MØTEREFERAT. Referat plenumsmøte

Transkript

1 MØTEREFERAT Referat plenumsmøte Dato: Til stede: Fraværende: Referent: Vår referanse: Asker vgs: Kristin Leistad, Holmen vgs: Marius Pettersen Berg, Bleiker vgs: Tonje Wettre (fra kl.12), Dønski vgs: Sander Søbye, Ekeli vgs: Øyvind Abildgaard, Nadderud vgs: Petter Hansen, Nesbru vgs: Kaja Twardowska, Rosenvilde vgs: Petter Hauge Corneliussen, Rud vgs: Sander Bjerknes, Sandvika vgs: Tobias Mangersnes (vara) og Knut Guettler, Drømtorp vgs: Lene Eide, Frogn vgs: Andrea Jonasdal, Vestby vgs: Eskild Berge, Ås vgs: Kristian Markus Ambro, Bjørkelangen vgs: Caroline Jensen, Sørumsand vgs: Eva Helen Nyland Wang, Lillestrøm vgs: Sivaani Nirmalanathan og Hanna Huseklepp (til kl ), Lørenskog vgs: Simon Kristiansen, Skedsmo vgs: Merete Bertheau (vara) og Tresor Dion, Strømmen vgs: Lise Ingebrigtsen, Kjelle vgs: Glenn Robert Lunde, Rælingen vgs: Arshak Asraf (vara), Hvam vgs: Nicolai Drager, Eidsvoll vgs: Linn Hexeberg (til kl. 11), Jessheim vgs: Sondre Sjåstad(vara) og Ingeborg Mikkelsen, Nannestad vgs: Thea Grønsten, Nes vgs: Lone Andreassen, Lærlingrepresentant: Marius Kløften (OFT), Observatør fra Elevorganisasjonen: Molly Gibson, Andreas Nilsson elev- og lærlingombud. William Høie fra Sandvika (vara møtte), Stabekk vgs: Andrea Trydal, Valler vgs: Helene Stenstadvold, Nesodden vgs: Helene Svendsrud, Roald Amundsen: Danyal Nabi, Ski vgs: Ingrid Hellenes, Henrik Holmgren fra Ås vgs, Bjertnes vgs: Astrid Gjersvik, Skedsmo vgs: Carina Wolden (vara møtte), Mailand: Sander Josefsen og Thuy Nguyen, Rælingen: Nahid Ramazani (vara møtte), Ingrid Stensjøen fra Jessheim (vara møtte). Ragnhild Irja Enstad 2013/ EMNE Pkt. OPPGAVE/SAK 1 Debatteknikk Hanna gikk gjennom en presentasjon fra Lillestrøm vgs om debatteknikk og ba alle om å holde seg til disse reglene. 2 Den gode akershusskolen Bengt Jacobsen fra avdeling for videregående opplæring, seksjonsleder i seksjon opplæring, presenterte satsningen «Den gode akershusskolen». Ansvarlig Hanna Bengt Jacobsen (AVO) - Formål: Bedre elevresultatene ved å - bedre lærernes praksis ved å - satse på kompetanseutvikling, profesjonalisering og pedagogisk ledelse. - Mål: Flere elever fullfører og består med et best mulig læringsutbytte. 87 % innen Akershus i teten i gjennomført og bestått, men: Akershus skal være gode, befolkningen har høy utdanning, - Kvalitet skal ikke være tilfeldig! - NyGIV har gitt oss mange gode erfaringer med hvordan flere kan lære mer - Rektor og avdelingslederne skal arbeide mer med utvikling av enda bedre undervisning. Opplæringsprogram for skolens ledelse for å lede dette

