«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»"

Transkript

1 Rapport publisert 26. juni 2014 Ved prosjektleder Mona Pedersen, LØKTA og USH Troms «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Sluttrapport for prosjekt i Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa kommune Foto: Toril Bülow

2

3 Sluttrapport etter prosjektet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem», som ble gjennomført i kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa. Prosjektet er arrangert som et læringsnettverk, med tre samlinger i løpet av prosjektperioden. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt med LØKTA, Utviklingssenter for sykehjem i Troms og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender». Årstall: 2014 Prosjektgruppe: Mona Pedersen, prosjektleder, LØKTA Toril Bülow, FoU-leder USH Troms Ragnhild Listad Sveinsen, sykepleier Kvaløysletta sykehjem, Tromsø Navn på prosjektet: Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kontaktperson: Mona Pedersen, Tlf Informasjon og dokumenter til prosjektet ligger her: Fra venstre: Toril Bülow, Mona Pedersen og Ragnhild Listad Sveinsen Foto: Jarle Pedersen

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet Prosjektorganisering Lokal prosjektgruppe Prosjektmidler Metode Læringsnettverk Fagdager Erfaringskonferanse Legemiddelgjennomgang Tverrfaglig team Målinger Resultat og funn Resultater av målinger Indikasjon Samstemte lister Pasienter med legemiddelgjennomgang Legemiddelrelaterte problemer Individuelle observasjoner Evaluering Læringsnettverk og samlinger Utfordringer hos sykehjemmene Bruk av farmasøyt i prosjektet Konklusjon Veien videre Litteraturliste... 20

5 Sammendrag I perioden oktober 2013 til april 2014 ble det gjennomført et prosjekt i «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» ved 12 sykehjem i Troms fylke. Formålet med prosjektet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Tverrfaglige team, som besto av sykepleier, lege og farmasøyt, gjennomgikk systematisk legemidlene til 120 pasienter. Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og LØKTA (Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenesten i Midt-Troms) har inngått i et samarbeid for gjennomføring av prosjektet. Kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy, Sørreisa deltok. Prosjektet hadde følgende delmål: Sikre samstemte legemiddellister. Alle legemidler skal ha påført indikasjon. Forbedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjem, gjennom å lage en felles rutine og mal for årskontroll i deltagende sykehjem. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. Det har vært vellykket å bruke læringsnettverk som metode. Denne måten å arbeide med prosjekt på, gjør at man får en kontinuitet og fremdrift av prosjektet. Deltakerne blir involvert og får ansvar fra prosjektstart til prosjektslutt. Ved oppstart av prosjektet hadde gjennomsnitt 50 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 13 % til 100 %. Ved avslutning av prosjektet hadde 93 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 66 % til 100 %. 7 av 12 sykehjem 100 % har ved avslutning av prosjektet. Funn fra målingene viser at 88,8 % av alle pasientene hadde en eller flere legemiddelrelaterte problemer og i snitt hadde hver pasient 4 legemiddelrelaterte problemer. Hele 44 % av de identifiserte legemiddelrelaterte problemene var unødvendige legemidler. Farmasøyt deltok i 77 % av legemiddelgjennomgangene. De sykehjemmene som ikke brukte farmasøyt, identifiserte færre legemiddelrelaterte problemer. Målingene som ble gjort før, underveis og etter prosjektet viser tydelig at det er et behov for tverrfaglig samarbeid der farmasøyten er inkludert for å identifisere og få på plass en god legemiddelbehandling hos pasientene. Alle disse funnene viser at det er behov for farmasøytens kompetanse i eldreomsorgen. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Dette kunne vi hatt enda mer fokus på i prosjektet, da tilbakemeldingene fra deltakerne viste at de trengte mer kunnskap om dokumentasjon generelt, både juridisk, etisk og faglig. Prosjektet ble støttet med midler fra Kompetanseløftet 2015 fra Fylkesmannen i Troms, i tillegg til en betydelig egeninnsats fra LØKTA, USH Troms og kommunene som deltok. 5

6 6

7 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Riktig legemiddelbruk i sykehjem var valgt som ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Kampanjen pågikk fra Fra 2014 gikk kampanjen over til å bli et pasientsikkerhetsprogram. Innsatsområdene er valgt ut på bakgrunn av potensialet for klinisk forbedring i Norge, tiltak som er dokumentert effektive, gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske fagmiljøer. Hvert innsatsområde inneholder 3-4 av de viktigste tiltakene for å redusere pasientskade. Feil bruk av legemidler fører til unødvendige lidelser for mange pasienter i sykehjem. Helsetilsynet har funnet alvorlige mangler ved gjennomføring av legemiddelbehandling for pasienter i sykehjem (7/2010.) Studier viser legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av pasientene i både sykehjem og sykehus. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og Løkta (interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og omsorgstjenesten i Midt-Troms) samarbeidet om et prosjekt i riktig legemiddelbruk i sykehjem, ved Rossfjord sykehjem i Lenvik kommune. Dette prosjektet ble gjennomført i 2012, og prosjektgruppen deltok da på nasjonale samlinger i pasientsikkerhetskampanjen. Erfaringer fra dette prosjektet, samt liknende prosjekt i Tromsø kommune, gav videre inspirasjon til spredning av prosjektet til flere kommuner i Troms. Høsten 2013 startet vi opp et læringsnettverk, der kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa deltok. 1.2 Målet med prosjektet Formålet med prosjektet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Dette for å redusere pasientskader og komplikasjoner som følge av feil bruk av legemidler og mangelfull observasjon, vurderinger, behandling og oppfølging. Tverrfaglige team, som besto av lege, sykepleier og farmasøyt, gikk systematisk gjennom legemidlene til pasienter med langtidsopphold i sykehjem. Det ble planlagt legemiddelgjennomgang til 120 pasienter; 10 pasienter per deltagende sykehjemsavdeling. Prosjektet hadde følgende delmål: Sikre samstemte legemiddellister. Alle legemidler skal ha påført indikasjon. Forbedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjem, gjennom å lage en felles rutine og mal for årskontroll i deltagende sykehjem. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. 7

