Primær forebygging av psykose: er det mulig?
|
|
|
- Lisbeth Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Psykaitrisk Klinikk
2 plan
3 litt om begreper plan
4 plan litt om begreper internasjonale studier
5 plan litt om begreper internasjonale studier TOPP
6 plan litt om begreper internasjonale studier TOPP oppsummering
7 jeg er
8 skeptisk jeg er
9 jeg er skeptisk problemet med klinisk erfaring er at den har store feilkilder...
10 jeg er skeptisk problemet med klinisk erfaring er at den har store feilkilder... man MÅ korrigere med empiri
11 jeg er skeptisk problemet med klinisk erfaring er at den har store feilkilder... man MÅ korrigere med empiri man MÅ bruke begreper som ivaretar de som ikke konverterer
12 jeg er skeptisk problemet med klinisk erfaring er at den har store feilkilder... man MÅ korrigere med empiri man MÅ bruke begreper som ivaretar de som ikke konverterer er UHR et slikt?
13 ungdommer og mentale lidelser
14 ungdommer og mentale lidelser
15 ungdommer og mentale lidelser
16 OPUS-prosjektet
17 OPUS-prosjektet
18 OPUS-prosjektet
19 OPUS-prosjektet
20
21 TIPS sekundær forebygging primær forebygging TOPP prodrom VUP behandling start av psykose
22 Internationale Studier (et utvalg...)
23 EDIE
24 EDIE Early Detection and Intervention Evaluation Manchester, UK Evaluation of the effect of cognitive therapy (n=35) vs. monthly monitoring (n=23) in preventing transition to psychosis Randomised controlled trial, 12 months monitoring (CT for 6 months) Transition rate (according to PANSS score): cognitive therapy: 6% (n=2), monitoring 22% (n=5). Effect of cognitive therapy statistically significant
25 PACE
26 PACE Personal Assessment and Crisis Evaluation Melbourne, Australia N = 104 Determine rate of transition to psychosis in a group of UHR-subjects, and identify potential predictors for the construction of a prediction rule Naturalistic, prospective and descriptive follow up-study, 12 months Non-specific intervention Transition rate 34.6% (n=36) within 12 months
27 FETZ
28 FETZ Früherkennungs- und Therapiezentrum für psychotische Krisen Cologne, Germany N = 110 To determine prognostic accuracy of basic symptoms in subjects in a putative prodromal state of schizophrenia Prospective, comparative follow-up study. 110 subjects with basic symptoms at base line, 50 without No intervention offered by the study Diagnosis of schizophrenia at average follow up of 9.6 years: 49.4% (n=79) of full sample, 77 of these experienced basic symptoms at base line.
29 Bonn Early Recognition Study
30 Bonn Early Recognition Study Bonn and Cologne, Germany N = 78 Determination of predictive validity of basic symptoms among psychiatric outpatients suspected to be in the prodromal phase of schizophrenia Prospective, comparative longitudinal follow-up study. 78 subjects with basic symptoms at baseline, 18 without. No intervention offered Diagnosis of schizophrenia at average follow up of 8 years: 58% (n=56) of full sample (all with basic symptoms at base line).
31
32 NAPLS North American Prodromal Longitudinal Study 8 sentre 291 SIPS-positive pasienter oppfølging 2,5 yrs
33 resultater genetisk syndrom; 0.7% BIPS; 2.4% APS; 96.9% 35% konversjonsrate
34 cumulative survival distribution
35 hva predikerer konversjon i NAPLS?
36 hva predikerer konversjon i NAPLS? genetisk risiko + nylig funksjonsfall uvanlig tankeinnhold mistenksomhet sosial dysfunksjon tidligere rusmisbruk kombinasjon av 2 eller 3 av disse variablene førte til en kraftig økning av prediktiv kraft (68-80%) sammenliknet med prodromal kriteriene alene
37 TOPP = tidlig oppdagelse av prepsykose
38 TOPP = tidlig oppdagelse av prepsykose pågår
39 TOPP = tidlig oppdagelse av prepsykose pågår Midt-Sør-sektor i Rogaland fylke
40 TOPP = tidlig oppdagelse av prepsykose pågår Midt-Sør-sektor i Rogaland fylke støttet av NARSAD (National Alliance for Research in Schizophrenia And Depression); young investigator award TK Larsen 1998
41 TOPP
42 TOPP PANSS under 4 på psykose-variablene & ikke psykose
43 TOPP PANSS under 4 på psykose-variablene & ikke psykose alder 15-65
44 TOPP PANSS under 4 på psykose-variablene & ikke psykose alder ingen tidligere bruk av antipsykotika
45 TOPP PANSS under 4 på psykose-variablene & ikke psykose alder ingen tidligere bruk av antipsykotika vi kaller dette (APS); hypopsykose
46 TOPP
47 TOPP SIPS (structured interview for prodromal symptoms) - utviklet av PRIME-gruppen ved Yale (McGlashan, Woods and Miller) 2000
48 TOPP SIPS (structured interview for prodromal symptoms) - utviklet av PRIME-gruppen ved Yale (McGlashan, Woods and Miller) 2000 baserer seg på BSABS; CAARMS etc
49 TOPP SIPS (structured interview for prodromal symptoms) - utviklet av PRIME-gruppen ved Yale (McGlashan, Woods and Miller) 2000 baserer seg på BSABS; CAARMS etc inneholder kriterier for psykose og prepsykose
50 TOPP SIPS (structured interview for prodromal symptoms) - utviklet av PRIME-gruppen ved Yale (McGlashan, Woods and Miller) 2000 baserer seg på BSABS; CAARMS etc inneholder kriterier for psykose og prepsykose TOPP arrangerer regelmessig kurs i SIPS
51 SIPS
52 SIPS brief intermittent psychotic states
53 SIPS brief intermittent psychotic states attenuated positive prodromal symptom state
54 SIPS brief intermittent psychotic states attenuated positive prodromal symptom state genetic risk and recent deterioration
55 SIPS brief intermittent psychotic states attenuated positive prodromal symptom state genetic risk and recent deterioration ( )
56 SIPS brief intermittent psychotic states attenuated positive prodromal symptom state genetic risk and recent deterioration ( )
57 Basic Symptoms
58 tid Basic Symptoms psykose
59 tid Basic Symptoms psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser
60 tid Basic Symptoms psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser
61 tid Basic Symptoms psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser irritasjon - bekymring
62 tid Basic Symptoms psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser irritasjon - bekymring
63 tid Basic Symptoms forklaring psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser irritasjon - bekymring
64 tid Basic Symptoms forklaring vrangforest. - tankeforst. - hallusinasjoner psykose uvanlige ikkepsykotiske opplevelser irritasjon - bekymring
65 Kari
66 tid Kari psykose
67 tid Kari psykose hodepine svimmelhet
68 tid Kari psykose hodepine svimmelhet
69 tid Kari psykose hodepine svimmelhet irritasjon - bekymring
70 tid Kari psykose hodepine svimmelhet irritasjon - bekymring
71 tid Kari forgiftning psykose hodepine svimmelhet irritasjon - bekymring
72 tid Kari forgiftning vrangforestilling psykose hodepine svimmelhet irritasjon - bekymring
73 tid Kari CT viste svulst forgiftning vrangforestilling psykose hodepine svimmelhet irritasjon - bekymring
74 Hypopsykose
75 Hypopsykose svekket positive symptomer
76 Hypopsykose svekket positive symptomer er en symptomatisk tilstand
77 Hypopsykose svekket positive symptomer er en symptomatisk tilstand beskriver en tilstand som krever behandling (om pas ønsker det)
78 Hypopsykose svekket positive symptomer er en symptomatisk tilstand beskriver en tilstand som krever behandling (om pas ønsker det) parallell til hypomani
79 utredning i TOPP
80 utredning i TOPP Instruementer SIPS/ PANSS/ SCID/ GAF Premorbid functioning, social functioning and QoL Substance abuse Family history and trauma Neurocognitive functioning Rorschach Narrative competence; the SNAPP-study (Script Log)
81 oppfølging i TOPP
82 oppfølging i TOPP baseline; full utredning
83 oppfølging i TOPP baseline; full utredning 3 mndr: SIPS, PANSS, GAF
84 oppfølging i TOPP baseline; full utredning 3 mndr: SIPS, PANSS, GAF 1, 2 og 5 år; full utredning
85 behandling i TOPP
86 behandling i TOPP ikke antipsykotika
87 behandling i TOPP ikke antipsykotika psykoterapi
88 behandling i TOPP ikke antipsykotika psykoterapi behandling av hypopsykose
89 behandling i TOPP ikke antipsykotika psykoterapi behandling av hypopsykose behandling av andre tilstander; angst, deprejon, misbruk etc
90 behandling i TOPP ikke antipsykotika psykoterapi behandling av hypopsykose behandling av andre tilstander; angst, deprejon, misbruk etc rehabilitering
91 behandling i TOPP ikke antipsykotika psykoterapi behandling av hypopsykose behandling av andre tilstander; angst, deprejon, misbruk etc rehabilitering skole/arbeid/økonomi
92 resultater
93 resultater 220 er utredet med oppdatert versjon av SIPS
94 resultater 220 er utredet med oppdatert versjon av SIPS 40 inkludert per 1/9-08
95 resultater 220 er utredet med oppdatert versjon av SIPS 40 inkludert per 1/9-08 konversjonsrate; 20% (8 pasienter)
96 resultater
97 resultater alder; 19.3 (15-33)
98 resultater alder; 19.3 (15-33) kjønn; 56 % kvinner
99 resultater alder; 19.3 (15-33) kjønn; 56 % kvinner narkotika; 4 % misbruk & 31% bruk
100 resultater alder; 19.3 (15-33) kjønn; 56 % kvinner narkotika; 4 % misbruk & 31% bruk alkohol; 4 % misbruk
101 resultater alder; 19.3 (15-33) kjønn; 56 % kvinner narkotika; 4 % misbruk & 31% bruk alkohol; 4 % misbruk suicidalitet; 27% tanker; 4% planer & 15% forsøk
102 PANSS Admission 3 months
103 PANSS Admission 3 months
104 PANSS Admission 3 months
105 PANSS Admission 3 months
106 PANSS Admission 3 months
107 PANSS Admission 3 months hallusinasjoner, mistenksomhet, depresjon
108 SIPS Admission 3 months
109 SIPS Admission 3 months
110 SIPS Admission 3 months
111 SIPS Admission 3 months
112 SIPS Admission 3 months
113 SIPS Admission 3 months uvanlig tankeinnhold, perseptuelle forstyrrelser og disorg kommunikajon
114 SIPS Admission 3 months
115 SIPS Admission 3 months
116 SIPS Admission 3 months
117 SIPS Admission 3 months
118 SIPS Admission 3 months
119 SIPS Admission 3 months initiativ (n1), ideer (n5), rollefungering (n6), oppmerksomhet/fokus (d3) og søvnprobl (g1) dvs affetive symptomer som bedrer seg uten medisiner!
120 oppsummering
121 oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år)
122 oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år) PRIME (Yale); N = 60; 35% (1 år)
123 oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år) PRIME (Yale); N = 60; 35% (1 år) RAP (New York); N = 51; 10% (15 mndr)
124 oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år) PRIME (Yale); N = 60; 35% (1 år) RAP (New York); N = 51; 10% (15 mndr) PACE (Melbourne); N = 104; 35% (1 år)
125 oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år) PRIME (Yale); N = 60; 35% (1 år) RAP (New York); N = 51; 10% (15 mndr) PACE (Melbourne); N = 104; 35% (1 år) EDIE (Manchester); N = 58; CT; 6% TAU 22% (1 år)
126 oppsummering NAPLS (USA); N = 291; 35% (2.5 år) PRIME (Yale); N = 60; 35% (1 år) RAP (New York); N = 51; 10% (15 mndr) PACE (Melbourne); N = 104; 35% (1 år) EDIE (Manchester); N = 58; CT; 6% TAU 22% (1 år) FETZ (Køln); N = 110; 49% (9.6 år)
127 oppsummering
128 oppsummering i TOPP ser vi klar forbedring av symptomer på hypopsykose i løpet av 1. år
129 oppsummering i TOPP ser vi klar forbedring av symptomer på hypopsykose i løpet av 1. år SIPS gir en rikere beskrivelse enn PANSS
130 oppsummering i TOPP ser vi klar forbedring av symptomer på hypopsykose i løpet av 1. år SIPS gir en rikere beskrivelse enn PANSS konseptualisering er et viktig emne i psykoterapien
131 konklusjoner
132 konklusjoner
133 konklusjoner ja... vi kan finne pasienter i prepsykose-fase
134 konklusjoner ja... vi kan finne pasienter i prepsykose-fase det er vanskelig å finne dem
135 konklusjoner ja... vi kan finne pasienter i prepsykose-fase det er vanskelig å finne dem SIPS er et brukbart instrument; men BSABS - EASE - CAARMS fokuserer mer på subjektive forstyrrelser
136 konklusjoner ja... vi kan finne pasienter i prepsykose-fase det er vanskelig å finne dem SIPS er et brukbart instrument; men BSABS - EASE - CAARMS fokuserer mer på subjektive forstyrrelser konvsersjonsraten er ca 1/3 - TOPP 20%
137 konklusjoner ja... vi kan finne pasienter i prepsykose-fase det er vanskelig å finne dem SIPS er et brukbart instrument; men BSABS - EASE - CAARMS fokuserer mer på subjektive forstyrrelser konvsersjonsraten er ca 1/3 - TOPP 20% pasientene blir bedre også uten medikamenter
138
Primær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Primær forebygging av psykose: er det mulig?
Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
rus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad
TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav
Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist
Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring
utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon
Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f
Ungdom, psykoserisiko og lave terskler
Ungdom, psykoserisiko og lave terskler Ungdom som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. I Asker og Bærum er det gitt et slikt tilbud siden 2002. Her presenteres
om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning
om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning diagnoser stigma diagnoser diagnoser stigma forklaring diagnoser stigma forklaring rettighets-garanti diagnoser
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007
Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
INSTRUMENTER FOR IDENTIFISERING AV INDIVIDER I PRODROMALFASE FOR PSYKOSE
INSTRUMENTER FOR IDENTIFISERING AV INDIVIDER I PRODROMALFASE FOR PSYKOSE Prosjektoppgave ved Profesjonsstudiet Medisin Stud.med Eirin Fandrem, V05, UIO Veileder: Ann Færden 1 av 34 1. ENGLISH ABSTRACT
Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
Er de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose
Er de samme tingene viktig for oss og pasientene? - En undersøkelse av subjektiv livskvalitet de første ti årene etter en førstegangspsykose INGen Interessekonflikter Erlend Strand Gardsjord, Psykiatriveka
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?
Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Professor emeritus Svein Friis Universitetet i Oslo TOP konference Slagelse 19. November 2015 Hva har vi lært? 1 Jan Olavs spørsmål fra i går: Hvor raskt går førstegangspsykotiske
Selvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen?
Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen? NSH konferanse 2012 Jan Ivar Røssberg I feel certain that many incipient cases might be arrested before the efficient contact with reality is completely suspended,
Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester
Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Underskrevet, skannet søknad skal sendes elektronisk til eget helseforetak. Frist for dette er XXX. Helseforetaket vil deretter oversende innkomne søknader
TIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!
Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus
Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer
Utredning av selvforstyrrelser og psykoserisiko
Utredning av selvforstyrrelser og psykoserisiko ISPS fagkonferanse, Hamar 01.02. 2018 v/tor Gunnar Værnes, psykologspesialist TIPS Sør-Øst uxvrnt@ous-hf.no Plan for forelesningen Utredning av selvforstyrrelser
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor
DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. Selvforstyrrelse som kjernemarkør for pre psykotisk fase
DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ Selvforstyrrelse som kjernemarkør for pre psykotisk fase Klarer SIPS (Strukturert Intervju for ProdromalSyndromer) å fange opp selvforstyrrelse? HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet
Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor
Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor TK Larsen Professor dr. med UiB KRUS teorier om comorbiditet teorier om comorbiditet nevral diatese stress-modellen teorier om comorbiditet nevral diatese
LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS
LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
nevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser
www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
PSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12
PSYKOSE Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan psykosebegrepet psykose i rettspsykiatrisk forstand biologisk vs psykologisk prinsipp realistisk forståelse
Utredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018
Utredning og behandling av PNES ved SSE Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Disposisjon Pasientens bakgrunn før henvisning til SSE Utredning og oppfølging ved SSE Videre behandlingen
Hvem er vi, hva gjør vi, styrker og suksessfaktorer, svakheter og utfordringer
Hvem er vi, hva gjør vi, styrker og suksessfaktorer, svakheter og utfordringer Divisjon Psykisk Helsevern, St.Olavs Hospital Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos, forsker Regional forskningssamling psykiatri
Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog
Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Agenda Bakgrunnen for JobbResept? Metode Praktisk gjennomføring
Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen
Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten
Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?
Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem
Symptomer fastleger støter på ved begynnende psykose
Symptomer fastleger støter på ved begynnende psykose 5. årsoppgave i stadium IV Profesjonsstudiet i medisin ved universitetet i Tromsø Espen Frostmo MK 07 Veileder: Grigory Rezvy Førsteamanuensis ved UiTø
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity
Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et
1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.
TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
Alvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
Alvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS
Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for
Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter
Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
Omsorg i livets slutt hos personer med demens
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Senter for alders- og sykehjemsmedisin Omsorg i livets slutt hos personer med demens Bettina S. Husebø Institutt for global helse og samfunnsmedisin (SEFAS) Den
STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV
STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYDROMER I ET FENOMENOLOGISK PERSPEKTIV 1. INNLEDNING I de senere år har det vært stor interesse for den tidlige fasen av schizofreni og andre psykotiske lidelser. I kjølvannet
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?
Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri? Noen glimt fra en uoversiktlig verden Professor (snart emeritus) Svein Friis Universitetet i Oslo 1 Noen konklusjoner fra Opptrappingsplanen Hovedvekten
Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design
Tips II - Hensikt Hensikten med TIPS-II-prosjektet er å studere hvordan pasienter med førstegangs psykose kommer til behandling og hvordan forløpet er ved 1, 2 og 5 år. Inklusjon i TIPS (Tidlig Intervensjon
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
Rehabiliteringskonferansen Haugesund
Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape
Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for fysioterapeuter - og manuellterapeuter innen fysikalsk www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
Kjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben
Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer
Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB
de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget litt om meg selv utilregnelige det medisinske prinsipp rettspsykiatri
TIPS PSYKOSE. Sør-Øst. retningslinjer for førstehjelp
TIPS Sør-Øst PSYKOSE retningslinjer for førstehjelp Hvordan vet jeg at en person er psykotisk? Tidlige symtomer ved psykose Hvordan bør jeg håndtere en person som viser psykotiske symptomer? Hvordan kan
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer
Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske
Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst
Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser
Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose
Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose trine lise bakken, PhD, cand san, RN, enhetsleder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme 2 Schizofreni Schizofreni er ikke en
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
Hjerneavbildning og nevropsykologi ved ultra high-risk for psykose: POPprosjektet
Hjerneavbildning og nevropsykologi ved ultra high-risk for psykose: POPprosjektet Kolbjørn Brønnick Forsker TIPS/POP Professor II, UiS Prodromal psykose Begrepet prodromal psykose ble introdusert av Mayer-Gross
Psykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon
Bjørn Tore Gjertsen Forskningsdirektør Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen
Hvordan kan vi tilpasse helsevesenet slik at pasienter får tilgang til avansert behandling som i dag ikke passer inn i malen for «tradisjonelle» behandlinger? Bjørn Tore Gjertsen Forskningsdirektør Haukeland
JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering
Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert februar 2019 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter
Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap
Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri
Pepper og joggesko 8. 9.12.10 Psykose og (met)amfetamin i akuttpsykiatri Sigrid Medhus a,c, Jon Mordal a,c, Bjørn Holm c, Jørg Mørland b Jørgen G. Bramness a,b a: Senter for rus og avhengighetsforskning,
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;