«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Transkript

1 «Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

2 Samlokaliserte boliger Egen presamling for ledere og bydelsoverleger Læringsnettverk med 4 samlinger, alle 15 bydeler deltok Ca 100 tverrfaglige LMG med USHT «Kurspakke» for vernepleiere og sykepleiere Veiledning ute i bydelene og over telefon

3

4

5

6 Case

7 Adferdsavvik Generell passivitet Overdreven avhengighet Unngåelsesatferd for særskilte situasjoner Sosial tilbaketrekking Selvskading Aggresjon mot andre Destruktivitet Generell hyperaktivitet Tvangspreget inntak av ting som ikke er føde Det finnes flere teorier om årsaken(e) til adferdsavvik blant utviklingshemmede Alle har til felles at den avvikende atferden er et tegn på at noe er galt! En av årsakene kan være en lidelse som trenger legemiddelbehandling eller en bivirkning

8 Kartlegging Omfattende gjennomgang av adferden er nødvendig Dokumenter hva som har endret seg og når Tidslinje kan være nyttig Forsøk å finne årsakssammenhenger Hva har endret seg? Når startet det? Hvordan har det utviklet seg? Skjedde det noe samtidig/ rett før? Liknede episoder før?

9

10

11 Oslo

12 Farmasøytkalenderen

13 Gjennomføring av legemiddelgjennomgangen Forbedringsteam i boligene, en person i hver bolig hadde hovedansvaret Identifisere bruker med behov for LMG og innhente samtykke Opprette tiltak i Gerica Booke farmasøyt i Outlook Avklare med lege, bestille time og få lege til å rekvirere blodprøver (hvis mulig) Kartlegge bruker med sjekkliste Sende relevante dokumenter til farmasøyt elektronisk Deltakere på LMG Fastlegen, evt. nevrolog fra spesialisthelsetjenesten Ansvarlig sykepleier/ vernepleier Primærkontakt Pårørende/ verge og brukeren selv Farmasøyt

14 Illustrajosner av Knut Høihjelle Viktig med struktur på LMG-møtet!.

15 Illustrajosner av Knut Høihjelle

16 Ble mange refleksjoner rundt legemiddelbruk «Står på samme legemiddel i årevis, men ingen vet egentlig noe om effekten, og brukeren kan ikke kommunisere om hvordan han har det» «Etter innføring av multidose, så bare gir jeg det som ligger i posene og tenker ikke så mye mer over det» «Serumkonsentrasjoner er viktig, men det er livskvalitet også» Hvem er det vi behandler? (Pasienten, de ansatte?) Mange måtte innhente diagnoser, dette ble det også en del tanker av, i flere tilfeller måtte diagnoser og dermed indikasjoner revurderes (Noen diagnoser var gitt på 80-tallet..) Ernæring var også stadig et tilbakevendende tema «Drikkeliste» Næringsdrikker Sondeernæring Økt appetitt og overvekt

17 Amani Mohammed, 2016 Legemiddelgjennomganger hos psykisk utviklingshemmede i Oslo kommune -Legemiddelrelaterte problemer og tiltak

18 Nøkkeltall fra boliger (Mohammed A, 2016) 40 pasienter I gjennomsnitt 12,5 LM per pasient 39 av de 40 som inngår i populasjonen hadde et eller flere LRP, i gjennomsnitt 4,9 LRP per pasient Identifiserte LRP medførte i svært stor grad tiltak iverksatt av lege

19 LRPer i boliger (Mohammed A, 2016) 1. Legemiddelvalg 1a. Behov for tillegg av legemiddel 1b. Unødvendig legemiddel 1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg 2. Dosering 2a. For høy dose 2b. For lav dose 2c. Ikke-optimalt doseringstidspunkt 2d. Ikke-optimal formulering 3. Bivirkning 4. Interaksjon 5. Avvikende legemiddelbruk 5a. Legemidler som administreres av helsepersonell 5b. Legemidler som administreres av pasient 6. Annet 6a. Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 6b. Mangelfull føring /uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/ kardeks/ resept 6c. Annet

20 De 10 legemiddelgruppene som er hyppigst relatert til LRP (Mohammed A, 2016) Antipsykotika Antidepressiver Anxiolytika Antiepileptika Midler mot forstoppelse Kosttilskudd Midler ved obstuktiv lungesykdom* Antihistaminer til systemisk bruk Andre analgetika og antipyretika Muskelrelakserende midler** Antall LRP

21 Hvordan gikk det med brukerne? Målt serumkonsentrasjon Høyere dose antiepileptika, færre anfall Seponerte legemidler Færre bivirkninger Obstipasjon Mer våken og «tilstede» Sover bedre Vektreduksjon Bedre kommunikasjon, fikk flere ord Ingen endring (benzodiazepiner, z-hypnotika, antidepressiva, antipsykotika) En ble dårligere ved prøveseponering av antipsykotika og måtte settes tilbake på samme dose Mindre spasmer Bedre smertelindring Bedre blodsukkerkontroll Mindre sikling

22

23 Hva vi fikk til i en LMG Brukeren: Psykisk utviklingshemmet Parkinson sykdom Cerebral parese Smertefulle spasmer Forstoppelse Underernært

24 Smertestillende settes som fast istedenfor behov Henvises til spesialist: Vurdere om legemiddelregimet mot Parkinsons sykdom er optimalt Vurdere å legge inn sonde Legemiddel mot spasmer legges til eksiterende behandling Søknad om penger til vektseil

25 «Hemmere og fremmere» Hemmere Ansvar- og rolleavklaring Fastlegen ordinerer få legemidler til brukeren Hvor er det riktig å gjøre LMG? Gerica har vært en stor utfordring LMG-modulen Manglende dokumentasjon om legemidler og helseoppfølging generelt Dekningen av sykepleiere og vernepleiere er dårlig Lav kunnskap legemidlers effekt og bivirkninger og legemiddelhåndtering Mangel på systematisk oppfølging Fremmere «God tid» Kjenner brukeren godt, relativt få ansatte rundt brukeren Kan følge opp tett over tid, sikrer kontinuitet Mange vernepleiere gode på å bruke kartleggingsverktøy Er vant til å følge bruker til legetimer

26 NAKU.no Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming Kunnskapsbank om legemidler

27 «Det fremgår ikke av journal at det er blitt gjort legemiddelgjennomgang og intervju bekrefter at det ikke blir etterspurt oppdatert legemiddelliste fra lege rutinemessig.» «Legemiddellistene blir ikke systematisk kvalitetssikret av lege.» «Stikkprøver i journal viser at det ikke alltid journalføres virkning og bivirkning av legemiddel, heller ikke om det er gitt tilbakemelding til rekvirerende lege.» «Det gjennomføres ikke systematisk, relevant og nødvendig oppfølging av anbefalte tiltak overfor brukere i etterkant av legeundersøkelser og annen helseoppfølging.» «Det er tilgang for alle til å gi medisiner, det er ingen systematisk vurdering av egnethet.»

28 «Det skal ikke stor skarpsindighet til for å innse, at når to mennesker drøfter en ting sammen, må der komme mer ut derav enn om hver tenkte alene for seg» -Alexander Kielland Illustrajosner av Knut Høihjelle