Disposisjon. Psykotrope midler
|
|
- Elisabeth Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Disposisjon Definisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Annen forskning Veien videre - legemiddelgjennomgang Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler Rusmidler 1
2 Psykotrope legemidler Brukes ved: - Psykiske lidelser - Utfordrende atferd Utfordrende atferd: vanligvis den sedative/ sløvende effekten som utnyttes Foto: Arne Terje Sæther Psykotrope legemidler påvirker - tankeprosessen - bevisstheten - oppmerksomhet - persepsjon Foto: Arne Teje Sæther - stemningsleie - atferd (både selvhjelpsferdigheter og utfordrende atferd) Psykotrope legemidler påvirker områder som personer med kognitiv svikt er mer sårbare på enn andre personer 2
3 Noen psykotrope legemidler Antipsykotika - Første generasjon; - Nozinan - Haldol - Truxal - Cisordinol - Andre generasjon; - Risperdal - Zyprexa - Seroquel - Zeldox / Antipsykotika, bivirkning Første-generasjon; - Intellektuell og emosjonell hemning - Tardive dyskinesier - dekker over bivirkningene Andre-generasjon; - Mindre negativ effekt på kognitive funksjoner, mindre passivitet. - Påvirker hjerte-kar - Tardive dyskinesier Andreassen & Berntsen, 2004 Leucht, Wahlbeck, Hamann et. al
4 Andre psykotrope legemidler Angstdempende; - Sobril Antidepresiva; - Tolvon - Seroxat - Zoloft Antiepileptika; - Orfiril Allergimedisin; - Vallergan /52082 Antidepressiva/SSRI Tar flere uker før medikamentet har effekt, større krav til observasjon/evaluering Brukes mot: Tvangslidelse (OCD) Selvstimulering/ selvskading/angst Lite forskning. Handen & Gilchrist,
5 Forbruk av psykofarmaka i Norge Folkehelseinstituttet, 2013, Legemiddelforbruket Legemidlenes effekt på personer med utviklingshemning er omdiskutert Studier viser: - 15% av tilfellene har ønsket effekt. - 20% av tilfellene fører til forverring.** Ved utfordrende atferd: psykotrope legemidler virker dempende. Bare anbefalt som siste løsning og i en begrenset periode.* *Matson, Bielecki,, Mayville et al.2003 **Aman & Singh
6 Personer med utviklingshemning Risikogruppe når det gjelder overforbruk Forbruk på institusjon: - USA: 30-75% - Norge: 34 50% Kommunal omsorg: - Norge: 37-54% Aman, Singh, 1986, Martin, Agran, Bygdnes og Kristiansen,2007, Nøttestad og Linaker, 2003 Forbruk i HVPU og i åpen omsorg Trastad gård, 1984; beboere - Psykotrope legemidler; 34% - Antipsykotika; førstevalget,31% Kvæfjord kommune, vertskommunebeboere - Psykotrope legemidler; 44% - Antipsykotika, førstevalget, Bygdnes, Kristiansen,
7 Har forskrivningspraksis av psykotrope legemidler til personer med utviklingshemning endret seg i Kvæfjord kommune fra 2004 til 2013? Prosjektet ble støttet av Undervisningshjemmetjenesten, Troms. Populasjon, antall, kjønn og alder Antall Kvinner (47%) Menn (53%) Alder år 53,7 år år 61,9 år Johan Hansen 7
8 Forbruk Psykotrope legemidler Forskrivninger 44 av % 66/44 1,5 pr.pers 32 av 75 43% 47/32 1,5 pr.pers Ingen vesentligendring, bortsett fra at pasientene var blitt eldre. På landsbasis er det flere eldre enn yngre som bruker psykotrope legemidler. Herleik Kristiansen Hvor lenge har antipsykotika vært benyttet? Fri som fuglen 1. gen 12 år 22 år 2.gen 3 år 9 år Herleik Kristiansen 2004: En person hadde brukt antipsykotika siden 1959 grunnet innsovningsproblemer 2013: 11 personer har brukt 1.-generasjon mer enn 20 år, 3 personer i mer enn 30 år. En person er medisinert pga av bråk på stua på 70-tallet. 8
9 Torstein Nilsen Forskrivingspraksis, lege/psykiater 2004 Lege Psykiater 2013 Lege Psykiater Diagnose 13 av 43 30% 20 av 23 87% 12 av 27 44% 17 av 20 85% Andel forskrivning 43 av 66 65% 23 av 66 35% 27 av 47 57% 20 av 47 43% Forskrevne legemidler i 2004/2013 forbruket av psykotrope legemidler i 2004 og % 50% 40% 30% 20% % Herleik Kristiansen 0% Oftest forskrevet: Antipsykotika; Nozinan -Zyprexa Risperdal Antidepressiva: Tolvon - Zoloft 9
10 Bakgrunn til forskrivningen 40% 35% 30% 25% 20% 15% % 5% 0% psyk.lid utf.atf psyk.lid og utf.atf ingen årsak Psykiske lidelser har økt, og færre blir medisinert uten at det foreligger atferdsproblemer eller psykisk lidelse Herleik Kristiansen Psykiske lidelser, grad av utviklingshemning og forskrivningspraksis. N=forskrivning Psykisk lidelse Lett utv.hem 2004 N= N=6 Moderat utv.hem 2004 N= N=17 Alvorlig utv.hem 2004 N= N=10 Dyp utv.hem 2004 N= N= N=66 sum 2013 N=47 Psykose Angst * Depresjon Bipolar Tvangslid Andre SUM * 2personer ble behandlet med førstegen. antipsykotika 10
11 Grad av utviklingshemning og legemidler 80% 70% 60% 50% 40% 30% % 10% 0% lett moderat alvorlig dyp Herleik Kristiansen Dess mer alvorlig utviklingshemning dess vanskeligere å diagnostisere for psykiatrisk lidelse Gjennomsnittlig Definerte Døgndose (DDD) pr forskriving innen ulike grupper Endring 1.gen. antipsykot. 0,493DDD 0,373DDD Reduksjon 24% 2.gen. antipsykot 1,189DDD 0,948DDD Reduksjon 20% Antdep. 1,72DDD 1,334DDD Reduksjon 22% Herleik Kristiansen 11
12 historier om seponering Mann, 44 år, seponert Haldol, 3 år, økt aktivitet, bl.a. stikke av, låst altan dør, -> 9. Mann, 69 år, Nozinan redusert, ½ år, språk opp, unødvendig med bleier, begynte å gå, bursdagskakespising Kvinne, 69 år, hjerteinnfarkt, Nozinan seponert 1 dag, gjeninnført. Kvinne 45 år, seponert Haldol, 5 år. Bråk på stua eller innsovningsproblemer Hvem sitt ansvar er det at behandling blir evaluert? 12
13 Uheldig legemiddelbruk Usikkert hvor mange som dør/skades på grunn av uheldig legemiddelbruk Minst dødsfall årlig i Norge opptil 80% av pasienter i sykehus og sykehjem har legemiddelrelaterte problemer Manglende samsvar mellom legemiddellister og pasientens forbruk Finckenhagen, Hortemo, Madsen, 2014 Forskning, Nederland Sykehusinnleggelser, ikke- planlagte: - 5,6 % legemiddelproblemer - Halvparten kunne vært unngått Utsatte grupper: - Eldre - Polypharmacy (personer med psykiske lidelser er ikke med i undersøkelsen) Leendertse, Egberts, Stoker et al (2008) 13
14 Forskning, Nederland Legemidler: - Antikoagulant og antiplatelet: - Marevan, Albyl-E, Noak - Antidiabetika (type 2) - Tabelletter: Meforin, Amayll - NSAID - Ibux, Voltaren, Dispril - Psykotrope medikamenter Leendertse, Egberts, Stoker et al (2008) Utfordring i medikamentell behandling Behandling avsluttes ikke selv om indikasjonen ikke lengre er tilstedet. Medikamenter forsterker eller utligner hverandre Legemiddelrelaterte problemer IS-1998 Veileder om legemiddelgjennomgang 14
15 Veien videre Helsedirektoratets: I trygge hender, pasientsikkerhetsprogram, Tiltak med dokumentert effekt Flere tiltak der i blant - Legemiddelgjennomgang I sykehjem I omsorgstjenesten Meld.St 11( ) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 Systematisk legemiddelgjennomgang Begrense antall legemidler, selv om det er indikasjon for vært enkelt Unngå legemiddel gitt på feil; - indikasjon - dose/styrke/formulering Uheldig kombinasjon Manglende evaluering Praktisk feilbruk IS-1998 Veileder om legemiddelgjennomgang 15
16 Legemiddelgjennomgang systematisk gjennomgang av pasientens legemiddelbruk Fastlege Vernepleier/sykepleier Pasient? Farmasøyt? samstemte legemiddelliste Fastlege omsorgstjeneste pasient sykehus - apotek Sjekkliste ved riktig legemiddelbruk: Riktig diagnose Motta rett behandling Riktig virkestoff Styrke Dosering Legemiddelformulering Legemiddelintraksjoner må unngås Nødvendig opplæring 16
17 Gjennomføring Vurdere pasientdata ut fra: - laboratoriedata - anfallsregistrering - interaksjonser m.m. Endringer i behandling? Veileding/opplæring: - i bruk og virkning Oppfølging, registrering plan/rapport: Evaluering med tidsplan: IS-1998 Veileder om legemiddelgjennomgang Riktig legemiddelbruk i sykehjem, 12 sykehjem i Troms, 120 pasienter i Samstemte legemiddellister, Tilsynslege, sykehjem, multidose Samstemte lister Før prosjekt 91,7% Etter prosjekt 100% Pedersen, Bülow & Sveinsen,
18 Riktig legemiddelbruk i sykehjem, 12 sykehjem i Troms, 120 pasienter i Indikasjon (diagonse): Gj.snitt Min Max Før prosjekt et 50% 13% 100% Etter prosjekt et 93% 66% 100% Pedersen, Bülow & Sveinsen, 2014 Riktig legemiddelbruk i sykehjem, 12 sykehjem i Troms, 120 pasienter i Legemiddelrelaterte problemer Kategori antall Tillegg av legemidler 47 Unødige legemidler 204 Uhensiktsmessig legemiddel 46 For høg dose 49 For lav dose 12 Ikke-optimal doseringstidspunkt 7 Ikke-optimal formulering 10 Bivirkning 4 Interaksjon 11 Annet 66 Gjennomsnitt, 4 problemer pr. pasient 18
19 Legemiddelgjennomgang i åpen omsorg, personer med utviklingshemning støttet av Undervisningshjemmetjenesten, Troms Utvalg: 12 personer hvor av 4 kvinner Bor i egne leiligheter Helse- og omsorgstjenester - fra 18 timer 30 minutter - til 94 timer 4 minutter - gj.sn:.51 timer pr.uke Alder; fra 48 til 75 år, gj.sn 65,3 år Legemiddelgjennomgang, åpen omsorg, personer med utviklingshemning Medikamenter/forskrivninger: Faste medikamenter: 66 forskrivninger hvor av 7 psykotrope 5,5 forskrivninger pr. person variasjon: 0-12 Indikasjon: 50 av 66 forskrivninger 19
20 Legemiddelgjennomgang, åpen omsorg, personer med utviklingshemning Behovsmedisin: 37 forskrivninger, -14 stesolid med indikasjon tannlege, langvarige epileptiske anfall, uro -14 paraset mot smerter, feber Case, legemidler 1964 K Utviklingshemning Muskelskjelettsykdom, Epilepsi , Risperdal, fast, 1 mg , Furadantin, fast, 100mg , Methotrexate, fast, på mand, 15 mg Orfiril, fast 1000mg , Lamictal, fast, 400mg , Paralgin Forte, behov, 1tbl sammen med 500 paracet morgen og kveld , Vallergan, behov, 30mg , Omeprazol, fast, 20mg , Calcigran, fast, (500mg/400IE) morgen og kveld , Paracet, fast, 2g , Stesolid, behov, inntil 15mg , Stesolid, behov, 30mg , Stesolid, behov, 30mg , Loratadin, fast,10mg , Alendronat, fast, 70mg, på mand , Folsyre, fast, 1 mg , Prednisolon, fast, 15mg Mot uro Forebygge UVI Revmatisme Epilepsi Smerter Søvnløshet Reflux Vitamin D og kalsium Smerter Uro Epilepsi tannlege Allergi Beinskjørhet Folsyremangel Seponer? Langtidsbeh? Blodspeil Parcetamol, max 4g/dg Seponer? Leversvikt Seponer? hvilken Utrede anemi 20
21 Forbedringspotensiale Nye rutiner Internkontroll Takk for meg! 21
Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre
Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerLæringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hva vet vi? Pasienter på langtidsplass i sykehjem; mange diagnoser, høyt antall medikamenter, 80 % har en kognitiv svikt. Helsetilsynet har funnet alvorlige
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
DetaljerBruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark *
Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark * Børge Holden er psykologspesialist og arbeider ved habiliteringstjenesten i Hedmark. Studien som artikkelen
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerVanedannende Legemidler
Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka
DetaljerNOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal
NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av
DetaljerBakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang
Bakgrunn Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang av pasientar på sjukeheim. Ein tredjedel av sjukeheimspasientane nyttar minst eit uhensiktsmessig legemiddel. Furuhaugane
DetaljerHvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?
Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at
DetaljerHoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13
Hoftebrudd og legemidler Marit Stordal Bakken lege/stipendiat 05.11.13 Innhold Bakgrunn Hoftebrudd og legemidler Forskningsresultater Klinisk betydning Bakgrunn Hoftebrudd forkommer hyppig blant eldre
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerLEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER
LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER Terje Nilsen, farmasøyt ved RELIS Nord- Norge og sentralstyremedlem i Norges farmaceugske forening November 2015 StorGnget ber regjeringen utarbeide
DetaljerFørerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk
Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember 2013 Psykiske lidelser Medikamentbruk Fylkesmannens rolle i førerkortsaker Regelverk og retningslinjer Litt tall fra Aust-Agder Psykiske lidelser - hva omfattes
Detaljer«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo
«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo Samlokaliserte boliger Egen presamling for ledere og bydelsoverleger
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerPromille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første
DetaljerHvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerHva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens
DetaljerDESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?
DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca
DetaljerHvorfor blir medisinlisten så lang?
Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS
DetaljerKurstilbud 2012-2013
God som legemiddelrådgiver Kurstilbud 2012-2013 Høsten 2012 lanserer Apokus de første e-læringskursene i serien "God som legemiddelrådgiver". Kursene gjøres tilgjengelig via et bedriftsabonnement. Kursene
DetaljerRiktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg
Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!
DetaljerLegemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad
Legemiddelgjennomganger i apotek Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad LEGEMIDDELMELDINGEN Starte pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus, syke- og aldershjem,
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerOpplæring for leger Kvalitet i e-resept
Opplæring for leger Kvalitet i e-resept E-resept er en samhandlingsløsning Reseptformidleren er en løsning med oversikt over elektroniske resepter (e-resept) som er skrevet ut til pasienter i Norge. En
DetaljerRiktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019
Riktig legemiddelbruk Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019 Hva ligger i «riktig legemiddelbruk?» En riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får: Riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff
DetaljerInformasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune.
Saksnr: 201601389-1 Saksbehandler: FIMA Delarkiv: ESARK-40 Informasjon til fastleger om samhandling om legemiddelhåndtering i Bergen kommune. Prosedyre for legemiddelhåndtering foreligger nå i ny utgave.
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerKartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994.
Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Rapport avgitt høsten 2001 fra medisinsk konsulent ved Voksenhabiliteringsteamet i Telemark, lege og spesialist i psykiatri
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerHva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07
Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerMedikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case
Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk
DetaljerMuligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.
Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012
DetaljerLegemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019
Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019 Hvorfor blir legemiddellistene så lange? Legemiddelsamstemming (LMS) Definisjon hentet fra Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen/prosjektleder ITH Vestfold Hilde Heimli, seniorrådgiver, dr. philos Helsedirektoratet
DetaljerBrukere i grenseland Hva er nødvendig for å lykkes
Brukere i grenseland Hva er nødvendig for å lykkes SOR Bergen 3. mai Olav Ose Evensen Rådgiver Nordlandssykehuset Psykiatrisk Innsatsteam 1 Den som taler ut fra bevisstheten om å ha rett, overbeviser ingen.
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerResepttest m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2009
Resepttest m/sensorveiledning, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2009 Onsdag 18. november 2009, kl. 13.0014.00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 1 fagområde:
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble
DetaljerUtsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011
Utsatt prøve i reseptlære, MEDSEM9, grunnstudiet i medisin høsten 2011 Fredag 13. januar 2012 Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: kalkulator av typen Citizen SR270X NB!
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerSøvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerLegemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter
Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR
DetaljerSikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning
Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda
DetaljerMultisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak
Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin
DetaljerVanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015. Egil Bjørløw Ass. fylkeslege
Vanedannende medkamenter i fengsel Nettverk fengselshelsetjeneste 18.05.2015 Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 1 Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler rekvirering og forsvarlighet Kun nettversjon
DetaljerKlinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer
Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerSovemidler og angstdempende midler
Bruk av vanedannende legemidler September 2018 Cato Innerdal kommuneoverlege Sovemidler og angstdempende midler 120 100 80 60 40 20 0 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank 1 Sovemidler og angstdempende midler
DetaljerLegemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:
Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer
DetaljerAnders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Implementering Kunnskapsesenterets nye PPT-mal koden vi ikke har knekt Se opp for eldrebølgen 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400
DetaljerHøringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
Detaljer08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerKURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august 2013. Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge
KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON 19. august 2013 Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge 1 Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 6 sykehusapotek i Helse-Midt Norge
DetaljerPolyfarmasihos eldre
Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med
Detaljer«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger»
«Pilotprosjekt» «Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, psykisk helse boliger» Bærum kommune Seksjon psykisk helse, rus og sosial - Bjørnegård bolig 01.09.2016 Pilotprosjekt i Bærum kommune Pilotprosjektet
DetaljerFaglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir
Faglig grunnlag Hva er vanedannende medikamenter? Hva er skummelt med VM? Feilbruk langvarig bruk misbruk Roller og sårbarhet God praksis Når blir det uforsvarlig? Hva kan du gjøre? Hva må du gjøre? TSB
DetaljerKvalitetsarbeid ved sykehjemmene i Trondheim med vekt på legemiddelområdet
Kvalitetsarbeid ved sykehjemmene i Trondheim med vekt på legemiddelområdet. 17.10.2017 Torgeir Fjermestad, kommuneoverlege Astrid Gilje Hageler, kommunefarmasøyt Trondheim: Struktur og organisering } 24
DetaljerHvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerSymptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer
Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerEn undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol
1 En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol Utført av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen Mai 2015 Fakta om undersøkelsen Representativ undersøkelse Gjennomført av Norstat i mars 2015 400
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
Detaljernye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist
Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerRiktig og redusert bruk av psykofarmaka Hvordan utvikle en bedre dialog med pasienter om bivirkninger?
Riktig og redusert bruk av psykofarmaka Hvordan utvikle en bedre dialog med pasienter om bivirkninger? Utgangspunkt for prosjektet: På landsbasis har det vært et langvarig fokus på å få ned bruken av tvangsbehandling
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren
DetaljerKAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER
KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
Detaljer