8 1.3 Prosjektorganisering USH Troms og Løkta har samarbeidet om å drive prosjektet. Løkta har driftet prosjektet med prosjektleder, har hatt ansvar for å arrangere nettverkssamlinger, samt fulgt opp de syv kommunene som deltok fra Midt-Troms. USH Troms har deltatt i prosjektgruppen, samarbeidet om nettverkssamlingene, gjennomført to fagdager med tema om prosjektarbeid og dokumentasjon, og fulgt opp prosjektgruppene i Nordreisa og Kvæfjord kommune. Prosjektet ble kjørt som et læringsnettverk, og det har vært et fast opplegg med tre samlinger spredt over seks måneder. Det har i tillegg vært to fagdager i prosjektperioden Lokal prosjektgruppe Hvert sykehjem har etablert en lokal prosjektgruppe, med en prosjektkontakt. Prosjektgruppen ved sykehjemmene har bestått av lege, sykepleiere og noen har hatt med helsefagarbeidere. I tillegg har 7 av 9 kommuner hatt farmasøyt med i sine prosjektgrupper. Bruk av farmasøyt har vært frivillig, men vi har sterkt anbefalt at sykehjemmene tok med tilsynsfarmasøyten i dette arbeidet. Noen hadde ikke avtale med tilsynsfarmasøyt, men har valgt å leie inn farmasøyt til legemiddelgjennomgangene. Den lokale prosjektgruppen har deltatt på alle nettverkssamlingene. Det har vært få leger med på samlingene, da de har liten tid avsatt til arbeid på sykehjem. Sykehjemmene har dermed måttet frikjøpe legen dersom de skulle være med på samlingene. Det var ikke noe krav om at sykehjemslegene skulle delta på nettverkssamlingene. Farmasøyt, sykepleiere og en del ledere har deltatt på samlingene. Prosjektkontakten er den som har hatt ansvaret for å drive prosjektet ved sykehjemmet, gjøre målinger, og rapportere til prosjektleder i Løkta og USH Troms. 1.5 Prosjektmidler Løkta og USH Troms søkte og fikk tilskudd i 2014 fra Kompetanseløftet 2015, hos Fylkesmannen i Troms for del finansiering av prosjektet. Disse midlene har gått til LØKTA for prosjektledelse, dekning av to samlinger, samt tilskudd til kommunene. I tillegg er det bidratt med midler og betydelig egeninnsats fra Løkta, USH Troms og kommunene som deltok. 8

9 2.0 Metode 2.1 Læringsnettverk Prosjektet har vært gjennomført som et læringsnettverk. Læringsnettverket har gått over en periode på 6 måneder. Det har vært arrangert tre nettverkssamlinger som har vært obligatorisk for sykehjemmene å delta på. Læringsnettverket baserer seg på lokal progresjon, og derfor har det vært viktig at de samme personene i de lokale prosjektgrupper har deltatt på alle samlingene. Ved prosjektoppstart ble det laget en fremdriftsplan for hele prosjektperioden: Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Nettverkssamlinger Kurs: Hvordan arbeide prosjektorientert? Kurs: Dokumentasjon av helsehjelp Legemiddelgjennomganger x x x x x x Målinger x x Sluttrapport x Erfaringskonferanse På nettverkssamlingene har det vært en innføring i de skjema som skulle brukes, kartlegginger og målinger som skulle gjennomføres, faglig påfyll og gruppearbeid der de lokale prosjektgruppene har arbeidet med eget prosjekt. Det ble laget et kompendium, der informasjon om prosjektet, informasjon om målinger og alle skjema var samlet. Alle fikk dette utdelt ved første samling. Mellom samlingene har deltakende team arbeidet med forbedringstiltak i egen virksomhet. På hver nettverkssamling har hver prosjektgruppe fylt ut en fremdriftsplan, med arbeidsoppgaver som skulle vært gjennomført til neste samling. Dette har blitt brukt for at sykehjemmene best mulig skulle planlegge sitt arbeid, og slik at prosjektleder i Løkta kunne veilede underveis i prosjektet. På samlingene har alle de lokale prosjektgruppene vært samlet, og de har utvekslet læring og erfaringer underveis i prosjektet. På første samling ble det gitt en innføring i prosjektet og arbeidsmetode. Det var anbefalt at lederne deltok på første samling. Erfaringer fra liknende prosjekter ble presentert. Det ble satt av god tid til gruppearbeid, slik at sykehjemmene skulle få planlegge eget prosjekt. De måtte levere fremdriftsplaner og sette seg mål for prosjektet. På andre samling ble det prioritert faglig påfyll. Da hadde vi foreleser fra institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø, som foreleste om legemidler og eldre. 9

10 På siste, og tredje samling måtte sykehjemmene muntlig presentere eget prosjekt i plenum. Det var også gruppearbeid, og alle måtte lage en plan for videre implementering av prosjektet i egen organisasjon. Ved avslutning av prosjektet leverte alle sykehjemmene en sluttrapport. Ut over prosjektets fastlagte tiltak og målinger, har det vært opp til prosjektgruppene å avgjøre hvordan endringene best kunne integreres i daglig praksis lokalt. Prosjektgruppene har mange av de samme utfordringene, og de har hentet inspirasjon og hjelp hos hverandre underveis i læringsnettverket. Ved å ha en overordnet ramme med en fastlagt arbeidsform, tidsfrister, rapporteringer og deltakelse, har læringsnettverket drevet frem prosjektgruppenes arbeid og resultater. USH Troms og Løkta har bistått med hjelp og støtte i fremdrift av prosjektet, når det gjelder informasjon, arbeidsmetoder, verktøy og planlegging Fagdager I tillegg til de obligatoriske samlingene i læringsnettverket, har det vært arrangert to fagdager som det har vært frivillig å delta på. Tema var «Å jobbe prosjektorientert» og «Dokumentasjon av helsehjelp» Erfaringskonferanse Etter siste samling i læringsnettverket var det lagt opp til en halv dags konferanse der man inviterte kommunene ved politisk ledelse, administrasjon og ledere, samt deltakere i læringsnettverket, til en felles gjennomgang av erfaringer fra prosjektet. Resultater skulle presenteres, og man skulle se på hvordan man kunne arbeide videre med de tiltak som man hadde satt i verk i prosjektperioden. Og ikke minst hvordan man kunne spre dette arbeidet til flere instanser i pleie og omsorg, og til kommuner som ikke var kommet i gang ennå. Dessverre var det så få påmeldte til konferansen, at man valgte å avlyse denne. Resultater fra prosjektet vil bli presentert i andre arenaer, som for eksempel Fylkesmannen sin konferanse i august Legemiddelgjennomgang «En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglig team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.» 1 1 Veileder om legemiddelgjennomganger. Helsedirektoratet IS

11 Det har blitt gjennomført legemiddelgjennomganger (LMG) i tverrfaglig team hos 120 pasienter i prosjektperioden. Hovedfokus har vært at det skal være samstemte legemiddellister, og det skal være indikasjon for hvert legemiddel. I tillegg har det vært et mål og kartlegge og redusere legemiddelrelaterte problemer. Det er brukt sjekklister, tatt blodprøver og gjort individuelle registreringer på skjema i forhold til smerter, fall, uro og søvn. Registreringen ble gjort to uker før og i de fleste tilfeller to uker etter legemiddelgjennomgang. Det ble vurdert for hver pasient om det skulle gjøres registeringer, og eventuelt hvilke registeringer som skulle gjøres etter legemiddelgjennomgangen av det tverrfaglige teamet Tverrfaglig team De tverrfaglige teamene har vært litt forskjellig sammensatt på de ulike sykehjemmene. Alle teamene har hatt med lege og sykepleier, noen har i tillegg hatt med helsefagarbeider i teamet. 9 av 12 sykehjem har brukt farmasøyt. Fagpersonene i det tverrfaglige teamet har hatt ulike arbeidsoppgaver. Sammen ble det tverrfaglige teamet enige om hvilke beboere som skulle delta i prosjektet. Sykepleier og evt helsefagarbeider Sykepleier har gjort forarbeidet, som utfylling av sjekkliste, ordnet med registreringsskjema for individuelle observasjoner og funnet fram nødvendige papirer til selve LMG. Sykepleier har fulgt opp eventuelle medisinendringer, ordnet i dosett, og informert de ansatte om endringene. Det ble dokumentert i profil etter legemiddelgjennomgangen. Sykepleier ordnet med blodprøvesvar, medisinoversikt, kopi av sjekkliste og en pasientsammenfatning til farmasøyt i forkant av LMG. Lege LMG ble gjennomført i den tiden som var satt av til legevisitt. Lege rekvirerte nødvendige blodprøver i forkant av LMG. Lege gjennomgikk listen med legemidler som var foreskrevet, også liste med behovs-medikasjon. Under legemiddelgjennomgangen ble pasient og legemiddelbruk vurdert. Man indentifiserte legemiddelrelaterte problemer; er det indikasjon for legemidlet, er det riktig legemiddelvalg, er doseringen passende, er det noen bivirkninger eller interaksjoner, brukes legemidlet som angitt i journal, mangler det monitorering og oppfølging? Der farmasøyt ikke deltok på LMG, sjekket legen eventuelle interaksjoner mellom legemidler, NorGeP og START-STOPP-liste. Lege informerte pasienten om eventuelle endringer, og dokumenterte i Profil etter LMG. Farmasøyt Farmasøyt fikk blodprøvesvar, medisinliste, kopi av sjekkliste og en pasientsammenfatning i forkant av LMG. 11

12 Farmasøyten gjennomgikk alle legemidler som var foreskrevet, og sjekket interaksjoner mellom legemidlene, sjekket legemidlene opp mot NorGeP-liste og START-/STOPP-listen, terapiområder, dosering, legemiddelvalg og administrasjonsmåter. Farmasøyten klassifiserte og registrerte legemiddelrelaterte problemer under legemiddelgjennomgangen. 2.3 Målinger For å kunne dokumentere endringer som følge av prosjektet, ble det gjort målinger ved oppstart og ved avslutning av prosjektet. Det ble gjort målinger på de pasienter som deltok i prosjektet. Prosjektgruppa vurderte hvilke målinger som var nødvendige, og hva det var viktig å vite noe om, samtidig som det var viktig at ikke dette arbeidet var for krevende og tok for lang tid. På bakgrunn av dette og erfaringer fra tidligere og liknende prosjekter, ble det valgt ut fem målinger som skulle gjennomføres: 1.) Andel legemidler med påført indikasjon. 2.) Samstemte legemiddellister. Finnes det flere lister, og er disse samstemt? 3.) Antall pasienter som har hatt en legemiddelgjennomgang. 4.) Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer. 5.) Individuelle observasjoner før og etter legemiddelgjennomgagn, basert på tverrfaglig vurdering av hva det er behov for å observere. Prosjektkontakten ved sykehjemmet har utført målingene, og rapportert til prosjektleder. Målingene er anonymisert, og det er kun lokal prosjektgruppe ved sykehjemmet som vet hvem disse pasientene er. Måling 1 og 2 ble gjennomført to ganger, ved oppstart av prosjektet og ved avslutning. Målingen ved oppstart utgjorde en baseline, som ble brukt som sammenlikning ved prosjektstart og ved prosjektslutt. Derfor skulle første måling gjøres så raskt som mulig etter første samling, og før første legemiddelgjennomgang ble gjort. Måling 4 og måling 5 ble gjort fortløpende i prosjektet, etter hvert som pasientene fikk legemiddelgjennomgang. Fullstendig måling ble sendt til prosjektleder ved prosjektslutt. 3.0 Resultat og funn Formålet med prosjektet var å kvalitetssikre og bedre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Gjennom å delta i prosjektet og bruke de verktøyene som har vært tilgjengelig, har sykehjemmene gjennomgått legemiddellistene til pasientene, vurdert og kvalitetssikret legemiddelbehandlingen. 12

13 3.1 Resultater av målinger Indikasjon En av målingene var andel legemidler som hadde påført indikasjon. At legemidler har påført indikasjon, er en forutsetning for å vite hvorfor pasientene får dette medikamentet. Her hadde vi to målinger, en ved oppstart, og en ved avslutning av prosjektet. Samtlige sykehjem, unntatt ett, har hatt en forbedring på denne målingen. Det sykehjemmet som ikke hadde en forbedring hadde 100 % medikamenter med indikasjon ved første måling, og en svak nedgang ved prosjektslutt. Ved første måling hadde gjennomsnitt 50 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 13 % til 100 %. Ved avslutning av prosjektet hadde 93 % av legemidlene påført indikasjon, med variasjon fra 66 % til 100 %. 7 av 12 sykehjem 100 % har ved avslutning av prosjektet. Tilbakemeldingen fra deltakerne er at det har vært positivt å ha fokus på dette, og det gjør det tryggere å gi medisin, når de vet, og kan forklare til pasient hvorfor de får de ulike medisinene Legemidler med indikasjon - % Samstemte lister Bakgrunnen for valget av denne målingen, var våre erfaringer fra tidligere prosjekter som har vist at det ofte finnes flere legemiddellister per pasient. Alle sykehjemmene hadde tatt i bruk medisinmodul i profil, men flere benyttet fortsatt også en håndskrevet liste. Tilsynslegen kan også ha en legemiddelliste registrert i sitt legejournalsystem, og som ikke nødvendigvis er i samsvar med det som sykehjemmet har. Det kan føre til feilmedisinering dersom legen bruker sitt journalsystem med vedlagt legemiddelliste når det sendes henvisinger om pasienten, enten til sykehus eller andre instanser. I tillegg er det noen sykehjem som har multidose, og som får enda en liste fra apoteket. Så en pasient kan ha opp til 3-4 ulike legemiddellister. Det er krevende å skulle holde alle disse listene oppdatert ved en eventuell medisinendring. Når en pasient har flere legemiddellister, øker faren for at disse listene ikke stemmer overens, det vil si er samstemte. Flere legemiddellister øker risikoen for feilmedisinering. Derfor er det viktig med gode rutiner, og at man prøver å ha et minimum antall legemiddellister per pasient. 13

14 Sum Det ble gjort måling om samstemte lister. Spørsmålet i målingen var om pasienten hadde samstemte lister og svaralternativet var ja eller nei. Ved oppstart av prosjektet, ble det rapportert inn at totalt 10 av 120 pasienter ikke har samstemte lister, altså 8,3 %. Vi kartla ikke hvor mange lister den enkelte pasient hadde, og vi kartla heller ikke hvor mange som kun benyttet én legemiddelliste. I prosjektet har vi derfor ikke oversikt over hvor mange lister som fantes per pasient ved prosjektstart og heller ikke om antall lister ble redusert i prosjektperioden. Det vi vet er at det er utfordringer knyttet til at pasienter ofte har flere lister, og å holde disse samstemte til enhver tid. Ved avslutning av prosjektet hadde alle pasientene, altså 100 %, samstemte lister. Et mål bør være at det kun foreligger en legemiddelliste per pasient, og denne bør være elektronisk Pasienter med legemiddelgjennomgang Det har vært gjennomført legemiddelgjennomgang på 120 pasienter i prosjektperioden. Med bakgrunn i målingene som ble gjort ved oppstart og ved avslutning, ser vi at de fleste sykehjemmene har en nedgang i antall legemidler. Dette har ikke vært et mål i seg selv med prosjektet, men likevel noe vi vurderer som en positiv effekt. Målet var at hver pasient skulle ha en riktig og tilpasset legemiddelbehandling Legemiddelrelaterte problemer Under legemiddelgjennomgangen skulle det kartlegges og klassifiseres legemiddelrelaterte problemer. Dette ble gjort etter eget skjema. Resultatet fra registreringen ser dere under her. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer Sykehjem/avdeling: ALLE Kategori 1. Legemiddelvalg 1a. Behov for tillegg av legemiddel 47 1b. Unødvendig legemiddel 204 1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg Dosering 2a. For høy dose 49 2b. For lav dose 12 2c. Ikke-optimalt doseringstidspunkt 7 2d. Ikke-optimal formulering Bivirkning 4 4. Interaksjon Avvikende legemiddelbruk 5a. Legemidler som administreres av helsepersonell 3 5b. Legemidler som administreres av pasient 0 6. Annet 6a. Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 27 6b. Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/kardeks/resept 33 6c. Annet 6 TOTALT 459 Antall pasienter med på målingen 116 Snitt per pasient 4,0 14

15 Resultatet fra denne registreringen viser at hele 44 % av de legemiddelrelaterte problemene som ble registrert var unødvendige legemidler. 10 % var for høy dose, 10 % hadde behov for tillegg av legemiddel og 10 % hadde et uhensiktsmessig legemiddelvalg. I tillegg er det registreringer knyttet til mangelfull føring, monitorering, legemiddelform og doseringstidspunkt. Hver pasient hadde i snitt 4 legemiddelrelaterte problemer. Det var kun 11,2 % av pasientene som ikke hadde legemiddelrelaterte problemer registrert. Det vil si at 88,8 % av alle pasientene hadde en eller flere legemiddelrelaterte problemer registrert. Disse funnene viser at det absolutt er behov for en regelmessig og systematisk gjennomgang av legemiddellisten til pasientene. Tilbakemeldingen angående unødvendig legemiddel, var at veldig mange pasienter hadde gamle og utdaterte lister for behovsmedikasjon, og at de nå har fått ryddet opp i dette. Derav den høye prosenten på denne kategorien. Noen deltakere syntes det var vanskelig å klassifisere og fylle ut skjema for legemiddelrelaterte problemer. Dette var nytt for mange, og flere hadde lite og ingen erfaring med dette skjema fra tidligere. Farmasøytene bruker dette jevnlig, og kommunene som har benyttet farmasøyt har fått hjelp til å identifisere og klassifisere legemiddelrelaterte problemer Individuelle observasjoner Det ble gjort registeringer på søvn, smerte, uro og fall to uker i forkant og i etterkant av legemiddelgjennomgangene. Dette gjennomførte prosjektgruppene lokalt. Hovedprosjektet har ikke noen systematisk oversikt over om det er noen endring i disse parameterne før og etter legemiddelgjennomgangen. Det som er viktig, er at det gjennomføres nødvendige registreringer og observasjoner av beboer, både før og etter medikamentendringer, slik at det blir gjort gode vurderinger. Det er ikke alle som har hatt registeringer i etterkant av LMG, ut fra en vurdering på LMG om at det ikke var nødvendig. En av tilbakemeldingene fra deltakerne har vært at de gjennom å bruke dette skjema, ser at de kan bruke dette igjen senere, når de har spesielle ting de ønsker å observere hos en beboer. Fordelen er at de ansatte nå kjenner til dette observasjonsskjemaet. «Skjema for individuelle observasjoner var enkle og bruke, også for assistenter/hjelpepleiere.» «Vi hadde egne atferds registreringsskjema, og valgte å bruke disse da de allerede var godt implementert i avdelingens rutiner.» Sitat fra deltakere 3.2 Evaluering På siste nettverkssamling ble det levert ut et evalueringsskjema til alle som var til stede. Svarprosenten på denne var 90 %. Det var to sykehjem som ikke var representert på siste samling på grunn av værforhold og stengte veier. 15

16 Resultatet fra denne evalueringen var veldig bra. På en skala mellom 1 og 6, der 1 var dårlig og 6 var veldig bra, scooret nesten samtlige deltakere prosjektet på 5 og 6 i skalaen. Ellers var det noen punkter som de scooret 4 på. Men deltakerne har vært fornøyde med organiseringen og samarbeidet i prosjektet. «Godt samarbeid, organisering og veiledning.» Sitat fra deltaker Læringsnettverk og samlinger Det har vært vellykket å bruke læringsnettverk som metode, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig positive i forhold til denne måten å arbeide i prosjekt på. Det har gitt sykehjemmene motivasjon til å arbeide med prosjektet kontinuerlig, sette seg et hovedmål, og sette seg delmål underveis i prosjektet. Vi hadde satt som mål at alle sykehjemmene skulle gjennomføre legemiddelgjennomgang på ti pasienter. De fleste sykehjemmene har nådd dette målet, men vi har noen unntak. Noen pasienter har falt fra underveis i prosjektperioden, og andre har hatt andre utfordringer som har gjort at de ikke har nådd målet sitt. Men alle prosjektgruppene har brukt verktøyene og har fått gjennomført legemiddelgjennomganger. Det har vært gjennomført tre nettverkssamlinger og to fagdager i prosjektperioden. Våre erfaringer tilsier at det er nødvendig å ha minimum tre samlinger som er obligatoriske for alle prosjektgruppene. På første samling må det stilles krav til at ledelse er tilstede, for å sikre forankring av prosjektet. I vårt prosjekt var det ikke alle som stilte med leder på første samling, selv om det var anbefalt. En del av de sykehjemmene melder at de har hatt noen problemer med å få avsatt tid til å arbeide med prosjektet, da lederen ikke har forstått hvilket arbeid som skulle gjøres. På samlingene har deltakerne delt erfaringer, fått faglig påfyll, og lagt planer for videre arbeid. Denne metoden ga mange prosjektdeltagere positive tilbakemelding på, noe sitatet nedenfor synliggjør. «Har vært veldig lærerikt og gode ideer /arbeidsmetoder har blitt utvekslet.» «Lære av hverandre sine erfaringer» Sitat fra deltakere Et av delmålene i prosjektet var å styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Deltagerne bemerket spesielt foredraget til farmasøyt på samling to som svært lærerikt. Veldig fornøyd med foredraget til farmasøyt. Mye nyttig innspill og lærerikt innhold. Sitat fra deltaker Vår erfaring er at dokumentasjon av helsehjelp i pasientens journal ofte er mangelfull. Derfor arrangerte vi en fagdag med fokus på dokumentasjon av helsehjelp. Alle kommuner i Troms fylke bruker Visma Profil som sitt dokumentasjonssystem. I prosjektet har vi hatt fokus på dokumentasjon og registreringer av pasient i forkant og etterkant av legemiddelgjennomgang. Det som skulle 16

17 dokumenteres i forbindelse med legemidler var følgende: medisinendringer, hvilke tiltak og observasjoner som skulle gjøres i profil, bivirkninger, interaksjoner, cave og allergier og indikasjon for legemidler. Avvik i legemiddelbehandlingen skulle dokumenteres. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Dette kunne vi hatt enda mer fokus på i prosjektet, da tilbakemeldingene fra deltakerne viste at de trengte mer kunnskap om dokumentasjon generelt, både juridisk, etisk og faglig. «Det er flott å få undervisning i hvordan vi skal ha det. Det er fremdeles en jobb å gjøre for å få det til å fungere i praksis.» Sitat fra en deltaker om fagdag i dokumentasjon av helsehjelp Utfordringer hos sykehjemmene Tilbakemeldingen fra deltakerne er udelt positive til denne måten å arbeide på. Men likevel har deltakerne hatt noen utfordringer i prosjektet. Det som går igjen er mangel på tid, og forståelse for tidsbruk fra medarbeidere. Noen syntes det var vanskelig å få hele personalgruppa med. Andre syntes det var mangel på engasjement og involvering fra lederne. Noen hadde utfordringer knyttet til omorganisering og sykdom. Disse utfordringene går igjen uansett hvilket prosjekt man gjennomfører. Men det som er bra her, er at man til tross for alle disse utfordringene, har greid å gjennomføre legemiddelgjennomgangene som planlagt. I ettertid ser vi at vi skulle hatt en runde ute hos hvert sykehjem før oppstart, for å informere om prosjektet til ansatte og ledere. Det skulle vært et krav til deltakelse fra avdelingsledelse på første samling. Dette hadde kanskje hjulpet i forhold til implementering og involvering fra ledelse og andre ansatte underveis i prosjektet Bruk av farmasøyt i prosjektet I evalueringen trekkes det spesielt frem nytteverdien av det tverrfaglige samarbeidet mellom sykepleier, lege og farmasøyt. Dette har gitt veldig mange ny kunnskap, og de synes det har vært spesielt nyttig å ha farmasøyt med. Dette er en ny måte å bruke farmasøyt på for kommunene, og mange oppgir at de ønsker å fortsette å ha med farmasøyt på legemiddelgjennomganger. Farmasøyt deltok i 77 % av legemiddelgjennomgangene. Vi ser at de sykehjemmene som har hatt med farmasøyt i prosjektet, har fått mye igjen for det tverrfaglige samarbeidet. Både lege og sykepleier ga disse tilbakemeldingene. Når det gjelder å identifisere og klassifisere legemiddelrelaterte problemer (LRP), er det farmasøytene som er gode på dette. Det var kun 13 av totalt 116 pasienter som var med i målingene, som ikke hadde LRP registrert. Av disse 13 pasientene var det 11 som ikke hadde farmasøyt med på legemiddelgjennomgangen. Kun to pasienter som hadde farmasøyt med i det tverrfaglige teamet, hadde ikke registrert LRP. Dermed kan det se ut for at i de sykehjemmene man valgte å ikke bruke farmasøyt, heller ikke identifiserte legemiddelrelaterte problemer i like stor grad som de som benyttet farmasøyt. 17

18 Vi ser helt klart verdien av å ha med farmasøyt i dette arbeidet, og håper at kommuner ser på muligheten for å ha med farmasøyt i kvalitetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, og gjerne tar de med på lag i legemiddelgjennomganger. «Har lært mye av farmasøyt, og det og dele kunnskap og erfaringer.» «Veldig godt samarbeid. Nyttig, lærerikt og hyggelig å ha med farmasøyt!» «Godt fornøyd med farmasøytsamarbeidet, og utbyttet av dette!» Sitat fra deltakere 4.0 Konklusjon Erfaringene våre fra dette prosjektet har vært positive, og nyttige og ta med seg videre. Metoden vi valgte, med å kjøre prosjektet som et læringsnettverk var helt riktig. Denne måten å arbeide med prosjekt på, gjør at man får en kontinuitet og fremdrift av prosjektet. Deltakerne blir involvert og får ansvar fra prosjektstart til prosjektslutt. Det er gøy å se at deltakerne blir så engasjert, og virkelig arbeider godt med eget prosjekt, også mellom samlingene. Vi ser at det er behov for å ha fokus på legemidler og eldre, og hvordan man kan få en god og tilpasset legemiddelbruk hos de eldre som bor i sykehjem. Målet var at vi gjennom dette prosjektet skulle få en bedre og kvalitetssikret legemiddelbehandling av pasienter i sykehjem, og det tør jeg påstå at vi har gjort. Gjennom innføring av en arbeidsmetode med tverrfaglig samarbeid mellom lege, sykepleier og farmasøyt, og ulike verktøy for å observere hvordan pasienten hadde det før, underveis og etter legemiddelgjennomgangen, har vi et godt grunnlag som underbygger at pasientene som har deltatt i prosjektet har fått bedret og kvalitetssikret sin legemiddelbehandling. Målingene vi har gjort før, underveis og etter prosjektet viser tydelig at det er et behov for tverrfaglig samarbeid for å identifisere og få på plass en god legemiddelbehandling hos pasientene. Det må være rutiner som sikrer at dersom man har flere legemiddellister, må disse være samstemte. Det skal være indikasjon for legemidlet, og denne skal være påført i legemiddellisten. Hver pasient hadde i snitt 4 legemiddelrelaterte problemer, og hele 44 % av de identifiserte legemiddelrelaterte problemene var unødvendige legemidler. Dette viser helt tydelig at det er behov for systematiske legemiddelgjennomganger. Alle disse funnene viser at vi trenger tverrfaglig samarbeid, og vi trenger farmasøyt inn i eldreomsorgen, slik at deres kompetanse kommer pasientene til gode. Bruk av farmasøyt i sykehjem er viktig, og vi tror det er på tide å se hvordan de brukes i dag, og hvordan man kan benytte deres kompetanse i fremtiden. Farmasøyt kan ha mange mulige oppgaver i sykehjem. De kan drive med undervisning, kontroll, opplæring og delta i legemiddelgjennomganger. 18

19 4.1 Veien videre Alle sykehjemmene oppgir at de ønsker å arbeide videre med å få legemiddelgjennomganger inn i en rutine. De fleste ønsker å knytte denne til årskontroll i sykehjem. Deltakerne oppgir at de har lært masse, og fått inspirasjon til å arbeide videre med det i avdelingene. Det ble laget en rutine for legemiddelgjennomgang i et tidligere prosjekt og alle sykehjemmene ble anbefalt å implementere denne i eget kvalitetsutviklingssystem. Alle prosjektgruppene ga tilbakemelding om at det var viktig å få på plass rutiner på LMG i eget kvalitetssystem. Dette skulle de arbeide videre med etter prosjektslutt. I tillegg holder assisterende kommuneoverlege for Berg, Dyrøy, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Lenvik på å utarbeide en felles rutinebeskrivelse for tilsynsleger i sykehjem. Her vil det blant annet bli tatt med legemiddelgjennomgang og årskontroll. Fagdagen om dokumentasjon fikk veldig god tilbakemelding fra deltakerne, og det var et ønske at enda flere skulle få delta på dette. Dette er et område USH Troms vil arbeidere videre med de nærmeste årene. Tanken er et systematisk informasjons- og opplæringsarbeid over tema dokumentasjon av helsehjelp, både regionalt i fylket, i internt i kommunene. USH Troms vil fortsette arbeidet med å få spredt prosjektet «Riktig legemiddelbruk til eldre» til hele Troms fylke. Siden erfaringskonferansen som skulle være ved avslutning av prosjektet, ble avlyst, ønsker vi å samle prosjektgruppene og lederen ved sykehjemmene som deltok og arrangere en erfaringskonferanse høsten Dette for å få en status på hvordan prosjektet er blitt implementert i den enkelte kommune etter at prosjektet ble avsluttet. Alle dokumenter og verktøy brukt i læringsnettverket ligger på hjemmesiden til Løkta: «Jeg har fått tak i nødvendig informasjon. Oversiktlig hjemmeside.» Sitat fra deltaker 19

20 5.0 Litteraturliste Veileder om legemiddelgjennomganger. Nasjonal veileder: Helsedir, IS Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Rapport. Helsedir, IS

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen

Detaljer

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken? Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 31. oktober 2012 www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda

Detaljer

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade

Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Pasientskader 09.02.2015. 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Pasientskader 14 % av sykehuspasienter blir påført en eller annen form for skade 8 % av oppholdene medførte skade som ga forlenget

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold

Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold Omsorgsentre Nord (Glemmen, Rolvsøy og Smedbakken sykehjem) Prosjektrapport - Juni- 2014 Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold Læringsnettverk i forbedringsarbeid OMSORG KVALITET GLEDE 1 Innhold Læringsnettverk

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett) Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer

Detaljer

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett) Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Læringsnettverk. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kompendium til forbedringsteamene April 2013 Innholdsfortegnelse Side Velkommen til læringsnettverk Hva det innebærer å delta i et læringsnettverk Selvevaluering

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm Selvfølgeligheter Pasienter og brukere skal være i trygge hender når de trenger hjelp i helse- og omsorgstjenesten.

Detaljer

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE

HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE HVORDAN FORANKRE I EGEN VIRKSOMHET/KOMMUNE Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland HVA ER VEDVARENDE FORBEDRINGER? IKKE LA DET BLI SLIK! NØKKELERFARINGER I UK FORBEDRINGSPROSJEKTER I HELSEVESENET

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Detaljer

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen Agenda 1. Pasientsikkerhet 2. Kampanjen 3. Brukermedvirkning 28.10.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hva er pasientsikkerhet?

Detaljer

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!

Detaljer

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler

Detaljer

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang. Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HEIMETENESTA. DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM AKTIVITET I ET LIVSLØPSPERSPEKTIV U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 1. - MARS 2014 DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Side 4-5 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem hva har vi oppnådd? Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 17.

Riktig legemiddelbruk i sykehjem hva har vi oppnådd? Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 17. Riktig legemiddelbruk i sykehjem hva har vi oppnådd? Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 17. oktober 2012 På vei hjem fra Gardermoen etter LN2... etter 1 time... etter 2 timer...

Detaljer

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig 2 Pasientsikkerhet Forebygge pasientskader som kan unngås 4 For at noe ALDRI skal skje, må noe annet ALLTID gjøres James Orlikoff 5 Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Detaljer

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre

Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre Møteplass Sluttrapport fra Innomed møteplass om medisinering og eldre 1. mars 2012. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Rapport... 1 2.1 Planlegging... 1 2.2 Formål og program... 2 2.3 Gjennomføring...

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus September 2013 mars 2014 Kari Annette Os, Hege Berntzen, Berit Skjerve Lørenskog kommune 1 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn... 3 Mål og hensikt

Detaljer

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET

Lillehammer kommune. Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET Lillehammer kommune Sluttrapport ELIN-K SAMSPILLPROSJEKTET 05082008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 4 5.

Detaljer

Indikatorer på legemiddelområdet

Indikatorer på legemiddelområdet Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Sluttrapport fra Læringsnettverk i Østfold 2014-2015:

Sluttrapport fra Læringsnettverk i Østfold 2014-2015: Sluttrapport fra Læringsnettverk i Østfold 2014-2015: OPPSUMMERING Utviklingssenter for hjemmetjenesten i Østfold (heretter UHT-Ø) har høsten 2014 og våren 2015 gjennomført læringsnettverk for innsatsområdet

Detaljer

Tverrfaglig læringsnettverk, kvalitetsforbedring av legemiddelbehandling i sykehjem i Porsgrunn og Skien

Tverrfaglig læringsnettverk, kvalitetsforbedring av legemiddelbehandling i sykehjem i Porsgrunn og Skien Tittel Tverrfaglig læringsnettverk, kvalitetsforbedring av legemiddelbehandling i sykehjem i Porsgrunn og Skien Institusjon Ansvarlig Forfattere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Magne Nylenna,

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM. Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM. Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013 RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013 Innholdsfortegnelse RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM... 1 VELKOMMEN TIL

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen

Sluttrapport. Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Motivasjonsprosjekt for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland, Lødingen og Øksnes Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen 1. SAMMENDRAG Prosjektet Motivasjonsløftet

Detaljer

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

Prosjektet «Framsynt tilsyn» Prosjektet «Framsynt tilsyn» Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre Bodø 14.4.2015 Benthe Westgaard, seniorrådgiver «Framsynt tilsyn» prosjektet Hva har vi lært av tidligere tilsyn?

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP

Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjektplan GODE PASIENTFORLØP Prosjekt i Østre Agder i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Prosjektet er en del av den nasjonale satsingen gjennom KS og Nasjonalt

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling Hamar kommune Elin-k Elektronisk meldingsutveksling 30.mars 2009 Godkjent av: Styringsgruppen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29. Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29. Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering SAKSFRAMLEGG Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29 SPØRSMÅL FRA OLE J. ANDERSEN (FrP) Forslag til vedtak: Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J.

Detaljer

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar? Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Rapport publisert 23.06. 2015. Riktig legemiddelbruk i sykehjem i Nordland sør - fra pilot til læringsnettverk -

Rapport publisert 23.06. 2015. Riktig legemiddelbruk i sykehjem i Nordland sør - fra pilot til læringsnettverk - Rapport publisert 23.06. 2015 Riktig legemiddelbruk i sykehjem i Nordland sør - fra pilot til læringsnettverk - Ellen Mogård Larsen Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Rapport 1/2015 2 Sammendrag

Detaljer

Trygge overganger Et prosjekt med fokus på sikkerhet i bruk av legemidler i overgangen fra/til hjemmetjeneste til/fra korttidsavdeling i sykehjem.

Trygge overganger Et prosjekt med fokus på sikkerhet i bruk av legemidler i overgangen fra/til hjemmetjeneste til/fra korttidsavdeling i sykehjem. Navnet på prosjektet Trygge overganger Et prosjekt med fokus på sikkerhet i bruk av legemidler i overgangen fra/til hjemmetjeneste til/fra korttidsavdeling i sykehjem. Om prosjektet Avdeling Fredly er

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE

«DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «DOKUMENTASJON HELSEHJELP» PROSJEKTBESKRIVELSE «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir

Detaljer

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø

AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister

Måledokument Samstemming av legemiddellister Måledokument Samstemming av legemiddellister Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehus. Prosesser for innsatsområdet Samstemming av legemiddellister skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens database,

Detaljer

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT

OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT OPPDAL KOMMUNE SLUTTRAPPORT Samspill Oppdal kommune April 2009 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 3 4. Prosjektorganisering... 4 5. Erfaringer

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

Evalueringsrapport pilot for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem Læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem i Oslo 2015

Evalueringsrapport pilot for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem Læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem i Oslo 2015 Evalueringsrapport pilot for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem Læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem i Oslo 2015 1 Kontaktinformasjon Pasientsikkerhetsprogrammet www.pasientsikkerhetsprogrammet.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

N Y H E I T S B R E V 2 2 0 1 4

N Y H E I T S B R E V 2 2 0 1 4 August 2014 N Y H E I T S B R E V 2 2 0 1 4 S A K E R A V I N- T E R E S S E : P r o s j e k t k o o r d i - n a t o r H e r b j ø r g D a l e n e B j e r k e g å r o v e r i n y s t i l l i n g 1 5. s

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Sykehusapoteket Drammen Prosjektrapport: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Prosjektet er et initiativ fra FoU-avdelingen

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret.

Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret. Kontinuerlig forbedring Implementering av kontinuerlig forbedring i Pasientreiser HSØ - Enhet for reiseoppgjør Sammendrag for styret Prosjektet har nådd formålet med å bygge kompetanse i forbedringsarbeid,

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Implementering Kunnskapsesenterets nye PPT-mal koden vi ikke har knekt Se opp for eldrebølgen 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Oversikt over leveringspunkter i kommunene*

Oversikt over leveringspunkter i kommunene* Bilag 1, vedlegg 3 Oversikt over leveringspunkter i kommunene* Kommune Ant. punkter Aure kommune 9 Averøy kommune 3 Eide kommune 4 Fræna kommune 12 Gjemnes kommune 3 Halsa kommune 2 Kristiansund kommune

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer