Psykiske sykdommer. Depresjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiske sykdommer. Depresjon"

Transkript

1 Psykiske lidelser Hva er psykiske lidelser? Vanlige og mindre vanlige psykiske lidelser Symptomer Årsaker Psykiske sykdommer Lidelser og sykdommer som i hovedsak rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre Store konsekvenser for å funksjon i dagliglivet Psykiske sykdommer Hva skiller psykiske lidelser fra somatiske lidelser? Kan de skilles fra hverandre? Konkurranse? Hierarki /ranking? Er psykiatriske pasienter farlige? Er somatiske pasienter snillere? Stemningslidelser Manisk episode Bipolar affektiv lidelse Depressiv lidelse Tilbakevendende depressiv lidelse Vedvarende affektive lidelser Andre affektive lidelser Uspesifisert affektiv lidelse Depresjon Alvorlige stemningslidelser største diagnosegruppen innen psykisk helsevern Langvarige depresjoner forringer livskvaliteten på flere områder Livstidsrisikoen for å begå selvmord for pasienter med alvorlig stemningslidelse er høy. Depresjoner er blant de vanligste sykdommer hos pasienter som behandles innen primærhelsetjenesten, og lidelsene har store konsekvenser for samfunnsøkonomi og folkehelse Depresjon 25 prosent av kvinner og 15 prosent av menn vil en gang i livet vil bli rammet av en behandlingstrengende depresjon Andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent Dette kalles livstidsprevalensen og er rundt 40 prosent. Oslo: ca 7 prosent i løpet av ett år, over 17 prosent i løpet av livet Globalt sett 4. største helseutfordringen. Depresjon F 32 Depressiv episode Mild, moderat og alvorlig Ofte samtidig med angst En depressiv episode pleier å gå over etter en tid, gjennomsnittlig etter 6 måneder F 33 Tilbakevendende depressiv lidelse F Dystymi Sesongavhengig depresjon (vinterdepresjon) Depresjon Kan utvikle seg hurtig over dager eller uker, men vanligst over mange mnd. Varighet 3-8 mnd, går ofte helt eller delvis over av seg selv Kan også være kortere eller lengre Lette depresjoner varighet under 5 uker Moderate/alvorlige depresjoner varer lenger Symptomer: Kognitive symptomer tanker og følelser Deprimert følelse Tap av interesse og evne til å føle glede Deprimert tenkning Fokus Lavt selvbilde Mørke fremtidstanker Økt irritabilitet Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse Beslutningsvansker Motivasjonsvansker Negativ fortolkning Sårbarhet Negative følelser 1

2 Symptomer: Somatiske Appetittforandring Muskelspenninger og smerter Energiløshet Tempo, tale og tonefall Rastløshet og uro Munntørrhet og fordøyelsesforstyrrelser Seksualitet Søvnforstyrrelser Symptomer: Atferdsmessige Ansiktsuttrykk Kroppsholdning Aktivitetsnivå Selvmord Aggresjon Konflikter Sosial tilbaketrekning Nei-tilbøyelighet Rusmisbruk Angst Psykose Andre symptomer Opplevelse Har du de siste to uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst? Har du de siste to uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør? Opplevelse Fanget av mørket Håpløshet og tomhet Skamfølelse Verdiløshet Fortvilelse Realistiske vs urealistiske vurderinger Årsaker Vanskelige livshendelser Omveltninger Vanskelige relasjoner Tap av rolle og status Skam Skyld Lavt selvbilde Perfeksjonisme Årsaker Svake sosiale ferdigheter Lært hjelpeløshet Somatisk sykdom Stress Kjemisk ubalanse Genetikk Hormoner Bivirkninger av medikamenter Søvnforstyrrelser Mild til moderat depresjon Rådgivning Selvhjelp: KID Behandles hos fastlegen Medikamenter SSRI Moderat til alvorlig i psykisk helsevern Medikamenter ECT Medikamentell behandling Antipsykotika Antidepressiva Anxiolytika (angstdempemde midler) Hypnotika (sovemedisin) Andre (stemningsstabilisatorer) 2

3 Nyere antidepressiva SSRI Citalopram Cipramil, Citalopram Escitalopram Cipralex Fluoksetin Fluoxetin, Fontex Fluvoksamin Fevarin Paroksetin Paroxetin, Seroxat Sertralin Sertralin, Zoloft SNRI Venlafaksin Venlafaksin, Efexor Duloksetin Cymbalta Selektive Reboksetin Edronax noradrenalinreopptakshemmere Struktur Regelmessighet Meningsfulle aktiviteter Psykologisk behandling Kognitiv terapi Fysisk aktivitet Avledning mot depressiv grubling Opplevelse av mestring Hjelp til prioritering Aktivitetsplanlegging Nettverksbygging Bipolar Maniske symptomer Aktivitet Tretthet forårsaket av depresjon: gunstig å øke aktivitetsnivået Klarer det ofte ikke på egenhånd Tilpasset person: Bedre å sitte ved kjøkkenbordet enn å ligge i senga, ikke nødvendigvis fjelltur Lystbetonte aktiviteter Engasjeres i aktiviteter personen har likt før, selv om det ikke gir noen glede akkurat nå Bidra til å komme i gang med aktiviteter og opplevelser Stemningsleiet svinger mellom depresjon og mani: BIPOLAR Hurtige svingninger mellom depresjon og mani: mer enn 4 ggr pr år Skifter veldig ofte: blandet episode Kan svinge uavhengig av livsforhold Perioder med økt aktivitet, mer energi, mindre trettbar, trenger mindre søvn Normale sosiale hemninger går tapt Økt pengeforbruk Mange prosjekter Vanskeligheter p.g.a. dette Observerbart av andre Maniske symptomer Mani: psykosefare Årsaker Overoptimisme Ideflom Motorisk hyperaktivitet Økt pengeforbruk Mange prosjekter Nedsatt søvnbehov Økt kjønnsdrift Konsentrasjonsvansker/ Oppmerksomhetssvikt/ Distraherbarhet (Avledbar) Økt sensitivitet, for f. eks farger Irritabilitet og sinne Redusert søvn Overdreven selvfølelse, ideeflom Kverulering Antisosial atferd Rusmisbruk Paranoid psykose Deliriøs psykose Betydelig biologisk opprinnelse Høy arvelighetsfaktor Vanlig tilleggsdiagnose ADHD, emosjonelt ustabil PF, schizofreni, SA, spiseforstyrrelser, rusmisbruk 3

4 Stemningsstabilisatorer Bipolar lidelse SKAL behandles farmakologisk Litium Antiepileptiske medikamenter Stemningsstabilisator relativt beskjeden effekt på depresjon Litium Karbamazepin Valproat Lamotrigin Lithionit Tegretol, Trimonil Orfiril, Deprakine Lamictal Psykologisk behandling Psykoedukasjon Symptommestring Gjenkjenne tidlige tegn Stabil livsstil Angst Angst Angst Generelt: Nervesystemets reaksjon på fare Ved angstlidelser er det et misforhold mellom den reelle faren og reaksjonene Frykt: realangst, individets svar på ytre objektive trusler Angst: diffus indre uro uten åpenbar kjent årsak Kan romme mange følelser Fra redsel og sinne til skamfølelse Angsten består av subjektiv opplevelse av angst, kroppslige endringer og handlinger Somatiske symptomer: Raskere puls, skjelving, utvidede pupiller, munntørrhet, hete-eller kuldetokter, trang til å late vannet eller avføring Forventningsangst: problemer i fremtiden Typer angstlidelser Panikklidelse Fobier Sosial fobi Agorafobi Spesifikke fobier Generalisert angstlidelse Tvangslidelse (OCD= Obsessive-Compulsive disorder) Panikkanfall Panikklidelse kjennetegnes av anfallsvis angst med innslag av hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske manifestasjoner, som pasienten lett feiltolker som symptomer på kroppslig sykdom Under angstanfallene er pasientene ofte redde for å besvime, dø, bli gal eller miste selvkontrollen Akutte anfall, varer fra få minutter til en time Panikkanfall Angst, indre uro, noen ganger dødsangst Ledsaget av hurtig puls, palpitasjoner (hjertebank)kvalme, diaré, vannlatingstrang, kaldsvetting, skjelvinger, kvelningsfornemmelse, åndenød, press for brystet, svimmelhet, prikking i hender og føtter Angst for nye anfall Tror det er hjerteinfarkt, redd for å dø 4

5 Eksponeringsbehandling Kognitiv atferdsterapi Berolige og informere Psykoedukasjon Antidepressive medikamenter SSRI Benzodiazepiner Fobier Angsten fremkalles av visse situasjoner eller objekter som rasjonelt sett ikke er farefulle Pasienten unngår disse situasjonene eller objektene Agorafobi Plassangst Frykt for å forlate hjemmet Redd for å gå ut Redd for å være alene Redd for menneskemengder (kø, butikker, offentlig kommmunikasjon) Agorafobi Klager over svimmelhet Mer som underlaget svikter, redd for å besvime Kan være ledsaget av panikkanfall Engstelig uten å vite hvorfor, føler seg uvel med hjertebank, redd for å besvime Mindre engstelig når ledsaget av partner eller venner Mest invalidiserende av fobiske tilstander Eksponeringsbehandling er den mest effektive og best dokumenterte metoden Medikamenter dersom panikkanfall Sosial fobi Frykt for negativ vurdering og oppmerksomhet fra andre Unngår sosialt samvær Øyekontakt vanskelig Angst for å si noe dumt, svare på spørsmål Frykt for latterliggjøring Engstelig for situasjoner der andre vil vurdere dem eller de tror de vil bli vurdert Flest menn har sosial fobi Sosial ferdighetstrening Gruppeterapi Kognitiv atferdsterapi å modifisere og avkrefte negative automatiske tanker SSRI Forskjell agorafobi og sosial fobi Mennesker med agorafobi føler seg trygg sammen med andre, mens mennesker med sosial fobi vil helst være alene Spesifikke fobier Enkel eller spesifikke fobier Dyr Innsekter Edderkopper Slanger 5

6 Spesifikke fobier Fobier: eksponeringsbehandling Å få pasienten til å utsette seg for de fobiske situasjonene Erfare at man etter hvert mestrer angsten og den vil gradvis avta Generalisert angstlidelse (GAD) Urealistisk eller overdreven angst og bekymring for ting det ikke er noen grunn til å engste seg spesielt for Økonomi, familien, eksamen, sykdom Anspent og på vakt Kronisk lidelse preget av angst og spenning, ofte med bekymring for fremtiden, vansker med å konsentrere seg Autonom overaktivitet skjelving, muskelspenning, svette, hjertebank, svimmelhet, ubehag i magen og hodepine Generalisert angstlidelse (GAD) Frittflytende diffus angst som er der hele tiden Tilstanden går i bølger, avhengig av påkjenninger og livssituasjon Pas føler seg usikker og hjelpeløs, men vet ikke hva han er redd for Hyppig irritabel, konsentrasjonsproblemer, vansker med å slappe av Psykoedukasjon Rådgivning Angsttoleranse Forandring i livssituasjon Kognitiv atferdsterapi Fysisk aktivitet Tvangslidelse Tvangstanker Ideer, bilder eller impulser som opptrer i individets tanker igjen og igjen på en stereotyp måte Aggressiv, eller seksuell natur Oppfattes som meningsløse Den som lider av tvangstankene prøver uten hell å motstå tankene Tvangshandlinger Stereotyp atferd som stadig gjentas Meningsløse, prøver å motstå, men gir etter hvert opp og yter ingen motstand Ryddemani, vaskemani, samling Tvangshandlinger utvikles synes å utvikles på basis av tvangstanker Tvangshandlinger De tvangsmessige ritualene/handlingene har til hensikt å lette på spenningen som tvangstankene fremkaller Bisarre ritualer i forbindelse med dagligdagse handlinger Pas vil vanligvis prøve å motstå disse handlingene når andre er tilstede, noe som gjerne resulterer i spenning og angst Eksempler Smittefrykt, vasking og rengjøring Sjekking og kontrollering Bekreftelser og forsikringer Orden, symmetri og system Gjentagelser og rekkefølgeritualer Gjenskaping og gjengjeldelse Gni, berøring og tromming Samle, hamstre og gjemme 6

7 Eksponering med responsprevensjon Pasienten utsetter seg for det som gir angst og hindres i å utføre tvangshandlingen La være å utføre tvangshandlingen og lære seg å tåle angsten som oppstår Langvarig eksponering min av gangen Kognitiv atferdsterapi antidepressiva SSRI Psykoser Samlebegrep for en rekke alvorlige sinnslidelser Psykoser Definisjon: Realitetsbrist Sammenbrudd i emosjonell og rasjonell mestring av sin situasjon Redusert evne til å skille mellom seg selv og omgivelser Manglende realitetstesting, dvs skille mellom hva som er virkelig og uvirkelig Dramatisk uvirkelighetsfølelse Forvridd måte å tolke omverden: Tankemønstre og sanseopplevelser Vrangforestillinger Hallusinasjoner Psykoser Schizofreni Paranoide psykoser (vedvarende vrangforestillingslidelser) Akutte og forbigående psykoser Indusert psykose Schizoaffektive lidelser av akutt psykose Skal gjøre annen behandling mulig Beroligende medisin Sovemedisin Kan bruke antipsykotisk Etablere kontakt Skape trygghet Tydelighet Redusere stress, skjerming Antipsykotisk og evt. beroligende medisin OBS på suicidalfare!!!!! Schizofreni Klinisk syndrom Et sinn som har gått i oppløsning Oppløsning av mentale prosesser Annerledes selvoppfatning Ikke adekvate affekter Tidlige symptomer: prodromalsymptomer Symptomer på schizofreni Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener Motoriske forstyrrelser Kognitive forstyrrelser Manglende vilje Mangel på innsikt Tre hovedkarakteristika Positive symptomer Negative symptomer Kognitiv svikt Positive symptomer noe som kommer i tillegg til en persons normale sansing og tolking av omgivelsene Uvirkelige sanseopplevelser (hallusinasjoner) Vrangforestillinger: Paranoide eller grandiose Tankeblokkering Perseverasjon: stadig, uvilkårlig gjentagelse av en og samme handling eller forestilling (et ord, en melodi eller et utsagn som man har fått på hjernen) og manglende evne til å skifte fra en aktivitet til en annen når stimulus endrer seg Assosiasjonsforstyrrelser Bisarr atferd 7

8 Negative symptomer Noe personen mangler Tilbaketrekking Affektavflatning Manglende motivasjon Manglende livslyst Språkfattigdom Kognitiv svikt Oppmerksomhetsproblemer; vansker med å skille mellom viktige og mindre viktige stimuli og holde oppmerksomheten over tid. Mister tråden i samtaler, blir ukonsentrert Hukommelse Arbeidshukommelse Tempo Eksekutive funksjoner Å miste tråden Affektavflating Kroppsfornemmelser Når jeg driver med klatring og lander på beina er jeg redd at beina mine blir kortere. Av og til er det som om øynene mine forandres, som om de blir ulveaktige. Da jeg skulle gå på badet ble jeg stående og se meg selv i speilet i lang tid, det var som å se en fremmed. Jeg kan stå foran speilet i 3 timer, jeg vet ikke helt hva jeg ser på, jeg har kalt det bathroom blackout. Det er som om jeg mister ting ut av hendene, folk rundt meg lurer på om jeg gjør det med vilje. Jeg har lagt merke til at jeg faller oftere enn før, kroppen lystrer meg ikke helt. I min jobb som servitør føler jeg at det er noe som styrer armene mine, som om jeg er en robot. Forekomst Ca i Norge Like hyppig blant kvinner som menn, men tidligere debut hos menn Tidlig debut: sykdommen rammer mest yngre folk Risikofaktorer Genetikk Arvelighet/sårbarhet Rus Forhold under svangerskapet Bosted (inner city) Expressed emotion Double bind Schizofreni og rusmisbruk Høy forekomst blant pasienter med schizofreni Livstidsprevalens: 15-45% narkotiske stoffer 20-50% alkohol 4-5 ggr høyere risiko for misbruk Psykostimulerende midler (amfetamin) kan frigjøre dopamin og utløse psykose hos friske Amfetamin kan forverre psykotiske symptomer schizofreni To viktige forhold som det bør fokuseres på i ethvert behandlingsforløp: Den terapeutiske alliansen Vil gå bedre på sikt dersom god allianse mellom pas og behandler og den nødvendige overføringen fra et behandlingsnivå til et annet er godt planlagt Langsiktig planlegging av oppfølging schizofreni Psykoedukativ behandling Kognitiv terapi Familieterapi Sosial ferdighetstrening Medikamentell behandling Førstevalget og basisbehandling Bedring av funksjon og symptomer Gjøre annen behandling mulig Utfordrende å motivere pas til å ta medisiner. Krever taktfullhet, innlevelsesevne, forståelse og tålmodighet fra behandlernes side Manglende oppfølging av medikamenter viser seg å være den viktigste enkeltfaktoren bak reinnleggelser Opptil 50 % non-compliance 8

9 Antipsykotisk medisin Antipsykotisk medisin Antipsykotisk medisin bivirkninger 1. generasjon Pimozid Orap Flupentixol Fluanxol Haloperidol Haldol Zuclopentixol Cisordinol Perfenazin Trilafon Klorpromazin Largactil Klorprotixen Truxal Melperon Buronil Tioridazin Melleril Levomepromazin Nozinan Nyere antipsykotiske medisiner Risperidon Risperdal Sertindol Serdolect Klozapin Leponex Olanzapin Zyprexa Amisulpride Solian Quetiapin Seroquel Ziprasidon Zeldox Aripiprazol Abilify Depot: Risperdal Consta ZypAdhera Virkninger Sederende Dempende Antispykotisk Bivirkninger Sedasjon (trøtthet) Intellektuell og emosjonell hemning Kramper (obs ved Leponex) Hjerte/ kar: hypotensjon, hjerterytmeforstyrrelse, plutselig uventet død Lavt antall hvite blodlegemer Motoriske Muskelbevegelser Akatisi: indre uro, evt synlig uro Parkinsonisme: skjelvinger, rigiditet, treghet Dystoni: akutte muskelkramper Tardive dyskinesier: sentkommende unormale Autonome Munntørrhet Obstipsjon Akkomodasjonsbesvær (ser uklart) Vannlatingsproblemer Svetting Antipsykotisk medisin bivirkninger Metabolske bivirkninger Vektøkning Redusert sukkertoleranse Diabetes Endring i fettstoffer Prognose De fleste får kronisk sykdom med betydelig funksjonssvikt Varierende forløp Ca 20% bare en innleggelse Ca 60-70% funksjonssvikt med enkelte innleggelser Ca 10-15% innlagt på sykehus en stor del av tiden Restitusjon? Forsiktig optimisme mht fungering Felles for effektive behandlingstilnærminger Lidelsen krever langvarig oppfølging Kontinuitet og stabilitet i behandlingsrelasjoner Tilsyn og varsling ved forverring av tilstanden Oppsøkende virksomhet er gunstig Samarbeid mellom ulike behandlingsinstanser; fastlege og psykisk helsevern Manglende oppfølging gir hyppigere hospitalisering Hva er personlighet? Definisjon: Personligheter vår typiske måter å tenke, føle og handle på for det enkelte individ Personlighet er stabile mønstre Det en person tenker om seg selv, andre og omverdenen (1. 2. og 3.posisjon) Preger personens grunnleggende væremåte og adferd Er egosyntone dvs Jeg er bare slik Personlighet formes av arv/miljø Personlighetsforstyrrelser Et varig mønster som avviker markert i forhold til gjennomsnittsmennesket og som har vart siden ungdommen når det gjelder : Tanker/kognisjon Affekter/impulskontroll Mellommenneskelig fungering Personlighetsforstyrrelser Reaksjons- og handlingsmønster preget av manglende fleksibilitet Opptrer i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger De dysfuksjonelle trekkene utspiller seg først og fremst i de nærmeste relasjonene og ved økt affekt Mønstret fører til klinisk signifikant ubehag eller funksjonssvikt 9

10 ICD-10 vs DSM-IV Årsaker Paranoid Schizoid - Dyssosial Emosjonelt ustabil Impulsiv type Borderlinetype Dramatiserende - Tvangspreget Engstelig (unnvikende) Avhengig Andre spesifikke PF Paranoid Schizoid Schizotypisk Antisosial Borderline Histrionisk Narsissistisk Tvangspreget Unnvikende Avhengig Passiv-aggressiv Arv og miljø i samspill Gener Nevrotransmittere Effekt på ulike personlighetsdimensjoner Hjerneorganiske forhold Familieforhold Tilknytning Dysfunksjon Traumer og deprivasjon Misbruk og vold Psykologiske årsaker Psykodynamisk (det ubevisste, objektrelasjoner) Kognitive teorier (bevisste tanker) Nye strukturerte terapiformer gir grunn til betydelig optimisme Mentaliseringsbasert terapi (MBT) (Bateman & Fonagy, 2007) Dialektisk atferdsterapi (Linehan, 1993) Skjematerapi (Young, 1993) 10

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon.

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon. DEPRESJON I 2020 vil depresjon være et av de største helseproblem i verden. I dag : Fjerde størst. I aldersgruppa 15 44 år var depresjon den sykdom som førte til mest opplevelse av tapt livskvalitet i

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010.

Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010. Fra Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis, av Torkil Berge og Arne Repål, Gyldendal Akademisk, 2010. Formidling av kunnskap om psykoser er et viktig element i kognitiv terapi ved psykoselidelser.

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Joar Halvorsen Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 22. mai Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi

Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 3. juni 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Monica Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer