Psykiske sykdommer. Depresjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiske sykdommer. Depresjon"

Transkript

1 Psykiske lidelser Hva er psykiske lidelser? Vanlige og mindre vanlige psykiske lidelser Symptomer Årsaker Psykiske sykdommer Lidelser og sykdommer som i hovedsak rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre Store konsekvenser for å funksjon i dagliglivet Psykiske sykdommer Hva skiller psykiske lidelser fra somatiske lidelser? Kan de skilles fra hverandre? Konkurranse? Hierarki /ranking? Er psykiatriske pasienter farlige? Er somatiske pasienter snillere? Stemningslidelser Manisk episode Bipolar affektiv lidelse Depressiv lidelse Tilbakevendende depressiv lidelse Vedvarende affektive lidelser Andre affektive lidelser Uspesifisert affektiv lidelse Depresjon Alvorlige stemningslidelser største diagnosegruppen innen psykisk helsevern Langvarige depresjoner forringer livskvaliteten på flere områder Livstidsrisikoen for å begå selvmord for pasienter med alvorlig stemningslidelse er høy. Depresjoner er blant de vanligste sykdommer hos pasienter som behandles innen primærhelsetjenesten, og lidelsene har store konsekvenser for samfunnsøkonomi og folkehelse Depresjon 25 prosent av kvinner og 15 prosent av menn vil en gang i livet vil bli rammet av en behandlingstrengende depresjon Andelen av befolkningen som får en eller annen psykisk lidelse i løpet av livet, varierer fra 25 prosent til 52 prosent Dette kalles livstidsprevalensen og er rundt 40 prosent. Oslo: ca 7 prosent i løpet av ett år, over 17 prosent i løpet av livet Globalt sett 4. største helseutfordringen. Depresjon F 32 Depressiv episode Mild, moderat og alvorlig Ofte samtidig med angst En depressiv episode pleier å gå over etter en tid, gjennomsnittlig etter 6 måneder F 33 Tilbakevendende depressiv lidelse F Dystymi Sesongavhengig depresjon (vinterdepresjon) Depresjon Kan utvikle seg hurtig over dager eller uker, men vanligst over mange mnd. Varighet 3-8 mnd, går ofte helt eller delvis over av seg selv Kan også være kortere eller lengre Lette depresjoner varighet under 5 uker Moderate/alvorlige depresjoner varer lenger Symptomer: Kognitive symptomer tanker og følelser Deprimert følelse Tap av interesse og evne til å føle glede Deprimert tenkning Fokus Lavt selvbilde Mørke fremtidstanker Økt irritabilitet Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse Beslutningsvansker Motivasjonsvansker Negativ fortolkning Sårbarhet Negative følelser 1

2 Symptomer: Somatiske Appetittforandring Muskelspenninger og smerter Energiløshet Tempo, tale og tonefall Rastløshet og uro Munntørrhet og fordøyelsesforstyrrelser Seksualitet Søvnforstyrrelser Symptomer: Atferdsmessige Ansiktsuttrykk Kroppsholdning Aktivitetsnivå Selvmord Aggresjon Konflikter Sosial tilbaketrekning Nei-tilbøyelighet Rusmisbruk Angst Psykose Andre symptomer Opplevelse Har du de siste to uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst? Har du de siste to uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør? Opplevelse Fanget av mørket Håpløshet og tomhet Skamfølelse Verdiløshet Fortvilelse Realistiske vs urealistiske vurderinger Årsaker Vanskelige livshendelser Omveltninger Vanskelige relasjoner Tap av rolle og status Skam Skyld Lavt selvbilde Perfeksjonisme Årsaker Svake sosiale ferdigheter Lært hjelpeløshet Somatisk sykdom Stress Kjemisk ubalanse Genetikk Hormoner Bivirkninger av medikamenter Søvnforstyrrelser Mild til moderat depresjon Rådgivning Selvhjelp: KID Behandles hos fastlegen Medikamenter SSRI Moderat til alvorlig i psykisk helsevern Medikamenter ECT Medikamentell behandling Antipsykotika Antidepressiva Anxiolytika (angstdempemde midler) Hypnotika (sovemedisin) Andre (stemningsstabilisatorer) 2

3 Nyere antidepressiva SSRI Citalopram Cipramil, Citalopram Escitalopram Cipralex Fluoksetin Fluoxetin, Fontex Fluvoksamin Fevarin Paroksetin Paroxetin, Seroxat Sertralin Sertralin, Zoloft SNRI Venlafaksin Venlafaksin, Efexor Duloksetin Cymbalta Selektive Reboksetin Edronax noradrenalinreopptakshemmere Struktur Regelmessighet Meningsfulle aktiviteter Psykologisk behandling Kognitiv terapi Fysisk aktivitet Avledning mot depressiv grubling Opplevelse av mestring Hjelp til prioritering Aktivitetsplanlegging Nettverksbygging Bipolar Maniske symptomer Aktivitet Tretthet forårsaket av depresjon: gunstig å øke aktivitetsnivået Klarer det ofte ikke på egenhånd Tilpasset person: Bedre å sitte ved kjøkkenbordet enn å ligge i senga, ikke nødvendigvis fjelltur Lystbetonte aktiviteter Engasjeres i aktiviteter personen har likt før, selv om det ikke gir noen glede akkurat nå Bidra til å komme i gang med aktiviteter og opplevelser Stemningsleiet svinger mellom depresjon og mani: BIPOLAR Hurtige svingninger mellom depresjon og mani: mer enn 4 ggr pr år Skifter veldig ofte: blandet episode Kan svinge uavhengig av livsforhold Perioder med økt aktivitet, mer energi, mindre trettbar, trenger mindre søvn Normale sosiale hemninger går tapt Økt pengeforbruk Mange prosjekter Vanskeligheter p.g.a. dette Observerbart av andre Maniske symptomer Mani: psykosefare Årsaker Overoptimisme Ideflom Motorisk hyperaktivitet Økt pengeforbruk Mange prosjekter Nedsatt søvnbehov Økt kjønnsdrift Konsentrasjonsvansker/ Oppmerksomhetssvikt/ Distraherbarhet (Avledbar) Økt sensitivitet, for f. eks farger Irritabilitet og sinne Redusert søvn Overdreven selvfølelse, ideeflom Kverulering Antisosial atferd Rusmisbruk Paranoid psykose Deliriøs psykose Betydelig biologisk opprinnelse Høy arvelighetsfaktor Vanlig tilleggsdiagnose ADHD, emosjonelt ustabil PF, schizofreni, SA, spiseforstyrrelser, rusmisbruk 3

4 Stemningsstabilisatorer Bipolar lidelse SKAL behandles farmakologisk Litium Antiepileptiske medikamenter Stemningsstabilisator relativt beskjeden effekt på depresjon Litium Karbamazepin Valproat Lamotrigin Lithionit Tegretol, Trimonil Orfiril, Deprakine Lamictal Psykologisk behandling Psykoedukasjon Symptommestring Gjenkjenne tidlige tegn Stabil livsstil Angst Angst Angst Generelt: Nervesystemets reaksjon på fare Ved angstlidelser er det et misforhold mellom den reelle faren og reaksjonene Frykt: realangst, individets svar på ytre objektive trusler Angst: diffus indre uro uten åpenbar kjent årsak Kan romme mange følelser Fra redsel og sinne til skamfølelse Angsten består av subjektiv opplevelse av angst, kroppslige endringer og handlinger Somatiske symptomer: Raskere puls, skjelving, utvidede pupiller, munntørrhet, hete-eller kuldetokter, trang til å late vannet eller avføring Forventningsangst: problemer i fremtiden Typer angstlidelser Panikklidelse Fobier Sosial fobi Agorafobi Spesifikke fobier Generalisert angstlidelse Tvangslidelse (OCD= Obsessive-Compulsive disorder) Panikkanfall Panikklidelse kjennetegnes av anfallsvis angst med innslag av hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske manifestasjoner, som pasienten lett feiltolker som symptomer på kroppslig sykdom Under angstanfallene er pasientene ofte redde for å besvime, dø, bli gal eller miste selvkontrollen Akutte anfall, varer fra få minutter til en time Panikkanfall Angst, indre uro, noen ganger dødsangst Ledsaget av hurtig puls, palpitasjoner (hjertebank)kvalme, diaré, vannlatingstrang, kaldsvetting, skjelvinger, kvelningsfornemmelse, åndenød, press for brystet, svimmelhet, prikking i hender og føtter Angst for nye anfall Tror det er hjerteinfarkt, redd for å dø 4

5 Eksponeringsbehandling Kognitiv atferdsterapi Berolige og informere Psykoedukasjon Antidepressive medikamenter SSRI Benzodiazepiner Fobier Angsten fremkalles av visse situasjoner eller objekter som rasjonelt sett ikke er farefulle Pasienten unngår disse situasjonene eller objektene Agorafobi Plassangst Frykt for å forlate hjemmet Redd for å gå ut Redd for å være alene Redd for menneskemengder (kø, butikker, offentlig kommmunikasjon) Agorafobi Klager over svimmelhet Mer som underlaget svikter, redd for å besvime Kan være ledsaget av panikkanfall Engstelig uten å vite hvorfor, føler seg uvel med hjertebank, redd for å besvime Mindre engstelig når ledsaget av partner eller venner Mest invalidiserende av fobiske tilstander Eksponeringsbehandling er den mest effektive og best dokumenterte metoden Medikamenter dersom panikkanfall Sosial fobi Frykt for negativ vurdering og oppmerksomhet fra andre Unngår sosialt samvær Øyekontakt vanskelig Angst for å si noe dumt, svare på spørsmål Frykt for latterliggjøring Engstelig for situasjoner der andre vil vurdere dem eller de tror de vil bli vurdert Flest menn har sosial fobi Sosial ferdighetstrening Gruppeterapi Kognitiv atferdsterapi å modifisere og avkrefte negative automatiske tanker SSRI Forskjell agorafobi og sosial fobi Mennesker med agorafobi føler seg trygg sammen med andre, mens mennesker med sosial fobi vil helst være alene Spesifikke fobier Enkel eller spesifikke fobier Dyr Innsekter Edderkopper Slanger 5

6 Spesifikke fobier Fobier: eksponeringsbehandling Å få pasienten til å utsette seg for de fobiske situasjonene Erfare at man etter hvert mestrer angsten og den vil gradvis avta Generalisert angstlidelse (GAD) Urealistisk eller overdreven angst og bekymring for ting det ikke er noen grunn til å engste seg spesielt for Økonomi, familien, eksamen, sykdom Anspent og på vakt Kronisk lidelse preget av angst og spenning, ofte med bekymring for fremtiden, vansker med å konsentrere seg Autonom overaktivitet skjelving, muskelspenning, svette, hjertebank, svimmelhet, ubehag i magen og hodepine Generalisert angstlidelse (GAD) Frittflytende diffus angst som er der hele tiden Tilstanden går i bølger, avhengig av påkjenninger og livssituasjon Pas føler seg usikker og hjelpeløs, men vet ikke hva han er redd for Hyppig irritabel, konsentrasjonsproblemer, vansker med å slappe av Psykoedukasjon Rådgivning Angsttoleranse Forandring i livssituasjon Kognitiv atferdsterapi Fysisk aktivitet Tvangslidelse Tvangstanker Ideer, bilder eller impulser som opptrer i individets tanker igjen og igjen på en stereotyp måte Aggressiv, eller seksuell natur Oppfattes som meningsløse Den som lider av tvangstankene prøver uten hell å motstå tankene Tvangshandlinger Stereotyp atferd som stadig gjentas Meningsløse, prøver å motstå, men gir etter hvert opp og yter ingen motstand Ryddemani, vaskemani, samling Tvangshandlinger utvikles synes å utvikles på basis av tvangstanker Tvangshandlinger De tvangsmessige ritualene/handlingene har til hensikt å lette på spenningen som tvangstankene fremkaller Bisarre ritualer i forbindelse med dagligdagse handlinger Pas vil vanligvis prøve å motstå disse handlingene når andre er tilstede, noe som gjerne resulterer i spenning og angst Eksempler Smittefrykt, vasking og rengjøring Sjekking og kontrollering Bekreftelser og forsikringer Orden, symmetri og system Gjentagelser og rekkefølgeritualer Gjenskaping og gjengjeldelse Gni, berøring og tromming Samle, hamstre og gjemme 6

7 Eksponering med responsprevensjon Pasienten utsetter seg for det som gir angst og hindres i å utføre tvangshandlingen La være å utføre tvangshandlingen og lære seg å tåle angsten som oppstår Langvarig eksponering min av gangen Kognitiv atferdsterapi antidepressiva SSRI Psykoser Samlebegrep for en rekke alvorlige sinnslidelser Psykoser Definisjon: Realitetsbrist Sammenbrudd i emosjonell og rasjonell mestring av sin situasjon Redusert evne til å skille mellom seg selv og omgivelser Manglende realitetstesting, dvs skille mellom hva som er virkelig og uvirkelig Dramatisk uvirkelighetsfølelse Forvridd måte å tolke omverden: Tankemønstre og sanseopplevelser Vrangforestillinger Hallusinasjoner Psykoser Schizofreni Paranoide psykoser (vedvarende vrangforestillingslidelser) Akutte og forbigående psykoser Indusert psykose Schizoaffektive lidelser av akutt psykose Skal gjøre annen behandling mulig Beroligende medisin Sovemedisin Kan bruke antipsykotisk Etablere kontakt Skape trygghet Tydelighet Redusere stress, skjerming Antipsykotisk og evt. beroligende medisin OBS på suicidalfare!!!!! Schizofreni Klinisk syndrom Et sinn som har gått i oppløsning Oppløsning av mentale prosesser Annerledes selvoppfatning Ikke adekvate affekter Tidlige symptomer: prodromalsymptomer Symptomer på schizofreni Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener Motoriske forstyrrelser Kognitive forstyrrelser Manglende vilje Mangel på innsikt Tre hovedkarakteristika Positive symptomer Negative symptomer Kognitiv svikt Positive symptomer noe som kommer i tillegg til en persons normale sansing og tolking av omgivelsene Uvirkelige sanseopplevelser (hallusinasjoner) Vrangforestillinger: Paranoide eller grandiose Tankeblokkering Perseverasjon: stadig, uvilkårlig gjentagelse av en og samme handling eller forestilling (et ord, en melodi eller et utsagn som man har fått på hjernen) og manglende evne til å skifte fra en aktivitet til en annen når stimulus endrer seg Assosiasjonsforstyrrelser Bisarr atferd 7

8 Negative symptomer Noe personen mangler Tilbaketrekking Affektavflatning Manglende motivasjon Manglende livslyst Språkfattigdom Kognitiv svikt Oppmerksomhetsproblemer; vansker med å skille mellom viktige og mindre viktige stimuli og holde oppmerksomheten over tid. Mister tråden i samtaler, blir ukonsentrert Hukommelse Arbeidshukommelse Tempo Eksekutive funksjoner Å miste tråden Affektavflating Kroppsfornemmelser Når jeg driver med klatring og lander på beina er jeg redd at beina mine blir kortere. Av og til er det som om øynene mine forandres, som om de blir ulveaktige. Da jeg skulle gå på badet ble jeg stående og se meg selv i speilet i lang tid, det var som å se en fremmed. Jeg kan stå foran speilet i 3 timer, jeg vet ikke helt hva jeg ser på, jeg har kalt det bathroom blackout. Det er som om jeg mister ting ut av hendene, folk rundt meg lurer på om jeg gjør det med vilje. Jeg har lagt merke til at jeg faller oftere enn før, kroppen lystrer meg ikke helt. I min jobb som servitør føler jeg at det er noe som styrer armene mine, som om jeg er en robot. Forekomst Ca i Norge Like hyppig blant kvinner som menn, men tidligere debut hos menn Tidlig debut: sykdommen rammer mest yngre folk Risikofaktorer Genetikk Arvelighet/sårbarhet Rus Forhold under svangerskapet Bosted (inner city) Expressed emotion Double bind Schizofreni og rusmisbruk Høy forekomst blant pasienter med schizofreni Livstidsprevalens: 15-45% narkotiske stoffer 20-50% alkohol 4-5 ggr høyere risiko for misbruk Psykostimulerende midler (amfetamin) kan frigjøre dopamin og utløse psykose hos friske Amfetamin kan forverre psykotiske symptomer schizofreni To viktige forhold som det bør fokuseres på i ethvert behandlingsforløp: Den terapeutiske alliansen Vil gå bedre på sikt dersom god allianse mellom pas og behandler og den nødvendige overføringen fra et behandlingsnivå til et annet er godt planlagt Langsiktig planlegging av oppfølging schizofreni Psykoedukativ behandling Kognitiv terapi Familieterapi Sosial ferdighetstrening Medikamentell behandling Førstevalget og basisbehandling Bedring av funksjon og symptomer Gjøre annen behandling mulig Utfordrende å motivere pas til å ta medisiner. Krever taktfullhet, innlevelsesevne, forståelse og tålmodighet fra behandlernes side Manglende oppfølging av medikamenter viser seg å være den viktigste enkeltfaktoren bak reinnleggelser Opptil 50 % non-compliance 8

9 Antipsykotisk medisin Antipsykotisk medisin Antipsykotisk medisin bivirkninger 1. generasjon Pimozid Orap Flupentixol Fluanxol Haloperidol Haldol Zuclopentixol Cisordinol Perfenazin Trilafon Klorpromazin Largactil Klorprotixen Truxal Melperon Buronil Tioridazin Melleril Levomepromazin Nozinan Nyere antipsykotiske medisiner Risperidon Risperdal Sertindol Serdolect Klozapin Leponex Olanzapin Zyprexa Amisulpride Solian Quetiapin Seroquel Ziprasidon Zeldox Aripiprazol Abilify Depot: Risperdal Consta ZypAdhera Virkninger Sederende Dempende Antispykotisk Bivirkninger Sedasjon (trøtthet) Intellektuell og emosjonell hemning Kramper (obs ved Leponex) Hjerte/ kar: hypotensjon, hjerterytmeforstyrrelse, plutselig uventet død Lavt antall hvite blodlegemer Motoriske Muskelbevegelser Akatisi: indre uro, evt synlig uro Parkinsonisme: skjelvinger, rigiditet, treghet Dystoni: akutte muskelkramper Tardive dyskinesier: sentkommende unormale Autonome Munntørrhet Obstipsjon Akkomodasjonsbesvær (ser uklart) Vannlatingsproblemer Svetting Antipsykotisk medisin bivirkninger Metabolske bivirkninger Vektøkning Redusert sukkertoleranse Diabetes Endring i fettstoffer Prognose De fleste får kronisk sykdom med betydelig funksjonssvikt Varierende forløp Ca 20% bare en innleggelse Ca 60-70% funksjonssvikt med enkelte innleggelser Ca 10-15% innlagt på sykehus en stor del av tiden Restitusjon? Forsiktig optimisme mht fungering Felles for effektive behandlingstilnærminger Lidelsen krever langvarig oppfølging Kontinuitet og stabilitet i behandlingsrelasjoner Tilsyn og varsling ved forverring av tilstanden Oppsøkende virksomhet er gunstig Samarbeid mellom ulike behandlingsinstanser; fastlege og psykisk helsevern Manglende oppfølging gir hyppigere hospitalisering Hva er personlighet? Definisjon: Personligheter vår typiske måter å tenke, føle og handle på for det enkelte individ Personlighet er stabile mønstre Det en person tenker om seg selv, andre og omverdenen (1. 2. og 3.posisjon) Preger personens grunnleggende væremåte og adferd Er egosyntone dvs Jeg er bare slik Personlighet formes av arv/miljø Personlighetsforstyrrelser Et varig mønster som avviker markert i forhold til gjennomsnittsmennesket og som har vart siden ungdommen når det gjelder : Tanker/kognisjon Affekter/impulskontroll Mellommenneskelig fungering Personlighetsforstyrrelser Reaksjons- og handlingsmønster preget av manglende fleksibilitet Opptrer i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger De dysfuksjonelle trekkene utspiller seg først og fremst i de nærmeste relasjonene og ved økt affekt Mønstret fører til klinisk signifikant ubehag eller funksjonssvikt 9

10 ICD-10 vs DSM-IV Årsaker Paranoid Schizoid - Dyssosial Emosjonelt ustabil Impulsiv type Borderlinetype Dramatiserende - Tvangspreget Engstelig (unnvikende) Avhengig Andre spesifikke PF Paranoid Schizoid Schizotypisk Antisosial Borderline Histrionisk Narsissistisk Tvangspreget Unnvikende Avhengig Passiv-aggressiv Arv og miljø i samspill Gener Nevrotransmittere Effekt på ulike personlighetsdimensjoner Hjerneorganiske forhold Familieforhold Tilknytning Dysfunksjon Traumer og deprivasjon Misbruk og vold Psykologiske årsaker Psykodynamisk (det ubevisste, objektrelasjoner) Kognitive teorier (bevisste tanker) Nye strukturerte terapiformer gir grunn til betydelig optimisme Mentaliseringsbasert terapi (MBT) (Bateman & Fonagy, 2007) Dialektisk atferdsterapi (Linehan, 1993) Skjematerapi (Young, 1993) 10

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE Angst i eldre år Definisjon Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse, og som aktiverer det autonome nervesystemet. Angst en normal reaksjon i situasjoner

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Diagnoser kan overlappe med syndromer Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser: Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Innhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14

Innhold. Forord Bokens innhold og oppbygging... 14 5 Forord... 13 Bokens innhold og oppbygging... 14 Sentrale begreper... 17 Psykisk utviklingshemning... 17 Psykisk lidelse... 17 Bokens hovedperson... 17 Betegnelser på fagpersoner... 18 Diagnose... 18

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Psykiske lidelser og arbeid. Arbeidspsykolog Stian Midtgård

Psykiske lidelser og arbeid. Arbeidspsykolog Stian Midtgård Psykiske lidelser og arbeid Arbeidspsykolog Stian Midtgård stian@arbeidspsykolog.no www.arbeidspsykolog.no Gjennomsnittlig tapte arbeidsår pr person etter diagnose Psy kisk e lide lser Mus kel / skje

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord... Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon.

Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon. DEPRESJON I 2020 vil depresjon være et av de største helseproblem i verden. I dag : Fjerde størst. I aldersgruppa 15 44 år var depresjon den sykdom som førte til mest opplevelse av tapt livskvalitet i

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Når livet er vanskelig

Når livet er vanskelig Når livet er vanskelig Sterke følelser er vanlig i ungdomstiden, og de aller fleste har det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Følelser har en hensikt. De gir oss nyttig informasjon om oss selv

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Utarbeidelse av panikkmodellen Tidsbruk Del 1 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting Del 2 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer