En pille til deg = ti piller til meg

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En pille til deg = ti piller til meg"

Transkript

1 Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med.

2 Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør medisinen med kroppen? Farmakokinetikk = Hva gjør kroppen med medisinen? Farmakokinetiske forskjeller gir ulik serumkonsentrasjon tross samme dose

3 Variasjon

4 Serumkonsentrasjonsmålinger Er et hjelpemiddel ved vurdering og kvalitetssikring av behandling Gir mulighet for mer individuell dosering Gir informasjon om farmakokinetisk variasjon

5

6

7

8

9

10

11

12 Serumkonsentrasjonsmålinger Måle konsentrasjon av et legemiddel i serum Måle konsentrasjon av legemiddelmetabolitt i serum (kan være minst like viktig å måle som modersubstansen)

13 Metabolittmålinger Høyt forhold mellom serumkonsentrasjon av modersubstans og metabolitt tyder på langsom legemiddelomsetning (evt nylig legemiddelinntak) Lavt forhold mellom serumkonsentrasjon av modersubstans og metabolitt tyder på ultrarask legemiddelomsetning (evt lang tid siden siste legemiddelinntak)

14 Referanseområder Serumkonsentrasjoner som normalt oppnås ved standard dosering Sammenheng mellom serumkonsentrasjon og effekt/bivirkninger for en del legemidler dokumentert For legemidler med aktive metabolitter omfatter referanseområdet nivå av både modersubstans og metabolitt

15 O - CH 3 OH CH 3 N CH 3 Efexor venlafaksin (aktiv) CYP3A4 CYP2D6 N-demetylvenlafaksin (inaktiv) O-demetylvenlafaksin (aktiv) O - CH 3 OH OH H N CH 3 OH CH 3 N CH 3

16 Hva kan en serumkonsentrasjonsmåling brukes til? Vurdere - etterlevelse - effekt - bivirkning Innstilling av dose - doseøkning/reduksjon - vedlikeholdsdosering

17 Prøvetakningstidspunkt: Siste doseinntak? Hovedregel: medikamentfaste, dvs. rett før neste inntak Peroralt: timer etter siste tablettinntak Depotinjeksjoner: 0-2 døgn før neste injeksjon Unntak: Atomoksetin (Strattera) 4-8 timer Kodein (Paralgin Forte) 4-6 timer Levetiracetam (Keppra) 12 timer ± 1 time Metylfenidat (Ritalin) tabletter, depotkapsler, Concerta 4-8 timer Litium 12 timer ± 1 time Quetiapin (Seroquel) vanlige tabletter 12 timer ± 1 time depottabletter timer

18 Pasient ID Kliniske opplysninger Hvilke legemidler pasienten bruker (alle) Dosering Tidspunkt for prøvetaking Tidspunkt for siste dose Hvilke analyser som ønskes utført

19 CYP-systemet (Cytokrom P450) Viktigste enzymsystem i omsetning (metabolisme) av legemidler Involvert i omsetning av >80% av alle legemidler Hovedsakelig lokalisert i lever

20 Viktige CYP-enzymer Genetisk årsak til variasjon i legemiddelrespons: CYP2C9, CYP2C19 og CYP2D6 Kan testes

21

22 Etnisk variasjon -ultrarask CYP2D6 legemiddelomsetning 1,5% 4% 7-10% 10% Saudi arabia : 20% Øst-Afrika : 30%

23 X Terapisvikt, tidligere forsøkt Sarotex, også uten effekt. x x x Cipralex Okt x x

24 S-citalopram (Cipralex) -effekt avhengig av CYP2C19 genotype! S-citalopram konsentrasjon (nm/mg) *17/*17 *1/*17 *1/*1 *17/def *1/def def/def (Ultrarask) (Normal) (Langsom) Rudberg et al. Clin Pharm Ther 2008

25 Genetisk variasjon Kunnskap om genetisk variasjon kan brukes for å tilpasse medisinbruken bedre Normaldosering er utarbeidet på grunnlag av gjennomsnitt Dosering basert på genotype er aktuelt for mange legemidler

26 Studier har vist: Kortere sykehusopphold Kortere sykmelding, raskere tilbake i arbeid Færre bivirkninger Lavere doser Reduserte medisinkostnader

27

28 Når er CYP-genotyping aktuelt? Avvikende forhold dosering/serumkonsentrasjon Avvikende forhold modersubstans / metabolittkonsentrasjon Ved langvarig og komplisert medikasjon som ved for eksempel schizofreni, bipolar lidelse, reumatisme, hjerte/karsykdom