2 Side 2 av 6 arbeidet startet desember 2013 og avsluttes mars Tettere samarbeid mellom lærerne. Lærere som reflekterer sammen kan gi utvikling og forbedring, kvalitetsforskjellen blir mindre. - Baseres på evidensbasert forskning alle har erfaring med og en mening om skole, mange har forsket på hva som øker sannsynligheten for at læring skal skje (blant andre John Hattie). Satsningen «Den gode akershusskolen» er delt i tre deler: 1. Kjennetegn på kvalitet (De tre kvalitetssøylene), 2. Pedagogisk ledelse og 3. Den profesjonelle læreren. I del 1 beskrives kjennetegn på kvalitet i (i) skolen som organisasjon, (ii) opplæringen og (iii) elevens kompetanse. I del 2 fremsettes tydelige forventninger til rektor og ledergruppe, gjennom fem kjernekompetanser. For at alle skolene skal oppfylle dette iverksettes et omfattende opplæringsprogram for alle, fra desember 2013 til mars 2015 til sammen ni dager opplæring. I del 3 fremsettes tydelige forventninger til lærerne, gjennom: Fem kjernekompetanser (sikre læringsprogresjon, didaktisk og pedagogisk kompetanse, bygge relasjoner, - til alle typer elever, delingskultur, reflektere sammen med andre) som bygger på felles holdninger om at elevene skal møtes med respekt, likeverd, positive forventninger, mm. og «Standard for den gode økta» som er punkter som forskning peker på at øker sannsynligheten for læring. - Refleksjon over egen læring er det mest effektive for å lære. Elevene melder at de er minst fornøyde med at de ikke har kompetanse på å vurdere hva de har lært. - Utvikling av bedre praksis gjennom lærende felleskap - Praksisobservasjon rektor eller leder snakker med læreren etterpå. Utgangspunkt for å jobbe med lærerens kompetanseutvikling. - Jobbe med lærerens kompetanse for at flest mulig skal gjennomføre - da er god undervisning viktig. I klasserom og verksted. - Rakker ikke ned på lærerne, vi har lærerne med best kompetanse! Skal få det enda bedre samfunnsoppdrag. Det ble tatt opp at elevene i Akershus ofte har litt høyere karakterer på ungdomsskolen enn vgs. Jacobsen ba om fylkeselevrådets tanker om hvorfor det er slik. Kommentarer fra fylkeselevrådet: - Mer ansvar for egen læring - Høyere krav - Mange begynner å jobbe ved siden av - Mindre oppfølging fra lærerne - Får ikke et personlig forhold til lærerne gjør det vanskeligere å engasjere seg - Ikke motiverende å ha lekser etter skole fra 8 til 4 - Mindre disiplin på vgs - Mister tilhørighet på vgs, langt hjemmefra Jacobsen avsluttet med å påpeke at satsningen på «Den gode akershusskolen» bør få stå over tid, i en fem- til syvårs periode. Først da kan man se om tiltakene, rektor og

3 Side 3 av 6 mellomlederopplæring, kursing av lærere i NyGiv og FYR, og mange andre kompetansehevingstiltak, lykkes. Se vedlagt presentasjon. Oppfølging: - Fylkeselevrådet utfordres til å utarbeide «Den gode akershuseleven» 3 Undervisningsvurderingen Per-Arne Brunvoll fra avdeling for videregående opplæring orienterte om undervisningsvurderingen, som gjennomføres hvert år. Hver lærers undervisning skal i utgangspunktet vurderes av to grupper (klasser). Resultatet viser at elevene i Akershus: - opplever lærerne som faglig dyktige og engasjerte i fagene. - gir lavere score når det gjelder tilbakemelding og vurdering I etterkant av undervisningsvurderingen gjøres en evaluering. Rektorene, tillitsvalgte og elevrådslederne blir bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de har opplevd undersøkelsen. Får svar fra alle rektorene, de fleste plasstillitsvalgte, men problemer å få tak i elevrådslederne. Brunvoll ba om hjelp til å få elevrådslederne til å svare i begynnelsen av juni, viktig. Innspill fra fylkeselevrådet: - bør vurdere å sende evaluering på et annet tidspunkt enn juni for å få svar fra elevrådsleder - undervisningsvurderingen bør gjøres tidligere på høsten Brunvoll avklarte at skolene får undersøkelsen i november og at elevrådet kan be skoleledelsen om å kjøre vurderingen tidligere. Påstandene i undersøkelsen løfter fram forhold som har noe med undervisning og læring å gjøre (forskningsbasert). En arbeidsgruppe med rektorer, tillitsvalgte, og Elevorganisasjonen har vært med å sette sammen undersøkelsen. Brunvoll ba om tilbakemeldinger på hvordan undersøkelsen kan gjøres bedre. Innspill fra fylkeselevrådet: - Trenger kommentarbokser til fritekst - Enklere språk, undersøkelsen er vanskelig å forstå - Vanskelig med svært liten grad, svært stor grad osv. - Bør ha eksempler - hvis lærerne skal gå gjennom det kan de påvirke. - Alternativene kan være ja litt, ja, ja veldig, (i stedet for i grad). - Språket er for «administrativt» Brunvoll foreslår at det lages en gruppe som kan revidere språket i undersøkelsen slik at det blir forståelig for alle. Ingeborg og Sondre (Jessheim), Lene (Drømtorp) og Petter (Rosenvilde) meldte seg frivillig til å være med i gruppa. - Resultatene av evalueringen viser at på de skolene hvor man snakker med elevrådene og involverer lærerorganisasjonene fungerer undervisningsvurderingen. - Bidrar til at undervisningen blir bedre - nyttig utviklingsverktøy. Per-Arne Brunvoll (AVO)

