Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007"

Transkript

1

2 Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

3 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide fase Litt om prodromalfasen VUP/DUP begrepet Tidlig oppdagelse 1.episode ikke affektiv psykose Kan antipsykotisk medisin stoppe nedbrytingen av grå substans i hjernebarken hos schizofrene?

4 Tidlig intervensjon ved psykose Viktig: Tidlig oppdagelse Kort vei til effektiv behandling Optimal og kontinuerlig behandling under de første sykdomsårene Håp: Redusert sykelighet, raskere tilfriskning, bedre prognose, høyere funksjonsnivå, bedre sosial funksjon, mindre hospitalisering Lettere å etablere beh. allianse Unngå ytterligere ødeleggelse av hjernen

5

6

7 Definisjoner Premorbide fase: fra fødsel til begynnende symptomer Prepsykotisk fase = prodromalfase = at risk mental state: uspesifikke, lette symptomer og økende funksjonsnedsettelse 1.episode psykose: positive symptomer, tilfredsstiller ICD-kriterier, i forskning ofte mye kortere krav til varighet f eks bare over en uke (50-60% schizofreni)

8

9

10 Premorbide fase 1. Mindre fysiske anomalier 2. Avvikende fingeravtrykk 3. Nevrologiske soft signs 4. Reduserte kognitive funksjoner fall i IQ og minnefunksjoner, nedsatt oppmerksomhet og arbeidsminne. Påvises hos mange i 9-årsalder. 5. Affektive forstyrrelser, 5 år eller mer før første positive symptom. Neppe sekundært. 6. Sosial isolasjon, 2-4 år før positive symptomer. 7. Utvikling av positive symptomer setter et tak for utvikling av sosiale ferdigheter, tidlig debut dårligere sosiale ferdigheter. 8. Fall i skoleprestasjoner, et tidlig tegn på øket sårbarhet 9. Påfallende tenkning/rare ideer

11 Premorbide fase Miljømessige faktorer og biologiske utløser positive symptomer Celledød? Hjerneutvikling/modning Fortyrrelse i axonmyelinisering? Feilslått synapse/axon pruning?

12 Dunedin kohortstudie N=761, prospektiv 11 år, tror du på tankelesing eller telepati? Kan andre lese det du tenker? Fått budskap gjennom TV eller radio? Følger folk etter deg eller spionerer på deg? Har du hørt stemmer andre ikke kan høre? 1 symptom 11år: 16.4x større risk for schizofreniform lidelse 26 år gamle, men ikke manier eller depresjon. 42% av schizofreniforme 26åringer: et eller flere psykotiske symptomer som 11åring Poulton et. Al. Archives

13 Dunedin kohortstudie Gruppe 11år SZ-form 26 år Kontroll (ingen sympt.) 2% Svake sympt. 9.5% Sterke sympt. 25%

14

15 Prodromalfasen eller at risk mental state 1. Familiebelastning + fall i funksjon eller schizotyp personlighetslidelse. 2. Vedvarende lette psykotiske symptomer siste år. (14-30år) (predileksjonen øker betydelig dersom funksjonsnivå og særlig nylig fall i funksjonsnivå inkluderes)(yung et al Schiz Res,(2004) 67, BLIPS (brief limited or intermittent psychotic symptoms) Hvor mange utvikler psykose?

16

17 PACE-KLINIKKEN Prodromalfaseklinikk The Personal Assessment and Crisis Evaluation Clinic, kjøpesenter Bedre identifisering/diagnose. Bedre forståelsen av nevrobiologiske og psykososiale prosesser i prodromalfasen. Utvikle medikamentelle og psykologiske intervensjoner Etablere et godt klinisk tilbud Close in eller høy risiko strategi

18

19

20 Inklusjonskriterier prodromalfase forts.

21 Screeningredskap - CAARMS Comprehensive assessment of at-risk mental states Semistrukturert intervju måler intensitet, frekvens og varighet av symptomer Større sensitivitet enn BPRS Meget god reliabilitet og prediktiv validitet tilsv. SIPS structured interview for prodromal symptoms)

22 Prodromalfase -ultra høy risiko N=104 PACE gruppe 35% psykose utvikling 12 mndr. Prediktive faktorer for psykoseutvikling: Dårlig funksjon, særlig fallende funksjon, lang varighet av symptomer, mye depressive symptomer, oppmerksomhetssvikt, subsyndromale psykotiske symptomer og familiebelastning Ga en prediktiv verdi på 81%, negativ prediktiv verdi 82% (A.Yung et al Schiz Res 67 (2004) )

23 Prodromalfasen Tiltak: Finne gruppen, følge opp de i risikogruppen til hvilken pris, hvilken nytte?? Preventiv medikamentell behandling? 95-99: 690 henvist, 196 tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Ca 1/ årlig?

