Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig?"

Transkript

1 Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig? Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor Universitetet i Bergen

2

3

4 Keshavan MS, et al. New drug developments in psychosis: Challenges, opportunities and strategies, Prog Neurobiol 2016; In Press

5 Homeostatic / negative feedback loop PREFRONTAL CORTEX GLU GABA NMDA AMPA O NMDA INFLAMMATION KYNA QUIN STRIATUM GABA D BRAIN STEM Kroken RA et al. Front Psychiatry 2014;5:11.

6 Reseptoraffiniteter FGA SGA TGA Typical Atypical Rec Chlo Halo Amis Cloz Risp Olan Quet Zipr Arip D D D D HT1A HT2A HT2C α α H M

7 Spørsmål Finnes klinisk betydningsfulle forskjeller mellom antipsykotika 1. På gruppenivå? 2. På individnivå?

8

9

10

11

12 Antipsykotika registrert i Norge med indikasjonsstilling psykose (unntatt medikamenter på registreringsfritak). Førstegenerasjon (typiske, eldre) Formuleringer Halveringstid Klorprotiksen (Truxal) Tbl 15 timer Levomepromazin (Nozinan) Tbl, Inj timer Perfenazin (Trilafon) Tbl/ Depot 9 timer/ 65 (14-193) timer Zuklopentiksol (Cisordinol) Tbl, Inj acetatdepot/ 20 timer/ 32 timer/ 3 uker Depot Flupentiksol (Fluanxol) Tbl/ Depot 35 timer/ 3 uker Haloperidol (Haldol) Tbl, Inj/ Depot timer/ 3 uker Annengenerasjon (atypiske, nyere) Amisulprid (Solian) Tbl timer Aripiprazol (Abilify, Abilify Maintena) Tbl, Inj/ Depot timer/ 29,9-46,5 dager* Klozapin (Leponex) Tbl 12 timer Lurasidon (Latuda) Tbl timer Olanzapin (Zyprexa, ZypAdhera) Tbl, Inj/ Depot timer/ 30 dager** Paliperidon Palmitat (Xeplion) Depot dager Paliperidon Palmitat (Trevicta) Depot (deltoid)/ (gluteal) dager Quetiapin (Seroquel) Tbl 7 timer Risperidon (Risperdal, Risperdal Tbl, Mikstur/ Depot 24 timer/ *** Consta) Sertindol (Serdolect) Tbl 3 dager Ziprasidon (Zeldox) Tbl, Inj 7 timer * Felleskatalogen: Etter administrering av flere doser på 400 mg eller 300 mg er gjennomsnittlig halveringstid for eliminasjon hhv. 46,5 og 29,9 dager ** Norsk legemiddelhåndbok: Depotpreparat: Etter injeksjon løses olanzapinpamoatsaltet opp, og aktiv substans frisettes jevnt over 4 uker. Konsentrasjonen blir gradvis mindre innen 8 12 uker.

13 Gruppenivå - oppstart

14 Akuttbehandling, 6 uker Schizofreni og lignende Gjennomsnittlig sykdomsvarighet 12 år 212 studier, blindete RCTer N=43049

15 Leucht et al. Lancet 2013;382:951-62:

16 EUFEST - 1 års resultater Outcome Halop Amisu Olanz Queti Zipra 50% respons 37% 67% 67% 46% 56% Remisjon 17% 40% 41% 24% 28% PANSS CGI GAF CDSS Boter H et al. Schizophr Res 2009; 115:97-103; Kahn RS et al. Lancet 2008; 371:

17 The Bergen-Stavanger- Innsbruck-Trondheim study

18 Leucht et al. Lancet 2013

19 Reseptoraffiniteter FGA SGA TGA Typical Atypical Rec Chlo Halo Amis Cloz Risp Olan Quet Zipr Arip D D D D HT1A HT2A HT2C α α H M

20 Material og metode

21 Design Pragmatisk («effectiveness») Randomisert Rater-blind Finansiert uavhengig av kommersielle aktører

22 Inklusjonskriterier Psykose (ICD-10: F20-29) PANSS 4 på minst en av P1 (Vrangforestillinger) P3 (Hallusinasjoner) P5 (Storhetsideer) P6 (Mistenksomhet/ forfølgelsesideer) A9 (Uvanlig tankeinnhold) Kandidat for oppstart med antipsykotisk medikasjon eller bytte av aktuell medikasjon Samtykkekompetent

23 Primært utfallsmål

24 Styrkeberegning styrke.sim(stigning=c( , , ), mediknavn=c('zyprexa','abilify','solian'), dager=c(0,7,21,42,90,180,270,365), p.dropout.mnd=.1, npas.gruppe=43) # Power>90%

25 Randomisering til sekvens ID 1 ID 2 ID 3 ID 4 ID 5 ID Olanzapin Amisulprid Aripiprazol Amisulprid Olanzapin Aripiprazol Aripiprazol Amisulprid Olanzapin Amisulprid Aripiprazol Olanzapin Olanzapin Aripiprazol Amisulprid Aripiprazol Olanzapin Amisulprid Primær analyse: Første preparat i sekvens = randomiseringsmedikament = ITT Sekundær analyse: Faktisk valgte preparat i sekvens = Per protokoll = PP

26 Response to antipsychotic treatment over time. A, Mean overall clinical improvement (total score) (P<.001). B, Mean change in core psychotic symptoms (P<.01). P values represent the main effect of time. Error bars represent SE. Agid et al. Arch Gen Psychiatry. 2003;60:

27

28 RESULTATER

29 Amisulpride (N=44) Aripiprazole (N=48) Olanzapine (N=52) All (N=144) Age 30.6 (11.7) 32.1 (13.1) 32.2 (13.3) 31.7 (12.7) Women 16/44 (36%) 16/48 (33%) 19/52 (37%) 51/144 (35%) Schizophrenia 28/44 (64%) 27/48 (56%) 29/52 (56%) 84/144 (58%) Schizotypal 1/44 (2%) 0/48 (0%) 1/52 (2%) 2/144 (1%) Delusional disorder 4/44 (9%) 8/48 (17%) 9/52 (17%) 21/144 (15%) Brief psychotic disorder 8/44 (18%) 3/48 (6%) 7/52 (13%) 18/144 (12%) Schizo-affective 3/44 (7%) 5/48 (10%) 2/52 (4%) 10/144 (7%) APnaiv 16/44 (36%) 23/48 (48%) 17/52 (33%) 56/144 (39%) PANSS total 80.1 (18.8) 76.6 (13.4) 78.7 (15.5) 78.4 (15.9) PANSS positive 21.4 (4.8) 21.3 (4.9) 21 (4.7) 21.2 (4.8) PANSS negative 18.2 (7) 17.2 (5.6) 18.1 (5.8) 17.8 (6.1) PANSS general 40.5 (10.3) 38.1 (7.2) 39.7 (8.1) 39.4 (8.6)

30 Visit 1 Visit 2 Visit 3 Visit 4 Visit 5 Visit 6 Visit 7 Visit 8 Amisulprid Aripiprazol Olanzapin Johnsen et al. Work in Progress

31 Bytte av ITT preparat: Ami Ari Olan Ikke byttet Byttet Resultatet av en kji-kvadrat test som tester om det er forskjell i andelen som bytter i de ulike medikamentgruppene gir: p-value =

32 PANSS total PANSS total, ITT 90 Amisulpride Aripiprazole Olanzapine Weeks

33 PANSS positive PANSS positive, ITT 30 Amisulpride Aripiprazole Olanzapine Weeks

34

35 Førstevalg (?) Amisulprid (OBS hjertesykdom, hyperprolaktinemi, kardiotoksisitet ved overdose) Olanzapin (OBS metabolske bivirkninger, vektøkning) Aripiprazol (OBS akatisi) Smith et al. Psychopharmacology 2019;236:545-59

36 Gruppenivå - bytte

37 Kahn et al. Lancet Psychiatry 2018

38 Design år Schizofreni og lignende Primært utfallsmål: Andel i remisjon < 4 på items P1, P2, P3, N1, N4, N6, G5, and G9 4 uker amisulprid 6 uker dobbelblind olanzapin el. amisulprid 12 uker clozapin Kahn et al. Lancet Psychiatry 2018

39 Resultater 76% kumulativ remisjonsrate Ingen forskjell mellom bytte til olanzapin eller fortsette med amisulprid Kahn et al. Lancet Psychiatry 2018

40 Individnivå

41 There was enormous individual variability in antipsychotic response and vulnerability to various adverse effects.

42 PANSS total

43 PANSS positiv

44 Demjaha et al. Biological Psychiatry 2014; 75: e11 e13

45

46 Egerton et al. Mol Psychiatry 2018;23:

47 Egerton et al. Mol Psychiatry 2018;23:

48

49 Sinkeviciute I et al. Neuropsychiatry 2019

50 Takk til NORMENT Rune A. Kroken Else-Marie Løberg Jan Øystein Berle Solveig Klæbo Reitan TK Larsen Inge Joa W.Wolfgang Fleischhacker Maria Rettenbacher NFR Helse Vest

Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon

Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon Erik Johnsen MD, PhD Haukeland University Hospital Assoc. Professor University of Bergen Agenda 1. Relevant nevrobiologi 2. Evidens for medikamentell behandling

Detaljer

Antipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen

Antipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen Antipsykotika Erik Johnsen Overlege, PhD Haukeland universitetssykehus Professor II Universitetet i Bergen Disposisjon Selvangivelse Introduksjon Aktuelle spørsmål ved bruk av antipsykotika: Hva er effekt

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD

Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling Erik Johnsen Overlege, PhD Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hva kjennetegner optimal behandling? 3. Kilder til kunnskap 4. Systematiske oversikter

Detaljer

Erik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen

Erik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen Arbeidsgruppen Jørgen G. Bramness (leder) Ingrid Castberg Karen Margrethe Hansen Erik Johnsen Rune A. Kroken

Detaljer

Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika

Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika Plan utarbeidet: 29.6.2017 Utarbeidet av: Geir Smedslund Kort beskrivelse/sammendrag Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk

Detaljer

Immunologiske forhold ved psykoselidelser - muligheter for ny behandling?

Immunologiske forhold ved psykoselidelser - muligheter for ny behandling? Immunologiske forhold ved psykoselidelser - muligheter for ny behandling? Erik Johnsen MD, PhD, Haukeland University Hospital Professor, University of Bergen Antipsykotisk effekt vs. symptomområder Positive

Detaljer

Plan utarbeidet (dd.mm.åååå):

Plan utarbeidet (dd.mm.åååå): Prosjektplan for Effekt av psykososial behandling uten bruk av antipsykotika sammenlignet med psykososial behandling der pasienten med aktiv psykose samtidig får antipsykotika Plan utarbeidet (dd.mm.åååå):

Detaljer

Refusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell.

Refusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell. Takeda Nycomed AS Postboks 205 1372 ASKER Norge Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Fredrik Arneberg 20.03.2015 14/12506-7 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Kristian Samdal/Pilar Martin Vivaldi

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 LØ/LR/Thomas Hansen LØ/LR/Erik Hviding Refusjonsrapport - aripiprazol (Abilify) ved behandling av schizofreni

Detaljer

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon

Detaljer

Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum

Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum Hedvig Nordeng, professor Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for barns helse og utvikling, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene. TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,

Detaljer

Standardisert pasientforløp for psykoser. Medikamentell behandling. Pål Sandvik Avd.sjef Østmarka Forløpsansvarlig

Standardisert pasientforløp for psykoser. Medikamentell behandling. Pål Sandvik Avd.sjef Østmarka Forløpsansvarlig Standardisert pasientforløp for psykoser Medikamentell behandling Pål Sandvik Avd.sjef Østmarka Forløpsansvarlig Agenda Time 1 Overordnet perspektiv, virkningsmekanismer, effektstørrelser Time 2 Praktisk

Detaljer

(fortsetter på baksiden)

(fortsetter på baksiden) Effekt og sikkerhet av første og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8 2009 Oversikt over systematiske oversikter Bakgrunn: Statens legemiddelverk

Detaljer

Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser

Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose

Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose 2017 RAPPORT SYSTEMATISK OVERSIKT Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose Utgitt av Tittel English title

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Selvmordsfare ved schizofreni

Selvmordsfare ved schizofreni Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design Tips II - Hensikt Hensikten med TIPS-II-prosjektet er å studere hvordan pasienter med førstegangs psykose kommer til behandling og hvordan forløpet er ved 1, 2 og 5 år. Inklusjon i TIPS (Tidlig Intervensjon

Detaljer

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser

Detaljer

Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger

Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk

Detaljer

Kode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår -72 Behandlingskrevende psykotiske eller psykosenære symptomer ved psykisk lidelse

Kode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår -72 Behandlingskrevende psykotiske eller psykosenære symptomer ved psykisk lidelse Janssen-Cilag AS Postboks 144 1325 LYSAKER Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Dana Enkusson 15.09.2016 16/06931-3 Seksjon for metodevurdering og refusjon/rita /Ashkan Kourdalipour REFUSJONSVEDTAK

Detaljer

Refusjonsrapport. Aripiprazol (Abilify Maintena) til behandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2

Refusjonsrapport. Aripiprazol (Abilify Maintena) til behandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 Refusjonsrapport Aripiprazol (Abilify Maintena) til behandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 01-07-2014 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,

Detaljer

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg / Leung Ming Yu

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg / Leung Ming Yu Otsuka Pharma Scandinavia AB Birger Jarlsgatan 39 111 45 Stochkholm Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg 30.01.2019 18/16536-3 Leung Ming Yu REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk

Detaljer

Diakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner

Diakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner (Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre?

Detaljer

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 1 av 8 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 2 av 8 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD Del 1: Psykoneurofarmakologi formuleringarna. Din pasient, en 22 år gammel mann, kommer

Detaljer

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting

Detaljer

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,

Detaljer

Referanseområdeprosjekt

Referanseområdeprosjekt Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild

Detaljer

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON

Detaljer

Vedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne -

Vedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne - Vedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne - Oversikt over vedlegg til rapport nr 8-2009 ISBN nr 978-82-8121-266-4 Vedlegg 1, Søkestrategi e er,

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling?

Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Oslo 13.februar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Tone Westergren Cand. pharm. E-mail: twesterg@ous-hf.no Telefon: 23 07

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Øystein Eiring, spes. psykiatri, PhDc, fagsjef Sykehuset Innlandet, Leder Regionsfunksjon kunnskapsstøtte, Helse Sør-Øst Ann-Toril Hytten 47

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

22q11.2ds, psykose og behandling med metyrosin (Demser )

22q11.2ds, psykose og behandling med metyrosin (Demser ) 22q11.2ds, psykose og behandling med metyrosin (Demser ) Nevrohabilitering ved tidlig ervervet funksjonshemming og genetiske syndromer Tromsø 14.-15.10.15 Tittel/forfattere Metyrosine treatment in a woman

Detaljer

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose trine lise bakken, PhD, cand san, RN, enhetsleder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme 2 Schizofreni Schizofreni er ikke en

Detaljer

RAPPORT SYSTEMATISK OVERSIKT. Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser

RAPPORT SYSTEMATISK OVERSIKT. Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser RAPPORT 2018 SYSTEMATISK OVERSIKT Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser Utgitt av Folkehelseinstituttet Område for helsetjenester Tittel Langtidsbehandling med

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling

Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling Kunnskapsbasert prakis Tema Medikamentell behandling Beskrivelse 02.03.2016 Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Denne kunnskapsbaserte praksisen

Detaljer

Psykoser hos eldre. Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby

Psykoser hos eldre. Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby Psykoser hos eldre Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby DISPOSISJON - PSYKOSE - Definisjoner, forekomst, oversikt - Late-onsetschizofreni/parafreni, vrangforestillingslidelse - Behandling - Miljøterapi

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor

Detaljer

ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER

ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER 12. årlige kurs i psykofarmakologi Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus 19.4.16 Overlege dr.med. Håvard Bentsen www.psykofarmakologi.no AGENDA

Detaljer

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide

Detaljer

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: / Ingrid Albert

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: / Ingrid Albert Sofus Regulatory Affairs AB - Stockholm Flemminggatan 18 111 26 Stockholm Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: 12.06.2019 18/06553-17 Ingrid Albert REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk viser til

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser

Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser Geir Smedslund, FHI, Seniorforsker, Dr. philos. 21. November 2018 Jeg begynner med konklusjonen og fortsetter

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Bruk av sovemidler til barn

Bruk av sovemidler til barn Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling 13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

Dokumenter:Saksnr: 2017/10483 Dok nr. : 57 Sekvensnr.: 799/18

Dokumenter:Saksnr: 2017/10483 Dok nr. : 57 Sekvensnr.: 799/18 Dokumenter:Saksnr: 2017/10483 Dok nr. : 57 Sekvensnr.: 799/18 Vi refererer til din forespørsel om tilgang til dokumenter: Innvilget: Du har blitt invilget full tilgang til følgende dokumenter som er inkludert

Detaljer

Fylkesvis forskrivning av antipsykotika til eldre

Fylkesvis forskrivning av antipsykotika til eldre Harald A. Nygaard, professor emeritus, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Seksjon for geriatri, Institutt for allmennmedisinske fag, UiB. Geir Selbæk, Psykiater PhD, Alderspsykiatrisk kompetansesenter,

Detaljer

Psykiske sykdommer. Depresjon

Psykiske sykdommer. Depresjon Psykiske lidelser Hva er psykiske lidelser? Vanlige og mindre vanlige psykiske lidelser Symptomer Årsaker Psykiske sykdommer Lidelser og sykdommer som i hovedsak rammer sinnet og bevisstheten og ikke den

Detaljer

Oppfølging av legemiddelbruken til pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold

Oppfølging av legemiddelbruken til pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Oppfølging av legemiddelbruken til pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Kvalitetssikringsstudie ved Sørlandet Sykehus HF Karin Drivenes Masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk

Detaljer

Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni

Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for paliperidon ER (Invega) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814 om

Detaljer

Emnekurs laboratoriediagnostikk høst 2015. Rus- og medikamentanalyser

Emnekurs laboratoriediagnostikk høst 2015. Rus- og medikamentanalyser Emnekurs laboratoriediagnostikk høst 2015 Rus- og medikamentanalyser Faggruppe for klinisk farmakologi Avd. for medisinsk biokjemi Elena Kvan, overlege, spes. klinisk farmakologi Jon Norseth, avd. overlege

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Refusjonsrapport. Paliperidon palmitat (Xeplion) til vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2

Refusjonsrapport. Paliperidon palmitat (Xeplion) til vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 Refusjonsrapport Paliperidon palmitat (Xeplion) til vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 19-12-2011 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Professor emeritus Svein Friis Universitetet i Oslo TOP konference Slagelse 19. November 2015 Hva har vi lært? 1 Jan Olavs spørsmål fra i går: Hvor raskt går førstegangspsykotiske

Detaljer

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen

Detaljer

Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse

Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Detaljer

UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM

UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM Foredrag Frambu Mars 2016 Sigrun Hope, Overlege PhD, spesialist i psykiatri Avd for Nevrohabilitering, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015

Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015 Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling med antipsykotika for personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

METABOLSKE BIVIRKNINGER AV NYERE PSYKOFARMAKA. Dr.med. Håvard Bentsen Psykofarmakologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus 4.3.05

METABOLSKE BIVIRKNINGER AV NYERE PSYKOFARMAKA. Dr.med. Håvard Bentsen Psykofarmakologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus 4.3.05 METABOLSKE BIVIRKNINGER AV NYERE PSYKOFARMAKA Dr.med. Håvard Bentsen Psykofarmakologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus 4.3.05 Craig JA, Novartis PF01-02 Fedme FREMSKRITT? Bo Jonsson 2003 Kroppsmasseindeks

Detaljer

BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON

BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;

Detaljer

Læringsmål. Schizofreni. Schizofreni. Innhold. Historie. Sykehus

Læringsmål. Schizofreni. Schizofreni. Innhold. Historie. Sykehus Læringsmål Schizofreni John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor john.chr.flovig@ntnu.no Trondheim Hva er schizofreni? Hva er årsakene til schizofreni? Hva er symptomene på schizofreni? Hva er vanlige

Detaljer

Medikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5

Medikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5 Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling\fellesdokumenter Generelt dokument Medikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5 Dokument ID: Tilknyttet: Godkjent dato: Revisjon 18.06.2013

Detaljer

Definisjon dobbeltdiagnoser: Skadelig bruk (F1x.1) Betegnelser i aktuell litteratur

Definisjon dobbeltdiagnoser: Skadelig bruk (F1x.1) Betegnelser i aktuell litteratur Farmakoterapi ved rusmisbruk og samtidig psykose eller bipolar lidelse John Chr. Fløvig Spesialist i psykiatri, PhD Oslo 31.03.2014 folk.ntnu.no/flovig Definisjon dobbeltdiagnoser: 2012: «..begrepet «dobbeldiagnose»

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Bruk av legemidler ved amming

Bruk av legemidler ved amming Bruk av legemidler ved amming Amming - fordeler Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen for atopi/allergi Reduserer risikoen for brystcancer Forbedrer den psykososiale mor/barn-relasjonen

Detaljer

Psykoser hos eldre. Overlege Cecilie Bhandari Hartberg. Enhet for psykosomatikk/c-l voksen Klinikk psykisk helse og avhengighet Rikshospitalet, OUS

Psykoser hos eldre. Overlege Cecilie Bhandari Hartberg. Enhet for psykosomatikk/c-l voksen Klinikk psykisk helse og avhengighet Rikshospitalet, OUS Psykoser hos eldre Overlege Cecilie Bhandari Hartberg Enhet for psykosomatikk/c-l voksen Klinikk psykisk helse og avhengighet Rikshospitalet, OUS Psykose hos eldre er vanlig Mange behandlingsinstanser

Detaljer

Disposisjon. Psykotrope midler

Disposisjon. Psykotrope midler Disposisjon Definisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Annen forskning Veien videre - legemiddelgjennomgang Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

(Met)amfetamin og akutt psykiatri

(Met)amfetamin og akutt psykiatri Kirkenes 08.11.2016 (Met)amfetamin og akutt psykiatri Jørgen G. Bramness psykiater, seniorforsker, dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse j.g.bramness@medisin.uio.no

Detaljer