4 Side 4 av 6 - Det er viktig at skolene har god informasjon til elevene i forkant av undersøkelsen, og møter med elevrådet før gjennomføring. - Elevene skal vite formålet med undersøkelsen og hva de kan forvente i etterkant. - Skoleledelsen må ansvarliggjøres for å holde møter med elevråd og plasstillitsvalgte. - Elevrådet bør ta initiativ til å snakke med rektor og ledelsen om undervisningsvurderingen hvis ikke skolen gjør det - Det er sendt brev til skolene om hvordan de skal følge opp undersøkelsen. - Ber elevene huske at det kan være tøft for lærerne å få slike tilbakemeldinger. Viktig å holde det konstruktivt, og ikke personlig. Oppfølging: - Fylkeselevrådsrepresentantene minner elevrådsleder om å svare på evaluering av undervisningsvurdering når den sendes ut (foreløpig juni) - Det lages en gruppe av elever som sammen med AVO forenkler språket i undervisningsvurderingen. Det vil bli kalt inn til et møte i februar. 4 Rapporter - Fylkestinget Styret presenterte handlingsplanen for fylkestinget, og fikk spørsmål blant annet om deres arbeid med psykisk helse, mobbing og ekstremisme. - Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Petter og Ingeborg var til stede i hovedutvalget for utdanning og kompetanse 4. november, da de behandlet saken om tobakkskadeloven som fylkeselevrådet hadde gitt uttalelse i. Det var også en orientering om den store befolkningsveksten i fylket, som medfører behov for flere elevplasser. Petter, Mikael Khan, Markus, Andrea, Andreas Nilsson - Dialogforum med barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Tidligere styreleder Mikael Khan var på møte med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sammen med en fra hvert fylke i Norge. Hun ønsket ungdommers meninger om fire temaer: - psykisk helse - skole - medvirkning og innflytelse - barnefattigdom og integrering Mikael mente det ble kort tid på hvert tema da alle skulle si noe. Tips til neste gang: - tidlig forberede hva som bør bli tatt opp - be om mer tid fra departementet to timer var for lite når de er så mange mennesker (en fra hvert fylke) Mikael sender referatet når han får det fra departementet. - Nasjonalt møte i Oslo Etter dialogforum tok Oslo og Sentralt Ungdomsråd initiativet til et nasjonalt møte for å diskutere nasjonalt samarbeid. Petter deltok. Alle fylkene mente at det burde finnes et nasjonalt organ for ungdommer, der man tar opp statlige saker. - BSSSC i Latvia Markus og Andreas rapporterte fra deltakelse på årsmøte og møte i ungdomsnettverket i BSSSC. Se vedlagt rapport. - Treårig prosjekt med skolepsykolog på alle skoler Elev- og lærlingombudet Andreas Nilsson orienterte om at fylkesutvalget går inn for

5 Side 5 av 6 miljøarbeidere på alle skolene, og treårig prosjekt med skolepsykolog på alle skoler, i deres innstilling til fylkestinget om økonomiplan. 5 Vurdering av den digitale ordboken Ordnett Pluss Petter orienterte om fylkeskommunens bytte av digital ordbok. Skolene har byttet fra ifinger til Ordnett Pluss. Elevrådet på Nadderud mener at ifinger var bedre enn Ordnett, og ønsker de andre skolenes mening om dette. Petter Innspill fra fylkeselevrådet - I ifinger kunne man putte inn bøyde verb, på Ordnett må man bruke verbet i presens - På de skolene der lærere og elever har fått opplæring fungerer det godt. - Noen representanter sier at de på deres skoler ikke bruker digital ordbok. Oppfølging - Petter sender et notat til rektorene om at lærere og elever må få opplæring i den nye digitale ordboken Ordnett Pluss. 6 Gruppearbeid «Styrking av undervisning og undervisningsmetoder» Fylkeselevrådet ble bedt om å individuelt skrive ned fem tiltak for hvert punkt i handlingsplanen. Deretter dannet de grupper på fire som ble enige om tre tiltak på hvert punkt. Til slutt dannet de to store grupper som sammen diskuterte seg fram til enighet om tre tiltak. De ansvarlige for saksområdet følger opp. Simon og Markus 7 Samarbeid med politiet Beate Børja fra avdeling for videregående opplæring orienterte om en politisk sak om skolenes samarbeid med politiet i rusforebyggende arbeid. Saken skal legges fram til politisk behandling i januar. - Det er en økning i narkotikabruk (hasj/marihuana) og Akershus ligger over landsgjennomsnittet. - Skolene skal være rusfrie miljøer - Politiet skal besøke skolene som et ledd i rusforebyggende arbeid, det vil i noen tilfeller være med hund. - Skolen er fellesområde, der har politiet tilgang. Ikke i undervisningslokaler, men i ganger, kantina og skolegård. - Å ha politiet inne på skolene skal også bidra til å ufarliggjøre dem slik at elevene føler at de kan kontakte politiet hvis de trenger hjelp. - Formålet med avtalen som skal legges fram for politisk behandling er å gjøre skolene trygge på at de kan kontakte politiet, og politiet skal bli trygge på at de er velkomne på skolene. - Dette gjelder ikke straffesaker o.l. der politiet agerer på andre premisser. - Fylkeselevrådet inviteres til å gi en uttalelse i saken. - Fylkeselevrådet inviteres til å komme med forslag til hvordan det kan jobbes forebyggende mot rus Innspill fra fylkeselevrådet: - Politiet bør informere om hvorfor de kommer, at det er forebyggende, viktig at noen kan svare på spørsmål - Delte meninger om hund: o Politiet bør heller komme for å informere enn å komme med hund. o Føles som mistenkeliggjøring, skaper ikke tillit. o Ikke et problem med hund, de kommer ikke for å ta de som ikke bruker narkotika. De må kunne komme på skolene. Beate Børja (AVO)

6 Side 6 av 6 - På en del skoler fungerer samarbeidet godt: o En fast politibetjent til stede sammen med miljøarbeiderne en gang i måneden. Kan svare på spørsmål. Samme betjent som kommer hver måned slik at elevene får et godt forhold. o Politiet følger opp, elevene kan ringe politiet ved mistanke. Veldig enkelt å ta kontakt. De som har problemer blir fulgt opp og får hjelp. o «Rustime» politiet var til stede og elever kunne gå og få hjelp Børja foreslo å invitere politiet til neste plenumsmøte i fylkeselevrådet (21. januar 2015), og det ville fylkeselevrådet gjerne. Oppfølging: - Børja tar kontakt med politiet for å invitere til neste møte - Fylkeselevrådet gir en skriftlig uttalelse til saken om samarbeid med politiet 8 Eventuelt R-elev på Vestby vgs Eskild orienterte om et på konsept på Vestby vgs som heter R-elev. Det startet i fjor og er et utdanningskonsept, med en rekke foredrag og kurs. Skolen har brukt kr på å leie inn gode foredragsholdere i varierte men nyttige temaer som søvnteknikk, stress og mestring, studieteknikk, memoteknikker, læringsstrategier, trening og kosthold, relasjonskompetanse, osv. Skolen har hatt et dårlig rykte og har fått midler fra fylkeskommunen til prosjektet, som ble initiert av elevene selv. Prosjektet dekkes nå over skolens budsjett. Rektor er med på laget, det gjør at de kan bruke av undervisningstiden. Petter, Eskild, Ragnhild Utviklingen på Vestby vgs har de siste to årene vært positiv, og elevene har lært mye av kursene. Det er skolen og elevrådet som driver prosjektet. Se websiden Valg av nytt styremedlem Ett av styremedlemmene som ble valgt på oppstartsseminar har trukket seg fra styret. Det ble avholdt valg av nytt styremedlem. Tellekorps: Eva (Sørumsand) og Petter (Rosenvilde). 29 stemmeberettigete. Fire personer stilte til valg som nytt styremedlem: Nicolai Drager fra Hvam Andrea Jonasdal fra Frogn Sander Bjerknes fra Rud Øyvind Abildgaard fra Eikeli (valgt)

7 Bengt Jacobsen, AVO, Den gode akershusskolen

8 Tettere på SKOLEEIER Gjennomføre med best mulig resultat Stille tydelige krav og gi systematisk støtte ELEVENS LÆRING Fokusere på pedagogisk ledelse og varig forbedringsarbeid LEDELSE Bedre praksis i klasserom og verksted Videreutvikle kompetanse og profesjonalitet

9 Satsingens formål er å o bedre elevresultatene ved å o bedre lærernes praksis ved å o satse på kompetanseutvikling, profesjonalisering og pedagogisk ledelse. Kort sagt: Arbeide for at kvaliteten på opplæringen blir bedre og at kvalitet ikke blir tilfeldig!

10 Målet Flere elever fullfører og består med et best mulig læringsutbytte (Helt konkret: 87 % innen 2018)

11 Er vi i rute? Fullført og bestått, alle utdanningsprogrammer År 2009/ / / / /14 Total 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 På rett vei!

12 Forbedringsoppdraget Bedre praksis og felles holdninger gjennom pedagogisk ledelse og lærende fellesskap: Skolens ledelse tettere på lærerne gjennom, tilrettelegging, støtte og forventninger Tettere samarbeid mellom lærere

13 (side 8)

14 DEL I: Kjennetegn på kvalitet innen tre områder: Skolen som organisasjon Felles pedagogisk holdning Robust struktur Forbedringsarbeid Kompetanseutvikling Samhandling og åpenhet Opplæringen Læringskultur Klasseledelse Planlegging Læringsfremmende gjennomføring Vurdering Elevens kompetanse Læringskompetanse Fagkompetanse Metodekompetanse Sosial kompetanse Samfunnskompetanse Hvordan «ser» skolen som organisasjon ut når den er av høy kvalitet? Hvordan «ser» opplæringen ut når den er av høy kvalitet? Hvilken kompetanse ønsker vi å gi Akershus-eleven? Hvordan «ser» den ut?

15 Hvordan «ser» skolen som organisasjon ut når den er av høy kvalitet? (side 25)

16 Hvordan «ser» opplæringen ut når den er av høy kvalitet? (side 26)

17 Hvilken kompetanse ønsker vi å gi Akershus-eleven? Hvordan «ser» den ut? (side 27)

18 DEL II: Tydelige forventninger til rektor og ledergruppe

19 DEL III: Tydelige forventninger til lærerne

20 (side 11)

21 (side 11)

22 Vi «vet» hva som øker sannsynligheten for læring og det skal vi vektlegge i undervisningen i klasserom og verksted!

23 Praksisprinsippene, kort oppsummert. God struktur Gode relasjoner/positive forventninger Relevant innhold Tilpasset opplæring Strategier for og innganger til læring Refleksjon over egen læring

24 Utvikling av bedre praksis gjennom lærende fellesskap Praksisobservasjon og egenvurdering Standard for ledelse av Den Gode Økta Undervisningsvurderingen Medarbeider-/utviklingssamtale Identifisering/oppfølging av utviklingsmål og treffsikker kompetanseheving

25 «Tettere på» i alle ledd for å bedre forutsetningene for at elevene skal lære best og mest mulig! SKOLEEIER Gjennomføre med best mulig resultat Stille tydelige krav og gi systematisk støtte ELEVENS LÆRING Fokusere på pedagogisk ledelse og varig forbedringsarbeid LEDELSE Bedre praksis i klasserom og verksted Videreutvikle kompetanse og profesjonalitet

