Miljøutfordringer - bakteppe. Verdens første gassdrevne ferje. Et lite historisk tilbakeblikk. M/f Glutra. Gassferjer

Transkript

1 (1) Bærekraftig energiframtid Fjord1 gassferjeselskapet Anker Grøvdal Fjord1 MRF Miljøutfordringer - bakteppe Transportsektoren nasjonale utslippstall står for 38% av CO2-utslippene av dette står skip og båter for 26% står for 75% av Nox-utslippene av dette står skip og båter for 54% står for 15% av SO2-utslippene av dette står skip og båter for 63% Maritim sektor er en betydelig bidragsyter på når det gjelder utslipp av miljøgasser. Støy - ferjedrifta Støy fra motorer/drivverk Terminalstøy Partikkelforurensning (2) Et lite historisk tilbakeblikk Stortinget besluttet i 1996 å bygge to typer av gassdrevne ferjer en skulle gå på LNG (Liquefied Natural Gas) og en på CNG (Compressed Natural Gas) Bakgrunnen for dette vedtaket var at en ville oppnå erfaringer fra mer omfattende bruk, i transportsektoren generelt og i ferjesektoren spesielt, av de store gassressursene som finnes i Nordsjøen. Et annet mål var å redusere forurensningen fra transportsektoren MRF ble av Vegdirektoratet utvalgt til å bygge den første LNG-ferjen. CNG-prosjektet ble senere stoppet. Verdens første gassdrevne ferje På det tidspunkt Stortinget gjorde sin beslutning, var det ikke etablert regler og forskrifter for hvordan gassdrevne ferjer skulle bygges og drives. En større prosjektgruppe med representanter fra Det norske Veritas (DnV), Sjøfartsdirektoratet, Vegdirektoratet, ferjeselskapene og ulike forskningsinstitusjoner gjorde et omfattende utredningsarbeid og kom med forslag til hvordan slike ferjer skulle bygges og drives. MRF skrev kontrakt med Langsten Verft om bygging av gassferja Glutra i januar Kontraktsprisen var 130 mill kroner. Ferjen ble levert til MRF i januar Ferjen frakter 86 PBE og er sertifisert for 300 passasjerer. Ferjekonseptet var i utgangspunktet basert på et standard SKSkonsept. (3) (4) Gassferjer M/f Glutra Gassferjekonseptet Av sikkerhetshensyn ble motorene plassert over hoveddekket. Ferja har fire gassmotorer som hver produseres 676 kw ved 1500 omdreininger pr min. Gassmotorene, gjennom frekvensomformere, driver to elektromotorer plassert i hver ende av ferja. Disse elektromotorene driver hver sin dobbelpropeller thrustere. Ved normale driftsforhold er det kun nødvendig å bruke to gassmotorer. To vakumisolerte gasstanker i rustfritt stål er plassert i stålcontainere i ferjas bunn. Hver gasstank kan ta 30m3 LNG som rekker til 6-7 dagers normal drift. Gassen er blitt levert med tankbil fra Tjeldbergodden i flytende form gjennom nedkjøling til minus163 grader C. (5) (6)

2 (7) Snitt av gassferja Gassferja har nå vært i drift 10 år og våre driftserfaringer kan oppsummeres slik: Ferja har vært i drift i ca driftstimer, og har bare været ute av drift på grunn av tekniske problemer i få dager redundant 4- motorsanlegg Vanlige vedlikeholdskostnader noe høyere (ca 20%) enn en tilsvarende dieseldrevet ferje høyere vedlikeholdskostnader på gassmotorene og gass-systemene Bemanningens størrelse er på samme nivå som en tilsvarende dieseldrevet ferje, men vi hadde et omfattende opplæringsprogram før ferja ble satt i drift. Gassleveranser fra Tjeldbergodden med tankbil ca 1 gang pr uke (8) Miljømessige effekter Miljøeffekter Basert på teoretiske vurderinger ventet vi en reduksjon i NOx på 90% i forhold til en moderne dieselelektrisk ferje. Faktiske målinger viset en reduksjon på ca 80%. Vi ventet en reduksjon i CO2 på ca 20%. Faktiske målinger indikerer en reduksjon på 25-30% sammenlignet med en dieselelektrisk ferje. Så godt som ingen utslipp av SO2 og partikkelforurensing Ferjen var svært støysvak (fordel ved anløp av bynære områder) Gassferjene i Rogaland og Hordaland Etter forutgående prekvalifisering, vant Fjord1 Nordvestlandske høsten 2004 en tilbudskonkurranse om drift av 2 gassferjer i Rogaland og 3 gassferjer i Hordaland totalt 5 stk 212 PBE-ferjer Ferjene ble designet av LMG Marin i Bergen Kontrakt for bygging av ferjene ble skrevet med Aker Brattvåg ved årsskiftet 2004/2004. Skrogene ble bygget ved Aker Tulcea i Romania og ferjene blir utrustet ved Aker Brattvåg og Aker Søviknes i Brattvåg. Ferjene ble satt i drift ved årsskiftet 2006/2007 (9) (10) Mer om gassferjene i Rogaland og Hordaland Hver ferje har 4 Shottel thrustere De 3 ferjene i det nordlige sambandet har en rutefart på 21 knop, mens de to i det sørlige har en rutefart på 17 knop 21 knops ferjene har installert 4 stk Rolls Royce motorer som totalt yter kw 17 knops ferjene har installert 2 stk Rolls Royce motorer som totalt yter kw Hver ferje har 2 stk 125 m3 gasstanker Fart koster både i utslipp og kroner (11) (12)

3 (13) Disse 5 gassferjene har samlet ca driftstimer pr år I den 3 års-perioden ferjene har vært i drift samlet sett vel driftstimer, har det vært små og ubetydelige problemer knyttet til gassmotorene og gassystemene. Vi har hatt noen problemer knyttet til vibrasjon og propellsystemet og noen problemer knyttet til belegget på ferjedekket Totalt sett har dette værte et svært vellykket prosjekt både driftsmessig og økonomisk Utfordringer knyttet til C-ferja i sambandet Hallhjem - Sandvikvåg som er reserve- og avløsningsferje for de andre ferjene både i det nordlige og sørlige sambandet Kontrahering av ei 6. gassferje i nær framtid. Romsdalspakken I 2007 utlyste Statens vegvesen en anbudspakke som omfattet 4 ferjesamband i Romsdalsregionen av disse skulle 3 (alternativ 2 hurtiggående) 125 PBE-ferjer drives med LNG i sambandet Molde Vestnes. Anbudsstart år. Fjord1 MRF vant denne anbudskonkurransen og i mai 2007 skrev vi kontrakt med det polske verftet Remontowa om bygging av 3 gassferjer. Den første ferja Moldefjord ble levert i november 2009 og de to andre følger i først halvår LMG Marin var skipsdesignere for dette prosjektet, og ferjene er utstyrt med 2 gassmotorer (generatorsett) og en dieselmoter (generatorsett). Det er lagt til grunn at ferja kan drives med kun en gassmotor og dieselmotoren skal generere nok strøm til å ta ferja til kai. Hver av motorene skal kunne levere 900 kw ved full belastning (14) Moldefjord Bilde av Moldefjord Gassmotorene er containerisert bygget inn i tett container (med inspeksjonsluker i glass) for å hindre/avgrense lufttilgangen ved eventuell eksplosjon Gassen blir foreløpig levert med tankbil fra landbaserte depoter. Mulig framtidig løsning vil være egne tankanlegg. Ferjene er utstyrt med en 125 m3 vakumisolert gasstank som har gass for dagers drift avhengig av driftsintensitet. Ved normal seilas brukes ca 800 kw inkl hotellast. (15) (16) Flakk Rørvik Etter forutgående anbudskonkurranse fikk Fjord1 MRF løyve for drifta av sambandet Flakk Rørvik i Trondheimsfjorden med 3 stk 120 PBE ferjer i Oppstart av anbudsdrifta er Her vil den ene ferja være identisk med Moldefjord (og de to andre ferjene som skal levere for sambandet Molde Vestnes) Glutra vil bli ombygget og forlenget med en seksjon på 26 meter frå 187 til 120 PBE Tresfjord vil bli konvertert til gassdrift ved at det leveres en gassmotor som driver to generatorer (en til hver elektromotor som driver et propellanlegg i hver ende av fartøyet). Her vil man også kunne drifte ferja ved å kople inn dieselmotoren når gassmotoren skal overhales etc. (17) (18)

4 (19) MS Tresfjord Overview Rev RR IAS RR Piping to ventilation mast RR LNG Bunkering station Flakk - Rørvik RR-Alarm RR-Gas and monitoring and control monitoring system RR-Gas detection M Det er en helt nyutviklet frå Rolls-Royce gassmotor som skal innstalleres i Tresfjord en såkalt C-motor som yter kw med klassebetegnelsen Inherently Safe med dobbelveggede gassrør helt fram til forbrenningskammer. Existing generator RR Gas-Diesel change over control New Yard supply RR Intermediate RR Flange generator shaft coupling RR Flexible coupling m L RR supply Fuel M gas module Det spennende her blir om man slipper å bygge motorene inne i egne containere. RR supply Gas piping Existing BRM/A-6 RR Flexible clutch coupling RR Shaft coupling RR Shaft bearing Step down gear box with clutch Bergen C26:33L9A Gas 2340 KW RR Bullhead penetration (20) Vestfjorden Det neste store gassferjeprosjektet blir over Vestfjorden Bodø Røst Værøy Moskenes Bognes - Lødingen Her er det stilt krav om 2 gassferjer i passasjerskipsklase B ( 120 og 80 PBE) for sambandet Bodø Røst Værøy Moskenes og 2 gassferjer i passasjerskipsklase C ( 120 PBE) for sambandet Bognes - Lødingen I tillegg er det stilt krav om 2 stk konvensjonelle 100 PBE ferjer som supplering i sommersesongen (pluss reserveferjer). Dette vil kreve investeringer i størrelsesorden 1,2 1,5 mrd. kroner (21) (22) Logistikk og gassleveranser Få nasjonale leverandører av gass Statoil og Gasnor Nye leverandører i tenkeboksen kraftselskap (Lyse, Naturgass Møre) Gassleveranser til ferjedrifta delvis frå egne tanker delvis fra tankbil Fastprismarkedet svakt utviklet Tankdepot med viderelevering med tankbil en fleksibel løsning Gass er voluminøs pr energienhet sammenlignet med diesel Hva bør gjøres for å øke bruken av gass i maritim sektor Bli trygg på teknologien erfaringer frå ferjedrifta viser at dette er en trygg teknologi gass er en enegibærer på linje med andre energibærere Få fram sikkert og desentralisert depot- og leveransesystem flere tilbydere hilses velkomne Forutsigbar prisstruktur på gass langsiktige fastprisavtaler Flere motorleverandører bør komme på banen Rolls-Royce sin nye C-motor lover godt Forenkle regelverket for bygging av gassdrevne skip Flere leverandører av gassystem (23) (24)

5 (25) Oppsummering Gassdrift er den sikre måten å redusere skadelig miljøgasser frå ferjedrifta og sjøtransport generelt Gassdrift gir lavt støynivå og så godt som ingen partikkelutslipp Siden Stortinget i 1996 gjorde vedtak om at det skulle bygges den første gassdrevne ferja, har det skjedd en omfattende økning i bruk av LNG som energibærer i ferjedrifta etter 2012 vil det være 17 større gassferjer i drift, pluss 3 gassdrevne passasjerbåter Gassferjer er fremdeles noe dyrere å bygge 15-20% - og har noe høyere vedlikeholdskostnader, men med forenklet regelverk og flere tilbydere av gassmotorer og gassystem, vil vi oppleve at denne differansen minker betydelig Det må foreløpig stilles spesifikke krav om gass ved ferjeanbud dersom gass skal velges