24 PACE 1.halvår 2002: 164 henv, 67% fra psykiatri, 2% primærleger, 6% skole/utdanning, 11% selv eller familie, 13% andre 36 (22%) møtte inntakskriteriene

25

26 PACE - behandling Team psykiater/psykolog/case manager CBT Intensiv psykososial rehabilitering Flerfamiliegrupper

27 Prodromalfase behandlingsresultater EPPIC Specific intervention (n= 31) CBT + ultralavdose Risperdal: 9.7% akutt psykose etter 6 mndr. (96-99) Needs based treatment (as usual) (n=28): 35.7% akutt psykose etter 6 mndr. Etter 12 mndr ingen signifikant forskjell. BPRS ned begge grupper QLS uendret dårlig. Liten undergruppe som fortsatte med Risperdal fortsatt signifikant forskjell. Kan forsinke debut av psykose? Følges fortsatt opp.

28 Biologisk forskning prodromalfase Hippocampusvolum Ved start pos symptomer lavere hippocampusvolum Grå substans volumtap insular cortex v. psykosegjennombrudd Lipidbiologi, eicosapenteic acid 1. gangs psykose større hypofyse Etablert schizofreni mindre hypofyse BJP (2004)

29

30 Etiske spørsmål i prepsykoseforskningen Kan man bruke antipsykotisk medikasjon i en slik heterogengruppe? Mindreårige skal de inkluderes? Falske positive, vil behandling være til mer skade enn nytte? Når og hvordan skal man fortelle om risikoen for psykoseutvikling? Er fordelene ved intervensjon hos de reelt positive større enn ulempene?

31 Etiske spørsmål i prepsykoseforskningen Hva med stigma? I en så usikker situasjon kan pasienten gi et informert samtykke til medikamentell behandling? Skal atypiske antipsykotika brukes?

32

33

34 VUP varighet ubehandlet psykose i Sogn og Fjordane

35 Gjenkjenne/oppdage psykose tidlig Faresignaler Vedvarende tap i psykososial funksjon Tap av energi og motivasjon Atferdsendring søvn Emosjonelle forandringer Kognitive forandringer Lette psykotiske symptomer Hvordan finne pykosene tidlig til hvilken pris?

36 Gjenkjenne/oppdage psykose tidlig program for oppdagelse Befolkningsrettet Utfordre mytene rundt psykiske lidelser Lære befolkningen tidlige tegn på psykose Lavterksel utrednings/behandlingstilbud uten ventetider Kommunikasjonsstrategi Media Hjemmesider etc. Undervisning Skole/foreldreopplæring Utdanne/bedre helse- og sosialtjenesten, NAV i kommunene

37 Screeningmodeller 1.episodepsykose A. Tradisjonelt genetisk høyrisikomodell B. Ultra høy-risiko strategi eller innsirkling, lage flest mulig, mest mulig spesifikke kriterier. Lete i aktuell aldersgruppe.

38 1.episode psykose inscidens i Melbourne 10/ (15-29år) rate av nye psykoser affektive og nonaffektive ca 1/5000 i totalbefolkn. EPPIC ca 200 nye per år.

39 Behandling 1- episode psykose Hjemmebehandling hvis mulig, YAT-team Median liggetid 1.gangs innleggelse 9 døgn, senere innleggelser 6 døgn. 50% behandles uten innleggelse første 3 mndr.. Minst like dårlige som de innlagte. 36% aldri innlagt i løpet av 18mndr.. Medikament: Start low, go slow Etter 3 mndr 63% i remisjon

40 Førstegangspsykose TIPS Ullevål N= 280 (ikke randomisert studie) Halvparten fra område med program for tidlig psykoseoppdagelse VUP = 5 uker (mer rus i denne gruppen) Kontroller vanlig område VUP = 16 uker PANSS og GAF-F bedre ved beh.start og etter 3 mndr Arch Gen Psych.2004;61:143-50

41 Førstegangspsykose TIPS Ullevål 1-års oppfølging ga ingen forskjell i positive symptomer, generelle symptomer, livskvalitet eller tid før remisjon Færre negative symptomer Schizofrenia Bulletin 2006

42 Cognitively Orientated Psychotherapy for First Episode Psychosis (COPE) Psykodynamisk orientert psykoterapi lite effektivt (May 68, Gunderson 84) Kognitiv remediering (finne kognitive defekter og reparere dem). (CT) Redusere positive symptomer gjennom kognitiv tilnærming; vrangforestillinger og hallusinasjoner. (CBT) Behandle komorbiditet, depresjon, tvang, rus, panikkangst.

43 1.episode psykose EPPIC minst 12 mndr. medikamentell behandling. Andre anbefaler 24mndr. 25% får aldri tilbakefall, andre først om mange år. Tett oppfølging viktig. 70% har brukt stoff siste 12mndr.

44

45

46 Olanzapin vs. haloperidol 1.episode psykose (ikke affektive) Dobbeltblind, randomisert, multisenter OLZ n=133 HAL n=132 Liebermann 2003 under publisering, APA 2002

47

48

49

50

51 Er prodramalfasebegrepet prematurt? Owing to the lack of valid screening tests, it is not yet clearly established at the population level whether the benifits of antipsychotic medication in people with preclinical psychosis are superior to the risks linked to unjustified prescriptions in cases with a false-positive diagnosis. (Helene Verdoux BJP2004)

52 Oppsummering Det er ikke vist at primærprevensjon er mulig. Konversjonsrate 30-60% Prepsykotisk fase lite spesifikk Bivirkning av diagnosesetting

53 Oppsummering sekundærprevensjon Bedrer redusert DUP prognosen? Uansett er det ikke bra å gå psykotisk Tidlig intervensjon bedrer det muligheten for god terapeutisk allianse?

54

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

Schizofreni ulik utfordring i by og land? Schizofreni ulik utfordring i by og land? Landskonferansen for sykepleiere innen psykisk helse og rus Drammen 5. juni Avdelingsleder Petter Bugge Søndre Oslo DPS - Oslo Universitetssykehus tidligere Nordfjord

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?

Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri? Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri? Noen glimt fra en uoversiktlig verden Professor (snart emeritus) Svein Friis Universitetet i Oslo 1 Noen konklusjoner fra Opptrappingsplanen Hovedvekten

Detaljer

Schizofrenigåten Epidemiologi-årsaksforhold-

Schizofrenigåten Epidemiologi-årsaksforhold- Schizofrenigåten Epidemiologi-årsaksforhold- tidlig oppdagelse Internundervisning Bodø 10.januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Schizofreni - epidemiologi Hvorfor epidemiologi? Årsaksforhold

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/6-2016 Fra professor emeritus Svein Friis FFG i TIPS 1 Design av TIPS studien Rogaland Tidlig intervensjon P

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose

Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose Utviklingshemning og psykose: Forløp og prognose trine lise bakken, PhD, cand san, RN, enhetsleder Regional kompetansetjeneste psykiatri, utviklingshemning / autisme 2 Schizofreni Schizofreni er ikke en

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Et spesialistperspektiv på samhandling

Et spesialistperspektiv på samhandling Et spesialistperspektiv på samhandling NAPHAs samhandlingskonferanse Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser Gardermoen 27-28. september 2012 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter-

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Schizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen?

Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen? Betyr tidlig oppdagelse noe for prognosen? NSH konferanse 2012 Jan Ivar Røssberg I feel certain that many incipient cases might be arrested before the efficient contact with reality is completely suspended,

Detaljer

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar

Detaljer

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning? Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser Hva kan vi lære av nyere forskning? Foredrag på NSHs psykiatrikonferanse 30/10-03 Professor Svein Friis Psykiatrisk Divisjon Ullevål universitetssykehus

Detaljer

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet?

Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Hva har vi lært av TIPS-prosjektet? Professor emeritus Svein Friis Universitetet i Oslo TOP konference Slagelse 19. November 2015 Hva har vi lært? 1 Jan Olavs spørsmål fra i går: Hvor raskt går førstegangspsykotiske

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Ungdom, psykoserisiko og lave terskler

Ungdom, psykoserisiko og lave terskler Ungdom, psykoserisiko og lave terskler Ungdom som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. I Asker og Bærum er det gitt et slikt tilbud siden 2002. Her presenteres

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16 5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene. TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,

Detaljer

Early Onset Schizophrenia

Early Onset Schizophrenia Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Early Onset Schizophrenia Av Kjersti Karlsen Dagens evidens og kunnskap om viktigheten av fokus på tidlig debut ved psykoser betyr at vi som jobber innenfor psykisk helsevern

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Innhold. Forord Referanser... 14

Innhold. Forord Referanser... 14 Innhold Forord... 13 Referanser... 14 1 To innledende kasuistikker... 15 Arnold Juklerød psykotisk eller ikke?... 15 Ernst Wagner vrangforestillinger og massemord... 18 Juklerød og Wagner likheter og forskjeller...

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Amfetamin og psykose.

Amfetamin og psykose. Amfetamin og psykose. Else-Marie Løberg Førsteamanuensis/Dr. psychol Psykologspesialist, seksjonsleder Forskningsenheten, Div. Psykiatri TOPS-team, Div. Psykiatri Cognitive NeuroScience Group, UIB Privat

Detaljer

Introkurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling

Introkurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Introkurs 04.09.2018 del 2 Rus og psykiatri Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk

Detaljer

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva?

Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva? Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva? trine lise bakken, PhD, cand san, RN, leder Regional kompetansetjeneste

Detaljer

Vil lære opp familien og samfunnet

Vil lære opp familien og samfunnet Vil lære opp familien og samfunnet William R. McFarlane har stor tro på psykoedukativ opplæring av familien og samfunnet rundt for å kunne hjelpe personer som holder på å utvikle psykoser. Medstudenter

Detaljer

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Innhold. Forord... 13

Innhold. Forord... 13 5 Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Psykotiske lidelser og samfunnet: Trenger vi kunnskap om miljøet i genetikkens tidsalder?... 15 ingrid melle Klinisk bilde... 16 Diagnostikk... 16 Symptomer... 17 Forekomst...........................................

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer