Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?
|
|
- Hallgeir Paulsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykehusapoteket Drammen Prosjektrapport: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk? Prosjektet er et initiativ fra FoU-avdelingen ved Helseavdelingen Drammen kommune, og er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehusapoteket Drammen, Helseavdelingen og avdeling Helse og omsorg i Drammen kommune. Prosjektansvarlig: FoU-leder Bjørg Landmark Prosjektleder: Sykehusapoteket Drammen, farmasøyt Liv Trine Hagen Øvrige medarbeidere i prosjektet: FoU- medarbeider Live Aasgaard Sykehjemslege Tomas Kiepiela Turnuslege Iram Hussain Institusjonsleder Linda Merethe Larsen Avdelingsleder Maya Løne Sykepleier Stina Charlotte Furland Sykepleier Kathryn Rose Cabinian
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn Metode Resultat Diskusjon Oppsummering / Konklusjon...8
3 1. Bakgrunn Legemiddelbehandling av eldre kan være utfordrende. Fysiologiske alderforandringer og økt syklighet gir større risiko for bivirkninger og polyfarmasi. Flere leger er ofte involvert i forskrivningen av legemidler, og det kan være utfordrende å få en total oversikt over legemiddelbruken og diagnoser som ligger til grunn for den opprinnelige ordinasjonen. Oppfølging med tanke på å kontinuerlig vurdere nytten av legemiddelbehandlingen opp mot observert virkning/bivirkning er en viktig oppgave for ansatte i kommunehelsetjenesten. Drammen kommune har rutiner og prosedyrer som beskriver hvordan legemiddelbehandlingen skal følges opp på en faglig forsvarlig måte, men det er varierende grad av kjennskap til rutinene ved sykehjemmene. Kompetansen om bruk av blant annet psykofarmaka hos personer med demens er også varierende blant helsepersonell. Hovedhensikten med prosjektet er: Å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen ut fra et individperspektiv, og dermed muligens bidra til en bedre hverdag for hver enkelt pasient. Læring: - Øke helsepersonellets kunnskap om legemidler og eldre med hovedfokus på personer med demens og legemidler med antikolinerg effekt. - Øke bevisstheten rundt observasjon og dokumentasjon av virkning/bivirkning av legemidler for å gi legen best mulig kunnskapsgrunnlag for å ta avgjørelser om legemiddelbehandlingen. - Øke helsepersonells kunnskap vedrørende systematisk bruk av tester og kartleggingsverktøy for å måle effekt av legemiddelbehandling. Legemiddelkostnad: Å undersøke legemiddelkostnader før og etter prosjektperioden 1
4 2. Metode Ti beboere fra Losjeplassen bo og servicesenter ble inkludert i prosjektet (6 beboere fra 2. etasje, 4 beboere fra 3. etasje). Virksomheten valgte selv ut hvilke beboere som skulle inkluderes, veiledende kriterier var: Psykofarmaka fast, antikolinergt legemiddel fast, totalt antall faste legemidler og tilbakemeldinger fra personalet om behov for legemiddelgjennomgang. Farmasøyt og representant fra FoU-avdelingen ga ved oppstart av prosjektperioden to timer internundervisning og informasjon om prosjektet for personalgruppen. Tverrfaglig legemiddelgjennomgang med sykehjemslege, ansvarlig sykepleier, primærkontakt og farmasøyt ble brukt som metode. Tverrfaglig legemiddelgjennomgang er et lagarbeid der ulike profesjoner samler inn og bearbeider relevant informasjon om pasientens legemiddelbruk. Den tverrfaglige arbeidsgruppen fungerer som informanter til sykehjemslegen. Målet er å gi denne et best mulig kunnskapsgrunnlag for å identifisere potensielle legemiddelrelaterte problemer (LRP)(1). Farmasøyt fikk i forkant av legemiddelgjennomgangen kopi av aktuelle legemiddelkort, diagnosejournal fra Gerica samt siste laboratorieverdier. Legemiddelkortene ble vurdert ut fra NorGeP (The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria for inappropriate preseciptions to elderly patients) (2) og ble screenet i interaksjonsdatabasene DRUID og APRIORI. Det ble også foretatt en vurdering av vanlige bivirkninger, indikasjoner, dosering ut fra alder/nyrefunksjon (der opplysninger forelå), doseringstidspunkt og hensiktsmessig legemiddelform. I forkant og etterkant av prosjektet skulle beboernes