Blå korridor på skinner
|
|
- Johanna Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NTNU,NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI OG ANVENDT GEOFYSIKK TPG4140 Naturgass Blå korridor på skinner av Morten Brømnes Pia Wendela Wølneberg Ane Meisingset Elgesem Karen Helgeland Qvale Trondheim, november 2005
2 Sammendrag EUs Blue Corridor Project har sett på mulighetene til å etablere infrastruktur for tyngre kjøretøy drevet av naturgass. Denne rapporten ser på muligheten for blå korridorer for togtransport med fokus på Nordlandsbanen. Dieselmotorer kan konverteres til dual fuel-motorer som går på en blanding av naturgass og diesel. Konverteringen krever installering av tanker til lagring av gassen. Dual fuel-motorer reduserer utslippene av NO X, SO 2 og CO 2. Konvertering av motorene vil derfor bidra til å møte Norges forpliktelser i bl.a. Gøteborgprotokollen. Naturgass i form av LNG kan leveres fra Tjeldbergodden, og eventuelt Hammerfest. Det kan være hensiktsmessig å etablere en ny fyllestasjon i nærheten av jernbanen i både Trondheim og Bodø. Flere aktører bør ha interesse av å få i stand dette prosjektet. NSB og CargoNet kan få et konkurransefortrinn ved sterkere miljøprofil, innovasjonsevne og lavere og sikrere drivstofftilgang. Staten kan bidra til å redusere de nasjonale utslippene, noe som kan tas ut som gevinst blant annet i form av bedre folkehelse og internasjonal anerkjennelse. Statoil vil få økt etterspørsel etter LNG og kan oppnå goodwill blant politikere og samfunnet generelt som aktør i et miljøprosjekt. Ettersom denne ideen er relativt ny er det også muligheter for gründervirksomhet. II
3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s.1 2. Blå korridorer s.2 3. Nordlandsbanen s.3 4. Teknologi konvertering s.3 5. Miljøbetraktninger s.5 6. Gjennomføring og forretning s.6 7. Diskusjon s.9 8. Konklusjon s Referanser s.11 Tabeller s.12 Figurer s.13 Vedlegg s.15 III
4 1. Innledning Transportsektoren er en stor kilde til luftforurensing, som Norge gjennom internasjonale avtaler har forpliktet seg til å redusere. Et eksempel er Gøteborgprotokollen. Den forplikter Norge til å blant annet å redusere utslipp av NO x og SO 2 med henholdsvis 32 % og 24 % i forhold til 1999-nivå innen Dette er en stor utfordring som er viktig å klare. Det er miljøet og dermed vår egen helse og trivsel som står på spill. I tillegg handler det om Norges internasjonale rykte som et land som tar miljøproblemer på alvor. Bruk av naturgass i transportsektoren byr på mange utfordringer, men vil kunne bidra til lavere utslipp av en rekke stoffer. Naturgass er et renere brensel enn bensin og diesel, og utslipp av stoffer som NO x og SO 2 vil kunne reduseres. En utfordring ved konvertering er imidlertid mangel på såkalte blå korridorer; transportruter med sikker og godt utviklet infrastruktur for leveranse av drivstoff. Internasjonalt har det vært arbeidet med blå korridorer i lang tid. I 2003 kom FN-rapporten Blue Corridor Project [1]. Dette prosjektet ser på etablering av transportkorridorer i Europa for tungtransport drevet av komprimert naturgass (CNG). Ved NTNU er det også gjort utredninger for blå korridorer i Norge, både langs veier og til sjøs. Denne rapporten undersøker mulighetene for blå korridorer på skinner, med utgangspunkt i Nordlandsbanen. Et av hovedargumentene for et slikt prosjekt er reduserte utslipp. Det er sett på miljøkonsekvenser og hvordan konverteringsprosessen kan gjennomføres i praksis. En hensikt med denne rapporten er derfor å se på forretningsmulighetene ved å bygge ut en blå korridor, og hvilke fortjenester dette kan medføre. 1
5 2. Blå korridorer Naturgass har flere fordeler i forhold til konvensjonelle drivstoff som bensin og diesel. Det er et renere brensel, og særlig utslipp av NOx og partikler kan reduseres i vesentlig grad. Naturgass har også sikkerhetsmessige fordeler. Siden den er lettere enn luft, vil gassen raskt stige til værs ved lekkasje og unngå ansamling av eksplosjonsfarlige gasser ved bakken. Dessuten krever naturgass relativ høy antennelsestemperatur og et snevert blandingsforhold med luft for å kunne antennes, og er av denne grunn mindre eksplosjonsfarlig enn de fleste oljeprodukter [2]. Det finnes i dag et stort antall kjøretøy og skip med naturgass som energikilde. Skal naturgass erstatte diesel eller bensin må det være lønnsomt. Videre vil verdens reserver av naturgass vare lenger enn tilfellet er for olje. Naturgass er dessuten en naturlig brobygger til et eventuelt hydrogensamfunn en gang i fremtiden. En betingelse for å kunne konvertere fra diesel eller bensin er leveringssikkerhet for naturgass. Mens konvensjonelt drivstoff er tilgjengelig stort sett over alt er infrastrukturen for leveranse av gass dårlig utviklet de fleste steder. Naturgass brenner med en blå flamme, dermed har strekninger med sikker leveranse av naturgass fått navnet blå korridorer. Internasjonalt har det vært arbeidet med blå korridorer i lang tid. Ideen ble lansert i 2000 av den ikke-statlige Vernadsky Ecological Foundation (Moskva). I 2003 kom FN rapporten Blue Corridor Project [1]. Prosjektet har som mål å etablere transportkorridorer for tunge kjøretøy drevet av komprimert naturgass (CNG). Det finnes i dag millioner av kjøretøy drevet av naturgass. EU har satt seg som mål å erstatte 20 % av petroleumen brukt i transportsektoren med alternative brensel innen 2020, og dette gir et potensial på 23 millioner NGVer (natural gas vehicles). Ved Norges Teknisk -Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) er det også gjort avhandlinger om blå korridorer i Norge, både for skip [3] og transport på land [4]. Inspirert av tidligere arbeid med blå korridorer langs veier og til sjøs, ser denne rapporten på mulighetene for blå korridorer på skinner. Det er tatt utgangspunkt i Nordlandsbanen, som i dag trafikkeres av dieseldrevne tog. Det er mange utfordringer ved en konvertering til naturgass, som infrastruktur for gasslevering, konvertering av motorer, lagring av gass på 2
6 togene og ikke minst økonomi. Aktører som har interesse av å gå inn i et slikt prosjekt må også identifiseres. 3. Nordlandsbanen Nordlandsbanen strekker seg fra Trondheim til Bodø. Totalt er strekningen 729 km, med 29 stasjoner i drift [5]. Jernbanelinja benyttes av NSB for persontransport, og av CargoNet for godstransport. CargoNet er et datterselskap av NSB [6]. Togene på Nordlandsbanen er dieseldrevet. Langs strekningen er det i dag fem fyllestasjoner for diesel [7]. Tabell 1 viser det omtrentlige forbruket av diesel på Nordlandsbanen for godstransport og persontransport. Drivstofforbruk varierer med årstid, last og kjøremønster [8]. I oppgaven antas det at alle tog på Nordlandsbanen kjører hele strekningen Trondheim Bodø Trondheim, da dette forenkler med tanke på infrastrukturutbyggingen. Oversiktskart over Nordlandsbanen er vist i figur Teknologi konvertering Konvertering av dieselmotor til naturgass krever noen modifikasjoner av maskinen. I en dieselmotor vil drivstoffet antenne av seg selv under kompresjon, men dette vil ikke skje med en blanding av naturgass og luft. Dette kan løses på to måter. Ett alternativ er fullstendig konvertering til naturgass. Det installeres et tennings- og drivstoffkontrollsystem, og stemplene bearbeides for å minske kompresjonsraten. Resultatet blir en såkalt otto-cycle. [3] Den andre muligheten er å modifisere maskinen til såkalt dual fuel. Gass og luft vil ikke antenne av seg selv under kompresjon, derfor injiseres en liten mengde diesel for å få en kontrollert forbrenning. Det brukes et overskudd av luft, såkalt lean burn. Dette fører til høyere kompresjonsrate og virkningsgrad, i tillegg reduseres temperaturen og dermed NO X - utslippene. En klar fordel med dual fuel er at motoren også kan gå på ren diesel ved behov, og kostnadene er lavere enn ved konvertering til ren naturgass. Samtidig kan det aldri kjøres på ren naturgass. Ved full last kan andelen energi som kommer fra diesel komme under 1 %, men virkningsgraden vil falle og dieselforbruk og utslipp øke når lasten blir mindre. Alle beregninger er derfor basert på 5 % diesel og 95 % naturgass. 3
7 En annen faktor ved konvertering til naturgass er lagring av drivstoff på toget. Naturgassen kan lagres på to måter; som komprimert gass (CNG) eller nedkjølt i væskeform (LNG). Dual fuel motorer trenger CNG, og skal man lagre gass som LNG på toget trengs en løsning for å konvertere til gassform. Det krever omtrent 5 ganger så stor plass å lagre en gitt energimengde som CNG i forhold til diesel, mens for LNG trengs rundt 2 ganger så stor plass som for diesel. En bakdel med CNG er at for å tåle det høye trykket veier tankene mye, og samlet vekt for CNG kan være omtrent fire ganger så stort som for diesel [3]. I denne rapporten har det vært nødvendig å gjøre en del antakelser. Grunnlaget for disse er data for konvertering av skip, hentet fra Dawid Zbarazas diplomoppgave Natural Gas Use for On-Sea Transport [3]. Det er tatt utgangspunkt i konvertering til dual fuel, og at 5 % av energiforbruket kommer fra diesel. Dette er et estimat med stor usikkerhet. Andel diesel avhenger av flere ting, som tekniske løsninger ved konvertering og ikke minst hvor stor last togene på Nordlandsbanen kjører med. Det er ikke foretatt slike undersøkelser. For antakelser brukt for konvertering fra diesel til naturgass for Nordlandsbanen, se vedlegg 1. Tabell 2 viser estimert forbruk av naturgass på Nordlandsbanen ved konvertering. For utregning, se vedlegg 1. 4
8 5. Miljøbetraktninger Miljøbetraktninger er en viktig grunn til vurderingen om konvertering av Nordlandsbanen fra diesel til gass. Det er ønskelig å kunne bidra til å holde det totale utslippet i Norge på et nivå som ligger innenfor internasjonale avtaler landet har forpliktet seg til. Ved å konvertere togene på Nordlandsbanen, vil dette bidra til at Norge skal kunne holde seg innenfor for eksempel Gøteborgavtalens rammer. Dette er en avtale som har til hensikt å redusere langtransportert grensekryssende luftforurensing. Utslippene som omhandles i avtalen er NO x, SO 2, NH 4 og VOC (flyktige organiske forbindelser). I denne avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere en rekke utslipp. Eksempler på dette er NO x -utslippene, som må reduseres med 32 % og SO 2 -utslippene som må reduseres med 24 % i forhold til nivået i 1999 innen 2010 [9]. Forbrenning av naturgass vil føre til mindre utslipp av enkelte forurensende stoffer. I en dual fuel-motor vil forbrenningen skje med luftoverskudd. Dette medfører lavere temperatur og økt effektivitet for motoren, noe som igjen gir reduserte NO x -utslipp. Studier viser at kjøretøy som bruker naturgass som drivstoff produserer 80 % mindre NO x [3]. Utslippene av SO 2 vil også minke betydelig ved forbrenning av naturgass i forhold til diesel. En konvertering vil også minske CO 2 -utslippet fra togene på Nordlandsbanen. Det er påvist en sammenheng mellom alvorlige helseproblemer og partikkelutslipp. Nye studier viser at kjøretøy som går på naturgass produserer nesten 80 % mindre partikkelutslipp enn kjøretøy som bruker bensin og diesel [3]. Det er imidlertid andre utslipp forbundet med bruk av naturgass som drivstoff. Metan (CH 4 ) er for eksempel en verre drivhusgass enn CO 2. I og med at naturgass i hovedsak består av metan vil en lekkasje, uansett størrelse, medføre utslipp av klimagass. Figur 2 viser utslipp ved bruk av naturgass sett i forhold til bruk av diesel. Tallene er hentet fra Dawid Zbarazas rapport om bruk av naturgass til sjøs [3]. Her sees det bort i fra et økt utslipp ved 5 % dieselinnhold i dual fuel-brenselet. 5
9 Tabell 3 viser forskjellene i utslipp ved forbrenning mellom dieselmotor og dual fuel-motor per år for Nordlandsbanen. Det antas også clean burning for SO Gjennomføring og forretning Det er både problemer og gevinster ved gjennomføring av prosjektet Blå korridor langs Nordlandsbanen. For det første er infrastrukturen for diesel meget godt utviklet, noe som kan gjøre det vanskelig å komme inn på markedet. På den annen side er miljøfordelene ved konvertering som vist i foregående kapittel store. Prosjektet er utfordrende og risikofylt, men kan samtidig gi stor fortjeneste for de aktører som velger å satse på det. For å gå over fra dieseltog til gasstog må naturgass gjøres tilgjengelig for fylling. Infrastruktur for dieselleveranser er så godt utbygd at dette ikke vil bli diskutert videre. Når det gjelder naturgass produserer Tjeldbergodden rundt tonn LNG pr. år [10]. Statoil har mulighet til å prioritere LNG-leveransen til Nordlandsbanen [11]. Fra 2006 skal etter planen Snøhvitanlegget i Hammerfest settes i drift. Muligheten er da til stede for å få levert relativt store mengder LNG til Trondheim, eventuelt til Bodø. LNG må lagres på et mottaksanlegg før det fylles på togene. Per i dag finnes det to mottaksanlegg i Trondheim som begge lagrer naturgass i form av LNG, et på Tyholt og et på Sorgenfri. Anlegget på Sorgenfri omgjør LNG til CNG under tapping, mens anlegget på Tyholt fyller LNG på tanken [12]. For å gjøre fyllingen av drivstoff så enkel og rask som mulig, vil det trolig være hensiktsmessig å få et nytt mottaksanlegg nær jernbanen. Ved bygging av et slikt nytt mottaksanlegg vil man kunne trekke inn flere aktører som kan være interessert i LNG, for eksempel skipsfart. Dette må man derfor ta hensyn til ved dimensjonering av anlegget. Drivstoffet lagres i tanker på togene, enten i form av LNG eller CNG. Fylling av LNG har imidlertid vist seg vanskeligere enn fylling av CNG, og dette er noe av grunnen til at naturgassbussene i Trondheim er fylt med CNG og ikke LNG [13]. På den andre siden er volumbehovet ved bruk av CNG mye større enn ved LNG. Tabell 4 viser hvor store tankene må være for person- og godstog for de aktuelle lagringsformene til naturgassen dersom fylling bare skjer i Trondheim. 6
10 Dersom det blir flere fyllestasjoner for gass langs Nordlandsbanen, kan størrelsen på tankene reduseres. Samtidig vil fylling underveis øke reisetiden og eventuelle tap knyttet til fylling. I tillegg må gassen transporteres til de ulike stasjonene, og dette vil føre til økte kostnader i forbindelse med både transport og lagring. Et mulig scenario er å ha to fyllestasjoner, en i hver endestasjon. I Trondheim er allerede infrastrukturen for en slik fyllestasjon utbygd, mens dette ikke er tilfelle i Bodø. For å få gjennomført en konvertering som beskrevet i denne rapporten, må noen ta på seg arbeidet og kostnadene dette medfører. Hovedkostnadene vil være knyttet til selve konverteringen av motorene, gasstankene på togene, samt opprettelse av blå korridor. Man har en rekke ulike muligheter med tanke på hvem som kan gjennomføre et slikt prosjekt, eller deler av det. Blant disse er NSB og CargoNet, Staten og Statoil. Kommunene langs jernbanen bør også involveres i prosjektet i og med at store deler av miljøgevinsten ved konvertering oppnås her. I tillegg er det mulighet for gründervirksomhet. NSB og CargoNet er stabile aktører med teknologisk kompetanse og kan ha interesse av et slikt prosjekt for å bedre miljøprofilen og få ry som innovative selskaper. Dette er egenskaper som kan gi bedriftene et konkurransefortrinn sammenlignet med flytransport og dieseltransport til vanns og på lands. Omleggingen kan også ha gunstig effekt på drivstoffkostnadene og på sikt også leveringssikkerheten av drivstoff, siden gassreservene antas større enn oljereservene. Prosjektet krever imidlertid betydelig investeringskapital. NSB AS er statseid, men finansierer selv investeringer ved hjelp av lån eller egne midler [5]. En mulighet er at Staten tar på seg en del av investeringskostnadene. Prosjektet har positive miljøkonsekvenser, og kan komme Staten til gode i form av blant annet bedre folkehelse og dermed lavere etterspørsel etter bestemte sykehustjenester. Prosjektet vil også bidra til at Norge kommer nærmere sine forpliktelser i Gøteborgprotokollen. Det kan skape internasjonal anerkjennelse og øke Statens innflytelse i framtidige forhandlinger. Nordlandsbanen på gass er dessuten i tråd med det statlige målet om å øke bruken av gass innenlands [14]. Et nytt selskap, Naturgass Salten, ble opprettet i mai 2005 [15]. Selskapet skal bl.a. eie og drive infrastrukturen på naturgass i Salten, og det virker som om fokus ligger på naturgass i 7
11 form av LNG. Dette kan være en interessant samarbeidspartner med tanke på eventuell levering av LNG og bygging av fyllestasjon i Bodø. Det er ingen aktører på det norske markedet som konverterer dieselmotorer til dual fuel. [16]. Her er det derfor mulighet for en ny aktør å tilby en unik tjeneste. En slik aktør trenger høy teknisk kompetanse og kapital. Kapitalbehovet enormt [16], noe som gjør det realistisk å anta at dette er en hovedbetingelse for en eventuell aktør som ønsker å gå inn i prosjektet. Det er ingen tvil om at et prosjekt som dette vil medføre risiko for den aktøren som ønsker å ta utfordringen. For NSB kan et stort risikomoment være passasjerenes sikkerhetsfølelse. Føler folk at det er farlig å reise med gassdrevne tog vil billettsalget minke. For en mindre bedrift som ønsker å arbeide med teknologien ved å konvertere motorer vil risikoen være stor dersom ideen ikke fører fram. Dersom flere aktører samarbeider om prosjektet vil risikoen for hver enkelt aktør minke. 8
12 7. Diskusjon Vi mener at en konvertering av togmotorene fra diesel til gass vil ha en positiv effekt for NSB og Staten. Statlig satsing på nyskapende, miljøvennlig teknologi gir et godt rykte som kan veie opp for økonomiske hindre. På sikt kan også en konvertering vise seg å være lønnsom i og med at drivstoffutgiftene trolig vil være lavere for naturgass enn diesel. Norge har gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet seg til bl.a. å redusere NO x, og ved konvertering av togtrafikken på Nordlandsbanen til mer miljøvennlig drivstoff viser man at forpliktelsene tas på alvor. Staten kan også investere via kommunene som blir positivt berørt av et slikt prosjekt. Bakkenær, lokal forurensing vil bli redusert, noe som befolkningen vil tjene helsemessig på. Derfor bør også kommunene bidra med nødvendig infrastruktur etc. Det bør også undersøkes om det er mulig å opprette samarbeidsprosjekter. Hvis det for eksempel blir levert store mengder LNG til Trondheim og Bodø er det jo ganske sikkert interessant for andre parter enn NSB. Trolig vil det være andre bransjer som kan tenke seg en omlegging til naturgassdrift hvis bare muligheten byr seg. Ut fra våre antakelser og beregninger mener vi at en konvertering kan være realistisk. Dette forutsetter økt forskning på teknologi angående motorkonvertering og lagring om bord på togene. Slik situasjonen er i dag er det for dyrt rent økonomisk. Vi mener imidlertid at det er viktig å se konsekvensene i et større perspektiv. Man må ta god PR i form av bedret miljø- og innovasjonsprofil med i regnestykket også. I tillegg har Norge muligheten til å vise det internasjonale samfunnet at nasjonen faktisk tar forpliktelsene sine i Gøteborgavtalen på alvor. 9
13 8. Konklusjon Konvertering av motorene fra diesel til naturgass vil ha en positiv miljøvirkning. Utslipp av NO X vil kunne bli redusert med ca. 80 %, og CO 2 -utslippene vil reduseres med om lag 12 %. Utslipp av SO 2 reduseres kraftig men ikke fullstendig ettersom 5 % av energien kommer fra diesel. Disse utslippsreduksjonene er et steg i riktig retning for at Norge skal oppfylle forpliktelsene i internasjonale miljøavtaler. Det ligger muligheter for ny virksomhet i konvertering av motorer, leveranse av gass og utvikling av infrastruktur. De største utfordringene vil være knyttet til høye kostnader og behov for høy teknologisk kompetanse. Ettersom det allerede finnes store aktører på markedet med kompetanse og kapital kan det være vanskelig for en ny aktør å finne sin plass i næringskjeden. Kundekretsen er også liten. Derfor er det mest sannsynlig at dette kan være et prosjekt for aktører som allerede er på markedet. Disse kan bl.a. være Staten, Statoil og NSB. Realisering av en blå korridor langs Nordlandsbanen er ikke umulig, men vil måtte konkurrere med allerede godt utbygd infrastruktur for dieseldrevne tog. 10
14 9. Referanser [1] Blue Corridor Project, rapport utarbeidet for Economic Commission for Europe, United Nations, 2003 [2] GasNor TemaNotat, [3] Dawid Zbaraza: Natural gas use for on-sea transport, Diplomoppgave 2004, University of Science and Technology, Cracow, Poland [4] Dariusz Fryczka: Natural gas use for on-road transport, Diplomoppgave 2004, University of Science and Technology in Cracow, Poland [5] Jernbaneverkets hjemmesider, [6] CargoNet AS hjemmesider, [7] Rolfsen, Stig (2005): Personlig kommunikasjon, NSB [8] NSB-Konsernet, Miljøregnskap 2004, [9] St.prp. nr. 87 ( ). Tilråding frå Miljøverndepartementet av 22. oktober 2000, godkjend i statsråd same dagen. [10] Statoils hjemmesider, [11] Båtbukt, Jon Erling (2005): Personlig kommunikasjon, Statoil. [12] Jan Bojer Vindheim: Miljøvennlig transport ny teknologi. Rapport utarbeidet for Kommunenes sentralforbund. [13] Vadseth, Ambathy, Bjerke og Aspelund: Konvertering av veitrafikken i Trondheim til naturgass, Semesteroppgave i SIG 4032 Naturgass, NTNU høsten [14] St.meld. nr. 9, : Om innenlands bruk av naturgass mv [15] Naturgass Saltens hjemmesider: [16] Einang, Per Magne (2005): Personlig kommunikasjon, Marinteknisk senter. 11
15 Tabeller Tabell 1: Dieselforbruk på Nordlandsbanen. Dieselforbruk per år [liter] Maks. dieselforbruk per tur/retur [liter] Godstogtransport Persontransport Tabell 2: Naturgassforbruk på Nordlandsbanen ved konvertering. Naturgassforbruk per år [tonn] Maks. naturgassforbruk per tur/retur [tonn] Godstogtransport 804 2,98 Persontransport 658 2,57 Tabell 3: Årlige utslipp totalt (gods og persontransport) Utslipp For diesel [tonn/år] For dual fuel [tonn/år] CO NO x Tabell 4: Nødvendig tankstørrelse dersom en fyllestasjon ved bruk av LNG og CNG som drivstoff. Tankstørrelse persontog (l) Tankstørrelse godstog (l) LNG som drivstoff CNG som drivstoff
16 Figurer Figur 1. Oversiktskart over Jernbanenettet med Nordlandsbanen markert i gult. 13
17 CO2 PM NOx SOx 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Diesel Naturgass Figur 2. Utslipp ved bruk av naturgass relativt til utslipp ved bruk av diesel. Figuren tar ikke hensyn til 5 % diesel i dual fuel-motoren. 14
18 Vedlegg 1 Antakelser/utregninger ved konvertering Data for konvertering av skip/ferger er brukt. Se [3]. Med en tur menes strekningen Trondheim Bodø - Trondheim Persontog Strekning Trondheim - Bodø 729 km Antall kilometer km/år Antall tur/retur pr år 607 Dieselforbruk (sommerhalvår) 0,7 liter per km Antatt årlig gjennomsnittsbruk av diesel 0,9 liter per km Maksimalt vintertillegg pr tur 900 L Maksimalt forbruk pr tur L Årlig dieselforbruk l Godstog Strekning Trondheim - Bodø 729 km Antall kilometer km/år Antall tur/retur pr år 607 Dieselforbruk (sommerhalvår) 0,9 liter per km Antatt årlig gjennomsnittsbruk av diesel 1,1 liter per km Maksimalt vintertillegg pr tur l Maksimalt forbruk pr tur l Årlig dieselforbruk l Totalt årlig dieselforbruk l Antatte størrelser/verdier er merket med gult. Totalt dieselforbruk i dag: l/år Dieselforbruk i dag, persontransport: l/år Dieselforbruk i dag, godstog: l/år Maksimalt dieselforbruk per tur, persontr: 3112 l/tur Maksimalt dieselforbruk per tur, godstr: 3604 l/tur Energiinnhold, diesel: 40 MJ/l Energiinnhold, naturgass: 41,8 MJ/Sm3 Relativt energibruk, (dual fuel)/diesel 1,23 (23% større med dual) Andel gass ved dual fuel: 0,95 Tetthet, diesel: 0,87 kg/l Tetthet, LNG: 450 kg/m3 LNG til Sm3: 609 Sm3/m3LNG Tetthet, Sm3 naturgass 0, kg/sm3 SAMLET PERSONTRANS. GODSTRANS. 15
19 Energibruk totalt i dag: MJ/år MJ/år MJ/år Energibruk totalt med dual fuel: MJ/år MJ/år MJ/år Energi fra gass ved dual fuel: MJ/år MJ/år MJ/år Energi fra diesel ved dual fuel: MJ/år MJ/år MJ/år Sm3 gass per år, dual fuel: Sm3/år ,8 Sm3/år Sm3/år Masse gass per år, dual fuel: kg/år ,3 kg/år ,3 kg/år Maks energi per tur i dag: MJ/tur MJ/tur Maks energi per tur, dual fuel: ,4 MJ/tur ,8 MJ/tur Maks energi per tur fra gass: ,9 MJ/tur MJ/tur Maks ant. Sm3 gass per tur: 3479,782 Sm3/tur 4029,927 Sm3/tur Maks masse gass pr tur: 2571,267 kg/tur 2977,779 kg/tur Relativt utslipp, dieselmotor(typisk ved 75% last): NOx: 12 g/kwh 43,2 g/mj CO2: 630 g/kwh 2268 g/mj Relativt utslipp, dual fuel-motor (typisk ved 75% last) NOx: 2 g/kwh 7,2 g/mj CO2: 450 g/kwh 1620 g/mj Totalt utslipp, Dieselmotor: NOx: g/år 3058,56 tonn/år CO2: 1,60574E+11 g/år ,4 tonn/år Totalt utslipp, Dual fuel-motor NOx: g/år 627,0048 tonn/år CO2: 1,41076E+11 g/år ,1 tonn/år Plassehov, LNG lagring: 2 ganger så mye som for diesel Plassehov, CNG lagring: 5 ganger så mye som for diesel PERSONTRANS. GODSTRANS. Plassbehov, dieseltank: 3112 liter 3604 liter (sett bort fra selve tanken) Plassbehov, LNG-tank: 6224 liter 7208 liter Plassbehov, CNG-tank: liter liter 16
Gass som drivstoff for tunge kjøretøy
Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerInnspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»
Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet
DetaljerGass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter
Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt
DetaljerGass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum
Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2015
fra Nyhamna Landanlegg 2015 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1. FELTETS STATUS... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Produksjon
DetaljerLNG som drivstoff for skip
LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
Detaljer23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020
23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og
DetaljerEnergi direkte fra Barentshavet
Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder
DetaljerMiljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum
Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan
DetaljerMangel på infrastruktur Erik Brinchmann
Gasnor ASA Med gass fra naturen Mangel på infrastruktur Erik Brinchmann Noen mål/utfordringer i Norsk Energiforsyning Norge går mot økende behov for import av elektrisk kraft. Det haster med en omlegging
DetaljerUtslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2
Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser
DetaljerGASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI
GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift
DetaljerFremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket
Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,
DetaljerMulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag
Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune
DetaljerNOx avgift eller konvertering til gass
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TPG4140 - Naturgass NOx avgift eller konvertering til gass Av Eirik Morell Trondheim, 16. november 2007 Sammendrag Ved å konvertere 65% av kyst trafikk og
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
Detaljer«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.
«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
DetaljerBiogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt. Oslo Lars Tveitan Østvold
Biogass som energikilde for fartøy og utvikling av biogassinfrastruktur nasjonalt og internasjonalt Oslo 27.01.2016 Lars Tveitan Østvold Agenda 1. The Linde Group 2. Biogass, et «kinderegg» 3. Hvorfor
DetaljerMøte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF
Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer
DetaljerFra naturgass til biogass i Rogalandsregionen
Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass
Detaljer24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon
Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies
DetaljerStatus for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca
DetaljerBruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter
Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner
DetaljerEnergieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050
TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport
DetaljerNATURGASS I TRANSPORT
NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til
DetaljerGass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger
Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med
DetaljerLandstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune
Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerFråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget
DetaljerSaksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff
Saksframlegg Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Arkivsak.: 12/724 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Prosjekt Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff sluttrapport
DetaljerFigur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel
1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til
DetaljerSøknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong
Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerGasskonferansen i Bergen 2003
Gasskonferansen i Bergen 2003 1 LNG er antagelig den mest effektive distribusjonsform for naturgass i Norge Terje Lillebjerka og Driftsdirektør Mo Industripark AS Hans Næss Olstad Vice President Norgas
DetaljerSøknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel
Stavanger 11.10.2017 Miljødirektoratet, Oslo v/ Sjefingeniør Bjørn A. Christensen Søknad om endring av utslippstillatelser for NMVOC ved bøyelasting på norsk sokkel VOCIC søker herved om at eksisterende
DetaljerJernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Leverandørmøte om oppdrag for banestrømforsyning, 5. februar 2016
Jernbaneverket Infrastrukturdivisjonen Leverandørmøte om oppdrag for banestrømforsyning, 5. februar 2016 Prosjektdirektør Jon Brede Dukan Kontaktledningsanlegg (KL) med autotransformator (AT) KL med autotransformator
DetaljerEr det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist
Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2007
fra Ormen Lange Landanlegget 2007 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2008 Ormen Lange Landanlegg-2007 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 STATUS...4 1.1 FELTETS
DetaljerKrav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.
DetaljerLNG og LNG-distribusjon
LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerBIOGASS PÅ NORDLANDSBANEN INNEN 2021? Presentasjon ved Den Norske Gasskonferansen Arne Fredrik Lånke Oslo 5. april 2017
BIOGASS PÅ NORDLANDSBANEN INNEN 2021? Presentasjon ved Den Norske Gasskonferansen Arne Fredrik Lånke Oslo 5. april 2017 SENTRALE SPØRSMÅL Hva ble funnet i mulighetsstudien? Hva skal man oppnå med videre
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
Detaljer8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.
8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.
DetaljerOm miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.
Om miljø og biogass Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø. Med 100 års erfaring og en sterk vilje fortsetter Litra å strekke seg
DetaljerUtslipp fra Nyhamna Landanlegg 2014
fra Nyhamna Landanlegg 2014 A/S Norske Shell Årsrapportering til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 15.03.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 1. FELTETS STATUS...3 1.1 Generelt...3 1.2 Produksjon av
DetaljerNæringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver
Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at
DetaljerSammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen
Sammenligning av bensin, diesel og naturgass som drivstoff av Magnus Theodorsen Ann Sofie Hanssen Ida Julseth Gjerde Inger Eriksen Trondheim, november 2005 I Sammendrag I denne oppgaven har vi sett på
DetaljerEnergiforbruk 2007 2008 2009 2010 2011. Elektrisitet, totalt uten korrigering [GWh] 85.0 83.4 93.4 112.1 104.4
Miljørekneskap Energiforbruk 2007 2008 2009 2010 2011 Elektrisitet, totalt uten korrigering [GWh] 85.0 83.4 93.4 112.1 104.4 Elektrisitet, utvalg uten korrigering [GWh] 78.7 78.1 88.7 108.1 95.8 Elektrisitet,
DetaljerKlimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09
Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med
DetaljerÅ måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser
Sammendrag: Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser TØI rapport 1459/2015 Forfatter(e): Askill Harkjerr Halse, Vegard Østli og Marit Killi Oslo 2015 71 sider I denne rapporten
DetaljerTransportalternativer Oslo-Gjøvik
Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no Vf-Notat 2/01 Transportalternativer Oslo-Gjøvik Energibruk, miljøkostnader, ulykkesrisiko og ulykkeskostnader ved ulike
DetaljerLohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid
Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,
DetaljerGass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip.
Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip. Leif-Arne Skarbø Vice President T&D Rolls-Royce Marine, Engines - Bergen NO X 92 % CO 2 23 % SO X 100 % Rolls-Royce Marine Bergen Diesel 2007, litt om
DetaljerTeknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord
Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-
DetaljerVedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:
Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets
Detaljeroppgaver fra abels hjørne i dagbladet
oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 42 dag 1 1. Line og Heidi er to søstre. I fjor var Line 1 cm lavere enn gjennomsnittet av de to, mens i år er hun 1 cm høyere enn gjennomsnittet. Til sammen har
DetaljerElbusser i Tromsø eller dieselbusser?
Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? CO 2 NO X, PM Elbusser Presentasjon for Troms fylkeskommune 7. oktober 2016 Rolf Hagman - rha@toi.no Hvilke busser skal vi velge? Busser med forbrenningsmotor De fleste
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerStrategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner
Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner Jernbaneforum Nord konferanse 18.02.2016 Lise Nyvold Strategi og samfunn Meld. St. 26 NTP 2014 2023 (s. 64): Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene
DetaljerHvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?
Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerNyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog
Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog 27. november, 2008 Karin Ibenholt Agenda Nyttekostnadsanalyser i Norge og Tyskland Våre beregninger
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerKlima- og energiarbeidet i Trøndelag
Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets
DetaljerKS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund
KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og
DetaljerNATURGASS I INDUSTRI
NATURGASS I INDUSTRI RÅVARER TIL BRUK I PRODUKSJONEN HOS KARMSUND FISKEMELFABRIKK, KARMØY. 1 2 3 Erfaringene er svært gode. Gassen er billigere enn olje og dessuten er virkningsgraden høyere i kjelen.
DetaljerBiodiesel til erstatning for fossil dieselbruk 23. juni 2009
NOTAT Jernbaneverket Klimakur 2020 Biodiesel til erstatning for fossil dieselbruk 23. juni 2009 Innhold 1 2 3 3.1 3.2 4 5 6 7 8 9 Beskrivelse av tiltaket 2 Investeringer og drift 3 Trafikksituasjon pr
Detaljer0 Oppsummering Stasjoner
5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til
DetaljerHVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet
DetaljerJernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040
Jernbaneverkets mål er å doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 13 togselskap kjører i dag på norske spor Jernbaneverket tilbyr et sikkert og effektivt transportsystem
DetaljerGrønn godstransport. Ole A. Hagen
Grønn godstransport Ole A. Hagen Posten Norden Nordisk infrastruktur Norge: Omsetning 2,5 mrd. NOK og 900 ansatte 29 terminaler og 600 utleveringssteder 60.000 pakker og 20.000 paller hver dag Sverige:
DetaljerHvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerMiljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag
b Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff Rolf Hagman rha@toi.no Presentation Trondheim 17. februar 2010 Biodrivstoff i Trøndelag Side 1 Adore IT er et prosjekt som skal fremme bruk
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
Detaljer- DOM Group Safety AS
Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer
DetaljerBiogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet
Det er mange myter om biogass... Stort sett mangende kunnskap og erfaring Mangel på kompetanse på gass generelt og biogass spesielt Utfordrende å bygge marked, selv om det er bra for landet Derfor tar
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2011. A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)
srapport for utslipp til luft fra Nyhamna Landanlegg 2010 fra Ormen Lange Landanlegget 2011 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2012 Side 1 av 5 srapport for
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerBilaksjonen.no. Bedreveier.org
Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store
DetaljerJernbanereformen. Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar. 23. oktober 2014. Samferdselsdepartementet
Jernbanereformen Statens jernbanetilsyns sikkerhetsseminar 23. oktober 2014 Betydelig satsing på jernbanen de senere år Saldert budsjett siste 10 år 25 000 (i løpende mill. kr) [NB! 2015 = Forslag] 20
DetaljerKONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø
KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens
DetaljerKan godstransport være miljøvennlig?
Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007
DetaljerSYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS
SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, 27-28 mai 2019 Eivind Magnus, AS Systemvirkninger og næringsperspektiver ved hydrogen Oversikt Hydrogen sin rolle i energisystemet
DetaljerEnergiforbruk og utslipp ved persontransport
Energiforbruk og utslipp ved persontransport Av Mekonnen Germiso (Revidert layout 12.06.2006: Tall inne i figurer + energiforbruk i kilowattimer i tabell sluttnote i.) Skinnegående transport er den mest
DetaljerUtfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF
Utfasing av olje i Osloskolen Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Presentasjon
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
DetaljerBergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB
Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å
DetaljerCustomer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.
AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerNOx gassdrift og alternative drivstoff
NOx gassdrift og alternative drivstoff Per Magne Einang www.marintek.sintef.no Marintekniske dager 2007 1 Skipsfart og Miljø Avgassutslipp fra skipsfart Globalt regionalt Gassdrift av skip i Norske farvann
DetaljerEt vellykket energisamarbeid mellom industribedrifter Torbjørn Kvia
Et vellykket energisamarbeid mellom industribedrifter Torbjørn Kvia Historikk 1964 Leveranse av lavtemperaturvarme til oppvarming av svømmebasseng Nærbø Ungdomsskule. Erstattet med olje da det oppsto problemer
Detaljer