til undersøkelse av truete nrske mser i elver g bekker med spesiell vekt på strykmse Cinclidtus fntiiullides g elvelmmemse Fis sidens crassipes [begge kritisk truet etter 2010-rødlista]" Bakgrunnen fr denne søknaden var at msene i rennende vatn er dårlig undersøkt i Nrge de siste hundre år. Således ble elvelmmemse Fissidens crassipes funnet i 1884, men er ikke bsevert siden. Strykmse Cinclidtus fntinalides ble bservert 22 ganger i periden , men bare en gang i periden Det er altså de t eneste msene i rennende vatn sm er ført pp sm kritisk truet (CR) i rødlista av 2010, sm er hved bjektene fr denne undersøkelsen. Nen truete arter (EN) er gså tatt med sekundært, viz. bekkelmmemse (Fissidens plyphyllus) g nen arter av slekta krypmse (Hygramblystegium). Fig. l. Strykmse Cinclidtus fntinalides fra berget ved Jelsnes renseanlegg (Tunøya) i Glmma, Sarpsbrg kmmune. Ft: KAL A: Kritisk truet (CR): Strykmse Elvelmmemse Cincliddtus fntinalides Fissidens crassipes

10 4 1S~ B: Truet (EN) Stjemekrypmse Kjempetjernmse Bekkelmmemse Gløsbekkemse Snurpkrypmse Nervekrypmse Flkekrypmse Brddbekkemse Amblystegium radicale Calliergn megalphyllum Fissidens plyphyllus Hageniella micans Hygramblystegium humile Hygramblystegium tenax Hygramblystegium varium Hygrhypnum styraceum Nå viser det seg at slekta krypmse er under revisjn g artsppfiltninga er i dag anderledes enn i tilgjengelige flraer. Alt nrsk materiale må derfr revideres på nytt. Sjøl m jeg under smmerens feltarbeide har undersøkt g samlet mange av krypmsene, må identifiseringen g bearbeidelsen av disse utstå til i 2014, da 3. bind av den svenske ''Natinalnyckelen" er tilgjengelig. Når det gjelder en større undersøkelse av bekkelmmemse Fis sidens plyphyllus, så var vassnivået i elver g vatn på Vestlandet smmeren 2013 fr høgt fr at en slik undersøkelse kunne gjennmføres. Mitt arbeide bar derfr i all hvedsak vært knyttet til de t kritisk truete artene strykmse (Cinclidtusfntinalides) g elvelmmemse (Fissidens crassipes). Når det gjelder strykmse så ble dette arbeidet en str suksess da ikke mindre enn 40 nye lkaliteter ble funnet g funn fra antall kmmuner ble utvidet fra 5 til 18. Derimt var min leiting etter elvelmmemse frgjeves g vi må anta at msen er utgått på sitt eneste kjente nrske vkested ved Farriselva i Larvik. Denne elva har nemlig gjennmgått stre endringer i frbindelse med kraftverket i Larvik. Dagbk 21. april2013: Ås-Mingevatnet-Ås: 130 km Samlet strykmse (CR) på 7 lkaliteter, alle i Sarpsbrg kmmune. 23. april2013: Ås-Sarpsbrg- Frdrikstad-Ås: 135 km Samlet strykmse (CR) på 2 lkaliteter, begge i Sarpsbrg kmmune. 24. april2013: Ås-Spydeberg-Askim-Trøgstad-Ås: 85 km Samlet strykmse (CR) på 3 lkaliteter, 2 i Spydeberg g l i Askim kmmune. Msen er ny fr både Askim g Spydeberg kmmuner. 25. april2013: Ås-Eidsberg-Rakkestad-Sarpsbrg-Ås: 130 km Samlet strykmse (CR) på 4lkaliteter, 2 i Sarpsbrg, l i Rakkestad g l i Eidsberg kmmuner. Strykmse er ny fur Rakkestad g Eidsberg kmmuner. 26. april2013: Ås-Skiptvedt-Sarpsbrg-Ås: 171 km Samlet strykmse (CR) på 8 lkaliteter, 4 i Sarpsbrg g 4 i Skiptvedt kmmune. Strykmse er ny fr Skiptvedt kmmune. 27. april2013: Ås-Fredrikstad-Sarpsbrg-Ås: 182 km Samlet strykmse (CR) på 4 lkaliteter, 2 i Fredrikstad g 2 i Sarpsbrg kmmune. Strykmse er ny fr Fredrikstad kmmune. 28. april2013: Ås-Enebakk- Sørumsand-Ås: 172 km Samlet strykmse (CR) på 3 lkaliteter, l i Enebakk, l i Rælingen g l i Sørum kmmune. Msen er ny fr både Enebakk, Rælingen g Sørum kmmuner.

11 5 Fig. 2. Typisk vksested fr strykmse Cinclidtus jntinalides på berget ved Jelsnes renseanlegg (Tunøya) i Glmma, Sarpsbrg kmmune. Ft: KAL april2013: Ås-Enebakk- Sørumsand-Ås: 172 km Undersøkte msene langs austsida av Øyeren. Samlet strykmse (CR) på 2 lkaliteter, l i Trøgstad g l i Fet kmmune. Msen er ny fr både Trøgstad g Fet kmmuner. l. mai 2013: Ås-Svanfss (Vrma)-Feiring Ås: 258 km Undersøkte msene langs V nna g sørenden av Mjøsa. Fant strykmse (CR) på en lkalitet, nemlig Svanfss i Vrmal i Nes kmmune. Msen er ny fr Nes kmmune. 3. mai 2013: Ås-Kngsvinger-Brandval-Ås: 327 km Undersøkte msene langs Glmma mellm Vrma g nrdre Kngsvinger. Fant strykmse (CR) på t lkaliteter, nemlig Fundifssen i Nes kmmune g Gjølstadfssen i Kngsvinger kmmune. Msen er ny fr Kngsvinger kmmune g fr Hedmark fylke. Funnet ved Gjølstadfssen i Kngsvinger er nrdligste funn på Østlandet ( 60 16'36' N). 6. mai 2013: Ås-Kngsvinger-Åkrestrømmen-Alvdal: 424 km Undersøkte msene langs Glmma mellm Våler g Alvdal samt langs Rena. Fant ikke strykmse nen steder. 7. mai 2013: Alvdal Tlga-Kvikne Oppdal-Sunndal-Dmbås-Ringebu: 430 km Undersøkte msene langs Glmma mellm Alvdal g Tlga samt langs Driva mellm Oppdal g Gjøa (Sunndal), dessuten langs Gudbrandsdalslågen mellm Dvre g Ringebu. Fant stryk:mse (CR) på t nærliggende lkaliteter langs Driva i Oppda~ men ikke langs Glmma eller Gudbrandsdalslågen.

12 6 Fig. 3. Typisk vksested fr strykmse Cinclidtus fntinalides på berget ved Stenbekk misjnssenter (Vestvatnet), Sarpsbrg kmmune. Fran berget kvasstarrsump. Ft: KAL mai 2013: Ringebu-Helgøya-Tangen-Ås: 359 km Undersøkte msene langs Gudbrandsdalslågen mellm Tretten g Lillehammer samt langs Mjøsas bredder fra Lillehammer, Ringsaker g Stange. Fant ikke strykmse nen steder. 11. mai 2913: As-Rakkestad-Isi-Ås: 144 km Undersøkte msene ved Ise bruk (innsjøen Nipa) samt nrdre del av Isesjøen. Fant ikke strykmse eller andre rødlistete arter nen steder juni 2913: Ås-Suldal-Bryne-Bergen-Fusa-Mdalen-Lærdal-Ås: Denne reisen var mislykket når det gjelder elvemser da vass-standen var altfr høg. Jeg lette spesielt etter strykmse i Lærdal der msen skal være funnet fr vel hundre år siden, men dette var umulig p.g.a. vass-standen. På denne turen samlet jeg 169 mser, fleire av disse er truete arter, men ingen elvemser. Jeg har derfr ikke ført pp køyreutgifter fr denne turen; berre tatt med t vernattinger i hytte på campingplass. Ellers vernattet jeg hs kjenninger. 27. august 2013: Ås-Larvik-As: 88 km Undersøkte mseflraen i Farriselva g tilgrensende deler av innsjøen Farris. Lette spesielt etter den kritisk truete arten elvelmmemse Fissidens crassipes. Msen ble ikke funnet g kan etter min mening anses sm utryddet i Nrge. Hvedvassføringa i elva går til kraftverket g det lille vatnet sm går gjennm elva i dag er i dag utsatt fr ppvarming g sterkt algevekst sm gjør vilkårene fr denne msen vanskelig. 11. september 2913: As-Sarpsbrg-Ås: 152 km

13 7 Undersøkte msene ved Trøsken, Vestvannet vest fr Bjømlund, Baterød samt ftgraferte strykmsen ved Jelsnes renseanlegg hvr de største eksemplarene (innti130 cm lange) ble funnet. Samlet strykmse fire steder. Denne reisen er ikke med på reiserekningen da de bevilgete pengene alt er ppbrukt. STRYKMOSE (Cinclidtus fntinalides) Strykmse Cinclidtus fntinalides er en str g lett kjennelig art sm ftest er 3-10 cm lang, men på gunstige kaliteter i Nrge har jeg målt hengende eksemplarer på 30 cm lengde (Jelsnes renseanlegg i Sarpsbrg kmmune). Den vkser nesten alltid ved elver eller vatn i den sna sm ftest blir versvømt under snøsmeltinga fra mai eller juni til august. Små eksemplarer kan frveksles med arter av slekta Schistidium g Racmitrium, men kjennes lett under lupa p.g.a. at bladene er så stre (2.5-3 mm lange) g med sterkt frtykket kantlist sm er mange cellelag tjukk. I Nrge ble den først funnet av M. N. Blytt på Fillefjell i 1839 g i Osl (Brgen) mtrent samtidig, g ble siden bservert en rekke ganger i Sarpsbrg g Oppdal i periden , kanskje g i Asker. I periden ble den bare bservert en gang, på Strsøy i Strd i Det stre spørsmålet har da vært m strykmsen er gått sterkt tilbake eller m mangelen på funn skyldes manglende undersøkelser. Msen har imidlertid blitt grundig ettersøkt i Oppdal av flere av våre fremste msefrskere uten resultat. I våre rødlister (.Kålås et al & 20 l O) er strykmsen klassifisert sm kritisk truet (CR), men i Frisvll & Blm (1993) regnes den sm sjelden (R), mens Frisvll & Blm (1997) regner den sm ikke tilstrekkelig gransket (DD). Mine undersøkelser ver strykmsen startet alt i 2012 ved Sllielva g i Glmmas nedre løp vafr Sarpsfssen. Ved Sllielva hadde K. Hassel g T. Høitmt gjenfunnet strykmsen på flere steder høsten I Sarpsbrg kmmune er strykmsen nå kjent fra vel20 lkaliteter g må regnes sm vanlig. Jeg har fulgt Glmmas bredder helt pp til Øyeren g funnet msen i alle tilstøtende kmmuner pp til nedafr Slbergfss. Her fins strykmsen de aller fleste steder der berg eller stre steiner pptrer i flmsna. Sjøl i mråder med stre kvasstarrsumper (Carex acuta-vegetasjn) kan man fmne denne msen bare nen spredte steiner stikker pp i flmålet. Ved Øyeren er strykmsen derimt sjelden, sjøl m jeg etter mye leting har funne msen i alle tilstøtende kmmuner. Ovafr Øyeren har jeg bare funnet msen på fire lkaliteter (i Sørum, Nes g Kngsvinger kmmuner) g her synes den å være sjelden, sjøl m jeg har funnet den både i Vrma g i Glmma til vanfr Kngsvinger by. Når jeg til slutt gså fant strykmsen i Driva i Oppdal der mange btanikere har så frgjeves ettersøkt den, så skyldes dette at jeg gjennm studier av msen vafr Øyeren, har lært dens krav til vksested sm her er ne anderledes enn i sna nedstrøms Øyeren.

14 8 Strykmsens øklgi Alle nrske lkaliteter fr strykmsen (med unntak av lkaliteten på Strd) er fra stre elver g vatn med sterkt varierende vassnivå. Her vkser den i flmsna sm er under vatn i alle fall når snøen smelter på frsmmeren. Om vinteren ligger msen ftest tørr g fte snødekt. Dette vil hindre at isskuring river den i filler. Navnet strykmse har msen latt frdi den fte vkser på stein eller berg i stryk g kan således tåle kraftig straum. Likevel finner vi de største frekmstene på lddrette eller til g med innsvingte berg i beskyttete viker, g fte i kvasstarrsumper, f.eks. ved Jelsnes renseanlegg i Sarpsbrg kmmune. Her kan jamvel msen leve i alle fall i krtere perider på naken jrd eller mellm Carex acuta tuer. Sm nevt vanfr har strykmsen en ne anderledes øklgi når den nærmer seg sine yttergrenser. Både i øvre del av Glmma vanfr Øyeren g ikke minst i Driva i Sør-Trøndelag vkser strykmsen på mer beskytta lkaliteter der straumen f'ar mindre kraft, fte i bergsprekker g kløfter mellm steiner sm ligger på tverrs av straumretninga; i Driva er den ene lkaliteten nede i eit grytehl. På slike lkaliteter ligger msen lunt under et mjukt snødekke m vinteren g med minimalt av straum g utan kvasse drivande isbitar under snøsmeltinga. Sjøl på seinsmmaren når vassnivået kan vera lågt, er msen gøymt fr uttørkande slstrålar. Strykmse vkser fte saman med bekkeblmstermse (Schistidium rivulare ), buttgråmse (Racmitrium aciculare), kaldnikke (Phlia wahlenbergii), lurvbekkemse (Hygrhypnum luridum ), klbekkemse (H. chraceum ), krkmse (Dichelymafalcata) g evjeelvemse (Fntinalis squamsa). Lkaliteter fr strykmse (Cinclidtus fntinalides) Følgende innsamlinger ble gjrdt av den truete arten stryk:mse (alle kllektene er sendt TRH fr kntrll g innføring i artsdatabasen): BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POITIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Mingevatnet, Sanderød-Trøsken, 200m vest fr brua, PL1730,8115, 11 03'51.7" E & 59 21'09.9" N, på berg i vasskanen Yl mver dagens nivå, 28m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye n (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Mingevatnet, Agnalt, Båttangen, PL165,810, 11 02'59.4" E & '06.3" N, på berg i vasskanen Yz m ver dagens nivå, 28 m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye m (O,TRH)

15 2bJ 9 BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Mingevatnet, Agnalt, furuøya sør fr vestligste hytte, PL159,813, 11 02'19.9" E & 59 21'14.9" N, på austvendte berg i vasskanen l m ver dagens nivå, 28m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Mingevatnet, Agnalt, 50 m sør fr furuøya sør fr vestligste hytte, PL159,813, 11 02'15.9" E & 59~1'15.8" N, på sørvendte berg i vasskanen Yz m ver dagens nivå, 28m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Mingevatnet, Agnalt, sør fr Grøtet, PL155,812, 11 01'55.0" E & 59 21'14.0" N, på nrdvendte berg i vasskanen Yz m ver dagens nivå, 28m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Mingevatnet, Agnalt, sør fr Grøtet, PL155,812, 11 01'55.7" E & 59 21'14.2" N, på stein i starrsump Yz m ver dagens nivå, 28m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Sølvstufssen, sørsida, PL1525,8090, 11 01'37.7" E & '05.2" N, like nrd fr nrdligste sementmur, på berg nær vasskanen Yz m ver dagens nivå, 28 m, 21. april2013, Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Åsgårdselva nedenfr Slli kirke, 100m nrd fr E-6 brua, PL116,779, 10 57'43.5" E & 59 19'31.5"N, på stein ved elvebredden Yz mver dagens nivå, 5 m, 23. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Isnesfjrden, Sandtangneset, PL162,789, 11 02'31.4" E & 59 19'59.7" N, på delvis verhengende berg l m ver dagens nivå, nær bekkes, 28 m, 23. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclldtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Spydeberg k., Slbergfss, PM213,129, 11 09'07.6" E & 59 38'10.9" N, på berg ved elva l Yz m ver dagens nivå, 83 m, 24. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH)

16 10 ~"l BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Askimk., Rustad, ved flm-merkesteinen på austsida av Glmma nær gamle E-18 brua, PM1870,0905, 11 06'11.5" E & 59 06'09.6" N, på berg ved elva l m ver dagens nivå, 80 m, 24. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Spydeberg k., vestsida av Glmma g Kykkelsruddemningen, 100m nrd fr demningen, PM186,066, 11 05'49" E & 59 34'50" N, på stein ved bredden Y2 m ver dagens nivå, 80 m, 24. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Varteig sgn, Glmma ved Sulesnes, PL227,780, ll 0 09'21.1" E & 59 19'22.7" N, på berg ved elvebredden Y2 m ver dagens nivå, 25m, 25. apri12013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrgk., Varteig sgn, Glmma, Furuhlmen, 150 mnrd fr vegs ende, PL243,865, 11 11'18.1" E & 59 23'57.0"N, på berg ved elvebredden Y2 m ver dagens nivå, 25 m, 25. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidts fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Rakkestad k., Os sgn, Brekke, utløpet av Rakkestadelva i Glmma, sør fr sen, PL260,912, 11 12'17.5" E & 59 26'25.4" N, på berg ved elvebredden Yz m ver dagens nivå, 25 m, 25. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidts fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Eidsberg k., 50 m sør fr Skjørshammer brygge [fins g ved brygga], PL2702,9630, 11 14'31.8" E & 59~9'07.8" N, på berg ved innløpet til evja Yz m ver dagens nivå, 25m, 25. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidts fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Skiptvedt k., 300 mnedenfrvamma kraftstasjn, PM231, 240, 11 10'39.6" E & 59 32'28.0" N, på stein ved elvebredden Y2 m ver dagens nivå, 30 m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidts fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE

17 2.(,~ 11 ØSTFOLD: Skiptvedt k., Sundås, Grønsund brygge i Glmma, PL2525, 9955, 11 12'46.3" E & 59 30'55.9" N, på stein på nrdsida av brygga Yz m ver dagens nivå, 25m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Skiptvedt k., Espenes ved Glmma, PL254, 943, 10 12'46.2" E & 59 28'04.5" N, på berg ved elvebredden Yz m ver dagens nivå, 25m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Skiptvedt k., Glåmvik [Ulvetangen] ved Glmma, PL241, 900, '18.0" E & 59 25'48.6" N, på berg ved elvebredden l Yz m ver dagens nivå, 25m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Minge, ved Mingenet, PL214, 854, 11 08'14.1" E & 59~3'22.3" N, på berg ved elvebredden Yz m ver dagens nivå, 24m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Hassellia ved Mingevatnet, PL1935, 8298, 11 06'16.5" E & 59 22'25.3" N, på stein ved elvebredden Yz m ver dagens nivå, 30m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Tunøya, Ødegården, like nedenfr Jelsnes Renseanlegg, PL2325, 8325, 11 10'03.9" E & 59 22'11.7" N, på lddrett austvendt berg ved elvebredden l m ver dagens vassnivå [meget rikelig g fertil], 25m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH). BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Tunøya, Vestvannet nedenfr Stenbekk Misjnssenter, 30 m aust fr bekken, PL189, 777, 11 05'14.7" E & 59 19'16.2" N, på lddrett berg l m ver dagens vassnivå, 28 m, 26. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY CincUdtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Fredrikstad k., Glmma, austbredden, ca. 300m (sør)vest fr E6 brua, PL193, 720, 11 10'03.9" E & 59 22'11. 7" N, på stre stein ved elvebredden Yz m ver dagens vassnivå [meget sparsmt], 3 m, 27. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH)

18 12 1.~'{ BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Fredrikstad k., Glmma, austbredden, Gretnes, ca. 800 m (sør)vest fr E6 brua, PL189, 717, 11 05'10.9" E & 59 15'59.8" N, på stre stein ved elvebredden Y2 m ver dagens vassnivå [meget sparsmt], 3m. 27. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Glmma, austsida, nedenfr Hafslund industrimråde, PL208, 718, 11 07'06.3" E & 59 16'05.2" N, på str stein ved elvebredden l m ver dagens vassnivå, 8 m, 27. apri12013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Åsgårdselva, nedenfr Katlerød, 50 m nrd fr siste beitemark, PL138, 799, 10 59'47.9" E & 59 20'30.3" N, på berg ved elvebredden l m ver dagens vassnivå, 8 m. 27. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclldtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Enebakk k., Øyeren, bukta sør fr Skøyen gård, PM235, 285, 11 12'04.0" E & 59 46'32.7" N, på berg ved strandbredden l m ver dagens vassnivå, 100m. 28. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Rælingen k., Øyeren, nedenfr Berget nr. l O ca. 300m sør fr Nrdby Bruk, PM1895, 3825, 11 06'17.4" E & 59 51'56.6" N, på str stein ved vasskanten l mver dagens vassnivå, 100m. 28. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Sørum k., Glåma, nrdsida, 200m nedenfr Bingsfssen kraftstasjn, PM262,525, 11 15'32" E & 59 59'26" N, på sørvendt berg mt elva l m ver dagens vassnivå, 102m. 28. apri12013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Fet k., Øyeren, Gansvika, 200m nrd fr friarealet, PM241, 383, 11 12'54.0" E & '49.8" N, på berg l m ver dagens vassnivå, 101 m. 30. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE

19 13 ØSTFOLD: Trøgstad k., Øyere~ vika sør fr Nes, PM269, 236, 11 15'26.4" E & 59 43'51.0" N, på stein 112m ver dagens vassnivå, 101 m, 30. april2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye m (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Nes k., austsida av V nna ved Svanfss, 50 m nrd fr brua, PM3045, 7775, '19. O" E & '54.1" N, på berg 2 m ver dagens vassnivå, 123 m, l. mai 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye m (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Nes k., Glåma, Heberg, nedenfr Fundifssen [500 m vest fr demningen], PM400,729, 11 01'26.1" E & 60 10'68.2"N, på vestvendt berg l m ver dagens vassnivå, 120 m, 3. mai 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE AKERSHUS: Kngsvinger k., vestsida av Glåma, Gjølstadfssen, Rymen [20 m nrd fr kraftlinje], UG352,860, 12 01'06.6" E & 60 16'36.0" N, i bergsprekk på elvebredden l m ver dagens vassnivå, 145m, 3. mai 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE SØR-TRØNDELAG: Oppdal k., austsida av Driva 40 m nrd fr brua mellm Olma g Barstad, NQ3265,4000, 9 38'09.5" E & 62 35'22.3" N, rikelig i bergsprekk på elvebredden l m ver dagens vassnivå, 470 m, 7. mai 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE SØR-TRØNDELAG: Oppdal k., austsida av Driva sør fr brua mellm Olma g Barstad g 4 m sør fr det runde brkaret, NQ3265,3999, 9 38'10.7" E & 62 35'21.3" N, sparsmt i grytehull på elvebredden l m ver dagens vassnivå, 470 m, 7. mai 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Trøske~ austsida, 30m sør fr undergangen, PL174, 814, 11 03'58.1" E & 59 21'19. 7" N, på innsida av kampestein nær vasskanten l m ver dagens nivå, 24 m, 11. september 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., kilen vest fr Bjønlund, vestsida, 80 m sør fr hvedvege~ PL187, 795, Il 0 05'11.2" E & 59 20'13.3" N, på på bratt bergvegg l m ver Carex acuta sna g dagens vassnivå, 24m, 11. september 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH)

20 14 ;tbb BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Baterød Renseanlegg, PL215, 763, 11 08'07.9" E & 59 18'28.1" N, på på betngbrygge l m ver dagens vassnivå, 24m, 11. september 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) BRYOFLORA OF NORWAY Cinclidtus fntinalides (Hedw.) P. Beauv. POTTIACEAE ØSTFOLD: Sarpsbrg k., Tunøya, Ødegården, like nedenfr Jelsnes Renseanlegg, PL232, 832, '06.1" E & 59 22'11.8" N, på lddrett austvendt berg ved elvebredden l m ver dagens vassnivå [meget rikelig g fertil], 25m, 11. september 2013, leg. et det. Kåre Arnstein Lye nr (O,TRH) Disse 42 kllektenen frdeler seg på følgende fylker g kmmuner: ØSTFOLD: AKERSHUS: HEDMARK: Fredrikstad: 2 Enebakk: l Kngsvinger: l Sarpsbrg: 21 Rælingen: l Skiptvedt: 4 Fet: l SØR-TRØNDELAG: Rakkestad: l Sørum: l Oppdal: 2 Spydeberg: 2 Nes: 2 Eidsberg: l SUM: 6 Askim: l Trøgstad l SUM: 33 SUM fr alle kllekter: 42 Endring i status fr strykmse (Cinclidtusfntinalides) Strykmse Cinclidtus fntinalides må få endret vernestatus etter alle disse nye funnene. Den kan hverken klassifiseres sm kritisk truet (CR) eller truet (EN). Likevel er msen i dag bare kjent frå t vassdrag Glmma/Vrma g Driva samt frå eit vassig på Strsøy. Sjøl m msen er vanlig i nedre del av Glmma er den svært sjelden i Driva. Ei sterk frureining i Glmma-vassdraget kan på et uheldig tidspunkt ødelegge hele ppulasjnen. Derfr bør strykmsen frtsatt være med på rødlista, men i en lågere kategri sm sårbar (VU) eller nær truet (NT). EL VELOMMEMOSE (Fissidens crassipes) Elvelmmemse Fissidens crassipes er bare funnet en gang i Nrge av F. C. Kiær i Larvik i Msen vkser på stein i elver g bekker. Lkaliteten ved Larvik er ikke helt nøyaktig. Den sier "på stene i en bæk vestenfr Farriselv strax ved Farris vand". I dag er Farriselva utbygd fr å gi elektrisitet, men her er bygd terskeldammer, slik at msen kan tenkes å vkse i selve elva. Når det gjelder sidebekkene vestenfr så er de i dag ørsmå g dels lagt i røyr. Jeg har bare vurdert

21 15 selve Farriselv sm et mulig vksested. H.H. Blm undersøkte lkaliteten fr F. crassipes i 2005, g jeg har undersøkt mrådet i tre dager i 2012 g Etter disse til dels svært grundige undersøkelsene, må vi kunne tr at elvelmmemse er utryddet på sitt eneste kjente nrske vksested. Her fms imidlertid mange sjeldne mser i dette mrådet, feks. Fissidens pusillus (EM) ved Farriselva, Ricciafluitans (VU) g R. huebeneriana (VU) ved Farris (vatnet) g Metzgeriafruticulsa (EN) i bøkeskgen. LITTERATUR Frisvll, A. A. & Blm, H. H Trua mser i Nrge med Svalbard; raud liste. NINA Utredning 42: Frisvl~ A. A. & Blm, H. H Trua msar i Nreg med Svalbard. Førebels faktaark. Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet g Vitenskapsmuseet, Trndheim, Bt Ntat : Kålås, J. A., Viken, A. & Bakken, T. (red.) Nrsk rødliste Artsdatabanken, Trndheim. Kålås, J. A., Viken, A., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) 201 O. Nrsk rødliste fr arter 201 O. Artsdatabanken, Trndheim.

22 KANTLØK Allium senescens ssp. mntanum I NORGE MED VEKT P Å FOREKOMST OG SKJØTSEL I AREMARK KOMMUNE, ØSTFOLD Rapprt til Aremark kmmune Jan Ingar I. Båtvik Carex-Biprint Desember 20 l O

23 FORORD Våren 2008 sendte miljøvernminister Erik Slheim ut 430 ulike pstkrt, ett til hver av landets rdførere. Krtene viste et bilde av en art han ønsket kmmunen skulle ta spesielt gdt vare på. Artene ble plukket ut av fagmiljøene med Direktratet fr Naturfrvaltning i Trndheim sm en sentral aktør i samarbeid med fagflk lkalt. Aremark ble tildelt kantløk da kmmunen er den eneste kjente kmmunen i landet med t frekmster av denne sjeldne løkplanten. I tillegg finnes arten her frtsatt. Aremark er en av få kmmuner sm har tatt denne tildelingen alvrlig g tenkt å følge pp de intensjner sm ligger bak et slikt tiltak. Slik sett utgjør Aremark kmmune et frbilde i denne sammenheng. Undertegnede ble kntaktet av fagsjef fr skg/plan/miljø, Jn Gerhard Jhansen, hvr det ble inngått en avtale av I avtalen ble vi enige m at begge lkalitetene skulle inventeres, dagens status nteres, histriske pplysninger m frekmstene inkluderes, grunneierfrhld klarlegges, samt angi hvilken aktuell skjøtsel kmmune g grunneier må iaktta i håp m å behlde eller frbedre vekstvilkårene fr kantløk der den i dag frtsatt finnes. Aremark kmmune takkes herved, ved Jn Gerhard Jhansen, sm gså var med i felt ved Svarød smmeren Han har gså velvilligst bidratt til å klarlegge grunneierfrhld g aktuelle kntaktpersner. Råde Jan Ingar I.Båtvik (btaniker, bilg, 1.lektr Høysklen i Østfld) Mssevn. 45, 1640 Råde Tlf.: e-pst: ingar.batvik@hif.n Frsidebildet: Fig. l. Kant/øk på knausen bak låven ved Nedre Østensvig i Aremark med Aspem i bakgrunnen. Ft: Alle bildene i rapprten er tatt av Jan Ingar I. Båtvik

24 3 'J.t- INNHOLDSFORTEGNELSE l. IN'NLED'NIN'G s METODE s ~SUL TAT s KANnØK s FOREKOMST I NORGE s VILL ELLER FORVILLET?... s RØDLISTESTATUS s FOREKOMST I ØSTFOLD... s FOREKOMSTIAREMARK s SVARØD... s NEDRE ØSTENSVIG... s SKJØTSEL A V FOREKOMSTENE I ~MARK... s SV ARØD... s NEDRE ØSTENSVIG... s SAMMENFATNING s LITTERATUR s. 14

25 4 ll1 l. INNLEDNING Pstkrtaksjnen ble igangsatt av Miljøverndepartementet våren I denne ble en rekke sjeldne arter plukket ut fr samtlige kmmuner i Nrge, presentert på et pstkrt med bilde g ne tekst. Hvedpenget med en slik tildeling var å fkusere på sjeldne frekmster i Nrge i håp m å spre infrmasjn m sjeldne frekmster generelt g fr å trekke kmmunene mer med i dette arbeidet. Bakgrunnen fr denne aksjnen er at plante- g dyrearter dør ut i raskt temp i hele verden. Naturmangfldet (fte mtalt sm bilgisk mangfld) blir fattigere fr hvert år sm går. Nrge har hatt sm mål å stanse tapet av landets naturmangfld innen 2010, det såkalte Naturmangfldsåret. Det er et mål sm gjelder fr alle land i Eurpa. I Østfld ble det således satt fkus på 18 sjeldne arter med krt, bilde g nen sparsmme pplysninger m hver art distribuert til fylkets respektive kmmuner. Aremark fikk arten kantløk sm 'sin' art da kantløk trlig har landets største frekmster i nettpp Aremark. Kmmunene ble anmdet m å sette fkus på denne tildelte, sjeldne arten i håp m å ta vare på denne lkalt. Reaksjnen på denne tildelingen har vært så frskjellig, så gså i Østfld. Mange kmmuner har vel knapt gjrt ne med 'sin' art, mens andre har tatt tildelingen seriøst g valgt å priritere et arbeid med arten hvr det blir satt fkus på artens frekmst i kmmunen g hvilken skjøtsel den krever sm et minimum. Hvaler ble tildelt hnningblm Herminium mnrchis da denne lille rkideen bare er kjent levende i Nrge i Hvaler. Nå ble hnningblm utpekt sm en nasjnal satsningsart g hvr handlingsplanen fr denne arten, hvr status, histrikk, aktuell skjøtsel mm., ble dekket av Direktratet fr Naturfrvaltning (Båtvik & Nytrøen Kvavik 2009). Hvalers eget bidrag til å skaffe denne versikten ble således svært beskjedent da kmmunen likevel fikk en aktuell handlingsplan fr sin tildelte art på denne måten. Aremark er, så langt det er kjent, den eneste kmmunen i Østfld sm ved egne midler har valgt å fremskaffe nødvendige pplysninger fr å ivareta sin tildelte art etter intensjnene. Aremark er slik sett en fregangskmmune g et eksempel til etterfølgelse fr andre kmmuner. 2. METODE Fr å kartlegge utbredelsen g status til arter i Nrge, ligger det viktig kildemateriale i våre naturhistriske museer. Det er derfr nødvendig å knsultere innsamlinger sm ppbevares der fr å danne et bilde ver en arts utbredelse g histrikk. Det finnes gså en del mtaler av de aktuelle artene i litteraturen både fr lkale frekmster g gjerne gså mer generelle mtaler eller nasjnale versikter. Denne litteraturen må derfr knsulteres fr å gi et best mulig bilde ver det sm kan fremskaffes av histriske pplysninger fr de respektive artene. Fr kantløk er det lite å finne i den nasjnale litteraturen da dette er en sjelden plante sm få har befattet seg med, g sm i tillegg har vært ansett sm en hagerømling av enkelte g derfr tradisjnelt lite interessant. Imidlertid finnes en internasjnal litteratur sm kan knsulteres fr å gi gde råd m skjøtsel etc.

26 Fr å kartlegge m arten frtsatt finnes her, er det nødvendig med et feltarbeid på tidligere kjente lkaliteter. Ved siden av herbarieinnsamlinger, er det ønskelig med et kntaktnett av persner sm har sett arten på de aktuelle vksesteder i håp å danne en ppfatning av ppulasjnens variasjn g størrelse g nøyaktig stedfesting. Fr frekmstene av kantløk i Aremark, ble det gjrt et feltarbeid på de kjente frekmstene i kmmunen både i 2009 g 201 O. Det ble i liten grad gjrt feltarbeid på nye, ptensielle lkaliteter i kmmunen selv m det er sannsynlig at det gjerne kan finnes uppdagete mråder både innenfr g utenfr kmmunegrensene med levende kantløk. En ppfrdring til kmmunens innbyggere m å være ppmerksmme på arten, vil derfr være en naturlig frlengelse av denne rapprten. 3. RESULTAT 3.1. KANTLØK KantløkAllium senescens L. ssp. mntanum (F.W.Schmidt) Hlub er en art sm tilhører løkfamilien (Alliaceae), men hvr slekten i eldre systematikk inngikk i liljefamilien (Liliaceae). Løkslekten innhlder mkring 690 arter på verdensbasis, spredt i Euarsia, Afrika g Mellm-Amerika (Mabberley 1997:24). I Nrge regnes åtte arter i løkslekten m vi gså tar med frvillete arter (Lid & Lid 2005). Kantløk er den sjeldneste av de ville løkartene i landet, g kantløk regnes i dag sm pprinnelig i nrsk natur selv m det frekmmer innsamlinger i våre naturhistriske museer sm stammer fra innplantinger i hager, se egen mtale under pkt Kantløk skiller seg fra alle andre ville løkarter i Nrge ved at den har en kantet stengel øverst på blmsterskaftet. Blmstene er, sm hs alle nrske løkarter, samlet i en tett skjerm i tppen hvr blmstene danner små, lyse, rødfilette hder. I tillegg har den, til frskjell fra nærstående arter, lange, utstikkende pllenbærere hvr de ytre pllenbæreme kan ppfattes sm litt smalere enn de indre, dg fte lite tydelig (Lid & Lid 2005:895), jfr. fig. 2. De fleste løkarter i Nrge blmstrer tidlig da selve løkdannenlsen, med mye ppsamlet næring, ppfattes sm en tilpasning til tidlig blmstring. Kantløk utgjør et unntak da arten ikke blmstrer før sent i sesngen, i Østfld gjeme ikke før tidlig i august. Den kan derfr være lett å frbigå tidligere i sesngen da dens smale, grønne blader vekker liten ppmerksmhet. Fig. 2. Kantløken har lyse, rødfilette blmster med utsikkende pllenbærere. I vergangen juli til august.finner en gjerne både blmster g knpper samtidig i blmsterstanden. Ft: Kantløk synes å fretrekke tørre bakker på skrinn jrd, i alle fall er det slik den vkser hs ss. En alternativ frklaring kan være at det er på slike habitater den kan klare seg hs ss i knkurranse med kraftigere engvekster, frtrengt til marginale mråder hvr knkurrentene

27 ikke klarer å skygge den ut. Denne antagelsen kan passe med beskrivelsen hs Sterner (1922:330) m at kantløk egentlig er en steppeplante sm sekundært er havnet på skrinn jrd ver berg. Arten er kjent fra Mellm-Eurpa g fra Øst-Asia, men unngår helt Atlanterhavskysten (Fægri 1995:23). Underarten ssp. mntanum er helt eurpeisk (Lid & Lid 2005:895) FOREKOMST I NORGE Kantløk ble første gang påvist i Nrge på Bastøy i Vestfld av Eivind Pulssn g Axel Blytt (hrb O 84636). Blytt (1882:7) skriver m denne ppdagelsen: "Bastø ved Hrten paa Kalven g ved Fyret (E.Pulssn)! Ny fr Nrges Flra." Blytt angir altså kantløk fra t steder på Bastøy. Senere innsamlinger fra Bastøy, sm vi i dag gjenfinner i våre naturhistriske museer, kan tyde på at det kan ha vært fem mråder på Bastøy med kantløk. Den synes å være samlet siste gang på øya i 1978 (hrb O 84639, O 84640). Den finnes imidlertid her frtsatt, dg langt mer sparsm nå enn tidligere (Trnd Grøstad, pers. medd. 2010). Ifølge Grøstad finnes kantløk frtsatt både ved fyret g ute på Kalven, men bestandene trues av herefrdfe sm beiter ganske hardt på øya. Ti år senere ble kantløk samlet i Osl. Her ble arten belagt fra Skarpsn - Filipstadmrådet første gang , trlig av Elling Ryan (hrb TRH ). Kllekten ppbevares ved Vitenskapsmuseet i Trndheim, men riginaletiketten er ikke ivaretatt. Karl Pettersen skriver på sin innsamling herfra den : "På en dde mellem Skarpsn g Brandskjærene, hvr den har vxet ialdfald siden 1885" (hrb O 84627). Det er kjent 15 innsamlinger fra dette mrådet i Osl g sm ppbevares i naturhistriske museer i Nrge, men hvr tre av disse må regnes sm dubletter. Antn Landmark har sm sistemann samlet kantløk fra denne lkaliteten ved Frgnerkilen i 1902 (hrb TROM 45091). Det kan være han da tk med seg nen eksemplarer hjem derfra da Arne Magnus har belagt kantløk fra Landmarks have i 1921 (hrb O 84635). I dag er arten fr lengst brte fra dette mrådet da blant annet jernbanen g E18 legger beslag på arealene her, en trussel sm kanskje mtiverte Landmark til å ta med seg nen eksemplarer hjem. I Østfld ble arten først funnet i 1926, g kantløk er i dag kjent fra 3-4 lkaliteter i fylket, se egen mtale pkt I Nrge er således kantløk kjent fra l (inntil 5 dellkaliteter) lkalitet i Vestfld (hvrav 2 av dellkalitetene er intakte), den er utgått fra sitt ene mråde i Osl, g fra Østfld er den kjent fra 3 (4) lkaliteter, hvr 2 er knstatert intakte i dag VILL ELLER FORVILLET? Flere har spekulert i m kantløk egentlig er frvillet fra hager i Nrge. Arten selges frtsatt sm hage- g nytteplante i flere varianter, g en skal vel ikke se brt fra at Oslfrekmsten kan være en hagerømling. Blytt & Dahl ( :208) regner kantløk sm frvillet da de skriver m datidens kjente utbredelse: "Bastø ved Hrten i mængde. Filipstad i Kristiania (indført)". Denne ppfatningen er senere gjentatt i flere av Lids flrautgaver, fr eksempel: "Frvilla på turr bakke" (Lid 1944:47, 1952:198). I påfølgende flrautgaver er ppfatningen mderert ne i det han skriver: "Vel helst frvilla" (Lid 1963:211, 1974:219). I Gjærevlls andre flrautgave av Lids flra angis bare "frvilla" (Lid 1985:698). Halvrsen & Fagemæs

28 7 l14 (1980:131) støtter denne ppfatningen da de skriver: "Må antas frvillet g naturalisert i Nrge". I Elvens senere flrautgaver er ppfatningen snudd igjen idet han skriver "kanskje heimleg" (Lid & Lid 1994:714, 2005:895). Stemer (1922) hevder at kantløkens vestligste utpster i Sverige må betraktes sm relikter etter tidligere innvandringsperider i nrdisk flra. Båtvik (1992:15), sm beskriver frekmstene i Østfld, mener "det ikke er usannsynlig at den er naturlig frekmmende i fylket". Fægri (1995:23) avfeier imidlertid alle frsøk på antydninger m at kantløk er en frvillet art i Nrge i det han skriver at "There is n reasn t assume that A. senescens shuld be a garden escape as suggested by Rulten (1971" m.fl.). Utbredelsen i Dalsland g BhusHin, sm går relativt nær nrskegrensen (Anderssn 1981 a:291, 1981 b:52, Fri es 1971: 154), sannsynliggjør at i alle fall de grensenære lkalitetene i Østfld er naturlige, et syn sm støttes av Høiland (1995:229), g kanskje gså primærfrekmstene i Vestfld g Osl RØDLISTESTATUS Sm nevnt under punkt 3.3 har status fr kantløk endret seg fra å være antatt frvillet fra hager til å bli ansett sm pprinnelig i nrsk natur. Dette gjenspeiles i behandlingen av arten i de nrske rødlister. I 2010 km den fjerde utgaven av det vi kaller Den nrske rødlista. Her behandles sjeldne g sårbare arter i Nrge inndelt i ulike sjeldenhetskategrier etter internasjnale standarder. Det er Direktratet fr Naturfrvaltning sm har hatt ansvaret fr å utarbeide de t første versiktene, mens ansvaret fr de t siste utgavene er lagt til den relativt nypprettete Artsdatabanken. I den l. utgaven (Størkersen 1992) er ikke kantløk nevnt da versikten mfatter karplanter sm naturlig hører hjemme i Nrge. Den gang ble kantløk ansett sm en sannsynlig hagerømling. I 2. utgave (ON 1999) finnes separate versikter ver arter sm anses pprinnelig i Nrge g ver de sm regnes sm innførte til landet, men sm i større eller mindre grad har etablert seg her. Kantløk tas med i hvedversikten, dvs sammen med de sm regnes sm pprinnelig i Nrge (DN 1999:56). Arten klassifiseres i kategri (V) sårbar. I 3. g 4. utgave regnes kantløk sm en sterkt truet (EN) art. I versiktene her listes arter pp sm anses fr å ha mer eller mindre gdt etablerte, stabile bestander fra før 1800 (Kålås m.fl. 2006:156). I tillegg nevnes arten blant de sm har høy risik fr å dø ut innen 5 generasjner eller mkring 20 år (Kålås m.fl :20). I en nyere rødliste fra Sverige, hvr kantløk er langt vanligere enn i Nrge, regnes kantløk likevel sm starkt htad (EN) (Gardenfrs 2005:166) FOREKOMST I ØSTFOLD I Østfld ble kantløk første gang påvist av Gunnar Lhammar ved Svarød i Aremark (Båtvik 1992). Herfra er den ikke kjent etter Senere ble den funnet på en ny lkalitet i