UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM

Transkript

1 UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM Foredrag Frambu Mars 2016 Sigrun Hope, Overlege PhD, spesialist i psykiatri Avd for Nevrohabilitering, Oslo Universitetssykehus Postdoc forsker, Norsk forskning på mentale lidelser, NORMENT Universitetet i Oslo

2 Tema Når bør man mistenke psykisk lidelse? Hvor og hvordan skjer utredning og behandling? DPS Nevrohabilitering Noen viktige psykiske lidelse som rammer hyppig Depresjon, angst, tvangslidelse, psykose Behandling av første gangs psyksoe psykose Psykoterapi, råd til familie, medisiner, psykososial tilrettelegging

3

4 Hvor ofte forekommer psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming? Forskjellig resultat i forskjellige studier Registerstudie fra Australia, personer, 32 % av personer med utviklingshemming har psykisk lidelse 4% med diagnose schizofreni Cooper 2007, N= % av p.u.har psykisk lidelse som depresjon, mani, psykose, angstlidelse, OCD, ADHD Hove og Havik: høyere forekomst

5 Prader Willi og tvangslidelse J Psychiatry Neurosci December, Pujol J1, Blanco- Hinojo L1, et al Funksjonell MR in adult patients and healthy controls. Wholebrain functional connectivity maps were generated for the dorsal and ventral aspects of the caudate nucleus and putamen. A selected obsessive-compulsive behaviour assessment included typical OCD compulsions, self picking and obsessive eating behaviour. N= 24 adults with Prader Willi syndrome and 29 controls obsessive eating behaviour correlated with abnormal functional connectivity both within the basal ganglia loops and between the striatum and the hypothalamus and the amygdala.

6 Psykiske problemer hos Prader-Willi Ref: J Can Acad Child Adolesc Psychiatry Aug; Mental health problems in children with prader-willi syndrome. Skokauskas N1, Sweeny E, Meehan J, Gallagher L. Psykiske hos barn med PWS og en alders og IQ-matchey control gruppe Child Behaviour Checklist RESULTAT: barn med PWS mer alvorlige somatiske sosiale og kognitive problemer, mer tilbaketrukne/depressive

7 Forekomst psykotisk lidelse ved 22q11 delesjon Livstidsforekomst av schisofreni hos personer med 22q11 delesjon anslås nå til 25% Sammelignet med 1% i befolkning generel. Flere studier har funnet at 22q11.2 deletion er times hyppigere hos pasienter med schizophreni enn i generelle befolkning 22q11.2 DS er en av de sterkeste kjente risikofaktorene for schizophreni. Referanse: Owen et al 2016

8 Når skal man mistenke psykisk lidelse? Endret atferd: Søvnlengde Uro/rastløshet Apetitt/vekt Tempo Pratsomhet Endrede følelser: Mer redd, mer trist, mer sint?

9 De samme gener kan gi flere psykiske lidelser Referanse: Nature 2013 Genetisk korrelasion mellom vanlige genvarianter: Høy likhet : schizofreni and bipolar lidelse ( korr koeff 0.68.), Moderat likhet: Schizofreni og alvorlig depresjon (0.43 ± 0.06 s.e.), Bipolar lidelse og alvorlig depresjon (0.47 ± 0.06 s.e.), ADHD og alvorli depresjon (0.32 ± 0.07 s.e.), Lite likhet: schizofreni og autisme (0.16) Ut fra dette er det forståelig at diagnosene kan være vanskelig å skille fra hverandre

10 Hvorfor kan det være vanskelig å diagnostisere psykisk lidelse hos personer med utviklingsforstyrrelse? 1. Diagnose av psykiske lidelser baseres på at personen beskriver sine følelser Personer med utviklingshemming kan ha vansker med dette. 2. Psykisk lidelse medfører et visst funksjonstap Noe som kan være vanskelig å vurdere for personer med p.u 3. Symptomer på utviklingsforstyrrele og symptomer på psykisk lidelse kan være overlappende 4. Forskjellige psykiske lidelser kan ha like symptomer 5. pasienten kan ha flere psykiske lidelser 6. Psykiske lidelser er spektrum-lidelser, man kan ha milde eller alvorlige symptomer

11 Hvor finnes oversikt over klassifisering av psykisk lidelse? 1. WHO International classification of diseases ICD Amerikansk diagnosesystem DSM-5 Diagnostisk intervju basert på DSM :SCID Det mest brukte semistrukterte diagnostiske intervju: 3. Royal College of Psychiatrists (2001) Diagnostic criteria for psychiatric disorders for use with adults with learning disabilities/mental retardation (DC LD)

12 Hvilke hovedkategorier av psykisk lidelse finnes? F00 Demens F10 Rus F20 Psykoser F30 Affektive lidelser F40 Angst og tvang F50 Atferdsproblemer med fysiske forstyrrelser ( f.eks anoreksi) F60 Personlighetsforstyrrelser F70 Psykisk utviklingshemming F80 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, autisme F90 Atferdsforstyrrelser oppståttt i barndom ( eks ADHD)

13 Screeningskjema for å oppdage psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming: DASH II Beregnet på moderat til alvorlig p.u Spørreskjema med 89 symptomer Får 0, 1 eller 2 poeng per symptom Skårer som er høye indikerer risiko for at personen har en psykisk lidelse Skjema for Dual diagnosis : ADD

14 DASH II skreening spørsmål

15 DASH II sympomer på depresjon, angst, mani

16 Tilbud om utredning og behandling Øyeblikkelig hjelp ved psykisk lidelse: DPS kriseteam Akutt innleggelse på psykiatrisk avdeling? Poliklinisk behandling Team for første gangs psykose Familiebehandling Psykoterapi Medisiner Eksponeringsterapi ved tvangslidelse Egne team i hvert fylke Planlagt innleggelse Egen psykiatrisk avdeling på PPU Dikemark med områdefunksjon helse sør-øst

17 Hvilke psykologiske og sosiale faktorer kan øke risiko for psykisk lidelse? Lært hjelpeløshet oppdragelse og tidlige opplevelser Unngåelsesatferd For store krav High expressed emotions ( mye kritikk, overinnvolvering) Tapsopplevelser

18 Hvilke biologiske faktorer kan øke risiko for psykisk lidelse? Genetiske faktorer Metabolske sykdommer, mitokondriesykdommer, jern og kobberavleiring, Infeksjoner Hjerneskade Mangel på vitaminer/kostholdsfaktorer Sykdommer Epilepsi, stoffskifteproblemer, hormonelle avvik, autoimmune sykdommer, hjertesykdom, Medisiner, eks noen epilepsi-medisiner, kolesterolsenkende Smerter

19 Hvem kan stille diagnose psykisk lidelse hos psykisk utviklingshemmede? Diagnose psykisk lidelse kan formelt stilles av leger og psykologer For å få ADHD- diagnose: diagnose må stilles av lege som er spesialist i psykiatri

20 Hvor kan utviklingshemmede få utredning for psykisk lidelse? Lett psykisk utviklingshemmede: Utrednings og behandling i Psykisk helsevern Moderat til alvorlig psykisk utviklingshemming: Utredning og behandling i Habiliteringstjenesten

21 Hvordan utredes psykisk lidelse ved utviklingshemming? Innhente opplysninger om bakgrunn familie/oppvekst, arvelige faktorer, sosiale situasjon, skole/daglig aktivitet, sykdommer, medisinering,rus Aktuelle problemer Kognitiv funksjon Blodprøver Supplerende utredning med MR, EEG ved alvorlig psykisk lidelse Aktuelle psykiske symptomer: Systematisk spørre om symptomer på psykisk lidelse Bruk av skjemaer for diagnostikk

22 Hvilken psykisk lidelse er vanligst? Depresjon: den vanligste psykiske lidelsen DEPRESJON finnes hos ca 16% AV utviklingshemmede Referanse: Hermans H, 2012

23 Hvilke kriterier må være oppfylt for å få diagnose depresjon? SCID-intervju: Har hvor du følt deg deprimert eller nedfor det meste av dagen omtrent daglig de siste to ukene? ELLER Har du mistet du interesse eller glede for ting du vanligvis likte? Tilleggskriterier: 3-4 stk Endret søvn endret apetitt, endret agitasjon/retardasjon, nedsatt energi, øket skyldfølelse, nedsatt konsentrasjon suicidalitet

24 Hvilke symptomer nevner DASH II og ADD som tegn på depresjon? DASH II Klager over psykiske problemer Er rastløs eller urolig Har problemer med å holde seg våken om dagen Har dårlig appetitt Våkner i løpet av natten Klager over at det er lite morsomt å finne på/gjøre Er amper og irritabel Ord ( lyder) sies sakte, eller mangler følesesvariasjon Har stor apetitt Reagerer seint Har ikke interesse for tidligere yndlingsaktivitet Klager over kroppslige problemer Klager over at bestemte personer ikke er der Gråter oftere eller uten klar grunn ADD Tilbakevendende tanker om døden Mindre energi, virker trøtt Har hatt uvanlig vekttap siste fire mnd Virker trist, ensom, lite glad, uten håp eller pessimistisk Er overfølsom, gråter lett Er sosialt tilbaketrukken, går mindre ut, deltar mindre i grupper Har problemer med å sovne, urolig søvn Har konsentrasjonsvansker ( virker som tankevirksomhet kobler ut

25 Hjelper fysisk aktivitet mot depresjon? Studier av Egil Martinsen viser dette Review Danielsson 2013: Trim er effektfullt sammen med medsiner Aerobic trening er ikke mer effektivt enn annen trening Trim for hjernen: fysisk trening øker synaptisk plastisitet (Christie et al 2008)

26 Kognitiv atferdsterapi mot depresjon hos lett psykisk utviklingshemmede Australsk studie,mcgillivrey 2013: N = 82 deprimerte lett psykisk utviklingshemmede: The impact of staff initiated referral and intervention protocols on symptoms of depression in people with mild intellectual disability Opplæring til personal: 1) hvordan oppdage depresjon ved bruk av Beck depression inventory) 2) opplæring i gruppebasert kognitiv atferdsterapi Intervensjon: Deprimerte personer med utviklingshemming fikk entan kognitiv atferdsterapi og/eller henvisning til fastlege Resultat: Kognitiv terapi: bedre av depresjon og minking av negative automatiske tanker Fastlege: ingen effekt.

27 Think happy, Feel happy, Be happy Gruppebasert kognitiv atferdsterapi Undervisningopplegg: ukentlige møter i 12 uker, 1.5 time Undervisningsmateriale: Basert på Infrapsych, 2003; Lindsay et al., 1993, Moodgym Training Program, 2003, Stenfert Kroese et al., Tilpasset til voksne med mild p.u., forenkling av Innhold 1.Modul : Følelser hva er depressive symptomer Hvordan virker tanker inn på følelser mestringstrategier, hvordan takle stress 2. Modul: Tanker Øve på å gjenkjenne tanker, Redusere negative tanker. 3. Modul: Sosialt samspill Øke sosiale ferdigheter, Vennskap Kommunikasjonsferdigheter f.eks gjenkjenne kommunikasjonsstil, kroppspråk, støttende

28 Hvilke medisiner kan hjelpe mot depresjon? Antidepressive medisiner SSRI ( Ciprelex, Fluoxetin,Fontex, Zoloft, Seroxat, Fevarin) Brintellix SNRI (Efexor, Dulocetin) Noradrenergt virkende (Remeron, Tolvon) Noradrenalin/dopamin ( Zyban, wellbutrin Tricykliske antidepressiva Pasienter som fortsetter å ta antidepressiv medisin, har mindre risiko for å dø, enn de som kun henter ut en resept. Haukka 2008) Electrokonvulsiv terapi

29 Bivirkninger av antidepressive medisiner?

30 Hvor farlige er bivirkninger av antidepressive medisiner? Usikkert Studie av alle pasienter i Finland som hadde hentet resept på antidepressiv medisin en gang ble sammenlignet med de som hentet flere ganger. De som fortsatte med medisin hadde betydelig redusert risiko for å dø ( risikon var 20% i forhold til de som fortsatte). Haukka 2008

31 Angstlidelser Diagnosekategorier Sosial angst Panikklidelse Agarafobi Generell angst Tvangslidelse Angstsymptomer: Hjertebank, varm, svett, pustevansker, hyperventilasjon, urolig mage, ubehag i brystet Unngåelsesatferd

32 DASH II sympomer på angst

33 Tvangslidelse

34 Lokale OCD-Team i hvert helseforetak

35 Faktorer i eksponeringsterapi mot angst Motivering Eksponering trinnvis Kort tid første gang Gi mulighet for flukt Viktig med positiv forsterkning (belønning)

36 Medisiner som øker serotonin,- hva kan de hjelpe mot? Serotonin reopptakshemmere Eks cipralex, fontex, zoloft Indikasjoner: sosial fobi, Panikklidelse Tvangslidelse Virker etter 2 uker (kan måtte vent opp til 6 mnd for å vurdere effekt)

37 Nevroprotektiv virkning av antidepressiv medisin SSRI er vist å kunne øke synaptisk plastisitet nevrogenese Brain derived neurotrophic faktor Bedre romlig hukommelse Ref: Taler et al 2013

38 Hvilken medisin kan hjelpe mot generalisert angst Generalisert angst: Overdreven bekymring / angst for flere situasjoner Varighet mer enn 6 mnd Godkjent medisin: Pregabalin( LYRICA)

39 Hva er hovedsymptomer på mani: Har du hatt en periode på minst en uke 1) der du følte deg så vel, høyt oppstemt, opprømt, eller ovenpå at andre folk syntes du ikke var helt deg selv? eller har du vært så ovenpå at du kom opp i vanskeligheter? 2) hvor du var så irritabel at du kunne skrike til folk eller starte en krangel eller et slagsmål?

40 Autisme, DASH II Autisme: Sosialkommunikative vansker Snevre og repetiv atferdmønstre Start i utviklingsperiode

41 Autisme ved Prader Willi og VCFS Autisme: Snevre og repetiv atferdmønstre Social-kommunikative vansker N= 786 PWS Resultat: 27% av PWS hadde autisme spekter lidelse Referanse: Systematisk review av Bennett og Germani et al 2015 N= 45 personer med 22q11DS Resultat: Høy prolin og nedsatt evne til å bryte ned dopamin pga genvariant COMTMET har betydning for sosiale vanskeligheter ved 22q11DS Referanse: Hidding og Swab et al. 2016

42 Spiseforstyrrelse

43 Hva er kriterier for bipolar lidelse? Depresjon og mani, minst en av hver: = Bipolar lidelse Det kan gå måneder og år mellom en affektiv episode og neste

44 Hvilke typer av medisiner forebygger nye episoder av mani /depresjon ved bipolar lidelse? Litium Orifiril/Valproat, spesielt gunstig ved mani / aggresjon Lamictal/ lamoatrigine, spesielt gunstig ved bipolar depresjon Olanzapine/ zyprexa Quetiapine (zeldox/ziprazidone) (Risperdal)

45 Uspesifikke faktorer av betydning i psykoterapi ved bipolar lidelse, NICE guidelines Psykoedukasjon om bipolar lidelse Støtt opp om å følge medisinering Fokuser på å leve et regelmessig liv, med rutiner og søvn Følg med på stemningsleiet, for å oppdage tidlige tegn på tilbakefall og ha strategi for å hindre en ny depresjon eller mani Fokuser på mestringsstrategier, inkludert problemløsningsteknikker.

46 Hjelper det med psykoterapi ved bipolar lidelse? 14 studier, viste effekt Uspesifikke faktorer Kognitiv atferdsterapi (Hassiotis 2012) Familiebehandling Redusere kritikk Reduser overinnvolvering

47 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Psykose, hva er det? Gresk, betyr alvorlig forvirring Alvorlig psykisk sammenbrudd Følelsesmessig og tankemessig kaos Endret virkelighetsoppfatning

48 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Psykoser Psykiske symptomer, tidlige tegn Nedsatt appetitt Angst Konsentrasjons- Depresjon vansker Søvnvansker Hukommelsen svikter Uro Storhetstanker Isolering Prodromaltegn = varseltegn = vanlige psykiske symptomer

49 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Hva er en psykose: Positive symptomer Hallusinasjoner: Endrede sanseopplevelser. Å høre, se, lukte eller kjenne noe som andre ikke oppfatter. Vrangforestillinger: En privat, personlig oppfatning som strider imot det som omgivelsene oppfatter som virkelig Negative symptomer: Bortfall av normale funksjoner Interesseløshet, tilbaketrekning, handlingslammelse.

50 ADD skreeningskjema: Tegn på psykose Sinnstemning ser ikke ut til å ha sammenheng med ytre faktorer Snakker med fantasi-gjenstander eller livløse ting Talen er et virvar av ord eller ideer uten mening Hørselhallusinasjoner ( hører ting som er inbilt) Synshallusinasjoner Står eller sitter i merkelige stillinger Opplever berøring eller andre fenomener på huden som er innbilt

51 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Hva skyldes psykose? Stress-sårbarhetsmodellen Psykosen utløses av stress som når over personens frustrasjonsterskel. Stress er en reaksjon på en belastning som overstiger det vi kan takle. Stresset kan være biologisk, sosialt eller psykologisk. Rusmidler. Vanskelige levekår. Tap, endring av livssituasjon.

52 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Opplevd stress Familien Selvstendighet/bolig Liten tue Individspesifisert stress Mas/kjas Jobb Jenter/gutter Flytting Ensomhet Skolen Økonomi

53 Biologiske stressfaktorer / årsaker til psykose Infeksjoner (Virusencefalitt, HIV, malaria, Borrelia, syfilis) Endokrin sykdom (hypotyroidism, hypertyroidisme, Binyresvikt, hypoparathyroidisme, hyperparathyroidisme) Medfødte metabolske feil (Succinic semialdehyde dehydrogenase mangel, porfyri, metachromatisk leukodystrofi) Genetiske varianter( eks 22q11 delesjon, Trippel X syndrom, XXY, Fragil X syndrom) Kosthold (vitamin B12 mangel, lavt kalssium, høy kalsium, lav natrium, høy natrium, lav magnesum,lav kobber, høy magnesium, lav fosfat, lavt blodsykker, lav oksygen, jernavleiring, lever og nyresvikt) Autoimmun sykdom (systemisk lupus erythematosus, sarcoidosis, Hashimoto's encefalopati og anti-nmda-receptor encefalitt)

54 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Hva er kognisjon? Kognisjon: tenkning Kognitive funksjoner: tankevirksomhetens byggesteiner. Prosesser som omhandler informasjonsbearbeiding å motta, lagre og bruke informasjon for å styre atferd.

55 Kognitive vansker ved psykotisk lidelse, vanskeliggjør en god fungering i dagliglivet Oppmerksomhet Hukommelse Læring Problemløsningsevne Arbeidstempo Sosial kognisjon Eksekutive vansker Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Vanskeligheter med å huske det de har sett, eller hørt Vanskelig å huske detaljer og glemmer det som skjedde for lenge siden Problemer med å huske tall, navn osv. Problemer med å lære nye ting

56 Kognitive vansker øker før psykosestart ved VCFS ( 22q11 delesjon) Prospektiv longitudinal studie med N= 411 pasienter Resultat: 13 % av pasientene med 22q11.2 delesjon hadde en psykotisk lidelse Full-skala IQ kognitiv funksjon var lavere hos pasienter som fikk en psykotisk lidelse (65) sammenlignet med dem som ikke fikk psykose (74]). Barna fikk en mild senkning av IQ (full-scale IQ, 7.04 points) med alderen, særlig verbal IQ, Hos de som utviklet psykose, var den kognitive svekkelsen sterkere. Referanse: Vorstman, Breetvelt et al 2015

57 57 For å mestre kognitiv svikt: Bruke hjelpemidler Legge til rette omgivelsene Kompensere ved å lære seg andre måter å gjøre ting på Kognitive funksjoner påvirkes av mange faktorer som for eksempel søvnkvalitet, stress, smerter, inaktivitet og kosthold

58 58 Tidsperspektiv behandling psykose Første år: Unngå tilbakefall Gradvis gjenoppta vanlig rollefunksjon Andre år: Gradvis planlegge utdanning og arbeid Utvikle sosial fungering

59 59 Involvering av pårørende kan: Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Godt samarbeid med pårørende viktig Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasienten Det er som hovedregel ikke god praksis å utelate pårørende.

60 60 BEHANDLING av psyksoe: Samtalebehandling (kognitiv terapi) Medisiner Miljøterapi Familiesamarbeid Undervisning om lidelsen Psykososiale støttetiltak Kreative kunstneriske tiltak Fysisk trening

61 61 Behandling er forskjellig avhengig av hvilken fase pasienten er i Faser i bedringsprosessen: Bedring en gradvis prosess. Går ofte i bølger. Trenger hvileperioder for å bli stabil. Press til endring i disse perioden gir stress. Viktig å ikke presse seg selv. Viktig at andre respekterer dette. ETT SKRITT OM GANGEN.

62 Måter å påskynde bedring og forebygge tilbakefall Prøv å redusere ansvar og stress, i hvert fall for seks måneders tid Ta det med ro. Bruk en personlig målestokk. Sammenlign denne måneden med forrige i stedet for med forrige år eller neste år. 62

63 63 Antipsykotika: Gamle medisiner (neuroleptika): Trilafon, Haldol, Cisordinol, Fluanxol etc. Muskelbivirkninger. Nyere medisiner (atypiske): Leponex, Zyprexa, Risperdal, Seroquel, Solian, Zeldox. Forskjellig bivirkninger.

64 64 Hvor godt virker antipsykotiske medisiner Studie: N= 500 psykosepasienter, fra 14 land Behandling med antipsykotisk medisin Abilify, Olanzapine, Quetiapine, eller Ziprasidone. Resultat: løpet av et år ble 25-40% av pasientene friske (Referanse Boter et al 2009)

65 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman

66 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Antipsykotiske medisiner påvirker signalsubstansen dopamin Dopaminhypotesen : Psykose skyldes hyperfunksjon av dopamin signaler i hjernen Hypotesen har dels sin bakgrunn i at det dopaminfrigjørende stoff amfetamin kan fremkalle schizofreniliknende symptomer For mye dopamin kan gi vrangforestillinger, aggresjon og hallusinasjoner For lite dopamin kan gi manglende engasjement og driv Alle antipsykotika påvirker dopaminreseptorer

67 Antipsykotiske medisiner i Norge Nyere medisiner f.eks Zyprexa Risperdal Abilify Seroquel Solian Leponex Første generasjons medisiner f.eks Haldol,Fluanxol, Cisordinol, Truxal, Nozinan Ved 22q11 delesjon: mulig å forsøke Demser

68 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Antipsykotiske medisiner forebygger tilbakefall av psykose Eks 55% prosent fikk tilbakefall av psykosen når de ikke fikk Olanzapine (Zyprexa) Bare 5 % fikk tilbakefall av dem som tok Olanzapine i et år etter psykosestarten Det tok 200 dager i snitt før forskjellene kom frem

69 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Risiko for å bli innlagt synker hvis man følger råd om medisiner I en studie av mange tusen pasienter viste det seg at pasienter som ikke fulgte medisinråd hadde nesten dobbelt så høy risiko for å bli innlagt. (Ward et al 2006)

70 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Antipsykotika anbefales i 2 år etter første gangs schizofreni Antipsykotika er anbefalt i relativt lav dose Hvis man ikke får effekt av en type antipsykotika, kan man forsøke en annen

71 Bivirkninger av antipsykotisk medisin Vektoppgang Diabetes, høyt kolesterol Hjerterytmeforstyrrelse Psykosepasienter har økt risiko for hjertesykdom Seksuelle bivirkninger Parkinsonisme Trøtthet

72 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Antipsykotiske medisiner kan gi muskelbivirkninger Parkinsonisme, Lite bevegelser, Sakte bevegelser, mimikkfattig, stivhet, skjelven, lys stemme Leponex og Seroquel er medisiner som ikke gir påvisbar parkinsonisme Langtidsbivirkninger: Rare muskelstillinger og stivhet i kroppen (tardiv dystoni) Gjentatte bevegelser i munn/ hals/ kjeve, eks. smatting (tardive dyskinesier).

73 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Medisiner øker risiko for fedme Øket vekt Øket blodsukker/diabetes Økete triglycerider /kolesterol Pasienter med psykose har økt risiko for å dø av hjertesykdom

74 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Pasienter som får antipsykotisk medisin tenderer til å leve lenger Stor studie av alle pasienter med schizofreni i Finland De som hadde blitt behandlet med medisiner lenge I løpet av 11 år, hadde tendens til å leve lenger. De nyere andre generasjons medisinene var forskjellige, men clozapine pasienter levde lengst. Referanse:Tiihonen 2009

75 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Antipsykotika, vedlikehold: Minimum 2 år ved 1.gangs-psykoser. Minimum 5 år ved tilbakefall. Redusere dosen etter ca 3 måneder uten symptomer. Lavest mulig vedlikeholdsdose.

76 Ved terapi-resistent psykose og 22q11 delesjon N= 28 patients 22q11.2 deletion syndrome Behandlingsrefraktær psykose dvs psykotiske sympotomer ikke hadde blitt bedre av vanlige antipsykotika som Risperidon, Fikk klozapin (Leponex) eller Quetiapin. 21 pasienter fikk da en bedring Valproat ble lagt til hos ganske mange Ref Verhoeven og Egger 2015

77 Psykofarmaka ved Prader-Willi

78 Studier om psykofarmaka ved Prader-Willi Bonnot og Cohen 2015 risperidone (n=3) fluoxetin(n=6) fluvoxamine (n=1) 2 naltrexon 1 mazindoe 1 N-acetyl cysteine 1 Rimonabant 1 topiramate Oppsummert er det holdepunkter Risperdal har effekt mot psykose Topiramat har effekt mot selvskading og impulsivitet / aggresjon N-acetylcystein har effekt mot for hudplukking

79 Psykologiske og sosiale behandlingfokus ved psykose Psykoterapi Psykoedukativ gruppebehandling Familiebehandling Sosial tilrettelegging/hjelp

80 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Familieforståelse i psykoedukativt familiearbeid Familien/pårørende er en viktig, men overveldet ressurs for pasienten Familiene er gitt oppgaver som overstiger kapasitet og utholdenhet Problemløsning og kommunikasjon preges av fastlåsthet og liten tilgang på løsninger Familiens byrde forsterkes av isolasjon

81 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman Generelle kommunikasjonsråd ved første gangs psykose Gi uttrykk for positive følelser overfor andre (gi oppmuntring og støtte ) Vær direkte og ærlig Respekter andre utsagn Vær presis i formuleringene Hvis det er noe du ikke forstår, spør igjen og si at du ikke forstår Bruk reformulering som en måte å sikre deg at du har forstått det som er sagt Utrykk eventuell kritikk på handling og ikke person Ikke gå for mye ut og aktivt tilbakevis vrangforestillinger Unngå tankelesning

82 Fagutviklingsrådgiver Bente Damman RÅD TIL FAMILIEN ved første gangs psykose Beskytt pasienten mot for mange inntrykk på en gang Unngå unødig irritasjon / negativ kritikk Samarbeid om behandlingen Sett grenser for utagering og vold Gi gradvis ansvar mot økt selvstendighet Opplev ting både sammen og hver for seg Lær om pasientens tegn på tilbakefall Planlegg dagen Lag individuelle målsetninger

83 Diagnostisk vurdering baseres på skjønn I all diagnostikk og behandling brukes det skjønn Fordeler ved å få en diagnose kan være at man får tilgang på en behandling, et begrepsapparat Ulempe ved en diagnose kan være stigmatisering og eventuell feil behandling hvis diagnosen ikke er riktig Viktig å evaluere all behandling nøye for å se om pasienten faktisk har blitt verre eller bedre. Dra nytte av placebo-effekten Fordel å prøve den behandlingstilnærming som pasienten og pårørende har håp om at skal virke

84 Oppsummert Psykiske lidelser er vanlig Utredning skjer i psykisk helsevern og habilitering Symptomer kan fanges opp ved skreeningskjema Behandlingsmuligheter medisiner tilpasset psykoterapi Senke stress, minke kritikk

85 Takk for oppmerksomheten