29 CYP2C19 Amitriptylin (Sarotex) Fenobarbital (Fenemal) Omeprazol (Losec) Citalopram (Cipramil) Fenytoin (Epinat) Pantoprazol (Somac) Diazepam (Valium) Karisoprodol (Somadril) Proguanil (Paludrine) 1 Doksepin (Sinequan) Klomipramin (Anafranil) Sertralin (Zoloft) Escitalopram (Cipralex) Klopidogrel (Plavix) 1 Trimipramin (Surmontil) Esomeprazol (Nexium) Lanzoprazol (Lanzo) Vorikonazol (Vfend) Fluoksetin (Fontex) Moklobemid (Aurorix) 1 Prodrug

30

31 ULTRARASK (CYP2D6, CYP2C19) Lav serumkonsentrasjon ved standarddose Høy risiko for terapisvikt NB: Omvendt for prodrugs

32 Viktige CYP-enzymer Miljøfaktorer årsak til variasjon i legemiddelrespons, eks. røyk, kost, hormoner, legemidler: CYP1A2 og CYP3A4

33 Serumkonsentrasjon (nmol/l / mg) Serumkonsentrasjon (nmol/l / mg) CYP1A2- induksjon: Klozapin (Leponex) og olanzapin (Zyprexa) - ikke-røykere dobbelt så mye medisin! 12 Klozapin 20,00 Olanzapin ,00 * 6 * 10,00 4 ** ** ** 5,00 ** ** ** 2 0 0,00 0 (n=5) 8-14 (n=6) (n=7) (n=15) 0 (n=9) 8-14 (n=7) (n=11) (n=13) Antall sigaretter Antall sigaretter Haslemo et al. EJCP 2006

34 Senter for Psykofarmakologi Visjon: Den enkelte pasient skal få optimal behandling

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling 13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12. Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no

Detaljer

Referanseområdeprosjekt

Referanseområdeprosjekt Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild

Detaljer

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk

Detaljer

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]

Detaljer

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Tabell 3.2 Vanlige eliminasjonsveier for

Detaljer

Momenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing

Momenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing CYP-testing kan gi indikasjon om dosetilpasning grunnet variasjon i farmakokinetikk Hege Christensen Momenter til foredraget Variasjon i farmakokinetiske prosesser CYP-enzymer Individuelle variasjoner

Detaljer

CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus CYP-problematikk - utfordringer ved bruk av legemidler Espen Molden Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus [emolden@farmasi.uio.no] Det er jo nesten utrolig at det

Detaljer

Individuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende

Individuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende Individuell variasjon i klinisk respons av smertestillende - fokus på interaksjoner og farmakogenetikk Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi Diakonhjemmet sykehus/universitetet i Oslo espen.molden@farmasi.uio.no

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER

LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGE UTFORDRINGER OG FALLGRUVER Ketil Arne Espnes spesialist i allmennmedisin, spesialist i klinisk farmakologi Overlege, avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Avd.

Detaljer

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Espen Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus [espen.molden@farmasi.uio.no] Norsk Cardiologisk Selskap, 18. oktober

Detaljer

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen?

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? 1 Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? DM Arena hjerte & kar Oslo 06. mars 2013 Per Wiik Johansen Overlege, dr.med. Seksjonsleder - Seksjon for LMK og -sikkerhet Avdeling for farmakologi OUS, Rikshospitalet

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

16 16 Søndag 7. november 2010

16 16 Søndag 7. november 2010 16 16 Søndag 7. november 2010 Hvorfor er det slik at noen får kraftige bivirkninger av en medisindose, mens andre ikke engang får effekt? Farmasiprofessor Espen Molden har en enkel blodprøve som kan gi

Detaljer

Smertestillende midler til ammende mødre

Smertestillende midler til ammende mødre Smertestillende midler til ammende mødre KODEIN Små og skjulte genetiske bomber blir viktige Tema som blir gjennomgått : Case SSHF Mulige legemiddelbivirkninger i nyfødt barn når mor har brukt kodein/paracetamol

Detaljer

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME

Detaljer

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger

Detaljer

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen

Detaljer

Bruk av legemidler ved amming

Bruk av legemidler ved amming Bruk av legemidler ved amming Amming - fordeler Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen for atopi/allergi Reduserer risikoen for brystcancer Forbedrer den psykososiale mor/barn-relasjonen

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt

Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter. Erik de Beer, farmasøyt Farmakokinetikk og farmakodynamikk hos sårbare pasienter Erik de Beer, farmasøyt Legemidler og sårbare pasienter Veldig heterogen gruppe Både barn og voksne Noen sykdommer endrer organfunksjon Barn har

Detaljer

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?

Detaljer

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon

Detaljer

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn APRIORI Brukerinformasjon Innhold 1. Hva er APRIORI?... 2. Hva skiller APRIORI fra andre databaser?... 3. Hvilke interaksjoner er prioritert i APRIORI?... 4. Hva menes med Håndteres rutinemessig?... 5.

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling Multifarmasi og interaksjoner ved hjerte/kar-behandling Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [emolden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi

Detaljer

Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6

Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6 Duloksetins betydning for serumkonsentrasjonen av psykofarmaka som omsettes via CYP2D6 Torill Bakko Enoksen Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring

Detaljer

Emnekurs i alderspsykiatri

Emnekurs i alderspsykiatri Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS

Detaljer

Akkurat passe medisiner

Akkurat passe medisiner Akkurat passe medisiner Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Inst for indremedisin Universitetet i Bergen. Den 4. Norske

Detaljer

Farmakologisk variasjon

Farmakologisk variasjon Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling

Detaljer

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre! Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons

Detaljer

Depresjon i allmennpraksis

Depresjon i allmennpraksis Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til

Detaljer

Riktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?

Riktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor? Faktor X Faktor Y 17.11.2015 Riktig bruk av legemiddelanalyser TDM Therapeutic Drug Monitoring Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,

Detaljer

Betydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon

Betydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon Betydning av alder og genetisk betinget variasjon i CYP2D6-fenotype for serumkonsentrasjonen av risperidon og 9-hydroksyrisperidon Maren Hoff Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, Det

Detaljer

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte

Detaljer

Påvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram?

Påvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram? Påvirker protonpumpehemmere serumkonsentrasjonen til de tre selektive serotoninreopptakshemmerne sertralin, citalopram og escitalopram? En farmakokinetisk studie basert på retrospektive data Caroline Gjestad

Detaljer

Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter

Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter Hovedoppgave i farmakologi Bruk av benzodiazepiner hos alderspsykiatriske pasienter Ida Moen Avdeling for farmasøytisk biovitenskap Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet

Detaljer

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner?

Legemiddelinteraksjoner? Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 12 av 25 Oppgave: MED4500-2_Farma4_H16_ORD Del 1: Adminstrasjon-Distribusjon-Metabolisme-Eliminasjon (ADME) Spørsmål 1: De fleste legemiddel

Detaljer

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon Tid Renal

Detaljer

Aldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYP-fenotype

Aldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYP-fenotype Aldersbetinget variasjon i serumkonsentrasjon av venlafaksin og escitalopram i relasjon til CYPfenotype Hanne Lewis Moe Masteroppgave i farmakologi ved Farmasøytisk institutt, Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Tore Haslemo cand.pharm. PhD Kromatografi i hverdagen, 03.02.2015 Kasus Kvinnelig lege, 40 år, avga jevnlige urinprøver på grunn av tidligere rusmiddelbruk. Etter

Detaljer

Fra kunnskap til problemløsning

Fra kunnskap til problemløsning Fra kunnskap til problemløsning Anne Katrine Eek Rådgiver, RELIS Sør-Øst Legeforeningskurs 16. november 2017. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Disposisjon Legemiddelinteraksjoner

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

Betydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol

Betydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol Betydning av genetisk variasjon i CYP2D6 for serumkonsentrasjon av risperidon og aripiprazol Magnus Knape Masteroppgave ved Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden

Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Kap 30 Depresjoner i svangerskapet og ammeperioden Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Anbefalinger Depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha

Detaljer

ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox

ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner Illustrasjon: Colourbox Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte 05.11.15 Antibiotikaprevalens - punktprevalens Følgende registreres på gitt dato for alle inneliggende

Detaljer

Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser. Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St.

Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser. Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St. Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Oslo 11. juni 2012 Agenda Generelle aspekter Farmakodynamiske faktorer

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Interaksjoner mellom mat og legemidler

Interaksjoner mellom mat og legemidler Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt

Detaljer

Seponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus

Seponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus Seponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus Den onde sirkel Seponeringsreaksjoner Tilbakeholdenhet: Respekt for behandling

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Legemiddelanalyser i Norge 2382 7

Legemiddelanalyser i Norge 2382 7 Originalartikkel Legemiddelanalyser i Norge 2382 7 BAKGRUNN Ved mange kliniske problemstillinger vil det være nyttig å få utført legemiddelanalyser i pasientprøver. Formålet med denne undersøkelsen er

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk

Detaljer

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER Norsk Forening for Klinisk Farmakologi PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER 2014-2015 Arbeidsgruppe: Marianne Arnestad, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Sigrid Narum, Senter for psykofarmakologi,

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn

Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn Jenny Bergman cand.pharm og bivirkningsentusiast RELIS Vest Tenk om vi visste alt om alle bivirkninger og ingen barn måtte bli dårlige av medisinen sin

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Kurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre

Kurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre Kurs Drammen 15/1-14: Legemidler og eldre Jørund Straand jorund.straand@medisin.uio.no TIMEPLAN for dagen Forslag som det kan bli aktuelt å justere på under marsjen.. 09.30-10.15 Bedre legemiddelbruk til

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri

Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Medikamenter i Barne- og ungdomspsykiatri Randi Nesje Myhr 2013 Første utgave av dette kompendiet ble laget i 2003 og et nytt og omarbeidet i 2009. Siste oppdatering vinter 2012/2013. Medikamentell behandling

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Effekten av kombinasjonsbehandling med valproat og lamotrigin på serumkonsentrasjonen av atypiske antipsykotika og deres metabolitter

Effekten av kombinasjonsbehandling med valproat og lamotrigin på serumkonsentrasjonen av atypiske antipsykotika og deres metabolitter Effekten av kombinasjonsbehandling med valproat og lamotrigin på serumkonsentrasjonen av atypiske antipsykotika og deres metabolitter - en retrospektiv studie basert på data fra terapeutisk legemiddelmonitorering

Detaljer

LEGEMIDLER TIL ELDRE

LEGEMIDLER TIL ELDRE LEGEMIDLER TIL ELDRE Ketil Arne Espnes Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Seksjonsoverlege, Avd for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Hvorfor er legemiddelbehandling av eldre utfordrende?

Detaljer

Oppgave: MED4500-2_Farma5_V16_ORD

Oppgave: MED4500-2_Farma5_V16_ORD Side 9 av 24 Oppgave: MED4500-2_Farma5_V16_ORD Osteoporose og thyroidealidelser. Pasienten er en 65 år gammel kvinne som i forbindelse med en radiusfraktur sist vinter fikk diagnosen osteoporose. Hun behandles

Detaljer

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER Kirsten K Viktil PhD, Cand.pharm. Diakonhjemmet Sykehusapotek Colourbox Kurs: Legemidler og eldre, september 2016 Disposisjon - utfordringer Komorbiditet mange legemidler

Detaljer

Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte

Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN. Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte Preparatomtale 1. LEGEMIDLETS NAVN Aurorix 150 mg tabletter, filmdrasjerte Aurorix 300 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Moklobemid 150 mg, resp. 300 mg For hjelpestoffer

Detaljer

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...

Detaljer

Duy Khanh Huynh. Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det Matematisk-naturvitenskapelige Fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Duy Khanh Huynh. Masteroppgave ved Farmasøytisk Institutt, Det Matematisk-naturvitenskapelige Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Utvikling av analysemetode for måling av 4 -hydroksykolesterol og undersøkelse av 4 -hydroksykolesterol som biomarkør for CYP3A4-fenotype i kliniske materialer Duy Khanh Huynh Masteroppgave ved Farmasøytisk

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter

Detaljer

Paracetamol til barn

Paracetamol til barn Paracetamol til barn RELIS Fagseminar for farmasøyter Trondheim, 29. januar 2018 Ann-Katrin Eriksen Legemiddelrådgiver, Cand. Pharm RELIS Midt-Norge Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell

Detaljer

Foreløpige erfaringer med. monitorering av nye antikoagulantia

Foreløpige erfaringer med. monitorering av nye antikoagulantia Foreløpige erfaringer med monitorering av nye antikoagulantia Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi

Detaljer

Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis. Anette Hylen Ranhoff

Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis. Anette Hylen Ranhoff Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri

Detaljer

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15

Legemiddelbruk og hoftebrudd. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Legemiddelbruk og hoftebrudd Marit Stordal Bakken lege/stipendiat SESAM-konferansen 28.05.15 Innhold Legemiddelbruk og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Hoftebrudd Lårhalsbrudd

Detaljer

Alkohol og legemidler samtidig. Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler?

Alkohol og legemidler samtidig. Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler? Alkohol og legemidler samtidig Gjør det noe? Og hva med andre rusmidler? Generelt ved interaksjoner To viktige aspekter: a) Farmakokinetikk «hva kroppen gjør med legemiddelet/rusmiddelet» b) Farmakodynamikk

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Clopidogrel Acino Pharma 75 mg filmdrasjerte tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 75 mg klopidogrel

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer