Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms

Transkript

1 Dokumentasjon av helsehjelp -hva mangler av IKT- støtte og kompetanse? Lisbeth Remlo USHTTroms Oktober 2016

2 Bakgrunn, hensikt og mål for prosjektet Bakgrunn for prosjektet: Oppfatning av mangelfull dokumentasjon av helsehjelp i kommunene Et ønske om å undersøke hva som mangler av IKT-støtte og -kompetanse Hensikt med prosjektet Kartlegge utfordringer ved bruk av journalsystemet og finne grensen mellom: Manglende kompetanse i bruk av journalsystemet, og mangler i selve systemet Mål med prosjektet Prosjektet Behov har som mål å gi innspill til tiltak for å håndtere utfordringene xx gjennom en todelt prosess Kvalitets- og kompetansehevingsprosjektet DokHelse Troms Forbedring av pasientjournalsystemer for den kommunal helse- og omsorgstjenesten

3 Prosess og metodikk for kartleggingen Kartlegging* Intervju Behov Observasjon xx Intervju med helsepersonell om bruk av journalsystemet Fokus på hvor og hvorfor systemet er til hinder Observasjoner av helsepersonells bruk av journalsystemet Oppsummering av funn Kvalitetssikring mot andre kommuner Bergen Sandefjord Mandal Farsund Resultater Uttrekk fra journaler Journaluttrekk Analyse av kvalitet på dokumentasjon *Kartleggingen omfatter hjemmetjenesten, sykehjem, tjenester knyttet til utviklingshemmete, psykiatri og RUS og gjennomførtes under våren 2015.

4 1. Bruk av Sammenfatninger Bruk av sammenfatning (n=500) Andel av brukere med sammenfatning Andel av brukere uten sammenfatning Sist oppdatering av sammenfatning (n=290*) Eldre Behov 48 % 52 % 35 % 33 % xx 32 % *Totalt antall sammenfatninger er høyere enn antall brukere skulle tilsi. Dette på grunn av at noen pasienter hadde flere sammenfatninger.

5 2. Bruk av tiltaksområder Sist oppdatering av tiltak (n=4237) Behov 19 % 17 % 64 % Eldre Analysen viser at antall tiltaksområder i bruk per bruker er svært varierende fra 1-40* Snitt var 8,4 tiltak pr bruker xx * Ved kontroll av innhold viste det seg at svært mange av områdene kun inneholdt rapporter og ikke planer/beskrivelser.

6 3. Bruk i forhold til ernæring Bruk av tiltaksområde ernæring (n=500) Andel av brukere med tiltaktsomåde ernæring Andel av brukere uten tiltaksområde ernæring 100% 90% Andel av respektive område der informasjon var utfylt (n=500) 80% 70% 40 % 60% 50% Behov xx 60 % 40% 30% 20% 21% 10% 3% 7% 0% Plan* Vekt ** Høyde ** * Her ble det stilt krav til innhold ang. kartlegging og oppfølging, ikke bare beskrivelser av kost / hjelpebehov. ** Registeret på Målinger eller på Skjema.

7 Mulighetene i systemene blir ikke utnyttet, og det er omfattende mangler i dokumentasjon av helsehjelp 1. Brukes ikke som hovedsystem Ingen av de undersøkte kommunene bruker journalsystemet som hovedsystem for dokumentasjon av planlagt og gitt helsehjelp 2. Papir/muntlig dokumentasjon Utstrakt bruk av ulike papirbaserte systemer, og det meste av rapportering skjer muntlig Behov 3. Brukes ikke etter hensikten Ingen xx av kommunene bruker det oppsettet (kodeverket) de selv har laget, slik det var tenkt til å brukes 4. Manglende retningslinjer Dokumentasjon baseres ofte på en skjønnsmessig vurdering, etter hva den enkelte anser som tilstrekkelig 5. Ikke brukt som et verktøy i arbeidshverdagen Systemet brukes stort sett i vaktskiftene og er ikke en del av den daglige arbeidsflyten 6. Videreføring av dagbokformat Utstrakt bruk av et «favorittområde» for rapportskriving og at dette viderefører den gamle tradisjonen med fortløpende rapport i dagbokformat

8 Matinntak rapportert 40 ganger i løpet av 1 mnd - Spist godt 1 gang - Utført 1 gang - Spist og drukket bra 2 ganger - Spist og drukket godt 36 ganger 2 rapporter mai 2014 som indikerte mengde Drikke rapportert 2 ganger Rapportert «Spist godt» eller lignende x 1-2 daglig i ett år Fra ernæringsrapporter

9

10 Det er to hovedårsaker til at dokumentasjon i journalsystemet ikke er tilfredsstillende Behov xx Mangler knyttet til interne forhold 1. Ledelse 2. Holdninger/kultur 3. Opplæring 4. Teknisk infrastruktur Mangler i journalsystemet 1. Brukergrensesnittet 2. Sykepleieprosess/fag 3. Basisfunksjoner 4. Dataflyt 5. Intuitivitet 6. Øvrige funksjoner

11 Kompetanse og interne forhold Involvering av politisk og administrativ ledelse Arbeidsgrupper med bred sammensetning Læringsnettverk med 4-5 samlinger Faglige tema innen juss helsefag etikk Lokale opplæringer til ALLE ansatte Endring av struktur på oppsett av Profil

12 Dagens virkelighet Ukedager man-fre Dag: 30 % assistenter Kveld: 35 % assistenter Helg Dag 59 % assistenter Kveld 48 % assistenter Vakter planlagt med assistenter = 15,7 % Gjennomført 43 % i snitt per uke

13 Sammenfatning 2015 Sammenfatning sist oppdatert 2016 Sammenfatning sist oppdatert 19,15% 31,64% 36,36% 1 år 2 år 41,84% 1 år 2 år Eldre Eldre 32,00% 39,01%

14 Tiltaksplaner oppdatert inneværende år 80% 70% 60% 50% 40% 30% % 10% 0%

15 80% Tiltaksplaner eldre 70% 60% 50% 40% 30% % 10% 0%

16 Mer kunnskap og forskning!

17

18 Nytt journalsystem tilpasset omsorgstjenesten

19

20 Kilde: Stig Slørdahl, HelsIT 2016

21 Sammendrag fra utredning: Dette dokumentet utgjør Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan målene i Stortingsmelding nr. 9 ( ) «Én innbygger én journal» kan realiseres. Realiseringen av «Én innbygger en journal» er omfattende og vil gå over mange år, med et perspektiv frem til om lag 2040.

22 Takk for oppmerksomheten