våkenhet på dagtid, nattesøvn, matinntak og atferd kartlegges i 5 døgn for å måle eventuell effekt av legemiddelgjennomgangene i henhold til beboernes trivsel i hverdagen. Personalgruppen skulle også få trening i å bruke kartleggingsskjema. Innsamlede data var tenkt analysert ved hjelp av statistikkprogrammet Statistic Prosess Controll/ Epi Data analysis, SPC. Under legemiddelgjennomgangene ble beboerens legemiddelbehandling gjennomgått i henhold til prosedyre: Observasjon, dokumentasjon og rapportering av effekt, manglende effekt og bivirkninger av legemidler. Det ble brukt inntil 30 minutter per beboer. Cirka 6 uker etter første legemiddelgjennomgang møttes arbeidsgruppen på nytt for å vurdere kortidseffekter av avgjørelsene som ble tatt i første runde. Figur 1: Flytskjema metode 2
5 3. Resultat Tverrfaglig legemiddelgjennomgang med sykehjemslege, sykepleier og farmasøyt ble gjennomført for alle 10 inkluderte beboere i perioden mars-mai Primærkontakt deltok på kun 4 av 10 legemiddelgjennomganger. Samme sykepleier deltok på samtlige legemiddelgjennomganger i henholdsvis 2. og 3. etasje. Det har over tid har vært forskjell i kontinuitet i sykehjemlegedekningen mellom de to etasjene ved sykehjemmet (stabilt i 3. etasje, turnusleger i 2. etasje), resultatene vil derfor presenteres per etasje etter ønske fra virksomheten. Risikolegemidler/risikokombinasjon til eldre ifølge NorGeP Det ble gjort funn etter de 36 NorGeP kriteriene hos 4 av beboerne. Resultatene er presentert i tabell 1: Etasje NorGeP-kriterier Funn før prosjekt- Periode Samtidig forskrivning av 3 eller flere legemidler av typen 2. etasje sentraltvirkende analgetika, antipsykotika,antidepressiva og/eller benzodiazepiner Samtidig forskrivning av 3 eller flere legemidler av typen 3. etasje sentraltvirkende analgetika, antipsykotika,antidepressiva og/eller benzodiazepiner Tabell 1: Funn etter NorGeP-kriteriene blant faste legemidler før og etter prosjektperioden Det var det samme kriteriet som ble funnet for alle beboerne. Det ble ikke gjort noe funn av enkeltlegemiddel, for eksempel antikolinerge legemidler, som står på lista. Kartlegging av legemiddelinteraksjoner Funn etter prosjektperiode Legemiddelkortene ble screenet i interaksjondatabasen DRUID ( og APRIORI (apotekenes interaksjonsdatabase). Det var også planlagt å benytte SFINX (svensk-finsk database), men denne databasen ble stengt for norske brukere i løpet av prosjektperioden. Potensielt klinisk relevante interaksjoner som ble diskutert på legemiddelgjennomgangene er presentert i tabell 2. Det ble ikke funnet grunnlag for å endre ordinasjonen av noen av legemidlene på bakgrunn av interaksjonene, men det ble gitt informasjon om økt risiko for bivirkninger. Etasje Legemiddelinteraksjon Funn Kommentar Acetylsalicylsyre-SSRI 1 Økt risiko for GI-blødning 2. etasje (escitalopram) Digitoksin-Furosemid 2 Økt effekt/tokisitet av digitoksin ved hypokalemi 3. etasje Acetylsalicylsyre-SSRI 1 Økt risiko for GI-blødning (escitalopram) Tabell 2: Potensielt klinisk relevante legemiddelinteraksjoner diskutert på legemiddelgjennomgang 3
6 Sammenligning av antall faste legemidler, behovsmedisin, psykofarmaka fast og doseringstidspunkt før og etter prosjektperioden Tabell 3 og 4 viser en oppsummering av antall ordinasjoner og doseringstidspunkt før og etter prosjektperioden. 3. Etasje Beboer Faste legemidler Behovsmedisin Psykofarmaka Doseringstidspunkt Før Etter Før Etter Før Etter Før Etter Gj.snitt 7 7 2, ,3 3,3 3,5 Tabell 3: Sammenligning av antall faste legemidler, behovsmedisin, psykofarmaka (ATCgr N02A, N05, N06) og doseringstidspunkt før og etter prosjektperioden i 3. etasje Beboer Faste legemidler Behovsmedisin Psykofarmaka Doseringstidspunkt Før Etter Før Etter Før Etter Før Etter etasje Gj.snitt 11,8 9,7 4,5 3 1,8 1,5 4,5 4 Tabell 4: Sammenligning av antall faste legemidler, behovsmedisin, psykofarmaka (ATCgr N02A, N05, N06) og doseringstidspunkt før og etter prosjektperioden i 2. etasje Oppsummeringen viser at de fleste beboerne har hatt enn endring i antall legemiddelordinasjoner i løpet av prosjektperioden. Beboerne fra 2. etasje stod i utgangspunktet på flere legemidler enn beboerne i 3. etasje, og det har vært større endring i ordinasjonene i denne etasjen når data før og etter prosjektperioden sammenlignes. Antall ordinerte behovsmedisiner har blitt redusert i begge etasjer, mange av disse legemidlene hadde ikke blitt gitt på lang tid og var mer en opprydding av legemiddelkortet. Oppsummering av potensielle legemiddelrelaterte problemer (LRP) diskutert på legemiddelgjennomgangene Tabell 5 viser en oppsummering av potensielle LRP diskutert på de tverrfaglige legemiddelgjennomgangene. 4
