Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD
|
|
- Ida Arntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling Erik Johnsen Overlege, PhD
2 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hva kjennetegner optimal behandling? 3. Kilder til kunnskap 4. Systematiske oversikter 5. Pragmatiske, randomiserte studier 6. Behandlingsanbefalinger 7. Oppsummering
3 Registrerte antipsykotika i Norge Generation Chemical group Generic name DDD First Phenothiazines with aliphatic side-chain Levomepromazine 300mg Phenothiazines with piperazine structure Perphenazine 30mg Prochlorperazine 100mg Butyrophenones Haloperidol 8mg Thioxanthenes Flupentixol 6mg Chlorprothixene Zuclopenthixol 300mg 30mg Benzamides Amisulpride 400mg Second Indoles Sertindole 16mg Ziprasidone 80mg Debenzodiazepines Clozapine 300mg Thienobenzodiazepines Olanzapine 10mg Dibenzothiazepines Quetiapine 400mg Benzioxazoles Risperidone 5mg Third Aripiprazole 15mg
4 Dopaminreseptorer D2 D2 D2 D2 D1 D1 D1 D1 D1 prefrontalcortex: aktivitet D2 subcortikalt: aktivitet (økt syntese, frisetting i striatum
5 Reseptoraffiniteter FGA SGA TGA Typical Atypical Rec Chlo Halo Amis Cloz Risp Olan Quet Zipr Arip D D D D HT1A HT2A HT2C α α H M
6 2. Hva kjennetegner optimal behandling? Helbredelse? Optimal - for hvem? Pasienten? Pårørende? Lokalsamfunnet? Storsamfunnet? Tidsperspektiv? Diagnosegruppe?
7 Forslag til definisjon Størst mulig effekt Raskest mulig effekt Størst mulig beskyttelse mot tilbakefall Best mulig tolerabilitet Louis Wain ( )
8 Effektmål Psykosesymptomer Kognitive symptomer Affektive symptomer
9 Tolerabilitetsmål Bivirkninger Alvorlige hendelser
10 Kombinerte (globale) mål Tid til skifte/ seponering av medikament Varighet av sykehusopphold Tid til tilbakefall/ reinnleggelse Livskvalitet Generell fungering
11 3. Kilder til kunnskap Systematiske oversikter/ meta-analyser Naturalistiske/ pragmatiske studier Behandlingsanbefalinger
12 Systematiske oversikter Bygger på dobbeltblindete RCTs RCT (randomiserte, kontrollerte studier) Styrke: metodologisk gullstandard Svakheter: Smalspektrede utfallsmål Ofte kortvarige (80% 12 uker eller kortere) Leucht et al., 2009 Svært selekterte utvalg (opptil 90% ekskluderes) Små utvalg (de fleste studier har N 60) Leucht et al., 2008 Ofte legemiddelindustrifinansierte Heres et al., 2006 Meta-analyser
13 Pragmatiske studier Styrker: Mer representative utvalg og behandlingsomstendigheter Større N Lengre varighet Flere uavhengige av legemiddelindustri Svakheter: Metodologisk mindre stringent Heterogene utvalg Hvem betaler?
14 Behandlingsanbefalinger Styrke: både evidensbasert (i beste fall) og tar hensyn til lokale forhold (økonomi/ organisering av helsevesenet) Svakheter: Ofte metodologisk svake Gaebel et al., 2005
15 4. Oversiktsartikler - systematiske
16 Efficacy of atypical v. typical antipsychotics in the treatment of early psychosis: meta-analysis Conclusions There was no evidence for differences in efficacy between atypical and typical antipsychotics, but there was a clear difference in the side-effect profile. Crossley NA, Constante M, McGuire P, et al. Efficacy of atypical v. typical antipsychotics in the treatment of early psychosis: a metaanalysis. Br J Psychiatry 2010;196:434-9.
17 New generation antipsychotics for first episode schizophrenia Authors' conclusions The results of this review are inconclusive. Whether the use of new generation antipsychotics really makes the treatment less off putting and enhances long-term compliance is unclear. Pragmatic, well-designed and reported long-term trials would be useful to answer this question. Hamann J, Kissling W, Leucht S, Rummel-Kluge C. New generation antipsychotics for first episode schizophrenia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD DOI: / CD
18 Preventing the Second Episode: A Systematic Review and Meta-analysis of Psychosocial and Pharmacological Trials in First-Episode psychosis Conclusions Overall, the available data suggest that FGAs and SGAs have the potential to reduce relapse rates. Future trials should examine the effectiveness of placebo vs antipsychotics in combination with intensive psychosocial Interventions in preventing relapse in the early course of psychosis. Further studies should identify those patients who may not need antipsychotic medication to be able to recover from psychosis. Álvarez-Jiménez M, Parker AG, Hetrick SE, et al. Preventing the second episode: A systematic review and meta analysis of psychosocial and pharmacological trials in first-episode psychosis. Schizohprenia Bull 2009; doi: /schbul/sbp129
19 Antipsychotic Drugs for First-Episode Schizophrenia. A Comparative Review OBS! Ikke systematisk review Salimi K, Jarskog LF, Lieberman JA. Antipsychotic drugs for first-episode schizophrenia. A comparative review. CNS Drugs 2009;23:
20 Effekt Lavere doser (50%) effektive Positive psykosesymptomer: SGA = FGA Medikamentetterlevelse: SGA>FGA Primære negative symptomer: Liten effekt Kognitiv svikt: Liten effekt
21 Bivirkninger EPS: FGA>SGA Negative metabolske effekter: SGA>FGA
22 5. Pragmatiske randomiserte studier
23 Effectiveness of second generation antipsychotics: A review of randomized trials. Er der forskjeller mellom førstevalg SGAs (og utvalgte FGAs) vedrørende: Globale utfallsparametre Symptomreduksjon Bivirkninger Johnsen E, Jørgensen HA. Effectiveness of second generation antipsychotics: a systematic review ofrandomized trials. BMC Psychiatry Apr 25;8:31.
24 Metode Mål: Randomiserte, kontrollerte studier med sammenligninger av SGAs under naturalistiske omstendigheter. Embase, PubMed og the Cochrane central register of controlled trials: 1980 t.o.m Søkeord: antipsychotic*, neuroleptic* AND open, pragmatic, practical, naturalistic, real life, effectiveness, side effect*, unwanted effect*, tolera* AND compar* AND random*
25 Resultater Flere tusen ulike treff i databasene. 16 rapporter fra 11 ulike randomiserte effectiveness-studier med innbyrdes sammenligninger av SGA. 3 studier FEP
26 FEP N AP Varig Funding Crespo-Facorro et al (H O R) 6 uker Uavhengig McEvoy et al (O Q R) 12mnd AstraZeneca Robinson et al (O R) 4 mnd Uavhengig H=haloperidol; O=olanzapin, R=risperidon; Q=quetiapin
27 FEP globale resultater McEvoy et al O = Q = R (time to discontinuation for any cause, for inadequate therapeutic effect, for unacceptable side effects, for patients decision) Robinson et al O = R (discontinued intervention)
28 FEP symptomkontroll Crespo-Facorro et al. O=R=H (CGI-S, BPRS, SAPS, SANS, HAM-D, CDS,YMRS, response rate, mean time to response) McEvoy et al. O = Q = R (PANSS total change) O > Q (PANSS positive subscale reduction) O = Q = R (response rate) Robinson et al. O = R O = R O < R (cumulative response rates, mean time to response) (delusions, hallusinations, thought disorders (SADS-C+PD positive symptoms items);affective flattening, alogia, avolitionapathy,asociality-anhedonia (SANS)) (mean length of time that subjects maintained the responder status)
29 FEP bivirkninger Olanzapin i størst grad assosiert med vektøkning og ugunstig påvirkning av serumlipider.
30 Oppsummering Ingen konsistente forskjeller mellom SGA vedr. globale eller symptomresultater. Olanzapine assosiert med mer vektøkning og serumlipidpåvirkning.
31 Pragmatiske, randomiserte studier publisert senere CAFE (metabolske data) EUFEST Bergen psykoseprosjekt
32 Metabolic profiles of second-generation antipsychotics in early psychosis: Findings from the CAFE study. Samme studie som McEvoy et al., 2007 Funding AstraZeneca PatelJK, Buckley PF, Woolson S, et al. Metabolic profiles of second-generation antipsychotics in early psychosis: Findings from the CAFE study. Schizophrenia Res 2009;111:9-16.
33 CAFE - design Dobbelt-blind Schizofreni, schizofreniform, schizoaffektiv lidelse år 1 års oppfølging Olanzapine ( mg/d) vs. quetiapine ( mg/d) vs. risperidone (0.5-4 mg/d)
34 Resultater Halvparten med overvekt eller fedme ved studiestart 4,3% metabolsk syndrom ved studiestart 18,6% metabolsk syndrom etter 52 uker
35 Effectiveness of antipsychotic drugs in first-episode schizophrenia and schizophreniform disorder: an open randomized clinical trial. EUFEST Finansiering: AstraZeneca, Pfizer, Sanofi-Aventis Kahn RS, Fleischhacker WW, Boter H. Effectiveness of antipsychotic drugs in first-episode schizophrenia and schizophreniform disorder: an open randomized clinical trial. Lancet 2008; 371:
36 EUFEST design 13 Europeiske land + Israel, 50 sentre Rater-blind Schizofreni, schizofreniform-, schizoaffektiv lidelse år N=498 1 års oppfølging
37 EUFEST - design SGA vs. haloperidol haloperidol (1-4 mg) SGAs: amisulprid ( mg/d) olanzapin (5-20 mg/d) quetiapin ( mg/d) ziprasidon ( mg/d)
38 EUFEST utfallsmål: Primært utfallsmål: Tid til diskontinuering Symptomendring Tolerabilitet
39 EUFEST resultater: 498 pasienter randomisert (av 1047) Gjennomsnitlige doser: haloperidol mg/d amisulprid mg/d olanzapin mg/d quetiapin mg/d ziprasidon mg/d
40 EUFEST - resultater Haloperidol Amisulprid Olanzapine Quetiapin Ziprasidon Disk. - rate 72% 40% 33% 53% 45% Tid til disk. 0.5 mnd. 5.3 mnd. 6.3 mnd. 1.2 mnd. 1.1 mnd. Cox-modell sammenligning : p<0.0001
41 EUFEST resultater: PANSS, CDSS, livskvalitet, adherence: Ingen forskjeller CGI-S: H>Q>Z>O>A (p=0.0006) GAF: A>O>Z>H>Q (p=0.006)
42 EUFEST - 1 års utfallsmål Utfall Halop Amisu Olanz Queti Zipra 50% response 37% 67% 67% 46% 56% Remision 17% 40% 41% 24% 28% PANSS CGI GAF CDSS Boter H et al., 2009; Kahn R et al., 2008.
43 EUFEST tolerabilitet: Akatisi: haloperidol og ziprasidon mest Parkinsonisme: haloperidol mest Vektøkning: olanzapine mest; haloperidol og ziprasidon minst Hyperprolaktinemi: amisulprid mest Anticholinergika: haloperidol og amisulprid mest Antidepressiva: olanzapin mest
44 Bergen psykoseprosjekt Bergen psykoseprosjekt Finansiering: Norges forskningsråd; Helse Vest; Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen
45 Design PAM Randomisering Risperidone (N=53) Olanzapine (N=52) Quetiapine (N=50) Ziprasidone (N=58) Oppfølging: Utskrivelse/ 6 uker 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd. 24 mnd. Oppfølging: Utskrivelse/ 6 uker 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd. 24 mnd. Oppfølging: Utskrivelse/ 6 uker 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd. 24 mnd. Oppfølging: Utskrivelse/ 6 uker 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd. 24 mnd. Analysert (N=53) Analysert (N=52) Analysert (N=50) Analysert (N=58)
46 Karakteristika ved inklusjon Gender Male Antipsychotic naive First admission Alcohol last 6 mths None Misuse Drugs last 6 mths None Misuse Diagnosis 1 Schz and rel Acute Drug-induced Affective Rest Mean/Median SD/Range Age 34.4/ /17-73 PANSS Total 73.7/ / PANSS Positive 19.8/ / PANSS Negative 19.6/ / 7-39 PANSS General 34.2/ / CDSS 6.5/ / 0-23 GAF-F 30.8/ / 2-62 CGI 5.2/ / 4-6 Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
47 Medikamentdoser Gjennomsnitlige døgndoser: Risperidon 3.3 mg Olanzapin 14.5 mg Quetiapin mg Ziprasidon mg Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
48 Medikamentoverlevelse Ingen forskjell Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
49 Varighet av indexopphold Ingen forskjell Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
50 Tid til reinnleggelse Ingen forskjell Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
51 PANSS totalscore individuelle forløp PANSS Total score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
52 PANSS totalscore individuelle og lineære forløp PANSS Total score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
53 PANSS Total score PANSS score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Quetiapin > risperidon og olanzapin Quetiapin ikke forskjellig fra ziprasidon Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
54 PANSS positiv score PANSS Positive score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Quetiapin > risperidon og olanzapin og ziprasidon Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
55 PANSS negativ score PANSS Negative score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Ingen forskjeller mellom gruppene Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
56 PANSS allmenn psykopatologi PANSS General score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Quetiapin > risperidon og olanzapin Quetiapin ikke forskjellig fra ziprasidon Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
57 Calgary Depression Scale for Schizophrenia CDSS score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Ingen forskjeller mellom gruppene Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
58 Global Assessment of Functioning - split version functions scale GAF functions score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Quetiapin > risperidon & olanzapin & ziprasidon Olanzapin > risperidon Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
59 Clinical Global Impression Severity of Illness score cgi score Risperidone Olanzapine Quetiapine Ziprasidone days Quetiapin > risperidon & olanzapin & ziprasidon Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
60 Bivirkninger Olanzapin større økning av livvidde enn risperidon Risperidon mer galaktorré enn de øvrige Ellers ingen signifikante forskjeller Johnsen et al., BMC Psychiatry 2010
61 Oppsummering Bergen psykoseprosjekt Globale utfallsmål: Ingen forskjeller mellom gruppene Symptommål Quetiapin best på flere utfallsmål knyttet til effekt Ziprasidon bedre en risperidon m.h.t. reduksjon av PANSS positiv subscore, CGI-S og økning av GAF-F Bivirkninger Få forskjeller
62 6. Behandlingsanbefalinger NICE PORT WPA statement TMAP 2006 update APA (foreldet) Norske anbefalinger (foreldet)
63 National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) 2009 update Tidlig behandling (når diagnose etablert) Peroral antipsykotisk behandling i samråd med pasient EKG hvis Anbefalt i preparatomtale CVDrisiko Sykehusinnleggelse Lav dosering Systematisk monitorering
64 NICE, forts. Utprøvingsperiode: 4-6 uker Klozapin når 2 andre (hvorav minst 1 SGA har feilet) Unngå Rask nevroleptisering Kombinasjoner av antipsykotika
65 Schizophrenia Patient Outcomes Research Team (PORT) Antipsykotika, unntatt klozapin og olanzapin, førstevalg Lavere dosering (unntak: quetiapin) Vedlikeholdsbehandling 1-2 år Uendret vedlikeholdsdose (SGA) Klozapin Indisert når 2 andre har feilet Minst 8 uker mg/ d
66 World Psychiatric Association Pharmacopsychiatry Section statement on comparative effectiveness of antipsychotics in the treatment of schizophrenia Ikke spesifikk for FEP There is no best agent or a best dose of any agent for all patients. It is not currently possible to prospectively predict which antipsychotic medication might be optimal for a given patient. Decisions about antipsychotic therapy consequently entail a trial and error process with careful monitoring of clinical response and adverse effects and an ongoing risk-benefit assessment. Tandon R, Belmaker RH, Gattaz WF, et al. World Psychiatric Association Pharmacopsychiatry Section Statement on comparative effectiveness of antipsychotics in the treatment of schizophrenia. Schizophr Res 2008;100:20 38.
67 Oppfølging Tandon et al., 2009
68 The Texas Medication Algorithm Project Antipsychotic Algorithm for Schizophrenia: 2006 update Konsensuskonferanse SGA førstevalg Lave doser effektive FEP pasienter mer følsomme for EPS og metabolske bivirkninger Moore TA, Buchanan RW, Buckley PF, et al. The Texas medication algorithm project. Antipsychotic algorithm for schizophrenia: 2006 update. J Clin Psychiatry 2007;68:
69 Moore et al., 2007
70 7. Oppsummering Evidensgrunnlaget mangelfullt Umulig på forhånd å forutsi effekt og bivirkninger for den enkelte FEP pasienter generelt god effekt av antipsykotika, og ved doser i nedre del av doseringsintervallet mer sensitive for bivirkninger FGA og SGA heterogene grupper Noen SGA bedre effekt enn FGA FGA mer EPS, SGA mer metabolske bivirkninger
71 Forslag til antipsykotikabehandling ved FEP Oppstart med antipsykotisk medikasjon så snart diagnosen er stilt SGA førstevalg Halv dose Tett monitorering av effekter og bivirkninger Utprøvingsperiode 4-6 uker i adekvat dose Serumnivåmåling ved terapisvikt/ uttalte bivirkninger
72 Forslag til antipsykotikabehandling ved FEP, forts. Bytte til annet antipsykotikum ved inadekvat behandlingsrespons Vurdere klozapin dersom 2 antipsykotika har gitt utilstrekkelig effekt Vedlikeholdsbehandling i (minst) 1-2 år(?) INVOLVERE PASIENT/ PÅRØRENDE I ALLE VURDERINGER/ BESLUTNINGER
73 Takk for oppmerksomheten! Louis Wain ( )
Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon
Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon Erik Johnsen MD, PhD Haukeland University Hospital Assoc. Professor University of Bergen Agenda 1. Relevant nevrobiologi 2. Evidens for medikamentell behandling
DetaljerAntipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig?
Antipsykotika er persontilpasset oppstart, forløp og avslutning mulig? Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor Universitetet i Bergen Keshavan MS, et al. New drug developments
DetaljerAntipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen
Antipsykotika Erik Johnsen Overlege, PhD Haukeland universitetssykehus Professor II Universitetet i Bergen Disposisjon Selvangivelse Introduksjon Aktuelle spørsmål ved bruk av antipsykotika: Hva er effekt
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå
Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Øystein Eiring, spes. psykiatri, PhDc, fagsjef Sykehuset Innlandet, Leder Regionsfunksjon kunnskapsstøtte, Helse Sør-Øst Ann-Toril Hytten 47
DetaljerErik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen
Erik Johnsen Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen Arbeidsgruppen Jørgen G. Bramness (leder) Ingrid Castberg Karen Margrethe Hansen Erik Johnsen Rune A. Kroken
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerSystematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerDeres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449
Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 LØ/LR/Thomas Hansen LØ/LR/Erik Hviding Refusjonsrapport - aripiprazol (Abilify) ved behandling av schizofreni
Detaljer2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
Detaljer(fortsetter på baksiden)
Effekt og sikkerhet av første og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8 2009 Oversikt over systematiske oversikter Bakgrunn: Statens legemiddelverk
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerVedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne -
Vedlegg: Effekt og sikkerhet av første -og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne - Oversikt over vedlegg til rapport nr 8-2009 ISBN nr 978-82-8121-266-4 Vedlegg 1, Søkestrategi e er,
DetaljerKunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling
Kunnskapsbasert prakis Tema Medikamentell behandling Beskrivelse 02.03.2016 Kunnskapsbasert praksis: Tema Medikamentell behandling 1 Anbefalinger i nasjonale retningslinjer Denne kunnskapsbaserte praksisen
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerForekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
DetaljerTIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad
TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav
DetaljerEr det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling?
Er det greit å bruke kvetiapin i søvnbehandling? Oslo 13.februar 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Tone Westergren Cand. pharm. E-mail: twesterg@ous-hf.no Telefon: 23 07
DetaljerOppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerAngst. Nasjonale faglige retningslinjer
Angst Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 8 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Kategori Pasientbehandling atikk Gyldig fra 05.12.2011 Organisatorisk plassering Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Revmatologisk avd. Versjon 1.00 Skjema Dok. eier Solveig
DetaljerRefusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell.
Takeda Nycomed AS Postboks 205 1372 ASKER Norge Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Fredrik Arneberg 20.03.2015 14/12506-7 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Kristian Samdal/Pilar Martin Vivaldi
DetaljerHva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015
Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling med antipsykotika for personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerBehandling med sentralstimulerende medikamenter av ADHD hos voksne. Seniorrådgiver Kurt I. Myhre Spesialist i indremedisin og lungesykdommer
Behandling med sentralstimulerende medikamenter av ADHD hos voksne Seniorrådgiver Kurt I. Myhre Spesialist i indremedisin og lungesykdommer ADHD "Attention Deficit Hyperactivity Disorder" som kan oversettes
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerNye antidiabetika 2013
Nye antidiabetika 2013 Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nye antidiabtika 2013
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
DetaljerFlytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter
Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Gir familieterapi bedre effekt enn individuell behandling for ungdom med spiseforstyrrelser? P Unge med spiseforstyrrelse
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerLIS. Torunn E Tjelle, FHI
Metodevurdering for MSlegemidler, inkludert offlabel bruk av rituximab LIS Torunn E Tjelle, FHI 16.01.2019 Bestilling metodevurdering av MS-legemidler "Fullstendig metodevurdering gjennomføres ved Folkehelseinstituttet
DetaljerImplementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et
Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam
DetaljerEmneevaluering GEOV272 V17
Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom
DetaljerUtredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018
Utredning og behandling av PNES ved SSE Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Disposisjon Pasientens bakgrunn før henvisning til SSE Utredning og oppfølging ved SSE Videre behandlingen
DetaljerRøykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale Serena Tonstad Oslo Universitetssykehus Oslo 19 november 2018 Trender i daglig røyking i Norge Men store ulikheter.. Geografiske forskjeller I røyking og røyk/snus
DetaljerDeres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg / Leung Ming Yu
Otsuka Pharma Scandinavia AB Birger Jarlsgatan 39 111 45 Stochkholm Deres ref.: Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Johan Lundberg 30.01.2019 18/16536-3 Leung Ming Yu REFUSJONSVEDTAK Statens legemiddelverk
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerFysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser
Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin Oslo universitetssykehus,
DetaljerRAPPORT DOKUMENTASJOSGRUNNLAG FOR SAMVALGSVERKTØY. Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose
RAPPORT 2019 DOKUMENTASJOSGRUNNLAG FOR SAMVALGSVERKTØY Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose Utgitt av Tittel English title Ansvarlig Forfattere ISBN Publikasjonstype Antall sider Oppdragsgiver
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerRegisterdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?
Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det
DetaljerRøykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale Serena Tonstad Oslo Universitetssykehus Oslo 14.03.17 Bra trender i daglig røyking i Norge Men store ulikheter.. Effekten av røykeslutt på blodplater A - Quit
DetaljerSosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser
Sosial ferdighetstrening for personer med alvorlige psykiske lidelser Nordlandssykehuset, Bodø,9-10 april, 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Historien bak sosial
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerPresentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus
En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
Sykepleie til voksne pasienter med nyoppdaget eller dårlig regulert diabetes Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerBodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog
Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Agenda Bakgrunnen for JobbResept? Metode Praktisk gjennomføring
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerMasteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
DetaljerFokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015
Am J Sports Med 2017 Fokusert vs radi trykkbølgebehandling Schmitz 2015 Fokusert ESWT Bør ha billeddiagnostikk for å sikte seg inn mot antatt smertefokus Fokuserer energien på et punkt dypt i vevet Lavt-middels-høyt
DetaljerNår EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp
Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
DetaljerPrimær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerLivstils intervensjoner i primærhelsetjenesten
Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme
Detaljer1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.
TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerRøykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale Serena Tonstad Oslo Universitetssykehus Oslo 01 april 2019 Trender i daglig røyking i Norge Geografiske forskjeller I røyking og røyk/snus i forhold til alder
DetaljerPsykologisk behandling av PTSD
Psykologisk behandling av PTSD Status og utfordringer Joar Øveraas Halvorsen Cand.psychol., psykolog Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Evidensbasert psykologisk
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerValg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling
Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerRegionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerKunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
Detaljer