En pille til deg = ti piller til meg
|
|
- Ine Jansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med.
2 Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør medisinen med kroppen? Farmakokinetikk = Hva gjør kroppen med medisinen? Farmakokinetiske forskjeller gir ulik serumkonsentrasjon tross samme dose
3 Variasjon
4 Serumkonsentrasjonsmålinger Er et hjelpemiddel ved vurdering og kvalitetssikring av behandling Gir mulighet for mer individuell dosering Gir informasjon om farmakokinetisk variasjon
5
6
7
8
9
10
11
12 Serumkonsentrasjonsmålinger Måle konsentrasjon av et legemiddel i serum Måle konsentrasjon av legemiddelmetabolitt i serum (kan være minst like viktig å måle som modersubstansen)
13 Metabolittmålinger Høyt forhold mellom serumkonsentrasjon av modersubstans og metabolitt tyder på langsom legemiddelomsetning (evt nylig legemiddelinntak) Lavt forhold mellom serumkonsentrasjon av modersubstans og metabolitt tyder på ultrarask legemiddelomsetning (evt lang tid siden siste legemiddelinntak)
14 Referanseområder Serumkonsentrasjoner som normalt oppnås ved standard dosering Sammenheng mellom serumkonsentrasjon og effekt/bivirkninger for en del legemidler dokumentert For legemidler med aktive metabolitter omfatter referanseområdet nivå av både modersubstans og metabolitt
15 O - CH 3 OH CH 3 N CH 3 Efexor venlafaksin (aktiv) CYP3A4 CYP2D6 N-demetylvenlafaksin (inaktiv) O-demetylvenlafaksin (aktiv) O - CH 3 OH OH H N CH 3 OH CH 3 N CH 3
16 Hva kan en serumkonsentrasjonsmåling brukes til? Vurdere - etterlevelse - effekt - bivirkning Innstilling av dose - doseøkning/reduksjon - vedlikeholdsdosering
17 Prøvetakningstidspunkt: Siste doseinntak? Hovedregel: medikamentfaste, dvs. rett før neste inntak Peroralt: timer etter siste tablettinntak Depotinjeksjoner: 0-2 døgn før neste injeksjon Unntak: Atomoksetin (Strattera) 4-8 timer Kodein (Paralgin Forte) 4-6 timer Levetiracetam (Keppra) 12 timer ± 1 time Metylfenidat (Ritalin) tabletter, depotkapsler, Concerta 4-8 timer Litium 12 timer ± 1 time Quetiapin (Seroquel) vanlige tabletter 12 timer ± 1 time depottabletter timer
18 Pasient ID Kliniske opplysninger Hvilke legemidler pasienten bruker (alle) Dosering Tidspunkt for prøvetaking Tidspunkt for siste dose Hvilke analyser som ønskes utført
19 CYP-systemet (Cytokrom P450) Viktigste enzymsystem i omsetning (metabolisme) av legemidler Involvert i omsetning av >80% av alle legemidler Hovedsakelig lokalisert i lever
20 Viktige CYP-enzymer Genetisk årsak til variasjon i legemiddelrespons: CYP2C9, CYP2C19 og CYP2D6 Kan testes
21
22 Etnisk variasjon -ultrarask CYP2D6 legemiddelomsetning 1,5% 4% 7-10% 10% Saudi arabia : 20% Øst-Afrika : 30%
23 X Terapisvikt, tidligere forsøkt Sarotex, også uten effekt. x x x Cipralex Okt x x
24 S-citalopram (Cipralex) -effekt avhengig av CYP2C19 genotype! S-citalopram konsentrasjon (nm/mg) *17/*17 *1/*17 *1/*1 *17/def *1/def def/def (Ultrarask) (Normal) (Langsom) Rudberg et al. Clin Pharm Ther 2008
25 Genetisk variasjon Kunnskap om genetisk variasjon kan brukes for å tilpasse medisinbruken bedre Normaldosering er utarbeidet på grunnlag av gjennomsnitt Dosering basert på genotype er aktuelt for mange legemidler
26 Studier har vist: Kortere sykehusopphold Kortere sykmelding, raskere tilbake i arbeid Færre bivirkninger Lavere doser Reduserte medisinkostnader
27
28 Når er CYP-genotyping aktuelt? Avvikende forhold dosering/serumkonsentrasjon Avvikende forhold modersubstans / metabolittkonsentrasjon Ved langvarig og komplisert medikasjon som ved for eksempel schizofreni, bipolar lidelse, reumatisme, hjerte/karsykdom
29 CYP2C19 Amitriptylin (Sarotex) Fenobarbital (Fenemal) Omeprazol (Losec) Citalopram (Cipramil) Fenytoin (Epinat) Pantoprazol (Somac) Diazepam (Valium) Karisoprodol (Somadril) Proguanil (Paludrine) 1 Doksepin (Sinequan) Klomipramin (Anafranil) Sertralin (Zoloft) Escitalopram (Cipralex) Klopidogrel (Plavix) 1 Trimipramin (Surmontil) Esomeprazol (Nexium) Lanzoprazol (Lanzo) Vorikonazol (Vfend) Fluoksetin (Fontex) Moklobemid (Aurorix) 1 Prodrug
30
31 ULTRARASK (CYP2D6, CYP2C19) Lav serumkonsentrasjon ved standarddose Høy risiko for terapisvikt NB: Omvendt for prodrugs
32 Viktige CYP-enzymer Miljøfaktorer årsak til variasjon i legemiddelrespons, eks. røyk, kost, hormoner, legemidler: CYP1A2 og CYP3A4
33 Serumkonsentrasjon (nmol/l / mg) Serumkonsentrasjon (nmol/l / mg) CYP1A2- induksjon: Klozapin (Leponex) og olanzapin (Zyprexa) - ikke-røykere dobbelt så mye medisin! 12 Klozapin 20,00 Olanzapin ,00 * 6 * 10,00 4 ** ** ** 5,00 ** ** ** 2 0 0,00 0 (n=5) 8-14 (n=6) (n=7) (n=15) 0 (n=9) 8-14 (n=7) (n=11) (n=13) Antall sigaretter Antall sigaretter Haslemo et al. EJCP 2006
34 Senter for Psykofarmakologi Visjon: Den enkelte pasient skal få optimal behandling
Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing
Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk
DetaljerMoniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?
PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD
DetaljerInni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling
13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
DetaljerErfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen
Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling
DetaljerLevermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet
Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerReferanseområdeprosjekt
Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild
DetaljerFarmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II
Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk
DetaljerMomenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing
CYP-testing kan gi indikasjon om dosetilpasning grunnet variasjon i farmakokinetikk Hege Christensen Momenter til foredraget Variasjon i farmakokinetiske prosesser CYP-enzymer Individuelle variasjoner
DetaljerKlinisk bruk av farmakogenetiske analyser
Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]
DetaljerLevermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon
Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Tabell 3.2 Vanlige eliminasjonsveier for
DetaljerBetydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons
Betyr dosen noe? Betydning av farmakogenetikk for variasjon i legemiddelrespons [Kurs Relis 12.02.2019] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk
DetaljerFarmakogenetikk. Med hovedvekt på Klopidogrelbehandling og CYP2C19
Farmakogenetikk Med hovedvekt på Klopidogrelbehandling og CYP2C19 2 Farmakogenetikk Studerer de genetiske variasjonene som kan påvirke legemiddeleffekter Kunnskapen gir grunnlag for bruk av gentester/biomarkører
DetaljerCYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
CYP-problematikk - utfordringer ved bruk av legemidler Espen Molden Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus [emolden@farmasi.uio.no] Det er jo nesten utrolig at det
DetaljerIndividuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende
Individuell variasjon i klinisk respons av smertestillende - fokus på interaksjoner og farmakogenetikk Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk
DetaljerInteraksjoner som årsak til bivirkninger og mangelfull effekt Hege Christensen
Interaksjoner som årsak til bivirkninger og mangelfull effekt Hege Christensen Farmasøytisk institutt Seksjon for farmasøytisk biovitenskap Universitetet i Oslo h.s.christensen@farmasi.uio.no Klassifisering
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerBruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering
Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi Diakonhjemmet sykehus/universitetet i Oslo espen.molden@farmasi.uio.no
DetaljerLEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER
LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER Ketil Arne Espnes spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi Overlege, avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Avd.
DetaljerInteraksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler
Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Espen Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus [espen.molden@farmasi.uio.no] Norsk Cardiologisk Selskap, 18. oktober
DetaljerNye antikoagulanter bare fryd og gammen?
1 Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? DM Arena hjerte & kar Oslo 06. mars 2013 Per Wiik Johansen Overlege, dr.med. Seksjonsleder - Seksjon for LMK og -sikkerhet Avdeling for farmakologi OUS, Rikshospitalet
DetaljerPRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK
PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare
DetaljerSenter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus
Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus [Anno 1926] Lab (serumkons./genetikk) Ca. 50 000 prøver/år FoU Poliklinikk [Anno 2012] psykofarmakologi.no Farmakologisk sårbarhet hos eldre - variabilitet
Detaljer16 16 Søndag 7. november 2010
16 16 Søndag 7. november 2010 Hvorfor er det slik at noen får kraftige bivirkninger av en medisindose, mens andre ikke engang får effekt? Farmasiprofessor Espen Molden har en enkel blodprøve som kan gi
DetaljerFARMAKOGENETIKK. [Forelesning ] Espen Molden. Forskningsleder/professor II. Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus
FARMAKOGENETIKK - legemidler og etniske (geografiske) variasjoner [Forelesning 16.11.2018] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt,
DetaljerSmertestillende midler til ammende mødre
Smertestillende midler til ammende mødre KODEIN Små og skjulte genetiske bomber blir viktige Tema som blir gjennomgått : Case SSHF Mulige legemiddelbivirkninger i nyfødt barn når mor har brukt kodein/paracetamol
DetaljerHvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus
Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME
DetaljerCYPer og farmakogenetikk for fastleger
CYPer og farmakogenetikk for fastleger PRIMÆRMEDISINSK UKE 24.10.2018 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@farmasi.uio.no]
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM)
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger
DetaljerBruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.
Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen
DetaljerBruk av legemidler ved amming
Bruk av legemidler ved amming Amming - fordeler Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen for atopi/allergi Reduserer risikoen for brystcancer Forbedrer den psykososiale mor/barn-relasjonen
DetaljerBruk av legemidler hos eldre
Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital
DetaljerFarmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt
Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har
DetaljerHva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)
Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk) Ellen Sannes Risvoll Farmasøyt (cand.pharm.) Sykehusapoteket Bærum Avd. for kompleks epilepsi SSE OUS 13. september 2019 Glemt dose? Generisk bytte?
DetaljerInteraksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.
Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell
DetaljerBruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi
Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?
DetaljerLegemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon
DetaljerLegemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF
Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært
DetaljerEmnekurs i alderspsykiatri
Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS
DetaljerAPRIORI BRukeRInfORmAsjOn
APRIORI Brukerinformasjon Innhold 1. Hva er APRIORI?... 2. Hva skiller APRIORI fra andre databaser?... 3. Hvilke interaksjoner er prioritert i APRIORI?... 4. Hva menes med Håndteres rutinemessig?... 5.
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs FØREREN
DetaljerMultifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling
Multifarmasi og interaksjoner ved hjerte/kar-behandling Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [emolden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi
DetaljerDuloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6
Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6 Torill Bakko Enoksen Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerInteraksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013
Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring
DetaljerDepresjon i allmennpraksis
Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til
DetaljerTrygg legemiddelbruk hos eldre.
Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerAkkurat passe medisiner
Akkurat passe medisiner Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Inst for indremedisin Universitetet i Bergen. Den 4. Norske
DetaljerFarmakologisk variasjon
Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling
DetaljerGeriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!
Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons
DetaljerLegemiddelinteraksjoner
Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,
DetaljerRiktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?
Faktor X Faktor Y 17.11.2015 Riktig bruk av legemiddelanalyser TDM Therapeutic Drug Monitoring Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerVedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år
MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte
DetaljerBetydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon
Betydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon Maren Hoff Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, Det
DetaljerINSTITUTT FOR FARMASI
INSTITUTT FOR FARMASI Betydningen av CYP2D6-genotype for terapisvikt av ulike antipsykotika - En studie basert på eksisterende laboratoriedata fra farmakologiske rutineanalyser Karianne Hodt Masteroppgave
DetaljerPåvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram?
Påvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram? En farmakokinetisk studie basert på retrospektive data Caroline Gjestad
DetaljerAldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYP-fenotype
Aldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYPfenotype Hanne Lewis Moe Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, Det matematisknaturvitenskapelige
DetaljerKosttilskudd -forundringspakke i pilleform
Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Tore Haslemo cand.pharm. PhD Kromatografi i hverdagen, 03.02.2015 Kasus Kvinnelig lege, 40 år, avga jevnlige urinprøver på grunn av tidligere rusmiddelbruk. Etter
DetaljerLegemiddelinteraksjoner?
Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 12 av 25 Oppgave: MED4500-2_Farma4_H16_ORD Del 1: Adminstrasjon-Distribusjon-Metabolisme-Eliminasjon (ADME) Spørsmål 1: De fleste legemiddel
DetaljerSerumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver
Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi
DetaljerLegemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon Tid Renal
DetaljerBruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter
Hovedoppgave i farmakologi Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter Ida Moen Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet
DetaljerCitalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.
Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig
DetaljerFra kunnskap til problemløsning
Fra kunnskap til problemløsning Anne Katrine Eek Rådgiver, RELIS Sør-Øst Legeforeningskurs 16. november 2017. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Disposisjon Legemiddelinteraksjoner
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerNår dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet
Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret
DetaljerMedikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri
Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Randi Nesje Myhr 2018 Første utgave av dette kompendiet ble laget i 2003, et nytt og omarbeidet i 2009 og 2013 og siste oppdatering mars 2018. Medikamentell behandling
DetaljerPsykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerFarmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum
Farmakoterapi ved psykisk sykdom i svangerskapet og postpartum Hedvig Nordeng, professor Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo Avdeling for barns helse og utvikling, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
DetaljerGodkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til
DetaljerBetydning av SLC6A4-genotype (5-HTTLPR) for terapisvikt av escitalopram
Betydning av SLC6A4-genotype (5-HTTLPR) for terapisvikt av escitalopram Dilan Baker Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, 45 studiepoeng Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerGRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE
GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi! Farmakodynamikk Definisjoner Hva legemidlet gjør med kroppen
DetaljerBetydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol
Betydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol Magnus Knape Masteroppgave ved Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET
DetaljerKap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden
Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha
DetaljerBruk av sovemidler til barn
Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)
DetaljerInteraksjoner mellom mat og legemidler
Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan
DetaljerDiakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner
(Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre?
DetaljerPsykofarmakologi hos barn og biologiske premisser. Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St.
Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Oslo 11. juni 2012 Agenda Generelle aspekter Farmakodynamiske faktorer
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerHvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør
Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerSeponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus
Seponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus Den onde sirkel Seponeringsreaksjoner Tilbakeholdenhet: Respekt for behandling
DetaljerANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox
ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner Illustrasjon: Colourbox Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte 05.11.15 Antibiotikaprevalens - punktprevalens Følgende registreres på gitt dato for alle inneliggende
DetaljerMetabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerLegemiddelanalyser i Norge 2382 7
Originalartikkel Legemiddelanalyser i Norge 2382 7 BAKGRUNN Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver. Formålet med denne undersøkelsen er
DetaljerKurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre
Kurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre Jørund Straand jorund.straand@medisin.uio.no TIMEPLAN for dagen Forslag som det kan bli aktuelt å justere på under marsjen.. 09.30-10.15 Bedre legemiddelbruk til
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerPROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER
Norsk Forening for Klinisk Farmakologi PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER 2014-2015 Arbeidsgruppe: Marianne Arnestad, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Sigrid Narum, Senter for psykofarmakologi,
DetaljerFørerkort og medisiner
Førerkort og medisiner Propille er like ille som promille Førerrett er ikke en menneskerett! Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Bakgrunn
Detaljer25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming
Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk
DetaljerTverrfaglig legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet
DetaljerSikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn
Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn Jenny Bergman cand.pharm og bivirkningsentusiast RELIS Vest Tenk om vi visste alt om alle bivirkninger og ingen barn måtte bli dårlige av medisinen sin
Detaljer