Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig?
|
|
- Alexandra Tollefsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig? Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor Universitetet i Bergen
2
3
4 Keshavan MS, et al. New drug developments in psychosis: Challenges, opportunities and strategies, Prog Neurobiol 2016; In Press
5 Homeostatic / negative feedback loop PREFRONTAL CORTEX GLU GABA NMDA AMPA O NMDA INFLAMMATION KYNA QUIN STRIATUM GABA D BRAIN STEM Kroken RA et al. Front Psychiatry 2014;5:11.
6 Reseptoraffiniteter FGA SGA TGA Typical Atypical Rec Chlo Halo Amis Cloz Risp Olan Quet Zipr Arip D D D D HT1A HT2A HT2C α α H M
7 Spørsmål Finnes klinisk betydningsfulle forskjeller mellom antipsykotika 1. På gruppenivå? 2. På individnivå?
8
9
10
11
12 Antipsykotika registrert i Norge med indikasjonsstilling psykose (unntatt medikamenter på registreringsfritak). Førstegenerasjon (typiske, eldre) Formuleringer Halveringstid Klorprotiksen (Truxal) Tbl 15 timer Levomepromazin (Nozinan) Tbl, Inj timer Perfenazin (Trilafon) Tbl/ Depot 9 timer/ 65 (14-193) timer Zuklopentiksol (Cisordinol) Tbl, Inj acetatdepot/ 20 timer/ 32 timer/ 3 uker Depot Flupentiksol (Fluanxol) Tbl/ Depot 35 timer/ 3 uker Haloperidol (Haldol) Tbl, Inj/ Depot timer/ 3 uker Annengenerasjon (atypiske, nyere) Amisulprid (Solian) Tbl timer Aripiprazol (Abilify, Abilify Maintena) Tbl, Inj/ Depot timer/ 29,9-46,5 dager* Klozapin (Leponex) Tbl 12 timer Lurasidon (Latuda) Tbl timer Olanzapin (Zyprexa, ZypAdhera) Tbl, Inj/ Depot timer/ 30 dager** Paliperidon Palmitat (Xeplion) Depot dager Paliperidon Palmitat (Trevicta) Depot (deltoid)/ (gluteal) dager Quetiapin (Seroquel) Tbl 7 timer Risperidon (Risperdal, Risperdal Tbl, Mikstur/ Depot 24 timer/ *** Consta) Sertindol (Serdolect) Tbl 3 dager Ziprasidon (Zeldox) Tbl, Inj 7 timer * Felleskatalogen: Etter administrering av flere doser på 400 mg eller 300 mg er gjennomsnittlig halveringstid for eliminasjon hhv. 46,5 og 29,9 dager ** Norsk legemiddelhåndbok: Depotpreparat: Etter injeksjon løses olanzapinpamoatsaltet opp, og aktiv substans frisettes jevnt over 4 uker. Konsentrasjonen blir gradvis mindre innen 8 12 uker.
13 Gruppenivå - oppstart
14 Akuttbehandling, 6 uker Schizofreni og lignende Gjennomsnittlig sykdomsvarighet 12 år 212 studier, blindete RCTer N=43049
15 Leucht et al. Lancet 2013;382:951-62:
16 EUFEST - 1 års resultater Outcome Halop Amisu Olanz Queti Zipra 50% respons 37% 67% 67% 46% 56% Remisjon 17% 40% 41% 24% 28% PANSS CGI GAF CDSS Boter H et al. Schizophr Res 2009; 115:97-103; Kahn RS et al. Lancet 2008; 371:
17 The Bergen-Stavanger- Innsbruck-Trondheim study
18 Leucht et al. Lancet 2013
19 Reseptoraffiniteter FGA SGA TGA Typical Atypical Rec Chlo Halo Amis Cloz Risp Olan Quet Zipr Arip D D D D HT1A HT2A HT2C α α H M
20 Material og metode
21 Design Pragmatisk («effectiveness») Randomisert Rater-blind Finansiert uavhengig av kommersielle aktører
