Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke

Transkript

1

2 Hvorfor, hva, hvordan og for hvem? Erfaringer etter 3 års systematisk jobbing i Troms Fylke

3 Ikkebruketsålangtogvanskelignavnpåprosjekt

4

5

6

7

8

9 Mangler knyttet til interne forhold 1. Ledelse 2. Holdninger/kultur 3. Opplæring 4. Teknisk infrastruktur Behov Mangler i journalsystemet 1. Brukergrensesnittet 2. Sykepleieprosess/fag 3. Basisfunksjoner 4. Dataflyt 5. Intuitivitet 6. Øvrige funksjoner xx

10

11 1. Brukes ikke som hovedsystem Ingen av de undersøkte kommunene bruker journalsystemet som hovedsystem for dokumentasjon av planlagt og gitt helsehjelp 2. Papir/muntlig dokumentasjon Utstrakt bruk av ulike papirbaserte systemer, og det meste av rapportering skjer muntlig Behov3. Brukes ikke etter hensikten Ingen av kommunene bruker det oppsettet (kodeverket) xx de selv har laget, slik det var tenkt til å brukes 4. Manglende retningslinjer Dokumentasjon baseres ofte på en skjønnsmessig vurdering, etter hva den enkelte anser som tilstrekkelig 5. Ikke brukt som et verktøy i arbeidshverdagen Systemet brukes stort sett i vaktskiftene og er ikke en del av den daglige arbeidsflyten 6. Videreføring av dagbokformat Utstrakt bruk av et «favorittområde» for rapportskriving og at dette viderefører den gamle tradisjonen med fortløpende rapport i dagbokformat

12

13

14

15

16

17

18

19

20 Bilde lånt fra Elisabeth Østensen (Phd stipendiat UiO)

21 «All resultat av god sykepleie kan ødelegges eller sterkt forringes av dårlige arbeidsrutiner eller ved at du ikke klarer å innrette deg slik at det som blir gjort når du er tilstede også blir gjort når du ikke er der»

22 Prosjektets hovedmål var at dokumentasjon av helsehjelp knyttet til omsorgstjenester i de deltagende kommuner skal følge lover og regler både i forhold til struktur, utførelse og faglig innhold. Juridisk forsvarlig Faglig forsvarlig Etisk forsvarlig

23 Alle ansatte som yter selvstendig helsehjelp skal ha tilstrekkelig generell kunnskap om dokumentasjon, og bruk av kommunens journalsystem, til å kunne ivareta sitt dokumentasjonsansvar. Kompetansehevingen skal skje i forhold til de ulike ansattes grunnkompetanse og tjenestefunksjon. Læringsnettverk skal brukes som metode for å heve kompetansen blant ansatte i den enkelte kommune, samt for å stimulere til samarbeid og videre kvalitetsutvikling etter prosjektslutt. Gjennom prosjektet skal kompetanseprogrammet videreutvikles slik at det kan danne grunnlag for nasjonal spredning. Prosjektet skal vurdere muligheten for å utvikle et modulbasert studie inne feltet som eventuelt også kan gi studiepoeng.

24

25 Hva?

26

27

28

29 Innsyn i 2400 journaler (inkl Tromsø) lokalt i nord Spørreundersøkelse til spl og vpl i nord ang fokus og rutiner 2,5 t grunnopplæring til 3179 ansatte fordelt på 146 økter 13 nettverkssamlinger med deltagere Veiledningsbesøk i 26 kommuner Antall timer og kilometer????

30 Lovens krav om tilgang til nødvendig informasjon Lovens krav ift status, plan og endring Lovens krav til nødvendig og relevant helsehjelp Oversikt og mulighet for gjenfinning inkl avvik Faglighet i planer Verktøy i levende bruk? Brukt ernæringsoppfølging og administrasjon av legemidler som fokusområder, men også «stell» og sår

31 Tomme/utdaterte kategorier, planområder og tiltak Lite fagprosess synlig i tiltaksplanene Store faremomenter knytet til parallelføring på ulike kategorier, planområder og tiltak Avvik ikke merket i pasientens journal Utfordrer faglig!!!!! Hva er nødvendig og relevant?

32

33

34 Matinntak rapportert 40 ganger i løpet av 1 mnd Spist godt Utført Spist og drukket bra Spist og drukket godt 1 gang 1 gang 2 ganger 36 ganger Ingen plan, men 2 rapporter mai 2014 som indikerte mengde Drikke rapportert 2 ganger Rapportert «Spist godt» eller lignende x 1-2 daglig i ett år

35

36 Under tiltak Livsgledeaktivitet: «Skulle til tannlege i dag så hun skulle ta friskluft i forbindelse med det»

37

38

39 Systematisk jobbing med dagens system som utgangspunkt Regionale læringsnettverk Lokale opplæringer Tett kontakt med ansatte og fortløpende veiledning

40 Fokusert på mulighetene i Profil Vridd fokus fra rapportering til kartlegging og planlegging Presisert den enkeltes ansvar Strippa kodeverket med fokus på at det er pasientens journal for dokumentasjon av helsehjelp Skilt helsehjelp fra administrative oppgaver/ prosedyrer og fra saksbehandling

41 Journalen skal for det første vise hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, beslutninger og konkrete handlinger. Slik sett blir den et hjelpemiddel som viser hva tjenesteyteren og virksomheten skal følge opp. Journalen blir en form for huskeliste og er derfor først og fremst et verktøy i tjenesteyternes daglige arbeid. Journalen vil også kunne bidra til kontinuerlig kvalitetsforbedring i virksomheten. Journalen er også viktig av hensyn til kontinuitet og som grunnlag for at pasienten ved innsyn skal kunne gjøre seg kjent med forhold som gjelder han/henne selv. Journalen skal også bidra til at tjenesten yter god kvalitet.

42 Dokumentasjonen er for det andre en måte å kommunisere med annet personell, med de som har medansvar for oppfølging av tjenestemottakeren på en faglig forsvarlig måte. For det tredje skal journalen i ettertid kunne dokumentere hva som faktisk er skjedd. Den står derfor sentralt ved eventuelle klage- og erstatningssaker, men også ved evaluering og endring av tjenestetilbudet.

43 FYLKESMANNEN I HEDMARKS KONKLUSJON ETTER TILSYN: «HELSEPERSONELL HAR I HENHOLD TIL HELSEPERSONELLOVEN 39 PLIKT TIL Å FØRE JOURNAL, DET ER ALTSÅ IKKE OPP TIL PASIENTEN OM DET SKAL FØRES JOURNAL». DOKUMENTASJON-OG-DIAGNOSTISERING

44 Presentasjon av pasienten Grunnlag for personsentrering av tiltak basert på egne ressurser Hva er viktig for meg? Differensiering

45 Alder Sammenfatninger Midt Troms 50% 47% 46% 47% 45% 40% Siste år 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 19% 15% 19% 24% 27% 20% 21% 10% 5% Forrige år Eldre Mangler 0%

46 Basert på statuskartlegging Oppskrift/ plan for å nå pasientens eget mål Beskrivelse av pasientens ressurser og egenmestring Arbeidsordre til alle ansatte Grunnlag for kvalitetssikring og evaluering

47 9,40 Gjennomsnitt antall tiltaksplaner 9,20 9,16 9,00 8,80 8,60 Variasjon snitt ved oppstart: 6,8 til 17,8 8,40 8,20 8,22 8,20 8,00 7,80 7,

48 Alder på tiltaksplaner 70% 65% 60% 50% 50% 42% 40% 30% 31% 28% 29% 20% 15% 20% 19% 10% 0% Siste år Forrige år Eldre

49 Ernæring - kartlegging og oppfølging 35% 31% 31% 30% 26% 25% 22% 20% 15% 18% 18% 15% 15% 15% 10% 5% 4% 1% 2% 0% Vekt Høyde Kartlegging Oppfølgingsplan

50 45% 40% 35% 30% 32% Legemiddel - gjennomgang og administrasjonsplan 37% 40% 25% 20% 15% 10% 5% 4% 1% 4% 0% LMG Plan

51 Rapport med konklusjoner for utførte kartlegginger Kvitter utført på gjennomføringsplaner Endring versus avvik Bruk av vedlegg til rapporter

52

53 Får aksept for tankegangen ansatte ser verdi i hverdagen Motstand fra enkelte faggrupper Lettelse for de fleste Krever «strenge» journal- og systemansvarlige Krever kontroll og oppfølging fra ledelsen f.eks ved bruk av logg Går rett inn i tankegangen bak den nye Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

54 Politisk og administrativ ledelse Faglig ledelse

55

56

57

58 Politisk og administrativ ledelse Faglig ledelse på enheter Alle typer helsepersonell

59 Ukedager man-fre Dag: 30 % assistenter Kveld: 35 % assistenter Helg Dag 59 % assistenter Kveld 48 % assistenter Vakter planlagt med assistenter = 15,7 % Gjennomført 43 % i snitt per uke

60 Vurdering av lokal opplæring Faglig tema Gjennomføring Ikke svart

61 Samlet vurdering for utbytte av deltagelse Eget utbytte Avd.utbytte Ikke svart

62 Alle ansatte som yter selvstendig helsehjelp skal ha tilstrekkelig generell kunnskap om dokumentasjon, og bruk av kommunens journalsystem, til å kunne ivareta sitt dokumentasjonsansvar. Kompetansehevingen skal skje i forhold til de ulike ansattes grunnkompetanse og tjenestefunksjon. Læringsnettverk skal brukes som metode for å heve kompetansen blant ansatte i den enkelte kommune, samt for å stimulere til samarbeid og videre kvalitetsutvikling etter prosjektslutt. Gjennom prosjektet skal kompetanseprogrammet videreutvikles slik at det kan danne grunnlag for nasjonal spredning. Prosjektet skal vurdere muligheten for å utvikle et modulbasert studie inne feltet som eventuelt også kan gi studiepoeng.

63 Å SÅ VAR DET SLUTT. eller?

64 Nettverk i Troms Lederfokus og ansatteinnvolvering Bit for bit = systematisk jobbing over tid Kulturendring

65 Nytt journalsystem tilpasset omsorgstjenesten

66 Sammendrag fra utredning: Dette dokumentet utgjør Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan målene i Stortingsmelding nr. 9 ( ) «Én innbygger én journal» kan realiseres. Realiseringen av «Én innbygger en journal» er omfattende og vil gå over mange år, med et perspektiv frem til om lag 2040.