7 Kategori Antall LRP 2.etasje Antall LRP 3. etasje Eksempel på potensielle LRP diskutert på legemiddelgjennomgang 1a. Behov for tillegg av legemiddel 1b. Unødvendig legemiddel Ikke lenger indikasjon for protonpumpehemmer -Ikke lenger indikasjon for antidepressiva -Seponert behovsmedisiner som det ikke har vært bruk for på lenge -Ikke lenger indikasjon for urinveisantiseptika -Ikke indikasjon for inhalasjonsmedisiner -Ikke lenger indikasjon for zopiklon -Ikke indikasjon for diverse kosttilskudd (f.eks c-vitamin, omega-3) 1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg 2 Dosering 2 -For høy dose av paracetamol om maksimaldose av ordinert behovsmedisin gis 3. Bivirkning 1 1 -Informasjon om forstoppelse som vanlig bivirkning av kalsiumantagonist -Svimmelhet/ustøhet hos beboer som står på blodtrykkssenkende legemiddel og zopiklon 4. Interaksjon 2 1 -Samtidig behandling med SSRI og Acetylsalisylsyre. Økt risiko for GIblødning -Furosemid og digitoksin (økt effekt/tokisitet av digitoksin ved hypokalemi) 5. Avvikende legemiddelbruk. 6a. Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 6b. Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/kardeks/resept 7 2 -Mangelfull/behov for monitorering av effekt av legemiddel mot demens -Mangelfull/behov for monitorering av effekt av legemiddel mot depresjon -Uklart om laboratoriesvar har blitt fulgt opp, f.eks tyroksin og digitoksin -Uklart om forverring av parkinsonsymptomer har blitt fulgt opp -Behov for oppfølging av dårlig regulert blodsukker hos diabetiker -Behov for monitorering av effekt av avførende legemidler 2 1 -Dosering av behovsmedisin mangler -Avvikende doseringstidspunkt fra når legemiddel blir gitt i forhold til legemiddelkortet. -Upresis dosering av inhalasjonsmedisin (ordinasjon kan misforstås). 6c. Annet 7 3 -Generell diskusjon rundt oppfølging av behandling med antipsykotika -Informasjon om blandbarhet av inhalasjonsvæsker -Diskusjon rundt indikasjon for kolesterolsenkende legemiddel -Usikker indikasjon for protonpumpehemmer -Usikker indikasjon for acetylsalisylsyre -Informasjon om holdbarhet av øyedråper -Diskusjon rundt indikasjon for zopiklon -Diskusjon rundt smertebehandling av beboer Totalt Tabell 5: Oppsummering av potensielle LRP diskutert på legemiddelgjennomgangene. 5
8 Problemstillinger tilhørende kategoriene Unødvendig legemiddel, Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler og Annet ( generelle terapidiskusjoner o.l) var hyppigst oppe på legemiddelgjennomgangene. I 2. etasje var det 16 legemidler som det i løpet av prosjektperioden ble vurdert som at det ikke lengre forelå indikasjon for. Det presiseres at 10 av legemidlene var behovsmedisin som hadde vært lite i bruk. Behov for monitorering av effekt ved behandling med antidepressiva var oppe til diskusjon hos flere av beboerne. Det forelå lite dokumentasjon på bruk av utredningsverktøy ved oppstart og i oppfølging av behandlingen. Særlig i 2.etasje ble det brukt mye tid på å finne ut av den opprinnelige indikasjonen for legemiddelbehandlingen, til tross for at alle beboerne hadde bodd ved institusjonen en tid. Det var også flere legemidler som det var behov for å følge opp effekten av. I 3. etasje var en av beboerne ny for virksomheten, og det var hos denne beboeren flest problemstillinger ble tatt opp og flest endringer i legemiddelregimet ble utført i løpet av prosjektperioden. Pasientenes effekt av legemiddelgjennomgangen Ved gjennomgang av kartleggingsskjemaene hvor personalet skulle registrere søvn på natt, søvn på dag, evt. utfordrende atferd og matinntak fremkommer det at kartleggingene ikke har vært gjennomført på alle vakter. Personalet har heller ikke vært konsekvente i forhold til hva de har registrert. Resultatene vil derfor være unøyaktige og kan ikke brukes til å trekke noen konklusjon om pasientenes effekt av den tverrfaglige legemiddelgjennomgangen. På den oppfølgende legemiddelgjennomgangen ble effekt/bivirkninger av eventuelle endringer gjort i etter kant av første legemiddelgjennomgang diskutert. Det ble blant annet gitt tilbakemelding om at seponering av zopiklone hos en beboer ikke hadde ført til endring i søvnmønsteret (også vist på kartleggingsskjema). En annen tilbakemelding var at en beboer var nå mindre svimmel etter dosereduksjon av blodtrykksdempende legemiddel. Andre tilbakemeldinger var at seponering av inhalasjonsmedisiner med uklar indikasjon hos beboer ikke hadde ført til endring i tilstanden. Læringseffekt for personalet Personalgruppen fikk i etterkant av prosjektperioden utdelt et spørreskjema for å evaluere deres erfaringer med prosjektet. På grunn av at det var få som svarte ved første forsøk ble spørreskjemaene sendt ut to ganger. Det var totalt 11 ansatte som svarte (8 fra 2.etasje, 2 fra 3.etasje og 1 som jobber begge steder). Ni av de ansatte var enig(5) eller helt enig(4) i påstanden: Jeg har økt min kunnskap om legemidler og eldre. En ansatt var uenig i påstanden. Åtte av de ansatte var enig(5) eller helt enig (3) i påstanden: Vi har blitt mer bevisst på hvilke begrensninger psykofarmaka har i behandlingen av personer med demens. Tre ansatte var uenig i påstanden. Legemiddelkostnad Det var i utgangspunktet tenkt å samle inn informasjon fra Alliance healthcare om pris på innholdet i multidoseposen til beboerne som deltok i prosjektet før og etter prosjektperioden. Dette viste seg å være vanskelig da multidoseprodusenten ikke hadde tilgjengelig slik informasjon per beboer men kun per sykehjem. 6
9 Eventuell endring i legemiddelkostnad ble derfor beregnet ved å ta utgangspunkt i maksimalpris til legemiddelet oppgitt i Felleskatalogen per 1. sept Det er tatt utgangspunkt i pris per tablett beregnet ut fra største pakningsstørrelse. Kostnader av eventuelle endringer i bruk av reseptfrie preparater (f.eks Laktulose mikstur) er ikke tatt med da det ikke er makspris på disse preparatene. Det vil utgjøre minimal forskjell på sluttsummen. Seks av beboerne har hatt en reduksjon i legemiddelkostnad, 3 har hatt en økning, mens for 1 beboer er kostanadene uendret. Estimert endring i legemiddelkostnad for de 6 beboerne i 2. etasje er totalt -452 kroner per uke (gj.snitt -75 kr per beboer). Estimert endring i legemiddelkostnad for de 4 beboerne i 3. etasje er totalt -484 kroner per uke. Endring i legemiddelbruk for beboer som var ny for sykehjemmet utgjør det meste av endringen her. 4. Diskusjon For de aller fleste beboerne har problemstillinger tatt opp på legemiddelgjennomgangene ført til en endring i legemiddelregime. Særlig i 2.etasje, som over tid har hatt en mer ustabil sykehjemslegebemanning enn 3.etasje, har legemiddelgjennomgangene blitt opplevd som nyttige. Beboerne inkludert i prosjektet fra denne etasjen hadde i utgangspunktet et høyere legemiddelforbruk, og har hatt størst endring i legemiddelregimene. Det er nærliggende å tenke at denne forskjellen mellom etasjene kan skyldes ulikheter i sykehjemslegebemanningen. Det ble gjort få funn av risikolegemidler/risikokombinasjoner til eldre ifølge NorGeP. For noen av beboerne har det vært vanskelig å finne tilbake til informasjon om diagnoser, indikasjon for legemiddel, oppfølging av legemiddelbehandling og laboratoriesvar. Det er en utfordring at informasjonen er spredt på flere steder, og at noe foreligger i papirform og noe elektronisk. Det er ikke alle diagnosene som har kommet frem ved diskusjonene på legemiddelgjennomgangene som har vært registrert i diagnosejournalen i Gerica. Legemiddelgjennomgangene har fått frem problemstillinger som kanskje ikke hadde blitt tatt opp ellers. Med tanke på oppfølging av legemiddelbehandlingen er det avgjørende at det blir lagt til rette for at sykehjemslege og ansvarlig sykepleier kan sette seg inn i bakgrunnen for legemiddelbehandlingen til sine beboere. En tverrfaglig legemiddelgjennomgang kan i så måte være et nyttig verktøy for å identifisere problemstillinger som må følges opp. Kartleggingsverktøy som registrering av døgnrytme/atferd har blitt brukt i virksomheten ved oppfølging av behandling med hypnotika sedativa og antipsykotika. Svar på spørreskjema utdelt i etterkant av prosjektet viste at åtte av de ansatte var enig (3) eller helt enig(5) i påstanden Vi bruker oftere kartleggingsverktøy som skjemaet registrering av døgnrytme/atferd for å evaluere effekten av endring i legemiddelbehandlingen. To ansatte var uenig i påstanden. Ved bruk av dette verktøyet for å registrere søvn på natt, søvn på dag, evt. utfordrende atferd og matinntak fremkommer det at kartleggingene ikke har vært gjennomført på alle vakter og type adferd som skal kartlegges har heller ikke vært konkretisert. Dette kan ha bidratt til at kartleggingsskjemaene var 7
10 uoversiktlige og lite målrettede. Det kan være flere årsaker til dette, informasjonen rundt kartleggingene har kanskje ikke vært god nok eller kompetansen rundt bruk av verktøyet kan ha vært mangelfull. Vi ser også at bruk av utredningsverktøy for systematisk oppfølging av for eksempel antidepressiva og demens har forbedringspotensial. Det var i utgangspunktet tenkt at primærkontakt skulle delta på legemiddelgjennomgangene, men dette ble kun gjennomført for et fåtall av beboerne. Da det ofte er de som har mest kontakt med beboerne ville det vært nyttig å få tilbakemelding om deres observasjoner. 5. Oppsummering/konklusjon Det har vært en endring i legemiddelregimet for de fleste av beboerne i løpet av prosjektperioden, og legemiddelgjennomgangene har fått frem potensielle legemiddelrelaterte problemer som kanskje ellers ikke ville blitt tatt tak i. Selv om dette prosjektet involverte et begrenset antall beboere, kan man antyde at tverrfaglige legemiddelgjennomganger vil kunne være et hensiktsmessig tiltak for å optimalisere legemiddelbruken til sykehjemsbeboere. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger vil ikke alene føre til en riktigere legemiddelbruk, men er også avhengig av: Tilstrekkelig legeressurser i sykehjemmet Gode rutiner for dokumentasjon og arkivering av dokumentasjon Tilrettelegging for bruk av sykepleiertid i oppfølging av legemiddelbehandlingen Kompetanse om virkning/bivirkning av legemidler og kompetanse i bruk av utrednings og kartleggingsverktøy blant helsepersonell Alle som har svart på spørreskjemaet i etterkant av prosjektet er enig(4) eller helt enig(6) i påstanden om at tverrfaglige legemiddelgjennomganger er noe vi bør fortsette med. Tilbakemelding fra spørreskjema viser at alle er enig(4) elller helt enig(2) i påstaden farmasøyten har kommet med nyttige innspill under de tverrfaglige legemiddelgjennomgangene. Dette har også vært tilbakemelding fra en av to leger involvert i prosjektet. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger vil være i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender (3) har riktig legemiddelbruk i sykehjem som en av innsatsområdene, og har blant annet som målsetting å etablere en nasjonal veileder for legemiddelgjennomganger. En ny rapport fra Helsedirektoratet Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien (4)trekker også frem tverrfaglige legemiddelgjennomganger som tiltak, og oppfordrer til mer bruk av farmasøytisk kompetanse i dette arbeidet 8
11 Kilder 1. S Ruths K K Viktil H S Blix. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 23, 2007; 127: Sture Rognstad et al.: Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2009; : The Norwegian General Practice (NORGEP) criteria for assessing potentially inappropriate prescriptions to elderly patients _eldre_pasienter_beboere_p sykehjem_og_i_hjemmesykepleien_800164?dummy= null
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
DetaljerFarmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014
Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerI Trygge Hender på Rokilde
I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter
DetaljerHva er en legemiddelgjennomgang?
Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens
Detaljer«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo
«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo Samlokaliserte boliger Egen presamling for ledere og bydelsoverleger
DetaljerDemensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015
Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler
DetaljerLEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET
Oslo kommune Sykehjemsetaten LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET 2011-2012 Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag Presentasjon Oslo kommune og Helsam 27.1.12 Bakgrunn Bevilgning fra byrådet på 2,5 mill kr. Sårbare
DetaljerLæringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem Hva vet vi? Pasienter på langtidsplass i sykehjem; mange diagnoser, høyt antall medikamenter, 80 % har en kognitiv svikt. Helsetilsynet har funnet alvorlige
DetaljerOslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag
Oslo kommune Sykehjemsetaten Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet 2011-2012 Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag Bakgrunn Bevilgning fra byrådet på 2,5 mill kr. Sårbare pasientar uttrygg tilrettelegging.
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Vurderingskompetanse høst 2016 04.11.2016 1 Til de som ikke arbeider i Drammen kommune: Gå inn på Pasientsikkerhetskampanjen Innsatsområder Velg avhengig av arbeidsplass
DetaljerLegemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerKravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune
Vedlegg 1 BÆRUM KOMMUNE Kravspesifikasjon Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune Websaknr. 15/60720 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013 I Trygge Hender. er en nasjonal kampanje for å forbedre pasientsikkerheten i Norge og
DetaljerRiktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019
Riktig legemiddelbruk Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019 Hva ligger i «riktig legemiddelbruk?» En riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får: Riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn:
DetaljerLegemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad
Legemiddelgjennomganger i apotek Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad LEGEMIDDELMELDINGEN Starte pilotprosjekter for gjennomgang av utsatte pasienters legemiddelbruk i sykehus, syke- og aldershjem,
DetaljerHvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?
Innledning Øystein Anne Kjersti Presentasjon av teamet. Hjemmesykepleien i Trøgstad var Østfold sin representant i det nasjonale læringsnettverket. Trøgstad kommune. Organisering av PO i Trøgstad. Viktig
DetaljerMoen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk
Moen sykehjem Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem 3. læringsnettverk 17.10.2012 Teamet på Moen sykehjem: Sykepleier Inger Lise Møystad Tilsynslege Tor Arthur Jahnsen Sykepleier Hilde Heggen Myreng
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:
DetaljerDemensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen
Demensfyrtårn Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen Demensfyrtårnprosjektet Tre utviklingssenter for hjemmetjenester fikk i 2012 tildelt status som Demensfyrtårn: Nordland
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerVeileder om legemiddelgjennomganger
Veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998 1 Heftets tittel: Veileder om legemiddelgjennomganger Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-1998 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet
DetaljerHvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?
Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at
DetaljerMåledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
Detaljer«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»
Rapport publisert 26. juni 2014 Ved prosjektleder Mona Pedersen, LØKTA og USH Troms «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» Sluttrapport for prosjekt i Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken,
Detaljer08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)
Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister
DetaljerHvor galt kan det være?
Hvor galt kan det være? Funn fra gjennomgang av multidosepasienters legemiddelbruk Kjell H. Halvorsen 10. mai 2012 Dispensering Manuell dispensering; dosett Sykepleiere Rutiner 10 % feildispensering (Tveit,
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen/prosjektleder ITH Vestfold Hilde Heimli, seniorrådgiver, dr. philos Helsedirektoratet
DetaljerLæringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten 11. juni 2014 Kari.sunnevag@bergen.kommune.no Programmets tre hovedmål: 1. Redusere pasientskader 2. Bygge varige strukturer
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:
Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem
Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av
DetaljerVelkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger
Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger 06.06.2019 Ledersamling LMG Boliger 06.06. 2019 Program for dagen 10:00 10:30 Velkommen og introduksjon. Informasjon om Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerLegemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:
Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer
DetaljerHelse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem
Helse og sosialkomiteen den 6. mai 2014 Etat for alders- og sykehjem Legemiddelgjennomgang 2013 Resultat 2012 94,2% Ingen spesielle metodiske krav Resultat 2013 79,2% Følger ny prosedyrer 244 vært på kurs
DetaljerLegemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019
Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019 Hvorfor blir legemiddellistene så lange? Legemiddelsamstemming (LMS) Definisjon hentet fra Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerRett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
DetaljerProsjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018
Prosjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018 Ellen Riksvold, farmasøyt, Avdeling for helse og omsorg Line E. Solbakken, psykologspesialist, Seksjon for sykehjem Antidepressiva o Brukes mot depresjon og angst,
DetaljerBakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang
Bakgrunn Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang av pasientar på sjukeheim. Ein tredjedel av sjukeheimspasientane nyttar minst eit uhensiktsmessig legemiddel. Furuhaugane
DetaljerUtrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms
Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Lena Nordås, seniorrådgiver Klaus Melf, assisterende fylkeslege Fylkesmannen/Helsetilsynet i
DetaljerEngen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)
Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer
DetaljerÅl kommune. Rapport publisert Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender
Ål kommune Rapport publisert 2013 Riktig legemiddelbruk i sykehjem Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender Tittel: Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Pasientsikkerhetskampanjen i Trygge hender Utgitt
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
DetaljerKartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad
Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerKAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER
KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerPasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem
Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen 31. oktober 2012 www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda
Detaljer3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens
DetaljerOm pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm
Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender Ved Vibeke Bostrøm Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 2 Sykehjemsleger i Østfold varsler fylkeslegen
DetaljerGod dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus
God dokumentasjonspraksis Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men
DetaljerLegemiddelgjennomgang. Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem
Legemiddelgjennomgang Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem Tasta Sykehjem Dagsenteret Heldøgnsavdelinger Legetjenesten Fysio- og ergoterapiavdeling Sykehjemspresten Kultur- og frivillighetsavdeling
DetaljerVestvågøy - Pasient- og brukersikker kommune. Lekneshagen Bofellesskap
Vestvågøy - Pasient- og brukersikker kommune Lekneshagen Bofellesskap Lekneshagen Bofellesskap Sykehjem med totalt 54 plasser 49 plasser tilpasset personer med demenssykdom 4 plasser tilpasset personer
DetaljerProsess for klinisk farmasi
Hjemme eller Innskrivning Sykehusopphold - Legemiddelcoaching* Utskrivning Hjemme eller Prosess for klinisk farmasi Kristine Lundereng Cand.pharm Sykehusapotekene Midt-Norge Bakgrunn Den enkeltes lmbruk
DetaljerHøringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk
DetaljerLegemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016
Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får
DetaljerFarmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter
Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre
DetaljerMultisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak
Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin
DetaljerOmfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge
Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert
DetaljerInformasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019
Informasjon til fastleger - ny leverandør av legemidler fra 1. januar 2019 Medisinlevering og multidose til institusjoner og hjemmebasert tjeneste i kommunen du tilhører skal fra 1. januar 2019 leveres
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerDokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica
Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica Endringshistorikk Dato Versjon Endring Utført av: 10.04.15 8.1.2 SML/SA 29.07.15 8.1.4 Oppdatering av bilder og endring av tekst Prosit 28.09.15 8.1.4
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD? Av Line Hurup Thomsen, fagrådgiver USHT Rogaland KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Helsetjenesten skal tilby befolkningen helsehjelp
DetaljerPASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle
PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender 24 7 - Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Fastlege, Bekkestua Praksiskonsulent, Bærum sykehus Universitetslektor,
DetaljerEngen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)
Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer
DetaljerHøringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem
Til Helse- og omsorgsdepartementet September 2016 Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem Innledning Senter for omsorgsforskning takker for muligheten til å bli hørt når det gjelder
DetaljerMåledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem
Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehjem. Prosesser og resultater for innsatsområdet Sikker legemiddelbehandling i sykehjem skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerEKSEMPEL Side 1 18/05/2012
EKSEMPEL Side 1 18/05/2012 Prosedyre for legemiddelgjennomgang (LMG) av pasienter i sykehjem med langtidsopphold Sandefjord Kommune- Seksjon Institusjon Legemiddelgjennomgang Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerKvalitetsarbeid ved sykehjemmene i Trondheim med vekt på legemiddelområdet
Kvalitetsarbeid ved sykehjemmene i Trondheim med vekt på legemiddelområdet. 17.10.2017 Torgeir Fjermestad, kommuneoverlege Astrid Gilje Hageler, kommunefarmasøyt Trondheim: Struktur og organisering } 24
DetaljerLegemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger
Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter
DetaljerRiktig legemiddelbruk
SENTER FOR FARMASI/ INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG Riktig legemiddelbruk Reidun L. S. Kjome Førsteamanuensis Cand.pharm., ph.d. Oversikt Et historisk blikk på forskrivningskvalitet i sykehjem Eldre og legemidler
DetaljerRiktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg
Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!
DetaljerGod dokumentasjonspraksis
God dokumentasjonspraksis Tiltaksplan: Legemiddelgjennomgang våre erfaringer Indikasjoner: Erfaringer: Gode forbereder før LMG Godt utførte LMG men vanskelig å dokumentere og følge opp observasjonene Vi
DetaljerAUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø
AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene
DetaljerTVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000
DetaljerProsedyre for legemiddelintervju
Prosedyre for legemiddelintervju Bakgrunn for legemiddelintervju: Aktuell legemiddelliste/legemiddelintervju er en legemiddelavstemming ved innskriving av pasienter på sykehuset. Legemiddelintervju er
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold
Omsorgsentre Nord (Glemmen, Rolvsøy og Smedbakken sykehjem) Prosjektrapport - Juni- 2014 Riktig legemiddelbruk i sykehjem, Østfold Læringsnettverk i forbedringsarbeid OMSORG KVALITET GLEDE 1 Innhold Læringsnettverk
DetaljerKort om LEGEMIDLER OG ELDRE
Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har
DetaljerProsedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin
Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin For medarbeidere som ennå ikke har anledning til å gjennomføre legemiddelsgjennomganger selvstendig, gjennomføres legemiddelgjennomgang ved at ansvarlig
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
DetaljerLegemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første
Detaljernye PPT-mal bruk av legemidler i sykehjem Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist
Effekt av tiltak Kunnskapsesenterets for å redusere uhensiktsmessig bruk av legemidler i sykehjem nye PPT-mal Louise Forsetlund, Morten Christoph Eike, Elisabeth Gjerberg, Gunn Vist Bakgrunn for oppdraget
DetaljerTiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem
Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem Formålet med Tiltakspakke riktig legemiddelbehandling i sykehjem er å bedre legemiddelbehandlingen av alle pasienter med vedtak om langtidsopphold på
DetaljerAmbulerende tverrfaglig team riktigere legemiddelbruk
Ambulerende tverrfaglig team riktigere legemiddelbruk Et samarbeidsprosjekt mellom Midtre Namdal samkommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag 2010-2011 Anne Elisabeth Skjørholm Siri Andreassen Devik 1 Kontakter
DetaljerKvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang
Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang Eirin Sofie Pedersen, fagsykepleier ved Nordøya hjemmetjeneste Ellen Riksvold, farmasøyt avd. Helse og omsorg Tromsø kommune Hva er en legemiddelgjennomgang?
Detaljer«Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous»
1 2 «Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous» Cyril Chantler, Lancet 1999 3 Foto: Morten Finckenhagen Riktig legemiddelbruk i
DetaljerErfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no
Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
DetaljerNasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås
Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås Nasjonale føringer og publikasjoner Tilsynserfaringer Oppsummering Spørsmål? Stortingsmeldinger Legemiddelmeldingen (St.meld.nr.18, 2004-2005)
DetaljerUttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.
1. Målinger Formålet med hjemmetjenestenes tiltakspakke er å skape forbedring over tid med hensyn til pasientsikkerhet. Måling og registrering av bestemte prosesser og resultater er avgjørende for å vite
DetaljerStrategier ved polyfarmasi i sykehjem
Strategier ved polyfarmasi i sykehjem Sabine Ruths Seksjon for allmennmedisin Universitetet i Bergen 1 Sykehjemspasienter og legemidler Mange (kroniske) sykdommer Polyfarmasi Bivirkninger, interaksjoner
Detaljer