Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon"

Transkript

1 Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon Erik Johnsen MD, PhD Haukeland University Hospital Assoc. Professor University of Bergen

2 Agenda 1. Relevant nevrobiologi 2. Evidens for medikamentell behandling 3. Flerumettede omega-3 fettsyrer 4. Antipsykotika 5. Diskusjon anbefalinger 6. Nye medikamenter ved schizofreni/ psykose

3 Premorbid Prodromal Progressive Residual Behavioral Adaptation First Episode Treatment Psychotic Symptoms B

4 1. Relevant nevrobiologi Nevrotransmittersystemer Lipid

5 Dopaminerge baner Cerebral cortex 1 2 Basal ganglier 3 Nucleus Accumbens 4 Pituitary gland Ventral tegmentum Substantia nigra Brain stem Midline section; 1= Nigrostriatal projections; 2 = Mesolimbic projections; 3 =Mesocortical projections; 4 = Tuberoinfundibular projections

6 Howes O D, Kapur S Schizophr Bull 2009;35:

7 Dopamine Synthesis Capacity Before Onset of Psychosis: A Prospective [ 18 F]-DOPA PET Imaging Study Am J Psychiatry. 2011;168(12): doi: /appi.ajp Figure Legend: Association of Prodromal Symptom Severity and Striatal Dopamine Synthesis Capacity at Presentation in Patients Who Subsequently Developed Psychosis a a Prodromal symptom severity is rated on the Comprehensive Assessment of At-Risk Mental States total score. Greater severity of prodromal symptoms is associated with greater dopamine synthesis capacity in the whole striatum (k i cer value/min) at presentation in patients who subsequently developed psychosis (N=9, r=0.67, p=0.049). Date of download: 9/2/2012 Copyright American Psychiatric Association. All rights reserved.

8 Flerumettede omega-3 fettsyrer Inngår i cellemembraner Eikosapentaensyre (EPA), dokosaheksaensyre (DHA), m.fl.

9 Myelin Redusert myelinintegritet både hos risikoindivider og ved tidlig psykose Redusert genekspresjon assosiert med oligodendroglia og myelin ved schizofreni Redusert antall oligodendrocytter Konsekvenser: Redusert ledningshastighet, endret synapsedannelse, nevrofunksjon Takahashi et al. Prog Neurobiol 2011;93:13-24.

10 2. Evidensgrunnlaget for medikamenter ved tidlig psykose Begrenset Marshall M, Rathbone J. Early intervention for psychosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011; Bola J, Kao D, Soydan H, Adams CE. Antipsychotic medication for early episode schizophrenia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011 Ekstrapolere resultater fra mer kronifiserte populasjoner

11 3. Flerumettede omega-3 fettsyrer 1. Konvertering til psykose 2. Etablert psykose 1. EPA ikke effektiv som adjuvans Amminger et al., Arch Gen Psychiatry 2010;67: Fusar-Poli&Berger. J Clin Psychopharmacol 2012;32:

12 4. Antipsykotika Første generasjon (FGA) Klorpromazin Nozinan Truxal Trilafon Cisordinol Fluanxol Haldol Solian Annen generasjon (SGA) Leponex* Risperdal Zyprexa Seroquel Zeldox Serdolect* Xeplion Tredje generasjon Abilify

13 Reseptoraffiniteter FGA SGA TGA Typical Atypical Rec Chlo Halo Amis Cloz Risp Olan Quet Zipr Arip D D D D HT1A HT2A HT2C α α H M

14 Kunnskapsbasen Systematiske oversikter Pragmatiske RCT Kohortstudier

15 Effekt av antipsykotika Reduksjon av psykose (og andre symptomer) Forebygging av nye psykoseepisoder Systematiske oversikter Pragmatiske RCT Kohortstudier

16 Antipsykotika vs. placebo Systematiske oversikter Leucht et al Klemp et al Div. Cochrane Álvarez-Jiménez et al., 2009

17 Antipsykotika vs. placebo - PANSS PANSS total: Effekt størrelse 0,51 PANSS positiv: 0,48 PANSS negativ: 0,39 Leucht S et al. Mol Psychiatry 2009;14:429-47

18 Antipsykotika vs. placebo - responsratio Klemp M, et al. J Clinical Psychopharmacol 2011;31(6): , December Lippincott Williams & Wilkins, Inc. Published by Lippincott Williams & Wilkins, Inc. 2

19 Risiko for tilbakefall FGA vs. placebo Álvarez-Jiménez et al., 2009

20 Risiko for tilbakefall SGA vs. placebo Leucht S et al. Mol Psychiatry 2009;14:429-47

21 Antipsykotika vs. ikke antipsykotika Kohortstudier Tiihonen et al. 2011

22 Risiko for reinnleggelse Tiihonen J et al. Am J Psychiatry 2011; 168:

23 Oppsummering vs. placebo Systematisk oversikt NNT=2-6 ES= Moderat FEP: FGA = placebo ift tilbakefall Kohortstudie FEP >50% risiko reinnl

24 Effektstørrelser - sammenligning Leucht S et al. Br J Psychiatry 2012;200:97-106

25 Bivirkninger/ trygghet Bivirkninger Dødelighet Systematiske oversikter Pragmatiske RCT Kohortstudier

26 Kunnskapsbasen Systematisk oversikt Leucht et al Klemp et al Div. Cochrane reviews

27 Antipsykotika vs. placebo - EPS SGA = placebo (trend for risperidon) haloperidol > placebo Leucht S et al. Mol Psychiatry 2009;14:429-47

28 Antipsykotika vs. placebo - sedasjon Haloperidol, aripiprazol, quetiapin > placebo Leucht S et al. Mol Psychiatry 2009;14:429-47

29 Antipsykotika vs. placebo Responsratio EPS Klemp M, et al. J Clinical Psychopharmacol 2011;31(6): , December Lippincott Williams & Wilkins, Inc. Published by Lippincott Williams & Wilkins, Inc. 2

30 Antipsykotika vs. placebo Responsratio vektøkning Klemp M, et al. J Clinical Psychopharmacol 2011;31(6): , December Lippincott Williams & Wilkins, Inc. Published by Lippincott Williams & Wilkins, Inc. 2

31 Kunnskapsbasen Kohortstudie Tiihonen et al. 2011

32 Antipsykotika vs. ikke antipsykotika >50% lavere risiko for død hos utskrevne brukere av antipsykotika etter første innleggelse Tiihonen et al. Am J Psychiatry 2011;168:603-9

33 Oppsummering bivirkninger/ trygghet Systematiske oversikter NNH= 3 - (varierer med bivirkning) Kohortstudie Redusert dødelighet

34 Medikament-/ formuleringsforskjeller Systematisk oversikt Effekter Bivirkninger Formuleringer Pragmatisk RCT Effekter Globale mål Bivirkninger Kohortstudier Medikamenter Formuleringer

35 Kunnskapsbasen Systematiske oversikter Hartling et al Leucht et al Crossley et al Álvarez-Jiménez et al Rummel-Kluge et al Div. Cochrane reviews

36 SGA vs. SGA - PANSS Olanzapin, risperidon og klozapin (marginalt) bedre enn andre SGA Leucht S et al., Am J Psychiatry 2009;166:152-63

37 SGA vs. FGA PANSS/ BPRS Crossley et al., Br J Psychiatry 2010;196:434-9

38 SGA vs. FGA Risiko for tilbakefall Álvarez-Jiménez et alschizohprenia Bull 2009; doi: /schbul/sbp129

39 SGA vs. FGA Vektøkning (kg) Crossley et al., Br J Psychiatry 2010;196:434-9

40 SGA vs. FGA EPS - førsteepisode Crossley et al., Br J Psychiatry 2010;196:434-9

41 Depot vs. peroral formulering Risiko for tilbakefall Leucht S et al. Schizophr Res 2011;127:83-92.

42 Kunnskapsbasen Pragmatiske RCT FEP Kahn et al McEvoy et al. 2007

43 EUFEST European First-Episode Schizophrenia Trial PANSS, CDSS, livskvalitet, medikamentetterlevelse: Ingen forskjeller CGI-S: H>Q>Z>O>A (p=0.0006) GAF: A>O>Z>H>Q (p=0.006) Kahn RS et al. Lancet 2008; 371:

44 EUFEST - 1 års utfallsmål Utfall Halop Amisu Olanz Queti Zipra 50% 37% 67% 67% 46% 56% response Remision 17% 40% 41% 24% 28% PANSS CGI GAF CDSS Boter H et al. Schizophr Res 2009; 115:97-103; Kahn RS et al. Lancet 2008; 371:

45 Kunnskapsbasen Kohortstudier Tiihonen et al. 2011

46 Risiko for reinnleggelse 59% lavere risiko for rehospitalisering med depotformulering vs. peroral Tiihonen J et al. Am J Psychiatry 2011; 168:

47 Oppsummering forskjeller Systematiske oversikter Effektforskjeller klinisk relevante? Tydelige bivirkningsforskjeller Pragmatisk RCT Effektforskjeller - noen Mindre tydelige bivirkningsforskjeller Kohortstudier Depot > peroral

48 Diskusjon - effekt Antipsykotiske legemidler har effekt både på psykosesymptomer og i forebygging av tilbakefall. Effektstørrelsen er moderat Effektstørrelsen som for annen effektiv medisinsk behandling Noen SGA (olanzapin, klozapin, risperidon, amisulprid) er mer effektive enn FGA og andre SGA

49 Diskusjon trygghet/ tolerabilitet Betydelig bivirkningsbelastning, store forskjeller mellom medikamentene Mindre tydelige medikamentforskjeller m.h.t. bivirkninger i pragmatiske/ naturalistiske studier Lavere total dødelighet ved bruk av antipsykotika vs. ikke bruk

50 Hovedutfordringer Bivirkningshåndtering Etterlevelse Individualisert behandling

51 Nye medikamenter Dopaminantagonister Serotoninagonister/ antagonister Glutamaterge medikamenter Adrenerge medikamenter Kolinerge medikamenter Histaminerge medikamenter Andre cannabinoid-1 antagonist, GABA modulatorer, antiinflammatoriske, minocycline, neurokinin ant, østrogen, neurosteroider, omega-3, oxytocin, etc. Miyamoto et al. Molecular Psych 2012:1-22. Advance online publ

Antipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen

Antipsykotika. Disposisjon. Selvangivelse 20.05.2015. Erik Johnsen Antipsykotika Erik Johnsen Overlege, PhD Haukeland universitetssykehus Professor II Universitetet i Bergen Disposisjon Selvangivelse Introduksjon Aktuelle spørsmål ved bruk av antipsykotika: Hva er effekt

Detaljer

Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD

Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling. Erik Johnsen Overlege, PhD Medikamentell behandling ved FEP Status for optimal behandling Erik Johnsen Overlege, PhD Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Hva kjennetegner optimal behandling? 3. Kilder til kunnskap 4. Systematiske oversikter

Detaljer

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Farmakologisk behandling av unge med første gangs psykose. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Disposisjon Om psykoser Farmakologisk

Detaljer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer Symptomer på schizofreni Medikamentell behandling av psykoser John Chr. Fløvig john.chr.flovig@ntnu.no Vrangforestillinger Hallusinasjoner Tanke- og taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Passivitetsfenomener

Detaljer

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom Norlandssykehuset 28-29 sept.2006 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Hva er psykose Behandling Dokumentasjon

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2004-12-13 200410449 LØ/LR/Thomas Hansen LØ/LR/Erik Hviding Refusjonsrapport - aripiprazol (Abilify) ved behandling av schizofreni

Detaljer

Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser

Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser Fysisk helse hos mennesker med psykiske lidelser Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%

Detaljer

Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger

Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger Alvorlig psykiske lidelser og somatisk sykdom ny kunnskap om mulige sammenhenger Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07

Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Hva er APSD? Demenskurs Narvik 15.06.07 Torgeir Engstad Geriatrisk avd. UNN Disposisjon Definisjon Forekomst Symptomer og diagnostikk Praktisk tilnærming Ikke medikamentell (orientering, skjerming) Medikamentell

Detaljer

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007

Schizofrenigåten tidlig. Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Schizofrenigåten tidlig intervensjon nytter det? Petter Bugge overlege Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Internundervisningen Bodø januar 2007 Disposisjon Litt bakgrunnsstoff/teori Litt om premorbide

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

(fortsetter på baksiden)

(fortsetter på baksiden) Effekt og sikkerhet av første og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8 2009 Oversikt over systematiske oversikter Bakgrunn: Statens legemiddelverk

Detaljer

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Disposisjon Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre Psykotrope midler Formål: Endre atferd, tanker og følelser Virkemåte: Reagere med hjernens kjemi Legemidler

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD

Detaljer

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming

Psykoser. Psykoser. hos personer med psykisk utviklingshemming Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene.

1. Pasienter med rusutløst psykose utvikler schizofrenispekter psykose i ca 25 % av tilfellene. TIPS III - Formål I TIPS III har man begynt å undersøke om det finnes en undergruppe av pasienter med rusmisbruk og psykose, karakterisert ved biologiske, symptomatologiske, kognitive og demografiske kjennetegn,

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på mental helse hos mennesker med schizofreni

Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på mental helse hos mennesker med schizofreni Effekten av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd på mental helse hos mennesker med schizofreni Notat Hurtigoversikt September 2010 Bakgrunn: Schizofreni er en alvorlig mental lidelse. Forløpet for

Detaljer

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni

Psykoser. Psykoser. Schizofreni spekter. Schizofreni - forekomst. Forskjellige sykdomsforløp. Sykdomsutvikling schizofreni Psykoser hos personer med psykisk utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykoser Dramatisk; verden raser sammen, sanseinntrykk forvirrer forvrengt virkelighetsforståelse Kortvarige,

Detaljer

Refusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell.

Refusjonsinformasjonen skal fremkomme tydelig i alt markedsføringsmateriell. Takeda Nycomed AS Postboks 205 1372 ASKER Norge Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: Fredrik Arneberg 20.03.2015 14/12506-7 Seksjon for legemiddelrefusjon/ Kristian Samdal/Pilar Martin Vivaldi

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015

Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling. personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015 Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling med antipsykotika for personer med schizofreni? Notat fra Kunnskapssenteret Oversikt over oversikter Mai 2015 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved

Detaljer

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case Trondheim 15.oktober 2009 Siv Helene Høidal Retningslinjer ved behandling Definer problemet Kartlegg problemet Målsetting

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose Ålesund - Demenskonferansen 11. Mars 2015 Bjørn Erik Neerland Lege/klinisk stipendiat Universitetet i Oslo/Oslo Delirium Research Group Viktig Vanlig Opplevelsen

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning? Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser Hva kan vi lære av nyere forskning? Foredrag på NSHs psykiatrikonferanse 30/10-03 Professor Svein Friis Psykiatrisk Divisjon Ullevål universitetssykehus

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING?

TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING? TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING? R E G I O N A L T F A G N E T T V E R K F O R A U T I S M E, A D H D O G T O U R E T T E S S Y N D R O M ( R - F A A T ) U N D E R V I S

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER

ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER ANTIPSYKOTIKA og SKADELIGE LANGTIDSEFFEKTER 12. årlige kurs i psykofarmakologi Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus 19.4.16 Overlege dr.med. Håvard Bentsen www.psykofarmakologi.no AGENDA

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Early Onset Schizophrenia

Early Onset Schizophrenia Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Early Onset Schizophrenia Av Kjersti Karlsen Dagens evidens og kunnskap om viktigheten av fokus på tidlig debut ved psykoser betyr at vi som jobber innenfor psykisk helsevern

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni

Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni Refusjonsrapport paliperidon ER (Invega) til behandling av schizofreni 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for paliperidon ER (Invega) etter forskrift av 28. juni 2007 nr. 814 om

Detaljer

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de? Gunnar Morken Professor Inst for Nevromedisisin, Med Fak, NTNU Overlege, leder Avd for forskning og utvikling, Psykisk Helsevern, St Olavs Hospital Hvem

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis

Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens betydning i praksis Knut Engedal, prof.dr.med. Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forekomst av demens i

Detaljer

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist

Utredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring

Detaljer

Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994.

Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Kartlegging av medisinforbruk hos pasienter utskrevet fra Dagsrudheimen 1984-1994. Rapport avgitt høsten 2001 fra medisinsk konsulent ved Voksenhabiliteringsteamet i Telemark, lege og spesialist i psykiatri

Detaljer

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design

Tips II - Hensikt. Tips II - Formål. Tips II - Design Tips II - Hensikt Hensikten med TIPS-II-prosjektet er å studere hvordan pasienter med førstegangs psykose kommer til behandling og hvordan forløpet er ved 1, 2 og 5 år. Inklusjon i TIPS (Tidlig Intervensjon

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse

Alvorlige psykiske lidelser og arbeid Rehabilitering tilbake til arbeid: Individual Placement and Support Metaanalyse The effectiveness of Individual Placement and Support (IPS) for people with severe mental illness: A systematic review and meta analysis. Matthew Modini 1, Leona Tan 1, Beate Brinchmann 2, Min Jung Wang

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Antipsykotiske lækjemiddel på tide å tenkje nytt? av Trond F. Aarre

Antipsykotiske lækjemiddel på tide å tenkje nytt? av Trond F. Aarre Antipsykotiske lækjemiddel på tide å tenkje nytt? av Trond F. Aarre Antipsykotiske lækjemiddel vert gjerne omtalte som sjølve vilkåret for behandling av psykotiske lidingar. Behandlinga vert ofte framstilt

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM

UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM UTREDNING AV PSYKISK LIDELSE FOKUS PÅ PRADER-WILLI OG VELOCARDIOFACIALT SYNDROM Foredrag Frambu Mars 2016 Sigrun Hope, Overlege PhD, spesialist i psykiatri Avd for Nevrohabilitering, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Meningsfulle liv. Støtte for unge mennesker med psykose i utdanning, opplæring og arbeid

Meningsfulle liv. Støtte for unge mennesker med psykose i utdanning, opplæring og arbeid SUS-JobbResept2014 30-06-14 18:00 Side 3 Meningsfulle liv Støtte for unge mennesker med psykose i utdanning, opplæring og arbeid Se for deg en verden der... unge mennesker med psykose ikke stigmatiseres

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner

Psykose ved demens. med fokus på synshallusinasjoner Psykose ved demens med fokus på synshallusinasjoner Geir Selbæk Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Vrangforestillinger ved Alzheimers demens (AD)

Detaljer

03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen

03.05.2014. Pasientsikkerhetskampanjen i Norge. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av selvmord i psykisk helsevern: Erfaringer fra den Norske pasientsikkerhetskampanjen Dansk pasientsikkerhetskonferanse 29.04.14 Ewa Ness Psykiater, fag- og kvalitetsleder; Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Fremtidens teknologiske løsninger for schizofreni

Fremtidens teknologiske løsninger for schizofreni Fremtidens teknologiske løsninger for schizofreni Kenneth Hugdahl Department Biological and Medical Psychology University of Bergen, Norway and Division of Psychiatry, Department of Radiology, Haukeland

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Bruk av legemidler ved AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Forelesning Solstrand, 15.11.11 Ebba Wannag overlege Kjernesymptomer ved AD/HD oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet + impulsivitet 2

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Musikkterapi som (be)handling for personer med psykose

Musikkterapi som (be)handling for personer med psykose Musikkterapi som (be)handling for personer med psykose Hans Petter Solli Stipendiat og musikkterapeut LDS og UiB Innhold Hva er musikkterapi? Hva forteller forskningen? Musikkterapi fra et brukerperspektiv

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark *

Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark * Bruk av psykotrop medikasjon blant mennesker med psykisk utviklingshemning En undersøkelse i Hedmark * Børge Holden er psykologspesialist og arbeider ved habiliteringstjenesten i Hedmark. Studien som artikkelen

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Stress-sårbarhet Kliniske studier ved bipolar lidelse og schizofreni

Stress-sårbarhet Kliniske studier ved bipolar lidelse og schizofreni Stress-sårbarhet Kliniske studier ved bipolar lidelse og schizofreni Nils Eiel Steen Konst. overlege, ph.d. Drammen DPS K.G. Jebsen senter for psykoseforskning - TOP studien Disposisjon Innledning Litt

Detaljer