26 Dette var litt om den gode akershusskolen... Hvordan er Den gode akershuseleven?

27 Den 22. årlige Baltic Sea Sub-regional Co-operation(BSSSC) Konferansen oktober 2014 I Jurmala, Latvia Hva er BSSSC og hva er hovedtemaene for i år? BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon for regionene i landene rundt Østersjøen. Målet er å fremme regionene i Østersjøen sine interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og i EU-systemet. Akershus fylkeskommune og Østlandssamarbeidet er med i nettverket. BSSSC har også i et ungdomsnettverk - BSSSC Youth, der Akershus fylkeselevråd er med gjennom ØstsamUng. Vi deltok på ungdomsmøte i BSSSC Youth og den 22. årskonferansen i BSSSC. Temaet for arrangementet var TIME FOR NEW BEGINNINGS AND INNOVATION IN THE BALTIC SEA REGION, altså ny start og innovasjon i Østersjøregionen. Østersjøregionen utgjør disse landene; Norge Sverige Danmark Finland Estland Latvia Litauen Russland Polen - Nederland og Tyskland. Hvorfor ønsket vi å delta på denne samlingen? Markus: Dette var en samling jeg ønsket å være en representant på for Norge og Akershus fylkeskommune siden Internasjonalt samarbeid er noe som spesielt interesserer meg, og jeg hadde stor tro på jeg kunne gjøre en god jobb. Jeg synes det er interessant å arbeide på tvers av landegrenser, og jeg håpet på å kunne jobbe med saker som var relevante for Akershus fylkeskommune som jeg kunne ta med tilbake. Målsettingen for meg var å kunne være ett ledd for alt som ble jobbet med på konferansen i Jurmala og fylkeselevrådet jeg er styremedlem i samt alle andre som ønsker å vite hva som ble utarbeidet i samarbeidet der nede. Andrea: Jeg ønsket å delta på denne samlingen, da jeg liker det faktum at vi har mulighet til å påvirke da må man bruke det for alt det er verdt. Jeg syns også det er spennende med nye kulturer, nye mennesker, andre land, idéutveksling og høre om hva som er velfungerende i f.eks Norge men kanskje ikke i de andre landene. Dette kan man bruke på en positiv måte, det er jo nettopp derfor vi har et samarbeid med de baltiske landene vi skal løfte hverandre. Målsettingen min var å representere Akershus fylkeskommune og ikke minst Norge på en god måte. Jeg sitter absolutt igjen med mer lærdom om Latvia generelt (vertslandet) og de andre landene enn da jeg dro. Det gikk også opp for meg at vi har det ganske godt i Norge. Konferansen forventninger og inntrykk: BSSSC årskonferanse: Hovedfokuset på konferansen var «Time for New Beginnings and Innovation in The Baltic Sea Region». I år fikk vi vite at det ikke skulle avholdes en vanlig ungdomskonferanse som det har vært alle de andre årene, noe vi tenkte kom til å by på utfordringer. Vi skulle heller delta på den årlige konferansen til BSSSC og det skal vi ikke legge skjul på ble vanskelig. Møtene ble tunge å høre på da det omhandlet mye statistikk, tall, fremmedord og avanserte temaer som vi ikke hadde satt oss inn i på forhånd. Mange av foredragsholderne hadde gebrokken engelsk, og uten powerpoint/stikkord var det vanskelig å følge med. Derfor kan vi ikke si at vi sitter igjen med fryktelig mye lærdom etter denne voksenkonferansen, men bare det å ha muligheten til å få delta på den var spennende. Dette var første året for oss, så å hoppe rett inn på en årlig konferanse med kun program for dagen var ikke lett. Det skal nevnes at de ønsket et tettere samarbeid med oss unge, noe vi tenker er veldig bra da blir BSSSC youth sin påvirkningskraft mye større, i den grad av at vi får presentert våre kjernesaker og muligheten til å få det igjennom er betraktelig bedre. Vi skulle delta på en parallell sesjon midt på dagen hvor man kunne velge mellom: 1. Culture as a driver for social innovation 2. Low Carbon Economies - smart regional development 3. Innovative approach to green transport 4. Local recreational resources unwinding development and growth potential Her var det et stort sprik, og workshopene var lagt opp forskjellig. Den Markus var på, var veldig bra mens den Andrea var på hadde ikke engasjerende foredragsholdere (unntatt en som pratet om astma). Derfor har vi valgt å kun bruke Markus sin tolkning av hvordan workshopen var. Markus: Innovative approach to green transport Her var vert og organisator Vest-Agder. Her var det i stort sett fokus på miljøvennlige løsninger og fremtidsplaner for å redusere utslipp både på sjøfarten og på land. Direktør av The Baltic Institute of Finland, Esa Kokkonen, holdt ett veldig interessant foredrag med Power Point presentasjon om transportskip og teknologi som kunne ettermonteres for å redusere utslipp. Vi fikk også se helikopterbilder som viste havner rundt om i hele Europa med en type kamera der du kunne se hvor mye giftstoffer som var i luften. Jeg ble veldig overrasket over at det var så ille. De norske partene snakket om hvordan busser i Ruter skal bli omgjort fra å kjøre på normal diesel til Biodiesel, gass og elektrisitet.

28 BSSSC YOUTH: Første dagen hadde vi et ungdomsmøte i noen timer, som ble ledet av Malgorzata Ludwiczek Coordinator, Secretariat for Youth Affairs of Western Pomerania, fra polen. Vi fikk også besøk av Ossi Savolainen (Finland) som er styreleder i BSSSC. På ungdomsdelen som vi var en del av, jobbet vi i stor grad med å identifisere hva vi skulle jobbe med som ett organ i BSSSC. Vi jobbet med temaer vi skulle jobbe for, og hvordan vi skulle få frem disse. Vi delte vi oss inn i grupper som skulle diskutere de aktuelle problemstillingene vi fikk spørsmål om: What is the role of youth in BSSSC? What are the five most important themes of BSSSC youth? How do we take care of continuity? What is the best way to share information? How to clear the role of youth in BSR, when there are so many different organizations? What shall we do if there is no BSSSC youth founding for a youth event? Shall we have divisions that take care of different responsibilities? For example; continuity, information, cooperation, etc... Det kom mange gode svar og det ble utarbeidet 5 punkter vi mener er viktig å ha fokus på, dette ble presentert i plenum for den voksne BSSSC konferansen. Helse fysisk og psykisk - Grønn teknologi - Internett policy - Skole og utdanning / arbeidsliv - Transport I tillegg til spørsmålene ble det mye prat og sammenligninger fra land til land. Ting vi tar for gitt i Norge, er ikke en selvfølge i andre land. Vi var på to forskjellige grupper. Markus: I min gruppe snakket vi om skolesystemer på tvers av grenser. I Tyskland har de forskjellige systemer fra region til region pga. lokale styresmakter: Dette skaper problemer så representanten fra Tyskland som jeg var på gruppe med var opptatt av dette og fascinert over systemet vi har i Norge ett system som jeg selv tar for gitt. Andrea: Da vi skulle finne ut hva som kunne være miljøsparende, kom vi inn på temaet pante flasker. Jeg er fullt klar over at det ikke er mange land som gjør det, men stiller meg selv kritisk til «hvorfor ikke?». Sånne småting som er helt normalt i Norge (og ikke minst miljøsparende) gjør de ikke i andre land. Det er jo så enkelt! Vi snakket også om helsetjenesten, skolesystemet, stipend og det kom frem at Norge ligger ganske langt foran enn relativt mange. Dessverre var vi 3 nordmenn og 1 polsk på gruppen min (jo flere land, jo mer inspirerende hadde nok samtalen vært) men det han polske fortalte - satte tankene i spill og ting i perspektiv. Jeg kjente selv at jeg ble en smule ydmyk, Norge er et av verdens rikeste land det vises når man sammenligner goder, utdanningssystem, helsetjenester, jobbmuligheter, inntekt, samfunnet, og styringspolitikken med land som har mindre enn oss. Dette var veldig nyttig og kanskje de mest lærerike timene vi hadde. Ganske synd at det var knapt med tid, for dette er noe vi føler vi får «igjen» for siden, da dette omgår vår generasjon, og generasjonene etter oss. Med andre ord; da vi takket ja til å bli med på dette, trodde vi på forhånd at vi skulle få rikelig med tid til å sette oss inn i temaer, diskutere litt rundt det, legge en plan, og hva vi kan gjøre med de aktuelle problemstillingene. Nå ble det et hastverk med å i det hele tatt få noe på bordet. Det var også langt færre land som hadde ungdomsrepresentanter til å stille med i BSSSC Youth enn det vi trodde det skulle være, så det var leit. Dette var visst grunnet problemer med finansiering, som derfor skapte vanskeligheter. Det skulle holdes valg av representant nr. 2 for to år, men grunnet få deltakere på møtet fra andre land ble det bestemt å holde valget på facebook/avstemming over internett. Det norske delegasjonsmøtet: Rett etter det lille ungdomsmøtet, deltok vi på det norske delegasjonsmøtet, ledet av Roger Ryberg som er styremedlem i BSSSC, og også fra Østlandssamarbeidet. Her var det representert kun norske politikere, administrative og ungdomsdelegater, sekretariatet i ØS og en stor delegasjon fra Vest Agder. Vi fikk en liten «breefing» fra Turid Lilleng, som er førstesekretær for den norske ambassaden i Riga om hvordan Norge og Latvia samarbeider. Hun fortalte oss litt om den historiske bakgrunnen til Latvia, om forholdet til Russland, økonomiske utfordringer, jobbmuligheter, og det som var relevant for oss å vite. Det var veldig spennende, vi fikk også lov til å komme med spørsmål. Videre ut i møtet fortalte vi norske fra BSSSC youth om hva vi hadde jobbet med tidligere på dagen, og at vi ønsket et godt samarbeid. Det ble tatt godt imot, og vi fikk beskjed om at vi har de norske bak oss.

29 Noe å ta med tilbake til Norge? Det vi tenker som er aktuelt å ta med tilbake til Norge er egentlig det som ble presentert om Ruter på Markus sin konferanse. Vil omgjøring av drivstoff på busser ha noe å si for bussruter til og fra skole? Den begrensete rekkevidden med busser på elektrisitet, kommer den til å påvirke noe i en negativ form? Dette kunne det vært interessant få vite mer om, i tilfelle det faktisk kan ha utfall relevant for elever på videregående skoler i Akershus Fylkeskomme. Ellers er det vel at vi fokuserer på hvor bra vi har det i Norge, og hvordan vi kan få det enda bedre. Vi må være gode støttespillere for de andre landene, og gå foran som et godt eksempel på hva som fungerer ikke fungerer og hvordan et samarbeid vil ha god effekt for alle. Oppsummering: Markus: Utenom det faglige som jeg var med på begge dagene, var det også en veldig sosial konferanse. Jeg ble kjent med ungdom fra Polen, Tyskland og Finland, og fikk knyttet bånd på tvers av landegrenser. Jeg utviklet også meg selv som person og språklig. Pluss at interessen min for politikk og internasjonalt samarbeid har vokst veldig. Jeg håper på flere muligheter som dette via fylkeselevrådet og Østsamung, da dette er noe som jeg føler jeg er flink på og har stort potensiale i. Andrea: Jeg sitter igjen med en opplevelse for livet. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange fine ungdommer i fire forskjellige land, og føler meg heldig som har fått lov til å være med på noe sånt som det her. Det er absolutt som Markus sier, en veldig sosial konferanse. Grunnet deltakere fra andre land, måtte vi kommunisere på engelsk hele dagen selv med de norske, men det var overhodet ikke et problem. Det kunne forekomme enkelte situasjoner hvor det ble en utfordring, men det gikk seg til! Vi ble invitert ned til ordføreren for å bli tatt imot første dagen, sammen med alle de andre norske politikerne. Der ble vi introdusert for latvisk folkedans, musikk (noe de fortalte ble satset mye på), nydelig tapas og noen hyggelige ord fra ordføreren. Ved å være med på dette, innser man hvor viktig det er med slike samarbeid på kryss og tvers av landegrenser, og at vi ungdommer er fremtiden derfor er det viktig at våre verdier og meninger blir tatt vare på, og tatt til etterretning. Vi har kanskje nye og kreative ideer som kan være til god hjelp. Tatt i betraktning alt det sosiale vi sitter igjen med, må jeg innrømme at årskonferansen ble en smule tøff å starte med, og jeg skulle virkelig ønske at de kjørte to dager med ren ungdomskonferanse og ikke bare to timer da hadde det nok vært lettere å delta på årskonferansen, og faktisk skjønne hva de pratet om, hvem de forskjellige talerne var og hva vår del i det store og det hele er. Helhetlig syns jeg vi skal fortsette med BSSSC youth, at Norge skal være med å representere