22 Inklusjonskriterier Psykose (ICD-10: F20-29) PANSS 4 på minst en av P1 (Vrangforestillinger) P3 (Hallusinasjoner) P5 (Storhetsideer) P6 (Mistenksomhet/ forfølgelsesideer) A9 (Uvanlig tankeinnhold) Kandidat for oppstart med antipsykotisk medikasjon eller bytte av aktuell medikasjon Samtykkekompetent
23 Primært utfallsmål
24 Styrkeberegning styrke.sim(stigning=c( , , ), mediknavn=c('zyprexa','abilify','solian'), dager=c(0,7,21,42,90,180,270,365), p.dropout.mnd=.1, npas.gruppe=43) # Power>90%
25 Randomisering til sekvens ID 1 ID 2 ID 3 ID 4 ID 5 ID Olanzapin Amisulprid Aripiprazol Amisulprid Olanzapin Aripiprazol Aripiprazol Amisulprid Olanzapin Amisulprid Aripiprazol Olanzapin Olanzapin Aripiprazol Amisulprid Aripiprazol Olanzapin Amisulprid Primær analyse: Første preparat i sekvens = randomiseringsmedikament = ITT Sekundær analyse: Faktisk valgte preparat i sekvens = Per protokoll = PP
26 Response to antipsychotic treatment over time. A, Mean overall clinical improvement (total score) (P<.001). B, Mean change in core psychotic symptoms (P<.01). P values represent the main effect of time. Error bars represent SE. Agid et al. Arch Gen Psychiatry. 2003;60:
27
28 RESULTATER
29 Amisulpride (N=44) Aripiprazole (N=48) Olanzapine (N=52) All (N=144) Age 30.6 (11.7) 32.1 (13.1) 32.2 (13.3) 31.7 (12.7) Women 16/44 (36%) 16/48 (33%) 19/52 (37%) 51/144 (35%) Schizophrenia 28/44 (64%) 27/48 (56%) 29/52 (56%) 84/144 (58%) Schizotypal 1/44 (2%) 0/48 (0%) 1/52 (2%) 2/144 (1%) Delusional disorder 4/44 (9%) 8/48 (17%) 9/52 (17%) 21/144 (15%) Brief psychotic disorder 8/44 (18%) 3/48 (6%) 7/52 (13%) 18/144 (12%) Schizo-affective 3/44 (7%) 5/48 (10%) 2/52 (4%) 10/144 (7%) APnaiv 16/44 (36%) 23/48 (48%) 17/52 (33%) 56/144 (39%) PANSS total 80.1 (18.8) 76.6 (13.4) 78.7 (15.5) 78.4 (15.9) PANSS positive 21.4 (4.8) 21.3 (4.9) 21 (4.7) 21.2 (4.8) PANSS negative 18.2 (7) 17.2 (5.6) 18.1 (5.8) 17.8 (6.1) PANSS general 40.5 (10.3) 38.1 (7.2) 39.7 (8.1) 39.4 (8.6)
30 Visit 1 Visit 2 Visit 3 Visit 4 Visit 5 Visit 6 Visit 7 Visit 8 Amisulprid Aripiprazol Olanzapin Johnsen et al. Work in Progress
31 Bytte av ITT preparat: Ami Ari Olan Ikke byttet Byttet Resultatet av en kji-kvadrat test som tester om det er forskjell i andelen som bytter i de ulike medikamentgruppene gir: p-value =
32 PANSS total PANSS total, ITT 90 Amisulpride Aripiprazole Olanzapine Weeks
33 PANSS positive PANSS positive, ITT 30 Amisulpride Aripiprazole Olanzapine Weeks
34
35 Førstevalg (?) Amisulprid (OBS hjertesykdom, hyperprolaktinemi, kardiotoksisitet ved overdose) Olanzapin (OBS metabolske bivirkninger, vektøkning) Aripiprazol (OBS akatisi) Smith et al. Psychopharmacology 2019;236:545-59
36 Gruppenivå - bytte
37 Kahn et al. Lancet Psychiatry 2018
38 Design år Schizofreni og lignende Primært utfallsmål: Andel i remisjon < 4 på items P1, P2, P3, N1, N4, N6, G5, and G9 4 uker amisulprid 6 uker dobbelblind olanzapin el. amisulprid 12 uker clozapin Kahn et al. Lancet Psychiatry 2018
39 Resultater 76% kumulativ remisjonsrate Ingen forskjell mellom bytte til olanzapin eller fortsette med amisulprid Kahn et al. Lancet Psychiatry 2018
40 Individnivå
41 There was enormous individual variability in antipsychotic response and vulnerability to various adverse effects.
42 PANSS total
43 PANSS positiv
44 Demjaha et al. Biological Psychiatry 2014; 75: e11 e13
45
46 Egerton et al. Mol Psychiatry 2018;23:
47 Egerton et al. Mol Psychiatry 2018;23:
48
49 Sinkeviciute I et al. Neuropsychiatry 2019
50 Takk til NORMENT Rune A. Kroken Else-Marie Løberg Jan Øystein Berle Solveig Klæbo Reitan TK Larsen Inge Joa W.Wolfgang Fleischhacker Maria Rettenbacher NFR Helse Vest
Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon
Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon Erik Johnsen MD, PhD Haukeland University Hospital Assoc. Professor University of Bergen Agenda 1. Relevant nevrobiologi 2. Evidens for medikamentell behandling
DetaljerAntipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen
Antipsykotika Erik Johnsen Overlege, PhD Haukeland universitetssykehus Professor II Universitetet i Bergen Disposisjon Selvangivelse Introduksjon Aktuelle spørsmål ved bruk av antipsykotika: Hva er effekt
DetaljerSymptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer
Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener
DetaljerMedikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD
Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling Erik Johnsen Overlege, PhD Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hva kjennetegner optimal behandling? 3. Kilder til kunnskap 4. Systematiske oversikter
DetaljerErik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen
Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen Arbeidsgruppen Jørgen G. Bramness (leder) Ingrid Castberg Karen Margrethe Hansen Erik Johnsen Rune A. Kroken
DetaljerEffekt av langtidsbehandling med antipsykotika
Effekt av langtidsbehandling med antipsykotika Plan utarbeidet: 29.6.2017 Utarbeidet av: Geir Smedslund Kort beskrivelse/sammendrag Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerSola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen
Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%
DetaljerFarmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk
DetaljerImmunologiske forhold ved psykoselidelser - muligheter for ny behandling?
Immunologiske forhold ved psykoselidelser - muligheter for ny behandling? Erik Johnsen MD, PhD, Haukeland University Hospital Professor, University of Bergen Antipsykotisk effekt vs. symptomområder Positive
DetaljerPlan utarbeidet (dd.mm.åååå):
Prosjektplan for Effekt av psykososial behandling uten bruk av antipsykotika sammenlignet med psykososial behandling der pasienten med aktiv psykose samtidig får antipsykotika Plan utarbeidet (dd.mm.åååå):
DetaljerRefusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell.
Takeda Nycomed AS Postboks 205 1372 ASKER Norge Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Fredrik Arneberg 20.03.2015 14/12506-7 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Kristian Samdal/Pilar Martin Vivaldi
DetaljerDeres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449
Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 LØ/LR/Thomas Hansen LØ/LR/Erik Hviding Refusjonsrapport - aripiprazol (Abilify) ved behandling av schizofreni
DetaljerFarmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom
Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon
DetaljerFarmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum
Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum Hedvig Nordeng, professor Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for barns helse og utvikling, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Detaljer1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.
TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,
DetaljerStandardisert pasientforløp for psykoser. Medikamentell behandling. Pål Sandvik Avd.sjef Østmarka Forløpsansvarlig
Standardisert pasientforløp for psykoser Medikamentell behandling Pål Sandvik Avd.sjef Østmarka Forløpsansvarlig Agenda Time 1 Overordnet perspektiv, virkningsmekanismer, effektstørrelser Time 2 Praktisk
Detaljer(fortsetter på baksiden)
Effekt og sikkerhet av første og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8 2009 Oversikt over systematiske oversikter Bakgrunn: Statens legemiddelverk
DetaljerFysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser
Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin Oslo universitetssykehus,
DetaljerEffekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose
2017 RAPPORT SYSTEMATISK OVERSIKT Effekt av fysisk aktivitet uten bruk av antipsykotika sammenlignet med fysisk aktivitet og antipsykotika for pasienter med aktiv psykose Utgitt av Tittel English title
DetaljerKlinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerTips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design
Tips II - Hensikt Hensikten med TIPS-II-prosjektet er å studere hvordan pasienter med førstegangs psykose kommer til behandling og hvordan forløpet er ved 1, 2 og 5 år. Inklusjon i TIPS (Tidlig Intervensjon
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerAlvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger
Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk
DetaljerKode Tekst Vilkår Kode Tekst Vilkår -72 Behandlingskrevende psykotiske eller psykosenære symptomer ved psykisk lidelse
Janssen-Cilag AS Postboks 144 1325 LYSAKER Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Dana Enkusson 15.09.2016 16/06931-3 Seksjon for metodevurdering og refusjon/rita /Ashkan Kourdalipour REFUSJONSVEDTAK
DetaljerRefusjonsrapport. Aripiprazol (Abilify Maintena) til behandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2
Refusjonsrapport Aripiprazol (Abilify Maintena) til behandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 01-07-2014 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerPsykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming
Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg / Leung Ming Yu
Otsuka Pharma Scandinavia AB Birger Jarlsgatan 39 111 45 Stochkholm Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg 30.01.2019 18/16536-3 Leung Ming Yu REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk
DetaljerDiakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner
(Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre?
DetaljerSide 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD
Side 1 av 8 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_V18_ORD Side 2 av 8 Oppgave: MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD Del 1: Psykoneurofarmakologi formuleringarna. Din pasient, en 22 år gammel mann, kommer
DetaljerMedikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case
Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting
DetaljerPsykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni
Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,
DetaljerReferanseområdeprosjekt
Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerVedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne -
Vedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne - Oversikt over vedlegg til rapport nr 8-2009 ISBN nr 978-82-8121-266-4 Vedlegg 1, Søkestrategi e er,
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerEr det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling?
Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Oslo 13.februar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Tone Westergren Cand. pharm. E-mail: twesterg@ous-hf.no Telefon: 23 07
DetaljerSøvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter
Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå
Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Øystein Eiring, spes. psykiatri, PhDc, fagsjef Sykehuset Innlandet, Leder Regionsfunksjon kunnskapsstøtte, Helse Sør-Øst Ann-Toril Hytten 47
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
Detaljer22q11.2ds, psykose og behandling med metyrosin (Demser )
22q11.2ds, psykose og behandling med metyrosin (Demser ) Nevrohabilitering ved tidlig ervervet funksjonshemming og genetiske syndromer Tromsø 14.-15.10.15 Tittel/forfattere Metyrosine treatment in a woman
DetaljerUtviklingshemning og psykose: Forløp og prognose
Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose trine lise bakken, PhD, cand san, RN, enhetsleder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme 2 Schizofreni Schizofreni er ikke en
DetaljerRAPPORT SYSTEMATISK OVERSIKT. Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser
RAPPORT 2018 SYSTEMATISK OVERSIKT Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser Utgitt av Folkehelseinstituttet Område for helsetjenester Tittel Langtidsbehandling med
DetaljerTIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad
TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav
DetaljerKunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling
Kunnskapsbasert prakis Tema Medikamentell behandling Beskrivelse 02.03.2016 Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Denne kunnskapsbaserte praksisen
DetaljerPsykoser hos eldre. Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby
Psykoser hos eldre Psykiatriveka 14. mars 2018 Eirik Kjelby DISPOSISJON - PSYKOSE - Definisjoner, forekomst, oversikt - Late-onsetschizofreni/parafreni, vrangforestillingslidelse - Behandling - Miljøterapi
DetaljerDisposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER
ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER 12. årlige kurs i psykofarmakologi Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus 19.4.16 Overlege dr.med. Håvard Bentsen www.psykofarmakologi.no AGENDA
DetaljerSchizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007
Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: / Ingrid Albert
Sofus Regulatory Affairs AB - Stockholm Flemminggatan 18 111 26 Stockholm Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: 12.06.2019 18/06553-17 Ingrid Albert REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk viser til
DetaljerPredisponerende faktorer for rusbruk
Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus
DetaljerPsykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerRapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser
Rapport om lang5dsbehandling med an5psyko5ka hos personer med schizofrenispektrumlidelser Geir Smedslund, FHI, Seniorforsker, Dr. philos. 21. November 2018 Jeg begynner med konklusjonen og fortsetter
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerSchizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
DetaljerDokumenter:Saksnr: 2017/10483 Dok nr. : 57 Sekvensnr.: 799/18
Dokumenter:Saksnr: 2017/10483 Dok nr. : 57 Sekvensnr.: 799/18 Vi refererer til din forespørsel om tilgang til dokumenter: Innvilget: Du har blitt invilget full tilgang til følgende dokumenter som er inkludert
DetaljerFylkesvis forskrivning av antipsykotika til eldre
Harald A. Nygaard, professor emeritus, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Seksjon for geriatri, Institutt for allmennmedisinske fag, UiB. Geir Selbæk, Psykiater PhD, Alderspsykiatrisk kompetansesenter,
DetaljerPsykiske sykdommer. Depresjon
Psykiske lidelser Hva er psykiske lidelser? Vanlige og mindre vanlige psykiske lidelser Symptomer Årsaker Psykiske sykdommer Lidelser og sykdommer som i hovedsak rammer sinnet og bevisstheten og ikke den
DetaljerOppfølging av legemiddelbruken til pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Oppfølging av legemiddelbruken til pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold Kvalitetssikringsstudie ved Sørlandet Sykehus HF Karin Drivenes Masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk
DetaljerRefusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni
Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for paliperidon ER (Invega) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814 om
DetaljerEmnekurs laboratoriediagnostikk høst 2015. Rus- og medikamentanalyser
Emnekurs laboratoriediagnostikk høst 2015 Rus- og medikamentanalyser Faggruppe for klinisk farmakologi Avd. for medisinsk biokjemi Elena Kvan, overlege, spes. klinisk farmakologi Jon Norseth, avd. overlege
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerRefusjonsrapport. Paliperidon palmitat (Xeplion) til vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2
Refusjonsrapport Paliperidon palmitat (Xeplion) til vedlikeholdsbehandling av schizofreni. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 19-12-2011 Statens legemiddelverk Brev stiles til Statens legemiddelverk.
DetaljerSeksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.
Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerHva har vi lært av TIPS-prosjektet?
Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Professor emeritus Svein Friis Universitetet i Oslo TOP konference Slagelse 19. November 2015 Hva har vi lært? 1 Jan Olavs spørsmål fra i går: Hvor raskt går førstegangspsykotiske
DetaljerDELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose
DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen
DetaljerMedikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerUTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM
UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM Foredrag Frambu Mars 2016 Sigrun Hope, Overlege PhD, spesialist i psykiatri Avd for Nevrohabilitering, Oslo Universitetssykehus
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerBedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerHva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015
Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling med antipsykotika for personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerImproving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
DetaljerMETABOLSKE BIVIRKNINGER AV NYERE PSYKOFARMAKA. Dr.med. Håvard Bentsen Psykofarmakologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus 4.3.05
METABOLSKE BIVIRKNINGER AV NYERE PSYKOFARMAKA Dr.med. Håvard Bentsen Psykofarmakologisk avdeling Diakonhjemmet sykehus 4.3.05 Craig JA, Novartis PF01-02 Fedme FREMSKRITT? Bo Jonsson 2003 Kroppsmasseindeks
DetaljerBEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;
DetaljerLæringsmål. Schizofreni. Schizofreni. Innhold. Historie. Sykehus
Læringsmål Schizofreni John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor john.chr.flovig@ntnu.no Trondheim Hva er schizofreni? Hva er årsakene til schizofreni? Hva er symptomene på schizofreni? Hva er vanlige
DetaljerMedikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5
Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling\fellesdokumenter Generelt dokument Medikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5 Dokument ID: Tilknyttet: Godkjent dato: Revisjon 18.06.2013
DetaljerDefinisjon dobbeltdiagnoser: Skadelig bruk (F1x.1) Betegnelser i aktuell litteratur
Farmakoterapi ved rusmisbruk og samtidig psykose eller bipolar lidelse John Chr. Fløvig Spesialist i psykiatri, PhD Oslo 31.03.2014 folk.ntnu.no/flovig Definisjon dobbeltdiagnoser: 2012: «..begrepet «dobbeldiagnose»
DetaljerEn pille til deg = ti piller til meg
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerBruk av legemidler ved amming
Bruk av legemidler ved amming Amming - fordeler Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen for atopi/allergi Reduserer risikoen for brystcancer Forbedrer den psykososiale mor/barn-relasjonen
DetaljerPsykoser hos eldre. Overlege Cecilie Bhandari Hartberg. Enhet for psykosomatikk/c-l voksen Klinikk psykisk helse og avhengighet Rikshospitalet, OUS
Psykoser hos eldre Overlege Cecilie Bhandari Hartberg Enhet for psykosomatikk/c-l voksen Klinikk psykisk helse og avhengighet Rikshospitalet, OUS Psykose hos eldre er vanlig Mange behandlingsinstanser
DetaljerDisposisjon. Psykotrope midler
Disposisjon Definisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Annen forskning Veien videre - legemiddelgjennomgang Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker
Detaljer25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming
Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
Detaljer(Met)amfetamin og akutt psykiatri
Kirkenes 08.11.2016 (Met)amfetamin og akutt psykiatri Jørgen G. Bramness psykiater, seniorforsker, dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse j.g.bramness@medisin.uio.no
Detaljer